Kan folkemord skje i Norge?
Internasjonal dag for Refleksjon og Minnedag for folkemordet i Srebrenica

Rune Bjerkli: En feil fokusering på etnisitet har ført til mange folkemord. I dag skal vi reflekterer over folkemord og hendelsene i Srebrenica for 30 år siden og hvordan Norge forskjellsbehandler jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner, og tatere/romanifolk i 2025.
I dag markeres Internasjonal dag for Refleksjon og Minnedag for folkemordet i Srebrenica i 1995. Det er i dag 30 år siden. I løpet av noen få dager ble minst 8 372 bosnjaker (bosniske muslimer) menn og tenåringer drept av den bosnisk-serbiske hæren. Tusenvis ble fordrevet fra et område som var erklært et trygt område av FNs sikkerhetsråd. I Srebrenica var det også en liten og lett bevæpnet enhet fredsbevarende styrker under FN-flagg. Den klarte ikke å stå imot den bosnisk-serbiske styrken.
Under andre verdenskrig ble jødene i Norge deportert til dødsleirene i Auschwitz-Birkenau, Polen. Norge var det eneste nordiske landet som gjennomførte deportasjon av jøder. Helt frem til 1980-tallet ble mange tatere med lovhjemmel tvangssterilisert fordi de var «omstreifere». Ikke bare jenter, men også prepubertale gutter ble sterilisert. Norske folkemord.
Bakgrunnen for Srebrenica
De store omveltningene i Jugoslavia etter Titos død og Sovjetunionens endelikt førte til dårlige tider for befolkningen på Balkan. De etniske forholdene ble misbrukt av de nye lederne i landet.
Som generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO uttrykte det i Altaposten 30. desember 2105 i en lignende sak: Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.
Europeisk rammekonvensjon
Tidlig på 1990-tallet satte Europarådet i gang sluttprosessen med et internasjonalt regelverk som skulle beskytte minoriteter i europeiske land. De blodige sammenstøtene i det tidligere Jugoslavia mellom etniske grupper aktualiserte dette.
En del viktige prinsipper i Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter:
- Toleranse og respekt for alle folkegrupper
- Likestilling og ikke-diskriminering for å redusere protest og klager
- Retten til å opprettholde og utvikle identitet for å forebygge marginalisering
- Retten til å samarbeide over nasjonalgrenser støtter kulturell vitalitet
- Toleranse og beskyttelse mot vold for å unngå konflikt
- Deltakelse i det offentlige liv for å redusere fremmedgjøring
Rammekonvensjonen i Norge
Konfliktene på Balkan blir altså brukt for å ha et rammeverk for nasjonale folkegrupper i Norge. Et skjevt utgangspunkt. Siden 1999 har Norge rapportert til Europarådet hvordan de følger opp rammekonvensjonen for seks folkegrupper: Jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner og tatere/romanifolk.
Utfordringen er at regelverket blir brukt som om dårlige tider aldri kan ramme Norge. Et regelverk skal fungere i både gode og dårlige tider. Norge bryter mange prinsipper og artikler i rammekonvensjonen.
I dagens medieverden er det dessverre blitt slik at de som skriker høyest og mest klikkvennlig får mest oppmerksomhet. Media har forelsket seg i følelser på bekostning av de faktiske forhold.
Den eskalerende forskjellsbehandlingen av samer og de andre fem gruppene (jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og tatere/romanifolk) er ikke i samsvar med noe internasjonal lov som gjelder Norge. Forskjellsbehandlingen Stortinget, regjeringer, fylkeskommuner og kommuner påfører de finsktalende er total.
Uansett hvilken internasjonal folkerett man forholder seg til, et grunnleggende premiss er at det bor flere folkegrupper på samme sted. Den stille majoriteten blant samene burde ta mer til ordet, og ikke la de som følelsesbasert skriker høyest oppildne til etnisk ensidighet.

Kunst laget av Sukrija Meholjic som illustrerer FNs dag for Refleksjon og Minnedag for folkemordet i Srebrenica i 1995. (Illustrasjonen på topp er også kunst laget av Meholjic)
Fremdeles er sannheten det første offeret i en krig
Thorvald Stoltenberg var FNs fredsmekler på Balkan på 1990-tallet. Stoltenberg kritiserte mediedekningen av krigene på Balkan. Norske journalister fulgte en amerikansk og ensidig linje mot serberne og støttet muslimene. Fremdeles er det underliggende gnisninger på Balkan. Den serbiske presidenten uttalte i 2024 at prosessen med 11. juli for Srebrenica ikke tar i betraktning NATOs bombing av Serbia i 1999.
Enda verre er det blitt med følelsesbasert ledelse i USA, Russland, og stort sett over alt ellers.
Dette er et problem her på berget også. Når vi nevner at konfliktene på Balkan og folkemordet i Srebrenica – drevet frem med etniske argumenter – også kan oppstå her i dårlige tider, blir vi møtt med trusler om politianmeldelser av Troms fylkeskommune.
11. juli er av FN satt som en dag for å unngå fremtidige folkemord. Det er en dag for refleksjon. Hva fører til folkemord og etniske konflikter? Hvordan kan vi unngå dem? Folkemord har skjedd tidligere, det skjer nå, og så lenge fortellingene blir ensidige nok vil det skje i fremtiden også.