Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 115 blog entries.

Alexander Stubb ny president i Finland

Forskjellene og likhetene mellom Haavisto og Stubb

Niinistö ja Stubb

Sauli Niinistö har vært president i Finland i to perioder fra 2012 til 2024. Den finske presidenten kan kun sitte i to perioder. Den nye presienten er Alexander Stubb. Begge kommer fra Samlingspartiet («Høyre»). Presidenten er øverstkommanderende for Finlands forsvar og har en stor rolle i utenriks- og sikkerhetspolitikken til Finland.

Del denne på:

Alexander Stubb blir ny president i Finland. Stubb er både finsk- og svensktalende. Norge og Sverige er monarkier med konge, mens Finland er en republikk med president. Der monarkene i moderne land har en mer sermoniell rolle, har presidenten en politisk rolle. Hva presidenten står for politisk har derfor betydning. Hva er det finnene har stemt på?

Forskjeller:

Pekka Haavisto (De grønne – a la MDG i Norge)

Alexander Stubb (Samlingspartiet – a la Høyre i Norge).

Atomvåpen på finsk jord: Haavisto er mot, Stubb er åpen for muligheten

Benådning av kriminelle: Haavisto mener domstolene bør håndtere dette, Stubb mener presidenten kan fortsette praksisen med at presidenten benåder.

Presidenten må være av finsk herkomst: Haavisto er åpen for å endre loven, Stubb ønsker å fortsette dagens regelverk.

Velferdsystemet: Haavisto vil ikke endre systemet, mens Stubb mener man må se på motivasjonsordningene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Stort sett det samme synet på:

NATO: Et medlemsskap fordrer å bidra helhetlig (litt forskjell på spørsmål om atomvåpen)

Ukraina: Finland må bidra til et selvstendig Ukraina. Å være medlem av NATO og EU er Ukrainas valg.

Kina: Ønsker ikke å være avhengig av Kina. Men ønsker gode handels- og andre relasjoner med kineserne.

Afrika: Finland ønsker en god strategi for sin geopolitiske-, handels- og klimapolitikk med Afrika.

Menneskerettigheter hos nære og andre internasjonale partnere: Helt naturlig for Finland å ta opp kritiske forhold.

Russlands rolle som permanent medlem av FNs sikkerhetsråd: Nye mekanismer for internasjonal sikkerhetspolitikk kan vurderes i lys av en verden i endring.

Klimapolitikk: Presidenten har en viktig rolle fordi dette er en av de viktigste internasjonale utfordringene. Presidenten har en viktig rolle i Finlands utenrikspolitikk.

Unngå konfrontasjoner: Presidenten har en viktig rolle.

Presidenten som øverstkommanderende over de militære styrkene: Presidenten innehar denne rollen, men må utøve denne i samråd med de militære lederene, spesielt i skarpe situasjoner.

Immigranter: Finland har menneskerettsforpliktelser i å ta vare på folk i nød. Finaldn har blant annet tatt i mot 50.000 flyktninger fra Ukraina. Det er også viktig med arbeidsinnvandring til Finland.

Ungdomskriminalitet og innvandringspolitikk: Man må se helhetlig på utfordringene.

Religion i nyttårstalen: Man må respektere at folk har forskjellige religiøse standpunkter.

Verneplikt for gutter og jenter: Det er ikke behov og økonomi for å øke verneplikten på generell basis.

Innføre et tredje kjønn: Er ikke direkte for dette for øyeblikket, men ønsker en politikk som behandler alle med respekt.

Pelsdyroppdrett: Ser for seg at oppdrett av pelsdyr avvikles på sikt og at bøndene blir tatt vare på.

Stoffmisbruk, behandling i stedet for straff: Bedre forebyggende tiltak ønskes, og er ikke for å avkriminalisere stoffhandel, og -misbruk.

Stoppe avskogingen av Finland: Finnenes utnyttelse av skogen har og vil være viktig. Balanserende tiltak gjennomføres.

Finsk kultur er i fare på grunn av lave fødselstall blant innfødte finlendere: Det er viktig å ta vare på finsk kultur for alle finlendere.

Rasisme er et problem i Finland: Det er tendenser til rasisme i det finske samfunnet, for eksempel i arbeidsmarkedet. Rasisme skal ikke være en del av det finske samfunnet. Det skader våre muligheter innenlands og er negativt internasjonalt.

Folk bosatt over hele Finland: Ja, folk skal kunne leve over hele landet. De mest grisgrendte stedene kan ikke forvente å ha helt like tjenester som tettere bebygde områder.

(Kilde: YLE)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-02-11T21:36:31+01:00februar 11th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , |

Norsk og svensk vinner i den internasjonale finske skrivekonkurransen 2023!

Slår finnene på deres eget språk

Berglen

Vinnerne i Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2023 er kåret. Rebekka Berglen vant juniorklassen i Norge med historien «Yksi vuosi». Hun var derfor også med i konkurransen om å vinne den internasjonale og åpne juniorklassen. En jente fra Sverige vant den klassen.

Del denne på:

På den internasjonale utdanningsdagen, 24. januar, ble vinnerne av Den internasjonale finske skrivekonkurransen i 2023 kåret. Dette er et prosjekt i Det internasjonale tiåret for urfolksspråk 2022-2032. Konkurransebidrag er sendt inn mellom 11. september og 11. november 2023. Konkurransen er beregnet på personer som skriver på finsk (finsk, meänkieli, kvääni og karelsk). Konkurransen har en junior- og seniorklasse.

Konkurransen arrangeres i forskjellige land: Norge, Sverige, Russland og Finland. Det inkluderer en åpen klasse og en loddtrekning blant alle deltakere. Vi velger en vinner fra hvert oppført land separat. Alle konkurrenter deltar også i den åpne klassen.

I 2023 har vi hatt konkurransepåmeldinger fra Finland, Sverige, Norge og Karelen (Russland).

De har deltatt i 9 av 10 klasser:

  • Junior – Norge, Finland, Sverige og åpen klasse
  • Senior – Norge, Finland, Sverige, Russland og åpen klasse

(I den åpne klassen kan det også være deltakere fra alle andre land i tillegg til landene nevnt ovenfor).

Norsk og svensk vinner i den internasjonale finske skrivekonkurransen 2023!

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Juniorvinner Norge: Rebekka Berglen – «Ett år».

Juniorvinner Finland: Teresa Hentilä – «Jeg er min mors datter».

Juniorvinner Sverige: Anna Palmblom – «Glemt aften».

Juniorvinner sammenlagt internasjonal: Anna Palmblom – «Glemt aften».

Originalspråket:

Norjan juniorisarjan voittaja: Rebekka Berglen – “Yksi vuosi”.

Suomen juniorisarjan voittaja: Teresa Hentilä – “Olen äitini tyär”.

Ruotsin juniorisarjan voittaja: Anna Palmblom – “Unohtunut ilta”.

Junioreiden avoimen sarjan voittaja: Anna Palmblom – “Unohtunut ilta”.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Seniorvinner Norge: Ulla Pätsi – «Veien førte til ishavet».

Seniorvinner Finland: Ali Heikkilä – «Kråkeboller».

Seniorvinner Sverige: Maria Vanhapiha Bergström – «Den dagen, da ting ble stille, fikk Heikki en stemme».

Seniorvinner Karelia (Russland): Olga Smotrova – «Tre garbalovarbastu».

Seniorvinner sammenlagt internasjonal: Ulla Pätsi – «Veien førte til ishavet».

Originalspråket:

Norjan seniorisarjan voittaja: Ulla Pätsi – “Tie vei Jäämerelle”.

Suomen seniorisarjan voittaja: Ali Heikkilä – “Merisiilejä”.

Ruotsin seniorisarjan voittaja: Maria Vanhapiha Bergström – “Sinä päivänä ko metto hiljastu Heikki sai äänen”.

Venäjän seniorisarjan voittaja: Olga Smotrova – ”Kolme garbalovarbastu”.

Senioreiden avoimen sarjan voittaja: Ulla Pätsi – ”Tie vei Jäämerelle”.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

I tillegg har vi trukket ut en deltakerpremie blant alle konkurransebidragene.

Vinner av deltakerprisen – Kukko/Hane-prisen: Ali Heikkilä – «Kråkeboller»

Gratulerer til alle vinnerne!

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Text

Juryens vurdering av:

Juniorvinner sammenlagt internasjonal: Anna Palmblom – «Glemt aften»

En interessant, overbevisende historie med en klar logisk struktur, som inkluderer en historie, en hemmelighet, en kulminasjon og et resultat. Det er dynamisk, ikke sakte, men fremover. En veldig god historie. Godt språk med fine beskrivelser, små fakta mm.

En rørende historie om et glemt tap. God struktur, holder leseren i grepet hele tiden. En intakt enhet. Hovedpersonens karakter og fortid ble fint avslørt gradvis i forhold til den glemte søsteren. En imponerende historie.

En rørende historie, strukturelt intakt og vakkert skildret om et glemt tap og dets ubevisste effekt på hovedpersonens liv.

Det er interessant, komplett, med god dynamikk, godt ganske rikt språk.

Premiepenger 10.000 kr

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Text

Juryens vurdering av:

Seniorvinner sammenlagt internasjonal: Ulla Pätsi – «Veien førte til ishavet»

Flytende språk og å jobbe i et fremmed sted er et interessant tema. Jeg skulle gjerne ha lest en mer detaljert beskrivelse av opplevelsene på fiskefabrikken. Hovedpersonens følelser foran den nye ble levende beskrevet.

En biografisk historie med en tydelig struktur og en historie. Historien er rik på gode beskrivelser, som tar leseren til verden forfatteren forteller om. God solid skriving. Språket er veldig rikt med trekk av dialekter, utmerket, mykt og innflytelsesrikt.

Historien har en veldig god struktur. Det er interessant å lese, det engasjerer en leser å bli med historien. Rik på beskrivelser åpner den forfatterens verden. Godt rikt språk, mange fine dialekttrekk som gjør at leserne elsker språket og historien. Den er dynamisk nok til å holde seg med den hele tiden. Den har en god historie. Hele inntrykket er veldig bra.

Premiepenger 10.000 kr

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Juminkeko

Vi takker juryen for arbeidet!

Jurymedlemmene er fra Kuhmo, den finsk-ugriske kulturhovedstaden 2023 og UNESCOs litteraturby og Kalevala.

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Interreg Aurora

Interreg Aurora

Skrivekonkurransen har foregått i samarbeid med spesielt Den finsk-ugriske kulturhovedstaden i 2023, Kuhmo. I dette samarbeidet inngår også et Interreg Aurora prosjekt, der målet er å bygge opp kapasitet på flere måter.

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje

En stor takk til sponsorene!

Juminkeko

Samlet av språk

Deltakere der de skriver fra:

Del denne på:

Av |2024-02-21T05:43:15+01:00januar 26th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Med innovasjon, samfunn, og gründervirksomhet til en bedre arktisk fremtid

Tobias Eriksen ser frem til innovasjonsfestival i Kirkenes 11-12. januar

Båtsfjord

Tobias Eriksen kommer fra fiskerihovedstaden Båtsfjord og tar turen til Kirkenes for å delta i et ungdomspanel på innovasjonsfestivalen i midten av januar. Her skal han ta del i debatt om samfunnsutviklingen i arktiske områder.

Del denne på:

Innovasjonsfestivalen i midten av januar samler hundrevis av interessenter fra hele verden. Slagordet til festivalen, «Omfavn kulden, tenn lys i ideene dine,» innkapsler festivalens ånd. Det er en oppfordring til handling for de som er klare til å ta utfordringer og flytte grenser, komme sammen og dele ideene sine og samarbeide om å bygge en bedre fremtid for den arktiske regionen. Tobias Eriksen skal bidra med sin kunnskap i en paneldebatt på festivalen.

Eriksen har vært og er aktiv i ungdomspolitikk. Fra januar 2020 til april 2021 var han medlem av det første regjeringsoppnevnte ungdomspanelet i Norge: Ungdommens distriktspanel. I dette panelet representerte han Troms og Finnmark fylke. Deres oppgave var å komme med ti anbefalinger om regionalpolitisk utvikling.

Han var også i et panel som laget «Ungdommens nordområdemelding». Et vedlegg til Nordområdemeldingen – Meld. St. 9 (2020–2021) – Mennesker, muligheter og norske interesser i nord.

For tiden er han student på fiskerihøyskolen i Troms, vararepresentant i Finnmark fylkesting, og kommunestyrerepresentant i Båtsfjord.

Tobias Eriksen har representert Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk på Kontaktforum for nasjonale minoriteter i flere år. Han er styreleder i Kvensk Finsk Studentnettverk som vil bidra til en grønn bærekraftig fremtid i Fennoskandinavia.

Eriksen brenner for ungdom som ønsker å gjøre noe for lokalsamfunnet sitt, enten det er gjennom innovasjon, politikk eller samfunnsarbeid. Det er viktig at ungdom engasjerer seg, bidrar til å fornye de små distriktene for å holde tritt med storbyene, og gjerne starte egen virksomhet. Eriksen mener at man også må tenke innovasjon i politikken.

Han vil sitte sammen med Martine Lødding, Tvibit ungdomshus / Tromsø Ungdomsråd og Emma Aminda Edvardsen, Tromsø Ungdomsråd i en paneldebatt der temaet er «Ungdommens deltakelse i samfunnsutvikling» torsdag 11. januar kl. 13.30.

.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst

Av |2024-01-06T18:46:09+01:00januar 6th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , |

Minneord Bjørn Ivar Hammervold

Muistokirjoitus Bjørn Ivar Hammervold

Hammervold

Bjørn Ivar Hammervold stod ofte foran altertavla i kvenkirka i Nordreisa mellom 2008 og 2016 da han var sokneprest i Nordreisa sokn. Hammervold var levende interessert i sin kvenske/finske bakgrunn både i sitt kirkelige virke og fritid.

Minneord/Muistokirjoitus

Bjørn Ivar Hammervold

En rolig og sterk kvensk/finsk stemme har gått bort.

Sokneprest Bjørn Ivar Hammervold (1947 – 2023) kom til menigheten i Nordreisa i 2008. Han var levende opptatt av sin kvenske/finske bakgrunn. Prestegjerningen i Nordreisa ga han mulighet til både å finne mer ut av sin bakgrunn, og bidra til å gjenopplive det kvenske/finske både i forhold til jobbkallet og fritid.

Hammervold var opptatt av den oppstandene Jesus og det kvenske/finske

Hammervold var en viktig aktør for å få gi det kvenske/finske en stemme i Den norske kirke. Og flere somre holdt han de gode gamle norske/kvenske/finske gudsjenestene i Bergmo bedehus i Reisadalen i hevd.

Tre dager før Kvenfolkets dag i 2016 pensjonerte Hammervold seg fra sin stilling i Nordreisa. Han var likevel prest ved anledninger når kvenkirka i Nordreisa hadde behov for vikarer. Hammervold var en god og godt likt sokneprest.

Hammervold sang i kvenkoret KvääniÄäni i flere år. Han sang «Armon lapset kaikki täällä» (348) med koret blant annet i NRKs sending Salmeboka minutt for minutt i 2014.

(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/13/avspiller).

Hammervold ble rammet av Lewy-legeme-sykdom, noe som svekket han fysisk de siste årene. Han sovnet stille inn natt til 21. desember 2023 i Lyngen. Han etterlater seg kone, fire barn og tolv barnebarn.

Her er noen videosnutter med sokneprest Bjørn Ivar Hammervold:

Vi lyser fred over hans minne.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2024-01-04T05:13:07+01:00januar 4th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Nordisk kvensk kulturpris og Kvensk/Finsk hederspris 2023

Nordiske kvenske hederspriser 2023

Stortinget

I 2023 har Kvenlandsförbundet (Sverige, Finland, og Norge) nok en gang utdelt kvenenes nordiske heders- og kulturpriser. Juha Tainio mottok kulturprisen fra Bjørnar Seppola bivånet av et TV-team fra Estland som Tainio guidet gjennom Kvenland/Kveenimaa sommeren 2023.

Del denne på:

Kvenlandsförbundet hedrer personer som har gjort en stor innsats for kvenene, om det er i Norge, Finland, Sverige eller i flere land. Det deles ut en hederspris for administrativ og lignende innsats. Det deles også ut en kulturpris.

Lantto

Pekka Lantto – Kvensk/Finsk hederspris 2023

I 2023 ble Kvensk/Finsk hederpris tildelt Pekka Lantto fra Pello for sin utrettelige kamp for kvenenes rettigheter. Han kom tidlig med i arbeidet og har jobbet i flere tiår med å administrere kvenenes kamp i Finland. Lantto har blant annet representert kvenene på Den finsk-ugriske verdenskongressen og på FNs urfolkskonferanse i Genève.

Pekka Lantto har gjennom sitt liv skaffet seg unike kunnskaper om Nordkalott-kvenenes historie, språk og kultur. Han leser både finsk og svensk/norsk litteratur og kilder. Derved har han kildegrunnlaget på nivå med det etablerte vitenskapelige miljø i Finland.

Lantto har særlig vært opptatt av rettigheter kvener/lantalaiset har til bruk av land og vann. For å rette oppmerksomhet mot denne delen av kvensaka, hevdet han at staten ut fra historien ikke har rett til å kreve fiskekort av lokalbefolkninga. Deretter fisket han og anmeldte seg selv politiet. I en lavere rettsinstans (Keräjäoikeus) ble han dømt, men en høyere rettsinstans (Hovioikeus) kom til at statens enerett til fiske er tvilsom. Saka går videre.

Lantto har også dyp gammel kunnskap om terminologi og opprinnelsen til stedsnavn på finsk/meänkieli. Han er pensjonist. Hans yrkesaktive liv har vært i det private næringsliv. Grunnboring, varmepumper, sveiseverksted. Biltilhengeren Pello-Trailer er fra et av hans firmaer. Kvensaka har vært og er en hobby på fritida. En kjær sådan.

Tainio

Juha Tainio – Nordisk kvensk kulturpris 2023

Juha Tainio er fra Kannus i Finland. Han sluttet seg tidlig til kvenbevegelsen som han ble kjent med gjennom sitt virke som redaktør for Sisuradioen i Sverige. Han lager radioprogrammer på begge språkene, både finsk og svensk og legger vekt på den rolle vedlikehold av språkkunnskap har for kultur og identitet. Han er fullt ut tospråklig.

Ved siden av sitt virke som journalist på finsk i Sverige har han hatt interesse for arkeologiske, språklige og migrasjonsrelaterte spørsmål for å belyse den sterke finske tilstedeværelsen i Skandinavia og drevet forskning om slike spørsmål. Særlig har han i sin historieforskning hatt fokus på 1300-tallet og Nøteborgsfreden.

Han har representert kvenene på flere Finsk-ugriske verdenskongresser og på Urfolkskonferanse i Geneve.

I tillegg er Tainio levende opptatt av kvensk/finsk folkemusikk både med spill på fiolin og gjennom sang. Han har deltatt i og bidratt på, de kvenskfinske musikkfestivalene i Norge. Et arbeidsjern som har gjort seg fortjent til Nordisk kvensk kulturpris i 2023.

.

Lantto ja Tainio

Pekka Lantto og Juha Tainio er to verdige mottakere av nordiske kvenske/finske priser.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-01-11T10:39:28+01:00desember 31st, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Et åpent innlegg fra Rune Bjerkli til Framtid i Nord

Jeg er ingen drapsmann

Stortinget

Ivar Dervo (t.v.) og jeg på Stortinget etter et møte. Det var lite folk i vandrehallen. Det kan tilbakevises at det var fordi jeg ønsket å skremme vekk de folkevalgte med bruk av det FiN omtaler som pistol.

Del denne på:

I november 2023 publiserte Framtid i Nord to saker mot meg. De fremstiller meg som en mulig terrorist i søkelyset til PST (politiets sikkerhetstjeneste) som bevisst sprer frykt. Dette svaret har Framtid i Nord nektet å videreformidle til sine lesere.

Jeg bærer ikke våpen. De statsstøttede lobbyistene for det kvenske språket bruker telefonhylsteret som en anledning til å fremstille meg som en drapsmann som sprer så mye frykt at kvener ikke våger å stille på møter der jeg er. Besynderlig, da vi sjelden er på samme møte, med eller uten pistol.

Ingen bærer pistol slik FiN fremstiller. Det er ikke mange som snakker det finske språkets sak. Å bli fremstilt som en mulig terrorist er bare en metode for å stoppe forsøkene. Vi beskrives som mini og finskpatrioter, altså irrelevant og fremmed. Men vi er såpass relevante og store at vi må stigmatiseres.

Framtid i Nord skal være en katalysator for saklig debatt, men her har vi i alle fall et eksempel på at de gjør det stikk motsatte. I det siste har det vært flere saker der FiN (1) anonymiserer involverte, eller (2) stigmatiserer meg:

  • Politiet rykket ut til opphetet stemning under julebord – ANONYM
  • Hadde hagle uten tillatelse – og nektet å levere den inn – ANONYM
  • Kjørte av veien i 60-sonen – ANONYM
  • Iført skuldermontert pistolhylster reiser denne generalsekretæren rundt på offentlige møter – (Rune Bjerkli)
  • Tanken streifet meg. Er han bevæpnet?  – (Rune Bjerkli)

Ikke bare nevnes jeg med navn, fødselsåret inkluderes i parentes som en dom. De skriver ikke fakta: «skuldermontert mobilhylster» eller «Har han mobil?»

Jeg ble i forkant kun konfrontert med verdiløse anonyme kilder. Jeg ble ikke konfrontert med Jørstads teater.

Dette er andre gang i år der FiN er løgnaktig. På kvenfolkets dag skrev de om vår behandling av Andreas Collins. Jeg var identitetstyv. FiN unnlot å nevne det viktigste (det passet ikke agendaen): Collins var ansvarlig styremedlem i Kvensk Finsk Studentnettverk. Hele styret inkludert Collins vedtok enstemmig å publisere en sak for det finske språk. Jeg kan ikke overprøve styret i ungdomslaget.

Vi kan ikke utsette folk for slike som Framtid i Nord. Vi publiserer derfor ALDRI lister med motivasjonsstipendene som vi tildeler elever som har finsk på videregående og ungdomsskoler.  Trist er det!

At de som ønsker å lære seg finsk er døden for kvensk viser hvor intolerante folk kan være. FiN setter på trykk at det finske språket er kvalmende.

Det er to grunner for Framtid i Nord å fremstille meg som kriminell

  1. Det finske språket. Vi er ikke imot kvensk språk, men tar konsekvensen av realitetene.

Miljøet rundt Norske kveners forbund (deleier av Ruijan Kaiku) og institusjoner som Kvääniteatteri jobber for det kvenske språk. Det er svært få som kan kvensk (lokale finske dialekter). Det er ingen overgang av språket fra mor/far til barn. Nytteverdi er liten, har du lest noen bøker, så har du lest dem alle. Det er ingen arena der språket er daglig i bruk der man kan øve.

Det er fritt frem. Men når de selv ikke tilegner seg språket, gir de oss og alt annet skylden. Norske kveners forbund er redd sin egen skygge i kontakt med Kvensk Finsk Riksforbund. Identiteten deres er basert på følte, ikke reelle egenskaper.

Et eget levende finsk språk i Nord-Troms er en utopi. Vanskelighetsgraden er rett og slett for stor. Det er derfor svært få som påtar seg den lange prosessen med å lære seg kvensk. Det nytter ikke med språkdusj i barnehagen eller et semester eller to på universitetet.

Realiteten er at alle kvenske instanser som jobber med kvensk, stort sett må ansette folk med finsk språkbakgrunn. Slik vil det alltid være. De som er i barnehagen i dag, er ikke på jobb før i 2041. Disse vil heller ikke mestre kvensk.

Det er derimot langt flere som både prøver og har mulighet til å tilegne seg vårt finske fellesspråk i Norden. Finsk har nytteverdi, det finnes mye informasjon om oss på finsk. Det har alltid vært det skriftlige og dermed rettesnoren for det muntlige språket til kvenene.

  1. Redaktør Skog sin mangeårige kampanje mot meg

Dette startet for alvor da jeg forsøkte å redde kunstgressbanen i Oksfjord for ti år siden. Familien til nå ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa ville heller ha alpinbakke på egen grunn ved Oksfjordvannet. Også den gang var Skog mer interessert i å tilbakeholde informasjonen som kunne reddet kunstgressbanen, enn å stille kritiske spørsmål til blant annet Norges idrettsforbund. Det er så mye enklere for en enkel redaktør i Nord-Troms.

Siden den gang har Skog vært svært passiv aggressiv. I 2016 tok jeg sammen med flyktninger fra Syria initiativ til Røde Kors fotballturnering i Olderdalen. Jeg ble bedt om ikke å være med på bildet som skulle i avisen.

Skog skal bare fortsette, og publisere ut fra sin agenda. Jeg er ingen drapsmann.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-01-03T17:25:17+01:00desember 7th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Finsk språk – Troms og Finnmark med to føtter inn i fremtiden

Felles uttalelse til statsråd Erling Sande (SP)

Kvensk Finsk Riksforbund ved Bjørnar Seppola og Norsk-finsk forbund ved Raija Nakken har i møte med statsråd Erling Sande (SP) i Kommunal- og distriktsdepartementet overlevert en formell uttalelse om det finske språket. Byråkratene i departmentet forsøkte på kontaktforum 2023 nok en gang å ignorere norskfinner og det finske språket.

Del denne på:

To fot

Kvener/norskfinner har rett til finsk undervisning i Troms og Finnmark i henhold til opplæringsloven. Disse rettighetene er sikret gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 m.m.

Statssekretæren og departementet jobber kun for det kvenske språket. Kommunal- og distriktsdepartementet inkluderte senest i går i sin presentasjon av nasjonale minoriteter å unnlate å nevne norskfinner. Det gleder oss, etter påtrykk fra oss, at departementet nevnte at elevene har rett til finsk undervisning i de to nordligste fylkene. Ni av 10 elever med rett til finsk eller kvensk praktiserer finsk. Elevtallene faller med 5% hvert år. Situasjonen er kritisk.

Det finske språket har i århundrer vært brukt i religiøse tekster som bibelen og salmebøker. Kvener/norskfinner har alltid hatt finsk som sitt skriftlig språk.

Kvener/norskfinner skal ha full rett til å bruke sitt språk, også om de foretrekker finsk.

Vi ønsker at statsråden tar initiativ til å revitalisere finsk. At det er støtteordninger for å skrive bøker og lage multimediaproduksjoner etc. på finsk.

Vi ønsker at støtteordninger for kvensk språk også gjøres tilgjengelig for språkbrukerne som har finsk som sitt etniske språk. Det er språkbrukerne som har rettigheter.

Vi ønsker at det dannes medbestemmelsesordning for finsk- og kvenskspråklige minoriteter. Som gruppe har vi rett til dette. Det vil være en mer effektiv organisering for å fremme den finskspråklige minoritetens språk og kultur.

Kontaktforum, Oslo 28. november 2023

Kvensk Finsk Riksforbund
Bjørnar Seppola
Styreleder
Norsk-finsk forbund
Raija Nakken
Styreleder

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-12-02T04:11:27+01:00desember 2nd, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Generalsekretær Bjerkli svarer teatersjef Jørstad

Kventeateret fremstiller kritiker som drapsmann

Frank Jørstad

Her dukker teatersjefen unna et skudd. Frank Jørstad har møtt meg på nært hold. Det stemmer nok at jeg har et rykte for å være en livsfarlig mann i visse kvenske kretser. Det er ikke på grunn av å være bevæpnet, det leser man fort i finteksten til Jørstads grove påstander. Våpenet er ellers en iPhone.

Del denne på:

Jeg skal hetses til taushet. Det er ikke rart at få fronter kvenenes finske språk i Norge. Derfor blir jeg kontinuerlig utsatt for påståtte kriminelle forhold av de statsstøttede kvenske stemmene. Kvääniteatteri lever for og av ytringsfriheten, men ikke for de som er kritisk til dem selv.

Vi kan sitere Jørstad på følgende i Ruijan Kaiku og Framtid i Nord 24. november 2023, Tanken streifet meg, er han bevæpnet: De er også motstandere av kvensk kunst. Vi inviterte inn alle kjente kvenske kunstnere, for å tenke høyt rundt hva de kan bidra med inn mot teateret. Da stiller han opp. Han er jo ingen kvensk kunstner, så allerede der lurte jeg på hva han gjør på et sånt møte, som handler om å styrke kvensk kultur gjennom kunst.

Jeg var jo klar over at han ikke var vennlig innstilt til arbeidet vi holder på med, så tanken streifet meg. Kan man havne i en skarp situasjon på et kunstnermøte i Sørkjosen? Mitt poeng er at han kommer til et sted hvor alle vet at han ikke kommer for å støtte, men for å stoppe. Og han kommer med et signal om at han kan være bevæpnet. Intensjonen virker å være å skremme mennesker til å la være å jobbe med det kvenske. Jeg kunne jo ikke vite om han var bevæpnet eller ei, så jeg forstår godt at mennesker kan bli urolige av det og tenke på sin egen sikkerhet.

Jørstads teatralske fremstilling av meg er både latterlig og alvorlig. De som er kritisk, blir utsatt for kventeater-metoden:

  • De kjemper mot kvenenes sak
  • De er ikke kvener
  • De er legitimt å hetse

De bruker et skulderhylster som påskudd for å få meg til å slutte å ytre meg. Jørstad viser at han er veldig usikker på sin egen sak når han går så hetsende til verks.

Jeg bærer ikke våpen. Jeg bruker hylsteret fordi det er praktisk.

Jeg går slik i Liverpool og på Stortinget. Jeg farter rundt på elsparkesykkel på venstre side av veien rundt Anfield Road før kampstart. Jeg har heller aldri blitt stoppet på Norges mest sikkerhetsklarerte møteplass: Stortinget. Det er da heller ingen på Stortinget som lar seg skremme vekk fra politisk arbeid på grunn av mobiltelefonen min.

Kvensk Finsk Riksforbund var invitert til Sørkjosen

Jørstad påstår at jeg bare dukket opp på møtet for å stoppe arbeidet med kvensk kunst. Vi var inviterte gjester. Han har nok rett i at jeg ikke er en kvensk kunstner. Men Kvensk Finsk Riksforbund er pådriver for kvensk/finsk kunst, noen eksempler:

  • Skrivekonkurranse som nå er en del av Det internasjonale tiåret for urfolksspråk 2022-32.
  • Vi har kvenskfinske folkemusikkarrangement.
  • Vi har også satt opp kvensk teater som har foregått 100% på det vakre språket.

Hvorfor er Kvensk Finsk Riksforbund så farlig for Kvääniteatteri?

Realitetsforståelse og -tilpassing!

Jeg poengterte at det finnes langt flere i Norge som kan det finske språket, slik at teateret burde inkludere finsk.

Teatersjefen hisset seg deretter opp: «Vårt teater skal uansett foregå på kvensk». De andre på møtet applauderte denne standhaftigheten, som resten av kulturnorge har blitt solgt inn med.

Jørstad mente at dette er like selvfølgelig som da Norge gikk ut av union med Danmark i 1814. Man gikk fra teater på dansk til å oppføre teater på norsk.

Men i 1814 kunne alle nordmenn norsk! Slik er det ikke for kvensk i dag. Det finnes ikke skuespillere som kan kvensk og det finnes ikke et publikum som kan forstå skuespill på kvensk. Det er ikke mulig å sette opp teater på kvensk.

Kventeateret ansetter skuespillere med finsk språkbakgrunn. Jørstad kan gjerne ignorere realitetene, men han må som alle andre uansett forholde seg til den.

Selv om Kvääniteatteri inkluderer de finsktalende er det fremdeles ikke publikumsgrunnlag for et teater på det vakre språket i dag. Det er antall språkbrukere som er den grunnleggende utfordringen. Det må satses mer på å skolere fremtidige generasjoner til å beherske språket.

Vi vet med sikkerhet at teater ikke motiverer flere til å lære seg språket. Tornedalsteateret i Sverige hadde et langt bedre utgangspunkt for 30 år siden, enn det vi har i dag. Selv i Tornedalen har antallet som behersker meänkieli gått drastisk ned. I Nordreisa, hvor det har vært kvenske forestillinger i flere år, går også antallet nedover.

Utenforstående kan tro at kventeateret foregår på kvensk, at alt er såre vel med språket, og at det er bare å velge og satse på kvensk teater. At teateret foregår på kvensk, er en teatralsk illusjon for å dra til seg kvenske midler fra statsbudsjettet. På bekostning av bedre måter å revitalisere språket på.

Gjør vi ting på en annen måte, vil vi være i stand til å ha forestillinger på språket som publikum vil forstå, en gang i fremtiden.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-12-02T01:52:01+01:00desember 1st, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , |

Verdens farligste kvenfinn skyter tilbake!

Åpne spørsmål til aviser angående fiktive skytevåpen

PST

Ruijan Kaiku og Framtid i Nord har tidligere laget reportasjer mot generalsekretær Bjerkli konsekvent uten å inkludere vesentlige moment. Nå er de i gang igjen. De har laget en sak der mobiltelefon byttes ut med pistol. Deres frie tanker om våpen i Vadsø kobles med PST (Politiets sikkerhetstjeneste)!

Del denne på:

Telefonhylsteret brukes jevnlig, fra tur på fjellet til møter på Stortinget. Mobiltelefonen slenger ikke i en lomme, er trygg i transitt, og er lett å få tak i. Å lage en sak som blander hvordan man kler seg med PST er utløst av motivet: «… er kjent for sin sterke motstand mot minoritetsspråket kvensk.»

Det er straffbart å bære våpen i omtalt setting. Våpen ville blitt inndratt omgående av PST. Bjerkli bærer ikke våpen. Siden Kvensk Finsk Riksforbund er uenig med eier av Ruijan Kaiku på sak, gjengis aldri de vektige begrunnelsene, men prisen er å fremstilles som kriminell.

Vil Ruijan Kaiku og Framtid i Nord avkrefte at Rune Bjerkli er årsaken til den store frykten for skytevåpen blant deres lesere og medlemmer av Norske kveners forbund?

Link til sak i Ruijan Kaiku og Framtid i Nord

Her er noen spørsmål som vi har fått (tallene viser tilhørende spørsmål som vi har):

2022

Satt og så på noen bilder fra Kvenseminaret, og må bare spørre: Si meg, har du bæretillatelse for pistol/revolver? Var du bevæpnet på møtet i Vadsø?

Saken går på at det er bekymring og spørsmål ute og går, fordi noen mistenker at det er et pistolhylster du bærer under jakkeslaget. På bildet ser man noe skuldermonterte greier som vekker samme assosiasjon (1). Det her trenger vi en avklaring på. Du bør avkrefte/bekrefte mistanken. Hvis det er en misforståelse og en innretning relatert til noe annet, bandasje/støtte, helse eller oppbevaring eller noe sånt, så skal vi sørge for å forklare saken overfor våre lesere (2).

2023

Kilder vi har snakket med sier at din våpen-relaterte framferd er egnet til å skremme/skape frykt og derfor svært kritikkverdig. Dette forsterket ved at folk umulig kan vite om du har skytevåpen eller ei i et pistolhylster som er tilkneppet og eller skjult bak jakke. Kommentar til det? (3)

Vi hører også at folk vegrer seg for å delta på møter og ta ordet når du er til stede (4). Du anklages også for å gjøre dette med viten og vilje. Det betyr i praksis at din bæring av pistolhylster oppfattes som et bevisst angrep på forsamlings- og ytringsfriheten. Kommentar til det?

Fordi det framstår som ulogisk å gå rundt med et tomt pistolhylster, er det nærliggende å spørre om du har tilhørende våpen i din besittelse?

Videre og mer presist spør vi om du har denne typen våpen i ditt eie, om du har løyve for slikt våpen (5), og om du eventuelt bringer det med deg på reiser til offentlige møter og andre offentlige sammenkomster? (6)

Vi har fra troverdig kilde at Politiets sikkerhetstjeneste PST er informert om deg og din bruk av pistolhylster i offentlig sammenheng. Kommentar til det? (7)

——

Jeg vil derfor fraråde en eventuell taktikk som måtte gå ut på å vente til i ettertid i den hensikt å ta oss for uriktige påstander (8).

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Vi stiller følgende spørsmål med svarfrist 1. desember 2023:

(1) Hvordan kan deres lesere stille spørsmål om ikke-publiserte bilder? Hvis hylsteret skaper redsel, hvorfor reagerer ikke Maureen Bjerkan Olsen på bildet fra Børselv med en gang?

(2) Hvorfor nevner dere ikke mobiltelefon som alternativ til pistol?

(3) Det gir ingen mening å gi inntrykk av våpenbesittelse på offentlige møter når det er straffbart. Har dere stilt kritiske spørsmål til PST for ikke å inndra våpen i over tre år?

(4) På hvilke møter har folk vegret seg for delta og ta ordet på grunn av antrekket?

(5) Å ha løyve for våpen er unntatt offentligheten. PST må eventuelt hatt tillit til våpenbruken eller telefonhylster i flere år, eller hva?

(6) Ville ikke våpen raskt bli inndratt på flyreiser/offentlige møter?

(7) Hvem i PST håndterer saken?

(8) Vi skal altså lett kunne avsløre uriktige påstander i ettertid. Vil dere innrømme at våpenpåstandene er falske?

(A) Er rikets sikkerhet i fare på grunn av vesker og hylster som kan skjule våpen?

(B) Er Kvensk Finsk Riksforbund en fare for rikets sikkerhet? Skal PST bruke tid, ressurser og dermed senke rikets sikkerhet på grunn et telefonhylster?

(C) Hva dro Bjerkli opp av hylsteret i Vadsø: iPhone 14 eller .44 Magnum?

(D) Er artikkelen motivert av at Rune Bjerkli «er kjent for sin sterke motstand mot minoritetsspråket kvensk»? Hvorfor skriver dere sitatet?

(E) Vet dere om Kvensk Finsk Riksforbunds stipendordninger og skrivekonkurranser som inkluderer finsk og kvensk? Hvorfor skriver dere ikke om det i artikkelen?

(F) Vil dere avkrefte et ønske om å minimere Kvensk Finsk Riksforbund sin rolle vis a vis Norske kveners forbund (eier av Ruijan Kaiku)?

(G) Hvorfor er Rune Bjerkli ekskludert fra deres facebookside (som han ikke debatterer på)?

(H) Det dør fem ganger flere i trafikken enn ved drap. Drap er sjeldent i Norge. En svært liten andel er drept med pistol. Vil dere avkrefte at Rune Bjerkli er årsaken til den store frykten for skytevåpen blant deres lesere og medlemmer av Norske kveners forbund?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-11-30T08:26:23+01:00november 30th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Lekkasje fra hemmelig revolverintervju

Kven var bevæpnet på møte!

Vi har fått nyss om en alvorlig revolversak og presenterer den her så langt det lar seg gjøre. Avisene Framtid i Nord og Ruijan Kaiku ved redaktørene Kjetil Martesønn Skog og Arne Hauge har innrømmet at noen ytrer mishag mot Kvenenes forbund og Frank Jørstad.

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst. (Kvenenes forbund)

Del denne på:

En person med høy stilling i Kvenenes forbund skal ifølge media over en lengre periode ha vært bevæpnet. Avisen skal ha konfrontert Kvenenes forbund etter et seminar høsten 2022 med anonyme kilder.

Avisen skriver i en e-post til forbundet 28. november 2022:

Saken går på at det er bekymring og spørsmål ute og går, fordi noen mistenker at det er et pistolhylster du bærer under jakkeslaget. På bildet ser man noe skuldermonterte greier som vekker samme assosiasjon. Det her trenger vi en avklaring på. Du bør avkrefte/bekrefte mistanken. Hvis det er en misforståelse og en innretning relatert til noe annet, bandasje/støtte, helse eller oppbevaring eller noe sånt, så skal vi sørge for å forklare saken overfor våre lesere.

Dagen etter kommer nok en e-post:

Har du bæretillatelse for pistol/revolver? Var du bevæpnet på møtet?

Nesten ett år senere kommer det nok en henvendelse fra avisen:

Saken er den samme, så spørsmålet er hvorfor du går med pistolhylster på offentlige arrangementer?

Kilder vi har snakket med sier at din våpen-relaterte framferd er egnet til å skremme/skape frykt og derfor svært kritikkverdig. Dette forsterket ved at folk umulig kan vite om du har skytevåpen eller ei i et pistolhylster som er tilkneppet og eller skjult bak jakke. Kommentar til det?

Vi hører også at folk vegrer seg for å delta på møter og ta ordet når du er til stede. Du anklages også for å gjøre dette med viten og vilje. Det betyr i praksis at din bæring av pistolhylster oppfattes som et bevisst angrep på forsamlings- og ytringsfriheten. Kommentar til det?

Fordi det framstår som ulogisk å gå rundt med et tomt pistolhylster, er det nærliggende å spørre om du har tilhørende våpen i din besittelse?

Videre og mer presist spør vi om du har denne typen våpen i ditt eie, om du har løyve for slikt våpen, og om du eventuelt bringer det med deg på reiser til offentlige møter og andre offentlige sammenkomster?

Vi har fra troverdig kilde at Politiets sikkerhetstjeneste PST er informert om deg og din bruk av pistolhylster i offentlig sammenheng. Kommentar til det?

Politiet opplyser at selv om bæring av pistolhylster på offentlig sted ikke er direkte forbudt etter våpenloven, så kan det under gitte omstendigheter rammes av to paragrafer i straffeloven. Kommentar til det?

Bare så det er gjort helt klart; selv om du er i din rett til å unnlate å uttale deg, så er det nå du har anledningen. Det siste understrekes, det er nå du har sjansen. Jeg vil derfor fraråde en eventuell taktikk som måtte gå ut på å vente til i ettertid i den hensikt å ta oss for uriktige påstander.

(PST: Nå i ettertid viser det seg at saken dreier seg om et møte med det norske kventeateret, OG AT TEATERET OG AVISEN HELE TIDEN VISSTE AT «VÅPENET» VAR EN TELEFON. Noe som Kvenenes forbund ikke ble forespeilet i det hele tatt. Avisen og teateret vil ha en usaklig sak)

Kvenenes forbund er svært tilbakeholdne med å kommentere saken, men skal ha ønsket å få dette svaret inn i avisen

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst.

Vi har skjønt det lenge, hen skaper stor frykt og er en fare for grupper i kvenmiljøet. Kanselleringskultur er ofte basert på uvitenhet. Den er like utilgivelig i de kvenske miljøene som i alle andre miljø.

Vår person har derfor over en lengre periode følt seg utrygg. Sikkerheten til hen er Alfa og omega for Kvenenes forbund. Personen har utstyrt seg med en amerikansk iGone 14. Formålet med våpenet er at den skal kunne forebygge angrep, slik at man unngår nære konfrontasjoner og misforståelser som kan eskalere ukontrollert.

Det er et hypermoderne våpen. Våpenet har et sofistikert dataprogramvare som gjør det mulig å treffe mål fra svært lang avstand. Brukeren må sette seg godt inn i systemet, fordi hvis man sikter rett frem så kan man faktisk bli truffet bakfra! Ios kalles det.

I den siste oppdateringen kom det med en ny funksjon, XisT1s, som lover at omverden får kunnskap om brukerens eksistens.

Den er svært mobil og produsert av Æpl. Slike kunnskapsbaserte våpen har bare vært i bruk i cirka 20 år. Det virker som om redaksjonene Ruijan Kaiku og Framtid i Nord ikke har den fulle oversikt over slike våpen.

Vi har ikke undersøkt om det har noe å si hvilken formell abonnement-lisens hen innehar. Med andre ord, hvor virkningsfylt er våpenet? Det er noe vi burde gjort. Vi innser at hen burde vært litt mer distré. Logisk sett, burde hen bruke brunsvarte klær, slik at hylsteret for iGone 14 ikke er så synlig.

PST er muligens innblandet. Vi har og kan naturligvis ikke kommentere saken seriøst av personvernshensyn før eventuelt PST gjør det.

PST! Det er en selvfølge at identiteter behandles anonymt.

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-11-24T21:48:19+01:00november 24th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Tittel

Gå til toppen