FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 179 blog entries.

Kan folkemord skje i Norge?

Internasjonal dag for Refleksjon og Minnedag for folkemordet i Srebrenica

Stortinget

Rune Bjerkli: En feil fokusering på etnisitet har ført til mange folkemord. I dag skal vi reflekterer over folkemord og hendelsene i Srebrenica for 30 år siden og hvordan Norge forskjellsbehandler jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner, og tatere/romanifolk i 2025.

Del denne på:

I dag markeres Internasjonal dag for Refleksjon og Minnedag for folkemordet i Srebrenica i 1995. Det er i dag 30 år siden. I løpet av noen få dager ble minst 8 372 bosnjaker (bosniske muslimer) menn og tenåringer drept av den bosnisk-serbiske hæren. Tusenvis ble fordrevet fra et område som var erklært et trygt område av FNs sikkerhetsråd. I Srebrenica var det også en liten og lett bevæpnet enhet fredsbevarende styrker under FN-flagg. Den klarte ikke å stå imot den bosnisk-serbiske styrken.

Under andre verdenskrig ble jødene i Norge deportert til dødsleirene i Auschwitz-Birkenau, Polen. Norge var det eneste nordiske landet som gjennomførte deportasjon av jøder. Helt frem til 1980-tallet ble mange tatere med lovhjemmel tvangssterilisert fordi de var «omstreifere». Ikke bare jenter, men også prepubertale gutter ble sterilisert. Norske folkemord.

Bakgrunnen for Srebrenica

De store omveltningene i Jugoslavia etter Titos død og Sovjetunionens endelikt førte til dårlige tider for befolkningen på Balkan. De etniske forholdene ble misbrukt av de nye lederne i landet.

Som generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO uttrykte det i Altaposten 30. desember 2105 i en lignende sak: Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.

Europeisk rammekonvensjon

Tidlig på 1990-tallet satte Europarådet i gang sluttprosessen med et internasjonalt regelverk som skulle beskytte minoriteter i europeiske land. De blodige sammenstøtene i det tidligere Jugoslavia mellom etniske grupper aktualiserte dette.

En del viktige prinsipper i Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter:

  1. Toleranse og respekt for alle folkegrupper
  2. Likestilling og ikke-diskriminering for å redusere protest og klager
  3. Retten til å opprettholde og utvikle identitet for å forebygge marginalisering
  4. Retten til å samarbeide over nasjonalgrenser støtter kulturell vitalitet
  5. Toleranse og beskyttelse mot vold for å unngå konflikt
  6. Deltakelse i det offentlige liv for å redusere fremmedgjøring

Rammekonvensjonen i Norge

Konfliktene på Balkan blir altså brukt for å ha et rammeverk for nasjonale folkegrupper i Norge. Et skjevt utgangspunkt. Siden 1999 har Norge rapportert til Europarådet hvordan de følger opp rammekonvensjonen for seks folkegrupper: Jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner og tatere/romanifolk.

Utfordringen er at regelverket blir brukt som om dårlige tider aldri kan ramme Norge. Et regelverk skal fungere i både gode og dårlige tider. Norge bryter mange prinsipper og artikler i rammekonvensjonen.

I dagens medieverden er det dessverre blitt slik at de som skriker høyest og mest klikkvennlig får mest oppmerksomhet. Media har forelsket seg i følelser på bekostning av de faktiske forhold.

Den eskalerende forskjellsbehandlingen av samer og de andre fem gruppene (jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og tatere/romanifolk) er ikke i samsvar med noe internasjonal lov som gjelder Norge. Forskjellsbehandlingen Stortinget, regjeringer, fylkeskommuner og kommuner påfører de finsktalende er total.

Uansett hvilken internasjonal folkerett man forholder seg til, et grunnleggende premiss er at det bor flere folkegrupper på samme sted. Den stille majoriteten blant samene burde ta mer til ordet, og ikke la de som følelsesbasert skriker høyest oppildne til etnisk ensidighet.

Sukrija Meholjic

Kunst laget av Sukrija Meholjic som illustrerer FNs dag for Refleksjon og Minnedag for folkemordet i Srebrenica i 1995. (Illustrasjonen på topp er også kunst laget av Meholjic)

Fremdeles er sannheten det første offeret i en krig

Thorvald Stoltenberg var FNs fredsmekler på Balkan på 1990-tallet. Stoltenberg kritiserte mediedekningen av krigene på Balkan. Norske journalister fulgte en amerikansk og ensidig linje mot serberne og støttet muslimene. Fremdeles er det underliggende gnisninger på Balkan. Den serbiske presidenten uttalte i 2024 at prosessen med 11. juli for Srebrenica ikke tar i betraktning NATOs bombing av Serbia i 1999.

Enda verre er det blitt med følelsesbasert ledelse i USA, Russland, og stort sett over alt ellers.

Dette er et problem her på berget også. Når vi nevner at konfliktene på Balkan og folkemordet i Srebrenica – drevet frem med etniske argumenter – også kan oppstå her i dårlige tider, blir vi møtt med trusler om politianmeldelser av Troms fylkeskommune.

11. juli er av FN satt som en dag for å unngå fremtidige folkemord. Det er en dag for refleksjon. Hva fører til folkemord og etniske konflikter? Hvordan kan vi unngå dem? Folkemord har skjedd tidligere, det skjer nå, og så lenge fortellingene blir ensidige nok vil det skje i fremtiden også.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-07-11T22:26:24+02:00juli 11th, 2025|Kategorier: Informasjon, Ytring|Stikkord: |

Åpent brev til Sametinget – ved president Silje Karine Muotka

Finske stedsnavn i Norge – ikke «kvenske» navn dere kan stoppe

Stortinget

Rune Bjerkli: Vi forstår ønsket om å verne samisk språk og kultur. Men dere forsøker å stoppe en anerkjennelse av eksisterende finske stedsnavn, brukt lokalt i mange hundre år. I konflikt med Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Del denne på:

Åpent brev til Sametinget – ved president Silje Karine Muotka

Finske stedsnavn i Norge – ikke «kvenske» navn dere kan stoppe

Sametinget har i flere år motsatt seg Språkrådets forsøk på å opprette det som omtales som «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi forstår ønsket om å verne samisk språk og kultur. Men dere forsøker å stoppe en anerkjennelse av eksisterende finske stedsnavn, brukt lokalt i mange hundre år.

Kautokeino og Karasjok er i dag de offisielle norske navnene på disse stedene. Disse navnene har finsk opphav, ikke samisk, og de ble brukt av den finskspråklige lokalbefolkningen lenge før de ble «norske» stedsnavn.

Vi oppfatter Sametingets motstand som et ledd i et større ønske: Å usynliggjøre det finske språket til kvenene.

Når Sametinget:

  • Krever at navn skal være «i lokal bruk» – men ignorerer at det faktisk er de finske stedsnavnene som er brukt i generasjoner,
  • tolker lovverket for å ekskludere finsk språk,
  • og samtidig selv innfører samiske stedsnavn uten åpen dokumentasjon,

…da blir det vanskelig å se dette som annet enn språkpolitisk maktmisbruk.

Vi ber Sametinget:

  1. Anerkjenne at Kautokeino og Karasjok er finske stedsnavn, i bruk både før og nå.
  2. Slutte å bruke «kvensk» språk som et verktøy for å svekke det finske språket.
  3. Respektere at også finskspråklige har historisk og språklig tilknytning til våre felles områder.
  4. Ta ansvar for dialog med det finskspråklige kvenske miljøet i Norge – ikke bare med norske/samiske byråkrater.

Sametinget krever respekt for samisk språk. Det samme krever vi for det finske språket – et språk med dype røtter i Norge, og med stedsnavn som taler for seg selv.

Med respektfull hilsen,

Rune Bjerkli

Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

8. mai 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-05-08T18:32:03+02:00mai 8th, 2025|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Kautokeino og Karasjok – allerede etablerte finske stedsnavn

Stortinget

Rune Bjerkli: Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Del denne på:

Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Språkrådet arbeider for å sikre, utvikle og verne norske språk og stedsnavn. I denne sammenheng har dere tatt initiativ til å opprette «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi vil med dette brevet minne dere om at både Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn – og at bruken som offisielle norske stedsnavn skyldes den finske opprinnelsen.

Det virker som Språkrådet i sin iver etter å styrke «kvensk» språk, glemmer – eller overser – at navneformene dere ønsker å «innføre», i realiteten har vært brukt av de finskspråklige i århundrer. Kautokeino (tidligere benevnt Kotakylä og Koutokeino) og Karasjok (Kaarasjoki) er navn med dype lokale røtter i finsk språk, historie og bosetting.

Disse navnene ble brukt lenge før de ble innarbeidet som norske stedsnavn. De er med andre ord både finske og norske stedsnavn brukt av kvener, samer og nordmenn. De kan ikke omgjøres til konstruerte «kvenske» uten å forvrenge språkhistorien og den nedarvede bruken som vi uten tvil har i dag.  Å oversette til norsk – Lavvovei og Bueelva – gir ingen mening. De har lokalt aldri vært i bruk.

Vi ber Språkrådet anerkjenne følgende:

  1. At Kautokeino og Karasjok er historiske finske stedsnavn.
  2. At disse allerede er i offisiell bruk som norske navn – og har vært det i over 200 år.
  3. At det finnes et finskspråklig kvensk miljø i Norge som må konsulteres i slike saker.
  4. At «kvensk» språk ikke må brukes til å usynliggjøre det finske språket.
  5. At artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (menneskerettsloven i Norge) også beskytter de finskspråklige kvenene. En lov som står over stadnamnlova.

Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Med respektfull hilsen,

Rune Bjerkli

Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

8. mai 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-05-08T18:15:33+02:00mai 8th, 2025|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Hva bør Kautokeino og Karasjok hete på norsk?

Kautokeino og Karasjok er finske stedsnavn – ikke norske

Stortinget

De finske stedsnavnene Kautokeino og Karasjok har vært skrevet lokalt og brukt på denne måten i minst 200 år. Det trumfer eventuelle grammatiske feil i dagens finsk, og «kvensk». Det er kjente og kjære stedsnavn som forteller mye om de avholdte stedene for de som kan (ur)finsk. De viser til historie som går nesten 2000 år tilbake i tid. Kart anno 1780 (Kartverket)

Del denne på:

Språkrådet vil opprette stedsnavn for Kautokeino og Karasjok på «kvensk». Sametinget vil ikke ha «kvenske» stedsnavn på de to samiske hovedstedene i Nord-Norge. Disse to mektige faginstansene har ikke fått med seg at Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Språkrådet og Sametinget har kranglet i flere år nå

Språkrådet insisterer på at de i henhold til loven kan igangsette navnesaker. Sametinget benytter sin konsultasjonsrett til å stoppe en kvensk sak. Ingen har inkludert Kvensk Finsk Riksforbund i de demokratiske prosessene.

Sametinget synes stedsnavn skal bygge på nedarvet lokal uttale og at stedsnavnet skal være i bruk på stedet av kvener.

Språkrådet synes Sametinget tolker loven strengt og at det vil innskrenke mulighetene til å bruke minoriteters stedsnavn på skilt og i andre offisielle sammenhenger (for eksempel samiske stedsnavn som Oslove – Oslo).

Begrunnelsene til begge parter er basert på tolkninger av stadnamnlova – og ignorering av åpenbare fakta – som kun høyt betalte eksperter kan gjøre.

Nye «kvenske» stedsnavn vil avsløre at Kautokeino og Karasjok opprinnelig har finske stedsnavn. Sametinget vil at folk fortsatt skal ha den forståelsen at Kautokeino og Karasjok kun er norske stedsnavn og fonetiske tilpasninger til de samiske stedsnavnene Guovdageaidnu og Kárášjohka.

Kautokeino har lenge vært et midtpunkt i nord

Kautokeino er et finsk og lokalt navn på Kautokeino. Finsk K uttales G på norsk. Samiske stedsnavn er ofte fonetiske tilpasninger til de finske stedsnavnene.

I flere hundre år var tettstedet en del av Sverige/Finland. Et navn på 1500-tallet var Kwothekyla. Første delen ble skrevet på forskjellige måter: Kotta-, Kotha-, og Kotho. Det var ikke lett for de svensktalende å skrive ned det muntlige finske språket for kongen. I dag ville det på finsk vært Kotakylä, telt-/lavvolandsby på norsk.

Kautokeino på kart finner vi som Koudokeine, siden som koutokeino, deretter kautokeino i løpet av noen få tiår på 1700-tallet.

Det kan være mange teorier om hva det betyr på norsk. Det vi med sikkerhet kan si er at keino er finsk, og oftest i betydning vei eller sti på norsk. Og da er resten av navnet også finsk. Noen teorier:

  • Kouto er en variant av kota (lavvo). Lavvo på veien.
  • Kouto er et urgammelt finsk ord for fiske med not/garn. En plass man fisket i elva langs stien.
  • Kouto har sin opprinnelse i slekstnavnet Koutonen. Et slektsnavn vi finner rundt Oulu. Oulu og Troms/Finnmark ligger innenfor det samme finske språkområdet. Veien, eller stien, der Koutonen slo seg ned.
  • Kautokeino er et midtpunkt der gøtene (gautigoth) og kvenene (kainuulaiset) møttes.

Karasjok er enklere

Jok er helt klart en «joki», altså elv. Karas eller Kaaras er lite brukt på finsk. Det korrekte finske navnet på stedet er Kaarasjoki. Lyden av aa er lang a på finsk. Vi finner ordet Kaaras i det finske eposet Kalevala og da i betydning «buet». Elven med det samme navn buer og svinger markant i flere kilometer like sør for Sametinget i Karasjok.

Der Koutokeino er oppført i kart på 1700-tallet finner vi stedsnavnet Carresjok. På 1800-tallet ble bokstaven C faset ut av de urfinske ordene til fordel for lydkorrekte K eller S.

  • Kart 1751
  • Kart 1780

Kautokeino og Karasjok brukes ikke bare kvener, ALLE bruker disse finske stedsnavnene

De finske stedsnavnene Kautokeino og Karasjok har vært skrevet lokalt og brukt på denne måten i minst 200 år. Det trumfer eventuelle grammatiske feil i dagens finsk, og «kvensk». Det er kjente og kjære stedsnavn som forteller mye om de avholdte stedene for de som kan (ur)finsk. De viser til historie som går nesten 2000 år tilbake i tid.

Ikke bare tilfredsstiller stedsnavnene Sametingets krav på lokal forankring og historisk bruk. De peker på at finsktalende kvener/finner var på stedene lenge før år 1600, tidsgrensen for å være urfolk i Norge.

Hva bør Kautokeino og Karasjok hete på norsk?

Et godt alternativ for Karasjok er Bueelva og for Kautokeino – Lavvovei.

Men de har ikke vært i bruk. Folk irriterer seg over er at Sametinget innfører tilsvarende samiske stedsnavn som «Bueelva» og «Lavvovei» på flere steder. Uten lett tilgjengelig offentlig informasjon kan man ikke kontrollere gyldigheten i henhold til stadnamnlova.

På tross av et enormt budsjett har ikke Sametinget klart å lage en etterrettelig stedsnavnstjeneste. Uten tilsvarende budsjett har kvener/norskfinner fått opprettet en etterrettelig database for finske stedsnavn på sedvanlig nøktern og effektiv måte.

Konklusjon: Vi er enig med Sametinget

Men der Sametinget ikke vil ha «kvenske» stedsnavn, mener finsktalende kvener at vi allerede har finske stedsnavn.

De er kanskje skrevet på dårlig finsk. Like fullt er Kautokeino og Karasjok lokalt forankrede finske stedsnavn med naturlige forklaringer og solide historiske referanser.

Språkrådet og Sametinget bør stoppe saken og komme med finske innrømmelser.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-05-08T17:26:37+02:00mai 8th, 2025|Kategorier: Nyheter|

Einar Niemi: Mytenes mester eller historisk manipulator?

Hvordan kan man ha tillit til Niemi som ikke får med seg samtiden?

Stortinget

Leder Rune Bjerkli i det nordiske Kvenlandsförbundet reagerer på professor emeritus Einar Niemi angrep på en interesseorganisasjon for kvener/finner. Det er feigt å komme med så kraftige og planlagte angrep uten at UIT Norge arktiske universitet inviterer motparten.

Del denne på:

Einar Niemi fremstiller oss kvener og norskfinner som mytedyrkere som samles rundt leirbål for å hamre løs på runebommer og meske oss i Olut. Han har tydeligvis sett en episode for mye av Vikings. Vi rendyrker ikke sagn og myter som ikke kan være sann. Vi er en folkegruppe med en reell historie.  Kanskje bør Niemi ta en titt i speilet før han anklager andre.

Professoren og språket

Til tross for sin status som nestor innen kvensk/finsk historie i Norge, behersker ikke Niemi finsk. Dette er en alvorlig svakhet for en akademiker som forsker på en folkegruppe der språket er en grunnstein. Er dette en skam som gjør at han fornekter det finske språket?

En sannhetskommisjon med halvferdig slott 

Niemi deltok i Sannhets- og forsoningskommisjonen for å undersøke hvordan kvener og norskfinner har blitt behandlet. Vi i Kvensk Finsk Riksforbund gjorde en betydelig innsats for å bidra, men ble skuffet over resultatet.

Mange viktige sannheter ble ignorert, særlig det faktum at de fornorskede kvener og norskfinner foretrekker finsk i skolen. De betrakter finsk som sitt språk.

Hvis Niemi ikke kan se slottet på lyse dagen, hvordan kan vi stole på hans fremstilling av fortidens slott?

Stortinget

«Knut Olsen Kven» i Alta anno 1747

«Kvensk frihetsbrev» og historisk forvrengning

Niemi hevdet på et seminar ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Alta 15. mars 2024 at et brev fra 1747, skrevet av Knut Olsen Kven til den dansk-norske kongen, er det første dokumentet på kvensk. Dette er en dristig påstand.

For det første var ikke «kvensk» et skriftspråk på 1700-tallet. Det ble politisk definert som et eget språk først i 2005. Niemi hevder at brevet er kvensk fordi det ikke er skrevet på «riksfinsk». Men det beviser ingenting – selvsagt er det ikke «riksfinsk», det ble jo skrevet for snart 300 år siden.

Tekstens mening er fullstendig avhengig av finske ord, kasusbruk og grammatisk struktur. Det er finsk språk, med visse skandinaviske påvirkninger, ikke et separat «kvensk» språk.

  • Troskapsed
  • Troskapsed

En av tre sider av Troskapseden til Knut Olsen Kven.
Den originale og en renskrevet versjon.

Hva var grunnlaget for skriftlig kommunikasjon blant kvener på den tiden? Den finske bibelen. Brevet Niemi refererer til er skrevet på en blanding av norsk og finsk, men han insisterer på at det er kvensk. Problemet er at finske språkeksperter kan fastslå at teksten er dårlig finsk, transkribert feil av sognepresten Johannes Falck som tydeligvis ikke behersket språket.

Så hva driver Niemi med? Han «rendyrker myter» selv, samtidig som han beskylder oss for å gjøre det samme.

Stortinget

Einar Niemi har ingen ting mot at samisk historie bygges opp rundt myter og sagafortellinger. Men han latterliggjør at tilsvarende kvensk tilstedeværelse på planeten kan anskueliggjøres av de samme mytene og sagafortellinger.

Harald Hårfagre, kvenkongen og dobbeltmoral

Niemi beskylder oss for å rendyrke myter om kvener, Nor, Gor og Kvenland som faktisk historie. Men vi gjør akkurat det samme som hans kollegaer innen samisk forskning – vi bruker urgamle kilder for å påvise kvensk tilstedeværelse.

Niemi sin professorkollega Else Mundal har brukt sagaer og eldre kilder for å bevise samisk tilstedeværelse i Norge. Men når vi viser at kvener er nevnt i urgamle kilder allerede for 1000 år siden, blir vi møtt med latterliggjøring. Dette er reinspikket dobbeltmoral.

Niemi har selv plassert kvensk tilstedeværelse i Norge fra 1700- og 1800-tallet, til tross for at det finnes langt eldre referanser. På den måten rendyrkes en fortelling som skal ekskludere tanken om kvener som urfolk. Hvem er det egentlig som driver med voldsomme tolkninger?

Major Peter Schnitler: En oversett kilde

Major Peter Schnitler gjennomførte på 1740-tallet grenseundersøkelser for å kartlegge hvor Norges grenser mot Sverige og Finland skulle være. Hans protokoller beskriver finner som «de ældste Indvaanere af Finmarken», og Schnitler deler dem inn i sjøfinner og fjellfinner etter levemåte.

De beste boplassene ved sjø og fjord ble sannsynligvis bosatt først, og ifølge Schnitler var det sjøfinnene som slo seg ned der. Han omtaler kvener som en gruppe med de samme skikkene og språket som sjøfinnene og fjellfinnene. De andre gruppene var lapper (samer) og nordmenn.

En forsker i skvis

Hvorfor forsøker Niemi så hardt å marginalisere kvensk historie? Han har stått i en akademisk skvis, hvor samisk forskning alltid har hatt en sterk posisjon, mens kvensk historie har blitt oversett. Niemi har balansert mellom politiske interesser og akademiske kompromisser. Sannhets- og forsoningskommisjonen er et godt eksempel.

Hans arbeid med Den finske fare viser hans akademiske røtter. Den norske staten har aldri sett samene som en trussel, men kvener har blitt stemplet som en «finsk fare» i over hundre år. Niemi har, bevisst eller ubevisst, bidratt til å opprettholde denne forestillingen.

Vi kan kritisere Niemi, men vi må også forsvare hans plass i akademia. Han har vært en ensom rytter i et forskningsfelt hvor han har måttet balansere mellom smålige politiske interesser. Men når han sprer myter om oss, og beskylder oss for å rendyrke fantasier som reell historie, kan vi ikke la det stå uimotsagt.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-04-29T06:39:38+02:00april 29th, 2025|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Mikael Agricola – Bibeloversetteren, reformatoren og det finske skriftspråkets far

Vi feirer finnenes og kvenenes språkdag – 9. april

Stortinget

Mikael Agricola (1510–57) var biskop, reformator og regnes som grunnleggeren av det finske skriftspråket. Han oversatte Bibelen til finsk og ga ut de første bøkene på språket. 9. april, dagen han døde, markeres som finskens og kvenenes språkdag. På hovedbildet er Rune Bjerkli ved Agricola statuen utenfor domkirken i Turku, Finland.

Del denne på:

Hver 9. april feires Mikael Agricola-dagen, også kjent som finskens og kvenenes språkdag i Norge. Dagen markerer en viktig kulturell og språklig arv som favner både kvener, norskfinner, sverigefinner, finlendere og andre. Det er dagen da vi ærer mannen som ikke bare oversatte Det nye testamente til finsk, men som også regnes som grunnleggeren av det finske litterære språket. Mikael Agricola (1510–1557) la et uutslettelig grunnlag for det finske språket slik vi kjenner det i dag – og dermed også for kvenenes skriftspråk og identitet.

Et levende finsk skriftspråk blant kvener og norskfinner

Kvener og norskfinner har i lang tid hatt finsk som sitt skriftspråk. Selv om talespråket som i de fleste språk har variert – med ulike dialekter – har Bibelen på finsk vært det samlende referansepunktet for skrift. I århundrer har kvenene brukt finske bibelutgaver som sin litterære standard, fra Agricola og frem til moderne tid.

Finsk har altså ikke bare vært et verktøy for kommunikasjon, men også et kulturelt bærende språk – en identitetsmarkør og bindeledd mellom generasjoner og over landegrenser.

Reformasjonen og behovet for morsmålets bible

Mikael Agricolas verk kan ikke forstås uten å sette ham i konteksten av den europeiske reformasjonen. Reformasjonens far, Martin Luther, tok et oppgjør med pavedømmets praksis – særlig den økonomiske frelsen gjennom avlat. Luther mente at Bibelen skulle være tilgjengelig for folk flest, og oversatte derfor selv Bibelen til tysk.

Boktrykkerkunsten – en revolusjon i seg selv – bidro til å spre Luthers idéer raskt. Det var også denne teknologien og dette tankesettet som banet vei for Mikael Agricolas livsverk: Å gi Guds ord til det finsktalende folket, på deres eget språk.

Mikael Agricola – oversetteren og pioneren

Mikael Agricola ble født i Pernaja rundt 1510 og utdannet seg i Tyskland, ved Universitetet i Wittenberg – selve hjertet av reformasjonen, under ledelse av Luther og Melanchthon. Der ble han påvirket av tanken om språklig og religiøs tilgjengelighet. I 1548 utga han sin oversettelse av Det nye testamente på finsk, Se Wsi Testamenti. Han hadde da allerede utgitt Abckiria, den første ABC-boka på finsk, og fortsatte senere med en rekke kirkelige tekster og liturgier.

Agricola skapte med dette det første litterære finske språket. Han tok i bruk ca. 6000 finske ord, hvorav rundt 60 % fortsatt er i bruk i dag. Flere av hans nyord og former slo ikke rot, men hans arbeid definerte grunnlaget for finsk ortografi og syntaks. Han baserte seg på dialekter fra Sørøst-Finland, og språket han brukte peker i retning av at han sannsynligvis hadde finsk som morsmål – eller i det minste behersket det som en innfødt. Dette er særlig interessant i lys av debatten om hans egentlige språkbakgrunn, da Pernaja på hans tid var et språklig blandingsområde.

Arven etter Agricola

Mikael Agricola døde 9. april 1557 på vei hjem fra en diplomatisk reise til Russland for Kong Gustav Vasa I. Han ble gravlagt i Vyborg, men hans eksakte gravsted er gått tapt. Likevel er hans ånd og arv langt fra glemt. I dag minnes han med statuer, gatenavn og ikke minst – en egen flaggdag i Finland. I Norge er 9. april samtidig kvensk og finsk språkdag, som et uttrykk for respekten og tilhørigheten mellom folkene i nord og arven fra sør.

Agricolas virke ble i sin samtid ikke møtt med stor jubel. Han klaget selv over at folk trampet på bøkene hans «som griser», og følte seg misforstått. Det var først i ettertid – spesielt under den finske oppblomstring på 1800-tallet – at han ble løftet frem som en av finnenes og kvenenes største sønner. Siden har hans betydning blitt fastslått både kulturelt, teologisk og språklig.

En dag for språk, identitet og historie

Mikael Agricola-dagen er mer enn en hyllest til én mann. Det er en dag for å feire språket som identitetsbærer, for å hedre dem som arbeidet for å gjøre kunnskap og tro tilgjengelig for folket, og for å anerkjenne viktigheten av minoritetsspråk som kvensk og finsk i Norge i dag.

Med sin bibeloversettelse løftet Agricola det finske språket opp i skriftens verden. Hans arbeid var en bro mellom det muntlige og det litterære, mellom folk og tro, mellom de finsktalende og resten av det reformerte Europa. I dag, over 450 år etter hans død, lever denne arven videre – i hver tekst, hver bibel, og hver kvensk eller finsk setning som blir skrevet og lest.

Gratulerer med Mikael Agricola-dagen!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-04-09T21:24:49+02:00april 9th, 2025|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag – En historisk takk til Læstadius

En stor takk til forfattere for ærlig fremheving av finsk språk i læstadianismen

Stortinget

Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet – fellesorganisasjonen for kvener i Norden, ønsker på Kvenfolkets dag å takke forfatterne av boken Læstadianismens historie i Norge for at de ærlig fremhever hvor viktig det finske språket har vært, og fortsatt er, for læstadianismen, kvener og finner. Her beretter Roald E. Kristiansen om boken i Nordreisa.

Del denne på:

I den siste uka har trekløveret bak boken Læstadianismens historie i Norge presentert verket i Nord-Troms. Roald E. Kristiansen var på Storslett 11. mars og holdt en forfriskende forelesning, sett fra vårt kvenske perspektiv. Lokalet var fullt – det var vanskelig å finne parkeringsplass.

Også mine besteforeldre i Nord-Troms var dypt forankret i Læstadius’ postiller og troen på at en strabasiøs hverdag var et moralsk gode. Læstadianismen ga en dyp mening med tilværelsen og en mulighet til en personlig tro. For læstadianerne var det ikke nødvendig med en prest som mellomledd for å ha Jesus som sin «personlige coach». Synet på et edruelig hjem var da som nå en helliggjørende verdi.

Læstadianske standpunkter

Andelen utøvende læstadianere har falt i Nordreisa og andre deler av Nord-Troms, men bevegelsen har fortsatt stor innflytelse på det kirkelige livet i regionen. Soknet har utfordringer med å rekruttere og beholde prester som ikke deler læstadianernes tradisjonelle syn på seksualitet og kjønnsroller.

En lignende situasjon oppstod tidlig i læstadianismens kjerneområder i Tornedalen. Den svenske kirken måtte i en periode på 1800-tallet forholde seg til at læstadianerne i stor grad bestemte hvem som kunne bli prest. Den gang var det ikke liberale seksuelle trender som var utfordringen, men heller bevegelsens sterke religiøse autonomi.

Den svenske kirkens frykt i nord

På 1860- og 1870-tallet bredte en nasjonalromantisk bølge seg over Europa. I multikulturelle Sverige ble svensk språk og kultur prioritert. Bølgen traff også Norge og andre land. Dette skapte en utfordring for Den svenske kirken. Den fryktet at hele menigheter ville forlate kirken til fordel for læstadianismen, hvor det liturgiske språket ikke var svensk, men finsk. Dermed begynte en aktiv motarbeiding av læstadianismen i Sverige.

Den finske bibelen

Da Lars Levi Læstadius virket som prest på midten av 1800-tallet, var finsk det dominerende språket i menighetene på begge sider av Tornio-, Muonio- og Könkämä-elvene. De fleste samer i området som kunne lese, brukte også den finske bibelen. Bibelen hadde eksistert siden 1600-tallet. Den nordsamiske bibelen kom først på 1890-tallet, kun noen tiår etter den norske bibeloversettelsen.

Bibelen har hatt enorm betydning for skriftspråk og muntlig kultur i Europa siden reformasjonen. På 1800-tallet var den ofte den eneste boka folk hadde tilgang til. Det var først i 1863 at finsk språk fikk offisiell status i Finland, og den første finske romanen kom på 1870-tallet.

For læstadianerne var det hellige språket finsk. I dag står læstadianismen sterkest i Finland, hvor mer enn 50.000 troende samles til de største stevnene. Læstadianismen er en finsk retning innen protestantismen.

Finsktalende læstadianere i nord

Roald E. Kristiansen og hans medforfattere viser hvordan læstadianismen i Norge har sine sentra i Lofoten, Narvik, Nord-Troms, Alta, Vadsø og Kirkenes – i tråd med utbredelsen i Sverige, Russland og Finland. Dette samsvarer med de områdene der finsk har vært et utbredt språk.

For oss i nord utgjør dette et Kvenland som strekker seg fra vest for dagens grense mellom Sverige og Finland til Nordvest-Russland. Kvenene og Kvenland er godt dokumentert gjennom historien, blant annet i Ottars beretning fra 890 og flere andre uavhengige kilder.

Språkpolitikk som maktverktøy

Forsvenskingen og fornorskingen av finsktalende i Sverige og Norge fra 1850-tallet hadde som mål å avfinskifisere denne befolkningen. Læstadianerne har siden blitt splittet på ulike måter, og en av de mest vellykkede metodene myndighetene har brukt er språkpolitikken.

I Norge har fornorskingen vært så effektiv at noen kvener i dag tror at de aldri har vært finsktalende, men heller «kvensktalende». Fornorskingspolitikken fortsetter, og norske myndigheter kanaliserer støtte kun til tiltak som omhandler «kvensk språk», mens det finske språket ignoreres.

Finansiering av språklig ekskludering

Kvener som ønsker å bevare og bruke sitt finske språk i Norge, blir tvunget til å arbeide med det såkalte «kvenske språket». Historikere, som professor emeritus Einar Niemi, skriver målrettet om kvensk og ikke finsk språk. Til tross for at majoriteten av dagens kvenske skolebarn fremdeles har finsk som sitt etniske språk. Sannhets- og forsoningskommisjonen underslo dette faktum og var mer politisk enn sannhetssøkende. Den bidro til at Stortinget nok en gang skrev det finske språket ut av det norske mangfoldet. Niemi var selv en del av denne offentlig finansierte kommisjonen.

F-I-N-S-K

Einar Niemi har også bidratt til Læstadianismens historie i Norge, men denne gangen har hovedforfatterne valgt en tilnærming som tåler historiens tann. Det er dessverre sjelden at vitenskapelige verk tydelig fastslår at kvenene brukte finsk språk.

På Kvenfolkets dag vil jeg rette en stor takk til forfatterne av Læstadianismens historie i Norge. Takket være bruken av de fem bokstavene F-I-N-S-K kan mange kvener gå med hevet hode den 16. mars.

Rune Bjerkli
Kvensk Finsk Riksforbund
Generalsekretær

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-03-16T03:20:12+01:00mars 16th, 2025|Kategorier: Lederartikkel, Nyheter|Stikkord: , , , , |

Kvenfolkets dag – Regjeringens svik mot nasjonale minoriteter og urfolk

Kritikk mot norsk regjering: Nekter å anerkjenne finsk språk på Kvenfolkets dag

Stortinget

Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet – fellesorganisasjonen for kvener i Norden, står her foran Laestadius’ pörte/lille hus i Karesuando – et tydelig bevis på hvor viktig det finske språket har vært for kvenene. Det er en skam at den norske regjeringen ledet av statsråd Stenseng fortsatt nekter å anerkjenne det finske språket på Kvenfolkets dag.

Del denne på:

Kommunal- og distriktsdepartementet annonserte før Kvenfolkets dag en ny handlingsplan for kvensk språk. Dette burde vært en gledelig nyhet, men har en mørk bakside. Siden 1999 har departementet systematisk motarbeidet de finsktalende kvenene.

Norge har forpliktet seg til å beskytte rettighetene til kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, romer, romanifolk/tatere og samer

I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som trådte i kraft samme år. Samtidig ble det nordiske Kvenlandsförbundet stiftet for å ivareta kvenske interesser. Kvenflagget og kvenfolkets dag ble opprettet av dette nordiske fellesskapet.

De blodige etniske krigene

Rammekonvensjonen oppsto som en respons på krigen på Balkan på 1990-tallet for å forhindre lignende konflikter i fremtiden. Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia førte til økt nasjonalistisk konflikt, etnisk rensing og grove menneskerettighetsbrudd, spesielt i Bosnia-Hercegovina og Kosovo.

Dårlige økonomiske tider forsterket nasjonalistiske og etniske spenninger. I Jugoslavia mistet Serbia økonomiske fordeler, noe som førte til at serbiske nasjonalister skyldte på andre etniske grupper. Nasjonalistiske ledere som Slobodan Milošević utnyttet dette og bygde sin makt på etnisk nasjonalisme.

Nasjonalistiske ledere brukte etnisk identitet for å samle støtte og avlede oppmerksomheten fra den økonomiske krisen. I Jugoslavia krevde de rike regionene Slovenia og Kroatia økonomisk selvstendighet, noe som førte til borgerkrig.

Europarådet innså behovet for et forebyggende rammeverk for å beskytte minoriteters rettigheter og sikre fredelig sameksistens.

Formålet med konvensjonen følger i store trekk andre menneskerettighetskonvensjoner:

  • Forhindre etnisk diskriminering
  • Sikre minoriteters rett til å bevare sin kultur, språk og identitet
  • Styrke sosial inkludering
  • Fremme demokrati og menneskerettigheter

Selv om rammekonvensjonen var basert på Balkan-konfliktene, gjelder folkerettslige prinsipper også i Norge. Det er ikke adgang til å forskjellsbehandle etniske grupper eller grupperinger innad en etnisitet. Kvener skal gjøres i stand til å bruke sin kultur og språk over landegrensene, spesielt over den 736 km lange grensen til Finland.

Stortinget

Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan midt på 1990-tallet, hadde flere relevante innspill om etnisk politikk. Krigene på Balkan var foranledningen for å sette opp en bås for nasjonale minoriteter i Europa.

Norske myndigheter jobber stikk i strid med formålet til rammekonvensjonen

Norge fører en diskriminerende politikk basert på om man er kvener/norskfinner eller samer. Samene har et Sameting og et betydelig høyere budsjett, mens kvener knapt er nevnt i lovverket.

Samene skal også beskyttes fra å bli en etnisk elite som kan misbrukes av enkeltindivider. Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan, uttalte i et intervju med Dagens Næringsliv i 2015: «Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.»

Samisk kontroll av kvener/norskfinner

Siden 1999 har alle statssekretærene med ansvar for avdelingen som styrer politikken mot kvener/norskfinner og med samer vært samisk. Agnete Masternes Hanssen har blitt kritisert for ikke kunne samisk språk.  Det er mer kritikkverdig at hun kan bli statssekretær i denne avdelingen kun fordi hun er samisk. Masternes følger opp doktrinen stadfestet av Sametingspresident Ole Henrik Magga i Nordlys i 1995: «Finsk ødelegger for samisk».

Demokratiet for kvener/norskfinner er rasert

I Norge får alle politiske parti offentlig støtte som gjør dem i stand til å sette seg inn i saker fra sitt ideologiske ståsted. Ikke bare det, de har midler nok til å ansette partimedarbeidere til å markedsføre sine løsninger til sine mulige velgere.

Norske myndigheter støtter kun organisasjoner som jobber for kvensk språk, mens de som ønsker å bevare sitt finske språk ignoreres av departementet og trakasseres av Kulturdirektoratet.

Norsk kontroll av internasjonale overvåkingsorgan

Norske myndigheter går så langt at de insistere på at forkjemper for det kvenske språket Pia Lane skal fortsette i Europarådets overvåkingsorgan som evaluerer hvordan Norge behandler de finsktalende. Vanligvis sitter ikke komitemedlemmer fra naboland i komiteer som overvåker et land.

Ensidig mediedekning

Stoltenberg kritiserte mediedekningen av krigene på Balkan og hevdet at norske journalister fulgte en ensidig linje mot serberne og støttet muslimene. Tilsvarende ser vi hvordan statsfinansierte NRK tolker sitt mandat til å baksnakke de finsktalende, en beskyttet språklig minoritet i Norge.

Skolestatistikken for 2024/25 viste at antallet elever som valgte finsk i grunnskolen økte for første gang på 20 år. Likevel hevdet NRK at elevtallet gikk ned sammenlignet med 2022/23.

Det er bare interesseorganisasjonen som kun jobber for kvensk språk som får anledning til å uttale seg på NRK i dag.

Stenseng svikter kvenene på kvenfolkets dag

Kvener som ønsker å opprettholde sitt finske språk er uønsket i Norge, og statsråd Kjersti Stenseng forsterker marginaliseringen av dem.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-03-16T03:07:24+01:00mars 16th, 2025|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , , , |

Død hest-teorien: Kvensk språk og den norske språkpolitikken

Når symbolpolitikken galopperer – selv uten hest

Stortinget

Kvenfolkets dag 2025: I oljerike Norge kan selv en død hest få millionstøtte – så lenge den vrinsker på kvensk. Nye språksentre åpnes, bøker trykkes ingen kan lese, og teaterforestillinger settes opp uten forståelse. Politikerne klapper seg på skulderen, rapportene viser imponerende pengebruk, og ingen stiller spørsmål ved hestens tilstand – eller om den noen gang har vært i live.

.

Del denne på:

I lys av den satiriske «døde hest-teorien» kan man med et skjevt smil og et tungt sukk betrakte den norske språkpolitikken når det gjelder kvensk språk. For til tross for at nesten ingen ønsker å lære språket, fortsetter man å pøse inn ressurser og opprette institusjoner med stor entusiasme. La oss ta en titt på hvordan denne døde hesten blir ridd med stolthet.

  1. Ny sal til hesten: Myndighetene etablerer stadig flere kvenske språksentre, som om flere institusjoner vil føre til flere språkbrukere.
  2. Forbedret kosthold: Man støtter bokutgivelser på kvensk, til tross for at det knapt finnes noen som kan lese bøkene. Men, heisan, bokomslaget er flott!
  3. Bytte av rytter: Man ansetter stadig nye ansatte med finsk språklig bakgrunn, i håp om at det vil gi kvensk språk en ny vår.
  4. Sparker hestepasseren: Man ignorerer at kvensk språk i bunn og grunn er en dialekt av finsk, og insisterer på at det er et eget språk. Kanskje det bare trengs litt mer kreativ markedsføring?
  5. Forestilling uten publikum: Man iscenesetter kvenske teaterforestillinger som roses for sin kulturelle betydning, til tross for at de fleste i salen verken forstår dialogen eller har noe forhold til språket.
  6. Bibliotekets skattejakt: Kvenske bøker står i hyllene og samler støv, men det er jo ingen som kan låne dem hvis de ikke kan lese dem.
  7. Treningsprogram for hesten: Man oppretter kvenske barnehager, der kvensk språk brukes en brøkdel av tiden, men med imponerende plakater på veggene.
  8. Omdefinering av «død»: Man hevder at ungdom som identifiserer seg som kvenske bare ikke har tid til å lære språket, men at interessen er enorm – den bare ikke synes i praksis.
  9. Møter for å øke hastigheten: Det holdes konferanser, seminarer og workshops om kvensk språk, hvor deltakerne snakker mest norsk og finsk.
  10. Komité for analyse av døde hester: Det opprettes arbeidsgrupper som analyserer hvorfor ingen snakker kvensk, som etter måneder med forskning konkluderer: Ingen snakker kvensk.
  11. Rettferdiggjøring av innsatsen: Man sammenligner kvensk språk med levende språk og konkluderer med at problemet er mangel på trening, ikke manglende interesse.
  12. Statistikkens magi: Man har sluttet å oppgi statistikker i rapporter og stortingsmeldinger om hvor mange elever som faktisk velger kvensk språk på skolen. Uten tall kan man jo late som om interessen blomstrer!
  13. Hestens egentlige identitet: Før den døde, snakket hesten finsk og leste finske bibler. Den var en finsk lesehest, men ingen la merke til det – for ingen forsto språket.
  14. Veterinærrapporten lyver ikke: Til tross for at veterinærrapporten tydelig slår fast at hesten er død, velger man å ignorere konklusjonen og hevder at den fremdeles har liv i seg – den trenger bare litt mer støtte og oppmuntring.

Konklusjon:

I ekte «død hest-ånd» fortsetter man ufortrødent å kaste penger og ressurser på et språk som få behersker og enda færre ønsker å lære. Men det ser jo bra ut på budsjettrapportene!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-03-16T02:49:43+01:00mars 16th, 2025|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Takk for støtten til finsk språk!

Stortinget: Elevene kan lære finsk i Finland

Stortinget

STORTINGSPRESIDENT, STORTINGSREPRESENTANTER!

Vi håper Stortingets støtte til kvensk språk vil vitalisere språket i Norge.

Vi har fått en kommentar på sosiale medier som illustrerer de gode kreftene som nå er satt i sving.

Et tidligere styremedlem i Norske kveners forbund setter dekkende ord på det Stortinget har bestemt som norsk forsoningspolitikk:

Lindis Møller-Davidsen:
Man kan lære finsk i Finland. Det er ikke et truet språk, det er flere finsktalende mennesker i Finland enn nordmenn i Norge.

Hvis det ikke er noen motforestilling, vil vi gjerne formidle denne beskjeden på vegne av stortingsrepresentanten til alle elever som har finsk språk på timeplanen i 10. klasse og videregående skole.

Vi vil spesielt for stortingsrepresentantene i Finnmark og Troms også forsøke å formidle den oppløftende beskjeden til alle i grunnskolen og deres foresatte, fra 1. klasse og oppover.

På vegne av alle offentlige instanser vil vi gjerne bidra til å rydde alle hindringer som er i veien for kvensk språk i tråd med vedtatt forsoningspolitikk.

NB! Likedan bør Stortinget vurdere politikk for norske skoler som samsvarer språkloven: Norske skoleelever kan lære engelsk i England. Det er ikke et truet språk, det er flere engelsktalende mennesker i England enn nordmenn i Norge.

Troms og Finnmark 15. november 2024

KVENSK FINSK RIKSFORBUND
Rune Bjerkli
generalsekretær

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Styreweb

Av |2024-12-20T02:48:23+01:00november 15th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen