About Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 47 blog entries.

Kvensk/Finsk KYSTLAG

Endelig et fokus på den kvenske/finske kystkulturen

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk båt-entusiast Walter M. Pedersen-Leijon åpnet det første arrangementet i Kvensk/Finsk KYSTLAG under Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen. Han ga oss et lite innblikk i kvenske, finske og karelske båter opp gjennom tidene. Han maner alle positive krefter til å ta vare på den kvenskfinske kystkulturen.

Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura) ble opprettet i sommer og skal jobbe med den kvenskfinske kystkulturen. I tusen år har folk holdt til langs vannkanten i Nord-Norge og en av de mest fiskerike kystene i verden. Kvener og finner har vært en markant folkegruppe langs Norskekysten. Man har fisket, bygd båter samt drevet handel og vandel. 

Kvensk Finsk Riksforbund har tatt initiativ til en større satsing på den kvenskfinske kulturen langs den lange norskekysten. Vi har derfor opprettet Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura).

I samarbeid med Forbundet Kysten skal vi legge særlig vekt på bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, som er særegne for kvenske/finske, og lokale distrikt langs kysten.

Vi skal videre jobbe med håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l. som har kvensk/finsk, og lokal tilknytning.

Det første styret består av Bjørnar Seppola, Rune Bjerkli og Ingebrigt Pedersen.

Vi inviterer alle som er opptatt av kvensk og finsk kystkultur til å involvere seg i arbeidet.

Vi fikk under Den kvenskfinske ledersamlingen i Lyngen i sommer en liten gjennomgang av kvenskfinsk kystkultur av Walter M. Pedersen-Leijon. Pedersen-Leijon er en kunnskapsrik kven, arkeolog, pensjonist og båtentusiast.

Her er et lite utdrag fra Pedersen-Leijons gjennomgang

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Knyttneve

By |2021-09-23T13:06:13+02:00september 23rd, 2021|Categories: Informasjon, Nyheter|Tags: |

Valg 2021: Den politiske diskrimineringsvinden er i ferd med å SNU

Mangfold er suksesskriteriet nummer EN

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerkli, mener at det burde være unødvendig med en permanent positiv diskriminering av det samiske. Er ikke det norske demokratiet godt nok?

Nordkalottfolkets fremmarsj på Sametinget signaliserer at samene selv begynner å bli opptatt av likeverd og er kritisk til en kontinuerlig påminning om hvor spesielle samene er. Dette er et lite signal, som kanskje varsler endringer i den mellommenneskelige opinionen i Norge fremover. Det kan bli kostbart å forlove seg med en politikk som er basert på diskriminering.

Helt siden 1945 har verdenssamfunnet vært interessert i menneskerettigheter og at alle folk, folkegrupper og individer skal ha like rettigheter og muligheter. I Granavolden-plattformen til Solberg-regjeringen sto det slik i 2019:

Regjeringen vil føre en aktiv likestillingspolitikk for å sikre at alle mennesker skal oppleve trygghet og ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet. For regjeringen innebærer reell likestilling og likeverd at man ikke bare skal ha formelle rettigheter, men også reelle muligheter.

I de siste åtte årene har Solberg-regjeringen forsterket ett unntak. Samene har vært tilgodesett en stadig sterkere positiv diskriminering. Nå har sannsynligvis Solberg-regjeringen underforstått betraktet samene som en etnisk folkegruppe uten betydning. Dette tar vi sterk avstand fra. Det virker som om Solbergregjeringene har konkludert at samene ikke kommer inn i kategorien etnisitet slik at konsekvensanalyser av etnisk diskriminering ikke har vært aktuell.

Norge er en av de mest utviklede demokratiske landene i verden, med en liten og oversiktlig befolkning, og det mest finmaskede velferdsnettet noensinne. Den norske modellen er tilgjengelig for alle. Staten, fylker og kommuner er mer enn kapabel til å gi alle innbyggerne formelle rettigheter og muligheter.

Opprettelsen av særordninger for samene er derfor bemerkelsesverdig. Solbergregjeringen har hvert år økt statsbudsjettet for samiske tiltak med mer enn de andre etnisitetene, med like lang tilhørighet til nasjonalstaten, samlet sett har i statsbudsjettet.

Kvener, norskfinner, sjøfinner, skogfinner, og skoltene har definitivt ikke like rettigheter og muligheter i samfunnet som nordsamene, sørsamene og lulesamene.

Samene i Norge er de eneste på kloden som blir tilgodesett etniske tiltak på den måten det blir gjort. Positiv diskriminering skal i henhold til folkeretten kun opprettholdes til de positive tiltakene har løst problemene. Vi observerer at higen etter makt og å være en del av sameeliten er viktigere enn å løse problemer. Fordi, det legges opp til permanent positiv diskriminering.

Vi advarer Nordkalottfolket mot å inngå en allianse med Norske samers riksforbund.

Vi har gjentatte ganger stilt kritiske spørsmål til praksisen. At man ikke smatter på spørsmålet viser mangel på bruken av kritisk sans. Den positive diskrimineringa av den samiske minoriteten innebærer diskriminering av de andre minoritetene rundt om i bygdene.

Mye av den såkalte «samehetsen» er i bunn og grunn en sunn folkelig reaksjon mot at det ikke er lik rett og like muligheter for alle minoriteter.  En 80 åring kan kun bruke ATV’en til multebærmyra, hvis han klassifiserer seg som same, ellers ikke.  Av erfaring vet vi at forskjellsbehandling er ødeleggende for lokalsamfunn, næringsliv og potensielt det militære forsvaret av landet.

  • En sterkt statssubsidiert reindriftskultur kan ikke ha forrang for skattbare industriprosjekter som for eksempel Nussir. Vearru (skatt på samisk) var tidligere noe galt, nå er den definitivt en skatt for de fleste.
  • Et kvenskfinsk kulturminne fra 1917 skal være like verneverdig som et samisk kulturminne av samme alder.
  • En dement sjøfinn skal ha et like godt sykehjem som en dement same.
  • Et Sapmi av nordsamer i Norge, Sverige, Finland og Russland kan bli en sikkerhetspolitisk utfordring i fremtiden om USA skulle bli svekket.

Sametingsvalget i 2021 er det første klare signalet på at hele befolkningen i Norge er på vei tilbake til grunntankene fra 1945 og spesielt 1948 da Eleanor Roosevelt presenterte menneskerettighetserklæringen. Vi skal titulere folk etter navn, ikke etter etnisitet.

Vi kan ikke fortsette en sterkere satsing på kun en utvalgt etnisitet. Mangfold er suksesskriteriet nummer en. Det er mangfoldet som kan opprettholde lokalsamfunnene, den enkeltes etnisitet, og det politiske hegemoni.

Vi advarer Nordkalottfolket mot å inngå en allianse med Norske samers riksforbund.

De store oppgavene løser vi best sammen, nær folk i hele Norge, for de mange – ikke for de få.

Knyttneve

By |2021-09-23T02:33:05+02:00september 22nd, 2021|Categories: Ytring|Tags: , , , , |

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS – BJØRNAR JOHANNES SEPPOLA

Telemarksforsknings rapport om KMD

Dette er første gang en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den. Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola. (Utdrag fra juryens begrunnelse).

Den siste post på landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund i 2021 var å dele ut en hederspris. Den første mottaker av en kvensk/finsk hederspris er Bjørnar Seppola. Seppola har viet mye av sitt liv til det kvenske og finske. I sin begrunnelse la juryen frem mange eksempler på et engasjement utenom det vanlige.

Kvensk/Finsk Hederspris til Bjørnar Johannes Seppola

Helt siden ungdomsårene har Seppola jobbet med og for den kvenskfinske kulturen. Seppola ble tidlig klar over sin kvenskfinske arv. Han har etter skolealder lært sine foreldres og forfedres språk og opparbeidet seg solid kompetanse på flere andre finsk‐ugriske språk. Seppola har gjennom sitt brennende engasjement brukt utallige timer, dager, og år på å sette seg inn i alt det som vedrører kvensk og finske.

Han er som følge av sin store kunnskap om temaene ofte en person som folk tyr til når de har spørsmål om det kvenskfinske. Han har spesielt satt seg inn i språket, historien og kulturmusikken. Senest på Seminar om kvensk/norsk-finsk immateriell kulturarv i regi av Noregs Museumsforbund i Nordreisa den 1. september berømmet utøvende artister av kvenskfinsk folkemusikk og salmesang Bjørnar Seppola som den som har banet veien for denne delen av den kvenskfinske kulturen. Han har samlet inn et privat arkiv med mer enn 300 melodier fra denne musikktradisjonen, bidratt til utgivelse av sangbok og plater med denne musikken, samt selv presentert den i Folkemusikktimen til Norsk Rikskringkasting.

Kveeni Suomi Festivaali er et lite årlig arrangement i Skibotn som er et arnested for kvenskfinsk folkemusikk. Arrangementet er kommet i stand på grunn av Seppolas engasjement.

Seppola har drevet forskning og undersøkninger om kvenene og norskfinnenes kultur og situasjon. Han har publisert et stort antall artikler og rapporter om temaet. Han har holdt utallige foredrag og forelesinger om samme tema.

I 1990 tok han finsk som mellomfag på universitetet i Tromsø. I 1993 hadde han et halvt års studieopphold i Åbo, Finland. I 1996 tok han hovedfag i finsk og hovedoppgaven var: «Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720‐1996 – Norjan koulupoliittinen suhtautuminen kveeneihin 1720‐1996». Han har også et halvt års studier i samisk bak seg.

Han var sentral i arbeidet med oppstart av finskopplæring i skolen på 1980-tallet og utarbeidelsen av de finske læreplanene for den norske grunnskolen på 1990‐tallet. Midt på 1990‐tallet hadde han delstilling som prosjektleder for prosjektet «Styrking av finsk i skolen» for utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark. I 1997 var han førstekonsulent ved Statens utdanningskontor med ansvar for finskopplæringa i Troms og Finnmark.

Mye frivillig arbeid er lagt ned. Det er få, om noen, som har jobbet så lenge, kraftfullt og kompetent som Seppola har for det kvenske/finske interessearbeidet. Han gikk i bresjen for å etablere både Norske kveners forbund og Kvensk Finsk Riksforbund. Han har lengst fartstid av alle ledere av Norske kveners forbund – 7 år, og var en drivende kraft i styret i Norske kveners forbund i 13 år. I Kvenlandsforbundet/Kvensk Finsk Riksforbund hvor han har vært leder og styremedlem siden starten i 1999, har han ennå lengre fartstid – hele 22 år – noe som også er lengere enn noen annen. Seppola har således vært en kontinuerlig og markant lederskikkelse i kvenskfinske interesseorganisasjoner så lenge vi har hatt slike organisasjoner.

Rundt tusenårsskifte tok Seppola initiativ til et større internasjonalt perspektiv på den kvensk/finske minoritetskampen. Kvener i Norge/Sverige/Finland har deltatt på Den finsk-ugriske verdenskongress siden Helsinki i 2000. I 2001 var han medlem av den norske delegasjonen til FN-konferansen mot rasisme, intoleranse og fremmedfrykt i Durban, Sør-Afrika. Han har talt kvenenes/finnenes sak i Norge på konferanser i byer som Strasbourg, Genève, Helsinki, Budapest, Tallin, St. Petersburg m fl.

Seppola har i interessearbeidet hatt del i mye av de fremskrittene som den markante regionale minoriteten kvener/norskfinner har opplevd siden 1980‐tallet. Troms og Finnmark er en region der tre forskjellige språk og kulturer, kvensk/finsk, samisk og norsk, sammen har bidratt til en vital og fargerik del av Kongeriket Norge, Nordkalotten og Norden. Seppola har kjempet for at den kvensk/finske delen har fått sin anerkjennelse.

Det er mye takket være Bjørnar Seppolas arbeid innen Kvenlandsforbundet, den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, at Kvenflagget og Kvenfolkets dag 16. mars ble innført. 16. mars 1340 markerer en avtale mellom kvener og den norske/svenske kongen. Kvenflagget vaiet for første gang på et offentlig bygg i Kiruna den 16. mars i 2013., og for første gang på et offentlig bygg i Norge på Storfjord rådhus den 16. mars i 2017. På få år er Kvenfolkets dag blitt en merkedag, ikke bare i Troms og Finnmark, men også i andre deler av Nordkalotten og i resten av Norge.

Seppola har satt en hel folkegruppe på kartet med over 50 års privat initiativ, brennende engasjement, nysgjerrig innlevelse og inspirerende utfoldelse.

Som han uttrykte det på Sannhets‐ og forsoningskommisjonens møte i Oslo 22. november i 2019: «Det er ingen lidelse å være kven. Det er en berikelse.»

Dette er første gang at en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den.

Listen for utdeling av Kvensk/Finsk Hederspris er med dette satt veldig høyt.

Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola (født 8. januar 1945).

Skibotn 11. september 2021

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Knyttneve

By |2021-09-22T10:37:41+02:00september 22nd, 2021|Categories: Informasjon, Nyheter|Tags: , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – LANDSMØTET 2021

Det kvenskfinske Suuria Muuria

Telemarksforsknings rapport om KMD

Historien er et viktig satsingsområde for landsmøtet i Kvensk Finsk Riksforbund. Det er vårt Suuria Muuria. Det er på tide at den finske historien blir en like naturlig del av den nordiske historien som den skandinaviske delen, den berører mange i Norge, sier generalsekretær Rune Bjerkli.

Nesten to og et halvt år siden forrige landsmøtet ble det endelig landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund igjen. På landsmøtet 2021 ble grunnsteinen for en kvensk/norskfinsk vitalisering lagt ned, ett Soria Moria for kvenskfinsk interessearbeid. Soria Moria er Suuria Muuria på finsk, noe som betyr «stor mur». Soria Moria slott betyr noe sånt som «den store murs slott». (En «uu» på finsk er en lang «o» på norsk).

Årsberetninger og årsregnskap for både 2019 og 2020 ble gjennomgått og godkjent av årsmøtet. På tross av koronapandemien har aktivitetsnivået samlet sett vært god. Det er blitt gjennomført flere arbeidsoppgaver der det ikke har vært nødvendig med fysiske møter.

De siste to årene har Kvensk Finsk Riksforbund hatt en rivende organisatorisk utvikling. En rekke tilsluttet lag er opprettet. Forbundet har nå lokallag i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, samt Oslo. Ett lag rettet mot ungdom er opprettet: Kvensk Finsk Studentnettverk.

Åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk

Dette sammen med åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk har gjort det nødvendig med en oppgradering av forbundets verdigrunnmur, visjon og konstitusjon. Vi har blant annet mistet over en fjerdedel av elevene som tar finsk språkundervisning under Solberg I og II.

Nye vedtekter, formålsparagrafer, juridisk navn og grunnleggende prinsipper har ledelsen i forbundet jobbet med i nærmere tre år. Landsmøtet var svært fornøyd med arbeidet til generalsekretær Rune Bjerkli. Det solide grunnarbeidet ble enstemmig vedtatt av landsmøtet. Markedsføringsnavnet Kvensk Finsk Riksforbund er nå også det juridiske navnet på forbundet. Det kvenskfinske rettsprinsippet om direkte demokrati er videreført. Styret er utvidet til fem medlemmer.

Et solid, engasjert og kompetent kvenskfinsk styre bestående av Bjørnar Seppola, Marie Konstanse Skogstad Wallo, Tobias Eriksen, Elin Brandvoll og Henry Koht vil lede forbundet inn mot det neste landsmøte i første halvdel av 2022.

Landsmøtet ble avrundet med å vedta to resolusjoner og dele ut en kvensk/finsk hederspris.

Telemarksforsknings rapport om KMD

På bildet er de fleste av de 25 landsmøtedelegatene i 2019. I år var det 22 delegater på landsmøtet på samme sted, Nordkalottsenteret i Skibotn.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Eeva Randell og Elin Brandvoll fikk utdelt finsk-ugrisk euromynt for sin innsats på kjøkkenet under landsmøtet.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Bo S. Olsson med lang historieforelesing

Landsmøtet ble avholdt den samme helgen som forbundet arrangerte Kveeni Suomi Festivaali. Etter landsmøteforhandlingene var slutt ble det folkemusikk, teater og andre opptredener. I tillegg fikk deltakerne skviset inn en betydelig historisk fagdel. Bo S. Olsson fra Trøndelag berettet om historien som danner grunnmuren for hvordan verden har blitt som den har blitt for kvener og finner på Nordkalotten.

Knyttneve

By |2021-09-15T19:41:13+02:00september 15th, 2021|Categories: Nyheter|Tags: |

Myndighetene stadfestet 3. september at språkpolitikken mot kvener/norskfinner er en fiasko

Kvensk forblir på nivå II, myndighetene ønsker ikke et levende finsk språk på nivå III

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola observerer den kvenske/finske språkpolitikken på nært hold. Den er bedre enn  Erasmus Montanus. I motsetning til KMD/SAMI så er den sunne fornuft logikken til Holberg. 

Det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september 2021 om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort før rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig. Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

I 2021 har SAMI-avdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert om kvensk, sørsamisk og eller lulesamisk skal heves fra nivå II til nivå III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (ECRML).

Nå er det bestemt at kvensk ikke skal heves, mens sørsamisk og lulesamisk skal heves til nivå III. Nivå II betyr at språket skal være i bruk som kulturell berikelse, mens nivå III betyr at det skal kunne brukes i offentlig administrasjon, rettsvesen, media og over landegrensene.

Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. På tross av at finsk er språket som har vært og ikke minst er i bruk, samtidig som det er det eneste finske språket med en sikker fremtid, så kjører KMD og myndighetene frem med en satsing på kvensk.

Etter snart 20 års satsing har man enda ikke klart å forbedre noe som helst vedrørende det kvenske språket. Man har i tillegg klart å halvere antallet skoleelever som tar finsk på skolen. Vi stiller oss i utgangspunktet forundret over at man bruker ressurser på å skape ett nytt språk med utgangspunkt i gammelfinsk for så å legge til mange norsklydende nye ord som skal holde tritt med samfunnsutviklingen. Kvener og norskfinner har alltid brukt det finske skriftspråket som utgangspunkt for sitt språk, blant annet gjennom bibler helt siden 1548.

Hovedgrunnen til at kvener, norskfinner og sjøfinner ikke har et levende språk er at myndighetene har bestemt at denne folkegruppen skal ha et språk som kun skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

Mens samene skal ha et levende språk.

Vi er dypt uenig i denne folkerettslige diskrimineringen av samer og kvener/finner fra myndighetenes side. Det er vel etablert folkerett at man IKKE kan lage lover som diskriminerer mellom etniske grupper.

Myndighetene bruker ressurser i henhold til sine folkerettsstridige diskriminerende målsetninger. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

Ressursbruken for sørsamisk og lulesamisk er på et nivå som skulle tilsi at disse språkene kan nå nivå III.

Om språket virkelig er på nivå III er en annen sak. Det er dobbelt så mange skoleelever som tar finsk enn de som tilsammen tar lulesamisk og sørsamisk (ca. 200 grunnskoleelever). Dette er en god indikasjon på utbredelsen av språket og hvor viktig de er å ha i fengsler for eksempler.

Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid.

Det er bemerkelsesverdig at kveners og finners språk i Norge er mer utbredt en lule- og sørsamisk, likevel beslutter KMD/SAMI at det er mulig å innlemme lule- og sørsamisk på et høyere nivå.

Kvensk Finsk Riksforbund er opptatt av at flere skoleelever tar finsk på skolen, ikke for å implementere det i offentlig administrasjon, fengsler eller sykehjem, men som en språklig ressurs. Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid. Det finske er viktig ikke bare fordi vi har lange brukstradisjoner og fordi språket er sjelen i vår kultur. Det vakre språket er også et viktig språk i mange av våre naboland som for eksempel Finland, Estland, Russland, Sverige og andre. Det er altså langt flere som kan finsk enn norsk. Markedet med finsktalende er større enn det med norsktalende.

Kostnaden for barn og ungdom som tilegner seg språk med liten nytteverdi er at tiden kunne vært brukt til å tilegne seg kompetanse på andre fag. Og, det er jo det som folk flest forstår. Om ikke bevisst, så ubevisst.

SAMI i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et større fokus på samiske enn på kvenske og finske saker. Navnet på avdelingen er avslørerende vis a vis det faktum at avdelingen uhildet skal jobbe med saker som angår skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, samer, kvener, og finner.

Vi stiller oss sterkt kritisk til at det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort FØR rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig.

Avgjørelsen om å ikke innlemme kvensk på nivå III er derfor gjort FØR grunnlaget er ferdig. Dette er et nytt eksempel på kritikkverdige arbeidsmetoder.

Til etterretning så ble KMD/SAMI sterkt kritisert i den seneste uavhengige gjennomgangen av arbeidet som departementet gjør mot skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, kvener, og finner. (Telemarksforsking – «Kulturell berikelse – politisk besvær»).

Knyttneve

By |2021-09-06T01:46:59+02:00september 6th, 2021|Categories: Nyheter, Ytring|Tags: , , |

Verdenskongressen – Presidenttalene

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Presidentene taler

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kersti Kaljulaid hilser de finsk-ugriske folkene velkommen til Estland med alvorlige ord om språk og historie. De finsk-ugriske språkene er et være eller ikke være for de finsk-ugriske nasjonene og folkegruppene.

Fire presidenter talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske presidenten Kaljulaid kom med flere pauli ord angående historie og at språk er et spørsmål om nasjonal overlevelse. Niinistö fra Finland tok opp hvordan klimaendringer merkes raskere i nord. Den latviske presidenten Levits snakket varmt om liverne og at selv den minste stemmen er viktig.  Ungarns president Áder bemerket at den finsk-urgiske kongressen er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe for å bevare mangfoldet globalt.

President Kersti Kaljulaid (Estland)

President Sauli Niinistö (Finland)

President János Áder (Ungarn)

President Egil Levits (Latvia)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENTENES TALER

PRESIDENT KALJULAID, ESTLAND, MED STERK VELKOMSTHILSEN

Bevaring av de finsk-ugriske språkene, inkludert estisk, er et spørsmål om nasjonal overlevelse for befolkningene i regionen, sier president Kersti Kaljulaid.

Presidenten sa på åpningsdagen for VIII verdenskongress for de finsk-ugriske folk onsdag, og sa: «Vår felles bekymring er først og fremst for finsk-ugrisk folk hensynet til egen nasjonalitet, og forfremmelse og bevaring av de innfødtes språk, ”sa Kaljulaid i åpningstalen sin.

«Verdenskongressene har bygd broer mellom våre folk i nesten 30 år,» la hun til og bemerket at innflytelse fra dominerende språk setter identiteten og overlevelsen til de mindre i fare, og siterer statistikk fra FNs permanente forum for urfolksspørsmål.

Forumet sier at et urfolkspråk forsvinner hver fjortende dag, og legger til at et språk som forsvinner betyr at en nasjon i fare.

Estland er vert for kongressen på nasjonalmuseet (ERM) i Tartu. De fleste deltakere deltar eksternt, selv om delegater representerer praktisk talt alle finsk-ugriske nasjonaliteter og etniske grupper så mangler nesten alle en suveren stat eller tilstrekkelig nasjonal selvbestemmelse, en situasjon som Kaljulaid og Estland lenge har arbeidet for å rette opp.

Estland, Finland og Ungarn er de eneste suverene, finsk-ugriske majoritetsnasjonene. Latvia er hjemstedet til en minoritet, den liviske (Liivi) samfunns- og språkgruppen. Mens Estland var under sovjetisk okkupasjon inntil for tretti år siden, var Ungarn en del av Warszawapakten og led en sovjetisk invasjon i 1956, og Finland mistet en betydelig mengde territorium til den samme makten på slutten av andre verdenskrig, og måtte føre en streng nøytralitetspolitikk under den kalde krigen.

Flertallet av de gjenværende finsk-ugriske gruppene finnes fordelt over et stort terreng i Nordvest-Russland og i Nord-Skandinavia.

Alle finsk-ugriske nasjonaliteter, uavhengig av tallmessig styrke eller suverenitetsstatus, blir behandlet som likeverdige med hverandre innen kongressens sammenheng, sa presidenten.

Presidenten fortsatte at: «Spesielt på dette nåværende tidspunkt, når våre slektninger må bekymre seg for skoleutdanning på morsmålet, fremtiden for det skrevne ordet på sitt eget språk, den hensynsløse utnyttelsen av naturressursene og deres rettigheter som urfolk . Men vi vet, og vi vil tro, at også de vet at ingen er alene om dette, og at vi kan gjøre en felles bekymring om til et felles håp.”

Kontinuitet for fremtidige generasjoner er nøkkelen, la hun til, de finsk-ugriske kongressene er et ideelt forum å gjøre dette, og vil fremme bedre forståelse av hvordan hver gruppe passer inn i helheten, noe som fører til bedre samarbeid og beskyttelse av språk og kultur.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT NIINISTÖ, FINLAND, MED VARM HILSEN

Ærede representanter for de finsk-ugriske folk og observatører av verdenskongressen.

Jeg vil takke president Kaljulaid for den vennlige invitasjonen til å delta på den VIII verdenskongressen for finsk-ugriske folk.

Verdenskongressen avholdes hvert fjerde år, men arbeidet for de finsk-ugriske språkene og kulturen utføres hver dag. Vi setter pris på dette viktige arbeidet dere gjør for å fremme og utvikle vår felles kulturarv.

Jeg skulle gjerne være til stede i den vakre byen Tartu sammen med deg. Dessverre tillot ikke pandemisituasjonen denne gangen. Uansett er det spesielt verdifullt at hendelsen som ble utsatt fra i fjor endelig kan realiseres i år.

Det føles ofte at vi lever midt i konstant uro. Vi lengter også etter stabilitet, etter ting som gir oss en følelse av sikkerhet blant globale endringer. Egen kultur, eget språk, egne tradisjoner – det er saker som gir kontinuitet og fokus i våre liv.

I år er et av temaene for verdenskongressen klimaendringer. Klimaendringer berører hver og en av oss. Det påvirker miljøet vårt og krever handling fra oss alle, både fra stater og enkeltpersoner. Det er finsk-ugriske folk som bor i områder som allerede er berørt på grunnleggende måter av klimaendringene. I den arktiske regionen varmes klimaet opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er viktig at informasjon om klimaendringer er tilgjengelig også på små minoritetsspråk.

Det finsk-ugriske samarbeidet er basert på tillit, åpenhet og dialog. Vi kjenner hverandre. Mellom bekjente kan vi støtte hverandre, både i å fremme vår felles arv og i å møte felles utfordringer.

I dagens tid, når vi ikke klarer å reise og møte hverandre på vanlig måte, er det viktig å opprettholde kontaktene på annen måte. Teknologi lar oss utveksle tanker selv når vi er fysisk langt fra hverandre. Vi kan også lage nye arenaer for samarbeid mellom finsk-ugriske folk, og innenfor dem, og finne nye måter å opprettholde og styrke våre språk og kulturer på.

Imidlertid kan virtuell kommunikasjon aldri erstatte å møte ansikt til ansikt. Jeg håper at vi også snart kan fortsette dette arbeidet ved å møte hverandre personlig og besøke hverandre. Jeg ønsker alle dere, både deltakerne der i Tartu og alle som deltar på arrangementet eksternt, en interessant og produktiv kongress.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT ÁDER, UNGARN, MED MANGFOLDIG HILSEN

Bevaring av språklig og kulturelt mangfold er av interesse for alle nasjoner, sa president János Áder på verdenskongressen for de finsk-ugriske folk i Tartu, Estland.

Áder bemerket at kongressen første gang ble avholdt i Syktyvkar, hovedstaden i Komi-republikken i Russland, i 1992; «Som en frukt av samarbeidet mellom beslektede nasjoner, på grunnlag av gjensidig tillit og velvilje.»

Ungarn var glad for å bli med på initiativet «på grunn av våre felles forfedre, men også felles skjebne» ettersom millioner av ungarere har levd som minoriteter i et århundre, sa presidenten.

Av de 90 språkene som snakkes i EU, er bare 37 offisielle språk, og rundt 100 millioner av blokkens borgere tilhører etniske minoriteter, sa han.

«Mye godt har kommet» av samarbeidet mellom finsk-ugriske folk de siste 29 årene, sa Áder. Dette er et samfunn der alle deltakere er likeverdige partnere, med en stemme hver, sa han og la til «og fredelig og vennlig samarbeid bygget på tillit har ikke bare en fortid, men også en fremtid.»

«La oss bevare kulturelt og språklig mangfold til beste for de finsk-ugriske folkene og alle andre nasjoner i verden,» sa presidenten.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT LEVITS, LATVIA, HVER LILLE HILSEN ER VIKTIG

God ettermiddag – deltakere på den finsk-ugriske verdenskongressen!

I

Bevaring av mangfold i naturen og blant mennesker har blitt en global prioritering de siste årene. Vi ønsker mangfold når det gjelder nasjonale språk og kulturer, spesielt de som er på randen av utryddelse og som menneskeheten har ignorert i mange år.

I dag setter vi pris på hvert språk som bidrar til menneskets økosystem, og jeg tror at antallet som snakker språket ikke bestemmer hvor unikt eller verdifullt økonomisk det språket er.

II

Finner, estere og livere, som har bebodd bredden av Østersjøen siden eldgamle tider, er vår finsk-ugriske lenke til disse språkene og kulturene.

Livere, som i antall talere er den minste finsk-ugriske nasjonen, er fortsatt i Latvia og utgjør en av kjernekomponentene i moderne latvisk kultur og språk. Liviske tradisjoner har bidratt til Latvias unike europeiske kulturelle identitet.

I 2014 erkjente og forankret vi dette hellige båndet i vår grunnlov, i fortalen til Satversme i Republikken Latvia. Det er nedfelt i grunnloven vår, og også i lovforslaget om historiske land.

Vår offisielle språklov søker også å bevare, beskytte og støtte utviklingen av livisk språk som et urfolkspråk i Latvia. Lov forplikter staten til å ta vare på og beskytte den liviske arven ved å støtte forskning og fremme offentlig bevissthet. Historisk rettferdighet krever imidlertid at vi styrker de finsk-ugriske elementene i vår fortid og muliggjør mer intense interaksjoner mellom finsk-ugriske og latviske identiteter.

III

Hjemmet til liverne – Latvia – er forpliktet til å ta vare på sin andre innfødte nasjon.

Vi jobber med en omfattende horisontal politikk for de innfødte fra Livland. Alle regjeringens departement og andre organer hos lokale myndigheter og liviske samfunnet er ombord.

For tre år siden, da vi feiret hundreårsdagen for Latvia, innviet vi Universitetet i Latvia Det Liviske Institutt, et instrument dedikert til å forske på den liviske arven. Latvia har blitt en respektert partner for mange globale forskningsinstitutter og universiteter.

Latvia legger også stor vekt på tiåret med urfolkspråk som er kunngjort av FN. Vi følte oss kallet til å bli med på initiativet ved å utpeke en latvisk delegasjon med en livisk representant til styringsorganene for dette viktige initiativet.

Jeg er helt sikker på at den liviske renessansen har nådd enestående høyder i Latvias moderne historie, i stor grad takket være mange meget engasjerte, dedikerte og aktive medlemmer av det liviske samfunnet.

IV

Kjære kongressdeltaker;

Vi har en imponerende livisk delegasjon som deltar på verdenskongressen. Den består av offentlig kjente personer, opprettholdere av tradisjonell og moderne kultur, forskere, entusiaster og opprettholdere av livisk språk. Dette viser at til tross for at de er et av de mest truede urfolksamfunnene i verden, så har liverne fortsatt mye energi og vilje til å fortsette.

Til tross for ulike historiske utfordringer, krefter og sovjetisk okkupasjon som strakte seg over fem tiår og fjernet den siste liviske husmannsplassen på den nordvestlige kysten av Latvia fra kartet, fortsetter liverne å leve videre. Jeg er virkelig imponert av livskraften.

Jeg tror alle nasjoner kan lære av liverne hvordan man kan pleie sitt eget språk, tradisjoner og kultur og hvordan man kan sikre at de fortsetter inn i fremtiden.

Jeg synes denne kongressen er et fantastisk sted for å lære verdifulle eksempler og ideer på hvordan man maksimerer innsatsen for å sikre kontinuitet i finsk-ugriske språk og mennesker, samt sameksistens og kontinuitet med andre nasjoner, språk og kulturer som tilhører den finsk-ugriske og andre globale språkfamilier.

Jeg håper en dag denne kongressen vil finne sted i Latvia, og bringe finsk-ugriske folk fra forskjellige steder til Latvia som fremdeles er sterkt avhengige av sine finsk-ugriske røtter.

V

Jeg ønsker dere masse inspirasjon, mot og lykke til! Jeg håper dere aldri falmer og alltid vil være i stand til å skaffe de kreftene som er nødvendige for å komme sterkere tilbake – slik livere som bor i vårt felles hjem, Latvia, har gjort mange ganger, og slik Latvia, livere, Valts Ernštreits, gjør, spesielt gjennom sitt arbeid og poetiske bestrebelser.

Hver stemme, til og med den minste, betyr noe for det finsk-ugriske samfunnet. Måtte stemmen til liverne og latviere alltid være en del av den finsk-ugriske sangen.

Knaššõ ja rikāzt sūomõ-ugrõd rovd mōīlma kongressõ! (Jeg ønsker alle en fantastisk og inspirerende kongress for de finsk-ugriske folkene!)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD
Knyttneve

By |2021-06-27T11:48:46+02:00juni 27th, 2021|Categories: Nyheter|Tags: |

Verdenskongressen – Kvenske delegasjon

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Kvenenes delegasjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

En del av de som var samlet i Lyngen for virtuelt å bivåne Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland. På tross av at vi denne gang ikke hadde anledning til fysisk å være tilstede ble det en minneverdig verdenskongress.

Kvensk Finsk Riksforbund organiserer den norske, svenske og delvis finske deltakelsen på den finsk-ugriske verdenskongress for de finsktalende (finsk, kvensk, meänkieli). Det estiske vertskapet har gjort en strålende jobb i forbindelse med verdenskongressen. På tross av pandemi og uforutsette utfordringer gikk arrangementet av stabelen knirkefritt og med forventet resultat. Den neste verdenskongress blir i 2024, om bare tre år.

Ett år på overtid ble den åttende verdenskongressen gjennomført i Tartu, Estland. Kvenene (Kveenid, Kainulaiset ja lantalaiset) deltok med en sterk delegasjon inkludert fem delegater og 20 observatører.

De fem delegatene var: Rune Bjerkli, Juha Tainio, Pekka Lantto, Elsa Ingilæ Haldorsen og Bjørnar Seppola.

Kongressens hovedtema i 2021 er «Kulturlandskap – språk og sinn». 14 finsk-ugriske folk deltok på Den VIII-finsk-ugriske verdenskongress. Totalt deltok 400 mennesker i kongressen, inkludert 124 delegater og 229 observatører, samt gjester og journalister. De finske, ungarske, russiske, latviske og estiske presidentene var invitert til verdenskongressen.

På grunn av koronapandemien deltok vi virtuelt. Rundt halvparten bivånet verdenskongressen i fellesskap fra MIT FabLab i Lyngen (forøvrig et strålende vertskap).

Opptakten til verdenskongressen ble nervepirrende da russiske delegasjoner i april ble anmodet til ikke å delta av russiske ledere av ukjent autoritet.

De russisk finsk-ugriske folkegruppene er den største av alle nasjonalstater med finsk-ugriske folk og folkegrupper. Et helhetlig finsk-ugrisk samarbeid er kraftig redusert uten russisk deltakelse.

Kvensk Finsk Riksforbund skrev blant annet et brev til den russiske ambassaden i Oslo og den norske ambassaden i Moskva i forbindelse med Frigjøringsdagen 8/9. mai. I brevet oppfordret vi de respektive myndighetene til å satse videre på det viktige folk-til-folk samarbeidet Den finsk-ugriske verdenskongressen representerer.

På tross av pandemi og politiske floker deltok de aller fleste russiske finsk-ugriske folk og folkegrupper.  Fire presidenter, flere kulturministere og annen øvrighet hadde innledningstaler. Den russiske kulturministeren talte på vegne av Russland. President Vladimir Putin var i møte med USAs president Joe Biden samtidig med verdenskongressen og talte følgelig ikke.

Den hybride verdenskongressen var teknisk veldig godt gjennomført. Alle innlegg ble simultantolket til russisk, engelsk og estisk. Vi ønsket sammen med flere i planleggingen av den hybride verdenskongressen at presentasjoner burde være spilt inn på forhånd for å unngå direktesending- og tolkningsproblemer.  Vi hadde på tross av svært lite ressurser, sammenlignet med de andre, laget to filmpresentasjoner i anledning verdenskongressen. Den ene presentasjonen omhandlet de miljøproblemene lakseoppdretterne må ta mer på alvor, og den andre var om folkegruppen:

Et gjennomgående hovedbudskap i både vårt brev til ambassadene og fra verdenskongressen er at det finsk-ugriske er viktig på avgjørende felt. Det er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid for store deler av Europa og Russland.

Tobias Eriksen og Bjørnar Seppola appellerer fra Lyngen i forbindelse med verdenskongressen at myndighetene lokalt, regionalt, og statlig må utløse mer av den kvenske og finske ressursen i de respektive landene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk/Finsk ledersamling

Da verdenskongressen dro på finere middager og etterhvert tok kveld kjørte vi på med en ledersamling der temaene var både politikk og kultur. Vi benyttet også anledning til å gi «Suomen apuraha» (finsk stipend) til en av observatørene på verdenskongressen.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En glad leder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, deler ut diplomet «Den finske lese-lyngshesten i sølv» som en like glad Tobias Eriksen (t.v) har tilegnet seg i løpet av skoleåret 2020/21.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD
Knyttneve

By |2021-06-27T12:03:15+02:00juni 27th, 2021|Categories: Nyheter|Tags: |

Verdenskongressen – Kulturministrene hilser

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – kulturministrene ønsker lykke til!

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kulturministeren i Estland, Anneli Ott, ønsker verdenskongressen velkommen til Tartu og Estland. Også kulturministrene fra Russland, Finland, og Ungarn talte til verdenskongressen. 

Fire kulturministre talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske ministeren Ott slo fast at den finsk-ugriske kulturarven er viktig for Estland, ikke minst gjennom den omfattende presentasjonen av det finsk-ugriske på det nye nasjonale museet i Tartu, Estland (Stedet for verdenskongressen). Kurvinen fra Finland nevner at landet tar et akademisk ansvar for den finsk-ugriske kulturen. Lyuibimova, kulturminister i Russland, stadfestet det enorme kulturelle mangfoldet i Russland, hun nevnte for eksempel de tre finsk-ugriske republikkene i den russiske føderasjonen, og at det finsk-ugriske er en viktig del av Russland kulturarv.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kulturministrenes taler

KULTURMINISTER OTT, ESTLAND, EN RIK HILSEN

Ærede president i Republikken Estland, kjære konferansedeltakere og venner av en familiær folkebevegelse fra nær og fjern!

Bevegelsen til våre slektninger har hatt en fast posisjon i estisk nasjonal selvbevissthet i mer enn 100 år. Vi er koblet til de finsk-ugriske folkene ved vår kulturelle fellestrekk, på grunn av vårt språk, verdensbilde og tradisjoner. Å tilhøre familien av de finsk-ugriske menneskene gjør oss større, hjelper oss med å forstå fortiden og se mot fremtiden.

Hjemmet til estisk kultur er det estiske nasjonalmuseet, som ble etablert for 112 år siden. Jeg er oppriktig glad for at dagens kongress finner sted i denne vakre og praktfulle bygningen. Det estiske nasjonalmuseet er også bærer og vokter av kulturarven til alle finsk-ugriske folk. Denne bygningen er bare fem år gammel, men har stor symbolsk verdi. Det er her vårt kulturminne og generasjoners visdom – vår felles finsk-ugriske kulturarv – er lagret.

I år har Abja-Paluoja i Mulgimaa tittelen som finsk-ugrisk kulturhovedstad. Ideen om å initiere bevegelsen finsk-ugrisk kulturhovedsteder ble foreslått på verdenskongressen i Ungarn for ni år siden. Det faktum at universitetsbyen Tartu vil ha tittelen europeisk kulturhovedstad i 2024, bare om tre år, er også en del av den finsk-ugriske verden.

Kjære venner! Som representanter for de finsk-ugriske folkene er vi kulturelt rikere hvis vi alle sammen holder våre språk og kulturarv, ferdigheter og visdommen til våre forfedre i live. Hvert år blir verden lettere å omfavne og forstå, og avstander forsvinner tilsynelatende. Dette forenkler kommunikasjonen mellom folk, og omformer også vår tankegang. Vi blir alle påvirket av de globale utviklingsendringene som søker å lede oss mot ensartethet. Imidlertid krever beskyttelse av verdens kulturarv også evnen til å bevare forskjeller, originalitet og det unike. I tillegg til å markere og beskytte små nasjoner og kulturer. Uten små nasjoner ville verden vært et mer kjedelig og fattigere sted.

Behovet for en balanse mellom og en sammenheng mellom forskjeller og likheter observeres også i arbeidet med den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk. Hvert av de finsk-ugriske folkene er som et mangfoldig kulturlandskap, hvis unike sinn og språk er vårt felleseie, ikke bare mellom beskyttende vegger på museene, men som en naturlig del av vårt daglige liv. Forskjeller i kulturer, tenkemåter og livsstil utgjør ikke en trussel, men utgjør heller rikdommen i verden rundt oss. Vårt ønske er å hjelpe vennene våre, som har kommet hit i dag fra nær og fjern eller ser på kongressen online, med å gjøre den finsk-ugriske verden mer synlig i verdens kulturarvlandskap, slik at den vil vare i århundrer framover. Håp og tro på vår overlevelse er det vi kan bidra med hverandre, og dette er basert på vårt samarbeid, gjensidig støtte og tillit.

Samlingen av så mange forskjellige finsk-ugriske nasjonaliteter for verdenskongressen bekrefter at vi er stolte av vår identitet, språk og kultur. Som kulturminister i Republikken Estland er jeg overbevist om at det er en kultur som hjelper oss å forbli oss selv og gjør det mulig for oss å tilby mange unike og nødvendige ting til andre folk.

De finsk-ugriske folks velvære og kulturarv er viktig for oss alle. Det er tydelig at i en verden stadig mer på nett ligger håpet om videreføring av våre kulturelle tradisjoner primært hos våre barn og unge. Hvis vi lærer unge mennesker å sette pris på verdiene og troen på deres egen kultur, vil de også kunne sette pris på verdiene til andre kulturer.

Jeg ønsker den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk lykke til og suksess, samt meningsfulle diskusjoner og gode beslutninger. Takk alle sammen!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

MINISTER FOR VITENSKAP OG KULTUR, KURVINEN, FINLAND, EN FREMOVERLENT HILSEN

Kjære representanter for de finsk-ugriske folkene og observatører av verdenskongressen og alle gjestene!

Under en koronapandemi virker det spesielt viktig å kunne hilse på dere. Jeg vil uttrykke mine ord for oppmuntring og takknemlighet for det vidtrekkende arbeidet hver og en av dere gjør i dette forumet for fremtiden til finsk-ugriske språk, kultur og befolkningene i nord!

Temaet for arrangementet – Kulturlandskap – Språk og sinn – ser sterkt på fremtiden, med tanke på det viktige spørsmålet om kulturlandskapets og dets forhold til språket vårt. Språk er et verktøy for uttrykk for tanke og følelser og dermed en integrert del av alle menneskers personlighet.

I vår, under ledelse av det finske departementet for utdanning og kultur, har vi lansert utarbeidelsen av en nasjonal kulturarvstrategi. I dette arbeidet ser vi kulturarv som en bred, altomfattende – og fremfor alt samlende ting for alle mennesker. Det er viktig å finne brukbare måter og midler som vekker kulturaktørers interesse for kulturarv og åpner mulighetene og potensialet som en ressurs, fremfor alt for å bygge en bærekraftig fremtid. Vårt fokus på utarbeidelsen av den nasjonale kulturarvstrategien strekker seg til 2030. Jeg tror at dette arbeidet også kan gis til det bredere finsk-ugriske samfunnet, der vi jobber sammen for å styrke den finsk-ugriske kulturarven og holde den levende og levende også i fremtiden.

Selv om koronapandemien har gitt samfunnene våre mange utfordringer, har den også banet vei for utvikling av digitale ferdigheter som har muliggjort en enda lavere terskel for å samarbeide om planlegging og implementering av finsk-ugrisk språkforskning, ulike prosjekter og kulturelle arrangementer.

I fjor nådde de som organiserte enkelte arrangement gledelig nye deltakere i Finland. Vi har klart å bevise at konserten til et enkelt folkemusikkensemble hadde godt over tusen oppføringer – noe som ikke kunne blitt oppnådd uten virtuelle kanaler. Et godt eksempel er den økende interessen for finsk-ugrisk tegneseriesamarbeid, der det er viktig å koble bilde og språk. Målet er at individuelle foredragsholdere skal delta i samarbeidet og få bekreftelse på sin egen kulturelle identitet, uansett hvor de bor. Det er viktig at vi kan tilby unge finsk-ugriske generasjoner inspirerende og tilgjengelig kulturelt innhold og opplevelser.

Mange av oss har sterk erfaring med at det er et stort behov for dialog mellom representanter for vitenskapen i dagens verden. Et lignende behov har dukket opp i utvikling, utforming og implementering av metoder for undervisning i eget morsmål. Spesielt som den finske statsråden som er ansvarlig for utvikling av vitenskap, vil jeg oppmuntre utenlandske doktorgradsstudenter og forskere på finsk språk og kultur eller finsk-ugriske språk til å søke om stipend fra det finske utdanningssystemet for å studere på finske universiteter eller forskningsinstitutter. Studiene dine i Finland kan vare fra en måned til et år, og det kan også søkes om stipend for et kort besøk som varer fra en uke til fire uker. Jeg tror at selv korte internasjonale møter kan åpne nye veier for samarbeid mellom finsk-ugriske forskere.

Damer og herrer,

Verdenskongressen for finsk-ugriske folkeslag, som avholdes en gang hvert fjerde år, er en stor begivenhet, hvis organisasjon krever mye intellektuell og økonomisk forpliktelse fra deltakerne. Kongressens rådgivende komité og Finland-Russland-foreningen som koordinerer den, har arbeidet langsiktig for å veilede kongressen i en raskt skiftende verden mot fremtidige muligheter for samarbeid.

Jeg vil uttrykke min spesielle takk til vertslandet til kongressen, Estland, som har muliggjort en mangfoldig hybridbegivenhet og brakt de finsk-ugriske folkene sammen igjen etter en lang pause. Dere har gjort et verdifullt arbeid med å styrke begrepet hybrid-samarbeid mellom de finsk-ugriske folkene.

Den etterlengtede tiden å møte gamle venner og nye partnere, diskutere, utveksle historier og nye ideer og prosjekter er kommet. Jeg ønsker alle en inspirerende og ny konstruktiv kongress – samt god helse!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KULTURMINISTER, OLGA BORISOVNA LYUBIMOVA, RUSSLAND, EN MULTINASJONAL HILSEN

Kjære delegater, observatører og kongressgjester!

Jeg hilser på deltakerne på den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk, som har samlet seg både personlig og online. Et av hovedmålene for kulturpolitikken er å skape et system av både organisatoriske og økonomiske forhold som fremmer bevaring og utvikling av forskjellige etniske grupper.

Russland har historisk utviklet seg som et multinasjonalt land. Vår kultur inkluderer nesten 190 forskjellige folk og nasjoner som bor i vårt land, inkludert, selvfølgelig, de etnokulturelle tradisjonene til det finsk-ugriske folket.

Aktiviteter som tar sikte på å bevare og støtte de nasjonale og kulturelle unikhetene til de finsk-ugriske folkene, spiller en spesiell rolle i den russiske statens stats- og kulturpolitikk. Tross alt bor de fleste av de finsk-ugriske folkene og alle de samojediske folkene i vårt land. Uten deres kultur ville det være umulig å forestille seg både Russlands kulturarv og dets moderne liv.

I 2020 feiret vi hundreårsdagen for dannelsen av tre republikker: Mari, Karelia og Komi-republikkene, basert på dekreter fra Russlands president. Det ble tildelt betydelige budsjettressurser, og dusinvis av sentrale regionale infrastrukturanlegg ble bygget eller rekonstruert.

Hvert år arrangeres dusinvis av finsk-ugriske festivaler over hele landet med støtte fra det russiske kulturdepartementet. De største føderale museene har utmerkede samlinger som introduserer de finsk-ugriske folkenes historiske, kulturelle og åndelige arv. Vepserne og karelere, Mansi og Mordvins, Udmurts og Khanty – de har alle fargerike etnokulturelle identiteter, og vi er like nøye med å bevare og utvikle disse kulturene.

Russland og de finsk-ugriske folkene er forberedt på å ha en likeverdig og verdig interkulturell dialog. For en dialog uten politisering der det ikke er store eller små mennesker, men en dialog som er basert på gjensidig respekt, kunnskap om historisk sannhet og et ønske om å støtte hverandres kulturelle originalitet.

Jeg ønsker alle deltakerne på den 8. verdenskongressen fortsatt suksess med å bevare deres unike etnokulturelle arv.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

BORGERMESTER I TARTU OG DIREKTØREN FOR NASJONALBANKEN I ESTLAND TALTE OGSÅ TIL VERDENSKONGRESSEN

Madis Müller annonserte blant annet for en finsk-ugrisk preget euromynt i anledning kongressen. En mynt som er i sirkulasjon fra 16. juni og som kan kjøpes fra forskjellige nettsteder hvis man ikke kommer over den når man veksler i euroland.

Telemarksforsknings rapport om KMD
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD
Knyttneve

By |2021-06-27T11:55:10+02:00juni 27th, 2021|Categories: Nyheter|Tags: |

Verdenskongressen – Anbefalinger

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Anbefalinger

Telemarksforsknings rapport om KMD

John Gustavsen innledet temaet vedrørende miljø på vegne av kvenene med «Lakseoppdrett – en trusel mot natur og fremtiden». Flere eksperter hadde innlegg på de fire fagtemaene på verdenskongressen: Språk, kultur, miljø/klima, og media.

En viktig del av kongressen er å utarbeide forslag til myndigheter og andre interessenter. I henhold til folkeretten har urfolk rett til å påvirke mye av de viktige sakene som direkte påvirker dem. Det er folkene selv gjennom sine frivillige organisasjoner som skal ha denne med-/selvbestemmelsesrollen.

Den finsk-ugriske verdenskongress betrakter alle de forskjellige gruppene som urfolk. Dette gjelder på en måte også for de folk der det finsk-ugriske folket er majoritetsfolket som for eksempel Estland og i enkelte republikker i Russland.

Anbefalingene er runde i kanten fordi de er konsensusbaserte. Internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak må sees i et lengre perspektiv. Kvenene sendte inn fem forslag inkludert et eget faginnspill på tema 3 til verdenskongressen. Vi ser spor av alle våre anbefalinger i både temaene og ikke minst resolusjonen.

TEMA 1 – Språk og identitet

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

ANBEFALINGER

TEMA 1 – Språk og identitet

Moderatorer:

Niina Sinkko (Finland),  Olga Kokkojeva (Karelen), Mart Rannut (Estland)

Møtet ble holdt over en dag, omtrent 100 deltakere deltok i gruppens arbeid. Emner for diskusjon var:

– Foreldres ansvar og rolle i å overføre språket til fremtidige generasjoner

– Frivillige organisasjoners rolle og oppgaver i bevaring og utvikling av de finsk-ugriske språkene

– Beste praksis i undervisning i finsk-ugriske språk (i form av presentasjoner og utstillinger)

Under arbeidet med seksjonen ble rapporter hørt, og det ble holdt en generell diskusjon om de oppgitte emnene.

Medlemmene uttrykte sin ekstreme bekymring for situasjonen med å overføre språket til neste generasjon og ga følgende anbefalinger:

ANBEFALINGER

– Det anbefales å starte arbeidet med å bevare språket allerede i den prenatale perioden ved å utdanne unge foreldre om spørsmålene om å bevare morsmålet i familien og oppdra et tospråklig barn. Det er viktig å jobbe for å bevare språket på mikronivå ved å kommunisere med foreldre, eldre slektninger og organisere fritidsaktiviteter på morsmålet, og ødelegge myter om farene ved tospråklighet.

– Bevaring av språket er umulig uten utdanning i morsmålet på alle utdanningsnivåer fra førskole til høyere utdanning. Mangelen på utdannelse på morsmålet fører uunngåelig til en folklorisering av språket. Det er viktig å jobbe med å undervise lese- og skriveferdigheter blant mennesker som ikke har slike ferdigheter på morsmålet.

– Det er nødvendig å skape en mulighet for unge mennesker til å bli hørt og bli aktiv i forhold til å bevare morsmålet.

– Muligheten for fjernkommunikasjon og utdanning gir en ny drivkraft for utviklingen av det finsk-ugriske samarbeidet. Det er verdt å bruke disse mulighetene med frimodighet og utvide samarbeidsnettverkene dine og gå til en global driftsmåte.

– Alle ovenstående tiltak er umulige uten langsiktige spesifikke programmer for utvikling av språket på regionalt nivå og uten regelmessig administrativ og økonomisk støtte fra regionale og statlige myndigheter. Ansvaret for bevaring av språk kan ikke bare flyttes til familier og frivillige organisasjoner, dette ansvaret ligger hos hele samfunnet.

– Programmer for utvikling av språk bør omfatte hele spekteret av nødvendig arbeid: fra utvikling av læremateriell av høy kvalitet og opplæring av spesialister til skapelse av arbeidsplasser innen utdanning, media, i offentlig sektor osv. Kunnskap om språket bør være etterspurt i arbeidsmarkedet.

– Tospråklige og flerspråklige borgere er rikdommen i landet deres!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

Moderatorer:

Ildiko Lehtinen (Finland), Madis Arukask (Estland)

Seksjonen deltok av 42 personer på stedet og 28 personer via Internett.

1 Holdning til naturen – Dette er et viktig tema og tar for seg det bredere spørsmålet om biologisk mangfold. Det var planlagt at det var representantene for de nordlige minoritetene som ville delta i diskusjonen om dette emnet, men dessverre kunne de ikke delta i kongressens arbeid.

2 Immateriell kulturarv representerer skikker, ritualer, ulike uttrykksformer, tradisjonell kunnskap og ferdigheter, muntlige tradisjoner og språk, håndverk, kunst. I tillegg er det også danser i forskjellige former, inkludert tradisjonelle festivaler.

De karakteristiske trekk ved slike gjenstander fra kulturarven er forbindelsen med natur og historie, kulturelt mangfold og overføring fra generasjon til generasjon.

Vi påpeker at immateriell kulturarv i hverdagslivet også inkluderer familietradisjoner, som ofte har sine egne lokale egenskaper.

På tradisjonelle høytider og innenfor rammen av folklorefestivaler manifesterer kultur seg som en nasjonal identitet.

3 Immateriell kultur i naturlige miljø understreker behovet for bevaring og bærekraftig utvikling av en levende immateriell kultur i sitt naturlige miljø og anser følgende viktig:

ANBEFALINGER

– overvåking og systematisering av gjenstander med immateriell kulturarv, inkludert kulturbærere,

– å sikre tilgang til et bredt spekter av brukere til elektroniske informasjonsdatabaser over gjenstander og bærere av kulturarv, inkludert for popularisering av tradisjonell kultur blant finsk-ugriske ungdommer og for å forhindre uautorisert bruk av det tilsvarende objektet.

Etter vår mening spiller det kulturelle rommet en stor rolle, og derfor er forbindelsen med naturen grunnleggende i prosessen med å bevare og utvikle den immaterielle kulturarven.

I denne forbindelse presenterer seksjonen følgende resultater:

– Immateriell kulturarv er en levende tradisjon som kan fungere i gjenopplivede former.

– Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har vært bosatt, med direkte involvering av kulturbærerne selv. Derfor er det nødvendig å bevare et gunstig og tilgjengelig kulturelt rom for alle deltakere i denne prosessen.

– Juridisk regulering er viktig innen bevaring og bruk av kulturelle gjenstander og gjennomføring av kulturelle rettigheter.

I denne forbindelse er det ekstremt viktig å forenkle anskaffelsen av arkiv- og museumsmateriell som er nødvendig for å gjenskape de kulturelle verdiene til de finsk-ugriske folkene.

– Basert på internasjonal kompetanse og felles arbeid er det også nødvendig å konsolidere enhver nasjons rett til å ha sitt eget museum og å opprette museer for de menneskene som ikke har slike museer (som for eksempel ingermanlendinger).

– Vi anser det som viktig å utvikle nasjonale idretter og fysisk kultur hos de finsk-ugriske folkene, inkludert å holde konkurranser.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

Moderatorer:

Dmitri Harakka-Zaytsev (Ingrer), Peep Mardiste (Estland)

ANBEFALINGER

En respektfull holdning til naturen, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og deres rimelige forbruk er essensielle elementer i det finsk-ugriske og samojediske folks identitets- og verdisystem.

Å sikre en uløselig forbindelse med det naturlige miljøet, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og tradisjonelle matvaresystemer er kjernegrunnlaget for å bevare kulturen til de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har levd. Det må være direkte involvering av kulturbærerne selv i beslutningsprosesser knyttet til dette territoriet og deres interesser. Bevaring av et tilgjengelig sosiokulturelt naturmiljø, et gunstig miljø for kulturbærere er en obligatorisk forutsetning for å organisere enhver økonomisk aktivitet i deres områder.

De siste tiårene har vært preget av en aktiv endring av naturlandskap, en nedgang i biologisk mangfold og naturlige gjenstander som forsvinner, forårsaket av økt menneskeskapt innvirkning.

Intensiv industriell utvikling i nye territorier og i farvann med tilhørende aktiviteter og forurensning skader lokalbefolkningens fysiske og følelsesmessige velvære på steder befolket av finsk-ugriske og samojediske nasjoner. Forringelse av miljøet og skade på tradisjonelle matvaresystemer medfører negative demografiske konsekvenser og en trussel mot bevaring av genforrådet.

Spesielt viktig blir utviklingen av miljøundervisning for alle medlemmer av samfunnet på grunnlag av de formelle og ikke-formelle utdanningssystemene.

I denne forbindelse har seksjonen «FINSK-UGRISKE FOLK I ENDREDE MILJØ» utviklet følgende ANBEFALINGER:

VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk:

  1. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å implementere prinsippet om fri, forutgående, informert samtykke (FPIC).
  2. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til praktisk talt å sikre deltakelse fra representanter for disse folkene i prosessene for å utvikle et regelverk, programmer, strategier for regional økonomisk og sosial utvikling, samt investeringsplaner for å garantere oppfyllelse av lokalbefolkningens interesser.
  3. Oppfordrer statene med finsk-ugriske og samojediske befolkninger til å sikre at interessene til finsk-ugriske og samojediske folk reflekteres i realiseringen av handlingsplaner for gjennomføring av 2030 FNs bærekraftsmål (SDG).
  4. Oppfordrer statene med finsk-ugrisk og samojedisk befolkningen til å forplikte seg til å oppnå klimanøytralitet innen 2050 eller tidligere for å unngå potensielt ødeleggende konsekvenser av klimaendringene.
  5. Vurderingen av eksistensen og tilstanden til territorier og farvann for tradisjonell ressursbruk skal gjennomføres i fellesskap av kompetente statlige og kommunale myndigheter med deltagelse av offentlige organisasjoner med sikte på deretter å etablere spesielle restriktive tiltak for å sikre land og vann tilstrekkelighet og ukrenkelighet. Lokalbefolkningen må ha ubetinget tilgang til tradisjonelle naturressurser.
  6. Oppfordrer de finsk-ugriske og samojediske folkene til å foretrekke varer og tjenester levert etter de mest miljøvennlige metodene og / eller av lokale produsenter som utfører tradisjonelle økonomiske aktiviteter.
  7. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å fastsette krav for å ta hensyn til oppfatningen fra lokalbefolkningen som bor på territoriet til den planlagte investeringsaktiviteten og om fraværet av skade på gjenstander som er håndgripelige og immateriell kultur som forutsetninger og for å skaffe tillatelser til gjennomføring av investeringsplaner.
  8. Understreker at på grunn av naturens sentrale rolle som bomiljø, matsystem og åndelig kilde, er det viktig å gi miljøopplæring til yngre generasjoner av finsk-ugriske og samojediske mennesker for at disse nasjonene skal overleve.
  9. Oppfordrer utdanningsmyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske personer til å innlemme undervisning i tradisjonell naturbruk og respektfull holdning til naturen i læreplaner for formell utdanning og å samarbeide med tilbydere av ikke-formell utdanning for å sikre bred tilgang til respektiv utdanning for befolkningen.
  10. Foreslår utdannings- og miljømyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske folk å utveksle beste praksis, metoder og materialer for å tilby miljøundervisning.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

Moderatorer:

Marina Fedina (komi), Sven-Erik Soosaar (Estland)

På møtet i temaseksjonen «Midler for massekommunikasjon» tok vi opp ulike aspekter av hvordan det finske språk fungerer i tradisjonelle medier, sosiale nettverk og rollen språkressurser og informasjonsteknologi har i bevaring, vekkelse og utviklingen av språk og kulturer blant de finsk-ugriske folkene.

Syv hovedtaler ble holdt, i seksjonen deltok 28 personer

Forslag til inkludering i resolusjonen om emnet for seksjonen:

  1. Fremme transformasjonen av tradisjonelle medier til blandede medier for kommunikasjon – fra trykte medier til elektroniske-kanaler og kryssmedier, inkludert å bruke en multimedia tilnærming mer aktivt – overføring massemedier «fra aviser» til å åpne fysisk og virtuelt rom – datamaskin, smarttelefon osv.
  2. Opprette nye på grunn av ungdommens migrasjon til underholdningsplattformer type innhold for å formidle identitet og stoppe kulturell og mental assimilering;
  3. Sosialiser språkbruken i det offentlige rom, i inkludert internett og reklame;
  4. For effektiv markedsføring av de finsk-ugriske språkene i det elektroniske informasjonsrom ved å fremme på alle mulige måter profesjonelle interregionale og internasjonale samarbeid.
  5. Populariser og støtte de beste markedsføringspraksisene og bruken av språkene til de finsk-ugriske folkene i massemediene, kommunikasjon og elektronisk rom, inkludert å vurdere spørsmålet om å etablere en spesialpris fra den internasjonale rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene.
  6. Å skape et felles informasjons-finsk-ugrisk felt for utveksling av viktige og operativ informasjon om de finsk-ugriske og samojediske folkene, om kalender med viktige og viktige hendelser, interessant og effektiv metoder, ny praksis for å popularisere morsmål.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD
Knyttneve

By |2021-06-30T11:20:44+02:00juni 27th, 2021|Categories: Nyheter, Ytring|Tags: |

Verdenskongressen – Resolusjon

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Resolusjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

Tõnu Seilenthal presenterer resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress den 18. juni i Tartu, Estland.

Stikkord fra resolusjonen er språk, kultur, miljø og media. Den VIII finsk-ugriske verdenskongress sier det finsk-ugriske fellesskapet og samarbeidet er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid. De finsk-ugriske og samojediske folkegruppene strekker seg fra Europa til Asia.

Resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Verdenskongressen erklærer at forpliktelsen til menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig språkutvikling og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i den rådgivende komiteens og verdenskongressens aktiviteter.

Vi, delegatene fra Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk (heretter kalt «verdenskongressen»), uttrykker vår støtte for prinsippene, målene og målene for samarbeid mellom de finsk-ugriske folkeslagene i verden, vedtatt ved Den I verdenskongress for finsk-ugriske folk (Syktyvkar, 1992), og erkjenner betydningen av å holde verdenskongressene, som har fått status som en autoritativ aktør i det sivile samfunn, en fullverdig deltaker i den finsk-ugriske bevegelsen og tilhørende sosiokulturelle prosesser.

Verdenskongressen vurderer positivt stillingen til forskere som har bevist slektskapet mellom folkene i de finsk-ugriske og samojediske gruppene.

Vi anerkjenner den viktige rollen som verdenskongressen og den rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene (heretter kalt «den rådgivende komiteen») når det gjelder å støtte og utvikle effektivt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folkeslag over politiske grenser, som har pågått i mange tiår og vil fortsette i fremtiden. Det bør bemerkes at den rådgivende komiteen og verdenskongressen også er viktige virkemidler for å støtte grenseoverskridende folk og deres fruktbare samarbeid.

Den rådgivende komiteen støtter vellykket representanter for de finsk-ugriske og samojediske folkene i den sosiokulturelle regionen «Russland, Øst-Europa, Transkaukasia og Sentral-Asia» på forskjellige internasjonale plattformer på høyt nivå. Den rådgivende komiteen deltok aktivt i to FNs arbeidsgrupper: om sluttføringen av erklæringen om urfolks rettigheter (1995-2000) og om opprettelsen av FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII).

Verdenskongressen har blitt en plattform for det internasjonale samfunnet for å forstå problemene med ungarere som bor på hjemlandet i nabolandene Ungarn. Opptaket av Setos til den rådgivende komiteen var en betydelig støtte for den internasjonale anerkjennelsen av Setos som et folk. Den rådgivende komiteens aktive stilling bidro til å rette oppmerksomheten mot de liviske spørsmålene i Latvia.

Verdenskongressen bemerker at takket være erfaringene og det konstruktive arbeidet i den rådgivende komiteen, intensiverte medlemmene i regionene arbeidet med utvikling og vedtakelse av lover innen urfolks rettigheter, bidro til opprettelsen av sentre for nasjonal kultur og håndverk, det finsk-ugriske kultursenteret i Den russiske føderasjonen, ga en ny impuls for opprettelsen og videre aktiviteter av vitenskapelige, pedagogiske, kreative foreninger, organisasjoner av urfolks tradisjonelle økonomiske aktiviteter, utvikling av et nettverk av offentlige organisasjoner fra de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Verdenskongressen erklærer at engasjementet for menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig utvikling av språk og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i arbeidet med den rådgivende komiteen og verdenskongressen.

Verdenskongressen støtter mangfoldet av former for interkulturelt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folk, sivilsamfunnets institusjoner, myndighetsorganer, det akademiske samfunnet for å sikre fred, velstand og bærekraftig utvikling, inkludert bevaring av et gunstig miljø for samtidsrepresentanter for våre folk og for fremtidige generasjoner.

Verdenskongressen ønsker velkommen avholdelse av konstruktive diskusjoner på både tradisjonelle og nyopprettede plattformer, hvis organisasjon har som mål å støtte gjensidig forståelse og utvikle kulturelle bånd. Deltakelse fra representanter for våre folk i dem bidrar til styrking av den finsk-ugriske bevegelsen.

Vi anerkjenner finsk-ugriske kulturhovedsteder som en god og bærekraftig praksis for finsk-ugrisk samarbeid, og bidrar til utviklingen av både bosetningene, som har hatt kulturhovedstadstittelen, så vel som hele lokalsamfunnet. Vi ber representanter for stater og lokalsamfunn om å delta aktivt i fortsettelsen av dette kulturelle samarbeidsprogrammet.

VIII-verdenskongressen for finsk-ugriske folk, med temaet «Kulturlandskap – sinn og språk» uttrykker full støtte for det internasjonale tiåret med urfolksspråk 2022-2032, kunngjort i FNs generalforsamlings resolusjon (A / 74/396, 18.12.2019). Den rådgivende komiteen jobber tett med UNESCO som forberedelse til det internasjonale tiåret for urfolksspråk. Siden 2020, med fokus på rettighetene til morsmål blant urfolk, og erkjenner at hver nasjon som morsmål for et språk og en kultur er unik og krever den samme unike tilnærmingen for å løse språklige spørsmål, ble vi involvert i dannelsen av den globale planen av handling og utvikling av praktiske løsninger.

Verdenskongressen oppfordrer statene til å følge generelt aksepterte standarder for bruk av språk fra nasjonale minoriteter på steder hvor de er historiske.

Alle anbefalingene fra arbeidsgruppene til Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk er en integrert del av denne resolusjonen.

Tartu, Estland, 18. VI 2021

Telemarksforsknings rapport om KMD
Knyttneve

By |2021-06-27T11:42:29+02:00juni 27th, 2021|Categories: Nyheter, Ytring|Tags: |