Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 149 blog entries.

VIPPS! Så kan kvener/finner overføre penger på telefon i Fennoskandia

Også kvener/finner i Sverige kan snart benytte seg av Vipps

Stortinget

Fra 19. juni blir det like enkelt å vippse dansker og finner som det er å vippse en venn i Norge. – I dag bringer vi Norden enda litt tettere sammen, sier Rune Garborg i Vipps MobilePay.   

Del denne på:

Kvener/finner er et folk som bor i flere land. Frem til nå har det vært mye knot når man skal overføre penger til hverandre. Nå kan vi endelig overføre penger til hverandre ved å bruke mobiltelefonen og mobilnummeret. 

Fra og med 19. juni ble det mye enklere, ettersom brukere av Vipps i Norge og MobilePay i Finland (og Danmark) kan sende penger til hverandre kun ved bruk av telefonnummer.  Til høsten kan vi vippse penger til og motta fra kvener i Sverige også.

Farvel, IBAN!

– Dette har vært etterspurt lenge, og nå har vi endelig løsningen klar. Det betyr farvel til lange IBAN-nummer og mange tastetrykk. Nå trenger du bare et telefonnummer. Dette er det første av mange skritt vi tar for å bringe Norden enda tettere sammen, sier Rune Garborg, administrerende direktør i Vipps MobilePay.

Overføringene vil koste fire prosent av det beløpet du skal sende, denne kostnaden er tydelig angitt i appen. Det vil også vises hva en overførsel omtrentlig koster i din egen valuta. I tillegg kan banken legge på et valutapåslag, som når man bruker bankkortet sitt i utlandet. Det koster ingenting å motta pengene. Det vil fortsatt være gratis å vippse til venner og familie innad i Norge.

– Vårt mål er å tilby den enkleste løsningen. Å sende penger vil nå være veldig, veldig enkelt, enten du deler et måltid med nordiske venner eller sender en pengegave til et familiemedlem i et annet nordisk land, sier Garborg.

Hallo, Sverige!

I løpet av høsten 2024 vil svensker kunne laste ned Vipps-appen og enkelt sende penger til venner og familie i nabolandene. Dette vil fungere på samme enkle måte hvor man kun trenger telefonnummer.

– Vi har som mål å forenkle hele den nordiske regionen. Sverige er det største landet og svensker skal selvfølgelig også kunne ta del i dette. Vi ser derfor veldig frem til å lansere Vipps på det svenske markedet, sier Garborg.

Bedriftsløsninger

Kari Kjær som jobber med kommunikasjon i Vipps MobilePay sier til Kvensk Finsk Riksforbund at man jobber med å få til nordiske Vipps MobilePay løsninger i bedriftssammenheng også i løpet av høsten i 2024. Da blir det mulig å betale med Vipps hos butikker og organisasjoner i Danmark og Finland som tilbyr betaling med Vipps MobilePay.

Enklere grenseløs hverdag 

Vi i Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hatt utfordringer med å betale enkle regninger og/eller overføre enkle summer etc for oss selv eller for hverandre over landegrensene i Kveenimaa. Selv om transaksjonsutgiftene blir høyere enn ved transaksjoner innenfor nasjonale grenser er denne løsningen meget velkommen.

Nå begynner vi å nærme oss et samlet Fennoskandia angående pengeoverføring.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-07-01T12:54:29+02:00juni 29th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Et oppgjør med dagens svenske rasepolitikk i Riksdagen

Mangfald er i nord erstattet med enfald

  • Sveriges Riksdag
  • Sveriges Riksdag
  • Sveriges Riksdag

Interpellationsdebatten Demokrati- och rättighetsfrågor i norra Sverige med Riksdagsledamot Elsa Widding og Landsbygdsminister Peter Kullgren løfter opp en viktig debatt i Fennoskandia.

Del denne på:

Widding tok 11. juni et oppgjør med dagens svenske rasepolitikk. Det ensidige fokuset på samer er en hån mot urskandinaver og kväner / tornedalingar / lantalaiset. Disse gruppene har vært i de samme områdene minst like lenge som samene. Forskning løfter nå opp fakta om mange folkegrupper og næringer i Nord-Sverige. Det er på tide med en politikk som er basert på vitenskapelige fakta. 

Vi har hatt 100 år med en urfolks-/rasepolitikk som skaper andre klasses medborgere. Elsa Widding tok opp eksemplet med tvangsflyttingen av fjällbönder for å gi plass til samer og rennäring. Hun henviste til Verdenserklæringen for menneskerettigheter artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Denne gjelder for Sverige og alle FNs medlemsland).

Styreleder Rune Bjerkli i det fellesnordiske Kvenlandsförbundet kjenner seg igjen i beskrivelsen Widding gjør av Sverige. Det er enda verre i Norge.

Når vi kjemper for vår sak blir vi anklaget for å være i mot det samiske. Det er en farlig utvikling, sier Widding i Riksdagen: Politikerne må våge å ta opp disse spørsmålene.

Kvensk Finsk Riksforbund krever nå at Nordisk samekonvensjon settes på pause. Vi er ikke konsultert. En analyse av konsekvensene for blant annet kvener/finner i Norge er helt naturlig før saken behandles videre.

Video med debatten:

INTERPELLATION SVERIGES RIKSDAG

Interpellation 2023/24:783 Demokrati- och rättighetsfrågor i norra Sverige
av Elsa Widding (-)

till Landsbygdsminister Peter Kullgren (KD)

Med anledning av det pågående arbetet i utredningen om jakt och fiske och den del av uppdraget som handlar om att utreda inom vilka delar av statligt ägd mark som samebyar har ensamrätt i för­hållande till staten aktualiseras frågor om demokrati, rättsstatens principer och hänsyn till urfolk och ursprungsfolk.

Den nuvarande svenska urfolkspolitiken vilar i dag på politiska grunder och riktlinjer som formades under 1800-talet. Sedan dess har mycket kunskap tillkommit genom forskning – inte minst inom historia, geografi, arkeologi, molekylärgenetik och arkeogenetik. En helt ny kunskapsunderstödd beskrivning av den tidiga invandringen och etableringen av folk, kulturer och näringar i Sverige, norra Skandinavien och Norden växer nu fram. Den uppdaterade synen på och kunskapen om den tidiga invandringen till Sverige återspeglas dock inte i den nationella politiken.

Utredningen Jakt och fiske i renbetesland tar exempelvis utgångspunkt i ett föråldrat synsätt som rimmar mycket illa med dagens forskning och kunskap om Sveriges urbefolkning. Likväl föreslås långtgående förändringar vad gäller demokrati, rättsstatens principer och hänsynstaganden till urfolk och ursprungsfolk.

Dessa förändringar berör flera kulturkretsar och stora folkgrupper i norra Sverige, liksom intressen vad gäller nyttjande av mark, vatten och resurser. Här kan nämnas kväner/lantalaiset och tornedalingarna på Nordkalotten, ursprungsskandinaver i hela norra Sverige men även samer som har hamnat utanför renskötseln. Samtliga dessa gruppers kulturarv, status och politiska legitimitet står nu på spel. Samtidigt utmanas allmänhetens tillgång till jakt och fiske samt de lokala samhällenas beroende av markresurserna för en hållbar utveckling.

Att endast ta hänsyn till samer och rennäring på det sätt som framgår av Renmarkskommittén (N 2021:22) och därmed ytterligare stärka samernas ställning på den övriga befolkningens bekostnad bör knappast vara förenligt med rättsstatens principer.

Med anledning av ovanstående vill jag ställa följande tre frågor till landsbygdsminister Peter Kullgren:

  1. Har ministern tagit del av och beaktat den nya kunskap som har tillkommit genom forskning inom historia, geografi, arkeologi, molekylärgenetik och arkeogenetik som beskrivs ovan?
  2. Varför återspeglas inte den nya kunskap som beskrivs ovan i utvecklingen av den nationella politiken för norra Sverige i det fall ministern har tagit del av forskningen inom detta område?
  3. Hur avser ministern att agera för att också ta hänsyn till samtliga berörda folk, kulturer och näringar i norra Sverige i det fortsatta arbetet?

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem

Av |2024-06-12T04:33:59+02:00juni 11th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Samisk lovarbeid møter fjellveggen i Sverige

Det blir ikke samisk enerett til fiske og jakt

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

For 100 år siden ble det ulovlig for kvener i Sverige (og Norge) å drive med reinsdyr. Nå kjører samene sitt reinsdyrhold som et trumfkort i en kamp for å ha retten til jakt og fiske der reinsdyrene er.

Del denne på:

I dag går fristen ut for å sende inn høringssvar på en offentlig utredning i Sverige. Allerede nå kan vi konstaterer at flere tunge instanser er svært negative til å gi samene enerett til jakt og fiske i store deler av den beste villmarken i Sverige.

Samene kjører den såkalte Girjasdommen som sitt juridiske Magna Carta for sin frihet til å beholde sin jakt- og fiskekultur. Men Girjasdommen var basert på altfor mange gjetninger til å bli en lov.

Kvenenes bruk av området ble ignorert. Karasjoksaken ble også prøvd uten at kvenske interesser ble ivaretatt. Karasjok som har finsk stedsnavn og dyrket opp av finsktalende kvenene.

Nekt svenskene, ikke la dem fiske

En ting er å få frem sin kultur, men nå vil samene nekte andre sin kultur. Ikke bare det, jord- og skogseiere kan miste halvparten av sine verdier. Kvenene har måtte tåle dette i over 100 år allerede.

Nå begynner kommuner, fylker, og store interesseorganisasjoner i Sverige å stille kritiske spørsmål med den halve historien, de halvferdige juridiske resonnementene, og den totale mangel på konsekvensanalyser.

Friluftsliv, jakt og fiske er en vesentlig del av DNAet til alle i Fennoskandia. Interessen er så stor at mange har sitt levebrød av å tilby overnatting og andre tjenester. Det er mange som har behov for å stirre inn i et leirbål for å finne sin ursjel i ny og ne.

Samene har nå tatt opp kampen med alle urfolk. Endelig er det noen flere enn bare Kvensk Finsk Riksforbund, Enoksen, Sirkka, Hellesvik & Co som åpent stiller spørsmål.

Pajala kommune er opptatt av historien i sitt høringssvar til den svenske regjeringen

Helt klart är att det har funnits en slagsida i historiebeskrivningen som varit till gagn för vissa intressen framför andra. Det kanske inte alltid varit avsiktligt utan har antagligen till stor del bakgrund i en tidigare vurm för mer ”exotiska levnadssätt” påhejat från centralmakt, media och opinionsbildare, såväl centralt som regionalt.

Jägarnas Riksförbund tar opp jordeiers ansvar og situasjon

”Renskötselrätten innehåller få ansvarsbestämmelser medan markägaren har ansvar som ägare av fastigheten”. Reindriftsutøveren kan benytte seg av en annen manns mark tre ganger i løpet av 90 år, men skal likevel kunne nekte jordeier råderett over sin egen mark gjennom å ha bruksretten til jakt og fiske.

Region Norrbotten er opptatt av forvaltning

Regionen är tveksam till att överföra ansvaret för förvaltningen av en viktig naturresurs från länsstyrelsen, en aktör som står under demokratisk kontroll, till samebyarna. Samebyarna utgörs av affärsdrivande ekonomiska föreningar där endast renägare har inflytande och beslutsrätt. Dessutom är det värt att notera att av Sveriges samer så är det endast en liten andel som äger renar, och att en ännu mindre andel äger en betydande mängd renar. Detta reser frågor kring representativitet och demokratiskt beslutsfattande inom samebyarna och riskerar stor rättsosäkerhet för alla andra grupper som önskar att fiska eller jaga inom ett sådant område under en samebys kontroll.

Lantbrukarnas Riksförbund summerer det juridiske

De har evaluert Girjasdommen og utredningen SOU 2023:46 og konkluderer kort:

Det är en skakig juridisk modell som tenderar mot juridiskt luftslott.

Utmarksmafia

Reindriftsmonopolet fører til at man kan kontrollere en vesentlig del av verdien av utmarken, jakt og fiskemulighetene. På sikt vil de som har rett til jakt og fiske over natten kunne øke verdien av eiendommer til det dobbelte ved å kjøpe ut de som ikke kan ha jakt- og fiskerett.

Nekt samene ikke, la dem fiske

Hele den juridiske forståelsen om samenes/reindriftens rett til jakt og fiske i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter kan man stille spørsmål ved. Det står at man skal ikke nektes retten til sin kultur.

De gangene man blir forhindret, for eksempel jakttidsbestemmelser og fiskeavgifter, så vil dette gjelde alle, for felleskapets beste, inkludert dyrene og fisken.

Samene har en rett til ikke å bli nektet adgang til jakt og fiske. Det er adgang for myndighetene å korrigere forhold som hindrer samene eller svekker samenes nytelse til å fiske og jakte.

Samer eller reindriftsutøvere har full anledning til å fiske innenfor Odlingsgränsen i Norrbotten og Västerbotten. De blir ikke nektet å fiske og jakte i disse områdene.

Det finnes ikke en lov som sier at de som har reinsdyr ikke kan jakte eller fiske i disse områdene.

Hadde det vært ulovlig å fiske og jakte for en utvalgt gruppe, så hadde man hatt en legitim 27 sak.

Samene har så stor tilgang til jakt og fiske at man trenger ikke innskrenke andres rettigheter for å begrense hindrene til å nyte sin egen jakt og fiske.

Når de tamme reinsdyrene overlever sinte kjerringer på gravlunden i Hammerfest, så overlever de sikkert noen fulle fiskere i Laponia.

MER INFORMASJON OM JAKT OG FISKE I REINBEITEOMRÅDER (SVERIGE) FINNER DU NEDENFOR

Kvener innlandsbåter

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-11T15:39:13+02:00juni 10th, 2024|Kategorier: Lederartikkel, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Statusen för tornedalingar, kväner, lantalaiset har ökat i Sverige

Stortinget

H.M. Kungen och H.M. Drottningen har varit i Pajala och firat Sveriges nationaldag den 6 juni. Detta är en stark signal om att statusen för tornedalingar (tornedalingar, kväner, lantalaiset) i Sverige har ökat.

Del denne på:

H.M. Kungen har varit i hjärtat av Kveenimaa och talat till folket på självaste Sveriges nationaldag. Han spårar de historiska linjerna ända från Gustav Vasa i 1523, Lasse Pajanen från Tornedalen, vår olympiska skidmästare Charlotte Kalla, och produktionsbolaget Kero som tillverkar tornedalsk (kvenskt) skinn och läderprodukter. 

H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Kära nationaldagsfirare,

Kära Pajalabor,

Drottningen och jag vill tacka för det varma mottagandet vi har fått idag!

Vi kommer precis från ett besök på Kero Leather i Sattajärvi. Det var verkligen spännande att få se hur skinn och läder förvandlas till fina kläder och skor. Ett genuint hantverk som har gått från generation till generation, sprungna ur släkten Kero.

Drottningen och jag är inte bara i Pajala på besök. Vi är här för att fira nationaldagen med er. Och på en plats med det vackra namnet Soltorget. Här finns världens största solur i sitt slag. En stilla påminnelse om att tiden går. Men också om vad som har hänt de senaste decennierna.

För nästan 25 år sedan erkände svenska staten tornedalingarna som en nationell minoritet och meänkieli som nationellt minoritetsspråk. Och förra året visade Sannings- och försoningskommissionen att många tornedalingar till stor del förlorat sitt kulturarv, språk och rätt till traditionella näringar. Att öka kunskapen om historiska orättvisor är en förutsättning för upprättelse för de drabbade och ett steg mot förändring.

Kära nationaldagsfirare,

Det är alltid lika rogivande att komma hit! Stillheten som tystar omvärldens brus. Det enda brus som hörs är älvarnas.

Här finns milsvida skogar som bidragit med sysselsättning och tillväxt och som fortsatt spelar en viktig roll i kommunens utveckling. Skogen betyder också mycket för er invånare, både som arbetsplats och på fritiden. Och alla 49 naturreservaten, varav ett är Nordens största slåttermyr.

I kommunen har även renskötsel bedrivits i hundratals år, vilket bidrar till den unika kultur- och kulturmiljö som utgör Pajala idag. Här finns sju sådana samebyar som utövar renskötsel.

Kära nationaldagsfirare,

Precis som vi är stolta över vårt land idag och allt vi står för, ska ni vara stolta över Pajala.

Sverige blev ju självständigt den 6 juni 1523. Samma århundrade bosatte sig nybyggaren Lasse Pajanen här och gav namn till Pajala socken. Nu är ni en mångkulturell kommun som präglas av tradition och förnyelse – att både bevara och utveckla.

Pajalas vision är att vara en kulturkommun. Och det är ni verkligen! Här finns aktiviteter för gammal som ung i regi av Tornedalsteatern, Unga Riks, biblioteken, Korpilombolo kulturförening och Pajala Kulturskola.

Ni har även ett aktivt föreningsliv. En av mina idrottsfavoriter, Charlotte Kalla, föddes ju i Pajala och tävlade för moderklubben IFK Tärendö.

Kära nationaldagsfirare,

Som traditionen bjuder ska jag nu dela ut fanor till föreningar och organisationer med verksamhet i kommunen.

Den blågula fanan och flaggan representerar oss alla. Oavsett om vi bor i sydligaste Skåne eller här – i de nordligaste delarna av vårt avlånga land – så är den svenska flaggan vår gemensamma symbol.

Det är min önskan att alla i Sverige ska känna att den svenska flaggan är deras. I dag på nationaldagen och alla andra dagar.

Jag vill framföra mina gratulationer till årets fanmottagare. Det är min förhoppning att ni ska kunna samlas kring era nya fanor vid högtidliga tillfällen i framtiden.

Nu föreslår jag att vi tillsammans förenas i ett fyrfaldigt leve för vårt älskade Sverige. Leve Sverige, leve det!

Hurra, hurra, hurra, hurra!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-06-08T04:25:32+02:00juni 8th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Det kvenskfinske urfolket vil ikke ha et kvenskfinsk ting

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Kvenskfinsk ting

Kvensk Finsk Riksforbund legger merke til at noen tar til orde for et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget. Generalsekretær Rune Bjerkli her i Kokkola utenfor et tinghus (ikke lovforsamling) er skeptisk til dette av flere grunner.

Del denne på:

Etniske ting er betenkelig rent juridisk. Å opprette etniske ting må i det minste foregå i en debatt der alle etnisiteter tas i betraktning. I Norge har vi ikke gjort dette. I tillegg er etnisk ting opprettet der etnisiteten er gitt en tilsynelatende høyere legal rang enn alle andre. Det er også andre faktorer som gjør etniske ting uheldig. Og da spesielt i forhold til kulturhistorien, samfunnsutviklingen og ressursbruken.

Det finnes kvener/finner over hele Fennoskandia. Skogfinnene i sør ble fornorsket tidligere enn kvener/sjøfinner og andre finsk-ugriske folk i nord. På grunn av geografien og klima var og er nordområdene spredt bebygd. Det var vanskeligere å forvalte.

I lange perioder har de nordlige delene av Fennoskandia vært skattlagt av tre riker. Den danske/norske, svenske/finske og russiske. Skattleggingen var geopolitisk. Den skatt som ble krevd inn var ikke den som finansierte kongerikene. Den enkelte måtte levere fra seg et ekornskinn eller to eller annet som skatteoppgjør.

Rundt reformasjonen i 1520 ble det forandringen. Da Gustav Vasa trakk Sverige/Finland ut av den nordiske Kalmarunionen startet en prosess med å sette nasjonalgrenser og samle skatt/avgifter/avlat under en konge. Helt frem til 1751 da grensene mellom Danmark/Norge og Sverige/Finland ble satt og 100 år etter dette, var nordområdene fremdeles friområder sammenlignet med de sørligere delene av Fennoskandia. 

I 1826 ble den norske(svenske) og russiske(finske) grensen fastsatt. Først etter dette begynte myndighetene å regulere grenseovergangene slik at det påvirket folks daglige liv. Kvener/finner kunne for eksempel ikke fritt dra på Finnmarksfiske fra den finske delen av Kveenimaa (Nord-Finland, -Sverige og -Norge) som de alltid hadde gjort. Kautokeinoopprøret i 1852 var en milepæl i forhold til grenseforvaltningen etter 1826.

Men fremdeles er det få områder der nasjonalgrensene er så fysisk åpne som i nord. Til og med grensene til Russland har vært åpne for grenseboerne i Kirkenes og omegn.

Det er den faktiske og følelsen av å holde til i et fritt område som skiller nordområdene fra resten Fennoskandia.

  • Kommunene markedsfører den fire og mektige naturen til nye mulige arbeidstakere.
  • Allemannsretten til å ferdes over alt står sterkt.
  • Store frie utmarker er fremdeles forutsetningen for de som driver med beitenæringer og landbruk.

Følelsen av selvstendighet har vært viktig for den arktiske kulturen.

Flere ting, mer kaos

I området nord for polarsirkelen er det egentlig mindre behov for forvaltning. Da er det et stort paradoks at noen mener at vi skal sette i gang mer byråkrati enn andre områder. 

Og attpåtil et byråkrati basert på etnisitet. Noe av det som skiller folk minst fra hverandre.

Kvensk Finsk Riksforbund mener at Stortinget er godt nok som overordnet organ for folk i Nord-Norge. Å opprette et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget slår vi fra oss. 

Å løse utfordringene med finansiering og annet må organiseres på en annen måte enn å opprette Kvenskfinsk ting. Formelle spesifikke rådgivende og/eller bestemmende organer er veien å gå på de få temaene dette er aktuelt. Og disse må svare til Stortinget, fylkeskommuner og kommuner der det er aktuelt. De formelle besluttende demokratiske organene.

Kvener/finner, samer, og resten bor side ved side, barna går på de samme skolene, og hus bygges ikke i etniske gettoer. Vi kan ikke ha forvaltningsorgan eller forvaltning som ser ting fra ett etnisk perspektiv når avgjørelsene påvirker andre etnisiteter. 

Forvaltningsorganer må være geografisk fordi innenfor geografiske områder bor det et mangfold av etnisiteter.  Hovedutfordringen til mange kommuner er for lite folk. Vi får ikke god samfunnsutvikling ved å ha tre forvaltningsorgan:

  • Kvensk/finsk
  • Samisk
  • Norsk

i de minst befolkede områdene i Europa. Flere ting, mer kaos.

Det har blitt en trend å skape verdier og økonomisk produksjon gjennom mer forvaltning og offentlige arbeidsplasser. På enkelte steder er forholdstallet mellom offentlig forvaltning og privat næringsliv blitt for stor.

Det er i seg selv dyrt å bruke skattekroner på svulmende forvaltningsorgan. Det setter flere kjepper i hjulene til folk. Det drar i tillegg kompetanse og ressurser fra der verdiskapningen og kulturutøvelsen bør skje.

Mer forvaltning i nord rammer kulturen spesielt hardt. Vår kultur er ikke å sitte på et kontor, vår kultur er å være ute i felt.

Vi må i det minste sørge for at feskarbonde kulturen kan benytte våre naturgitte forutsetningen i fremtiden. Det var vanlig i nord med flere yrker, fisker og bonde, fordi det var ikke marked stort nok for et yrke. Mange i arktiske områder har fremdeles to yrker. Noen sitter på kontor og er ute i felt.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-04T06:16:35+02:00juni 4th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , , |

Kvensk Finsk Riksforbund boikotter kvensk/norskfinsk seminar

PRESSEMELDING

Pressemelding

Kvensk Finsk Riksforbund beklager at Troms fylkeskommunen – ved å invitere statssekretæren til det årlige seminaret – lar seg rive med i den anti-finske kampanjen.  Kvensk Finsk Riksforbund kan etter dette ikke delta på seminaret i Nordreisa 7. juni.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund protesterer mot at statssekretær Nancy Porsanger Anti (SP) står på talerlisten på Troms fylkeskommunes årlige seminar for kvener/norskfinner.

Kvensk Finsk Riksforbund er kritisk til hvordan Anti setter norskfinner og kvener i forskjellige båser. Og spesielt de som ønsker å bruke finsk språk. Hun følger linjen fra 1995 som Sametingspresident Ole Henrik Magga dro opp den gang: «Det finske ødelegger for det samiske».

Statssekretæren er motstander av vårt finske språk. Dette til tross for at majoriteten av kvener/norskfinner i grunnskolen ønsker tiltak for finsk språk.

Hver høst deltar Kvensk Finsk Riksforbund på det årlige kontaktforum for kvener/norskfinner, skogfinner, romanifolk/tatere, rom, og jøder. Dette er et årlig forum som de samiske statssekretærene i Kommunal- og distriktsdepartementet og avdelingen SAMI (Samer og minoriteter) har invitert til i 20 år.

Der har Nancy Porsanger Anti (SP) framført sin kampanje mot vårt finske språk. Hun nevner ikke det finske, anerkjenner ikke det finske, og fjerner all støtte til det finske. Hun vil tvinge barn /ungdom til å velge kvenske dialekter. Fylker, kommuner, kulturråd, direktorater og mange andre instanser følger blindt hennes etniske bås-tankegang og det vi oppfatter som et folkerettsbrudd.

Vi beklager at Troms fylkeskommunen – ved å invitere statssekretæren til det årlige seminaret – lar seg rive med i denne anti-finske kampanjen.

Kvensk Finsk Riksforbund kan etter dette ikke delta på seminaret i Nordreisa 7. juni.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem

Av |2024-05-30T11:36:29+02:00mai 30th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 6

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 6.

OUTOJA SANOJA – Osa 6

  1. Ulli – nousuvesi.
  2. Ummenoius – umpea suoraan oiustava poro.
  3. Umpitakki – lapintakki.
  4. Uovaten – uhaten, kerskuen.
  5. Vaakina – miekkavalas, Orca gladiator.
  6. Vaana, lap. vadne – puute, niukkuus.
  7. Valkeakala – maitovalas, Delphinapterus leucas.
  8. Vankka, lap. vagge – tunturimaan jokilaakso.
  9. Veltta – kääntöaura, vältti.
  10. Verivatsa – poron vatsalaukkuun koottu, jäädytetty veri.
  11. Viekkaasti – nopeasti, sukkelasti.
  12. Vieko, norj. vägt – painomitta, 2 vanhaa leiviskää 1. 24 kolpuntaa, n. 17 kg.
  13. Vinssi – kalannosto-väkipyörä.
  14. Visto – pelottava, kammottava.
  15. Vuoma, lap. vuobme – puuton suuri suo.
  16. Västä – länsi.
  17. Väärti – kestiystävä.
  18. Ylilappi – tunturilappalainen.
  19. Äiji – isoisä.
  20. Äpärä – surmattu, metsään heitetty sikiö.
  21. Öystä – itä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T19:05:30+02:00mai 29th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

De halve historiene

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Leder halve historien

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund registrerer at mange ikke liker at forbundet vil forbedre den mangelfulle historien om kvener/finner. Folk føler seg truet, de innser historien er halvveis.

Del denne på:

Mennesket skiller seg fra alle andre skapninger på mange vis. Den aller største er vår store hjerne og intelligens. Den gir oss kognitive evner som kompenserer for svakere fysikk. Det er den som gir oss evnen til å skape historier. Halve historier.

Vi har aldri vært så informert som vi er nå. Vi kan nå ta avgjørelser på intrikate utfordringer med et stort faktagrunnlag.

To halve sannheter i dag

Men aldri før har vi vært så polarisert som nå, på den minste ting. Dette er et paradoks. Det er ingen tvil om at sosiale medier har bidratt til denne trenden.

Med engang man viser interesse for noe på en elektronisk enhet blir man bombardert med lignende stoff. Vi blir ikke eksponert for flere syn. Vi får bare bekreftelse på vårt opprinnelige syn. Det samme blir motparten.

Vi får en ensporet historie. Vi baserer våre liv på en halv historie.

En halv sannhet før og nå

Før og uavhengig av sosiale medier så ble forståelsen av verden skapt av historiefortellinger. Sivilisasjoner startet med at folk fikk en felles historie i et område.

For å bygge et samfunn skaper man felles normer, regler og kultur som har sitt utgangspunkt i for eksempel bibelen.

Professor Yuval Noah Harari som skrev Sapiens: A Brief History of Humankind (2011) nevner dette som en nøkkelrolle for å få makt. Mange nasjoner har skapt en sterk enhet ved å sentrere historien rundt en gud, en hersker. Før i tiden var det bare et sosiale media: Kontoen til den herskende. Vi ble tildelt en halv historie.

Våre demokratisk valgte ledere har denne rollen i dag. Kampen om historien er viktig også for dagens ledere. Julian Assange som etablerte WikiLeaks og publiserte gradert informasjon om USAs krigføring i Irak og Afghanistan på 00-tallet sier det nokså klart. Våre ledere forteller altfor ofte en (uriktig) historie for å få folk med på en krig.

  • Hitler angrep Polen i 1939 fordi «polakkene hadde skutt på tyskere».
  • USAs utenriksminister Powell begrunnet i 2003 en krig mot Irak med «Irak var i ferd med å tilegne seg atomvåpen».
  • Putin forklarte krigen mot Ukraina i 2022 til sine landsmenn med «ukrainske nazister forfølger russiske minoriteter i Ukraina».

Historiefortellingene til lederne forteller hva som er rett og galt. Det spiller mindre rolle om den er korrekt eller ikke. Norge er ikke et så unikt land at det ikke skjer her også.

En halv kvensk/finsk historie

Kvensk Finsk Riksforbund har et stort søkelys på historien. Den kvenske/finske historie er bare halv den også.

Samene sier at de vi kalte for finner var det vi nå kaller for samer.  Norske myndigheter ønsker at kvener/finner er en folkegruppe som kom til Norge på 1700- og 1800-tallet. Norske kveners forbund mener at kvener/finner sitt opprinnelige språk var kvensk.

Vi har flere solide kilder på at sjøfinnene i nord var finsktalende finner. Finnenes og lappenes apostel Thomas von Westen fikk finske bibler fra Sverige for å kunne spre kristendommen langs norskekysten tidlig på 1700-tallet.

Norges viktigste utredning fastsatte i 1751 den 2336 km lange grensen mellom Norge og Sverige/Finland. Arbeidet ble ledet av Major Peter Schnitler. De dokumenterte at sjøfinnene og kvenene snakket samme språk og hadde felles sedvaner.

Andre kilder viser at finner sannsynligvis var langs norskekysten enda tidligere. Ottar på 890-tallet beretter til Kong Alfred i England om «finnas» lengst nord i Norge og liketalende bjarmere lenger øst.

Da er det faktisk god grunn for en historie som åpner opp for at sjøfinner og finnas kan ha vært finner og/eller lapper(samer).

I Meänraatio for noen uker siden innrømmet professor emeritus Lars Elenius og forsker Curt Persson at historiefortellingen i nordområdene har foregått fra et samisk tunnelsyn (11:00).

En halv professor

En av de som angriper vårt arbeid med historien er professor emeritus Einar Niemi i Alta på kvenfolkets dag. Han påstår at Kvensk Finsk Riksforbund forveksler historie med sagn og myter.

Selv satt han i Sannhets- og forsoningskommisjonen og påstår at det kvenske språket som er blitt standardisert de siste 20 årene er kvenenes språk.

Kvensk kalles det hemmelige språket. Det har vært så hemmelig at ikke engang kvenene/finnene selv visste om språket før kort tid siden. Sagn eller myte?

Niemi nekter for at kvener/finner har brukt den finske bibelen som sitt skriftlige utgangspunkt helt siden før 1700-tallet. Læstadius postiller var skrevet på finsk. Den dag i dag velger en stor majoritet av kvener/norskfinner sitt finske språk i grunnskolen.

Niemi ville ikke ha noen finske språktiltak for disse kvenene/norskfinner i «sannhetsarbeidet».

Kommisjonen skulle bare utrede «uretten» ikke «retten». Igjen skal vi lage historie basert på en halv historie og nye anti-finske uretter.

Veien mot en bedre historie er lang. Kvensk Finsk Riksforbund kjører på.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-05-27T13:28:01+02:00mai 27th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 5

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 5.

OUTOJA SANOJA – Osa 5

  1. Ryssänhylje – Phoca groenlandica.
  2. Rälssä – pelastusarmeija
  3. Rönsoopa – viheriä saippua.
  4. Saita, norj. Sei – Gadus virens.
  5. Saitavalas – Balaenoptera borealis.
  6. Saivovesi – suolaton vesi.
  7. Santikka – flynderi (Pyssijoki)
  8. Sarvikala – sarvivalas, Monodon monoceros.
  9. Sati – jos.
  10. Saura – heinäpieles.
  11. Sieppuri, lap sieben – karhunnahkainen hartiapeite
  12. Siida – lapin kotakylä.
  13. Siili, norj. Sil – Ammodytes lancea
  14. Siljo – tasainen kenttä kodan luona t. muullakin.
  15. Sinivalas – Balaenoptera sibbaldii
  16. Slaaveri – orjuus, vankeus.
  17. Sluuka – uistin.
  18. Sokkua – laskea (vedestä) myös upota veteen.
  19. Sopsata, ap. copsut – pysyä sijassaan, ei liukua. Esim. poron Jalka ei sopsaa
  20. jäätiköllä.
  21. Soro, lap. corro – kivikkomäki.
  22. Suohkana, lap. suohkkan – pitäjä.
  23. Suokeri – lankomies.
  24. Suolinkainen – onkiliero.
  25. Taajoa, lap. dagjot – leikkiä, telmätä.
  26. Taamoa, lap. dabmat – kesyttää, taltuttaa, masentaa.
  27. Taari, norj. tare – merilevä, Laminaria digitata.
  28. Tainari, norj. stenbit – Anarrhichas lupus.
  29. Tamppi, norj. damskib – höyrylaiva.
  30. Tasan – sama, samantekevä (Raisi).
  31. Tasainen, tasaisen yön – koko yön.
  32. Teno, lap. dädnu – iso virta.
  33. Tieva, lap. dievva – hiekkakumpu t. -mäki.
  34. Tiikeri, norj. stiger – työnjohtaja.
  35. Tinka, norj. ting – käräjät, oikeuden istunto.
  36. Titti, lap. diddi – ·pieni lohi.
  37. Tokka, lap. tohkke – iso porolauma.
  38. Tolppa – hopearaha, ½ orttia.
  39. Tolvata, lap. doalvastet – juosta ravia (porosta).
  40. Triivata, norj. driva – harjoittaa.
  41. Turska, norj. torsk – Gadus morrhua.
  42. Tyhjä – vain (Raisi).
  43. Täärinki – keuhkotauti, tuberkuloosi.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T18:19:26+02:00mai 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Det finske språket i Sverige/Finland

En felles historie i Fennoskandia

Oravais

Universets farligste kvenfinn, Rune Bjerkli, med slagmarken i Oravais i bakgrunnen. En fotnote i historien med store konsekvenser. Her like nord for Vaasa tapte de svenske/finske troppene et avgjørende slag mot russerne i Den finske krigen 1808-09. Dette ville etter hvert få stor betydning for alle finsktalendes språk.

Del denne på:

Den kvenske kulturen er sterkt knyttet opp mot det finske språket. Det finske språket i Fennoskandinavia er sterkt knyttet opp mot forholdet mellom Finland og Sverige. Dette er igjen knyttet opp mot en internasjonal kontekst både politisk, historisk, og ikke minst religiøst. Denne historien strekker seg over tusen år. Fra Ottars beretning til Kong Alfred i år 890 til år 2024 da Sverige blir en del av NATO. På tross av til tider trange kår, så er vi i dag sikker på at det finske språket består.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Johann Gutenberg

Den hellige skrift og standardisering av språket

I 1455 trykket Gutenberg bibelen på latinsk. Den nye teknologien gjorde det mulig å gjøre folk i stand til å se lyset direkte fra bibelen i stedet for gjennom pavens tolkninger. Noen få tiår etter ville en religiøs bevegelse sørge for at bibelen ble spredd på alle mulige språk. De språkene som trengte det, gjennomgikk en standardisering. Deriblant ble det finske språket tilgjengeliggjort skriftlig.

Folket får formell undervisning på finsk og morsmål

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Von Döbeln

Året er 1809. Vi det svenske – dere det finske  

I ettertid har 1809 bli et svært viktig årstall for det finske språket og kulturen i Fennoskandia. Frem til dette årstallet var det finske en naturlig del av det sosiale landskapet i Norge og Sverige. I Finland prøvde myndighetene å fremheve det svenske i større grad. Da den finske krigen (1808-09) ble avsluttet var det startskuddet på en ny situasjon for den finsktalende befolkningen i Norden.

Finske krigen 1808-09 – Det finske skilles ut

Talen til Georg Carl von Döbeln

Diktet om Georg Carl von Döbeln

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Lars Levi Læstadius

Et grenseløst religiøs finsk folk i nord

I 1808-09 blir Finland og Sverige to forskjellige land. I nord på begge sider av grenseelvene Tornio, Muonio og Könkämä brukte folk stort sett det finske språket. Det var det finske språket som bandt folk sammen også i kirkelivet. Lars Levi Læstadius skapte en bevegelse som resonerte med store deler av folket i den nordlige delen av Fennoskandia.

Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Landgren

Forsvensking startet først mot læstadianerne

Det var den svenske kirke som først aktivt gikk inn for å ta det finske språket bort fra de nordligste delene av Sverige. Læstadianismen fremsto som en trussel, bevegelsens språk var i hovedtrekk finsk. Den svenske kirke gikk strategisk til verks. Etter hvert ble motivene om modernisering, nasjonalsosialromantisme, og evolusjonsteorien brukt mot det finske språket.

Avfinskifiseringen fortsatte med politiske motiv

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Historia
Suomen kieli
Identitet - språk
Identitet - språk
Medlem

Av |2024-05-13T16:03:19+02:00mai 13th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |
Gå til toppen