Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 158 blog entries.

Høringsinnspill – NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov

Finnes det bare en kulturutøvelse i utmark og vassdrag?

Motorferdsel

Kvensk Finsk Riksforbund har sendt inn et høringsinnpill i forbindelse med utkastet til ny motorferdsellov i utmark og vassdrag. Vi påpeker forskjellsbehandlingen av kvener/finner og samer som er et folkerettsbrudd, det dårlige vitenskapelige arbeid som legges til grunn spesielt i Kveenimaa, og annet. 

Del denne på:

For kvener/finner (norskfinner, sjøfinner og skogfinner) har utmark og vassdrag vært svært viktig i kampen for tilværelsen. Kulturen som er bygd på et finsk utgangspunkt er annerledes enn den samiske. Den finske tilnærmingen er en viktig del av den tradisjonelle kunnskapen som Norge er forpliktet til å ivareta. Fordi slik kunnskap kan være og er viktig for en optimal bærekraftig forvaltning av utmark og vassdrag.

Det står at man skal ta hensyn til både samisk og kvensk. I praksis tar man hensyn kun til det samiske 240:5. Sammenlignet med samisk kulturutøvelse blir den finske/kvenske kulturutøvelsen usynliggjort.

Dette er et folkerettsbrudd fordi man legger premissene for å ignorere finske/kvenske interesser totalt. I henhold til blant annet artikkel 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) skal etniske kulturer likebehandles uavhengig hva som er lovfestet i andre paragrafer.

NOU 2024: 10 nevner ikke at artikkel 27 også gjelder de finsktalende i Norge.

Kontraproduktiv diskriminering

At Klima og miljødepartementet ikke har en finsk oversettelse er et dømme på det kontinuerlige menneskerettighetsbruddet på SP 27 og 26 som norske myndigheter påfører den finske/kvenske folkegruppen. Prosessen er helt uforståelig når norske myndigheter ellers har et stort søkelys på inkludering og mangfold.

Helt frem til 2005 var finsk det etniske språket. Etter at kvensk ble et eget språk ved en formalitet, har norske myndigheter kjørt en hensynsløs prosess mot alle de finskspråklige i folkegruppen. På tross av at finsk språk er det foretrukne språket blant kvener/finner i Norge. Språkbrukerne har menneskerettigheter. Man ønsker selvfølgelig å bruke det språket som er mest aktuelt for finner/kvener i Norge, Finland, og Sverige .

Hvor kontraproduktivt diskriminering av de finskspråklige i Norge kommer frem i NOU 2024: 10. Motorferdsel i nabolandet Finland har betydning for motorferdselen i spesielt Nord-Troms og Finnmark langs den 736 km lange grensen. Ordet “finsk” finner vi derfor flere ganger enn ordet “kvensk” i NOU 2024: 10.

Norske myndigheter jobber mot at vi skal kommunisere på finsk med slekt, venner og andre i Finland. Mange i Finland behersker kun finsk, spesielt de i utmark og vassdrag.

Norske myndigheter sørger for at informasjonsutvekslingen på finsk begrenses. Vi øker da muligheten for misforståelser som kan være kostbart maskinelt (Finland er storprodusent av utmarkskjøretøy), miljømessig, i næringssammenheng, og når det gjelder beredskap både sivilt og militært. I tillegg har Finland et slankere byråkrati. Kompetanse som norske kommuner kunne dratt bedre nytte av.

Det er svært beklagelig at vår kulturutøvelse i loven i praksis synes redusert til friluftsliv.

Dette bør korrigeres ved også å navngi og erkjenne finske/kvenske kulturer i alle setninger der det samiske inkluderes i NOU og lovforslaget.

Vitenskapelig?

Det er naturen og kulturen i nord som er mest unik og sårbar. Dette er det stor fokus på. Et eget vedlegg om Nord-Troms og Finnmark er utarbeidet. Det vitenskapelige vedlegget er dessverre i mange deler basert på vitenskap fra andre steder, og overført til de aktuelle stedegne forholdene. Man kunne påkostet seg mer grundig og stedlig vitenskapelig arbeid for de mest nordøstlige delene av landet.

Som svært erfarne eksperter på arktisk landbruk, utmarksbruk, og ferskvannsfiske kan vi herved bekrefte at vi ikke er involvert i det vitenskapelige arbeidet.

Mennesker står bak bærekraftig forvaltning, bruk og utvikling

Motorferdsel er en viktig del av livet i utmark og vassdrag. De finsktalende har i mange tilfeller vært foregangsmenn i dette. Karasjok og Kautokeino ble oppdyrket av de finsktalende i sin tid. Karasjokdommen bekrefter blant annet dette. De hadde spesialkompetanse på å gjøre utmark til innmark, samtidig gjorde de utmark mer verdifull.

Den aller viktigste ressursen vi har er mennesker og det disse kan bidra med, spesielt i marginale områder. Man burde ta disse ressursene mer på alvor, spesielt når det er så få som kan vise til lang tilstedeværelse i disse områdene.

Vi mener ikke at vår måte å gjøre ting på er viktigst. Vi mener at vår måte kan bidra til å oppnå bærekraftig utvikling, gode løsninger og lovverk.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-10-05T07:53:05+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Årets nordiske kven – Rune Bjerkli

Den nordiske kvenske hedersprisen delt ut til Rune Bjerkli fra Nordreisa

Nordisk kvensk hederspris

Hedersprismottaker Rune Bjerkli fotografert i Peräjävaara med Tornionjoki/Torneälven i bakgrunnen. Hans interesse for det kvenske/finske startet her på familieferie hos slektninger. Fotograf: Ruth Krekola, Peräjävaara.

På årsmøte i Kiruna 15. juni 2024 til fellesorganisasjonen for kvener/finner, Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, ble Den nordiske kvenske hedersprisen delt ut til Rune Bjerkli fra Nordreisa.

I sin begrunnelse har juryen lagt følgende til grunn:

Rune Bjerkli har jobbet hardt for viktige kvenske saker i mange år. Med kunnskap, egenskaper, forsakelser, og mot har han vært en trendsetter og foregangsmann i vår sak. Noen eksempler:

  • Han har insistert og fått gjennomslag hos Riksantikvaren i Norge for at kvenske kulturminner også skal ha finske navn på lik linje med norske navn.
  • Han har krevd og fått bifall i sine rapporter til internasjonale overvåkningsorganer for menneskerettigheter at kvener, tornedalinger, lantalaiset skal behandles likt med samer i Sverige.
  • Han skrev «Skuffelsen», en massiv og monumental skyggerapport til Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge.
  • Han har gitt betydelig bidrag til stipendordningen for ungdommer i Norge som har undervisning i finsk (finsk, meänkieli, eller kvensk).
  • Han har bidratt til å øke samarbeidet i Tornedalen og grenseområdene Finland, Sverige, og Norge. Tornedalsrådet har blitt større. Arktinen pilgrim etableres steg for steg, en pilgrimsled og turmarsjer mellom Tornio/Haparanda til Storfjord/Lyngen.
  • Han har igangsatt en internasjonal finsk skrivekonkurranse som en del av det internasjonale tiåret for urfolksspråk. Konkurransen har mottatt bidrag på finsk, meänkieli, og karelsk fra Sverige, Finland, Russland, og Norge.
  • Han har målrettet skapt relasjoner og forbindelser i hele den finsk-ugriske verden.

Rune Bjerkli har spesielt lagt ned oppofrende innsats for at det finske språket i Norge skal ha samme status som det har i Sverige. At det finske språket skal sidestilles med skandinaviske og samiske språk i Norge. Han har også tatt til orde for at svenske og norske myndigheter skal behandle kvener, tornedalinger, lantalaiset, finner, og sjøfinner på samme inkluderende måte som samene.

Det koster å peke på brudd på folkeretten og inngrodde tabuer blant folk. 

Trass i usaklig kritikk og negativ omtale har Bjerkli insistert på å presentere kvener/finner sin sak med så mye fakta og objektivitet som mulig. Rune Bjerkli mottar hedersprisen også fordi han kompromissløst har valgt å fronte det kvenske/finske langt utover det som forventes. 

Hederspris Rune Bjerkli

Uttalelse fra Rune Bjerkli:

Jeg ble svært overrasket over prisen. Jeg har jo ikke jobbet for det kvenske/finske så lenge. Jeg har kun stått på i fem-seks år for saken. 

Jeg har til gjengjeld brukt utrolig mange kvelder og helger på det kvenske/finske i denne perioden. Det som har slått meg er hvor mye jeg ikke har visst og at jeg fremdeles får store aha opplevelser.  

Den største er hvor inngrodd den anti-finske holdningen er. Vi har en situasjon der ingen er mot det finske samtidig som det foregår en voldsom fortielse av det finske fra myndighetshold. Dette forplanter seg ubemerket videre i befolkningen. Selv Sannhets- og forsoningskommisjonen som skulle ta et oppgjør med fornorskingsprosessene vil ikke støtte det finske. Forholdene er mye bedre i Sverige.

Jeg har alltid vært opptatt av Nordkalotten, et område som for meg har vært like nært som Norge. Noen av de første familieferiene jeg var med på som barn gikk til slektninger i Peräjävaara utenfor Pajala i Sverige. Der snakker man også finsk/meänkieli. Jeg har derfor lenge vært klar over vår sterke tilknytning til hele Nordkalotten. Vi er en fennoskandisk mix.

Det er stort å få en nordisk anerkjennelse for det man ivrer for. At innsatsen settes pris på både i Norge, Finland og Sverige. Det er en stor motivasjon for å stå på videre.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-09-04T02:52:15+02:00september 4th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Hans Agne Söderström 1978 – 2024

Minneord Hans Agne Söderström

Söderström

Hasse Söderström var en person man ønsket man kunne tilbringe mer tid sammen med. Han var positiv, glad og reflektert. Våre tanker går spesielt til de i Lannavaara, søster Jenny, og far Agne.

Minneord

Hans Agne Söderström (1978-2024)

Hasse Söderström var en person man ønsket man kunne tilbringe mer tid sammen med. Han var positiv, glad og reflektert. Han hadde den unike evnen til å ta opp alvorlige tema like selvfølgelig som det morsomme. «Så er det», filosoferte og konkluderte han ofte, helt fra han var en ung mann.

Hasse var den yngste i familien Söderström som med mineraler, gullvasking og Kristallen AB har satt Lannavaara på kartet for mange. If you can make it in Lannavaara, you can make it everywhere. For Hasse var det like naturlig å jobbe med mineraler i Ghana som i Norrbotten, og ha venner i Afrika som i Sverige.

Fredag 9. august omkom Hasse i en bilulykke i Namibia. 

Samme dag arrangerte Lyngen kvensk-finsk forening, Kvensk Finsk Riksforbund og Kvenlandsförbundet turmarsj til Treriksrøysa fra Kilpisjärvi. Vi jobber med å få til en pilgrimsled fra Tornio/Haparanda til Storfjord/Lyngen. Den påfølgende dagen gikk vi ned Skibotndalen. Deretter avsluttet vi med en vandring fra Polleidet, der læstadianerne gikk i land og først fikk strandhugg i Norge, til kirka på Lyngseidet.

Hasse var med å kartlegge den mulige pilgrimsleden gjennom Tornedalen for ca. 15 år siden. Dette foregangsarbeidet har vi benyttet oss av i Arktinen Pilgrim.

Vi har fått enda en grunn til å fullføre pilgrimsleden gjennom Tornedalen.

Hans Agne Söderström er nå en lysende stjerne og veiviser på himmelen.

Våre tanker går spesielt til de i Lannavaara, søster Jenny, og far Agne.

Hvil i fred Hasse.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2024-08-20T03:14:46+02:00august 20th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Har sommeren vært for varm for Mellem, Kampen og Madsen?

Humoren i NRK er ok, journalismen er rasistisk

Stortinget

Humoren til Berrum & Beyer og Beltedyret er helt ok mener Rune Bjerkli, leder av den nordiske kvenske fellesorganisasjonen Kvenlandsförbundet. Her foran nytt kulturbygg i Kautokeino i det store bildet. Han reagerer sterkt på at Norske kveners forbund nå også kjemper for å fjerne humor. Bjerkli vil i stedet gjerne høre mer kvensk humor.

Del denne på:

Noe er galt når et humorprogram behandles som om det er nyhets- og faktaprogram. Enda verre blir det når NRK blander humorpodkast med det som skal være journalistisk arbeid. Siden NRK selv innrømmer at Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) skal være foranledningen til humoren så vil vi klargjøre en del ting.

I sommer har Mellem, Kampen, og Madsen (MKM) kritisert underholdningsavdelingen i NRK. De påstår at P3 nører opp under hat og hetser kvenene i humorpodkasten Berrum og Beyer – snakker om greier. Reaksjonene til Norske kveners forbund (NKF) er som forventet rar. Redaksjonssjef i NRK, Tone Donald, forsvarer med rette humorpodkasten.

MKM insinuerer også at NRK redaksjonelt ikke skriver om det kvenske nasjonalt. Donald har en journalistisk fremstilling av oss som gjenspeiler det anti-finske rasistiske mandatet til NRK.

NKF overreagerer på BBB humor

Det skal ikke være mulig å ta seg nær av humoren til Beltedyret og Berrum & Beyer (BBB). Vi skal tåle humor. De som ikke tåler denne humoren, viser tegn på at man ikke har en sterk identitet. Dette har vi selv observert på offentlige møter. Det er et stort søkelys på følelser, noe som gjør at det er vanskelig å ha enhver form for fornuftig dialog på sak.

Ungdommen i NKF er så fiksert på det kvenske språket/dialekten at når KFR nevner det «finske språket» blir de såret. «Vi er blitt fratatt vårt språk», sier de. «Det finske språket er døden for kvensk». Når vi da spør dem hva de gjør for å lære kvensk, så er svaret: «Jeg har ikke hatt tid til det».

Dette er ikke ungdommens sin feil. Det er myndighetene og da spesielt Senterpartiets samiske statssekretær Nancy Porsanger Anti i Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) som er ansvarlig. De bondefanger ungdommen i en håpløs situasjon. De skal lære seg et eget finsk språk bare i Norge – kvensk – som er svært vanskelig å få til i praksis. Å redde den «kvenske» identiteten er deres lodd, og bane.

NKF store utfordring er språkpolitikken. De ignorerer realitetene, som vil innhente dem. KFR som er den norske delen av Kvenlandsförbundet innser at det felles finske språket i Fennoskandia er den eneste realistiske vei videre.

Det er derfor Norske kveners forbund overreagerer selv på humor.

NKF vil nå fjerne humor. På samme måte som de har prøvd å fjerne Kvensk Finsk Riksforbund.

De flytter hele tiden grensene for sin woke (kansellering) kultur.

Kvensk Finsk Riksforbund er opptatt av folkeretten

Beltedyret fleiper med at vi ønsker at samenes ressurser overføres til kvener/finner. Satiren til BBB er knallgod. Hvorfor skal ikke kvenene/finnene bli tildelt mer ressurser når samene mottar 100 ganger mer enn kvenene/finnene i dag.

Folkeretten er klar på at minoriteter skal behandles likt. NRK er ikke i stand til å behandle folkeretten på en god journalistisk måte. Hvorfor stiller man ikke myndighetspersoner kritiske spørsmål?

Tone Donald har to svært interessante uttalelser i Nordnorsk debatt 6. august:

  • Det «Beltedyret» referer til, er medieoppslag der forbundet Kvensk Finsk Riksforbund fremmer påstander mot samer.
  • Samtidig har NRK Finnmark dekket saken det refereres til grundig og journalistisk.

Begge punktene er alvorlig feilaktig

Kvensk Finsk Riksforbund har ingen påstander mot samer. Vi er kritiske til politikken som føres mot minoriteter.

Det var NRK Sápmi som koordinerte den «grundige journalistiske» innsatsen til fire – fem gravejournalister i et helt år mot KFR, ikke NRK Finnmark.

En merkverdig prioritering, hvorfor ikke bruke ressursene på myndighetene, de som har makt?

Det eneste de klarte å «grave frem» var å gjenfortelle henlagte politianmeldelse som blant annet innbefattet falske påstander om vold fra vår side.  Jeg ble intervjuet i over en time i opptak. Dette ble ikke publisert. Svarene mine passet ikke i den forutbestemte fortellingen til NRK (samene).

Det var NRK Sápmi, ikke NRK Finnmark.

På tross av at vi aldri har påstått det, erklærte NRK at vi påstår at samene har stjålet Norgeshistorien. En tragikomisk og ondsinnet løgn.

Det vi påstår i denne sammenhengen er at begrepet «finn» også i nord kan ha betydd «finn» og ikke «same». Noen vil føle at det ødelegger deres samiske identitet. Derfor blir vi gjenstand for hataksjoner av NRK.

NRKs politiske mandat er ujournalistisk mot det kvenske

Den andre hataksjonen er den skjeve behandlingen av kvener/finner av NRK kvensk. Det er et eneveldig talerør for NKF fordi «mandatet er å fremme det kvenske språket».

Mellem & Co kortslutter helt når det gjelder samarbeid mellom kvener. De kvenene som ønsker finsk språk, skal kanselleres/fjernes. De har blant annet spredt fordomsfulle historier om at KFR er under oppsikt av PST etc.

Og nå gyver NKF løs på komikere og satirikere som bruker humor for å fremheve de sakene vi bringer til torgs.

Og det er dette «samarbeidet» med Norske samers riksforbund (NSR) og samene dreier seg om. NSR og samene samarbeider med NKF om det «kvenske» språket fordi samene vet at «kvensk» aldri kan «ødelegge for det samiske».

NSR og Senterpartiet støtter det «kvenske språket» og ignorer totalt det finske språket til kvenene for å videreføre det rasistiske og tankeløse tankegodset som Sametingspresident Ole Henrik Magga åpenlyst forfektet på vegne av samene.

Nå foregår det på den måten at den samiske politiker og statssekretær Nancy Porsanger Anti (SP) i departementet som styrer disse sakene ignorer vårt finske fellesspråk med kvener/finner i Norge, Sverige, og Finland. Hun kutter all støtte til tiltak som har med finsk språk og gjøre. I tillegg til å rasist-erklære organisasjoner som jobber for det finske språket som grunnlag for å frata dem folkerettslig økonomisk bistand.

Stortinget

Dette er honningkrukken til NKF: Samene sørger for at staten støtter tiltak for det kvenske språk som NKF begjærlig stikker fingrene i for å få tak mer honning.

NRK har en egen avdeling som lever av den samme honningkrukken. Pengene skal brukes til det «kvenske språket», IKKE finsk språk.

Problemet med denne honningkrukken er at den løser ikke utfordringen kvenene har med å revitalisere sitt finske språk.

Den samiske avdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KKD) har ansvaret for kvener/finner og andre nasjonale minoriteter. Da de skrev sin første Stortingsmelding i år 2000 var de påpasselig med å føre nøyaktige statistikker over alle de som ville lære finsk.

Så hoppet de på mulighetene det såkalte «kvenske språket» ga i 2005. Satsingen var ensporet og manglet total respekt for alle de som ville lære seg finsk.

Satsingen krasjet totalt. Antallet språkkyndige i finsk (inkludert kvensk) har sunket drastisk år for år.

Skandalen er så stor at ved en ny Stortingsmelding i 2020 inkluderte KDD alle mulige typer statistikker på hvor mye honning man brukte, og ikke på hvor mange som hadde blitt språkkyndige.

NRK kvensk lager jubelsak over syv elever som begynner undervisning i kvensk på skolen. Ingen notis om nedgangen på 20 elever som slutter med finsk undervisning. Ingen varsko her(!) fra Porsanger Anti, fordi det er et ønsket scenario.

Det er derfor kvenene som taler det finske språkets sak er så uvelkomne i Porsanger Antis intolerante verden.

Den samiske honningkrukken til NRK

  • Det første samiske NRK kontoret ble etablert i Tromsø. Samene skulle få sendinger på sitt eget språk. NRK ga dem et tilbud på samisk.
  • Det første distriktskontoret i NRK ble etablert i Vadsø for de finsktalende. De skulle slutte å høre på finske sendinger fra Finland og Karelen. NRK skulle gi dem et tilbud på norsk.

Det er disse kontrastene som vi belyser. Dette er «rasismen» vi med hånden på hjerte innrømmer. Den er ubehagelig for mange. Så utenkelig for mange at budbringerne må fjernes.

Det er mye vanskeligere å innrømme virkelig rasisme, nekte å gjennomføre mer rasisme, og miste lønna si for å bekjempe rasisme. Donald eller sjefene i NRK er verken moden eller moralsk i stand til det.

Honningkrukken er 100 ganger større for NRKs dedikerte samiske avdeling.

Siden samene ønsker en evigvarende status som offer, så blir alt som NRK produserer i denne avdelingen oppfattet som et plaster på såret for det samiske. Denne produksjon blir da ikke gjenstand for noe form for alvorlig kritisk evaluering. De kan da skrive hva som helst. Og det har de gjort flere ganger mot oss.

Fabrikasjoner, spinn, og kampanjer mot oss med kraftige beskyldninger uten hold i virkeligheten.

Det er disse sakene som er klikkverdige, og NRK Sápmi er da påpasselig å spre sine ondsinnede og rasistmotiverte løgner til resten av NRKs plattformer. Løgnene mot oss som minoritetsrepresentanter blir da svært ødeleggende da folk flest har stor tillitt til NRK som formidler av fakta. NRK er overhodet ikke sitt ansvar bevisst som den potensielt tyngste opinionsdanner i kongeriket.

Dette er ikke noe annet enn samisk rasisme mot det kvenske/finske med intensjon om å skade.

Det er åpenbart at NRK bedriver en journalisme som ikke er objektiv journalisme. Donald påstår at det er NRK Finnmark som har drevet en «grundig journalisme» av Kvensk Finsk Riksforbund.

Hennes uttalelse om NRK Finnmark er mest sannsynlig gjennomtenkt.

Donalds påstand er jo nettopp for å trekke oppmerksomheten fra det faktum at det er den samiske NRK avdelingen, NRK Sápmi, som har ført saken i pennen. At den kan og derfor er etnisk motivert. Etnisk og rasistisk er synonymt i denne sammenheng.

Vi kategoriserer «journalismen» til NRK som en regelrett løgnaktig hatkampanje mot en minoritetsorganisasjon. Vi kan dokumentere at vi blir gjenstand for ringakt på grunn av denne kriminelle nyhetsinformasjonen til NRK.

Hvorfor sier Donald ikke bare som det er? At det er NRK Sápmi som driver «grundig journalisme» og som publiserer først.

Vi forventer ingen form for innrømmelser fra NRK. De blir stort sett bare verre.

Uansett. NRK har vært og er et viktig verktøy for å gjennomføre vedtatt politikk og rasisme. I fortid, nåtid, og fremtid. Journalismen kommer i andre rekke.

Humoren derimot kan man alltid stole på.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-08-18T07:02:30+02:00august 18th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Ja takk, mer kvensk humor!

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

Leder av den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, Rune Bjerkli, hører gjerne på mer kvensk humor, ikke mindre. Her presenteres den omtalte satiren sammen med andre humor-klassikere.

Del denne på:

God humor finner vi der man berører det ærlige, noe man kjenner seg igjen i. NRK har i det siste blitt kritisert for innholdet og satiren i en podkast som i noen (altfor) få minutter dreiet seg om kvener og samer.

Man kan bare trekke på smilebåndet av kronikken i Sagat 31. juli – Satire i grøfta.

NRK har vært kritisert som om innslaget var på Dagsrevyen. Det er forskjell mellom nyheter og fakta, og humor og fleip. Når Berrum & Beyer, og Beltedyret (BBB) over tid får anledning til å lage humor på statskanalen så er det et kvalitetsstempel i seg selv. Å lage god humor er vanskeligere enn å lage gode nyhetssaker.

Her er det omtalte klippet:

Det er vel ingen tvil om at dette klippet er humoristisk. En god satire. 

Kvensk Finsk Riksforbund som er en del Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys vil sammen rette en takk til alle komikere og glade humorister som nevner kvener/finner i sine podkaster, sketsjer, og humorprogram. Humor bryter ned fordommer, tabuer og bygger nye forståelser og broer.

Det finnes altfor lite kvensk/finsk humor i Norge. Vi vil ha mer. En av grunnene til at det er så lite kvensk/finsk humor er fordi det er for lite kunnskap om oss. Vi synes å ha for få kjente særegenheter som humoristene kan ta tak i.

Det synes lettere å trekke på smilebåndet av det samiske. Et godt eksempel er språket. Harald Heide Steen jr.  sine «samiske» nyhetssendinger burde inngå i UNESCOs samling over vår immaterielle kulturarv. Alle språk og dialekter kan brukes til å lage humor.

Nyheter på samisk:

Nordmenn flest vet ikke at kvenene har et levende språk som vi deler med andre. Språket til kvenene/finnene er poetisk og markant forskjellige fra norsk. En utømmelig kilde for gode komikere. Robert Stoltenbergs mest ikoniske borettslag medlem er Piirka. Piirka er fra dagens Finland, men han kan like godt være fra Reisadalen, Porsanger eller Grue Finnskog i Norge.

Her et klipp med Piirka:

Mine besteforeldre var finsktalende. Vi har hatt et par generasjoner som lærte seg norsk. Nå kjemper vi for at våre neste generasjoner i nord kan fortelle vitser også på finsk til slekt og venner på Nordkalotten igjen.

Ingen ting vil være bedre om Harald Heide Steen jr. gjenoppsto og begynte å harselere med kvener/finner med nyheter på finsk.

Her er et gammelt klipp med Steen jr. på finsk:

«Nyheter på finsk» kan gjerne være spisset. Vi skal tåle en fleip.

Den beste humoren skal slå oppover, dagens humor slår også nedover. Men det er kanskje på sin plass i en tid der de fleste fremstår med et noe oppblåst selvbilde.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-08-09T22:40:15+02:00august 9th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , |

VIPPS! Så kan kvener/finner overføre penger på telefon i Fennoskandia

Også kvener/finner i Sverige kan snart benytte seg av Vipps

Stortinget

Fra 19. juni blir det like enkelt å vippse dansker og finner som det er å vippse en venn i Norge. – I dag bringer vi Norden enda litt tettere sammen, sier Rune Garborg i Vipps MobilePay.   

Del denne på:

Kvener/finner er et folk som bor i flere land. Frem til nå har det vært mye knot når man skal overføre penger til hverandre. Nå kan vi endelig overføre penger til hverandre ved å bruke mobiltelefonen og mobilnummeret. 

Fra og med 19. juni ble det mye enklere, ettersom brukere av Vipps i Norge og MobilePay i Finland (og Danmark) kan sende penger til hverandre kun ved bruk av telefonnummer.  Til høsten kan vi vippse penger til og motta fra kvener i Sverige også.

Farvel, IBAN!

– Dette har vært etterspurt lenge, og nå har vi endelig løsningen klar. Det betyr farvel til lange IBAN-nummer og mange tastetrykk. Nå trenger du bare et telefonnummer. Dette er det første av mange skritt vi tar for å bringe Norden enda tettere sammen, sier Rune Garborg, administrerende direktør i Vipps MobilePay.

Overføringene vil koste fire prosent av det beløpet du skal sende, denne kostnaden er tydelig angitt i appen. Det vil også vises hva en overførsel omtrentlig koster i din egen valuta. I tillegg kan banken legge på et valutapåslag, som når man bruker bankkortet sitt i utlandet. Det koster ingenting å motta pengene. Det vil fortsatt være gratis å vippse til venner og familie innad i Norge.

– Vårt mål er å tilby den enkleste løsningen. Å sende penger vil nå være veldig, veldig enkelt, enten du deler et måltid med nordiske venner eller sender en pengegave til et familiemedlem i et annet nordisk land, sier Garborg.

Hallo, Sverige!

I løpet av høsten 2024 vil svensker kunne laste ned Vipps-appen og enkelt sende penger til venner og familie i nabolandene. Dette vil fungere på samme enkle måte hvor man kun trenger telefonnummer.

– Vi har som mål å forenkle hele den nordiske regionen. Sverige er det største landet og svensker skal selvfølgelig også kunne ta del i dette. Vi ser derfor veldig frem til å lansere Vipps på det svenske markedet, sier Garborg.

Bedriftsløsninger

Kari Kjær som jobber med kommunikasjon i Vipps MobilePay sier til Kvensk Finsk Riksforbund at man jobber med å få til nordiske Vipps MobilePay løsninger i bedriftssammenheng også i løpet av høsten i 2024. Da blir det mulig å betale med Vipps hos butikker og organisasjoner i Danmark og Finland som tilbyr betaling med Vipps MobilePay.

Enklere grenseløs hverdag 

Vi i Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hatt utfordringer med å betale enkle regninger og/eller overføre enkle summer etc for oss selv eller for hverandre over landegrensene i Kveenimaa. Selv om transaksjonsutgiftene blir høyere enn ved transaksjoner innenfor nasjonale grenser er denne løsningen meget velkommen.

Nå begynner vi å nærme oss et samlet Fennoskandia angående pengeoverføring.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-07-01T12:54:29+02:00juni 29th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Et oppgjør med dagens svenske rasepolitikk i Riksdagen

Mangfald er i nord erstattet med enfald

  • Sveriges Riksdag
  • Sveriges Riksdag
  • Sveriges Riksdag

Interpellationsdebatten Demokrati- och rättighetsfrågor i norra Sverige med Riksdagsledamot Elsa Widding og Landsbygdsminister Peter Kullgren løfter opp en viktig debatt i Fennoskandia.

Del denne på:

Widding tok 11. juni et oppgjør med dagens svenske rasepolitikk. Det ensidige fokuset på samer er en hån mot urskandinaver og kväner / tornedalingar / lantalaiset. Disse gruppene har vært i de samme områdene minst like lenge som samene. Forskning løfter nå opp fakta om mange folkegrupper og næringer i Nord-Sverige. Det er på tide med en politikk som er basert på vitenskapelige fakta. 

Vi har hatt 100 år med en urfolks-/rasepolitikk som skaper andre klasses medborgere. Elsa Widding tok opp eksemplet med tvangsflyttingen av fjällbönder for å gi plass til samer og rennäring. Hun henviste til Verdenserklæringen for menneskerettigheter artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Denne gjelder for Sverige og alle FNs medlemsland).

Styreleder Rune Bjerkli i det fellesnordiske Kvenlandsförbundet kjenner seg igjen i beskrivelsen Widding gjør av Sverige. Det er enda verre i Norge.

Når vi kjemper for vår sak blir vi anklaget for å være i mot det samiske. Det er en farlig utvikling, sier Widding i Riksdagen: Politikerne må våge å ta opp disse spørsmålene.

Kvensk Finsk Riksforbund krever nå at Nordisk samekonvensjon settes på pause. Vi er ikke konsultert. En analyse av konsekvensene for blant annet kvener/finner i Norge er helt naturlig før saken behandles videre.

Video med debatten:

INTERPELLATION SVERIGES RIKSDAG

Interpellation 2023/24:783 Demokrati- och rättighetsfrågor i norra Sverige
av Elsa Widding (-)

till Landsbygdsminister Peter Kullgren (KD)

Med anledning av det pågående arbetet i utredningen om jakt och fiske och den del av uppdraget som handlar om att utreda inom vilka delar av statligt ägd mark som samebyar har ensamrätt i för­hållande till staten aktualiseras frågor om demokrati, rättsstatens principer och hänsyn till urfolk och ursprungsfolk.

Den nuvarande svenska urfolkspolitiken vilar i dag på politiska grunder och riktlinjer som formades under 1800-talet. Sedan dess har mycket kunskap tillkommit genom forskning – inte minst inom historia, geografi, arkeologi, molekylärgenetik och arkeogenetik. En helt ny kunskapsunderstödd beskrivning av den tidiga invandringen och etableringen av folk, kulturer och näringar i Sverige, norra Skandinavien och Norden växer nu fram. Den uppdaterade synen på och kunskapen om den tidiga invandringen till Sverige återspeglas dock inte i den nationella politiken.

Utredningen Jakt och fiske i renbetesland tar exempelvis utgångspunkt i ett föråldrat synsätt som rimmar mycket illa med dagens forskning och kunskap om Sveriges urbefolkning. Likväl föreslås långtgående förändringar vad gäller demokrati, rättsstatens principer och hänsynstaganden till urfolk och ursprungsfolk.

Dessa förändringar berör flera kulturkretsar och stora folkgrupper i norra Sverige, liksom intressen vad gäller nyttjande av mark, vatten och resurser. Här kan nämnas kväner/lantalaiset och tornedalingarna på Nordkalotten, ursprungsskandinaver i hela norra Sverige men även samer som har hamnat utanför renskötseln. Samtliga dessa gruppers kulturarv, status och politiska legitimitet står nu på spel. Samtidigt utmanas allmänhetens tillgång till jakt och fiske samt de lokala samhällenas beroende av markresurserna för en hållbar utveckling.

Att endast ta hänsyn till samer och rennäring på det sätt som framgår av Renmarkskommittén (N 2021:22) och därmed ytterligare stärka samernas ställning på den övriga befolkningens bekostnad bör knappast vara förenligt med rättsstatens principer.

Med anledning av ovanstående vill jag ställa följande tre frågor till landsbygdsminister Peter Kullgren:

  1. Har ministern tagit del av och beaktat den nya kunskap som har tillkommit genom forskning inom historia, geografi, arkeologi, molekylärgenetik och arkeogenetik som beskrivs ovan?
  2. Varför återspeglas inte den nya kunskap som beskrivs ovan i utvecklingen av den nationella politiken för norra Sverige i det fall ministern har tagit del av forskningen inom detta område?
  3. Hur avser ministern att agera för att också ta hänsyn till samtliga berörda folk, kulturer och näringar i norra Sverige i det fortsatta arbetet?

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem

Av |2024-06-12T04:33:59+02:00juni 11th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Samisk lovarbeid møter fjellveggen i Sverige

Det blir ikke samisk enerett til fiske og jakt

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

For 100 år siden ble det ulovlig for kvener i Sverige (og Norge) å drive med reinsdyr. Nå kjører samene sitt reinsdyrhold som et trumfkort i en kamp for å ha retten til jakt og fiske der reinsdyrene er.

Del denne på:

I dag går fristen ut for å sende inn høringssvar på en offentlig utredning i Sverige. Allerede nå kan vi konstaterer at flere tunge instanser er svært negative til å gi samene enerett til jakt og fiske i store deler av den beste villmarken i Sverige.

Samene kjører den såkalte Girjasdommen som sitt juridiske Magna Carta for sin frihet til å beholde sin jakt- og fiskekultur. Men Girjasdommen var basert på altfor mange gjetninger til å bli en lov.

Kvenenes bruk av området ble ignorert. Karasjoksaken ble også prøvd uten at kvenske interesser ble ivaretatt. Karasjok som har finsk stedsnavn og dyrket opp av finsktalende kvenene.

Nekt svenskene, ikke la dem fiske

En ting er å få frem sin kultur, men nå vil samene nekte andre sin kultur. Ikke bare det, jord- og skogseiere kan miste halvparten av sine verdier. Kvenene har måtte tåle dette i over 100 år allerede.

Nå begynner kommuner, fylker, og store interesseorganisasjoner i Sverige å stille kritiske spørsmål med den halve historien, de halvferdige juridiske resonnementene, og den totale mangel på konsekvensanalyser.

Friluftsliv, jakt og fiske er en vesentlig del av DNAet til alle i Fennoskandia. Interessen er så stor at mange har sitt levebrød av å tilby overnatting og andre tjenester. Det er mange som har behov for å stirre inn i et leirbål for å finne sin ursjel i ny og ne.

Samene har nå tatt opp kampen med alle urfolk. Endelig er det noen flere enn bare Kvensk Finsk Riksforbund, Enoksen, Sirkka, Hellesvik & Co som åpent stiller spørsmål.

Pajala kommune er opptatt av historien i sitt høringssvar til den svenske regjeringen

Helt klart är att det har funnits en slagsida i historiebeskrivningen som varit till gagn för vissa intressen framför andra. Det kanske inte alltid varit avsiktligt utan har antagligen till stor del bakgrund i en tidigare vurm för mer ”exotiska levnadssätt” påhejat från centralmakt, media och opinionsbildare, såväl centralt som regionalt.

Jägarnas Riksförbund tar opp jordeiers ansvar og situasjon

”Renskötselrätten innehåller få ansvarsbestämmelser medan markägaren har ansvar som ägare av fastigheten”. Reindriftsutøveren kan benytte seg av en annen manns mark tre ganger i løpet av 90 år, men skal likevel kunne nekte jordeier råderett over sin egen mark gjennom å ha bruksretten til jakt og fiske.

Region Norrbotten er opptatt av forvaltning

Regionen är tveksam till att överföra ansvaret för förvaltningen av en viktig naturresurs från länsstyrelsen, en aktör som står under demokratisk kontroll, till samebyarna. Samebyarna utgörs av affärsdrivande ekonomiska föreningar där endast renägare har inflytande och beslutsrätt. Dessutom är det värt att notera att av Sveriges samer så är det endast en liten andel som äger renar, och att en ännu mindre andel äger en betydande mängd renar. Detta reser frågor kring representativitet och demokratiskt beslutsfattande inom samebyarna och riskerar stor rättsosäkerhet för alla andra grupper som önskar att fiska eller jaga inom ett sådant område under en samebys kontroll.

Lantbrukarnas Riksförbund summerer det juridiske

De har evaluert Girjasdommen og utredningen SOU 2023:46 og konkluderer kort:

Det är en skakig juridisk modell som tenderar mot juridiskt luftslott.

Utmarksmafia

Reindriftsmonopolet fører til at man kan kontrollere en vesentlig del av verdien av utmarken, jakt og fiskemulighetene. På sikt vil de som har rett til jakt og fiske over natten kunne øke verdien av eiendommer til det dobbelte ved å kjøpe ut de som ikke kan ha jakt- og fiskerett.

Nekt samene ikke, la dem fiske

Hele den juridiske forståelsen om samenes/reindriftens rett til jakt og fiske i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter kan man stille spørsmål ved. Det står at man skal ikke nektes retten til sin kultur.

De gangene man blir forhindret, for eksempel jakttidsbestemmelser og fiskeavgifter, så vil dette gjelde alle, for felleskapets beste, inkludert dyrene og fisken.

Samene har en rett til ikke å bli nektet adgang til jakt og fiske. Det er adgang for myndighetene å korrigere forhold som hindrer samene eller svekker samenes nytelse til å fiske og jakte.

Samer eller reindriftsutøvere har full anledning til å fiske innenfor Odlingsgränsen i Norrbotten og Västerbotten. De blir ikke nektet å fiske og jakte i disse områdene.

Det finnes ikke en lov som sier at de som har reinsdyr ikke kan jakte eller fiske i disse områdene.

Hadde det vært ulovlig å fiske og jakte for en utvalgt gruppe, så hadde man hatt en legitim 27 sak.

Samene har så stor tilgang til jakt og fiske at man trenger ikke innskrenke andres rettigheter for å begrense hindrene til å nyte sin egen jakt og fiske.

Når de tamme reinsdyrene overlever sinte kjerringer på gravlunden i Hammerfest, så overlever de sikkert noen fulle fiskere i Laponia.

MER INFORMASJON OM JAKT OG FISKE I REINBEITEOMRÅDER (SVERIGE) FINNER DU NEDENFOR

Kvener innlandsbåter

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-11T15:39:13+02:00juni 10th, 2024|Kategorier: Lederartikkel, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Statusen för tornedalingar, kväner, lantalaiset har ökat i Sverige

Stortinget

H.M. Kungen och H.M. Drottningen har varit i Pajala och firat Sveriges nationaldag den 6 juni. Detta är en stark signal om att statusen för tornedalingar (tornedalingar, kväner, lantalaiset) i Sverige har ökat.

Del denne på:

H.M. Kungen har varit i hjärtat av Kveenimaa och talat till folket på självaste Sveriges nationaldag. Han spårar de historiska linjerna ända från Gustav Vasa i 1523, Lasse Pajanen från Tornedalen, vår olympiska skidmästare Charlotte Kalla, och produktionsbolaget Kero som tillverkar tornedalsk (kvenskt) skinn och läderprodukter. 

H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Kära nationaldagsfirare,

Kära Pajalabor,

Drottningen och jag vill tacka för det varma mottagandet vi har fått idag!

Vi kommer precis från ett besök på Kero Leather i Sattajärvi. Det var verkligen spännande att få se hur skinn och läder förvandlas till fina kläder och skor. Ett genuint hantverk som har gått från generation till generation, sprungna ur släkten Kero.

Drottningen och jag är inte bara i Pajala på besök. Vi är här för att fira nationaldagen med er. Och på en plats med det vackra namnet Soltorget. Här finns världens största solur i sitt slag. En stilla påminnelse om att tiden går. Men också om vad som har hänt de senaste decennierna.

För nästan 25 år sedan erkände svenska staten tornedalingarna som en nationell minoritet och meänkieli som nationellt minoritetsspråk. Och förra året visade Sannings- och försoningskommissionen att många tornedalingar till stor del förlorat sitt kulturarv, språk och rätt till traditionella näringar. Att öka kunskapen om historiska orättvisor är en förutsättning för upprättelse för de drabbade och ett steg mot förändring.

Kära nationaldagsfirare,

Det är alltid lika rogivande att komma hit! Stillheten som tystar omvärldens brus. Det enda brus som hörs är älvarnas.

Här finns milsvida skogar som bidragit med sysselsättning och tillväxt och som fortsatt spelar en viktig roll i kommunens utveckling. Skogen betyder också mycket för er invånare, både som arbetsplats och på fritiden. Och alla 49 naturreservaten, varav ett är Nordens största slåttermyr.

I kommunen har även renskötsel bedrivits i hundratals år, vilket bidrar till den unika kultur- och kulturmiljö som utgör Pajala idag. Här finns sju sådana samebyar som utövar renskötsel.

Kära nationaldagsfirare,

Precis som vi är stolta över vårt land idag och allt vi står för, ska ni vara stolta över Pajala.

Sverige blev ju självständigt den 6 juni 1523. Samma århundrade bosatte sig nybyggaren Lasse Pajanen här och gav namn till Pajala socken. Nu är ni en mångkulturell kommun som präglas av tradition och förnyelse – att både bevara och utveckla.

Pajalas vision är att vara en kulturkommun. Och det är ni verkligen! Här finns aktiviteter för gammal som ung i regi av Tornedalsteatern, Unga Riks, biblioteken, Korpilombolo kulturförening och Pajala Kulturskola.

Ni har även ett aktivt föreningsliv. En av mina idrottsfavoriter, Charlotte Kalla, föddes ju i Pajala och tävlade för moderklubben IFK Tärendö.

Kära nationaldagsfirare,

Som traditionen bjuder ska jag nu dela ut fanor till föreningar och organisationer med verksamhet i kommunen.

Den blågula fanan och flaggan representerar oss alla. Oavsett om vi bor i sydligaste Skåne eller här – i de nordligaste delarna av vårt avlånga land – så är den svenska flaggan vår gemensamma symbol.

Det är min önskan att alla i Sverige ska känna att den svenska flaggan är deras. I dag på nationaldagen och alla andra dagar.

Jag vill framföra mina gratulationer till årets fanmottagare. Det är min förhoppning att ni ska kunna samlas kring era nya fanor vid högtidliga tillfällen i framtiden.

Nu föreslår jag att vi tillsammans förenas i ett fyrfaldigt leve för vårt älskade Sverige. Leve Sverige, leve det!

Hurra, hurra, hurra, hurra!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-06-08T04:25:32+02:00juni 8th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Det kvenskfinske urfolket vil ikke ha et kvenskfinsk ting

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Kvenskfinsk ting

Kvensk Finsk Riksforbund legger merke til at noen tar til orde for et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget. Generalsekretær Rune Bjerkli her i Kokkola utenfor et tinghus (ikke lovforsamling) er skeptisk til dette av flere grunner.

Del denne på:

Etniske ting er betenkelig rent juridisk. Å opprette etniske ting må i det minste foregå i en debatt der alle etnisiteter tas i betraktning. I Norge har vi ikke gjort dette. I tillegg er etnisk ting opprettet der etnisiteten er gitt en tilsynelatende høyere legal rang enn alle andre. Det er også andre faktorer som gjør etniske ting uheldig. Og da spesielt i forhold til kulturhistorien, samfunnsutviklingen og ressursbruken.

Det finnes kvener/finner over hele Fennoskandia. Skogfinnene i sør ble fornorsket tidligere enn kvener/sjøfinner og andre finsk-ugriske folk i nord. På grunn av geografien og klima var og er nordområdene spredt bebygd. Det var vanskeligere å forvalte.

I lange perioder har de nordlige delene av Fennoskandia vært skattlagt av tre riker. Den danske/norske, svenske/finske og russiske. Skattleggingen var geopolitisk. Den skatt som ble krevd inn var ikke den som finansierte kongerikene. Den enkelte måtte levere fra seg et ekornskinn eller to eller annet som skatteoppgjør.

Rundt reformasjonen i 1520 ble det forandringen. Da Gustav Vasa trakk Sverige/Finland ut av den nordiske Kalmarunionen startet en prosess med å sette nasjonalgrenser og samle skatt/avgifter/avlat under en konge. Helt frem til 1751 da grensene mellom Danmark/Norge og Sverige/Finland ble satt og 100 år etter dette, var nordområdene fremdeles friområder sammenlignet med de sørligere delene av Fennoskandia. 

I 1826 ble den norske(svenske) og russiske(finske) grensen fastsatt. Først etter dette begynte myndighetene å regulere grenseovergangene slik at det påvirket folks daglige liv. Kvener/finner kunne for eksempel ikke fritt dra på Finnmarksfiske fra den finske delen av Kveenimaa (Nord-Finland, -Sverige og -Norge) som de alltid hadde gjort. Kautokeinoopprøret i 1852 var en milepæl i forhold til grenseforvaltningen etter 1826.

Men fremdeles er det få områder der nasjonalgrensene er så fysisk åpne som i nord. Til og med grensene til Russland har vært åpne for grenseboerne i Kirkenes og omegn.

Det er den faktiske og følelsen av å holde til i et fritt område som skiller nordområdene fra resten Fennoskandia.

  • Kommunene markedsfører den fire og mektige naturen til nye mulige arbeidstakere.
  • Allemannsretten til å ferdes over alt står sterkt.
  • Store frie utmarker er fremdeles forutsetningen for de som driver med beitenæringer og landbruk.

Følelsen av selvstendighet har vært viktig for den arktiske kulturen.

Flere ting, mer kaos

I området nord for polarsirkelen er det egentlig mindre behov for forvaltning. Da er det et stort paradoks at noen mener at vi skal sette i gang mer byråkrati enn andre områder. 

Og attpåtil et byråkrati basert på etnisitet. Noe av det som skiller folk minst fra hverandre.

Kvensk Finsk Riksforbund mener at Stortinget er godt nok som overordnet organ for folk i Nord-Norge. Å opprette et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget slår vi fra oss. 

Å løse utfordringene med finansiering og annet må organiseres på en annen måte enn å opprette Kvenskfinsk ting. Formelle spesifikke rådgivende og/eller bestemmende organer er veien å gå på de få temaene dette er aktuelt. Og disse må svare til Stortinget, fylkeskommuner og kommuner der det er aktuelt. De formelle besluttende demokratiske organene.

Kvener/finner, samer, og resten bor side ved side, barna går på de samme skolene, og hus bygges ikke i etniske gettoer. Vi kan ikke ha forvaltningsorgan eller forvaltning som ser ting fra ett etnisk perspektiv når avgjørelsene påvirker andre etnisiteter. 

Forvaltningsorganer må være geografisk fordi innenfor geografiske områder bor det et mangfold av etnisiteter.  Hovedutfordringen til mange kommuner er for lite folk. Vi får ikke god samfunnsutvikling ved å ha tre forvaltningsorgan:

  • Kvensk/finsk
  • Samisk
  • Norsk

i de minst befolkede områdene i Europa. Flere ting, mer kaos.

Det har blitt en trend å skape verdier og økonomisk produksjon gjennom mer forvaltning og offentlige arbeidsplasser. På enkelte steder er forholdstallet mellom offentlig forvaltning og privat næringsliv blitt for stor.

Det er i seg selv dyrt å bruke skattekroner på svulmende forvaltningsorgan. Det setter flere kjepper i hjulene til folk. Det drar i tillegg kompetanse og ressurser fra der verdiskapningen og kulturutøvelsen bør skje.

Mer forvaltning i nord rammer kulturen spesielt hardt. Vår kultur er ikke å sitte på et kontor, vår kultur er å være ute i felt.

Vi må i det minste sørge for at feskarbonde kulturen kan benytte våre naturgitte forutsetningen i fremtiden. Det var vanlig i nord med flere yrker, fisker og bonde, fordi det var ikke marked stort nok for et yrke. Mange i arktiske områder har fremdeles to yrker. Noen sitter på kontor og er ute i felt.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-04T06:16:35+02:00juni 4th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , , |
Gå til toppen