1250 – 1450 SENMIDDELALDER
Kvener og finner i Norge i Middelalderen.
16. mars i 1340 signerte kong Magnus Eriksson av Norge og Sverige en avtale med kvenene (birkarlene) om at kvenene skulle få beholde sine rettigheter (eiendommer) til evig tid om de sluttet seg til Norge-Sverige. Fram til 1340 hadde kvenene en selvstendig organisering av jurisdiksjon og skatter. Dagen representerer en viktig milepæl i historien og markeres i dag som kvenfolkets dag.
Avtalen med Birkarlene som ble gjort i Teljehus i 1328 – Kvenfolkets dag 16. mars
Kong Magnus Eriksson av Sverige og Norge
16. mars er kvenfolkets dag. Dagen ble første gang markert 16. mars 2013 i Kiruna. Den historiske bakgrunnen for dagen finner vi så langt tilbake som 1328.
Det gamle Kvenland gikk i oppløysning ved at Sverige erobret del for del fra sør. Samtidig trengte Novgorod seg inn fra sørøst. Den 5. september 1328 gjorde de gjenværende kvenske ledere (birkarler) en avtale med svenskekongen om at kvenene fikk beholde sine områder i Tornedalen og Finnmarken, mot at de betalte skatt til kongen og lydde Helsinglands lov. Avtalen ble bekreftet i 16. mars 1340 av kong Magnus Eriksson.
I 1553 bestemte Gustav Vasa at birkarlenes områder skulle tilfalle kongen. Danskekongen var ikke enig. Dette førte til krig mellom Sverige og Danmark/Norge. (Kalmarkrigen 1609 -1611). Svenskekongen tapte krigen og danskenekongen tok alle birkarlenes eiendommer på norskekysten. Kvenenes eiendommer i nord ble gjort til statseiendom i Norge, men opprinnelig var det et krigsbytte fra en krig mot Sverige.
Navnet birkarl kommer av det kvenske/finske ordet piiri som opprinnelig betydde ett større landdistrikt, på samisk heter det en siida. En birkarler var således leder for sitt distrikt eller sin siida, han samlet inn skatt for kongen og dømte i tvister mellom folk.
Senmiddelalderen vil bli oppdatert.
