About Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 78 blog entries.

The Yellow SPIT

The Yellow Card Of Free Speech

Yellow speech

General Secretary Rune Bjerkli: Cancel culture, woke, and forms of debate that reduces the quality of important discussions are challenging democracy. However, we still must champion freedom of speech as possibly the most important human right.

Del denne på:

Yellow SPIT is the yellow card of discourse equivalent to the yellow card in football. In football, the important thing is to attack the ball and not the player. In free speech, the important thing is to attack the opinion or claim of fact and not the person expressing them.  It is a tool to bend public discourse to stay on the topics by calling out the venom.

The Kven Finn Association has human rights high on its agenda. We all observe important discussions end up in futile and worrisome quarrels. They are often incited by a few individuals who destroy the discussions for the rest. Maybe they are not aware of the difference between attacking the information and the person. And, how detrimental to public discourse it is. Blocking people out all together is the wrong solution. Free speech is for all.

It is important to recognize that free speech is a very important democratic tool for ordinary people to criticize people of power. Government and other potent constituents cannot criticize ordinary people the way it is the other way around. There is a difference between public figures of power and private individuals handling freedom of speech issues.

Thus, we have set up a caution or warning system, the yellow card of free speech: The Yellow SPIT.

The card focuses on four poor discussion features:

  • Stigmatize people instead of discussing case
  • Proclaim legal opinion is hate speech
  • Ignore/make invisible the other views
  • Threaten people to silence

The four features are important examples of damaging debate methods. In order to use the card without infringing copyrights and with the full force of the card you need a license. In order to get the license you need to prove that your platform(s) has free speech challenges.

There are three different yearly licenses:

I. NOK 250 – NGOs and other civil society participants

II. NOK 500 – Small business/local government

III. NOK 2000 – Big business and government

The service includes:

  1. Legal permission to use the copyrighted Yellow SPIT cards
  2. Possibility to report individuals to us in order to discover repeat offenders
  3. Display Yellow SPIT card recipients
  4. Take appropriate actions (subject to extra fees by mutual consent)

GET APPROVED FOR A LICENSE TODAY

To obtain a license, please send an application by e-mail to free@yellowspeech.org.

The application should include:

  1. Proof of having a platform for public discussions
  2. Proof of poor discussion methods used by participants
  3. Proof of being either I, II, or III
  4. Name of organization, registration number, address, online sites, billing and contact information

NB! Make note that changes may occur at any given time that may alter part of the service.

Warning! Misuse of the card could jeopardize your license.

Disclaimer! We don’t assume any legal role or liability in cases between the licensee and their yellow card recipients (or other parties).

The licensor Kven Finn Association is an NGO in Norway focusing amongst others on human rights issues in particular for the indigenous kven/finn people of the Arctic.

Thank you for your interest in promoting free speech and fruitful discourse!

Del denne på:

UutisetUutiset

Av |2022-11-27T08:18:49+02:00november 27th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Forslag på ny minerallov møter motstand

Sápmi – mitt gull! Kveenimaa – vårt gull!

Minerallov

I kampen om gullet har en offentlig utredning ikke fått med seg at loven gjelder alle. Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund peker på noen av ulempene ved det nye forslaget til minerallov.

Del denne på:

Kvener/finner ble med lov fraristet muligheten til å drive med rein på permanent basis i Norge i mellomkrigstiden. Det samiske blir tildelt innrømmelser på unødvendig store arealer i norsk utmark. Norske myndigheter behandler samer og kvener/finner 50:1. Det samiske er altoppslukende viktig. Dette gir seg utslag i samisk og kvensk/finsk holdning til fremtidig mineralutvinning. Den samiske: Jeg/mitt. Den kvenske/finske: Vi/vårt.

En reindriftsutøver om ny minerallov:

I

Tiltak som omsøkes i samisk reinbeiteområde eller samiske kjerneområder hvor samiske næringer i utmark finner sted, skal berørte samiske interessers kostnader og tap av arbeidstid i forbindelse med konsultasjoner, høringer og møtevirksomhet dekkes fullt og helt fra prosessen starter.

Det være seg advokatkostnader, kostnader for bestilling av ekstern konsekvensutredning, tapt arbeidstid etter fast sats samt dekning av reisekostnader. Kostnaden skal dekkes av søker for tiltaket fra den tid søknadsprosessen starter og ikke fra den tid ekspropriasjon omsøkes, slik lovverket er i dag. Omsøker skal stille midlene til disposisjon før kostandene påløper for de samiske rettighetshaverne.

Det skal opprettes konto på minimum NOK 1 million tilgjengelig for dekning av kostnadene som påføres reindriften fra den dagen konsesjonsprosessen starter. Slik regelverket er i dag må reindriften selv ta kostnadene ved å følge opp prosessene, delta på møter, betale for advokat, dekke tapt arbeidstid, noe som medfører at samisk reindrift og samiske næringsinteresser ikke har reell mulighet til å fremme sine interesser i utbyggingssaker.

II

Det skal ikke gis konsesjon for tiltak, dersom reindriften eller annen samisk næring ikke har gitt sitt samtykke.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund om ny minerallov:

A. Den kvenske/finske næringen

Først laget vi metal av det vi fant i våtmarken, så hamret vi løs på metaller som var oppe i dagen, deretter begynte vi å ta seg inn i fjellveggen. Vi har praktisert videreforedling fra dens morgen.

Kvener/finner har urkompetansen på mineraler

B. Menneskerettsloven gjelder ALLE

Utredningen henviser til Norges høyeste lov; FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, når det gjelder samenes rettigheter:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Utredningen ignorerer at Art. 27 gjelder også kvener/finner. Den ignorerer også Art. 26:

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

NOU 2022:8 ignorerer at loven gjelder alle!

C. Samevederlag bør byttes med lokalbefolkningsvederlag

Utredningen ønsker permanent positiv diskriminering med «urfolksvederlaget». En lov som inkluderer et etnisk basert vederlag er feil. Om 100 år vil «urfolk» eventuelt dominere de som ikke er «urfolk». Dette er ulovlig folkerett.

  1. Folkeretten gjelder visselig ALLE.
  2. Andre næringer vil lide større tap enn reindriften. Tradisjonell jordbruk kan ikke flytte på seg!
  3. Mesteparten av omsetningen til reindriften er statlige overføringer, matproduksjonstapet er lav. Ingen kulturutøvelse har så store arealer som den samiske.

D. Samevederlag er rentes renter til de som velger samisk identitet

Finnmarksloven setter premissene for avklaring av arealrettigheter i Finnmark. Det meste er ikke avklart, og utredningen gir samiske interesser økonomisk fortrinn vis à vis de andre.

Samevederlaget er tenkt så høyt at det er vanskelig å drive bærekraftig. Lønnsomheten vil bli så lav at det blir bare de som får «urfolksvederlaget» som kan drive. Det vil blant annet føre til at samer og ikke kvener/finner kan drive gruver.

Dette er ikke lite ironisk, kvener/finner har urkompetansen på mineraler.

E. Samevederlag vil føre til mafiatilstander

Samiske interesser kan kontrollere en god del av arealene, slik mafiaen kontrollerte sitrusproduksjonen på Sicilia. Samiske interesser kan føre hemmelige (omertà) konsultasjoner med myndighetene.  Samiske interesser skal ha «urfolksvederlag». Dette vil garantert påføre andre interessenter urettmessige ulemper på sikt.

Vi kan ikke tilrettelegge potensielle mafiatilstander.

Det er viktig å tilrettelegge et samfunn der ALLE kan bidra med kompetanse og tiltakslyst.

F. Ett folk – ett udelelig rike

Samerettsutvalget anbefalte allerede i 1984 et kvensk/finsk rettsutvalg: Den positive diskriminering av samer ville få negative konsekvenser for kvener/finner.

Minerallov bereder grunnen for et to-folk system. KFR er for et udelelig kongerike, med en krone, en skatteinnkrever, en utbetaler. Ett folk av flere etnisiteter med mangfoldige muligheter.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

KnyttneveKnyttneve

Av |2022-11-22T08:36:28+02:00november 22nd, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Kvensk Finsk Riksforbund tar statsbudsjettet til Stortinget

Også Kulturrådet reagerer på det kvenskfinske budsjettet

Statsbudsjett

Generalsekretær Rune Bjerkli og styremedlem Tobias Eriksen i Kvensk Finsk Riksforbund ser nå frem til å møte på Stortinget for å ta opp KDD sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund har allerede sendt inn et skriftlig innspill. I dette innspillet tar vi opp det lille budsjettet som nasjonale minoriteter har å rutte med, og Visjon 2041. Vi må iverksette realistiske skoletiltak for å nå elevtallet 2041 innen år 2041. Det er verdt og merke seg at Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) har det overordnede ansvaret for nasjonale minoriteter og at vi derfor også tar opp skolebudsjettet selv om det formelt håndteres av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 567 post 70 og 73 – Følgende er utdrag fra søknaden til Kulturrådet som Kvensk Finsk Riksforbund bifaller:

Ifølge Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å ivareta nasjonale minoriteters rettigheter på alle samfunnsområder, inkludert kulturfeltet.

I Stortingsmeldingen «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» fra 2021, understrekes det at regjeringen vil legge til rette for en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene. Et av hovedmålene for politikken er at nasjonale minoriteter skal kunne delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle sine språk, identitet og kultur.

Kulturrådets vurdering er at drifts- og prosjektordningen er et viktig virkemiddel for å overholde de internasjonale forpliktelsene, og for å oppnå de nasjonale målsetningene på området.

Siden Kulturrådet overtok forvaltningen i 2019 har de økonomiske rammene for ordningen kun hatt små justeringer. I denne perioden er det samlet erfaring gjennom søknadsbehandling, tilskuddsforvaltning og dialog med feltet, og Kulturrådet mener det er behov for en økning av rammen med friske midler.


Nøkkeltall – Kommunal og distriktsdepartementet

Rammen på post 70 er i 2022                         8 197 000 kroner

Søknadsbeløp driftstilskudd i 2022 er           11 130 500 kroner *

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                     5 667 000 kroner

Søknadsbeløp prosjekttilskudd i 2022 er      26 000 300 kroner

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                       5 667 000 kroner

Tildelingene til prosjekttilskudd for 2022 er ikke ferdig behandlet ennå, men det gjenstår 2 530 000 kroner av rammen som utgjør 9,73 % av søknadssummen (per 1. mars 2023)

* (Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Behovet er langt større enn 11 millioner kroner. Søknadssummen gjenspeiler den lille posten som er gjort tilgjengelig i alle år, og at man søker om det man fikk årene før. Søknadssummen er kunstig lav.


Driftstilskudd

Organisasjonene er sentrale aktører i arbeidet med dialog mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter. De fyller også en viktig rolle med å fremme minoritetsgruppenes Interesser overfor sentrale aktører i samfunnet.

Dette viktige arbeidet begrenses i dag, fordi organisasjonene hverken har kapasitet eller økonomiske rammer til å igangsette en bred satsning på området.

Kulturrådets vurdering er at manglende profesjonalisering svekker organisasjonene, og vurderingen er at de nå ikke har de rammevilkårene som er nødvendig for å fylle rollen godt overfor lokallag og medlemmer. Den eksisterende rammen er heller ikke tilstrekkelig for at de små miljøene skal kunne være aktive politisk på nasjonalt nivå.

I sum er det et betydelig behov for kapasitetsbygging og profesjonalisering. Kulturrådet mener at arbeidet med å bygge bærekraftige organisasjoner må gå over tid, med en trinnvis oppskalering etter hvert som organisasjonene utvikler sterkere miljøer.


Avslutning

Det er et økende søkelys på nasjonale minoriteter som en del av et mangfold i Norge, og en større forståelse av at gruppenes kultur er en del av Norges felles kulturarv.

Kulturrådet arbeider nå for økt mangfold i kultursektoren, og nasjonale minoriteter er en prioritert gruppe. Vi opplever stadig mer oppmerksomhet på gruppene fra ulike aktører i kunst- og kultursektoren. Sammen med det økende nedslagsfeltet for ordningen internt i minoritetene, ser Kulturrådet et godt potensial i drift- og prosjektordningen som et virkemiddel for aktiv samfunnsdeltagelse og utvikling og formidling av språk, identitet og kultur.

Kulturrådet søker om en økning på 4 millioner kroner til styrking av drifts- og prosjektordningen til nasjonale minoriteter.

(Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Kvensk Finsk Riksforbund vil poengtere at 4 millioner må være et startskudd for en 4 millioners økning hvert år fremover. Budsjettet er kunstig lavt nå i forhold til Norge sine folkerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter. Vi vil påpeke at KDD forkastet søknaden fra Kulturrådet fordi den var «for seint innlevert» primo mars 2022.

KVENSK FINSK RIKSFORBUNDS EGET INNSPILL

Kap. 225. Post 63 og 67 – Realistiske skoletiltak

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrerer den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en NY kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041.

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. Først og fremst må tiltakene være de rette.

Frem til at elevtallet 2041 er oppnådd betrakter vi at kvener/finner er utsatt for en fornorsking av norske myndigheter. Elevene og de foresatte generelt sett vil ha finsk. Det er kun i Porsanger det er en interesse for kvensk.

Det er folk som har rettigheter til språk, ikke språk som har rettigheter til brukere.

Det er ingen trøndere som krever opplæring i trøndersk, og i alle fall ikke det trønderske språket som vi hadde for 100 år siden.

Det eneste fornuftige er det grenseoverskridende finske språket. Den finske Bibelen har vært det skriftlige utgangspunktet siden 1500-tallet for alle finsktalende. Kvener skal kunne kommunisere med slekt, venner og kvener i Sverige, Finland, og når tiden tillater det, Russland. Dette har Norge ratifisert internasjonale konvensjoner på.

Staten finansierer gjennom Sametinget stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021.

Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole.

Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt.

Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

Del denne på:

UutisetUutiset

Viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden skal vedtas

Agenda Karesuvantomøtet

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ordfører Rune Bjerkli i den fellesnordiske organisasjonen for kvener/finner Kveenimaayhistys / Kvenlandsförbundet har innkalt styremedlemmene til møte i Karesuando lørdag den 22. oktober. En rekke viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden er satt på agendaen.

Del denne på:

Det siste forslaget til statsbudsjett er nok en gang en bekreftelse på at kvener/finner skal skjermes fra det nordiske samfunnet. Politikk er synonymt med prioriteringer. Departementet som styrer budsjettprosessene for kvener/finner og andre nasjonale minoriteter i Norge blir alltid styrt av en politiker fra den samiske minoriteten. For øyeblikket er det Nancy Porsanger Anti (SP) som er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Med dette alvorlige bakteppet møtes kvenene i Norden til en felles rådslaging.

Vi registrerer at budsjettet for samiske tiltak øker hvert år med det de andre nasjonale minoritetene har til sammen på budsjettet. Påpekingen kategoriseres som samehat av representanter fra Norske samers riksforbund (NSR). Denne antidemokratiske wokekulturen eliminerer all debatt og dialog om det mest potente politiske virkemidlet, statsbudsjettet. Når vi tar opp dette problemet, så får vi molbospørsmålet om vi ønsker å ta midler fra det samiske? En av de som stiller spørsmålet er NRK.

Nei, det er ikke det som er problemstillingen. Problemstillingen er at det bare er midlene til samiske tiltak som fordeles. Satsing på kvener/finners kultur og språk er kun av symbolsk art. Det riktige spørsmålet er om samiske tiltak går på bekostning av kvenske/finske tiltak? Samiske tiltak har sånn cirka 50 ganger mer ressurser, alt etter hva man ser på.

Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene

Antall skoleelever som tar finsk på skolen er drastisk redusert siden man klassifiserte kvener/finner som en underlegen minoritet. På tross av at Norge og Sverige skal beskytte kvener/tornedalinger/finner så har man i praksis sviktet dem. I praksis er det kvenske/finske i ferd med å bli fjernet. Det er det elevtallet forteller.

I Norge har det alltid vært en samisk politiker som har ledet denne politikken i de siste tiårene. Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene, i henhold til statssekretær Anti.

Den strukturelle diskrimineringen er merkverdig.

En nokså stor del av befolkningen i Sverige og Norge har finske/kvenske/tornedalske aner. De har hatt en markant annen kultur enn det skandinaviske. De har hatt en markant rolle i utviklingen av samfunnene spesielt i nord.

Det er da ikke lite ironisk, at dagens samfunn som satser 100 % på mangfold, nå er ute av stand til å benytte seg av det kvenskfinske mangfoldet. Det mest markante mangfoldet som er eksperter på lokale arktiske forhold. Dette mangfoldet er i praksis eliminert.

Og den foregår i en tid med klima, miljø og demografiske utfordringer av eksistensielle dimensjoner.

Vi bryr oss ikke om statssekretæren som skriver at kvenske anliggende er noe som foregår i Norge.

På agendaen i Karesuvanto er blant annet disse temaene:

  1. Hva skal kvenene gjøre videre med det finsk-ugriske samarbeidet etter stridighetene mellom Russland og Ukraina startet 24. februar i 2022?
  2. Felles prinsippsaker for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).
  3. Felles tiltak for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).

Det nordiske kvenmøtet i Karesuvanto avsluttes med et felles måltid.

Del denne på:

UutisetUutiset

Av |2022-10-18T23:13:26+02:00oktober 18th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Statsbudsjettet – folkerettsstridig diskriminering av folkegrupper øker

Kvener/finner skal skjermes fra det norske samfunnet

Generalsekretær Rune Bjerkli

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund registrerer at Kommunal- og distriktsdepartementet er ute av stand til likestille norske skolebarn i forslaget til statsbudsjettet 2023. Statssekretær Nancy Porsanger Anti (SP) går nå så langt at kvener/finner skal skjermes fra det norske samfunnet.

Del denne på:

Den strukturelle statlige diskrimineringen fortsetter i enda større grad i statsbudsjettet 2023. Kvener/finner skjermes fra å kunne representere seg selv i offentlige beslutningsprosesser, fra å ha et levende språk og en levende kultur. Det er helt klart at noen mennesker (samer) er mer verdt enn andre mennesker (kvener/finner) i korridorene til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrere den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en ny kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041. 

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. En del av dette er å satse på flere og bedre finsklærere. I dag er denne ressursen i Finland. Kvensk Finsk Riksforbund ser at dette må gjøres i en nordisk kontekst på statsbudsjettet.

Samtidig så ser vi at regjeringen øker forskjellen mellom samisk og finsk. Økningen til det samisk undervisning er på over 17 millioner på tross av nedgang i antallet elever fra 2021 til 2022. Med andre ord, på tross av en stor satsing, så er det ingen økning i antall elever som har samisk undervisning på skolen.

Vanligvis baserer man posten på trenden i antall elever. En nedgang fører til en mindre budsjettpost.

Staten utbetalte stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021. Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole. Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt. Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

KDD har hovedansvaret for politikken MOT kvener/finner og politikken MED samer.

Vi reagerer på at elever som tar samisk er dobbelt så mye verdt for staten enn elevene som tar finsk. Staten bruker kr. 46.187 per samisk elev og kr. 22.535,- per finsk elev. Diskrimineringen øker år for år.

Vi har her ikke tatt i betraktning alle andre poster i statsbudsjettet som er langt mer diskriminerende enn kapittel 225 i statsbudsjettet.

Økningen i samiske tiltak er nok en gang større enn det de andre nasjonale minoritetene har totalt på statsbudsjettet. Kvener/finner med sine nasjonale minoritets-kolleger tatere/romanifolket, skogfinner, jøder, og romfolk opplever kutt i bevilgningene samlet sett.

Diskrimineringen er nå ledet av samisk statssekretær Nancy Porsanger Anti i sameavdelingen (de fleste jobber med samiske tiltak) i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). KDD har hovedansvaret for politikken MOT kvener/finner og politikken MED samer.

Del denne på:

KnyttneveKnyttneve

Av |2022-10-09T16:24:50+02:00oktober 9th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Kvensk/finsk kulturpris 2022

VÄINÖ TERJE NILSEN

Kulturpris

Kvensk Finsk Riksforbund har på Landsmøtet 30. juli 2022 delt ut kvenske/finske kulturpriser til to personer som i flere tiår har vært viktige kulturbærere for det kvenske/finske på det vakre språket: Väinö Terje Nilsen og Erik Aleksander Lambela. På hovedbildet mottar Nilsen (t.v) kulturprisen fra Bjørnar Seppola. Nedenfor er begrunnelsen for Väinö Terje Nilsen sin pris.

Del denne på:

Kvensk/finsk kulturpris 2022 – Väinö Terje Nilsen

Väinö Terje Nilsen har vært levende interessert i musikk siden han var liten gutt. Han er levende interessert i den kvenskfinske kulturen og ble aktivt med i arbeidet helt fra den formelle starten på 1980-tallet.

Väinö Nilsen har markert seg som politiker i det kvenskfinske miljøet. Han var i mange år nestleder i Kvenlandsforbundet. Han har representert kvenfinnene på utallige møter med myndigheter, så vel på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Han har satt seg i respekt med sine velbegrunnede innlegg og kvasse replikker.

Nilsen har vært en av krumtappene i å føre den kvenskfinske kulturen videre på det vakre språket. Han har utmerket seg på flere felt med kompetanse og sjel.

Nilsen satt i tre år med lingaphone- og brevkurs for å lære seg å lese og skrive finsk. Han skriver både på standardfinsk og på den finske/kvenske dialekten fra Tana. Opp gjennom årene har han skrevet både lyrikk og prosa.

Han har tatt teaterutdanning, undervist skuespillets livskunst til barn/ungdom, og har vært en forkjemper for kvenskfinsk teater. Med standhaftighet har han presset på for å ha teater på språket. Han har selv fremført teater på språket.

Med sitt munnspill har han vært et fast innslag på festivaler og møter. Gjennom bekjente i munnspillmiljøet fikk han mulighet til å presentere sine ferdigheter i det finske mesterskapet for munnspillere i 2015. Han ble den første fra det kvenskfinske miljø som vant det finske mesterskapet. En tittel som rager høyt, tatt i betrakting at finske munnspilleres organisasjon har 12 000 medlemmer.

Han har på munnspill tryllet frem CD inkludert egne melodier som du finner i bokhyllene i mange kvenskfinske hjem.

Han er fortsatt aktiv i sitt 9de tiår. Dagen før utdelingen av prisen spilte han munnspill for de reisende på Lyngenferga i forbindelse med Nord-Norsk trekkspilltreff og Kveeni Suomi Festivaali.

Väinö Terje Nilsen er en verdig mottaker av kvensk/finsk kulturpris 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

UUutiset

Av |2022-08-08T02:23:15+02:00august 7th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Kvensk/finsk kulturpris 2022

ERIK ALEKSANDER LAMBELA

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund har på Landsmøtet 30. juli 2022 delt ut kvenske/finske kulturpriser til to personer som i flere tiår har vært viktige kulturbærere for det kvenske/finske på det vakre språket: Erik Aleksander Lambela og Väinö Terje Nilsen. På hovedbildet mottar Lambela (t.v) kulturprisen fra Bjørnar Seppola. Nedenfor er begrunnelsen for Erik Aleksander Lambela sin pris.

Del denne på:

Kvensk/finsk kulturpris 2022 – Erik Aleksander Lambela

Erik Lambela kom tidlig med i det kvenskfinske arbeidet. Erik Lambela var en av de som stiftet Skibotn norsk-finsk forening i 1985. Denne foreningen eksisterer fortsatt under navnet Skibotn kven- og finneforening.

Lambela har siden lagt bak seg lang fartstid som tillitsmann for det kvenskfinske samfunnet. Han har vært et trofast medlem av styret i Skibotn kven- og finneforening i mange år. I perioder har han vært leder. Han bidrar på landsmøtene til Kvensk Finsk Riksforbund både med musikk, sang og som møtedelegat.

Erik Lambela har lært seg det finske språket og holder det ved like ved enhver anledning. Han har derfor vært en svært viktig kvenskfinsk kulturbærer i snart 40 år.

Hans engasjement kommer tydeligst frem når det gjelder sang og musikk. Han har bidratt med sitt trekkspill på mange kvenskfinske møter helt siden de første vanskelige oppstartsårene. Han har vært en av bærebjelkene på kvenskfinske musikkfestivaler.

Han har vært et sentralt medlem av sangkoret KvääniÄäni. Han ble tidlig med i koret og har vært en lojal og engasjert kvenskfinsk sanger siden.

Erik Aleksander Lambela har med sin lojale langvarige brede kulturutøvelse gjort seg verdig til å motta Kvensk/finsk kulturpris for 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

UUutiset

Av |2022-08-07T01:07:02+02:00august 7th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Seppola svarer Skanke om språket

Finskopplæring ødelegger ikke for kvensk

Bjørnar Seppola

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola liker ikke feilinformasjonen om finsk og kvensk språk som i sommer blant annet har kommet fra Kvensk institutt. Finsk er ikke et hinder for kvensk.

Del denne på:

Flere markerte talspersoner for kvensk språk har nå i sommer rykket ut med at opplæring i finsk er et hinder for opplæring i kvensk. Det gjelder framtredende aktører som for eksempel leder av kvensk institutt, Hilde Skanke og en av veteranene i kvenpolitikken, Mary Kristiansen, Oslo, opprinnelig fra Børselv.

Av Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola

Dette er dessverre feilinformasjon hva gjelder forholdet mellom kvensk og finsk i skolen. Det er ikke sant at finskopplæringen bruker opp midler som kunne vært brukt til opplæring i kvensk. Der er midler nok til begge deler. Alle lærertimer til opplæring i så vel kvensk som finsk refunderes av myndighetene. Det er tilgang på elever det er mangel på.

Problemet for det nye kvenske skriftspråket er at de som bruker det, ikke lærer sine barn kvensk i hjemmet, mens det blant de som bruker finsk finnes noen 10-talls familier som gjør det. Av dette finske miljøet kommer det så ca. 30 ungdommer pr årskull som avlegger grunnskoleeksamen, 10 klasse, med finsk på vitnemålet, mens det fra miljøet rundt forkjemperne for kvensk språk i de senere år har det knapt vært en eneste 10-klassing som har valgt eksamen i kvensk. Dette til tross for at det er fult mulig å avlegge avgangsprøve med kvensk på vitnemålet. Alle eksamensoppgaver i finsk, blir etter krav fra kvenskmiljøet, oversatt til kvensk skrivemåte, men det er altså knapt en eneste 10-klassing som har valt å bruke disse kvenskspråklige oppgavene ved.

De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Vi hadde fått en mer fruktbar diskusjon om de to mødre og kvensk språk- forkjempere, nevnt ovafor, som nå gir oss som bruker finsk skylda, i stedet hadde startet med å spørre seg selv om hvorfor de selv valgte å ikke lære sine barn å snakke kvensk fra de var små. Svaret på det spørsmålet er trolig det samme som hvorfor dagens foreldre ikke lærer sine barn å snakke kvensk. Dog med den forskjell at de aller, aller fleste av dagens kvenske mødre, i motsetning til forrige generasjon, ikke kan språket selv. Å gi finskmiljøet skylda, er å rette baker for smed. Finskmiljøet er en støtte for kvenarbeidet. De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Skoleverket gir i dag lese- og skriveopplæring i både kvensk og finsk. Det er riktig at det er få lærebøker, men det er mange flere lærebøker i kvensk (og finsk) enn da undertegnede lærte språket. I tillegg fins det i dag ei digital ordbok på nettet, og kvenske språksentre man kan henvende seg til. Men det fins foreløpig ikke språksentre for finsk.

Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur

Skoleverket kan gi opplæring i lesing og skriving av både kvensk og finsk. Men den praktiske bruken av språket må i tillegg foregå i familiene og samfunnet utenfor skolen. Om språket ikke brukes utenom skoletimene, kan skoleverket og lærerne lite gjøre.

Ved å spre uriktig informasjon om at finsk ødelegger for kvensk, sager de over den greina som kvenkulturen sitter på. Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur. Om denne pilaren faller bort, er framtida for kvenkulturen høyst usikker. I fagplanen for finsk gis det også opplæring om kvensk. Finskopplæringa er den viktigste støttespilleren det kvenske skriftspråket har. Hvorfor har de da valgt å angripe finskopplæringa?

Del denne på:

KnyttneveInformaatio - info

Av |2022-08-04T02:51:01+02:00august 4th, 2022|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Fredning av Hotintalo – Hottigården

Forslag til fredning av Hotintalo (Hottigården) på høring

Hottigården

Bjørnar Sepppola var med på prosessen da den gang Skibotn norsk-finsk forening (nå: Skibotn kven og finneforening) overtok eierskapet til Hotintalo på 1980-tallet. Forslaget om å frede Hotintalo (Hottigården) i Skibotn, Storfjord kommune er nå ute på høring. Høringsfristen til Troms og Finnmark fylkeskommune er 20. september 2022.

I det første manntallet fra 1701 var hele befolkningen kvensk  i Skibotn. Det er kjent at det har bodd folk på (Hotintalo) – Hottigården på 1750-tallet, mens boligen som står på gården i dag ble satt opp i 1915. De andre bygningene kom til etter hvert. Til sammen danner de en komplett (kvenskfinsk husmannsplass). Familien som har bodd i huset drev med fiske, noen jordbruk og utmarksbruk. I dag eies gården av Skibotn kven og finneforening. Nå skal husmannsplassen fredes.

Del denne på:

Her er utdrag fra forslaget (med justeringer) til fredning som er ute på høring.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hotintalo – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en gård oppført i kvenskfinsk byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett kvenskfinsk husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en kvensk gård i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Det er til sammen 5 bygninger på gården som blir fredet. I tillegg til bolighuset er det et naust, en utedo og to uthus. Det er også et område rundt bygningene som blir fredet.

FORSLAG TIL VEDTAK:

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren Hotintalo – Hottigården, Lulleskogen/Furulien, gnr 45/2, Storfjord kommune.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter kulturminner og område som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor.

Fredningen etter kulturminneloven §15 omfatter følgende bygninger:
• Bolighus: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-1
• Naust: Bygningsnummer 192062004, Askeladden ID 280960-2
• Utedo: Bygningsnummer 192060516, Askeladden ID 280960-3
• Uthus/sjå1: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-4
• Uthus/sjå2: Bygningsnummer 192060508, Askeladden ID 280960-5

Hottitalo - Hottigården

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Hotintalo

Informasjonstavle i inngangen til husmannsplassen.

Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk.

Fredningen omfatter også tre fastmonterte hyller i kjøkkenet og luke/lem i taket over vedovnen i bolighuset.

Videre omfatter fredningen dokassen i utedo, som et viktig element av gårdens historie.

Fredningen etter kulturminnelovens § 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor:

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare (Hotintalo) – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en (husmannsplass) oppført i (kvenskfinsk) byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en (kvenskfinsk husmannsplass) i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Fredningsformål § 15 – bygninger

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater for å ivareta kulturhistorisk interessant interiør.

Formålet med å frede de 3 fastmonterte hyllene på kjøkkenet er at de representerer viktig kildeverdi rundt bruken av kjøkkenet som oppbevaring av mat og gjenstander til ulike formål.

Formålet med å frede luke med lem i taket er å ivareta interiørmessige strukturer i bygningen som viser til oppvarming av bygningen.

Formålet med å frede dokassen med lokk er å ivareta viktig kildeverdi som tilhører datidens sanitær.

Det er videre vesentlig å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk som viser bygningenes historiske utvikling, bruk og materialvalg over tid.

Fredningsformål § 19 – område

Formålet med områdefredningen etter § 19 er å opprettholde anleggets karakter og sammenhengen mellom våningshus, naust og utedo, samt å ivareta bygningenes virkning i landskapet/miljøet. Det skal sikre enkeltbygningenes innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet og kontakt med omgivelsene som skogen, kommunikasjonsårer, sjøen, utmark og innmark.

Fredningsbestemmelser

Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15

1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse.
2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.
5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 19

6. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. (Unntatt fra dette er eventuelle oppføringer av badstu og vippebrønn og gjenoppbyggning av fjøs,jfr. punkt 8)
7. Innenfor det fredete området skal det ikke foregå virksomhet eller ferdsel som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.
8. Innenfor det fredete området kan fjøset bygges opp på stedet det har stått tidligere, badstua som er tatt ned og lagret, samt vippebrønn kan settes opp på dertil egnet sted. Gjenoppbygging av fjøs, og plassering av badstu og brønn skal godkjennes av kulturmiljøforvaltningen i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Følger av fredningen

Lovhenvisning

Når det gjelder behandlingen av fredete kulturminner og områder, vises det til kulturminneloven §§ 15a, 16, 17 og 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk.

Vedlikehold

Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk, maling, farge og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.

For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader.

Dispensasjon

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 15a og 19 tredje ledd.

Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes.

Økonomisk tilskudd

Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider.

Dersom det etter § 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. § 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad.

Kort karakteristikk av kulturminnet

Navnet «Hotti» er et gammelt Nordkalottnavn, og et slektsnavn. Det er også stedsnavn vi finner igjen flere steder i Skibotn, slik som «(Hotintalo) – Hottigården». Navnets betydning er ikke kjent. På kartet heter stedet Furuli, mens litt lengre nord finner vi Hotinpahta – Håttiberget.


Kvensk Finsk Riksforbund supplerer:

Hottinavnet er karelsk. Kvener, kareler, sjøfinner og bjarmer er samme folk. Eldste registrering av Hottigård er ved Rovaniemi på slutten av 1500-tallet.


Den første familien vi kjenner til på Hottigården i Skibotn er forfedrene til Erik Henriksen, omtalt som Hotti-Erik. Slekta til Hotti-Erik kan dokumenteres til hans oldemor som ble født her i 1750. Hotti-Erik er den første vi kjenner til omtalt med Hottinavnet og han var født på gården. Hotti-Erik etablerte seg med familie på Hotintalo – Hottigården, og bodde der med sine foreldre. Hotti-Erik’s far var fra Skibotn, født i 1811, og hans mor ble født i Hotti 1816.

I folketellingene er de oppført med lappisk (samisk)/kvensk (finsk) som språk.

Hotti-Erik flyttet til Manndalen i 1895 til en husmannsplass som den dag i dag kalles HottiBakken. Hans bror Hotti-Vilhelm flyttet direkte fra Hotti til «Innergården» på Nordnes på slutten av 1800-tallet. Da Hotti-Vilhelm døde i 1921 overtok Hotti-Erik gården på Nordnes bosatte seg med familien. Som vanlig var på den tiden tok Hotti-Erik huset med seg fra Hotti og satte det opp på sitt nye sted. Vi vet ikke nøyaktig hvor huset sto på Hotintalo – Hottigården.

Etter at Hotti-Erik flyttet, bosatte Jens Rasmussen (1877-1949), fra Revdalen og Lydia Rasmussen, født Karvonen, fra Skibotn (1877-1956) seg på Hotintalo – Hottigården. Her bodde de sammen med sine 8 barn, 7 gutter og 1 jente. Begges foreldre hadde kvensk (finsk) som språk og Jens var finsktalende. Lydias foreldre, Erik Karvonen og Eva Seppola kom fra Kangos i Pajala til Skibotn i 1869. På forhånd hadde Eva Seppola’s onkel Isak Seppola og hans familie, kommet til Skibotn.

Den aller siste som bodde fast på gården var sønnen til Jens og Lydia Rasmussen, Sverre Rasmussen (f. 1907). Sverre omkom i en drukningsulykke på sjøen i 1973. Etter hans død overtok Trygdeetaten gården, med tanke på å bruke det som feriested. På 1980-tallet overtok imidlertid Skibotn norsk-finsk forening (I dag: Skibotn kven og finneforening forening) husmannsplassen. Foreningen driver med formidling av (kvenskfinsk) kultur og historie på gården. Grunnen eies av Statsskog.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje
Hotintalo

Kvensk Finsk Riksforbund er av den oppfatning at det kvenskfinske navnet på husmannsplassen muligens bør være Hotintalo i et ord og ikke i to ord, Hotti talo. «N» brukes her for å bruke genitivsformen av navnet. I dette tilfellet faller en «t» ut, slik at det ikke brukes dobbelt-konsonant i ordet. Det er viktig at språket blir korrekt på slike fredede kulturminner.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Bolighuset som ble satt opp i 1915 er en laftet tømmerbygning i 1 ½ etasje med saltak. Den er ikke panelt utvendig. Innvendig har stuen og 2. etasje malt faspanel, mens kjøkkenet ikke er panelt. På 1920-tallet er boligen bygget ut med ny inngang på østsiden. Tilbygget hadde opprinnelig saltak, men har senere fått pulttak. Tilbygget er bindingsverk som er panelt både utvendig og innvendig. Boligen har også fått et arkoppbygg på vestsiden, kledd med stående kledning. Grunnmuren under hele bygningen er naturstein med påstøp. Under kjøkkenet er det en kjeller med laftet kasse med hellelagt grunn.

Vinduene er varierende. Det er 2-fagsvinduer med 2 horisontale sprosser, 1-fags vinduer med horisontale sprosser, liggende fag med 2 sprosser og kvadratiske skråstilte vinduer. Alle vinduene har hvitmalte karmer og omramminger, flere med profilerte utskjæringer. Pipa i huset er mulig opprinnelig i naturstein, den er pusset i 1. etasje og innkledd i 2. Over tak er det betongelement. I taket over vedovnen på kjøkkenet er det en luke for å slippe varme opp i 2. etasje. Det er 3 hyller på kjøkkenet som en del av det faste interiøret.

I fjæra er det et naust som har vært viktig for fisket fra gården. Naustet er satt opp hovedsakelig av saget konstruksjonsvirke med boks og plank. Det er panelt med kassebord og andre ulike typer panel. Det har saltak tekket med papp. Det er uvisst når naustet er satt opp.

Utedoen er plassert helt i nord på gårdstunet. Det er bygget rett på mark og stein. Veggene består av kledning av lekt- og låvepanel, og har topp og bunnsvill. Doen har pulttak tekket med papp. Døra har tømmerpanel med labank. Utedoen har dokasse med to seter.

Uthus 1 er sannsynligvis satt opp i 1930-1940-årene. Det er satt opp i enkelt bindingsverk og har saltak tekket med papp. Det er en blanding av låvepanel og faspanel. Døra har låvepanel på labanker. Uthuset er delt inn i to rom som har hver sin inngang.

Uthus 2 bygd er mest sannsynlig satt opp på begynnelsen av 1900-tallet. Det har fundament av tørrmurte stein og heller. Det har en enkel konstruksjon med kun staver og bete. Taket er åstak, tekket med torv. Uthuset er panelt med bord av varierende bredde. Døra har
låvepanel på labanker.

I tillegg til de bygninger som fredes har det stått et fjøs, ei badstu og en vippebrønn på gården. Spesielt badstu og vippebrønn er typiske trekk som vi finner igjen i kvenske bosettinger.

I fjæra ved naustet er det satt opp en flathjell. Det finnes også spor etter en eldre vei ned mot fjæra. Øverste delen av denne er nok tapt under byggingen av E6.

Badstua ble tatt ned i forbindelse med byggingen av E6. Materialet til badstua ble først brukt som bu annet sted, men ble senere demontert og er tatt vare på i (Hotintalo) – Hottigården.

Vippebrønnen gikk helt tapt i forbindelse med bygging av E6 forbi Skibotn. Fjøset har falt ned en gang på 1970-tallet, og restene ligger like ved innkjøringen til gården i sør.

(Hotintalo) – Hottigården er et godt eksempel på en komplett kvensk husmannsplass hvor man har drevet med jordbruk, fiske og utmarksbruk.

For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon.

Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket

(Hotintalo) – Hottigården fredes som eksempel på en (kvenskfinsk husmannsplass) i Skibotn, Storfjord og Nord-Troms. Kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene er prioriterte områder for Riksantikvaren og kulturmiljøforvaltingen. Kvener/norsk-finner er en av totalt fem folkegrupper i Norge med status som nasjonale minoriteter som følge av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

I rapporteringer i forhold til etterlevelse av Rammekonvensjonen  og Minoritetsspråkpakten så opptar det samiske det meste av rapportene. Den samiske folkegruppen er derfor i praksis den sjette folkegruppen som har status som nasjonal minoritet.

Rammekonvensjon – Norges rapport 2020

Minoritetsspråkpakten – Norges rapport 2020


(Hotintalo) – Hottigården har høy autentisitet og er et godt eksempel på kvensk byggeskikk og håndverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården er av få gjenværende autentiske (husmannsplasser) som klart defineres som kvensk.

Den sentrale plasseringen i Skibotn med nærhet til markedsplassen gjorde at gården var en viktig møte- og handelsplass for kvener og kvensk kultur. Den er en viktig kilde til den kvenske historien, både materielt og immaterielt. Hovedbygningen med de øvrige bygningene som er tilkommet i ettertid viser en viktig del av gårdens utvikling. (Hotintalo) – Hottigården har dermed stor symbolsk og identitetsskapende verdi for den (kvenskfinske) befolkningen i området, så vel som høy formidlings- og pedagogisk verdi.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Hotintalo var ikke gård, men en husmannsplass under Kvalberget gård. Plassen lå perifert til i forhold til markedsplassen og det øvrige bygdesamfunnet. Den kan derfor ikke fremstilles som en viktig møte- og markedsplass i eldre tider for kvener/norskfinner og kvenskfinsk kultur. Den er et vitnesbyrd om de kummerlige forhold hardbarkede husmenn levde under i årene frem til siste krig.


Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen

Troms og Finnmark fylkeskommune har gjennomført en tilstandsvurdering av bygningene 24. og 25. mai 2022.

Vurdering av tilstand og økonomi

Det er 5 bygninger som er omfattet av fredningen. Ut ifra gjeldende Norsk Standard EN – NS 16096 vil dette si at anlegget som helhet har TG 2. Selv om det har vært utført restaureringsarbeid på bygningene, blant annet er det skiftet tak på noen, er det en del arbeid som gjenstår som gjør at ingen av bygningene får TG 1.

Riksantikvarens vurdering

Ut fra en samlet vurdering regner Riksantikvaren med at det vil innebære økonomiske merkostnader for staten å gjennomføre fredning av (Hotintalo) – Hottigården.

Riksantikvarens myndighet

Det følger av kulturminneloven § 15 jf. § 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av § 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima- og miljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 § 12 nr.1.
Lokalisering og eiendomsforhold.

Reguleringsmessig status

(Hotintalo) – Hottigården, Furuli, Skibotsveien 423, 9143 Skibotn

Eier: (Skibotn kven og finneforening), v/leder Leif-Bjørnar Seppola, org.nr. 992 639 881.

Forholdet til naturmangfoldloven

Når kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dette har innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens §§ 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. § 7.

Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Søket gjaldt sårbare og truede arter.

Det er gjort observasjon av vanlig sotbeger (Calicium tigillare) like utenfor fredningsgrensen. Arten er rødlistet som nær truet – NT i Sverige og sårbar – VU i Finland (SLU Artdatabanken 2020; Hyvärinen m.fl. 2019).

Fylkeskommunen vurderer at fredningen av (Hotintalo) – Hottigården verken vil komme i konflikt med naturverdier eller påvirke naturmangfoldet i negativ retning.

Bakgrunn for fredningen

(Hotintalo) – Hottigården blir fredet på bakgrunn av arbeid med Riksantikvarens fredningsstrategi. Målet med fredningsstrategien har vært å bedre representativteten av fredete objekter som gjenspeiler Norges kulturarv. Kulturminner knyttet til de 5 nasjonale minoriteter var ett av 10 temaene som ble valgt ut. I 2016 startet arbeidet med å kartlegge kvenske/norsk-finske kulturminner for å foreslå disse til fredning. (Hotintalo) – Hottigården var et av kulturminnene som ble valgt ut . Det ble sendt ut varsel om oppstart av fredningen i 2018. Gården er viktig for kunnskapsutvikling og forståelse for den kvensk/norskfinske kulturarven.

Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger

Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven § 22 nr.1 meddelt eieren, kommunen og andre berørte parter i brev av 26.06.2018. Samtidig ble dette kunngjort i Nordlys og Framtid i Nord, samt i Norsk Lysingsblad

Det er gjort noen justeringer av fredningens omfang etter melding om oppstart. Endringen av §19 er gjort i samråd med eier og alle berørte parter er orientert. Endringen berører eiendommen 45/2 som er i Statsskogs eie.

Fylkeskommunen vurderer at endringen i omfanget i forhold til oppstatsvarselet ikke medfører behov for ny melding om oppstart siden eier allerede er varslet og justeringen av omfanget både er lite omfattende og har skjedd i samråd med eier etter befaring i terreng den 25.05.2022.

Det er også foreslått endringer i omfang som gjelder Statens vegvesen sin eiendom 45/161, Skibotsveien – E6. Vegen tas ut av fredningen for å gjøre forvaltningen av E6 enklere i framtiden. Endringen som gjøres fører til at E6 tas ut av fredning og er ikke en utvidelse av området. Fylkeskommunen vurderer at endringen av omfanget derfor ikke utløser behov for ny melding om oppstart.

Innkomne bemerkninger til varsel om oppstart av fredning, datert den 26.06.2018

Statens vegvesen uttaler i brev av 27.06.2018 at de ikke har merknader til varsel om oppstart av fredningen. De opplyser om deres rolle som forvalter av veger i henhold til Nasjonal transportplan.

Fylkeskommunens kommentar: Innspill tas til etterretning.

Statsskog som er grunneier av gnr 54/2 skriver i brev av 08.08.2018 at de i utgangspunktet er positiv til fredning av kulturhistoriske bygninger og har forståelse for å beholde (Hotintalo) – Hottigården sitt uttrykk for framtida. Grunneier mener at arealet som framkommer av fredningen er for stort og at fredningen bør begrenses ti lå omfatte kun areal sør for E6 og begrenses til oppad til ca. 5 da rundt bygningene.

Statsskog mener også at forslaget til fredning kommer i direkte konflikt med reguleringsplanene som Storfjord kommune har nedenfor E6 mot sjøen. Grunneier mener det er uheldig med fredning som hindrer utvidelse av industriområdet.

Videre mener Statsskog at adkomsten til Skibotn hotell sikres og oppfordrer at grensen for fredningsarealet følger grensen mot hotellet, gnr 45, bnr 2, fnr 58. Grunneier ber videre om at det fredete området blir fradelt fra hovedeiendommen og matrikulert med egen matrikkelenhet for å unngå heftelse på grn 45 bnr 2.

Fylkeskommunens kommentar: Statsskog og fylkeskommunen har vært på befaring sammen og kommet fram til en felles forståelse av grensene.

Fredningsgrensene er også flyttet til å ikke komme i konflikt med adkomsten til Skibotn hotell. Reguleringsplanarbeidet som Storfjord kommune har jobbet med ble avsluttet og området er ikke lengre aktuelt for videre utvikling.

Fylkeskommunen mener derfor at fredningen av området på vestsiden av E6 kan gjennomføres. Fylkeskommunen mener det er riktig å skille ut en egen bruksenhet fra eiendommen og Statsskog kan starte arbeidet med fradelingen.

Meknadene fra Statsskog tas delvis til følge.

Leif Bjørnar Seppola har den 21.08.2028 (?), på vegne av (Skibotn kven og finneforening) uttalt at de er enige i fredning av gårdstunet og et vern av naustet på ny tomt. De ønsker ikke en fredning av området nedenfor veien (E6) i og med at naust, fiskehjell og båtstøa er vedtatt flyttet til
utenfor Hottiberget.

Fylkeskommunens kommentar: Med bakgrunn i at reguleringsplanarbeidet på nedsiden av E6 er avsluttet og ikke blir gjennomført er behovet for å flytte naust, fiskehjell og stø ikke til stede. Fylkeskommunen foreslår derfor fredning av området nedenfor veien der naustet, fiskehjellen og støa er plassert i dag. Innspillet fra (Skibotn kven og finneforening) tas til etterretning.

Kvensk råd skriver i sin uttalelse den 10.09.2022 (?) at rådet støtter uttalelsen fra Skibotn kven og finneforening i forbindelse med planlagt fredning av Hotti kvengård.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Informasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Styreleder Leif Bjørnar Pedersen Seppola i vårt lokallag i Skibotn har på eget initiativ, uten årsmøtevedtak, forandret navnet Skibotn kven og finneforening til Skibotn kvenforening den 10. desember 2020. Det er heller ikke gjort andre vedtak på et annet navn enn Skibotn kven og finneforening forut desember 2020. Kvensk Finsk Riksforbund forholder seg til det formelle navnet som er vedtatt av et årsmøte i den demokratisk oppbygde medlemsorganisasjonen Skibotn kven og finneforening.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

KnyttneveUutiset

Av |2022-08-02T01:06:26+02:00august 1st, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Folkemusikksamarbeid

Kveeni Suomi Festivaali arrangeres samtidig med Nord-Norsk trekkspilltreff

Nord-Norsk trekkspilltreff / Kveeni Suomi Festivaali

Nord-Norsk trekkspilltreff og Kveeni Suomi Festivaali arrangeres samtidig i Lyngen i år. Målet er å få til et samarbeid spesielt rundt rekruttering av barn og ungdom til trekkspill og  folkemusikk generelt. Vi begynner i det små og håper vi med tid og stunder kan gjøre folkemusikk enda mer populært blant de nye generasjonene.

Del denne på:

Over en rekke år ser vi at gjennomsnittsalderen på utøvende folkemusikere begynner å bli høy. Kvensk Finsk Riksforbund og lokallaget i Lyngen, Lyngen kvensk-finsk forening, ønsker å samle krefter for å motivere og bidra til at de unge igjen vil synes å spille musikk er gøy.

I en årrekke har Kvensk Finsk Riksforbund satset mye på den kvenskfinske folkemusikken. Programmet for årets Kveeni Suomi Festivaali er nå klart. Justeringer kan komme.

PROGRAMMET:

Fredag 29. juli

Musikk på Lyngenferga t/r Lyngseidet – Olderdalen kl. 12.35 – 14.00

(+Samspill senere på dagen og dans på kvelden på Polleidet)

Lørdag 30. juli

Kvenskfinsk musikk og sang på MIT FabLab – kl. 13.00.

Vi bidrar på Trekkspilltreffets konsert på Polleidet – kl. 15.00.

(+Dans på kvelden på Polleidet)

Link til arrangementet.

I år er stedet Polleidet i Lyngen kommune.

Kveeni suomi festivaali

Støttes av:

Troms og Finnmark fylkeskommune
tervetuloa

Del denne på:

KnyttneveUutiset

Av |2022-07-25T21:07:17+02:00juli 24th, 2022|Kategorier: Nyheter|

Tittel

Go to Top