Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 126 blog entries.

Sannhets- og forsoningskommisjonen så bort fra sannheten

Tre halve sannheter fra kommisjonen

Kvensk Finsk Riksforbund

Sterkt innspill for finsk språk på Stortinget i går. Fra venstre: Bjørnar Seppola (styreleder Kvensk Finsk Riksforbund), Rune Bjerkli (Generalsekretær KFR), Raija Nakken (styreleder Norsk-finsk forbund), Ivar Dervo (styremedlem Oslo kvensk-finsk forening), og Tobias Eriksen (styreleder Kvensk Finsk Studentnettverk).

Del denne på:

Organisasjonene som jobber på vegne av skogfinner, kvener/norskfinner, og samer var i går på høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Kvensk Finsk Riksforbund er svært misfornøyd med rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

I sitt mandat skulle kommisjonen blant annet se på både finsk og kvensk språk i forhold til fornorskingsprosessene. Rapporten tok ikke konsekvensen av at majoriteten av kvener/norskfinner med rett til finsk eller kvensk i store trekk velger det finske språket. Og at elevtallene synker drastisk for hvert år. At fornorskingen pågår nå.

Når tap av språk var det viktigste resultatet (og målsetting) med fornorskingen, så er gjenvinning av språket det viktigste elementet i en forsoning. Kvensk Finsk Studentnettverk, Kvensk Finsk Riksforbund og Norsk-finsk forbund poengterte at folk ønsker å lære seg finsk og kan vise til at det finske språket er en realitet enn så lenge i Norge. Norske kveners forbund på den andre siden kan kun vise til formaliteten om det kvenske språket som minoritetsspråk, ikke realitetene.

Kommisjonen foreslo ikke tiltak for finsk språk.

Styreleder i Bjørnar Seppola (KFR) sa på høringen i går at situasjonen til kvener/norskfinner kan sammenlignes med norskamerikanerne i USA. Ingen norskamerikanere på amerikanske universiteter prøver å lære seg det norske språket som ble brukt av immigrantene for 100-200 år siden. Man leser og studerer selvfølgelig det norske språket som vi bruker i dag.

Stort kulturminnegap mellom samiske og kvenske/finske rettigheter 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte også spørsmål om myndighetenes handtering av urfolks og minoritetsgruppers rettigheter i Norge i dag.

Det er en 380 års diskriminering.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund er svært kritisk til forskjellsbehandlingen av spesielt kvener/norskfinner og samer. Noe kommisjonen heller ikke tok tak i, på tross av at dette var en del av mandatet. Bjerkli tok eksemplet med automatisk fredning av kulturminner.

Samiske kulturminner kan få automatisk fredning dersom de er eldre enn 1917. Det tilsvarende årstallet for kvener/norskfinner er 1537. Et årstall i forbindelse med reformasjonen. Det er en 380 års diskriminering. I praksis blir det gunstig å klassifisere kulturminner som samisk fordi dette utløser vern og ikke minst midler.

Kommisjonen skrev ned bare den halve sannheten

Kvensk Finsk Riksforbund advarer norske myndigheter mot å bruke historiefortellingen i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som offisiell norsk historiefortelling. Mandatet til kommisjonen var å dokumentere urett. Dette er bare en halvdel av sannheten. Den andre halvdelen er å dokumentere «rett». Norske myndigheter har også gjort veldig mye godt for folk i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-17T16:34:01+02:00april 17th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 2

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

Vi markerer den finske språkdagen 9. april. På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 2.

OUTOJA SANOJA – Osa 2

  1. Juovattaa, lap. cuövvot seurata jonkun perässä.
  2. Jutaa, lap. johtet kulkea, ajaa.
  3. Jutamiskeino kulkutie.
  4. Juuma – ilmavirta, viima
  5. Juurmuuri, norj, jordmor kätilö
  6. Jäkäläpantio – karjalle varattu jäkäläkasa
  7. Kaara – puukaukalo
  8. Kaja – laudoista alus- ja päällyshirsien sekä nurkkapatsaiden varaan rakennettu kala-aitta.
  9. Kaksi veden väliä – kaksi nousu- ja laskuveden aikaa.
  10. Kalapärrä – kapakala.
  11. Kallokaat – poron kallonahasta ommellut kengät.
  12. Kaltio, lap. kaltu – lähde, hete.
  13. Kammi – turvemaja.
  14. Kehräpää – värttinä.
  15. Keino, lap. gäidno tie.
  16. Keituri, norj. ged. – vuohi.
  17. Kemppi, lap. gämpa – kaunis, soma.
  18. Keripukki norj. skörbug.
  19. kiedgam – lapin kätkyt, komsio.
  20. Kieruna – kiiruna, tuntuririekko.
  21. Kiisa, lap. gisa – lipas, arkkunen.
  22. Kirvata – kirota.
  23. Kiveliö – suuri, asumaton erämaa.
  24. Klapmyysa, norj. klappmyse – kuplahylje, Cystophora cristata.
  25. Kojama – uroslohi.
  26. Kollostaa – valjastaa poroja joko ahkioineen t. ilman peräkkäin toisiinsa kiinni sonnustaen.
  27. Kolo – kolkko, ruma.
  28. Konto – sumu, usva.
  29. Kortsi, lap. gorzze – jylhän tunturikurun äkkijyrkkä louhikkoinen vesiputous.
  30. Koste – suvantopaikka koskessa kiven t. saaren suojassa.
  31. Koutua – kellua veden pinnalla.
  32. Kraakku – näkinkenkä.
  33. Kraakkuvalas – ryhävalas, Megaptera hoops.
  34. Kraampuura – sekatavarakauppa.
  35. Kriili – pieni äyriäislaji, Euphrasia inermis, Thysenoessa neglecta, Th, longicaudata.
  36. Krykja, norj. krykke – kolmivarpainen lokki, Risse tridactyla.
  37. Kulkua – ajelehtia.
  38. Kuorata , lap. guorrot – serurata jälkiä, mennä perässä.
  39. Kurkkio – korkea louhinen vesiputous.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:30:55+02:00april 9th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Hvem er kvenene?

Hva har endret seg siden 1990?

Kvenene

Bjørnar Seppola skrev en artikkel i Menneske og miljø – Årboka for Nord-Troms i 1990 der han forklarer «Hvem er kvenene?». Den er interessant i dag av flere grunner. Her er artikkelen 34 år etter.

Del denne på:

Artikkelen «Hvem er kvenene?» er bemerkelsesverdig dagsaktuell på tross av at det har gått flere tiår og at kvenene har fått anerkjent status som et eget folk. Blant annet har Den finsk-ugriske verdenskongress anerkjent kvenene som et urfolk. Artikkelen er uredigert.

Skillelinje

Hvem er kvenene?

Av Bjørnar Seppola

Det er mange som har forsøkt seg på å definere folkenavnet kven. Det mest vanlige har vært at man har tatt et historisk utgangspunkt. Kvenene har vært en norsk betegnelse på finskspråklige grupper som streifet omkring på Nordkalotten og som konkurrerte med nordmennene om handel og skattlegging. De er nevnt første gang i Ottars beretning fra 800-tallet. Ottar bodde trolig i Sør-Troms og kvenene opererer nord og øst for Ottars land.

I historiske kilder fra middelalderen treffer vi også på kvenene. De er en finskspråklig folkegruppe som driver jakt, fangst, fiske og handel på Nordkalotten. Fra rundt år 1600 skjer det en omfattende omlegging av næringsstrukturen i det nordlige området. Folk blir bofaste. Dette gjelder også kvenene. De slår seg ned som spredte bureisere og jordbrukere ved de store elvene og sjøene på innlandet og i fjordene på norskekysten. I løpet av 1700- og 1800-tallet skjer det av ulike årsaker flere emigrasjonsbølger av folk fra innlandet ut mot kysten. De spredte kvenske bosetningene fra gammel tid voks på denne tiden opp til hele bygdelag hvor finsk språk og kultur var dominerende.

Det var de historiske kvener. Eller kvensk historie om man vil. Det er imidlertid ikke dette utgangspunkt som er det viktigste for dette arbeid vi har foran oss. Viktigere er kvenene som en del av det norske samfunn. Da den norske staten ble dannet i 1814 oppdaget man fort at det var minst tre folkegrupper i Norge. Eller tre typer nordmenn om man vil. De som snakket norsk, de som snakket samisk og de som snakket finsk. Denne siste gruppen ble registrert i norske folkeregistre og tellinger under benevnelsen kvener. Og her er vi ved kjernen til den kven-definisjonen som er aktuell for oss i dag.

Kvener er nordmenn med finsk etnisitet.

Enkelte vil kanskje hevde at man kan bruke betegnelsen kvener på tornedalinger, de finske på Kolakysten og andre grupper. Det rokker imidlertid ikke ved det faktum at kvenene i Norge ikke er finlendere i utlandet. Det er Norge som er vårt hjemland. Det er dette landet, og dette samfunnet vi vil bygge ut og bo i. Vi har en like sterk historisk rett til det norske samfunnet som norsk og samisktalende nordmenn. Og vi har en klar rett til å være nordmenn og samtidig dyrke finsk språk og kultur. Den norske staten har også plikt til å forvalte felles ressurser slik at vårt språk og vår kultur får sin rettmessige del.

Over fjellene i nord har det alltid flyttet mennesker. I de kvenske samfunnene er derfor en rekke mennesker født på finsk og svensk side av grensen. I finsk miljø i Nord-Sverige og i Finland lever det på samme måte finskspråklige mennesker som er født i Norge. Dette er et fenomen som trolig er like gammelt som befolkningen her oppe.

Noen har ønsket å trekke et skille mellom mennesker som er flyttet hit fra Finland i årene etter krigen og etterkommere av de gamle kvener. Dette er et unødvendig og uhensiktsmessig skille som ikke tjener kvenenes interesser. Det avgjørende må være hvilket samfunn man føler ti1knytning til. Det må derfor legges vekt på egendefinisjon. Samtidig må man være åpen for at mange mennesker føler tilknytning til flere samfunn. Kanskje både norsk, finsk og samisk. Det kvenske er ikke et enten eller, men snarere et både og.

Den kvenske historien i Norge er en ærerik historie. Det er ingen lidelseshistorie. Likevel kan ingen benekte at fornorskingspolitikken har funnet sted. De kulturelle ferdighetene i egen kultur er sterkt svekket blant kvenene. Mange har mistet det finske språket. Andre kan kanskje noen få ord, ei regle, en visestubbe og en melodi. Det kan væte mønstret i matta som bestemor vevde, eller formen på trauet som far laga som knytter til det finske. Eller det kan helt enkelt være vissheten om sin slekt og sin identitet. Likevel er følelsen av tilhørighet til det finske, kvenske der. Etnisitet er mye mer enn språk.

Væremåter, kunst, musikk, interesser og tenkemåter er alle deler av dypere strukturer i mennesket som springer ut fra det etniske. Dessuten er mennesket i stand til å lære. Både språk og mere til når man går inn for det.

Det viktige er at man tar utgangspunkt i det man er, og i det man har, og ikke det man har mistet.

Jeg har ingen tro på at det gamle kvenske miljøet slik det var før krigen, vil gjenoppstå. Tida med seilbåt, hesteskyss, tjærebrenning og isolerte bygdelag hvor alt foregikk på finsk er forbi. Jeg har imidlertid tro på at vi innenfor det moderne norske samfunn skal kunne skape plass for også den finske delen av vår kulturarv.

Menneske og miljø – Årboka for Nord-Troms (1990)

Kvenene
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-08T20:13:45+02:00april 6th, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , , |

Et kvenskfinsk reisebrev med bilder

TARTU, ESTLAND – Et europeisk høydepunkt i 2024

Estonia National Museum

Tartu i Estland er europeisk kulturhovedstad i 2024. Kvensk Finsk Riksforbund har flere ganger vært i byen de siste årene. Her rett utenfor det mektige nasjonalmuseet i Tartu, like før påske. I Estland sier de at Tartu er selve hjernen i Estland (Viro på finsk). Er det noe i det?

Del denne på:

Tartu ligger i den sørlige delen av Estland. Siden det er europeisk kulturhovedstad i 2024, så er man en slags søsterby av Bodø. Selv på noen korte dager rundt vårjevndøgn blir inntrykkene mange. Det blir historie, folklore, litt natur, og til og med plass til et foredrag av en finlender om kvener/finner i Sverige og Norge.

Tips 1: Den 31. mars startet Finnair en flyrute mellom Helsinki og Tartu.

Tartu er et godt stykke unna den nordlige kysten av Kveenimaa. For å komme til Tartu har vi tre alternative mellomstasjoner:

  • Tallinn. Estland
  • Helsinki, Finland
  • Riga, Latvia

Ditt kan man fly regelmessig. Det går ofte buss mellom Tallinn og Tartu. Et annet alternativ er å leie bil. Det er 180 km mellom Tallinn og Tartu. Litt lengre mellom Riga og Tartu.

For oss er Helsinki et godt utgangspunkt for en reise til Tartu. Det går flere ferger hver dag over Finskebukta, mellom Helsinki og Tallinn. Fergeturene er 2 timer.

Tips 2: Vær ute i god tid. Skipet kan kaste loss før oppsatt tid.

Det var is over Finskebukta da vi tok MyStar mellom Helsinki og Tallinn. Dette er et moderne og grønt skip som ble sjøsatt for noen få år siden. Bygd i Finland. Gudmoren er Kersti Kaljulaid som var president i Estland i 2021. Hun er fra Tartu. Om bord kan man shoppe, og spise og drikke på flere forskjellige etablissement. Alt fra litt mer luksuriøse restaurant, via buffet, til Burger King. Du finner flere barer om bord med god utsikt over Finskebukta.

Estland er et lite land (areal og befolkning) med en sterk og jordnær kultur.

Estere er kanskje det folket som er mest opptatt av å være en del av den finsk-ugriske verden. De har gjennom historien vært mellom barken og veden politisk. De har vært en del av Danmark, Sverige, det russiske tsarveldet og Sovjetunionen. Nasjonaldagen 24. februar markerer uavhengighetserklæringen i 1918 som kom etter oktoberrevolusjonen i Russland. Ikke ulikt det som skjedde blant annet i Finland. Man ble igjen dratt inn som en del av Sovjetunionen etter andre verdenskrig, men gjenvant sin uavhengighet tidlig på 1990-tallet etter kommunismens endelikt i Europa.

Tallinn er hode, men hjernen ligger i Tartu

Folk i Estland har derfor et spesielt sterkt forhold til sin kultur og sine østersjøfinske språk. Det har vært avgjørende for nasjonen Estland som selvstendig stat.

Tartu

Det er et ordtak i Estland: Tallinn er hode, men hjernen ligger i Tartu. Det kan være flere grunner for et slikt ordtak. En ting er sikkert, Tartu er en markant universitetsby. Et universitet med et godt renommé over hele Europa.

Tartu er en smeltedigel av det estiske, finske, skandinaviske, baltiske, tyske og russiske. Universitetet i Tartu ble opprettet av svenskekongen Gustav Adolf den store i 1632. Det er dermed det nest eldste i det gamle svenske storriket. Uppsala er det eldste (1472) og Turku/Åbo i Finland det tredje eldste (1640).

Tartu er en by på nesten 100.000 innbyggere og bortimot 20.000 er studenter. En del av byen bærer preg av dette. Rundt det opprinnelige universitetet og bykjernen yrer det for eksempel av cafeer og spisesteder. Studenter som delfinansierer sine studier med å servere god mat. Her serveres italienske pizzaer, kinesiske risretter, amerikanske buffalo wings og annet.

Litteratur og folklore museum

For de som er opptatt av østersjøfinsk kultur er det flere steder som er verdt et besøk. På Estisk litteraturmuseum samler man på tekster og folklore. Her finner man ut at det ikke bare er i Kveenimaa man har «haill».

Man er i Estland også kjent med at fiskelykken øker med en god «kosestund» før man ror på fiske.

«Haltia/haltija» er et begrep i finsk mytologi som betyr ånd, et mytisk overnaturlig vesen, en alv/fe, som brukes både for menn og kvinner (haltiatar/haltijatar). På estisk har vi ordet haldjas.

Litteratur- og folkloresamlingen i gaten Vanemuise 42 i Tartu jobbes det iherdig med å legge ut ord og uttrykk om natur i folkekulturen på en egen nettside.

Her er et eksempel:

Kult vær for fiske av østersild

Når været er kjølig får du mer østersild, når det er varmt får du mindre.

Østersjøsild: Clupea harengus.

Er man en bokorm og opptatt av finsk/estisk folklore kan man bruke noen timer på å finne litterære skatter på egen hånd. Bestill time, møt opp, og bla selv gjennom bøker og kartotek som du kan lukte dunsten av godt gammelt papir. De er i ferd med å digitalisere samlingene, så snart kan man besøke litteraturmuseet fra sitt eget hjem.

Nasjonalmuseet i Estland

Det endeløse monumentale Nasjonalmuseet i Estland har en meget god utstilling som spenner over tusenvis av år. Her finner man kanskje den beste presentasjon og samlende tråd av den finsk-ugriske verden.

På museet finnes en stor sal for arrangement og den brukes titt og ofte til storslagne kulturopplevelser. Her er det også gode forelesinger. Like før jeg skulle begynne hjemreisen fikk jeg med meg en forelesing om kvener i Norge og Sverige. Her fikk vi møte gamle bekjentskaper. Forsommeren bidro vi til et TV-team fra Estland som skulle filme de finsktalende i Tornedalen og ut til Lyngen/Storfjord.

En av journalistene på denne turen kunne fortelle at de fant rester av den materielle kvenske/finske kulturen på svensk side. Dem fant lite på norsk side, fordi det meste ble nedbrent under andre verdenskrig. De hadde blant annet truffet på en eldre dame ute på landet som ble så glad for at noen kom og ville vite mer om hennes kvenske/finske kultur. Vår ungdom er mest interessert i å flytte til byene, hadde hun mismodig fortalt TV-teamet

#Tartu2024

Det er satt i verk et enormt arbeid i forbindelse med statusen som europeisk kulturhovedstad. Gjennom hele året er det satt opp arrangementer. De største er i løpet av sommeren. Dette inkluderer synge- og dansfeiringen som foregår mellom 16 og 22. juni. I løpet av året vil internasjonale artister som Bryan Adams og Sting opptre.

Tips 3: Sjekk nettsidene til tartu2024.ee

Det var litt snø på marka disse dagene midt i mars i Estland. Vi kjørte gjennom mye jordbruksområder med spredte mursteins bygg langs veien. Av og til kunne vi se små hauger av jord lagt igjen av muldvarpene som ser frem mot sommeren. De hadde gravd seg frem der det ikke var verken vann eller særlig bløtt.

Det siste vi gjorde i Estland denne gang og før vi entret MyStar, var å parkere leiebilen på parkeringsplassen utenfor terminalen. Vi måtte ringe utleieselskapet Green motion for å få instrukser på hva vi skulle gjøre med bilnøklene. Vi fikk til svar: La bilen stå ulåst og sett nøklene i siden på bildøra. Dette er Estland.

Her er noen synsinntrykk fra reisen til Tartu

Estonia National Museum

Finnair startet en ordinær flyrute mellom Helsinki og Tartu 31. mars 2024. Det er også mulig å fly inn til både Tallinn og Riga. Flere bilferger krysser Finskebukta mellom Helsinki og Tallinn. Tartu er ca to timer langs landeveien fra Tallinn. Både Tallinn og Riga er også interessante reisemål.

Finskebukta

Is over Finskebukta.

MyStar

MyStar har ankommet Tallinn.

Tallinn

Rett utenfor skipsterminalen i Tallinn fant jeg denne trappen som ikke førte noe sted.

Muldvarp

Langs veien mellom Tallinn og Tartu så vi mange jorder med små hauger laget av muldvarp. Foto fra jordene ved Viljandi, Estland. Bilder tatt av Kristjan Raba. Innfelt: Pavlinec.

Svenskekongen

Svenskekongen opprettet offisielt Universitetet i Tartu i 1632.

Tartu

Kumlokk som stadfester når Tartu ble til – 1030.

George Best

En pub som er inspirert av Manchester United legenden George Best.

Bymur

Her var bymuren på 1400- til 1800-tallet.

Old Town

Da Tartu ble gjenbygget markerte man hvor de gamle byggene var oppført.

Litteratur og folklore

Museet for litteratur og folklore i Estland.

Litteratur og folklore

Folkemusikk er viktig i Estland. Dette bildet av en sekkepipespiller henger inne på museet for litteratur og folklore.

Litteratur og folklore

En liten del av samlingen av det skrevne ord i Estland. En bukkehornfløyte er inkludert i denne monteren.

Litteratur og folklore

Teksten om østersjøsilda på estisk.

  • Tartu2024
  • Tartu2024

Et historisk bord på museet. Her ble fredsavtalen i Tartu signert i 1920.

Tartu

Lindström på lunsjmenyen på en av mange spisesteder i Tartu.

Estonia National Museum

På Estlands nasjonalmuseum finner du flere gjenstander med «kvenrosa». Her på en gammel stol.

Estonia National Museum

Enda en gjenstand med «Kvenrosa».

Estonia National Museum

En gammel hjå fra Kveenimaa blir overlevert Estlands nasjonalmuseum.

Tartu2024

Tartu og Estland satser betydelige ressurser på Tartu2024. Her presenteres noen av planene.

  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions

MyStar fra bygging, via dåp, til ferdig skip. Bilder fra Rauma Marine Constructions.

Tartu universitet

Sammen med gode venner utenfor hovedinngangen til Universitetet i Tartu.

Del denne på:

Matkakirje
Matkakirje
Medlem
Interreg Aurora
#Tartu2024
Singing Heritage Route

På leting etter kvenkulturen

På leting etter et språk

Kvenkultur

Den viktigste delen av kvenkulturen er det finske språket. Det finske språket, finsk musikk og sang var i bruk blant kvenene både i hverdag og fest. De som saget planker og bord på denne sagstillinga, som stod i Skibotn i årene før krigen, snakket sammen på finsk. 

Del denne på:

Det som i sterkest grad preger kvenbevegelsen i dag er tilstrømming av unge mennesker som aldri selv har opplevd den levende kvenkulturen. De har, gjennom gamle kirkebøker og folketellinger oppdaget at en eller flere av deres forfedre, har vært omtalt som kvener. Dette har pirret nysgjerrigheten og nå er de ute på leting.

Av Bjørnar Seppola, Skibotn

De leter etter kvenkulturen. Men hvordan kan de finne kvenkulturen, når de ikke vet hva de leter etter? Enda vanskeligere blir det når de i tillegg blir loset inn på feil spor av godt voksne kvenske etterkommere som heller ikke har hatt den glede å oppleve kvenkulturen og den to-språklige dynamikken som fulgte kulturen, men er født etter at denne kulturen forsvant på deres hjemsteder.

De gamle kvener snakket finsk. De hadde finske bibler, finske sangbøker og en del av dem holdt finske aviser, men til ungdommene blir fortalt at finsk er noe helt annet enn kvensk, så innenfor den finske kultursfæren må dere i alle fall ikke lete. De blir anbefalt å holde god avstand til finsk, og blir fortalt at finsk ødelegger for kvensk. Noen ganger med et så sterkt uttrykk som at «finsk betyr døden for kvensk».

Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi

I tillegg blir ungdommene fortalt at kvensk er et gammelt språk som står i fare for å dø ut. Dette siste er en tvilsom påstand. Kvensk er ikke ett gammelt språk, men et nylig konstruert språk, i ferd med å bli introdusert. Det er et skrivebords produkt, skapt og utviklet på 2000-tallet av forskningsmiljøet ved Universitetene i samarbeid med Kvensk Institutt. Drivkreftene bak det nye kvensk språket er politiske. Introduksjonen av det kvenske språket skjer på bekostning av kvenenes eget finske språk, og kan derfor like lett oppfattes som en fortsettelse av fornorskningspolitikken.

Det kvenske språkets historie startet i 2005 da regjeringen besluttet at kvensk var et eget språk og ikke en dialekt av finsk. Dette var en beslutning basert på politikk.

Det neste viktige historiske steget kom da UIT Norges arktiske universitet og Kvensk Institutt arrangerte en startkonferanse for kvensk språk på Høyskolen i Alta i 2007. Jeg var til stede på den konferansen. Vi var flere som advarte mot ideen om å skape et nytt språk. Det kunne føre til en strid som ville skade saka som helhet. Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi, men vi vant dessverre ikke gehør.

Skeptikerne fra startkonferansen i 2007 er nå i ferd med å få rett. Etter 17 år, og adskillige 10-talls millioner, står det nye kvenske språket fortsatt i startgropa. Ingen av de som de som leter etter det, hverken yngre eller eldre, har funnet det. Det vil si, lært seg å snakke det, slik at de kan føre samtaler på språket. Det er det bare de ungdommene som støtter seg til kvenenes opprinnelige språk, finsk..

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-30T06:17:57+01:00mars 30th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord – 03/2024

Uutiskirje – Nyhetsbrev – Newsletter

Finsk-ugrisk nettverk

Kvensk Finsk Riksforbund har sammen med krefter i Finland og Sverige satt i gang et større nettverksarbeid der det finsk-ugriske er sentralt. På bildet er Rune Bjerkli (t.v) og Pekka Huttu-Hiltonen (t.h)  som er sentrale personer i dette arbeidet. Her er den andre oppdateringen om arbeidet som pågår.

Del denne på:

Uutiskirje maaliskuussa 2024 / Nyhetsbrev mars 2024 / Newsletter March 2024

Suomalais-ugrilaisten kulttuurien yhteistyöverkosto Pohjoismaissa

Suomalais-ugrilaisten kulttuurien yhteistyöverkosto jätti hakemuksen Interreg Aurora -viranomaisille maaliskuun alussa. Verkostoon on tulossa kaksi uutta yhteistyökumppania, Kansanmusiikkiyhdistys Rällä ry Suomesta ja BD-kultur Ruotsista. Ajatuksena on tehostaa yhteistyötä alueen konserttitoiminnassa.

Koska emme päässeet maaliskuun hakukierrokselle viimeistelemään hyvää ja onnistunutta hakemusta, haemme tämän pienen valmisteluhankkeen jälkeen normaalia hanketta tämän vuoden syys-lokakuuta.

Verkosto jatkaa lisäkumppaneiden etsimistä ja olemassa olevat viestintäkanavat ovat edelleen tärkeitä. Yhteistyö Pohjoismaiden pohjoisilla alueilla on noussut yhä tärkeämmäksi. Myös geopoliittinen tilanne alueella on muuttunut. Tämä kannustaa jatkamaan ja kehittämään kulttuuritoimijoiden yhteistyötä.

Yksi tärkeä ulottuvuus on kulttuurimatkailu. Ja pienen valmisteluhankkeemme seurauksena Kvensk Finsk Riksforbund on päättänyt liittyä Singing Heritage Route Association ry:een, joka rakentaa eurooppalaista kulttuurireittiä Baltian maista Suomeen, ja suunnitelmat jatkamisesta pohjoiseen ovat käynnissä.

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord

Nettverket for finsk-ugrisk kultur i nord leverte søknaden til Interreg Aurora-myndighetene i begynnelsen av mars. Det er to nye partnere i nettverket, Folkemusikkforeningen Rällä ry i Finland og BD-kultur i Sverige. Tanken er å styrke samarbeidet om konsertvirksomhet i området.

Fordi vi ikke klarte å sluttbehandle en god og vellykket søknad til søknadsrunden i mars, søker vi nå i september-oktober i år. Nettverket fortsetter å søke etter flere partnere, og de eksisterende kommunikasjonskanalene er fortsatt viktige.

Samarbeidet i nordområdene i de nordiske landene har blitt viktigere og viktigere. Også den geopolitiske situasjonen i området har endret seg. Dette oppmuntrer oss til å fortsette og utvikle samarbeidet innen kulturaktører.

En dimensjon som er viktig, er kulturturisme. Og som en konsekvens av vårt småskalaprosjekt har Kvensk Finsk Riksforbund besluttet å slutte seg til Singing Heritage Route Association ry, som bygger en europeisk kulturvei fra de baltiske landene inn i Finland, og planene for videreføring nordover er på bordet.

Network of Finno-Ugric Cultures in the North

The network of Finno-Ugric culture in the North submitted the application to the Interreg Aurora authorities in the beginning of March. There are two new partners in the network, Folk Music Association Rällä ry in Finland and BD-kultur in Sweden. The idea is to enhance the cooperation in concert activities in the area.

Because we were not able to finalise a good and successful application to the March application round, we are now looking for September-October this year. The network continues to seek for additional partners, and the existing communication channels are still important.

The cooperation in the Northen areas of the Nordic countries has become more and more important. Also, the geopolitical situation in the area has changed. This encourages us to continue and develop the cooperation within cultural operators.

One dimension which is important, is cultural tourism. And, because of our small-scale project, the Kvensk Finsk Riksforbund has decided to join the Singing Heritage Route Association ry, which is building a European Cultural Route from the Baltic countries into Finland, and plans for continuation to the North are on the table.

Joten, ollaan yhteydessä!

Så la oss holde kontakten!

So, let’s keep in touch!

Pekka Huttu-Hiltunen,

pekka.huttu-hiltunen@runolaulu.fi

Viktige linker – Tärkeitä linkkejä – Important links

Runolaulu.fi/Interreg Aurora

Interreg Aurora and Network of Finno-Ugric Cultures in the North

Interreg Aurora

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:31:42+02:00mars 26th, 2024|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 1

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 1.

OUTOJA SANOJA – Osa 1

  1. Aapa, lap. aahpe – suuri puuton suo, myös aava merenselkä
  2. Aapalintu, norj. Havhest – Fulmaria glacialis.
  3. Aapamies – merimies.
  4. Ahven, Jäämeren ahven- Sebastes norvegicus.
  5. Alkka, norj. alke – ruokki, Alca torda.
  6. Ankka – pieni viina- t. m. tynnyri, ankkuri.
  7. Autti haahka, Somateria mollissima
  8. Brugde – Selache maxima.
  9. Eno – iso joki, virta.
  10. Flynder- kampela, Pleuronectes platessa, Pl. flesus.
  11. Flöitti, norj. flöte- kerma.
  12. Gaissa – korkea tunturi, jonka huipuilla lumi pysyy kesät talvet.
  13. Halli, hallin pullo – puolen tuopin pullo.
  14. Hierua, norj. fjär- pakovesi, pakoveden paljastama ranta ja sen lähin vieri.
  15. Holkeri, norj. haakjäring – Jaämeren hai, Laemargus microcephalus.
  16. Houvi – vouti.
  17. Hurrikas – ensikertalainen.
  18. Hurti ruutta, norj. hurtigrute – matkustajalaivojen kulkuvuoro.
  19. Hyysä, norj. hyse- Gadus aeglefinus.
  20. Hämpööri, norj. femböring – iso purjealus, 5 airoparia.
  21. Hövesmanni, höösmanni- kalaveneen päämies.
  22. Höokäri – pieni kauppamies
  23. Ibmel – jumala.
  24. Iskurauta – tulusrauta.
  25. Isohylje – Phoca barbata.
  26. Isotinka, norj. Storting – suurkäräjät, Norjan valtiopäivät.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:31:09+02:00mars 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Et kulturelt folkemord mot kvenene/finnene i 1944

Innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen og sannhetsarbeidet

Folkets hus, Hammerfest 1944

Kvensk Finsk Riksforbund konstaterer at nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms ikke var militært nødvendig. For å berge egne soldater kan det være «ok» å benytte seg av den brente jords taktikk. Det er en krigsforbytelse, dersom det ikke er militært nødvendig. Nazistene brukte flere måneder på å brenne Hammerfest ned til grunnen. En by med materielle verdier. Blokk for blokk plyndret de bygningene, før de blokk for blokk satte fyr på bygningene. Det hastet ikke med å brenne ned Hammerfest, fordi man visste at fienden ikke forfulgte dem. Mye av den kvenske/finske materielle kulturarven i Norge og Nord-Finland gikk tapt høsten 1944. Folk ble utsatt for en forbrytelse mot menneskeheten. I Nürnberg ønsket domstolen å sette nedbrenningen i rett kategori. Men norske myndigheter somlet med det juridiske grunnarbeidet i forbindelse med Nürnberg-prosessene. Norske myndigheter tok lett på belastningen til folket i nord. Belastningen var kollektiv og det var slik man dro seg igjennom traumene.

Del denne på:

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er det ikke lagt tilstrekkelig vekt at 90 % av materiell kvensk/finsk kultur ble utryddet under nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944.

Det er skremmende at utsletting av en kultur, med unntak av kysten av Varangerfjorden fra Vestre-Jakobselv til Hamningberg, ikke har ført til en spesiell omsorg for den kvenske kulturen fra det norske samfunnet i etterkrigstiden, og senere. Vi snakker om nedbrenning av kvensk/finsk kultur i store byer og tettsteder som Kirkenes, Hammerfest, Alta, Honningsvåg, Karasjok, Kautokeino, Tana, Lakselv, Nordreisa, samt all bebyggelse i Tanafjorden, Laksefjorden, Porsangerfjorden, Altafjorden og indre Finnmark. Nord-Troms fram til Skibotn ble også rammet. Kvenene i Nord-Finland ble også utsatt for det samme.

«Kulturell folkemord» er den rette beskrivelse av det som skjedde på et par måneder i 1944, og det er ikke mange steder i verden hvor tilsvarende utryddelse av en tusenårig kultur, har skjedd på så kort tid.

Vi snakker om en kultur som gjennom flere hundre år hadde vært viktige bidragsytere når det gjelder oppbygging av denne delen av Norge. Det vi snakker om er kvenenes bidrag når det gjelder bygging av tømmerbygninger, båter til bruk i de store elvene, havgående båter, og ikke minst oppbyggingen av landbruket i nord, samt infrastruktur som veier og broer. Det kvenske arktiske landbruket med kyr, sauer og hester ga folket melk, kjøtt og andre jordbruksprodukter. Ull fra sauen ble vevd av kvenske kvinner til klær på kroppen til hele befolkningen. Skinnet fra storfe ble brukt til å sy komager, seletøy til hester og andre skinnprodukter Kvinnene vevde bånd som var en viktig del av den kvenske/finske bekledningen, slik vi ser i alle finske folkedrakter gjennom historien.

Kvenene levede i en kultur som vi i dag vil kalle bærekraftig. De var selvforsynt med det meste. De lagde de redskaper som ble brukt i landbruket, ikke minst det som ble benyttet i hesteholdet.  De produserte selv de verktøy de benyttet til jakt og fiske på havet, på land, i elver og innsjøer. Verktøy til bygningsmessige arbeider, og til møbler og innbo. Smeden var i denne sammenheng en viktig person som alltid hadde det travelt i de kvenske samfunn. Kvenøksa var et viktig redskap til alle typer trearbeider, og smeden la stor flid i å lage de beste økser.

Kvenene benyttet det som naturen kunne by på, og bærplukking var en viktig del av «matauken», sammen med det som er nevnt ovenfor. Før krigen og de første årene etter krigen, kunne kvenene klare seg stort sett uten penger, og var det vi i dag kaller et bærekraftig samfunn. I dag snakker politikerne mye om å skape bærekraftige løsninger for å nå klimamålene, men de glemmer å se til kvenkulturen for å finne gode løsninger.

Nedbrenningen i 1944 av Finnmark og Nord-Troms medførte at 90 % av bygninger ble borte, men også 90 % av de redskaper som ble brukt til alle formål i det kvenske samfunnet. Da kvenene kom tilbake til hjemstedet etter krigen, fra steder sør i landet eller fra huler og gammer som noen benyttet vinteren 1944-45, begynte et nytt liv i en ny tid. Det viktigste var å skaffe tak over hodet og mat til voksne og barn.

Staten bestemte hvordan gjenoppbyggingen skulle skje, og det skjedde «over hodet» på den kvenske befolkningen.

Det medførte at kvensk kultur og språk i stor grad ble forlatt, og det norske tok over på alle felt. Alle minner om tiden før krigen, og gjennom flere hundre år, var borte. Dette skjedde med god hjelp, og sterk stimulering fra den norske stat. Det var en «villet» norsk politikk. Den norske stat sendte ukeblader, den kulørte presse, gratis, til kvenske bygder, allerede før krigen, med tydelig signal om at det var det norske språket som var viktig.

Familiens bibel, salmebok og skrifter på finsk var borte, samt private fotografier og brev mellom kvener her i landet, og fra slektninger i Finland og Sverige. Den kvenske befolkningen var kulturelt «ribbet til skinnet». Den norsk befolkning i nord ble utsatt for det samme, men det meste av den norske kulturelle arven var fortsatt intakt i resten av landet, og kunne raskt bli erstattet.

Det betyr etter vår mening at kvenske kulturminner bør prioritere de neste årene slik at ikke de siste få prosentene som er tilbake, også forsvinner.

Direktør Bjørgen, Kulturminnefondet, var fornøyd med hele arrangementet i Vadsø og omegn den 7. og 8. juni 2023, og sa rett ut at dette var det beste program, og best planlagte besiktigelser av kulturminner han hadde vært med på i sine 10 år som direktør. Det var hyggelig å høre dette fra han. Det ble skrevet om besøket i iFinnmark og nrk.no/kvensk. Sjekk lenken 2024: Året for kvenske kulturminner? – NRK Kveeni

Bjørgen og de øvrige som var med på besiktigelsene av kvenske kulturminner, fikk god innsikt i de problemer som eierne av kvenske kulturminner har. Det viktigste var manglende økonomiske ressurser hos eierne, for å kunne starte større renoveringsprosjekter.

Kulturminnefondet gir et tilskudd på 30 % til et rehabiliteringsprosjekt av kvenske kulturminner. Slike prosjekter kan bli veldig dyre og kreve betydelig egeninnsats fra eier. Noen av eierne vil gjennomføre sine prosjekter fordi de er super dedikerte, og da vil et tilskudd på 30 % være et gledelig bidrag.

De fleste vil ikke ha økonomiske midler eller kompetanse til å gjennomføre prosjekter med et bidrag på 30 % av kostnader. Derfor vil mange kvenske kulturminner bokstavelig talt «råtne på rot». Det skjer nå med fiskehjellene i Vestre Jakobselv, som er registrert i kommunenes plan for vern av kulturminner, for å nevne noe.

Bjørgen besiktiget flere kvenske bygninger som vil kreve betydelige økonomiske midler for å kunne reddes. Vi som var med Bjørgen på flere besiktigelser, kunne også erfare at det var eiere som ikke hadde økonomi eller interesse av å berge sine eiendommer. Det kunne være flere eiere, uoversiktlige eierforhold, og eierne kunne være gamle og sykelige.

Den eneste muligheten som foreligger for å redde kvenske kulturminner, er at det blir gitt større økonomiske midler for å redde det som reddes kan.

Bjørgen understreket at det har vært få søkere fra kvenske-finske eiere over flere år, og derfor er beløpet som er gitt til kvenske kulturminner de siste 20 år langt, lavere enn det kunne vært.

Vårt forslag er at dette rettes opp over en 10 års periode, fra 2025-2035.

Målsetting er økte midler fra Kulturminnefondet, til bevaring av kvenske kulturmiljøer.

Det er Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen som er den ansvarlige, siden Kulturminnefondet er hans ansvar.

  • Vi foreslår en endringer i Tildelingsbrevet til Kulturminnefondet, skal omfatte et særskilt satsningsområde: Rehabilitering av kvenske kulturmiljøer i Øst- Finnmark.
  • Endringen i tildelingsbrevet som anbefales: Tilskuddet fra Kulturminnefondet skal økes fra 30 % til 70 % for kvenske kulturminner i en periode på 10 år.
  • Dette må inn i Nasjonalbudsjettet høsten 2024. Vi anbefaler at dette er en pilot som skal gi overføringsverdi til andre deler av Nord-Norge og til Nasjonale Minoriteter.

Økt tilskudd kan medføre at kvenske kulturminner kan bli solgt til nye eiere som er interessert i renovering av disse. Bedre økonomi i forbindelse med renovering av kvenske kulturminner, vil bety at private eller bygdelag, lettere kan påta seg det økonomisk ansvar som følger ved overtagelse av et falleferdig Varangerhus (kvensk), en sliten sauna eller sjøhus, brygger, båter eller fiskehjeller. Det er nå eller aldri!

Dette prosjektet, rehabilitering av kvenske kulturminner, kan også bety etablering av noen nye, sårt tiltrengte, arbeidsplasser i Øst-Finnmark.

Det er selvsagt fint med et større budsjett for Kulturminnefondet, men dette forslaget betyr egentlig en prioritering av midler til kvenske kulturminner ved tildelingen, og dette er rettferdig, siden det faktisk kun er 9 kvenske kulturminner som har fått støtte de siste 20 år. Det burde være tverrpolitisk enighet om dette.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!
Interreg Aurora Insta

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord – 01/2024

Uutiskirje – Nyhetsbrev – Newsletter

Finsk-ugrisk nettvewrk

Kvensk Finsk Riksforbund har i flere år jobbet sammen med våre finsk-ugriske venner i inn- og utland. Kuhmo var finsk-ugrisk kulturhovedstad i 2023. Kvensk Finsk Riksforbund deltok der, både med faglige innspill og kulturelle innslag. Vi har nå satt i gang et større nettverksarbeid der det finsk-ugriske er sentralt. På bildet er Pekka Huttu-Hiltonen (midten) og Birger Winsa (t.h) som er sentrale personer i dette arbeidet. Til venstre i bildet er Sakari Kukko, en berømt musiker som bor i Kuhmo.

Del denne på:

Uutiskirje tammikuussa 2024 / Nyhetsbrev Januar 2024 / Newsletter January 2024

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord

Et småskalaprosjekt i nord som startet i 2023. Det vil sette søkelys på å utvikle samarbeidsmuligheter i nord spesielt på finsk-ugrisk språk, kultur og kulturturisme. Partnere i prosjektet er Runosong Academy (hovedpartner) og The Gillagas Institute of Oulu University (Finland), Meänsuomen föreeninki (Sverige) og Kvensk Finsk Riksforbund (Norge).

Målet med det Interreg Aurora-finansierte småskalaprosjektet er å bygge egnede og velbalanserte grenseoverskridende partnerskap mellom aktører som er interessert i å styrke finsk-ugriske språk og kulturer i de østlige områdene Finland og nordområdene i Sverige og Norge. Prosjektpartnerne i småskalaprosjektet skal styrke deres samarbeid og målet er også å få noen egnede tilleggspartnere til neste steg og utarbeide planer for bærekraftig kultur- og reiselivsutvikling mellom områdene. Prosjektet har likhetstrekk med programmet til Den europeiske kulturhovedstaden Oulu 2026.

Suomalais-ugrilaisten kulttuurien yhteistyöverkosto Pohjoismaissa

Runolaulu-Akatemian ja pohjoismaisten kumppanien yhteisessä esiselvityshankkeessa tavoitteena on rakentaa yhteistyöverkostoa, joka kestävällä ja tasapainoisella tavalla kykenee edistämään suomalais-ugrilaisia kieliä ja kulttuureja niin tutkimuksen kuin kestävällä pohjalla toteutuvan kulttuuritoiminnan, sekä kulttuurimatkailun aloilla.

Esiselvityshankkeen aikana pyritään löytämään myös uusia partnereita, ja rakentamaan tulevaisuudessa näihin edellä mainittuihin tavoitteisiin pyrkivä varsinainen hanke. Tärkeä osuus hankkeessa on erityisesti meänkielen ja kveenien kieliperinteen tutkiminen ja säilyttäminen. Hankkeella on yhtymäkohtia Oulu 2026 – kulttuuripääkaupunkiohjelman kanssa.

Network of Finno-Ugric Cultures in the North

A small-scale project in the has begun in 2023. It will focus on developing cooperation possibilities in Northern countries especially on Finno-Ugric language, culture, and cultural tourism. Partners in the project are Runosong Academy (Lead partner) and The Gillagas Institute of Oulu University (Finland), Meänsuomen föreeninki (Sweden) and Kvensk Finsk Riksforbund (Norway).

The aim of the Interreg Aurora funded small-scale project is to build suitable and well-balanced cross-border partnerships between actors interested in enhancing Finno-Ugric languages and cultures in the areas of Eastern Finland and Northern areas of Sweden and Norway. The project partners in the small-scale project will strengthen their cooperation and the goal is also to get some suitable additional partners for the next step and prepare plans for sustainable cultural and tourism development between the areas. The project has similarities with the program for the European Capital of Culture Oulu 2026.

Viktige linker – Tärkeitä linkkejä – Important links

Runolaulu.fi/Interreg Aurora

Interreg Aurora and Network of Finno-Ugric Cultures in the North

Interreg Aurora

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Et siste høringsinnspill til Stortinget i anledning Sannhets- og forsoningskommisjonen

Finsk språk – Et samfunnsliv på to bein

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund har fulgt Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid fra starten. Vi har vært skeptisk til arbeidet. Den har mer vært politisk enn en faglig utredning. Det at kommisjonen har helt sett bort fra tiltak for finsk språk som et forsonende tiltak er et resultat av det. Kvener/norskfinner har rett til undervisning i finsk språk på grunnskolen i Finnmark og Troms fylke.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund arbeider for revitalisering av den opprinnelige kvenkulturen. Denne kulturen bestod av norske borgere som snakket ulike finske dialekter. De av dem som fikk lære og lese, leste finske religiøse skrifter, finske blader og bøker. De spilte finsk musikk og de sang sanger med finsk tekst til finske toner og de lyttet til finske radiosendinger.

Det var denne kulturen fornorskningspolitikken tok fra oss og som Kvensk Finsk Riksforbund vil ha tilbake gjennom forsoningsarbeidet. Å få språket tilbake er det eneste tiltak som kan erstatte fornorskningstiltakene og derved danne grunnlag for forsoning. Får man språket tilbake vil det øvrige innholdet i kvenkulturen, som musikk, historie, håndverk og kunst følge med.

Vårt krav er at de som føler at de har mistet sitt eget språk gjennom fornorskningspolitikken, skal få språket tilbake gjennom tiltak finansiert av norske myndigheter. Det vil si opplæring og frikjøp fra arbeid i de årene som er nødvendig til å lære et språk opp til et nivå hvor man kan delta i vanlige samtaler. Det vil si opp til nivå C2 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Opplæringen skal skje ved individuelle programmer, og forpliktende kontrakter med den enkelte av de som mener seg fratatt språket, og som ønsker det tilbake gjennom betalt opplæring, forplikter seg til å delta i opplæringen.

Vår visjon er 2041 elever på grunnskolen som har finsk språkundervisning i år 2041. Dette vil være et bærekraftig nivå for vårt finske språk i Norge. Vi ønsker oss et finsk språk som kan bidra til å videreføre den kvenske/finske kulturen i Norge, det grønne skifte, til næringsliv og forsvar. Mye av NATOs geografi i nordområdene er på finsk. Selv US MARINES bør lære seg litt finsk.

Det må etableres en egen opplærings-institusjon som leder arbeidet med å gjenvinne språket. Kvensk Finsk Riksforbund har kompetanse til å kunne utrede og etablere en slik institusjon i samarbeid med myndighetene dersom det kan framskaffes midler til utredning og senere etablering.

For de aller fleste kvener er det finsk språk som er tapt og ønskes å få tatt tilbake, og som vi ønsker å konsentrere oss om.

Nå er det slik at kvener/norskfinner IKKE har mulighet til å jobbe med sitt finske språk med støtteordninger som er spesielt rettet mot folkegruppen, for eksempel Kap. 567, post 73. Men vi kan jobbe med det finske språket vårt med støtte fra generelle støtteordninger.

Mer enn 90 % av de elever og foreldre som velger kvensk og finsk i skoleverket, velger finsk. Kvensk Finsk Riksforbund mener det er en selvfølge at norske myndigheter skal respektere kvenske/finske foreldre og barns rett til fritt valg av språkform. Det store flertall av kvener, de som bruker finsk, har i dag ikke noe tilbud og/eller oppfølging fra myndighetenes side. Dette mener vi er galt.

I tillegg til disse tiltak, som er voksenopplæring for de som har mistet språket og/eller ikke fikk lese- og skriveopplæring i eget språk, finsk, mens de gikk på grunnskole i Norge, krever vi at det utvikles tilbud på finsk til kvenskfinske elever i barnehager, grunn- og videregående skoler. For å kunne komme i gang med slik opplæring kreves endringer av Lov om opplæring og lov om barnehager. I tillegg kreves det nødvendige ressurser. En barnehage for kvenskfinske barn skal kunne tilbys med samme nivå på foreldrebetaling som barnehage til norsk-norske og samiske barn.

For Kvensk Finsk Riksforbund er gjenoppbygging av to-språkligheten i de kvenske samfunn en forutsetning for forsoning. De tilbud vi får, med kventeater på norsk, kvenfestivaler på norsk, kvenske sentra på norsk, og kvensk litteratur på norsk anser vi som en fortsettelse av fornorskningspolitikken. De tilbudene er derfor ikke et forsoningstiltak sett fra vår synsvinkel.

Hilsen

Skibotn, 15. mars 2024
Kvensk Finsk Riksforbund
-styret-

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Tittel

Gå til toppen