About Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 32 blog entries.

QAnon, antisemittisme, snublesteiner, og Ytringsfrihetskommisjonen

Det vi har lært av QAnon tilhengerne i Kveenimaa

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund ved generalsekretær Rune Bjerkli deler sine erfaringer med konspirasjonsmiljøer og snublesteiner. Kvener, norskfinner, og jøder er blant de fem nasjonale minoritetene i Norge. Foto: Torgrim Halvari (innfelt portrett) og privat.

Konspirasjonsteorier har nok en gang vist seg å kunne få farlige følger. Stormingen av Kongressbygningen i Washington, D.C. ble gjort av flere personer som tilhører for eksempel konspirasjonsgruppen QAnon.

Det finnes folk som i større grad enn de fleste har vanskeligheter med å forstå verden slik den er. Enkelte av disse kan da bli dratt inn i en alternativ forståelse av verden, som gir dem en følelse av at det da er de som egentlig forstår verden, og vi andre som ikke forstår.

Den mest kjente konspirasjonsteorien var den som nazistene brukte. Holocaustdagen er en årlig markering. Snublesteinene i flere norske byer er en daglig påminnelse. Å la teorier uten rot i virkeligheten få bestemme fiendebilder og målsettinger får fatale konsekvenser.

QAnon

QAnon er teorien om at ledende amerikanske politikere i det skjulte organiserer en enorm pedofilvirksomhet, og at disse i samarbeid med andre styrer verden. Den 46. presidenten er derfor en av erkefiendene til QAnon. Det stemmer at mange personer har stor makt i verden, og at vi ikke er klar over hvor stor makt slike personer kan ha. Men at disse personene har en «Deep State» altoppslukende makt over hele verden er ikke mulig, verden er altfor komplisert for det.

Når man konfronterer alternativt tenkende med at man ikke observerer «pedofilskandalene» i det generelle nyhetsbildet, så forsvarer de det med at «massemedia» er en del av det skjulte maktnettverket. De henviser til alternative kilder. Der ser man rettsdokumenter med ledende politikere som har begått «grove brudd mot menneskeheten.» De er falske, men ser troverdige ut. Presentasjonsfilmer er laget like troverdig.

Facebook har i lang tid aksjonert mot spredning av slik falsk informasjon. Facebook har også boikottet personer som deler slik informasjon. Slike boikotter brukes da av de alternativt tenkende som bevis for at ytringsfriheten er tatt fra dem, at massemedia beskytter maktnettverket sitt. Sletting av falsk informasjon og boikotter blir paradoksalt nok et bevis på at den alternative forståelsen er den rette.

Det er derfor svært vanskelig å prate folk til fornuft. Er du uenig på deres diskusjonsgrupper blir du skviset ut, slik at det er ingen balansert diskusjon i slike grupper. Det kan være farlig og angripe essensen i et menneske.

De som kan bli konspirasjonstenkere

Det er noen som er mer tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier enn andre. Lettvinte løsninger på muligheter og spesielt (innbilte som reelle) farer kan tiltrekke hvem som helst:

  • De som ikke føler seg, eller ikke er, en del av fellesskapet.
  • Det er spesielt de som føler seg, eller kan være, motarbeidet.
  • De som føler seg, eller er, i en sårbar livssituasjon.
  • De som rett og slett blir tiltrukket av et fellesskap med interessante løsninger.

Så lenge teorien kan fylle et tomrom vil den kunne bli livsanskuende for enhver av oss. Det er de færreste som går vitenskapelig til verks for å bedømme sin virkelighetsforståelse.

Har man først begynt å tro på konspirasjonsteorier så er det vanskelig å komme seg ut. For mange er det vanskelig å innrømme at man har trodd på noe uriktig. Det er derfor ikke bare å vende tilbake til den verdensforståelse som de fleste har.

Angrepet på Capitol Hill viste oss en annen virkelighet. Det var flere alternative virkelighetsforståelser som samlet seg i en felles innsats. Disse personene kan fylle tomrommene ved å migrere fra den ene til den andre alternative løsningen. Mange tror nå helhjertet at det amerikanske valget ble manipulert. De kan tro på flere alternative løsninger.

Noen er også spesifikke løsninger, for eksempel medisinske kurer. I det siste har det blant annet florert løsninger som holder koronaviruset borte, da trenger ikke «pasienten» å bekymre seg for å bli smittet at covid-19. Bedragene koster i mange tilfeller mye penger for folk som velger å betale for lettvinte løsninger.

Kampen mot farlige konspirasjonstanker

Teorier uten rot i virkeligheten er noe man skal ta på alvor, de kan være livsfarlig for hele samfunn og det enkelte individ. Vi har tre grunnleggende virkemidler mot konspirasjonsideer.

  1. Vi må hindre tiltak der folk blir dratt inn i det alternative, fordi det alltid er nye potensielle medlemmer.
  2. Vi må aktivere konspirasjonstenkere inn i en bedre virkelighet.
  3. Vi må vurdere ytringsfriheten mer nyansert.

Ledende konspirasjonstenkere kan være svært gode til å manipulere og de fisker hele tiden etter å skape nye medtenkere. De klarer ikke å verve deg, men noen kan bite på via deg.

Vi må okkupere tiden til en konspirasjonstenkende med inkluderende og virkelighetsnære aktiviteter for å kunne lirke tenkeren ut av en klemt situasjon. Litt kan være nok. Dette er både politikernes og ditt ansvar.

Å endre ytringsfriheten sitter langt inne. Ytringsfriheten er allmuens viktigste kampmiddel mot de med makt. Det er når makten misbruker konspirasjonstanker og ytringsfriheten at det virkelig blir farlig. Vi anmoder enhver til å engasjere seg i Ytringsfrihetskommisjonen som avslutter sin jobb i 2021.

Knyttneve

By |2021-01-18T14:14:20+00:00januar 18th, 2021|Categories: Ytring|Tags: , , |

Ruijan Kaiku kverulerer nok en gang

Storm i et vodkaglass

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ruijan Kaiku nekter å forholde seg til vår pressemelding og forsøker å lage en storm i et vodkaglass.

Kvensk Finsk Riksforbund har gjentatte ganger fått en del oppkonstruerte spørsmål og vinklinger fra Ruijan Kaiku som er bemerkende. Vi har allerede tatt opp en sak som forhåpentligvis har interessert våre lesere (les nederst i den lenkede saken).
Den neste saken er den siste saken. 13. januar 2021 fikk vår styreleder noen spørsmål fra Ruijan Kaiku. Redaktør Arne Hauge’s spørsmål er i svart og våre svar er i blått, i en sak med overskrift: 

Mediehenvendelse: Kvensk Finsk Riksforbund og Kvenlandsforbundet.

RK: Beklager det som muligens kan oppfattes som ubehagelige spørsmål, men da jeg for en tid siden søkte etter Kvenlandsforbundet, klarte jeg ikke lengre å finne dem. Jeg kom bare til Kvensk Finsk Riksforbund.

KFR: Ja, man hadde ikke trengt å beklage spørsmål som er sannferdig.

Dette spørsmålet viser til fulle at Ruijan Kaiku har lite å gjøre, ikke finner mer fornuftige ting å skrive om, eller har en agenda på å sverte oss.

Hvis ikke Ruijan Kaiku finner Kvenlandsforbundet så er dere dårlige på å finne informasjon på nett.

RK: Da jeg undersøkte saken nærmere, fant jeg at de to forbundene står oppført med identisk organisasjonsnummer (991 939 180), og at proff.no skriver at tidligere navn på Kvensk Finsk Riksforbund var Kvenlandsforbundet. Ditt navn står oppført som kontaktperson for begge forbundene, så spørsmålet er hvorfor Kvenlandsforbundet ikke er slettet som navn, alternativt hvorledes to forbund kan ha identisk organisasjonsnummer? Dette framstår som forvirrende, så jeg håper du kan oppklare saken for våre lesere.

KFR: Ja, fint at dere ved nærmere søk finner både Kvenlandsforbundet og Kvensk Finsk Riksforbund med identisk organisasjonsnummer. I det første avsnittet finner dere ikke Kvenlandsforbundet, men allerede i det neste avsnittet finner dere det(!)

Dette er kverulering.

Dere fikk en pressmelding om saken 31. mai 2020 som oppklarte situasjonen for over ett halvt år siden. Når dere ignorerer denne, så forteller det at dere nok en gang har en løgnaktig inngang på en sak á la den med meänkieli, og ikke har til hensikt å være objektiv.

Hvem av leserne deres er det som trenger oppklaring? Er dem anonym, er dem oppdiktet, eller er det Ruijan Kaiku som er opptatt av å lage storm i et vodkaglass?

RK: I en epost til Ruijan Kaiku fra Kvenlandsforbundet (24. mai 2019) ligger det ved referat og uttalelser fra Kvenlandforbundets landsmøte, avholdt i Skibotn den 4. og 5. mai 2019. I referatets punkt 12 omhandlende vedtekter står det følgende, sitat: «Forslag på endring av § 1. Foreningens navn. Kvenlandsforbundet forblir navnet.»

KFR: Dere har fått en pressemelding 31. mai 2020 om saken. Eposten av 24. mai 2019 er korrekt.

RK: Landsmøtets saksliste lå ikke vedlagt i eposten til oss, men jeg forstår dette dit hen at forslaget om navnebytte må ha blitt lagt fram som egen sak for Landsmøtet, og at forslaget må ha falt etter votering. Jeg antar også at forslaget til nytt navn må ha vært Kvensk Finsk Riksforbund.

KFR: Dette er rett og slett en feil antakelse.

RK: Med høyde for feil i mine antakelser; spørsmålet er hvorledes forbundet i dag likevel kan hete Kvensk Finsk Riksforbund, all den tid landsmøtet i Kvenlandsforbundet sa nei til å bytte navn? Og videre, igjen med høyde for eventuell feil i forutsetningen, anser du at navnebyttet har skjedd i tråd med landsmøtets og medlemmenes ønske, og anser du at Kvensk Finsk Riksforbund er legitimt opprettet fra et organisatorisk synspunkt?

KFR: Dere har en feil antakelse. Dere viser jo selv til at Kvensk Finsk Riksforbund og Kvenlandsforbund har samme organisasjonsnummer.

Våre medlemmer er ikke det samme som deres lesere. Vi, ikke Ruijan Kaiku, håndterer eventuelle henvendelser på våre egne saker fra våre medlemmer.

Dere har feile forutsetninger. Vi har kun legitime navn, det er derfor dere finner begge i alle seriøse register.

RK: Jeg mener at dette er spørsmål du som styreleder/forbundsleder bør ta stilling til, og håper du kan ta deg tid til å svare og oppklare saken for oss.

KFR: Vi har gitt dere vår stilling på dette for over ett halvt år siden, og dere fikk en fullstendig oppklaring allerede den 31. mai i 2020. Det er helt klart at Ruijan Kaiku ikke er interessert i vår oppklaring når dere ikke henviser til denne. Pressemelding i sin helhet er nedenfor.

Vi viser til at Ruijan Kaiku er 34 % eid av Norske kveners forbund og vi anser henvendelsen fra Ruijan Kaiku som et ledd i en serie med saker der man åpenbart synes det er viktigere å stille oss i et dårlig lys enn å drive kritisk journalisme mot for eksempel myndighetene. Og der er det mye å ta tak i. Vi har tidligere gjort redaktøren oppmerksom på problemstillingen, men det virker som om det har vært som å helle enda mer bensin på avisens agenda.

På grunn av de diskriminerende angrepene fra Ruijan Kaiku på vår agenda med å jobbe for både det kvenske og finske, så kommer vi til å arbeide enda hardere for å fremme både det kvenske og finske.

Vi tar til etterretning at Ruijan Kaiku selv har forlatt sitt formål: «Gi ut en fri og uavhengig kvensk/finsk avis.» Det er en stor mulighet for at Ruijan Kaiku kunne økt leserskaren sin dersom den helhjertet hadde fulgt sin egen kvenske/finske formålsparagraf.

Dette svaret er skrevet av Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund på vegne av styreleder, styret og Kvensk Finsk Riksforbund.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESSEMELDINGEN SOM BLANT ANNET RUIJAN KAIKU FIKK 31. MAI 2020:

Kvenlandsforbundet bruker nå navnet Kvensk Finsk Riksforbund

Gjennom flere år er kvener, norskfinner og alle andre finner i Norge blitt marginalisert av norske myndigheter. Den kvenske/norskfinske kulturen forsvinner mer og mer. I det siste har det igjen vært mye fokus på at kvenske/norskfinske kulturminner blir kategorisert som samiske kulturminner. Akkurat dette har den norske stat alene ansvaret for.

Vårt forbund har i mange år tatt opp den statlige forskjellsbehandlingen av samer og kvener/norskfinner. Vi tillater og oppfordrer til debatt om temaet. Det er politikken vi ønsker å gjøre noe med. Det har aldri vært, og vi ønsker at det aldri blir, problemer mellom kvener/norskfinner, samer, nordmenn og resten av folket. Vi har arbeidet i lag, handlet på de samme butikkene, og gått i de samme kirkene. Vi jobber for at slik skal det være i fremtiden også.

Den viktigste kulturelle markøren for folk er språket. Bruken av det vakre språket kvensk og finsk har vært i fritt fall siden 1936. De siste 20 årene har antallet elever som tar kvensk/finsk blitt halvert, fra litt over 1000 elever fordelt på 10 grunnskoletrinn til i dag 470 elver. Tilbudet er som andrespråk, og elevene får 2-3 timer i uka i barne- og ungdomsskolen. Vi er for en full likestilling mellom kvensk og finsk i Norge. Det skal ikke være slik at barn og foresatte skal føle seg presset til å velge kvensk over finsk, eller motsatt.

Det som ikke kommer klart frem i denne problemstillingen er hvor mange elver som tar finsk og kvensk. Vi har gjort en undersøkelse. I Sør-Varanger kommune er det 78 elever som tar finsk, i Storfjord kommune er det 37 elever som tar finsk, og i Alta kommune er det 45 elever fordelt på åtte skoler som tar finsk. I disse kommunene er det ingen elever som tar kvensk. Og slik er det stort sett over alt. I mer enn 300 år har det finske skriftspråket vært en samlende faktor for både kvener og finner i Norge, Sverige, Finland, og Russland.

Styret har vedtatt Kvensk Finsk Riksforbund som markedsføringsnavn fordi vi ønsker å fokusere på det vi har felles, det som forener oss, og at vi må kjempe sammen for å oppnå målene. Likhetene er større enn forskjellene. Språksituasjonen viser helt klart at vi ikke kan ta det finske ut av det kvenske. De aller fleste som jobber med det kvenske språket har for eksempel en finsk bakgrunn. Forbundet skal kunne støtte ethvert tiltak for det kvenske, gammelfinske, finske, norskfinske, sjøfinske, skogfinske eller annet finsk-ugriske fordi vi sammen gjør hver del sterkere.

Vi ønsker spesielt med dette å bidra mot enhver splitt-og-hersk effekt som oppstår når myndighetene ikke klarer å få til en helhetlig politikk som vitaliserer og respekterer alle delkulturer og folkegrupper i Norge.

Likeverd er et grunnleggende prinsipp blant oss og i alle demokratiorienterte samfunn. Vi ønsker en full likestilling mellom de kvenske/finske og de samiske folkegruppene.

Knyttneve

By |2021-01-14T11:03:33+00:00januar 14th, 2021|Categories: Nyheter|Tags: |

Åpent brev nr. 2 til Sannhets- og forsoningskommisjonen for kvener, norskfinner og samer

Ivar Dervos 2. brev

Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 igjen skrevet et åpent brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Brevet utfyller det første brevet og er på kvenfinn.no lagt frem i sin helhet i åtte deler. 

Hele innholdet i vårt brev av 28. november 2019 står seg fortsatt saklig og begrunnet korrekt. Vi står for innholdet. Det dokumenterer historieforfalskning og etnisk forskjellsbehandling i strid med lover og internasjonalt ratifiserte konvensjoner. Det kan på et par punkter utdypes noe. Dette desto mer som samifiseringen har fortsatt, og utydeliggjøring av kvenske ønsker og krav har fortsatt. I den forbindelse er leder for kommisjonens artikkel i Nordlys interessant av flere grunner.

Viktige linker:

Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid mellom tillit og taushet (Nordnorskdebatt/Nordlys)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 1. (Sannhets- og forsoningskommisjonen på bildet).

Behovet for tillit til kommisjonen

Leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten, betoner blant annet behovet for, og avhengighet av tillit i kommisjonens arbeid, og at et gransknings arbeid i urfolks- og minoritetssamfunn krever et særskilt bevisst forhold til maktforhold og hvordan de kan virke inn også på forhold under selve granskingen. Stortingets oppdrag til kommisjonen snakker om samer og kvener uten noen betoning av begrepet urfolk. Legges det her opp til fortsatt etnisk forskjellsbehandling og nedtoning av behovet for å gå i dybden på strukturer, økonomi og organisering i minoritetspolitikken? Jevnfør blant annet konstatering i brev av 28. november 2019 side 9: «Det finnes ingen kvendrakt i kommisjonen»!

Det etterfølgende er en utdypning av noen punkter i brev av 28. november 2019 og en kommentar/utdypning av noen forhold som bør berøre kommisjonens arbeid. herunder kommisjonsleders artikkel i avisa Nordlys da innholdet i artikkelen ikke virker umiddelbart beroligende. Spesielt utdypes betydningen av ødeleggelse av demokratiet innenfra.

Leder for kommisjonen poengterer korrekt behovet for tillit om kommisjonen skal lykkes.

Kvensk tillit til kommisjonen var alt før starten temmelig tynnslitt. Vi viser har til Kven Østlandets (KØs) brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 13. juni 2017.

I dette brev er kommentert blant annet:

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteens varsel (bare til Sametinget) om høring, og KMDs brev av 22. mai 2017 til komiteen, samt fornorskingspolitikken av kvenene. Også høringen som pågikk en hel dag ble en misere. Den begrensede kvenske deltagelse fikk 15 minutter. Den fra kvensk synspunkt negative start ble, tross vårt besvær, fortsatt ved oppnevning av medlemmer og etablering av sekretariat.

KØs åpne brev er også tilgjengelig hos de parlamentariske ledere på Stortinget og ved Norske kveners forbund og Kvensk Finsk Riksforbund (KLF), og er et viktig bakgrunnsdokument for kommisjonen hva angår behovet for tillit og om forskjells behandling. Det kan lett skaffes.  Kommisjonen må også av hensyn til tilliten redegjøre for eventuelle bindinger, for eksempel til samebevegelsen. Jamfør at tross en stortingsoppnevnt norsk kommisjon blir for eksempel kofta her, som vi også har erfart en rekke ganger tidligere brukt som et politisk plagg, og skaper en illusjon om at samene er annerledes. Statssekretærer i den norske regjering har flere ganger stilt i kofte ved møte med kvenorganisasjonene. En tiltatt eller godkjent maktdemonstrasjon?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
  • Major Peter Schnitler
  • Major Peter Schnitler
  • Major Peter Schnitler

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 2. (På bildet major Peter Schnitler med artikkel 6 og 10).

Hvem kom først, finnene/kvenene eller samene?

I brev av 28. november 2019 (side 8) har vi vist til finske historiske kilder som konstaterer at samene eller lappene, som de ble kalt den gang, på ingen måte var de første på Nordkalotten. Også dansk/norske kilder peker i samme retning. Jevnfør Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller fra 1742-45 (blant annet Bind III, s 55).

Artikkel 6 og 10:

«Om Finnerne i Alminnelighet er at bemerke, at de ere de rette og ældste Indvaanere af Finnmarken og paaholdne af deres gamle Dragt, Sæder og Tungemaal.  Disse finner ere nu adskillige Slags, som dog ikke differere i Tungemål , Dragt og Sæder, men allene i Nærings Maaden. De saakaldede Qvæner ere fra Sverrigs Torne – Lapland og Storfinland hid overkomne Svenske Bønder som på Norsk Grund have røddet og bygget, og blive stadig paa eet Sted boende.

De ere gemeenlig gode Jord- Dyrkere og Elve-Fiskere og nære sig fornemmelig deraf. Som de i Sprog og Sæder holde sig meget til de Norske Søe-Finner, saa kan de følgeligen til disse regnes. Det Stor Finlandske Sprog, som Nord i Norge og kaldes det Karelske eller det Qvænske, differerer fra det Lappiske, at den ene Nation ei forstaaer den anden. Lapperne (Samene) ere en Gren af den Finlandske Nation og i deres tungemål ere mange Ord, som med det Stor-Finlandske ellers kaldet det Karelske have en Overensstemmelse.

Også lappene er delt i to grupper grunnet levemåte, fjell- og bygdelapper. Fjellappene lever på samme vis som fjellfinnene – bor i telt og flytter fra sted til sted.»  Det er tydelig tale om to forskjellige folk.

Forskjell i dialekter både i finsk og samisk er nevnt – noen innbyrdes uforståelig. Det er forståelig på grunn av vanskelige kommunikasjoner og svak ensretting i skole. Enda i dag er enkelte små norsk dialekter såpass avvikende fra norsk at en må ha ordbok.

Det er også bemerket at sjøfinnene klarer seg økonomisk bedre enn nordmenn og er selvforsynte med hus, klær og mat. Det finnes også tallmateriale for hvor mange det i 1743 var av finner og samer. I Lyngen for eksempel er 47 familier sjøfinner/kvener og 6 familier er samer (bygdelapper), men om somrene er i tillegg 31 svenske familier fjellapper. (Referanse Schnitler).

Det et ganske klart at sjø- og fjellfinner er et og samme folk, hvor også kvenene (nykommene), har slutter seg til, og har samme språk (finskkvensk) og dyrker jord, blant annet korn og bruker husdyrgjødsel. Det finnes to typer «byer»; finnebyer og lappebyer, bosted/oppholdssted for en eller flere familier.

Finner har utvilsomt oppholdt seg på norsk territorium alt i sagatiden Det er i brev 1 (en) nevnt kvenske navn helt ned på Mørekysten. Her viser vi i tillegg til Torfæus Norgeshistorie bind VI side 253 hvor det vises til finsk skipsbyggerkunst for Konge pretendent Harald Gille (og Magnus Blinde) nord i Hålogaland ved Tjaldasund – område Hin år 1139/40. (Det vil si antagelig Tjeldsund og Hinnøya, kan nærmere bestemt være Asta/Grovfjord/Gratangen området – større bygder fra gammelt med fjell for mulige huler? Kongsemnet overvintret i hule).

To raske skip hver med 12 åre par (24 roere) ble raskt bygget. Den som har det minste erfaring fra håndverk vil forstå at det må et helt lag av fagfolk til for slikt arbeid. Det må ha vært høyt organiserte finske samfunn i Norge alt i vikingtiden, dette var ikke håndverk som et nomadisk jeger/fangstfolk kunne maktet. De hadde helt andre unike ferdigheter. Som gammel rype- og elgjeger/sportsfisker kan man ane hvilke ferdigheter og innlevde vaner en måtte besitte for å kunne leve i en nomadisk jeger-/fangstfolks kultur, hvor man i helt annen grad, enn bønder med flere ville være prisgitt naturens luner. Vi fra bondekulturen og lignende virksomheter hadde alltid jakt og «sports-»/innlandsfiske som en binæring.

Det interessante her, er i tillegg at skipene ble bygget uten trespant, men med vidjerenninger, en teknikk som skal ha vært kjent i finsk båt/skipsbygging, ikke i norsk. (Kanskje fra tiden før klinkebygging ble vanlig?)

Før grensedragningen (1751) skulle lappebyene skatte til Sverige og finnebyene til Norge. Av den grunn forsøkte svenske skatteoppkrevere å omdefinere finnene til lapper og nordmenn lappene til finner. Her har det nyere begrep «finner» synonymt for «samer» sin historiske rot i Norge. Mange av dagens sjøsamer og reindriftssamer har således sin rot i finske folk.  Det burde være enkelt å sjekke Kautokeinosamenes språklige rot i det finsk/kvenske. Jamfør brev en (1) side 15 om antall kvener, 8 av 10 familier i Kautokeino i 1801. Jamfør forøvrig boken; «Kautokeino og Kautokeinolappene, en historisk og ergo logisk (følge logisk) regionshistorie fra 1938.

Jevnfør her også brev fra Gustav Wasa 1552 til Christopher Huitfeldt, lensherre på Bergenhus, hvor han hevder at lapperne til alle tider har vært svenske undersåtter. (Schnitler bind III, side XIV, fotnote 22). Rimelig forståelig da lappene da enda hadde sine (hoved) områder i syd Finland – Lappenranta, Lapoa med flere.

Jevnfør her også norske – russiske avtaler på 1300-tallet hvor finnene anses som norske borgere og hvor det nevnes at halvkarelere, født av finsk mor, er norsk skatteobjekt.

Den ofte hørte samiske klageskrik om at forfedrene ble skattet av flere gjelder i like stor grad finner/kvener, men det fantes altså regler mellom – hvem skatter hvilke grupper.

Begrepet lapper har antagelig på norrøne språk sin opprinnelse i labbe (gå), løpe, altså de som gikk/jaktet, ikke bodde fast på ett sted.  Jamfør forøvrig tidligere «bueskatt» for alle jegere over 15 år.

Også innholdet i Schnitlers grenseprotokoll – et historisk dokument – er selvsagt historikere ved UiT klar over, likevel fortsetter historien omskrevet til en falsk samisk historisk område/etnisk dominans.   Det historiske ordet «finner» erstattes konsekvent med «samer».

Hele miljøet ved UiT rundt historikere, arkeologer, samfunnsvitere og jurister bedriver samifisering. De «forskere» som åpenbart opptrer samisk-etnokratisk kan en dog til en viss grad se. Verre er det med dem som unnlater å si noe eller uttaler seg slik at det kan se ut som de støtter etnifiseringen. (Her kan også bemerkes at samisk forvaltningsområde nå omfatter alt nord for Dovre og deler av Møre og Hedmark (Innlandet) og at i henhold til samelovens § 3-1 nr. 1 skal samiske stedsnavn skrives foran norske).

Her kan innskytes at biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland bør ha grunn til å skjemmes hvis det er sant at bispedømmerådet har forkastet et kvensk salmeprosjekt etter saksbehandlers sluttrapport. (Ruijan Kaiku 3.august 2020) Saksbehandleren skal ha vært bispedømmets rådgiver for samisk kirkeliv som blant annet skal ha tuftet sin rapport på en ikke (kvensk) språkkyndigs vurdering. Her er igjen kvensk selvbestemmelsesrett i egne saker overkjørt. Er dette virkelig sant? Bortforklarende unnskyldninger bør ikke godtas. Videre fremgår at Samisk kirkeråd ønskes konsultert i arbeidet ved ny kvensk salmekomité hvor kvenene vil være i klart mindretall. «Mikä Jomalan Nimissa» har samisk kirkeråd med kvenske salmer å gjøre selv om noen av dem er oversatt til samisk. Kirkens gamle strid med læstadianismen bør nå kunne legges til side. Alt ved Luther 1517 fikk legfolk adgang til selv å kontakte Gud.

Saksbehandler for dette brev har som medlem i KØ deltatt på to møter med representant for kirkerådet og fikk da inntrykk av at kvenene skulle bli godt ivaretatt. Men det gjaldt jo statskirken og gjelder kanskje ikke i «folkekirken»?

Dette spesielt til refleksjon for tidligere biskop i kommisjonen. Jamfør Ruijan Kaiku 3. august 2020, side 15 og omtale av Telemarksforsknings rapport nedenfor.

At man i mer moderne tider (en forholdsvis kort periode) har brukt begrepet finner synonymt med samer i Norge er kanskje politisk/historisk forståelig, men gir falsk historie. Jeg ser flere eksempler på at gamle historiske verk ved oversettelse til moderne norsk, samifiseres ved at man med små skrift i merknadsfelt viser til at det gjelder samer selv om det åpenbart var finner eller kvener som ble omtalt. Eller at man direkte erstatter begrepene finner/finas og kvener/kvenas med ordet same uten noen forklaring. Som et apropos kan man si at «Norge er bygget på to folk, det norske og finske», som «et motsvar til det rådende uttrykk – på nordmenn og samer». I dagens nordnorske samfunn, etter mange hundreårs samvær norsk – samisk – kvensk/norskfinsk er det lenge brukte begrepet tre stammers møte det mest korrekte beskrivelse av kalottcocktailen.

Demografiforståelsen om Nord-Norge er svak i nasjonalt ledende kretser.

Til slutt i dette kapittel må vi nevne eksempler på historiske tekst tilfiling:

  • Faghistoriker, samisk aktivist, Steinar Pedersen viser til det islandske skrift «Rimbegla» fra 1100-tallet (NOU 1994: 21) og påstår at Malangen sannsynligvis dannet en grense mellom norsk og samisk bosetting og danner et skille mellom bumenn og finner. Han skriver videre at blant annet utfra et slikt utgangspunkt kan den første norske kolonisering i Finnmark, høyst sannsynlig settes til etter Rimbegla – (1200-tallet). Annen historiker (fra UiO) påpeker at; «Studerer en hele sitatet går det tydelig fram at Rimbegla omtaler skillelinjene som eksisterte mellom de kristne kirkesognene på øyene i Nord-Hålogaland omkring år 1200 og ikke som en riksgrense mellom Norge og Finnmark. Merk også at bumenn ikke var noe etnisk begrep. Denne sist nevnte tolkning av Rimbegla synes godt begrunnet. Jamfør her også kongenes kapellbygging til og med øst på Kola.
  • Pedersen skriver i historiedelen i NOU 1994: 21 – bruken av land og vann i Finnmark (bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget) at; «Det geografiske område som i dag kalles Finnmark, kommer av det gammelnorske ordet Finnmork. Det betyr samenes land». Helt vilt, ubegrunnet påstand! – Læreboka «Samerett» ved juridisk fakultet ved UiT er pensumslitteratur på masterstudiet i rettsvitenskap. Der kan en lese: «Som de første beboere i det nordlige Norge er det naturlig at samene hevder eiendomsrett til grunn i deler av Sameland på grunn av okkupasjon».

Det hele blir en sirkel argumentering, feil gjengis i alle varianter. Det finnes ingen arkeologiske eller historiske grunner til å påstå at samene var først i Nord-Norge. Referer til brev 1 av 28. november 2019 side 7. Det finnes forøvrig ingen kultur basert på naturressurser, mer, heller ikke sosialt. Boken; «Den samiske medborgeren» utgitt i 2017 bør være viktig for alle som er interessert i samepolitikk – ikke bare mene, men vite. Skjønt studien, som er en studie av samiske forhold i moderne tid, ikke går i dybden på demografien.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 3. (På bildet er forsidemotivet til rapporten fra Telemarksforskning – Kulturell berikelse – politisk besvær).

Kulturell berikelse – politisk besvær

Telemarksforskning (TF) – Utredning av 5. mars 2020 bestilt av KMD våren 2019

I brev nr. 1 av 28. november 2019, side 10, til kommisjonen er kritisk redegjort for SAMI/ KMDs funksjon i håndtering av nasjonale minoritter. Jamfør også omtale av NIM side 12.

Telemarkforsking har levert en svært kritisk rapport om den nasjonale håndtering av de nasjonale minoriteter, og er svært kritisk til KMD /SAMIs funksjon/bidrag. De foreslår faktisk at SAMI bør nedlegges og nyopprettet som direktorat under kulturdepartementet. Sett fra kvensk ståsted er TF rapporten et svært viktig bakgrunnsdokument også for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. Rapporten er på 92 sider og det vil føre for vidt her å redegjøre for hele innholdet.

Kulturell berikelse – politisk besvær; Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000 – 2019. Gjennomgang av virkemidler i politikken.

Noen få punkter nevnes:

  • Perioden kaster lange skygger over feltet. Kumulativ diskriminering kan gå i arv.
  • Anerkjente endrings-, handlings-, og programteorier er lagt til grunn for oppbygging og innhold i rapporten – solid akademisk og rimelig empirisk ryggdekning.
  • Informanter; 10 fra minoritetene, 13 fagpersoner, 5 fra KMD/SAMI – Total økonomi for de 5 nasjonale minoriteter, cirka 5millioner, det vil si 0,5 % av samisk tildeling (Som et apropos nevnes at en av innvandrergruppene – det somaliske trossamfunn og moske – har fått vel 30 millioner i tiden 2005 – 2020 pluss et tilsvarende beløp fra Oslo kommune.)
  • For skogsfinnene (sammenslutningen; Skogfinske interesser) handler rettighetskampen om forvaltning av kulturarven – materielt og immaterielt. Sentralt står ønske om eget moderne miljømuseum.
  • Flytting av tilskuddsordningen til fylkeskommunen Troms og Finnmark for kvener/norskfinner vil si at den forvaltes av aktører på armlengdes avstand fra der politikken utformes.(Ubegrunnet sies det i tillegg at det kan være en fordel).
  • Kontaktforum (SAMIs årlige møte med minoritetene) er mest for KMD ikke for minoritetene, må endres til reell dialog – medbestemmelse for den enkelte minoritet.
  • Det er brudd på Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det er brudd på prinsippene om likeverd, ikke-diskriminering, ikke i tråd med internasjonale forpliktelser (Jamfør juridisk utredning i brev 1, side 4, bla om FN konvensjoner).
  • Minoritetene har rett til reell dialog og medbestemmelse i alle forhold som angår dem.
  • Det bør rekrutteres fra minoritetene (Merk: Det samisk dominerte SAMI i KMD har fått strøket finsk som minoritetsspråk uten å ha kontaktet kvenmiljøene. Det finnes tre forbund, hvorav to ønsker finsk. Vi har en selvfølgelig rett til selv å utforme språket innhold og fremtid. Det er helt hårreisende at kvenorganisasjonene blir nødt til å kjempe mot norsk rapportering internasjonalt. PS: Finsk også for skogsfinnene!)

 Sluttbemerkninger til TF rapporten:

  • Einar Niemi er, som den eneste av fagpersonene, nevnt ved navn. Han opplyser forøvrig at mandat for Sannhets- og forsoningskommisjonen våren 2019 er endret til også å omfatte skogsfinnene. Det fremgår ikke hvem som har godkjent endring av mandatet til en Stortingsoppnevnt kommisjon, heller ikke hvorfor? Fra konstitusjonskomiteen på Stortinget opplyses at Stortinget ikke har noen funksjon i kommisjonens tolkning av mandatet. (Skogsfinnenes situasjon og ønsker/krav kan på ingen måte danne noen som helst norm for kvenske krav- gjenreisning av språket.)
  • Det må være noe feil ved angivelse at når kvenen/norsk finnene kom til Norge. Jamfør foranliggende kapittel om Schnitlers grenseprotokoller og finske kilder nevnt i brev 1 fra 28. november.2019.
  • Vi er også kjent med at TF-rapporten var sterkt forsinket, angivelig på grunn av KMDs ønske om endringer (om tolkninger) på enkelte punkter. Overraskende? Med et profesjonelt byråkrati kunne en ventet at rapporten straks ville bli sendt minoritetene med forslag om seriøse drøftelser om «veien videre».
  • Fra andre kilder får vi opplyst at SAMI har 15 ansatte, her av arbeider 9 med samiske saker.

Med samisk statssekretær er dette også en etnisk tung skjevhet i organisasjonen. Dette forhold er ikke direkte nevnt i TF rapporten, men TF-rapporten er en klar kritikk av hele miljøet – KMDs/SAMIs håndtering av de nasjonale minoriteter.

Dette er et eksempel på hvordan et statsbyråkrati ikke fungerer – en svekkelse av rettsstaten. Når de nasjonale minoriteter behandles annerledes er vi på vei bort fra demokrati og likhet for loven. Jamfør henvisning til juridisk utredning side 4 i brev en (1).

Et rasjonalt byråkrati er vestens rasjonale – En upartisk embetsverk med vekt på tydelighet og skriftlig dokumentasjon avgjørende – filosof Max Weber (1864 -1920).

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 4. 

Sannhetskommisjonens mandat

Oppnevnt av Stortinget 14. juni 2018 (Innstilling 408 S (2017 2018). Formål; Legge grunnlag for anerkjennelse av samers, kveners og norskfinners erfaring med norske myndigheters politikk og de konsekvenser disse har hatt for grupper og individer. Målsetting: Etablere en felles forståelse av fornorskingspolitikken og dens konsekvenser. Undersøke ettervirkningene i dag, knyttet til samisk og kvensk/finsk språk og kultur, materielle, sosiale, helsemessige, identitetsmessige ettervirkninger.

Det fremgår av mandatet at ved historisk kartlegging bør en gå tilbake til omkring 1800.

Her er Stor Finlands overgang til Russisk storfyrstedømme 1809 av geopolitiske grunner viktig også i nord. Da overtok Finland administrasjonen av Lappmarkene i Nord-Finland fra svenskene. I 1814 fikk Norge igjen en egen regjering, men utenrikspolitikken ble bare flyttet fra København til Stockholm. Finsk utenrikspolitikk fra Stockholm til St. Petersburg. (Referanse: boken «Norden i Napoleonskrigene» fra 2014.

Etter den store nordiske krig 1700 – 1721 hadde forøvrig russerne alt satt seg fast i Baltikum og tatt Viborg len i Finland. (Store lidelser for alminnelige folk både i Norge og Finland, verst i Finland. Betydningen for folk i grensestrøkene i nord vil kreve egen forskning også sett i sammenheng med klimatiske forhold -uår.)

Danske (norske) tiltak fra midten av 1700 tallet er viktig for å forstå bakgrunn for myndighetenes senere håndtering av same og finne-/kvenpolitikken i nord da også sosial (vulgær) darwinismen fikk betydning fra 1850 årene.

Her nevnes bare fra midten av 1700-tallet:

  • Rustning – reising av Vardøhus nye festning 1734 – 38 (En voldsomt kraftanstrengelse)
  • Etablering av Schnitlers grensekommisjonen, protokoller 1742 – 1744 – Grensetraktaten med Sverige 1751.
  • Etablering av samisk skriftspråk (Knut Leem 1748, andaktsbok 1752 og 1768)
  • Lappekodisillen (tillegg til grensetraktaten 1751)

Danmark (Norge) forsterker sitt nærvær militært og administrativt, avklarer grenseforhold mot Sverige-Finland. Styrker sitt grep om samene, som norske, iverksetter samisk skriftspråklig utvikling. Var det et ønske for å sikre/utvide territoriet og skatterett?

Sverige aksepterte at noen samer ble norske borgere, men sikrer seg grenseoverskridende rett for noen av sine nomadiske samer.  Den finske tolkningen av lappekodisillen er at den gjaldt alle som hadde grenseoverskridende næringer (lappet over grensen). De mener at den også gav de bofaste i Lappland rett til deltakelse i Finnmarksfisket. Noe de hadde deltatt i fra uminnelige tider. Men i 1826 stengte den nye norske staten finnenes rett til fiske.  For de fastboende og nomadiske finner (og kvener) kan det ha vært sikkerhetspolitisk opportunt å betegne noen som samer på grunn av deres klart språklige tilknytning til Stor-Finland og dermed til Sverige. Karelernes (russekvenenes) fortidsopphav på russisk territorium med språklig tilknytning til finsk kunne også bli sikkerhetspolitisk en dobbeltfare. Viktige moment for å forstå senere norsk håndtering av kvener og samer. Mandatet til Sannhetskommisjonen bør historisk tolke mandatet tilbake ca. 50 år, (til omkring 1740-50) noe begrepet rundt 1800 i mandatet bør tillate. Til slutt bemerkes at «Felles forståelse» fra kommisjonen kan neppe være et ønske/krav. Det vil kunne binde kommisjonsmedlemmene.

Særmerknader er ofte svært belysende i større utredninger.

Etter å ha studert og arbeidet med sikkerhetspolitikk vil saksbehandler mene at Sannhetskommisjonen ikke kan overse betydningen og motivene for danske (norske) tiltak på midten av 1700-tallet, selv om det her på sikt kreves mer forskning med bredere historisk perspektiv enn det UiT har for vane. Samer og kvener/norskfinner blir nå fortsatt behandler forskjellig.

Et tillitsskapende tiltak vil dessuten være å gi en begrunnet forklaring på hvorfor og hvem som har tillatt en utvidelse av ett stortingsoppnevnt mandat.  Jamfør at kommisjonens utgifter på mandat er med på Stortingets budsjett.

Kommisjonen skal i følge mandat ta utgangspunkt i eksisterende forskning for å gjøre en historisk kartlegging av fornorskingspolitikken. Man kan håpe at kommisjonen tar inn over seg at kvensk/norskfinsk forskning er dis-favorisert i forhold til samisk forskning, her under også det etniske preg, på UiTs skrifter, – også dette en tanke til kommisjonsleders ønske om tillit.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 5. 

Etnokratisering av det norske samfunn

I brev 1 (en) side 6 er vist til at 12 lover alt er etnifisert, på bekostning av majoritetsbefolkning og mot minoriteten kvener/norskfinner. Etnifiseringen – særretter for samene – og diskriminering av kvener/norskfinnene har fortsatt selv om en kunne vente en pause til Sannhets – og forsoningskommisjonen har levert sin utredning. Her skal bare fire eksempler trekkes fram:

  • Arbeidet for særrettigheter for samene på Nordisk plan har fortsatt tross begrunnede motforestillinger, angivelig fordi samene ikke fikk det helt som de ville i forfjor. Det vises her til to brev fra Kven Øst (KØ) til regjeringene i Finland, Sverige og Norge, datert 12. januar 2017 og 24.mars 2017 med merknader til forarbeidet og fremforhandlet forslag av 13. januar 2017. Hverken kvenene, som er representert i alle tre landene, eller majoritetsbefolkningene lokal/regionalt er listet som interessenter selv om samekonvensjonen og planlagt administrasjon av den utvilsomt angår dem. Lovarbeid i Norge, etter ratifiseringen av ILO 169 (arbeidslivskonvensjonen som tillater midlertidig særbehandling av stammefolk til de har oppnådd samme nivå som majoritetsbefolkningen) har lagt opp til forskjellsbehandling ut fra etnisitet. Full integrering eller assimilasjon er selvsagt ikke et krav i dag.

Saken berører 133 kommuner, dvs. såkalte «samiske områder» selv om det ikke finnes entydige samiske områder, de aller fleste bor og ernærer seg som nordmenn flest. Med det «hemmelighold» som preger samepolitikken bør en oppfølging i høyeste grad være av interesse også i kommisjonen. KØs to nevnte brev skal også være tilgjengelig hos konstitusjonskomiteen.

  • Utvidelse av sameloven. På stortingets høring (i kommunal- og forvaltningskomiteen) om revisjon av sameloven II 25. oktober 2018 ble det gitt en kvensk juridisk begrunnet innspill fra KLF/Kvensk Finsk Riksforbund til kommunal- og forvaltningskomiteen. Høringen var en nesten ren samisk forestilling.

Bare en kommune (Holtålen) var til sted, ingen av de 7 berørte fylker. Lovutkastet hadde ikke vært på høring. FNs konvensjoner (om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, om sivile og politiske rettigheter og om barns rettigheter) gir borgerne rettigheter. Det disse konvensjoner spør etter, er hvor vidt noen grupper har dårligere muligheter eller forhold enn andre grupper, det vil si om statens lover eller praksis motvirker prinsippene om likhet, likeverd og like muligheter.  Det er også sikker folkerett at stater heller ikke har anledning til å diskriminere mellom ulike minoritetsgrupper.  Hele det kvenske innspillet er gjengitt i Ruijan Kaiku 28. januar 2019 og bør sees som begrunnet utdypning av dette punkt. Sekretariatet bør enkelt kunne skaffe det.

  • Endring av Grunnloven. Innstilling er fremmet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Det norsk samiske etnifiseringsmiljø har sterk innflytelse. Det søkes ført inn bestemmelser på etnisk grunnlag, i strid med lover og ratifiserte internasjonale konvensjoner. Ny tekst: «Det pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Det nye er at ordet folkegruppe skal erstattes med ordet urfolk. Det betones imidlertid at dette ikke medfører noe endring av dagens situasjon, men det gjør det. Stortings vedtak av september 2015 viser nåværende § 108 som alt er tvilsom. Det ble fra Kven Øst fremmet et forslag om endring, blant annet at kvenene eventuelt også burde tas med i grunnloven, uten respons på konkret forslag.

Vi har flere ganger sett at summen er at endringer bryter med demokratiet og krav om likeverd og likhet for loven. De beskrevne henvisninger til Finland er utvalgte deler og gir i sum falsk historie. Urfolk i Finland er «Ulkuperäiskansana»- de som kom etter de første menneskene.

Vi ser her som i flere tidligere saker at det sterke norsk – samiske etnokratimiljø har veldig bred innflytelse.

Det opplyses heller ikke at hverken Sverige eller Finland har ratifisert ILO 169. Det er forøvrig bare Norge som har vedtatt reindrifta som en etnisk næring, også det en slags stakkarslig gjøring av hele det samiske folk. Vi tror imidlertid at minst en av konstitusjonskomiteens medlemmer vet om alt dette. Jamfør også brev 1 (en), side 4 om FN erklæringen om innfødte folk. (Indigenous = innfødt ikke opprinnelig, ikke urfolk).

Jeg er redd Stortinget i uvitenhet om forholdene i Nord-Norge og under etnokratisk «rettferdighetskrav» blir ført bak lyset. Kanskje er det også en arv etter indre- og finne- misjonens fortellinger om elendigheten for å skaffe penger til misjoneringen. Man kjenner til noen eksempler som kan tyde på det. En kvenfamilie, noe lurvet kledd grunnet klesmangel, ble fotografert like etter krigen av en «misjonær». Ikke foran ny bygd hus men foran et sammenrast hus (som ikke var brent) etter farfaren. Kunnskap om Nord-Norges demografi – landsdel med tre folk, spesielt om historie, er (erfart som) ganske mangelfull i Sør-Norge.

  • Vi ser ofte at SAMI i KMD overser kvenske/norskfinske begrunnede ønsker/krav. Skriftlige henvendelser stopper her og blir aldri kjent i øvrige regjeringsapparat, selv om flere departement har sektor ansvar. Som vi ser av Telemarksforskings (TFs) rapport er de andre departementer fornøyd med SAMIs koordinering. Tross den drepende kritikk fra TF- rapporten har KMD internasjonalt varsler om at finsk skal strykes som minoritetsspråk i Norge. Merk at to av tre forbund krever finsk/kvenfinsk. Se brev en (1) side 18.  Her kan føyes til at for skogsfinnene er deres tapte språk finsk. Altså egentlig tre av fire forbund har fisk som første prioritet. Det betyr ikke at kvensk er «Paskakiel» (Skit språk), men at det er opp til oss kvener /norskfinner selv å bestemme kvensk språkutvikling. Jamfør brev en (1) av 28. november 2019, side 18 – 19.

Jevnfør at flere nasjonalspråk er minoritetsspråk i naboland, for eksempel tysk i Danmark, ungarsk i flere ungarske naboland og så videre.

Dessverre er det også noen i kvenbevegelsen som mener/tror/gir uttrykk for at finsk er Finlands ansvar i Norge. Meningsløst! Finland har ikke, og kan ikke ha noe ansvar for norske borgere, være seg språk, kultur, eller annet. En kan også høre uttrykket finsk er ikke et truet språk. Her er to svar; Jo, finsk er truet som minoritetsspråk i Norge og det er folk som har språklige rettigheter ikke språk i seg selv. Meningsløs uvitenhet fremsettes som fakta.

Det er forøvrig kjent at KMD/SAMI arbeider med en ny stortingsmelding om de nasjonale minoriteter.  Jeg er redd dette vil skje uten hensyn til TF rapporten ved at man tilsynelatende tar hensyn til denne ved at man vil søke å gjennomføre egne møter med minoritetene i tidligere stil uten at reelle faktadokument og uten konkrete forslag blir lagt fram for minoritetene. Det er vanskelig å tro at KMD/SAMI har vilje eller saklig stabsevne til å endre stil. Det vil være lett for de nasjonale minoriteter, uten egne lønnede stabsledd, å bli fanget i KMDs spill som før.

Ministeren med nøytral støtte må selv på banen (PS: det finnes flere eksempler på uttalelser fra ministre som vise at de er ført bak lyset av det norsksamiske etnomiljø).

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 6. (Bildet: Forsiden av boken «Arktisk jaktsafari» av Kjell-G. Kjær). 

Lov om informasjonstilgang med videre for Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.

Stortingets presidentskap mottok 18. september 2019 brev fra kommisjonsleder Dagfinn Høybråten om behov for dette. Saken ble referert i Stortingsmøte 26. november 2019 og vedtatt sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen, som har utredet saken før stortingsvedtak av en lov med 7 paragrafer. Utredningen er grundig og omfattende og er oversendt Stortinget sammen med kommisjonsleders brev. Utredningen er særlig basert på lov 19. juni 2009 nr. 73 om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. Det er dog vist til flere eksempler på særlover for kommisjons- og utvalgsarbeid, blant annet til partnerdrapsutvalget.

I tråd med anmodningen fra kommisjonen foreslår komiteen at forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser med noen unntak skal gjelde for kommisjonen. Komiteen legger til grunn at opplysninger det er aktuelt å formidle til kommisjonen i stor grad vil være opplysninger som regnes som personlige forhold underlagt taushetsplikt. Stortingets konstitusjonskomité har også merket seg at sannhetskommisjonen har redegjort for at personopplysninger anses nødvendig for å utføre gransking av allmenn interesse. Det vises også til den nye personopplysningsloven som innebærer skjerpede krav til behandling av personopplysninger.

Her korte utdrag av loven (februar 2020):

  • 1 § Formål, gi kommisjonen til opplysninger som er nødvendig for å få utført sitt arbeid – mandat
  • 3 § Kommisjonen kan behandle personopplysninger
  • 4 § Taushetsplikt gjelder alle som har utført tjenestearbeid i/for kommisjonen, og faller først bort etter hundre år.
  • 5 § Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffe-/sivilsak
  • 6 § Dokument som ikke skal avleveres Arkivverket skal kasseres ved avslutning av arbeidet

Saksutreder for dette brev har erfaring fra både arbeidsgiversiden og personalorganisasjon (Sjef på personkontor i Forsvarets overkommando og 6 års erfaring i sentralstyre i landsomfattende personellorganisasjon). Vi er selvsagt enig i at personalopplysninger skal beskyttes. Det er allerede nevnt i brev 1 av 28. november 2019 (side 21).  Stortingets redegjørelse synes også klart å avgrense loven til rene personlige forhold og har merket seg kommisjonens uttalte behov for behandling av personopplysninger for å utføre gransking av allmenn interesse. Allmenn interesse, se krav umiddelbart nedenfor.

Det bør imidlertid, fra opplysninger i dette brev og i brev av 28. november 2019, være klart at gråtkvalte fortellinger om misgjerninger i fortiden ikke kan overskygge behovet for å gå i dybden på dagens minoritetspolitikk, som er i strid med demokrati – likhet for loven. Jamfør organisasjon og utførelse ved KMD med SAMI redegjort for av Telemarksforskning.

Alle personopplysninger som behandles må angis statistisk eller lignende. Her må også antall tilfelle som ikke er diskrimineringsrelaterte angis/skilles ut. (Også minoritetsfolk kan ha psykiske lidelser og lignende som andre folk). Det må klart begrunnes og redegjøres for antall, typer og i hvilken betydning disse tilfeller er relevant for kommisjonens konklusjoner og foreslåtte tiltak.

Med henvisning til kommisjons leders ønske om tillit synes ikke 100 års hemmelighold og rett til å makulere dokument som ikke sendes Arkivverket, umiddelbart tillitsvekkende.  Jamfør det hemmelighetssystem som er gjeldende i samepolitikken omtalt i brev 1 side 11 – 12. For kvenene/norskfinnene er lidelseshistoriene i fortiden bare av historisk interesse. Behovet for rettferdighet, likebehandling. Likerett i henhold til lov og ratifiserte konvensjoner vil være «paramount». Ut fra vår nyere kvenske ishavshistorie bør medlemskap også i Barentsrådet være interessant. Se Kjell G. Kjærs bok; «Ishavsfarerne 1859 – 1909».  Ved den, flere ganger TV sendte «Seilas Svalbard rundt», er ikke en eneste kvensk/norskfinsk sang/melodi nevnt/hørt tross at våre aktiviteter i høyeste grad omfatter Svalbards og ishavets historie.

Som et apropos til dette punkt om personlige forhold vil jeg nevne et par saker. En bekjent har forklart at da far hans lå på dødsleie snakket faren bare kvensk/finsk, sønnen forstod ingenting, men følte en enorm sorg over sitt tap av språk og kultur.  Det bør også være godt kjent at mange kvener i språklige fellesdistrikter ble konfirmert på samisk da kvensk/finsk var forbudt også som hjelpespråk 1936, og etter 1902 årets stans av finsk/kvensk lærerutdannelse. Dette var mulig fordi barn som vokser opp med to språk på lekeplassen lett plukker opp ord fra nabospråk. Også dette er årsak til samifisering av kvener, mangel på anerkjennelse av eget språk var drepende for noen kvener.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 7. (Bildet: Samuli Paulaharju anno cirka 1910)

Andre forhold

Følgende andre saker av betydning for kommisjonens arbeid skal utdypes:

  • Aksjonsforskning
  • Reindriftsnæringen – eneste etnokratiserte næring – enerett til drift.
  • Samuli Paulaharju – Kvenene et folk ved Ishavet med forord
  • Passlovene/praksis i svensketiden (1814 – 1905)

Aksjonsforskning

Under kapittelet «Forskningsetikk og moral» i brev en (1), side ti (10) er så vidt nevnt tidligere aksjonsforskning i nord.  På midten av 1970-tallet var saksbehandler av dette brev, leder av en kommunal barnehagekomité, samt leder i en kommunal byggekomité.

I den forbindelse erfarte han at en kommunestyrerepresentant, en høyskolelektor, som i friåret hadde etablert et aksjonsforskningsprogram hvor målet var å gjøre den frivillige barneidretten (drevet av et idrettslag) til et kommunalt anliggende. Han fikk lektoren erklært ugild i all kommunal behandling av saken.  Det medførte behov for å sette seg inn i hva dette var, hvordan man fikk midler (formulering av søknad om prosjektfinansiering – finurlig) og hvordan man arbeidet tosidig – sammenblanding politikk og forskning

Det ble her klart at slik aktivitet foregikk i det etnopolitiske miljø i Nord-Norge, noe som fremsto som direkte umoralsk og forskningen som falsk. I ettertid har man lurt på om denne adferd på en måte ble bragt med ved etablering av UiT, det fordi man blant annet har sett at forsker ved UiT har uttalt at også forskere må kunne drive politikk.

Ja, selvfølgelig, men å lure inn egne politiske kjepphester via egen såkalt forskning er ikke i samsvar med etikk og alminnelig folkeskikk/moral og empirisk forkastelig.

Dette til refleksjon vedrørende den etnifisering av folk og samfunn som er omtalt flere steder i dette brev og i brev en (1).  Som nevnt av professor Torkel Brekke, Oslo Met (Aftenposten 7. september 2020) har vi sett tendenser til at den akademiske frihet er under press også i deler av norsk akademia. Har det norsksamiske etnokratimiljø alvorlig preget UiT miljøet?

Reindriftsnæringen

I brev en (1), side 5 er sagt at cirka 2000 personer lever av reindriften. Det er korrekt nok, men reindriften representerer bare i underkant av 1000 årsverk. Jamfør rapporten Klimakur 2030 levert klima- og miljødepartementet i februar 2020. Rein, ku og sau slipper ut metan, en ikke ubetydelig kilde til klimagassutslipp. Dyrevelferden er dårlig for tamrein og ikke er den lønnsom heller. De siste 50 årene har inntektene dreid radikalt fra kjøttinntekter til subsidier og erstatning fra staten.  Bare i Norge er reindriften etnifisert – enerett for samene til drift, egentlig i strid med grunnloven og en demokratisk feilslutning, en lovfeil – statlig rasediskriminering som bryter med FNs konvensjon mot rasediskriminering.

Det påvirker utvilsomt evnen og viljen til rasjonalisering og innovasjon under tidenes betingelser.

Skal man på sikt berge næringen som et (nytt) samisk kulturtiltak vil det utvilsomt kreves bedre og bredere aksepterte tiltak enn det en kan lese av holdninger/krav fra næringen selv. (Artikkel i Aftenposten 1. september 2020 ved Ellinor Marita Jåma, leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Bare krav! (PS. Reindriften er jo modernisert). Også dette til refleksjon i kommisjonen.

Samuli Paulaharju – Kvenene et folk ved ishavet

Boken er nå, nesten hundre år etter førstegangs trykking (1928), endelig kommet på norsk (2020). En svensk oversettelse fra 1973 har i begrenset omfang vært tilgjengelig. Original tittel: «Ruijan suomalaisia» – Norges (Finnmarkens) finner, basert på materiale innsamlet i årene 1925 – 1927 og med god kontakt til norske forskere – spesielt nevnes og takkes Just Qvigstad. Jamfør hans studier av kvenene. Anitta Viinikka-Kallinens forord gir god innsikt i Paulaharjus liv og omfattende forfatterskap, samt oversikt over annen litteratur og omtale av emnet.

Boken gir god ramme for å forstå kvensk/norsk finske nyere historien i Norge, men den store gruppe, nøkterne, edruelige, hardtarbeidende og ærlige gruppe som holdt seg unna de troende, med holdning; «Gud hjelper den som hjelper seg selv», er ikke spesielt omtalt. Den heroiserende, idealiserende og svermeriske fremstilling av arktisk overlegenhet og bondekultur bør man ikke ta helt på alvor. Det finnes parallell norsk litteratur. Jamfør blant annet bøkene; Bakom synger skogene (Gulbranssen), Markens grøde (Hamsun) og Den siste viking (Bojer) for å nevne noen. Sammenholdt med flere finske tidligere beskrivelser av kvenene er Paulaharju ganske moderat i sin beskrivelse av minoritetssituasjonen i Nord-Norge. Paulaharjus bok er på ingen måte hele fortellingen om kvensk/finsk historie i Norge. Jamfør grenseprotokollene nevnt foran. Likevel, litt stolthet må vi kunne trekke av boken, skjønt man kjenner mange hardføre nordmenn også.

Einar Niemi har i sitt forord godt beskrevet rammefaktorene (politikken) for kvenene i Norge og den finsknasjonale kultur forskningstradisjon. Den sikkerhetspolitiske situasjon i perioden er fyldig omtalt og viser tydelig at det var kvenene som fremst ble offer for den språklige og kulturelle fornorskning, som også la grunnlaget for samifisering i enkelte språklige fellesdistrikter. En omfattende referanse liste er vedlagt.

På side 44 skriver Niemi at Paulaharju er helt klar på at samene er områdets urfolk.  Når han skriver det slik, uten utdypning, vil det lett kunne oppfattes som støtte til eget utsagn. Jeg vil tro at det må være en; «Miss by the pen» fra Niemis side. Det synes også å være en misforståelse om bokas oppsikt i Finland.  Boken vakte ikke overveldende interesse i Finland. Den ble faktisk solgt på billigsalg.

Allerede på side 66 viser Paulaharju til Ottars beretning og at han på sin seilas til Bjarmeland møtte kun samer på sin ferd. (Det synes tydelig å være en gjengivelse av en norsk fortelling, i originalen står det finas) På side 68 – 69 fremgår imidlertid at: «Det sies at karelere (russekvener) bodde langs Ruijas strender, selv før nordmennene kom til landet, helt ned til Malangen. Karlebotn og Karjel ved Varangerfjorden er minner om dem.  Men de finske kvener som på linje med nordmennene hadde skattlagt samene, og som streifet gjennom ishavslandene i konkurranse med karelerne, begynte først flere hundre år senere å bosette seg fast i Ruija. Noen nordfarer-kvener slo riktig nok rot som kystboere ved ishavet, liksom enkelte karelere gjorde. Så antar en da også at Kvænangen har sitt navn etter fordums kvenske karer, og opplysninger finnes om at kvener alt fra 1200-tallet har slått seg ned langs noen av Finnmarkens fjorder». (Også Kvæfjord ved Harstad skal opprinnelig ha vært bebodd av kvener. Fra etterkommere av døle-innvandrere i Bardufossområdet er fortalt at kvenene bodde ved kysten da de ankom).

Det synes tydelig at Paulaharju, som sine norske kontakter har hatt viten om at det fantes karelere og kvener/finner i Nord-Norge alt i vikingtiden.  Det er forøvrig uklart om Paulaharju skrev samer for lapper, slik det står i den nye norske utgaven. I den norske utgaven står det samer. Det har ikke noen stor betydning her, uten om å dokumentere navnebruken på 1920-tallet eller bare bruk i den norske utgaven. Det er uansett uheldig (historieforfalskning) at man konsekvent bruker ordet same om finner/finas, kvener/kvenas og lapper. Lapper kan forøvrig ha vært en yrkestittel, Jamfør også merknad side 66.

Paulaharjus opplysninger om folkene på kalotten må sees i sammenheng med opplysninger i grenseprotokollene redegjort for, fra cirka 200 år tidligere og eldre historie. (Merk også at når det sies at det var få kvener så må det sees i sammenheng med at folketallene var tidvis veldig små i Norden og spesielt på Nordkalotten)

Passlovene/praksis i svenske tiden (1814 – 1905)

Som nevnt foran: Utenrikstjenesten lå i Stockholm i denne perioden, selv om Norge hadde fått egen regjering (Norge ble styrt via len/amt fra København i mesteparten av dansketiden, også forsvarsledelsen var delt). Det finnes eksempler på at kvener i utlandet ble betegnet som svensker. Detaljer om og betydningen av passlovene for kvenen i nord krever egen forskning.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Pensjonert oberst Ivar Dervo har i oktober 2020 skrevet sitt andre åpne brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her er del 8. (Bildet: Francis Fukuyama)

«The End of History and The Last Man» og «Getting to Denmark»

Den amerikanske forfatter, samfunnsforsker og politiske analytiker Francis Fukuyama, med tung faglig bakgrunn i litteratur – sosiologi og antropologi, filosofi og fra byråkrati (USAs UD), har siden 1990-tallet forfattet en rekke bøker og artikler hvor samfunnsforhold og statsledelse har stått i fokus, herunder også undergraving av demokratiet. Han har japansk bakgrunn fra begge foreldre, er født i Chicago i 1952 og er per tiden leder av Senteret for demokrati, utvikling og ledelse ved lov, ved Stanford University, USA.

Da statsforfatning var endel av denne utreders studier har han gjennom mange år fattet interesse for de store linjer i utviklingen av demokrati og statsforvaltning. Slik har han tidlig blitt oppmerksom på Fukuyamas skrifter. Vi har derfor valgt tre titler fra Fukuyamas forfatterskap som tittel på dette kapittel. Da det kan være vanskelig å få oversikt og forståelse av dette fagfelt, anbefaler vi Mathilde Fastings bok «Etter historiens slutt møter med Francis Fukuyama» 2019.  For tiden er det sterk fokus, også her hjemme, på hvordan demokratiet undergraves innen fra i Polen, i Ungarn med flere. Endringene skjer med små skritt slik at folk flest ikke ser sammenhengen og godtar/stemmer for tiltak som på sikt kan ha fatale konsekvenser for demokrati, folkestyre og likhet for loven. Demokratier forvitrer innenfra.

Som kjent foreslo, til vår forskrekkelse, Norges egen regjering omfattende fullmaktsbestemmelser i forbindelse med koronakrisen. En professor ved UiO tok kraftig til motmæle, opinionen på Stortinget våknet og regjeringen besinnet seg. Bare korttids begrensede unntak ble vedtatt og da under parlamentarisk kontroll. Det er så lenge siden folk flest har behøvd å kjempe for rettferdighet og likeverd at mange ikke forstår eller ser farene.

Ingen synes å se at vi ved etnopolitikken i Nord-Norge er i ferd med å kaste demokrati, likeverd og likhet for lovene på båten.  Norsksamiske etnopolitiske miljø har nå omfattende påvirkningskraft helt inn i Stortingets konstitusjonskomité foruten i en rekke samfunnsorganer. Udemokratiske særlover fremmes og vedtas for en minoritet på bekostning av flertallet og likhet for loven, også i strid med internasjonale forpliktelser. Et omfattende hemmelighetskremmeri er etablert. Det snikes inn, utenom offentligheten, særregler og ordninger på en rekke samfunnsområder, jamfør eksempler i Brev 1 side 12 i kapittel om «Andre institusjoner, innspill». Det er ødeleggende for demokratiet men også for den samiske minoritet på sikt, og for mellomfolkelig samvær nasjonalt. Ingen bør kunne si at man ikke viste eller at ingen sa fra. Påstand fra brev en (1) om at kvenene ikke kan stole på KMD-SAMI og UiT står ved lag. Ministeren med nøytral støtte må selv på banen for å ta styring på utviklingen etter TF rapporten. Ingen er tjent med KMDs eksisterende politikk og forvaltning.

Det kan her igjen poengteres at det ikke finnes noen krav fra kvensk/norskfinsk hold om særordninger, bare om likeverd og seriøs støtte til gjenoppbygging av vårt språk og kultur på egne premisser.

Det kan her innskytes at det er skoleelevene/foresatte som selv bestemmer om de skal ha opplæring i kvensk eller finsk. Det er ikke skolen eller kommunen og slett ikke KMD/SAMI, som skal bestemme om undervisningen skal gis på finsk eller kvensk. Minst tre elever må kreve minoritetsspråk opplæring før det kan/skal iverksettes.

Men om to krever kvensk og en finsk er de tre og har rett til opplæring i det språk de har valgt. Jamfør uttalelse fra seniorrådgiver hos fylkesmannen i Troms og Finnmark mai 2020. Dette bør gjelde hele landet, ikke bare Nord-Norge.

I Tana kommune har kommunestyret etter forslag fra formannskapet (dominert av samer) bestemt at alle barn skal ha samisk på skolen. Hvor blir da kvenske barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon?

Det utkast til endring av Grunnloven, som er nevnt foran, vil ytterligere undergrave demokratiet og det folkesuverenitets prinsipp som Grunnloven bekjenner seg til.

Ministeren ved KMD må selv (med nøytralt hjelp) på banen etter TF rapporten. SAMI har forspilt sin rolle.

Også dette brev fremmes til refleksjon og reaksjon i Sannhets- og forsoningskommisjonen for samer og kvener, etter kommisjonsleders ønske om tillit.

Hilsen saksutreder Ivar Dervo for Kvensk Finsk Riksforbund og Kven Østlandet.

Røahagan 40, 0754 Oslo. Tlf. 916 55 108 Mail: i-dervo(a)online.no

Styreleder Bjørnar Seppola, Kvensk Finsk Riksforbund.

Brevet er åpent, ingen restriksjoner for bruk, spredning

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Knyttneve

Høyres partiprogram og Nordområdemelding avslører den reelle kvenskfinske «politikken»

Hellelands hule minoritetspolitikk blottlegges

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund opplever en manglende helhet i de aller fleste politiske saker som berører kvener, norskfinner og sjøfinner. Et godt eksempel på dette er Høyres partiprogram 2021-25, nordområdemeldingen og stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter.

Høyre leder Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og avdelingen Samer og minoriteter (SAMI). Statsråd Linda Hofstad Helleland er også leder av programkomiteen til Høyre. Det finnes ikke et eneste ord om kvener / norskfinner / sjøfinner i Høyre sitt partiprogram for 2021-25. Et partiprogram som foreslår å bryte norsk lov: Ikke et ord om satsing på finsk og kvensk språk. Dette er ett grovt brudd på FNs barnekonvensjon artikkel 30, som er en del av norsk menneskerettslov. Nordområdemeldingen er svært lite oppløftende for den kvenskfinske delen av Nord-Norge. En helhetlig politikk ville inkludert det kvenskfinske i andre sammenhenger foruten vår egen lille stortingsmelding.

Vi finner svært lite tall i nordområdemeldingen. Tall belyser tingenes tilstand, hva det satses på, og resultatene. Tallene kommer ikke frem for vår del i nordområdemeldingen. Å få en analyse av tallene og belyse hva man må gjøre for å oppnå viktige mål er ikke fremlagt.

KMD/SAMI presenterer feilaktig begrunnelse, målsetting og helhet for sin satsing på oss i nordområdemeldingen. Dette går direkte utover identiteten til minst en femtedel av den nordnorske befolkningen som har kvenskfinske aner, og indirekte utover resten av Nord-Norge.

Forskjellige mennesker – forskjellige lover

Vi finner finsktalende folk i det mest av nordområdene. Den svenske regjeringen har blant annet lagt FN konvensjonen om politiske og sivile rettigheter (SP) til grunn for sin politikk ovenfor nasjonale minoriteter. De viser spesielt til at konvensjonen innebærer ett forbud mot diskriminering.

I Sverige er samer, tornedalinger og alle andre «nationella minoriteter» behandlet likt i lovtekstene. Språkene samisk, finsk, og meänkieli er selvfølgelig likestilt. Dette på tross av at svenskene viser til FN som sier at konvensjonene ikke er juridisk bindende, bare veiledende for medlemsstatene.

I Norge er ikke SP veiledende. Den er juridisk bindende! Fordi, den er en del av menneskerettsloven av 1999. Menneskerettsloven skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning, inkludert grunnloven.

I over 20 år har norske myndigheter ignorert menneskerettsloven. SP artikkel 27 sier blant annet: I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Vi fremhever sjøfinner fordi de finsktalende som tilhører kysten av Nord-Norge daglig blir gjort om til sjøsamer eller nordmenn med statlige forskningsmidler øremerket det samiske.

Den ignorerte menneskerettsloven veier mye mer enn de konvensjonene som er nevnt i meldingene som grunnlag for den kvenskfinske politikken. Minoritetsgrupper skal være likeverdig.

Nei til statlig hets!

Myndighetene bruker 26 ganger mer ressurser på samiske tiltak enn på kvenske og norskfinske tiltak i statsbudsjettet for 2021. Det er temmelig alvorlig at norske myndigheter forsterker den positive diskriminering av samiske tiltak vis a vis kvenskfinske tiltak år for år.

Vi fremhever sjøfinner fordi de finsktalende som tilhører kysten av Nord-Norge daglig blir gjort om til sjøsamer eller nordmenn med statlige forskningsmidler øremerket det samiske.

Samtidig som et ungdomspanel jobbet med innspill til nordområdemeldingen, satt Helleland i departementet med ungdommer fra de nasjonale minoriteter. De skulle gi innspill til stortingsmeldingen rettet mot nasjonale minoriteter. Helleland har helt klart ikke fått med seg at de kvenskfinske menneskene holder til nordområdet. Alternativet er at det var ikke viktig nok. Ingen kvenskfinske ungdommer ble invitert til å gi innspill til nordområdemeldingen.

Ungdomspanelet har ikke nevnt kvener og norskfinner en eneste gang i sitt usminkede vedlegg til nordområdemeldingen. Usynliggjøringen er et solid bevis for konsekvensene av myndighetenes diskriminering av nordnorske mennesker. At sjøfinner, norskfinner og kvener ikke nevnes er et tydelig tegn på at Hellelands agenda med å synliggjøre minoritetene i Nord-Norge er mislykket.

Helleland tok seg ikke bryet å invitere formelle voksne representanter fra de nasjonale minoriteter til departementet. De som har helhetlig kunnskap på området.

Når mennesker i Nord-Norge er mindre viktig

Ni av 10 skolebarn i den kvenskfinske minoriteten leser finsk på skolen. Likevel så jobber Helleland og myndighetene ut fra en hypotese at minoriteten kun skal ha kvensk som minoritetsspråk. Det er som å forlange at alle i Trøndelag skal snakke som en bergenser. Den Høyre ledede regjeringen har feilaktig og diskriminerende utelatt finsk fra forslaget til ny språklov.

Våre kalkulasjoner viser at vi må ha minst 2000 grunnskoleelever som leser kvensk/finsk for å kunne produsere nok kvenske/finske lærere. I dag har mindre enn 50 elever kvensk på timeplanen. Halmstrået er de over 400 elevene som leser finsk. Derfor MÅ vi også ha finsk i barnehager og i lærerutdanningen.

Menneskene vil ha finsk i mye større grad enn kvensk. Helleland og Solbergregjeringen har ett bisart prinsipp; ett språk har rett på mennesker. Det er feil, det er mennesker som har rettigheter til sitt språk. Regjeringens politikk mot nasjonale minoriteter er definitivt ikke helhetlig.

Helleland styrer mot terningkast en.

Telemarksforskning utga en rapport i mars om KMD/SAMIs håndtering av nasjonale minoriteter: «Kulturell berikelse – politisk besvær». Informantene, som stort sett består av forvaltnings- og fagfolk, slakter KMD/SAMI sin behandling av de nasjonale minoritetene. Arbeidet er så dårlig at forskerne konkluderer at KMD/SAMI bør fristilles fra sitt arbeid.

Vi registrerer at ungdomspanelet i nordområdemeldingen tviholder på at vi ikke eksisterer i sitt innlegg 9. desember i nordnorsk debatt. Vi registrerer at Helleland ikke anerkjenner vår eksistens i sitt eget partiprogram. Ikke et ord om kvener, norskfinner og sjøfinner. En helhetlig politikk ville inkludert det kvenskfinske i andre sammenhenger foruten vår egen lille stortingsmelding.

Helleland fikk to i Dagbladets karakterbok for Ernas statsråder uken før jul. Det er flatterende. Norge trenger ledere som er stand til å komme med innrømmelser. Helleland styrer mot terningkast en.

Knyttneve

Meänkieli, kvensk, og finsk språk – i dag

«Virkeligheten» finner man i matematikken til meänkieli, kvensk, og finsk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola i Kvensk Finsk Riksforbund opplever at mange synes å være i en benektelsesfase når det gjelder situasjonen til det vakre språket i Sverige og Norge.

Kvensk Finsk Riksforbund deltok på Troms og Finnmark fylkeskommunens strategimøte 26. november 2020 for kvener og norskfinner. I referatet fra møtet til Ruijan Kaiku blir vi latterliggjort.

Man kan gjerne satse på kvensk, forkaste finsk i Norge, og overtale hele verden til å bli enig med sitt syn. Men det løser ikke utfordringene som språket har. Tiltakene som er iverksatt de siste 20 årene har ikke fungert.

Folk bør respektere de som ønsker å lære seg språket, finsk eller kvensk. Følelsene for de som ønsker kvensk er like sterke for de som ønsker seg finsk.

De grunnleggende utfordringene:

  1. Vi må få flere elever
  2. Vi må få flere lærere
  3. Vi må støtte skoleelevene som tar undervisning, kvensk eller finsk.

Det finnes mange andre utfordringer i tillegg til disse.

Dagens situasjon

For 20 år siden var det over 1000 elever som hadde finsk på skolene i gigantfylket. I dag er det under 500 elever som tar språket, over 400 av disse tar finsk, og under 50 tar kvensk. Vi kan ikke tvinge de som tar finsk til å ta kvensk. Forsøker man det er risikoen stor for at vi mister disse elevene. De titalls elever som tar språket på videregående skole tar stort sett finsk. Å ha språket på videregående er den beste forutsetning for å ta lærerstudiet.

Allerede for 20 år siden hadde man i realiteten et altfor lavt elevtall for å kunne skape et bærekraftig undervisningsopplegg i Norge. Vi bør minst ha 2000 elever for å kunne produsere egne kvenske/finske lærere, fordi kun en liten brøkdel av de som lærer et språk blir lærer i språket. Selv i samisk, som har rundt 2400 elever, er det problemer med å skaffe lærerkrefter, en stor andel av disse har i tillegg samisk som første språk. De er flinke i språket, verdensmestere.

Ingen skal så langt ha begynt lærerstudier for kvensk. Finsk blir ikke tilbudt i Norge. Finsk skal fases ut. De som er ansvarlige for dette har i realiteten gjort sjansen enda mindre for å revitalisere noe som helst. Hvis alle plutselig begynte å ta kvensk på skolen, vil det ta 18 år før de første kan bli kvensklærere. Odd Gaare har skjønt det som skjer, og vi må berømme fylkeskommunen for å sette han opp som innleder.

Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.

I dag har stort sett de fleste som jobber med språket en eller annen finsk bakgrunn. I uoverskuelig fremtid må man rekruttere finsk språkkompetanse. Det er faktisk ikke større forskjell mellom finsk og kvensk enn at finsktalende med få justeringer kan undervise i kvensk.

Nå er det mange som mener at vi kan opprette et nordisk samarbeid med svenskene siden «det går så bra» med meänkieli. Kunnskapsminister Guri Melby er feilaktig informert om denne muligheten. Det er sikkert ditto de i Sverige som sier at det kvenske går så det suser i Norge.

Virkelighet

Ruijan Kaiku latterliggjorde Kvensk Finsk Riksforbund for sine uttalelser om meänkieli på denne måten:

Med et antall språkbrukere som anslås å kunne ligge så høyt som 70 000 – anslagene varierer sterkt – var det også underlig å se Bjørnar Seppola melde til møtet at meänkieli «i virkeligheten» er i ferd med å forsvinne også i Sverige. Nå er det jo naturligvis slik at et utstrakt samarbeid mellom kvensk og meänkieli i stor grad vil bypasse behovet for riksfinsk som «stillas» for kvensk (Gaare brukte ordet stillas idet han la fram sin idé om å la elever lære finsk med kvensk i en overgangsfase på to-tre generasjoner), men at dette skal være vanskelig gjennomførbart fordi også meänkieli er i ferd med å bli borte, var likevel rart å høre.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En graf som viser hvor mange elever som tar finsk og meänkieli i Sverige.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En graf som viser hvor mange elever som tar samlet finsk og kvensk i Norge. I Norge har man ikke offentliggjort tallene hver for seg.

 «Virkelighet 1»

Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.

«Virkelighet 2»

Bengt Pohjanen gjorde to små undersøkelser på hjemplassen til Charlotte Kalla, Täräntö. I en skoleklasse rundt 1965 med 30 elever kunne alle meänkieli/finsk. 20 år senere var det kun to elever som kunne meänkieli/finsk.

«Virkelighet 3»

Totalt i Sverige skoleåret 2001/02, plugget (leste) 687 skoleelever meänkieli. I 2019/20 var antallet elever dalt til 169. Tallene for meänkieli har gått jevnt nedover.

I samme tidsintervall har skoleelever som tar finsk steget fra 4469 til 4833. Tallene for finsk vært nede i 3033 (2007/08).

På gymnaset i Sverige skoleåret 2018/19 plugget 123 elever finsk, mens fem elever tok meänkieli.

Tallene sier at meänkieli forsvinner i Sverige. Det positive er at på grunn av situasjonen med finsk er prognosene bedre for meänkieli enn kvensk.

«Virkelighet 4»

I Sverige er finsk, meänkieli og samisk likestilt, der klassifiserer ikke myndighetene verken mennesker eller språk i forskjellige verdier. Det er mest sannsynlig ikke slik at noen føler seg presset til å velge det ene over det andre. Med andre ord, det er ikke slik at de som tar finsk egentlig har lyst til å ta meänkieli. De som tar finsk tilhører helst sverigefinnene som bor langt sør for Norrbotten. Det er blant disse det er størst sjanse for å rekruttere lærere som kan bli flinke lærere i meänkieli.

I Norge har for mange kvenforkjempere motarbeidet eller usynliggjort skolebarna som ønsker finsk. Dermed mister man mulighetene for at disse kan bli flinke kvensklærere. (det er denne splitt og hersk effekten kvener og norskfinner blir utsatt for, når norske myndigheter behandler folk ulikt).

«Den forferdelige utenkelige løsningen»

Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.

Et stillas av kvensk og meänkieli må byttes ut med en grunnmur av kvensk og finsk. Finsk er grunnmuren til meänkieli. Finsk og kvensk må likestilles på alle plan. For det kvenske språket i Norge er det den eneste reelle muligheten.

Finland er også en del av Norden. Finsk er ikke «problemet», det er løsningen, om man innser det eller «ikke».

En liten fotnote-storm med etterdønninger
Telemarksforsknings rapport om KMD

Det virker som om Ruijan Kaiku er i en slags benektelsesfase der de tror at å øke forvaltningsområdene for meänkieli med svensktalende er viktigere enn antall elever som tar undervisning i meänkieli. Ruijan Kaiku legger til informasjon i et debattinnlegg for å konstruere en situasjon der Kvensk Finsk Riksforbund skal komme med beklagelse.

Ruijan Kaiku sendte oss denne infame eposten 11. desember:

Det manipulerte debattinnlegget i Ruijan Kaiku. Originalinnlegget er den som står over.

Vi har fått reaksjoner fra ulike hold på noe Kvensk Finsk Riksforbund* har skrevet og fått publisert i Ruijan Kaiku, og jeg velger å følge oppfordringen om å sjekke saken nærmere. Håper derfor dere kan gi en kommentar knyttet til faktisiteten i følgende uttalelse fra dere (i siste leserinnlegg), sitat:

«Virkelighet 1»

Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.» sitat slutt.

Kommentar til at forvaltningsområdet for meänkieli i følge annen kilde (se lenke under) består av 9 kommuner med samlet rundt 1,2 millioner innbyggere?

…hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side

I kommentaren anser vi det som naturlig at dere berører hvor vidt dere tok feil eller ei, hvor vidt dere beklager feilen eller ei, samt hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side.** Vi er her selvsagt ute etter spesifikke svar rettet mot spørsmålet, og håper det også framgår hvilke(n) person(er) som svarer. Her er den aktuelle lenka, fra den svenske regjeringen:

https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2019/10/umea-ny-forvaltningskommun-for-meankieli/

Våre kommentarer til innholdet i e-posten:

* Siden Ruijan Kaiku har lagt til informasjon i vårt innlegg så er det feil at Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet innlegget. Det er uhørt at en redaksjon legger til informasjon i ett innsendt debattinnlegg.

** VI HAR ABSOLUTT INGENTING Å BEKLAGE! Det er antallet språkbrukere og antallet skoleelever som tar undervisning i språket som er viktig for virkelighetsbeskrivelsen for språkets situasjonen. Utvidelsen med Stockholm har ikke økt antallet meänkieli-skoleelever, tvertimot, elevtallene har sunket! Det hjelper heller ikke meänkieli å utvide forvaltningsområde med resten av Sverige. En økning med 8,8 millioner svensktalende svensker medfører i seg selv ikke flere språkbrukere. Den «feilen» Ruijan Kaiku vil at vi skal beklage er irrelevant i forhold til språkets reelle situasjon. På tross av at vi påpeker og dokumenterer at det er mer relevant å bruke de opprinnelige meänkieli-områdene så blir dette ignorert.

At Ruijan Kaiku ikke er interessert å jobbe seriøst med å ta på alvor den prekære situasjonen meänkieli befinner seg er mildt sagt merkelig.  Det virker som om Ruijan Kaiku vil skåne sine lesere fra sannheten. Ruijan Kaiku bør komme med en beklagelse til sine lesere for å rosemale virkeligheten. Vi vil aldri kunne løse noen problemer ved å benekte virkeligheten. Ønsker ikke Ruijan Kaiku en fremtid for meänkieli og kvensk?

Ruijan Kaiku hevder at vi bør beklage «virkelighetssituasjonen» for meänkieli

Her er vårt svar på den infame eposten fra Ruijan Kaiku:

Ja, vi har ikke ført opp dagens korrekte antall forvaltningskommuner for meänkieli.

Vi har ført opp de opprinnelige meänkieliområdene. Tallene i «virkelighet 1» er representativ for illustrasjonen, og bruke andre tall ville være feil. Å utvide forvaltningsområdet til 1,2 millioner med stort sett svensktalende har ikke hatt positivt effekt på det som er den viktigste tallet. På tross av utvidelsene har skoleelevtallet sunket fra 687 i 2001/02 til 169 i 2019/20!

Det Ruijan Kaiku burde vært mer opptatt av er; Hvem har gitt statsråden feil informasjon?

Det står i debattinnlegget vårt i Ruijan Kaiku at vi føler oss dårlig behandlet. Det er feil, det har vi verken skrevet, sagt eller følt. Vi observerer det og tolker det nøytralt.

Rune Bjerkli

NB! Vi har mye til felles med Sverige men det betyr ikke at alt er likt. Det er flere viktige forhold i Sverige som  ikke er omhandlet her.

Knyttneve

By |2020-12-21T19:09:48+00:00desember 8th, 2020|Categories: Informasjon, Nyheter|Tags: , , |

Nordområdemelding og ungdomspanelet

Ungdommens manifest for diskriminering av kvener, norskfinner og sjøfinner

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ungdomspanelet fikk mye oppmerksomhet i Nordområdemeldingen. Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund observerer at ungdommen behandler kvener, norskfinner og sjøfinner (finsktalende som har bodd langs kysten og gjort om til sjøsamer eller nordmenn) som om de ikke eksisterer.

Ungdommen sier selv at de er svært opptatt av å jobbe mot mobbing. Kveners, norskfinners og sjøfinners anliggende blir ikke nevnt en eneste gang av ungdomspanelet i deres 20 siders usensurerte vedlegg til Nordområdemeldingen. Hvorfor? Usynliggjøring er en svært stygg form for mobbing.

En nordområdepolitikk for ungdom

Det produseres årlig mer kjøtt av elgjegerne enn av reindriftsutøverne.

Det er ikke en bombe at ungdommen er svært opptatt av det samiske. Kvensk Finsk Riksforbund har lenge advart myndighetene mot diskriminering av kvener, norskfinner, sjøfinner vis a vis samer. Ungdommens bidrag i Nordområdemeldingen viser til fulle at myndighetenes ensidige fokus på å fremme en etnisk gruppe i Nord-Norge har gått for langt.

Det som viktig for Nord-Norges ve og vel vektlegges ikke av ungdommen

Det er skremmende å observere hvor indoktrinert ungdom er i reinens ve og vel. Det er ingen næring i Nord-Norge som beslaglegger så mye areal, spaltemeter og medieminutter som reindriften. Ungdommen gir uttrykk for at reindrift er alfa omega. Men, reindriftsnæringen er ikke Nord-Norges viktigste næring. Det produseres årlig mer kjøtt av elgjegerne enn av reindriftsutøverne.

I arbeidstakerstatistikken er reindriften uvesentlig. I en av de få statistikkene som du finner i nordområdemeldingen, «Næringenes andel av bruttoprodukt, etter fylker. 2018» (s. 84), vises ikke engang reindriftsnæringen. Og det i en statistikk som ikke inkluderer de største arbeidsplassene; offentlig administrasjon, undervisning og helsetjenester.

Ungdomspanelet er tre ganger mer opptatt av rein enn for eksempel fisk. For Nord-Norge er havbruks- og fiskerinæringen 100 ganger mer viktig enn reindriftsnæringen. Det er et stort demokratisk problem at myndighetene klarer å dreie fokus bort fra det som er fundamentalt viktig for det nordnorske samfunnet: Et av verdens rikeste fiskematfat. Ungdommen er temmelig naiv hvis man ikke har fått med seg at norske ledere, om de er fra Oslo eller Bergen, alltid har hatt interesse av å dreie interessen om den nordnorske fisken til sin fordel.

Det hadde vært bedre med en god nordnorsk forvaltning av havets frukter, dette ville også gavnet den samiske minoriteten. Men, ungdommen er mer opptatt av «reinkjøtt er miljøvennlig og sunt», på tross av at slaktevekta for ofte er dyrevelferdsmessig utilfredsstillende. Det ensidige fokuset på det samiske har skapt en tenketank i Nord-Norge som foregår i en samisk silo der blant annet det kvenskfinske ikke er verdt en tanke.

Fiske, jordbruk, gruvedrift, sjøfart i arktiske farvann, og turisme (hundekjøring) er næringer som finansierer skole, helse og offentlig administrasjon i landsdelen. Dette er næringer som kvener, norskfinner og sjøfinner har drevet på med i og for Nord-Norge etter at de blant annet ble utestengt fra reindriften. De aller fleste i ungdomspanelet har ikke lov til å drive med reindrift, den er i Nord-Norge forbeholdt etniske samer.

En etnisk folkegruppe, dets språk og kultur er ikke mer verdt enn andre

At ungdommen mener at reindrift og samene er viktigere enn alt annet, er ikke i samsvar med verken fakta eller ett fordomsfritt samfunn. Et bærekraftig moderne samfunn kan eksistere uten reindriftsnæringen. En bærekraftig reindriftsnæring kan ikke eksistere uten et moderne samfunn. Reindriftsutøvere er heller ikke i stand til å gjøre det samiske språket bærekraftig. Mennesker fra andre deler av det nordnorske samfunnet er nødvendig for et bærekraftig samisk språk.

Enhver ungdom som vokser opp i Nord-Norge vil til syvende og sist være opptatt av godt gasjerte jobber. For en mer klima- og miljøvennlig fremtid er det finske språket like viktig for Nord-Norge som det samiske språket. Å beherske finsk åpner mellom annet opp handel med en nasjon som er like stort som Norge, nabolandet Finland. I tillegg åpner dette opp flere kanaler inn til det russiske nabomarkedet, da finlenderne har flere forbindelser med russerne enn nordmennene.

Minst 10 av ungdommene i panelet har kvenskfinske røtter, men, alt som står igjen er fornorskede tre.

Norske myndigheter vil at de få menneskene i Nord-Norge skal lære seg to språk, samisk og norsk, som de skal bruke seg i mellom. Dette blant annet på bekostning av finsk som ville bidratt til ett mer bærekraftig nordnorsk samfunn. I resten av landet vil de tilrettelegge for oppvoksende generasjoner å lære seg språk som for eksempel tysk, fransk, spansk og kinesisk. Språk som gjør det lettere og opprettholde utlandsforbindelsene i og for landet sør for Nordland.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ungdomspanelet uten et ord om det kvenskfinske.

En nordområdepolitikk for ungdom – Ett manifest for mobbing av kvener og finner

Minst 10 av ungdommene i panelet har kvenskfinske røtter, men, alt som står igjen er fornorskede tre.

Hadde myndighetene satset omvendt på samiske og det kvenskfinske, så hadde nok ungdomspanelet nevnt det kvenskfinske 36 ganger i stedet for null ganger.

Dersom myndighetene behandlet mennesker likeverdig også i Nord-Norge, så hadde vi muligens hatt en fordomsfri ungdom som hadde vært i stand til å tenke helhetlig. Basert på ikke-mobbende grunnholdninger kunne de allerede i ungdomstiden lagt premissene for inkluderende og målrettede planer for nordområdene. De kunne først og fremst være med på å skape en bærekraftig fremtid for alle nordnorske mennesker, uten å utestenge en hel folkegruppe basert på etnisitet. Deretter kunne de tenkt på norske interesser.

Organisasjonen MOT, som jobber for å forebygge mobbing, burde vært med i ungdomspanelet.

Knyttneve

By |2020-12-08T12:24:02+00:00desember 8th, 2020|Categories: Ytring|Tags: |

Åtte forsvar av en vakker del av det nordnorske mangfoldet

Det finske språket er en rettmessig og vakker del av mangfoldet i Nord-Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elsa Ingilæ Haldorsen i Lille-Finland forening og generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund (Bugøynes/Pykeijä, vinteren 2020) vil ha finsk i språkloven som et levende språk. Regjeringen ønsker ikke at kvensk eller finsk skal være levende språk i Nord-Norge.

Det skal satses på mangfold er det nye mantra blant politikere. Det finske språket er en viktig og vakker del av mangfoldet i Nord-Norge. I forslaget til splitter ny språklov er ikke et av Nord-Norges viktigste språk tatt med. Det satses på det nordiske, det finske språket er vel etablert i Sverige, Norge og Finland (ja, til og med i Russland). I forslaget til språklov er det kun viet plass til det skandinaviske. Her er åtte tanker fra Bugøynes – Pykeijä – Lille-Finland – Pikku Suomi.

1. Det originale finske språket finner du fremdeles i Norge.

I Bugøynes (Pikku-Suomi) snakker vi det gamle finske språket og er stolt av det. Det finske språket i Finland som ble modernisert i siste del av 1800-tallet nådde ikke oss. Vi har hele tiden hatt kontakt med våre finske familier. Vi har brev 150 år tilbake i tid som viser utviklingen. Mange turister fra Finland blir emosjonelle når de hører vår finsk.

2. Vi har lenge hatt finsk grammatikk i Norge.

Hovedgrunnen til at vi har bevart språket er på grunn av at Læstadius-postillen og Raatama ble lest hver helg i bedehuset og ellers i de finske hjem. Læstadius brukte finsk grammatikk på 1800-tallet. Finsk har vært vårt skriftlige språk lenge før kvensk ble et skriftlig språk på 2000-tallet.

3. De fleste har snakket finsk – så ville de at vi skulle lespe.

Nå vil myndighetene innføre blant annet palatalisering, the-lyden (lespelyden), som vi finner i det samiske språket. Det er mulig at lespelyden var en del av dialekten i deler av Børselv, men den har ikke vært en utbredt del av det finske språket i resten av Ruija. Det er flere professorer i det gjeldende feltet som er av samme oppfatning.

4. Slik vi snakker det finske språket i Bugøynes og Varanger, snakker 90 % av den finskspråklige delen av Finnmark/Troms.

Finsk språk er det mest utbredte minoritetsspråket blant kvener og norskfinner. Finsk er stadfestet som minoritetsspråk i opplæringsloven. Det kan da ikke være rett at kun et samisk/finsk (kvensk) språk skal være i språkloven.

5. Når språkloven inneholder kun kvensk og ikke finsk så legger man til rette for å ødelegge minst halvparten av den norskfinske og kvenske kulturen.

Språkloven slik den lyder i dag er ikke i samsvar med verken opplæringsloven, menneskerettsloven, folkeretten eller Helsingforsavtalen av 1962.

6. Det finske blir overført til det kvenske.

Den norske utgaven av Samuli Paulaharju ble nylig utgitt. KVENENE – ET FOLK VED ISHAVET. Samuli Paulaharju brukte ikke denne tittelen. Den opprinnelige finske utgaven het RUIJAN SUOMALAISET som betyr Norges (Troms og Finnmark) finner. Den svenske utgaven heter FINNMARKENS FOLK. Det er ikke rett å omskrive historien på denne måten.

7. Finsk språk er like viktig som kvensk språk.

Ett eksempel på dette er Språkrådets mislykkede forsøk på å innføre det kvenske stedsnavnet Pykeä for Bugøynes i Sør‐Varanger. Bugøynes på finsk har alltid vært Pykeijä og det er dette som gjelder. Pykeijä har stått på vegskiltene mellom Varangerbotn og Kirkenes langs E6 så lenge at ä er vasket ned til a på enkelte skilt.

8. Klarer norske myndigheter å bryte ned det finske språket i Norge så vil Norges nordiske og internasjonale renommé bli besudlet i uoverskuelig tid.

Finsk vil alltid være et minoritetsspråk i Norge og den vil være minst like vital som for eksempel sør-, nord- og lulesamisk. Språkloven bør gjenspeile faktiske forhold, ikke politiske visjoner som innebærer forsøk på å ikke-legitimere finsk som språk i Norge. Språkloven må revitaliseres kraftig før den blir lovfestet av Stortinget.

Knyttneve

By |2020-11-30T23:20:16+00:00november 30th, 2020|Categories: Ytring|Tags: , |

Myndighetene har halvert antallet potensielle finsk- og kvensklærere siden år 2000

Færre og færre finsk- og kvensklærere

Telemarksforsknings rapport om KMD

Grafen viser antall grunnskoleelever i Troms og Finnmark som har tatt undervisning i finsk eller kvensk språk hvert år mellom 2001/02 og 2019/20. Antallet elever er mer enn halvert. Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Elevtallene synker dramatisk år for år på finsk eller kvensk som fag i Troms og Finnmark. En forutsetning for et godt og tiltrekkende tilbud er gode lærekrefter. Kvensk Finsk Riksforbund har undersøkt forholdene. Vi har avdekket at det finnes lite utdanningstilbud som kvalifiserer til å bli kvensk eller finsk lærer, og vi har avdekket at det nesten ikke er studenter som tar utdanningen.

UiT Norges arktiske universitet er det eneste universitetet i Norge som har studier i finsk, og eneste i verden som har kvenske studier.

Det finnes et begrenset tilbud på å tilegne seg formell lærerkompetanse i kvensk og finsk språk i Norge. De fleste av disse kvalifiserer imidlertid ikke studentene direkte til å undervise verken på grunnskolen eller videregående skole. Dessverre er heller ikke interessen stor blant studentene til å ta den vakre veien med finsk eller kvensk språk. I Alta, som har det mest konkrete utdanningstilbudet til vordende kvensk- eller finsklærere, får man ikke søkere til studier som gir formell lærerkompetanse.

Lærerutdanningen i Alta (UiT Norges arktiske universitet) gir den raskeste veien til å bli lærer i kvensk språk. Studiet I en femårsutdanning med 300 studiepoeng på vei mot å bli lærer kan man inkludere kvensk språk som valgfag og dermed være kvalifisert til å bli kvensklærer. Det kvenske valgfaget er på 60 studiepoeng som tilsvarer ett studieår. De 60 studiepoengene og de resterende 240 studiepoengene gir den totale studiepoengsummen 300 som er nødvendig for å bli lærer.

Det er ingen krav på forhåndskunnskaper i kvensk språk for å ta studiet, man trenger med andre ord ikke karakterer fra verken grunnskolen eller videregående for å ta kvensk som valgfag i sin lærerutdanning i Nordlysbyen. Av mangel på kandidater har man altså senket standarden for inntak til null i et håp om å få studenter. Dette viser hvor ille situasjonen er for språket i Norge. Til sammenligning kreves det at man har eksamen i engelsk fra videregående skole for å studere til engelsklærer.

Når det gjelder 60 studiepoeng kvensk som man tar i forbindelse med lærerutdanning, så er det en anbefaling at studenter har minst 10 studiepoeng grunnkurs i kvensk før de begynner på dette studiet, eller eventuelt også studier i kvensk eller finsk fra skolen. Dette er bare en anbefaling, sier Leena Niiranen, Professor i finsk og kvensk språkvitenskap på Institutt for språk og kultur ved UiT.

I Tromsø har man på UiT Norges arktiske universitet tre studier med kvensk og finsk språk. Studiene åpner døren til kunnskap om kvener og norskfinner samt nordiske nabofolk.

  • Kvensk (årstudium)
  • Kvensk og finsk – Bachelor 3 år
  • Kvensk og finsk – Master 3 år

Men, studiet i Tromsø inkluderer ikke didaktikk eller undervisningslære som kvalifiserer studenten til å bli lærer. Studenten må derfor ta praktisk pedagogisk utdannelse i tillegg til studiene i kvensk og finsk på UiT i Tromsø for å ha kompetanse til å være lærer. Det vil normalt si 60 studiepoeng (ett årsstudium i tillegg) i praktisk pedagogiske utdanning.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Professor i finsk og kvensk språkvitenskap på Institutt for språk og kultur ved UiT, Leena Niiranen, sier det krever en stor innsats på mange områder om man ønsker å få etablert kvensk bedre i grunnskolen og i videregående skole. Mangelen på lærere i kvensk er den største hindringen i dag. Det er derfor viktig også å satse på finsk i skolen. Men også utenom dette representerer alle lærere og elever i finsk en viktig språklig ressurs man må ta vare på.

Lærere uten kvensk eller finsk språk på CV

For allerede utdannede lærere er det mulig å tilegne seg kompetanse som gjør en i stand til å undervise i kvensk eller finsk. Fylkesmannen tilbyr stipend (studiehjemler) til de som er interessert. Benytter man seg av ordningen får man betalt lønn mens man studerer finsk eller kvensk. Skoleeiere i Troms og Finnmark bidrar i prosessen med å få studiehjemler/stipend, men det er sjeldent at det kommer kvenske/finske søkere.

Ansettelsesprosessen for kvensk- og finsklærere

Skoleeier står nærmest fritt til å sette minimumskrav til kompetanse i kvensk eller finsk når de ansetter kvensk- eller finsklærer. Utdanningsdirektoratet sier på sine nettsider at alle som skal undervise i kvensk eller finsk må oppfylle de grunnleggende kravene for tilsetting i undervisningsstilling. Lærere som oppfyller kravene for tilsetting kan undervise på barnetrinnet uten å ha formell kompetanse i kvensk eller finsk. For ungdomstrinnet må lærere som er utdannet etter 1. januar 2014 ha 30 studiepoeng (ett halvt årstudium) som er relevant for faget. Dette fremgår av §§ 14-1, 14-2 og 14-3 i forskrift til opplæringsloven.

I praksis vil det si at det stilles små krav til språkkompetanse til lærerne, på et halvt år lærer man ikke å snakke et språk. For barnetrinnet er det ingen krav til språkkompetanse.

På de fleste skolene må mange lærere undervise i flere fag i tillegg til finsk og/eller kvensk for å ha en full lærerstilling. Når skolen skal ansette slike lærere så trer i praksis kravene om full lærerkompetanse i kraft. I tilsettingssaker krever skolestyrene at søkerne må ha fullverdig pedagogisk kompetanse også i andre fag enn bare kvensk eller finsk.

Å ansette lærere som kun underviser noen få timer kvensk eller finsk i uken er ingen løsning. De fleste er i praksis avhengig av en full stilling for å leve. Å undervise i kvensk eller finsk på flere skoler i kommunen(e) for å fylle en hel stilling er heller ingen langsiktig løsning. Å bruke arbeidstiden til å fly mellom forskjellige skoler i geografisk store kommuner i Troms og Finnmark er en lite ønskelig situasjon og kun forbeholdt et fåtall lærere.

Få studenter utdanner seg til å bli kvensk og/eller finsk lærer

Den kvenske og finske lærersituasjonen er svært alvorlig. Det er i praksis nesten ingen som utdanner seg til å bli kvensk- eller finsklærer. På tross av at man tilrettelegger studieinntak med ikke å kreve forkunnskaper i verken kvensk eller finsk fra grunnskole eller videregående skole så har det ikke ført til flere lærerstudenter.

Lærere pensjonerer seg i langt større hastighet enn det utdannes nye kvensk- og finsklærere

I praksis er det ingen nyrekruttering av utdannede kvensk lærere i Norge per i dag. Det vil ta mange år å erstatte dagens lærere dersom man klarer å utdanne en ny lærer per år. Den første kvensklæreren fra UiT Alta er nyutdannet tidligst i 2024. Frem til da vil mange rekke å pensjonere seg. Prognosene for kvensk og finsk undervisning blir dårligere og dårligere år for år. Det vil ta flere tiår å få lærerkrefter på plass som kan undervise kvensk i hele Troms og Finnmark, dersom det i det hele tatt lar seg gjøre.

Et ubehagelig regnestykke

De barna som er i kvenske barnehager nå vil ikke kunne bli lærere før tidligst 2038 – altså om 18 år (10 år grunnskole + 3 år videregående skole + 5 år lærerstudier). Innen den tid er alternativet grunnkompetanse i finsk.

Skal elevtallet holde seg eller øke må nye lærekrefter på plass nå!

Lettere å få tak i utdannede finsklærere

Det har vært lettere å rekruttere lærere i finsk fordi mange finsklærere har kommet fra Finland. Det er ønskelig at en lærer som underviser i finsk i Norge har norsk lærerutdanning, men per i dag har vi ikke lærerutdanning for denne gruppa. På grunn av det nordiske samarbeidet er lærere fra Finland heldigvis et alternativ.

Situasjonen blant vordende studenter

Skoleelevene som tar finsk eller kvensk tar språket som andre språk. Norsk er første språk. Riksforbundet tror at de rundt 30 elevene som avslutter i 10. klasse ikke føler at de behersker språket godt nok til å bli lærer i faget. Våre undersøkelser viser at mindre enn tre per årskull er kvenskelever. Det er større muligheter for at vi blant de 27 finskelevene finner de som behersker språket og er bedre prospekter til å ta en lærerutdanning med kompetanse i kvensk eller finsk.

Et problem er også at loven ikke gir rett til å velge kvensk eller finsk ved videregående skole. Retten til opplæring gjelder bare grunnskolen. Videregående skoler kan gi tilbud i finsk eller kvensk om de selv velger dette. Mangel på elever i kvensk og finsk ved videregående opplæring gjør at det er vanskelig å rekruttere studenter til høyere utdanning.

Finsk og kvensk = som bokmål og nynorsk

Kvensk og finsk er to forskjellige skriftspråk som er like beslektet som nynorsk og bokmål. Finsk språk tilsvarer bokmål i antall grunnskoleelever blant kvener og norskfinner, mens kvensk språk tilsvarer nynorsk i antall grunnskoleelever blant kvener og norskfinner. Som med nynorsk og bokmål er det få som snakker rent kvensk eller finsk. Kvener og norskfinner respekterer at noen velger kvensk og andre velger finsk, som vi respekterer at noen velger bokmål og andre velger nynorsk. Vi aksepterer de sterke følelsene for enten kvensk eller finsk på samme måte som man aksepterer de sterke følelsene for enten nynorsk eller bokmål.

Det er ikke snakk om kvensk eller finsk, det er snakk om både kvensk og finsk

Konsekvensen av at myndighetene ikke satser på finsk, er at nær sagt ingen utdanner seg til å bli kvensklærer. Vi har statistikk fra de siste 20 årene som beviser at dette er et reelt problem. Det beste tilbudet for vordende lærere er nå kun forbeholdt kvensk. Dette fremmedgjør den store majoriteten av grunnskoleelever som velger undervisning i finsk. Det er blant disse vi finner flest potensielle nye lærere i finsk eller kvensk språk. De finske og kvenske lærerne som pensjonerer seg har færre og færre kvalifiserte lærere som kan ta over stafettpinnen.

Skal kvensk og finsk språk leve videre i Norge, så må det satses like mye både på finsk og kvensk.

Kvenske og finske lokalforeninger

Diagrammet viser antall grunnskoleelever per årstrinn (1-10) i Troms og Finnmark som har tatt opplæring i finsk og kvensk i årene 2001/02, 2009/10, og 2019/20. Antallet elever som begynner i første klasse har blitt betraktelig mindre på tyve år, mens antallet som avslutter i 10. klasse er mer stabilt. Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Kvenske og finske lokalforeninger

Mathias Sebastian Bergmo går på Nord-Troms videregående skole der han blant annet leser finsk. Bergmo har ikke fått anledning til å lære seg kvensk. Vi må få opp interessen for kvensk og finsk blant de unge om det kvenske språket skal overleve, sier han.

Kvenkongen Bjørnar Seppola fra Skibotn, personen med lengst fartstid på barrikadene for rettighetene til kvener og norskfinner, har ropt varsku i flere tiår om myndighetenes innsats for kvener og norskfinner. Dess mer myndighetene setter i gang (gale) tiltak, dess mindre barn og unge lærer seg finsk eller kvensk. Seppola ser frem til politiske beslutninger som er basert på opplagte fakta, muligheter og plikter. Både kvensk og finsk må prioriteres, de utfyller hverandre, stadfester Seppola.

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvenske og finske lokalforeninger

Rune Bjerkli og Mary Kristiansen: Det er de som roper så høyt om det kvenske språket at de ikke enser det finske språket. Og så har du de som roper så høyt om det finske språket at de ikke enser det kvenske språket. Blant de som skriker høyest har du de som verken behersker kvensk eller finsk. Rune Bjerkli fra Nordreisa og Mary Kristiansen opprinnelig fra Børselv er uenige av og til, men er enige om at norske myndighetene er ansvarlige for splitt og hersk effekten angående det vakre språket blant kvener/norskfinner. Myndighetene har et ansvar for å rydde opp i sitt rot som gjør at kvensk-entusiastene mobber de som ønsker å lære seg finsk og finsk-entusiastene mobber de som ønsker å lære seg kvensk. I tillegg, myndighetene må avslutte den urimelige strukturelle diskrimineringen av kvener og norskfinner vis a vis samer.

Kvenske og finske lokalforeninger

Stolpene viser statsbudsjettets kapitel 225 og tilskuddene til opplæring i språk som viser en markant større bruk på samiske barn enn på kvenske og norskfinske barn. Samiske barn er nesten dobbelt så mye verdt som kvenske og norskfinske barn på grunnplanet. Forskjellene blir enda større hvis andre tall blir tatt med (fra regjeringens forslag til statsbudsjett 2021).

Diverse frister:

  • Fylkesmannen i Troms og Finnmark studiehjelm/stipend kvensk- og finsklærere – vanligvis i begynnelsen av april
  • Lærerutdanning UiT (Alta) – 15. april
  • Kvensk og Finsk, bachelor og master (UiT) Tromsø – 15. april
  • Kvensk årstudium (UiT) Tromsø – 1. desember
  • Diverse stipender (UiT) – 10. oktober (2020)

Diverse stipender

Stipend knyttet til studieprogram ved UiT:

  • Kvensk og finsk, bachelor – stipend på kr 25 000 for studieåret 2020/2021
  • Kvensk og finsk, master – stipend på kr 25 000 for studieåret 2020/2021
  • Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, studiested UiT Alta som inkluderer 60 studiepoeng i kvensk.
  • Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, studiested UiT Alta som inkluderer 60 studiepoeng i kvensk.
  • Stipend på kr 5 000 for 15 studiepoeng kvensk.
  • Reisestipend knyttet til reiser for å ta emner i kvensk ved UiT ved et annet studiested enn der du har ditt studieprogram. Kriterier for dette stipendet vil bli utarbeidet vårsemesteret 2021

Krav til søkerne:

I tillegg til kravene over så må du være registrert som student ved UiT 1. september 2020 og være norsk statsborger.
Avlagte studiepoeng må kunne dokumenteres innen 1. februar etter høstsemesteret og 1. juli etter vårsemesteret.
Søknadsfristen for studieåret 2020/21 gikk ut 10. oktober. Vi antar en lignende søknadsfrist for 2021/22.

Epilog: Myndighetene har ikke et reelt ønske om et levende finsk og kvensk språk i Nord-Norge

Kvenske og finske lokalforeninger

Kven-, norskfinsk og sameminister Linda Hofstad Helleland, som tar med seg festtaler på sine reiser rundt omkring i Kveenimaa og Sápmi, er også leder av Høyres partiprogramkomité 2021 – 25 som ikke fronter en satsing på verken kvensk eller finsk språk. Myndighetene agerer som om kvensk og finsk språk står i veien for å videreutvikle det samiske språket. Myndighetene agerer feil, kvensk og finsk står ikke i veien for samisk.

Evne er en ting, det grunnleggende problem er at det ikke finnes vilje blant myndighetene til å foreta reelle grep for det kvenske og finske språket i Norge. På tross av at norsk lov sier at kvener og norskfinner har rett til sitt eget språk, så har myndighetene en målsetting om å bevare kvensk språk som en immateriell museumsgjenstand. I sitt partiprogram for perioden 2021 – 25 sier Høyre dette om målet sin politikk på området:

Norge har gjennom nasjonale vedtak og ratifisering av internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å verne om et mangfold som ivaretar urfolk og nasjonale minoriteter. Samer har rett til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Høyre mener dette språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og vil arbeide for gjensidig respekt og solidaritet mellom folkegruppene.

Høyre vil:

  • Bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturelle arv.
  • Sikre et fullverdig samisk utdannelsestilbud.
  • Ta vare på nasjonale minoriteters kultur og historie.
  • Sikre reindriften som en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig næringsvei som fortsatt kan være en viktig kulturbærer for det samiske folk.

Kvener og norskfinners anliggende er dullet inn i punktet «Ta vare på nasjonale minoriteters* kultur og historie». Ordet «språk» er utelatt, et levende kvensk og finsk språk er ikke agendaen. Kontrasten med satsing på det samiske beviser den grove diskrimineringen som rikspolitikerne står for.

* De færreste er klar over hvilke folkegrupper er blant at nasjonale minoritet, noe som gjør Høyres partiprogram villedende.

Knyttneve

By |2020-11-27T16:23:59+00:00november 26th, 2020|Categories: Informasjon|Tags: , , |

Den kulturelle og språklige kompetanse må tilbake.

Kvener og norskfinner må få tilbake sin kulturelle og språklige kompetanse.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola (innfelt) i Kvensk Finsk Riksforbund har i møte med Dagfinn Høybråten i Sannhets- og forsoningskommisjonen fremstilt et konkret krav til forsoningsprosess, fått gehør for at forskjellsbehandlingen staten gjør mellom kvener/norskfinner og samer skal med i kommisjonsarbeidet, samt informert kommisjonen om andre viktige saker.

I et møte med kommisjonsleder Dagfinn Høybråten i Sannhets- og forsoningskommisjonen har Kvensk Finsk Riksforbund krevd at en forsoningsprosess mellom kvener/norskfinner og samfunnet skal ha som målsetting at folkegruppen får tilbake sin språklige og kulturelle kompetanse. Slik at folk igjen blir i stand til å kommunisere på språket og leve ut sin kultur.

Riksforbundet poengterte at kommisjonen ikke bare må jobbe med å avdekke fornorskingstiltak helt frem til i dag, men at kommisjonen skal være klar over at det paradoksalt nok, også i dag legges politiske planer som ytterligere vil fornorske kvener og norskfinner inn i fremtiden. Konkret kan vi nevne at det finske språket ikke er tatt med i forslaget til ny språklov på lik linje med kvensk. Dette på tross av at begge språkene er oppført i opplæringsloven og begge språkene er i bruk blant kvener og norskfinner i Norge. Norskfinner og kvener i nord har rett til undervisning i både kvensk og finsk i grunnskolen.

Myndighetene gjennomfører nye forskjellsbehandlende tiltak

De aller fleste elevene velger finsk. Mange som ønsker å lære seg finsk føler seg presset til å velge kvensk når myndighetene gjennomfører nye forskjellsbehandlende tiltak. De velger derfor ingen av delene. Det totale antallet elever synker dramatisk år for år. Nå er det under 500 grunnskoleelever som tar undervisning i språket. Grunnen til frafallet er også dårlig organisering der elevene tas ut av andre populære fag for å få opplæring.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Sekretariatet i Sannhets- og forsoningskommisjonen ved Inger Elin Utsi, Cathrine Baglo, Liss-Ellen Ramstad (leder) og Anna-Kaisa Räisänen. Nettstedet til kommisjonen er uit.no/kommisjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har fått diskriminering inn i mandatet til kommisjonen

Riksforbundet fikk i møtet gehør for at den voldsomme diskrimineringen som myndighetene gjør mellom kvener/norskfinner og samer ligger i mandatet til kommisjonen å kartlegge. Den institusjonelle diskrimineringen gir seg blant annet utslag i kommisjonens arbeid med å innhente informasjon. Staten brukes minst 10 ganger mer ressurser på samene enn på kvener, norskfinner og skogfinner. Dette gir en skjevhet i informasjonsinnsamlingen som kommisjon gjør. Riksforbundet frykter at dette i seg selv kan være et hinder for at forskjellsbehandlingen ikke blir sentrale momenter i konklusjonene til kommisjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har også krevd at de positive tiltakene norske myndigheter har innført for samene siden andre verdenskrig også tas med når status skal gjøres opp. Vi tenker da på samisk høgskole, samisk læreplan, sameradio og – TV og så videre. Ingen av disse tilbudene finnes for norskfinner og kvener.

Knyttneve

By |2020-10-30T16:03:49+00:00oktober 30th, 2020|Categories: Nyheter|Tags: |

FN-dagen 24. oktober

FN-konvensjoner som står over annen norsk lovgivning.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forente nasjoner ble dannet 24. oktober 1945. Andre verdenskrig synliggjorde behovet for forebyggende fredsarbeid. I årene som fulgte ble det derfor laget flere regler som skulle bidra til mer fred mellom folk i verden. Sentralt i folkeretten er menneskerettighetskonvensjoner.

Forente nasjoner har laget noen konvensjoner som alle verdens myndigheter skal prøve å etterfølge. I hvilken grad nasjonalstatene skal etterleve disse er opp til den enkelte stat. Norge har ratifisert en rekke konvensjoner som FN har etablert, gjort en avtale med verdenssamfunnet om å følge disse. Mange av disse konvensjonene er lovene som Kvensk Finsk Riksforbund bruker i arbeidet for å bedre forholdene til det kvenske og finske i Norge.

Flere av disse konvensjonene er blitt en del av norsk lov. Disse konvensjonene står i tillegg over annen norsk lovgivning. Ved konflikt så skal altså FN konvensjonene være viktigere enn annen norsk lovgivning.

For kvener og norskfinner er det flere artikler og punkt blant disse som er interessante. Vi finner for eksempel den folkerettslige definisjonen på «folk», at vi har rett til å lære eget språk, leve ut vår identitet, og flere andre. Nedenfor er en liten oversikt.

Menneskerettsloven i norsk lov som blant annet består av FN-konvensjoner

(Utdrag fra menneskerettsloven)

§ 1.Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
§ 2.Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge (utdrag):

2.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
3.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter med følgende
4.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (inkludert to tilleggsprotokoller)
5.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll

§ 3.Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Her følger noen konkrete konvensjoner og artikler:


FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Art 1
1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
2. Alle folk kan for å fremme sine egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og – forekomster, dog uten å tilsidesette forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte, og folkerettens regler. Ikke i noe tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.
3. Konvensjonspartene, heri innbefattet de stater som har ansvaret for administreringen av ikke-selvstyrte områder og tilsynsområder, skal arbeide for virkeliggjørelsen av folkenes selvbestemmelsesrett, og skal respektere denne rett i overensstemmelse med bestemmelsene i De Forente Nasjoners Pakt.

Art 13

1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til utdannelse. De er enige om at utdannelsen skal ta sikte på den fulle utvikling av mennesket; karakter og forståelsen av dets verdighet, og skal styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. De er videre enige om at utdannelse skal gjøre det mulig for alle å delta på en nyttig måte i et fritt samfunn, fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper, etniske og religiøse grupper samt fremme De Forente Nasjoners arbeid for bevarelse av freden.

Det utgjør en stor juridisk forskjell å være et folk eller en (folke)gruppe.


FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Art 26.
Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

Art 27.
I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Det er ikke lov med forskjellsbehandling og å bruke et språk vil i praksis si at man har rett til undervisning i/på sitt språk (hvor skal barn ellers kunne bruke sitt minoritetsspråk)


FNs konvensjon om barnets rettigheter

Art 1.
I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.

Art 2.
1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.

Art 8.
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet.

Art 29.
1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,
b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,
c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e) å fremme respekten for det naturlige miljø.
2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik at det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav vedkommende stat eventuelt har fastsatt.

Art 30.
I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Knyttneve

By |2020-10-24T21:57:25+00:00oktober 24th, 2020|Categories: Nyheter|Tags: |