FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeTwitter

Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 85 blog entries.

Viktig initiativ på Samefolkets dag

Lammekjøttets «Champagne» spises opp av gaupe og ørn

Telemarksforsknings rapport om KMD

Samefolkets dag i regi av Lyngen kvensk-finsk forening hadde fokus på rovviltforvaltningen generelt sett i forhold til beitenæringer, og forholdene i Rovviltregion 8 spesielt. Leder i Rovviltnemda region 8 – Troms og Finnmark, John R. Karlsen innledet med informasjon.

Del denne på:

UTTALELSE FRA SAMEFOLKETS DAG 6. FEBRUAR 2023, ARRANGERT PÅ POLLEIDET I LYNGEN.

Møtet har følgende krav:

SAMEFOLKETS DAG KAN IKKE GODTA AT BESTANDSMÅL FOR ROVDYR FASTSATT PÅ USIKKERT GRUNNLAG SKAL PRIORITERES FORAN BEITEDYR I VIKTIGE OMRÅDER.

Møtet fokuserer på at den tradisjonelle bruken av utmarka som beitenæringa står for representerer store verdier. Utfordringen ligger i belastningen som rovvilt står for, spesielt hva angår tap til gaupe og kongeørn.

Småfenæringa som var godt representert på møtet, ser med bekymring at antallet sauebruk reduseres dramatisk også i vår kommune (Lyngen), som fra naturens side er ett av verdens beste beiteområder for sau. Framtiden for næringa er alt annet enn lys, og rovviltproblematikken er en vesentlig årsak til den negative trenden.

Det er en klar oppfatning i møtet at antallet rovdyr er kraftig underestimert, særlig når det gjelder gaupe. Dette henger sammen med at registreringsarbeidet er nedprioritert til å bli utført på dugnad. Krav til dokumentasjon er også krevende, og fordrer både kompetanse og omfattende innsats. Det gir en tilfeldig registrering, og bidrar til underestimeringen som vi klart mener er et faktum.

Skal vi opprettholde bosetning, kultur og viktig og verdifull næring, må uttak av rovvilt være større! Til dette kreves politisk handling, og møtet viser til Hurdalsplattformen som uttrykker at mer makt og myndighet skal overføres til rovviltnemdene. Slik det oppleves nå er Rovviltnemdene vingeklippet!

Møtet vil vise til punkt 2.2.19 i Rovviltforliket, som uttrykker at «i prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd.»

Vi krever at politikerne retter opp i dette.

Sau og gaupe

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2023-02-07T09:06:57+02:00februar 7th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Når skal det 39-årige juridiske etterslepet avklares for Kaarasjoki?

På tide med et rettsutvalg for kvener/finner

Kveenimaa

Rettssaken i Karasjok belyser det 39 år gamle rettslige etterslepet for kvener/finner i hele Norden konstaterer generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund. Samerettsutvalget hadde også kvenske/finske interesser i mandatet.

Del denne på:

Over alt i verden jobbes det med å mobilisere mangfoldige løsninger. Det er skrint i nord, hva hadde Karasjok vært i dag, hvis ikke for multikyndige hender. Det multikulturelle samfunnet er en forutsetning for de beste kår. Unntatt i Karasjok. Der forsøker man i domstolene å gjøre hele kommunen til en getto.

Getto er et begrep som brukes om bydeler der en bestemt folkegruppe, som ellers er i mindretall, dominerer, og hvor de lever mer eller mindre isolert og i dårlige kår. At man selv ønsker å risikere en slik utvikling av Karasjok er uforståelig.

Vi er ikke blitt spurt om eiendomsforholdene i Karasjok. Selv om kvener/finner har rettigheter til land i Karasjok, så vil vi ALDRI hevde eiendomsrett på etnisitet, men alders tids bruk etc..

Formåls- og hjelpeløs særbehandling

I henhold til folkerett, og likestillings- og diskrimineringsloven, skal «særbehandling opphøre når formålet med den er oppnådd». Hadde dette vært praktisert ville fokuset vært på «gode» løsninger.

I 39 år er det praktisert en rettsregel der samene skal positivt diskrimineres uten hensyn til andre. Derfor har vi ikke konkrete målsettinger for forskjellsbehandlingen. Nå er fokuset på «mer» løsninger.

Det er de som løftes frem som kan skade mer enn de som dyttes ned.

Vi liker ikke målløs positive diskriminering, den promoterer oppfatningen at etniske folkegrupper er uendelig hjelpeløse.

Den fornuftige uenigheten

Det første samerettsutvalget i 1984 foreslo under tvil en positiv sameparagraf i grunnloven. Lik jødeparagrafen, med negativ fortegn, som ble opphevet i 1851. Jødehatet fikk fatale følger på 1940-tallet for norske jøder, ikke nordiske jøder.

Når vi i 2023 ser tilbake til 1600-tallet, så må man i dag også se 400 år frem i tid. I et slikt perspektiv er positiv diskriminering mye farligere enn negativ diskriminering. Det er de som løftes frem som kan skade mer enn de som dyttes ned. Har man tenkt på hvordan leken i skolegården kan bli i 2423? Hvis det da er noen ikke-eiendomsberettigede igjen.

I 1984 var det stor dissens i samerettsutvalget. Syv medlemmer i utvalget stemte mot, og 11 for en sameparagraf i grunnloven.

Mandatet til Samerettsutvalget inkluderte mellom annet:

  • Samtidig bør utvalget utrede hvordan den samiske lokalbefolknings eventuelle rettigheter innen sitt bruksområde skal avgrenses mot og fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser.
  • Dersom det er nødvendig for å frambringe tilstrekkelig dokumentasjon, kan utvalget ta initiativ til ny forskning og/ eller utredninger.

I 1984 gikk man ikke nærmere kvener/finner sin rettsstilling. Den positive diskrimineringen av samene var jo ikke iverksatt. Men, utvalget var klar på at en permanent positiv diskriminering av samene ville tvinge frem en vurdering av kvener/finner sin rettsstilling.

Ingen avklaring om Karasjok uten alle etnisiteter

Det er ingen tvil om at kvener/finner har sterk interesse til land i Karasjok. Kaarasjoki (joki = elv på finsk) har i hundrevis, om ikke tusenvis av år, vært en del av Kveenimaa (Kvenland). Kvenene/finnene har ryddet mye av jordlappene i kommunen.  Rettssakene om Karasjok er ikke sikret en rettmessig multikulturell og kvensk/finsk stemme i prosessen.

Friheten til fiske – Piscatio Liberum

Den fjerde eldste loven i Norge stadfester allmuens (kvener/finner, samer, skolter, nordmenn) rett til fisken i fjordene, elvene og havene (oasene) i Finnmark inkludert Kaarasjoki:

Kongelig Resolution ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds (LOV-1775-06-08). § 6. De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug.

På tide med et rettsutvalg for kvener/finner

Artikkel 26 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SP) sier at det IKKE er lov å forskjellsbehandle samer og kvener/finner. Dette er en lov som står over sameloven, plan- og bygningsloven, opplæringsforskriften, ILO 169 konvensjonen og grunnloven. Den står illustrativt foran den «samiske» artikkel 27 i SP som enkelte jurister har glemt også gjelder for kvener/finner.

Samene har allerede anerkjent kvener/finner sin urfolksstatus sammen med sine søsterfolk i Den finsk-ugriske verdenskongress. Vi krever at våre internasjonale anerkjente og faktiske rettigheter brukes for å sikre etnisk likebehandling.

Stortinget må nå sette i gang et kvensk/finsk rettsutvalg av ikke-samer. Sameparagrafen 108 må synkroniseres med paragrafene i Finland og Sverige: De inkluderer andre etnisiteter.

Om Karasjok-saken settes på vent i 10 år på grunn av et kvensk/finsk rettsutvalg, så er det lite i et perspektiv på 400 år.

Et kvensk/finsk rettsutvalg vil stadfeste at kvener/finner har like stor rett til sin del av blant annet Karasjok. Samfunnet som kvener/finner har vært med å rydde stein for stein, bokstavelig talt. Den vil sikre flere måter å stable fremtiden stein på stein.

Del denne på:

Knyttneve
Knyttneve

Av |2023-01-25T18:47:39+02:00januar 25th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Europarådet med massiv støtte til Kvensk Finsk Riksforbund

Europarådet støtter finsk språk og internasjonalt arbeid

Kvensk Finsk Riksforbund delegasjon

Kvensk Finsk Riksforbund får gehør fra Europarådet. Europarådet stiller store spørsmålstegn til norske myndigheters håndtering av det finske språket og manglende støtte til det internasjonale arbeidet. På bildet (innfelt) fra venstre: Ivar Dervo, Vegard W. Tengelsen, Rune Bjerkli, Bjørn R. Bolstad og Ida-Elise Seppola Asplund (Fotograf: Evelyn Tayco Førstemann Nilsen). Hovedbildet er fra Strasbourg, hovedkvarteret til Europarådet.

Del denne på:

Norge har forpliktet seg til to internasjonale avtaleverk for nasjonale folkegrupper som er administrert av Europarådet. En rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og et språkcharter for minoritets- og regionspråk. I forbindelse med Europarådets femte evaluering av Norges forpliktelser overfor kvener/finner har Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) vært aktive. Vi har spesielt vunnet frem i språksaken og internasjonalt samarbeid. I stillhet huker vi av for den strukturelle diskrimineringen norske myndigheter påfører kvener/finner vis a vis samene.

KFR troppet mannsterke opp med fem delegater på møte mellom Europarådet, kvener/finner, tater/romanifolk, rom, jøder, skogfinner, og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) 24. november i Oslo.

Evalueringsrapportene til Europarådet er skrevet etter forhandlinger med KDD. Det vil si at rapportene er diplomatiske i ordlyden, ikke nordnorsk.

Kvenrose linje
Kulturell berikelse - politisk besvær

Kvensk Finsk Riksforbund fikk skryt av sine nasjonale minoritetskollegaer for å ha oversatt en 100 siders rapport fra norsk til engelsk. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nektet å oversette den til engelsk. Telemarksforsking skrev i 2019 «Kulturell berikelse – politisk besvær» for KDD. Rapporten var svært negativ til jobben som KDD gjør overfor de fem folkegruppene. Kvensk Finsk Riksforbund sørget for at Europarådet kunne lese den knusende rapporten.

Kvenrose linje
Finsk språk

1. Det finske språk

KFR hadde et stort fokus på det finske språket i sine (tilleggs-) skyggerapporter til Europarådet. Vi vant frem mot de finskfiendtlige holdningene til den samisk dominerte avdelingen i KDD som styrer kvenske/finske saker.

Europarådet rapporterer det mislykkede forsøket til KDD å få logikk inn i sin holdning til det finske språket. En illustrerende setning i Europarådets rammekonvensjonsrapport om Norge finner vi på side 29 der de tørt bemerker:

Den rådgivende komité tar norske myndigheters erklæring om at finsk anses som en variant av det kvenske språket til etterretning, …

KDD har ikke klart å forhindre Europarådet fra å avsløre KDD sin absurde og alternative virkelighetsforståelse. Unni Huru og Norske kveners forbund lever i samme virkelighet, de forsøkte å kansellere KFR og sannheten ved å be KDD om ikke å slippe KFR til i språksaken.

I Oslo påpekte Europarådet at artikkel 10 i rammekonvensjonen sier at det er folk selv som bestemmer hva som er deres språk. Europarådet sier derfor at finsk er et minoritetsspråk i Norge når store deler av kvener/finner blant annet ønsker det på skolen. På nordnorsk blir dette: Norske myndigheter må anerkjenne finsk som et etnisk (minoritet/folkegruppe) språk i Norge fullt ut, omgående.

Fra talerstolen manet statssekretær Nancy Porsanger Anti, som har nektet å ha møte med Kvensk Finsk Riksforbund, til samarbeid og at kvener/finner ikke måtte konkurrere seg i mellom.

Generalsekretærer Rune Bjerkli i KFR forlangte da å komme med en replikk der han like tørt som Europarådet bemerket:

Mener statssekretæren at vi bare skal ha et parti i Norge, også?

Kvener/finner skal kunne være uenige på lik linje som vi har forskjellige politiske partier på Stortinget.

Den finsk-ugriske verdenskongress

2. Det finsk-ugriske samarbeidet

Kvensk Finsk Riksforbund kritiserte KDD i sin skyggerapport for ikke å støtte kvener/finner sitt internasjonale arbeid.

Europarådet var helt enig og kom med følgende anbefaling:

Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene å trappe opp støtten til kvensk/norskfinsk internasjonalt samarbeid.

Europarådet viser spesielt til at kvener/finner har sterke kulturelle og språklige fellesbånd med Norden, Baltikum, og fremhevet spesielt KFRs kvenske lederrolle på Den finsk-ugriske verdenskongress.

Elefanten samisk kvensk/finsk

3. Den statlige strukturelle diskrimineringen av kvener/finner og samer

Vi observerte også en tredje stille seier – vi fikk eksponert virkningen av forskjellsbehandlingen av kvener/finner og samer.

På tross av at samene ikke har stor nytte av de europeiske minoritetsrettighetene så hadde man for første gang i 2022 tatt del i arbeidet med rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Vi er derfor seks nasjonale minoriteter i Norge:

  1. Jøder
  2. Kvener/finner
  3. Romfolk/sigøynere
  4. Samer
  5. Skogfinner
  6. Tatere/romanifolk

Rundt en tredel av rapportene var om samiske forhold. De fem som rapportene er viktige for fikk derfor mindre plass.

Vi er like mye verdt som samene. (A) Nå har samene begynt å forholde seg til at de ikke er den eneste etniske gruppen med lang tilhørighet til Norge.

Sametinget vet at KFR vil ta opp diskriminerings- og forskjellsbehandlingen som Norske samers riksforbund presser frem. (B) Ingen representanter fra samisk hold dukket opp på møtet med Europarådet, de vil unngå et møte med fakta og KFR.

Vi tok opp samenes uteblivelse i plenum, og la frem flere eksempler på forskjellsbehandling. Statssekretæren ignorerte problemet ved ikke å forsvare eller ta opp diskrimineringspolitikken. (C) Hun gjorde seg selv skyldig i noe hun selv trakk frem som en stygg form for hets: Usynliggjøring/ignorering.

KFR har eksponert et tabu i norsk politikk på høyt myndighets- og internasjonalt plan.

Elefanten samisk kvensk/finsk

Videreføring av Europarådets anbefalinger

Generalsekretær Rune Bjerkli sier at KFR i 2023 vil jobbe videre med å bruke Europarådets anbefalinger i dialog med norske myndigheter for å bedre den kulturelle situasjonen til norskfinner og kvener.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-31T03:00:45+02:00desember 30th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Skogfinnene med nytt flagg

Bettina Gullhagen og Frédéric M. Lindboe designet skogfinsk flagg

Skogfinsk flagg

Designet på det skogfinske flagget kom til gjennom en konkurranse. Vinner ble det unge ekteparet Bettina Gullhagen og Frédéric M. Lindboe fra Oslo. De karakteriserer seg selv som flaggentusiaster, og står bl.a. bak nettsiden Flaggmannen.no.

Del denne på:

Skogfinnene i Norge og Sverige har bestemt seg for et eget flagg. Det skal være et symbol på samhørighet og felles opphav. Skogfinnene har mye felles med kvener og finner generelt sett. Deriblant språket og bruken av saunaen. Et viktig element i det nye flagget er et symbol på fruktbarhet, en vulva, som vi også finner spor av hos kvenene. Dette er spennende og dristig, de finsk-ugriske symbolene er en viktig del av vår felles kulturarv.

Fra 1580 og fram til rundt 1640 kom flere tusen finner fra Savolax og Tavastland (midt i den sørlige delen av dagens Finland) over Bottenviken til Sverige og etter hvert også til store deler av Østlandet i Norge. Det er også tegn på at de også var nord om Østlandet. Disse menneskene hadde med seg stor kunnskap om svedjebruk, en jordbruksteknikk i skoglandskap, som ga større avlinger enn tradisjonelt jordbruk. De hadde med seg sin egen kultur med språk, matvaner, byggeskikk, folketro, musikk og håndverk. Dyrking av svedjerug sammen med jakt og fiske var en vanlig levevei.

Folkegruppen skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Etterkommere, over en halv million i Norge, må ikke forveksles med kvenene i Nord-Norge eller de tusentalls finner som kom for å arbeide i Sverige på 1900-tallet.

Skogfinnene på svensk side er også nasjonal minoritet som en del av sverigefinnene. I Sverige er det fem nasjonale minoriteter:

  • Jødar
  • Romer
  • Samer
  • Sverigefinner (inkludert skogfinner)
  • Tornedalinger (inkludert kvener og lantalaiset)

I løpet av årene har skogfinnene mistet sine finske navn, språket har forsvunnet og er mer eller mindre utslettet. Derfor arbeider flere skogfinske organisasjoner i Sverige og Norge med å spre kunnskap om kultur og håndverk, ta tilbake slektsnavnene og skrive om historien i skolebøkene. For å styrke felles identitet og samhørighet trenger minoriteten et samlende symbol.

11 skogfinske organisasjoner, som spenner over store områder i Sverige og Norge, møttes sommeren 2021 og ga fem av deltakerne mandat til å fortsette prosessen med å utforme et skogfinsk flagg: Solør-Värmland Finnkulturforening, FINNSAM (Finnbygder i samverkan), Skogfinske interesser i Norge, Skogfinneforeningen og Förbundet Skogsfinska Intressen i Sverige utlyste en konkurranse som resulterte i over 100 innkomne forslag.

Nå er flagget endelig valgt. Vinner ble det unge ekteparet Bettina Gullhagen og Frédéric M. Lindboe fra Oslo. De karakteriserer seg selv som flaggentusiaster, og står bl.a. bak nettsiden Flaggmannen.no. Premien er et pengebeløp på kr. 5.000, bevilget av organisasjonen Skogfinske interesser i Norge. Det er ikke satt opp premier til øvrige forslag.

Farge og form er ikke tilfeldig, men speiler de skogfinske tradisjonene:

  • Grønt beskriver skogens betydning for skogfinnenes svedjebrukskultur.
  • Gult står for svedjerugen.
  • Rødt står for ild og det hellige treet rogn. En farge som sammen med svart også finnes i flaggene til Savolax og Tavastland.
  • Svart for sotet etter svedjingen og røykstuenes sotete vegger. Det svarte feltets form er et gammelt symbol for fruktbarhet.

Flaggets utforming skal være basert på spesifikasjoner som vil være tilgjengelig hos Norsk Skogfinsk Museum samt nedenstående foreninger.

  • Solør-Värmland Finnkulturförening, Jan Myhrvold, +47 977 07 604, flagga (a) skogsfinnar.se
  • Förbundet Skogsfinska Intressen i Sverige, IngMarie Bohmelin, +46 737 29 15 50, flagga (a) skogsfinnar.se
  • FINNSAM (Finnbygder i samverkan), Lena Gribing
  • Skogfinske interesser i Norge, Terje Bredvold
  • Skogfinneforeningen, Rune Bjerke
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Det skogfinske og kvenske flagget

Kvensk Finsk Riksforbund etablerte kvenflagget i 2007 sammen med våre brødre og søstre i det nordiske Kvenlandsförbundet. Kvenflagget er et felles symbol for kvener, finner, lantalaiset, tornedalinger og andre finske folk med Nordkalotten som hjemland, det eldgamle Kveenimaa (Kvenland). Kvenene og andre finsktalende folk fra Nordkalotten finner vi nå i hele Finland, Sverige, Norge og Russland (Karelen).

Kvenflagget har i de siste 10 årene vært det viktigste redskapet for vår kamp som et opprinnelig folk i nord. Kvensk Finsk Riksforbund håper skogfinnenes nye flagg vil få samme effekt for skogfinnenes kamp videre.

Del denne på:

Nyhet
Uutiset

Av |2022-12-30T17:56:24+02:00desember 30th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

En av tre organisasjoner benytter seg av momskompensasjonsordningen

To av tre frivillige organisasjoner søker ikke om momskompensasjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund anbefaler alle frivillige interesseorganisasjoner om å benytte seg av momskompensasjonsordningen. Det er forholdsvis enkelt å søke, det er stort sett å sende inn årsmøtepapirene og oppgi bruttoutgiftene.

Mange frivillige organisasjoner kompenseres i disse dager før jul for alle sine momsutgiftene i 2021. Det er andre året på rad der man får 100% igjen. Dette er en gladmelding på tampen av året for organisasjoner som er registrert i frivillighetsregisteret. Men, mange benytter ikke ordningen.

Kvensk Finsk Riksforbund søkte ved fristen 1. september fra lottstift.no om momskompensasjon for sine utgifter i 2021 og har fått full uttelling. Litt over kr. 76.000 er tilbakeført til forbundet fra staten.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund anbefaler alle frivillige interesseorganisasjoner om å benytte seg av ordningen. Det er forholdsvis enkelt å søke, det er stort sett å sende inn årsmøtepapirene og oppgi bruttoutgiftene.

Våre undersøkelser viser at kun 1/3 av organisasjonene som har anledning søker om mva-kompensasjon, ca 22.000 av 63.000 organisasjoner. 41.000 organisasjoner går dermed glipp av å redusere utgiftene med 20%.

I år har staten tilbakebetalt over 2 milliarder kroner skatt på frivillig virksomhet. Bjerkli tror at de med stor omsetning søker og at en god del av de som ikke søker har liten omsetning. Det er i teorien bortimot 4 milliarder kroner som ikke blir momskompensert.

Tall fra 2021:

Det er 63.493 organisasjoner (bit.ly/3rCPJ0h) som kan søke om mva‐kompensasjon. Kun 21.575 organisasjoner søkte i 2021 og fikk utbetalt mva‐kompensasjon.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-22T17:23:35+02:00desember 22nd, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , |

Minneord Per Arvid Grape

Muistokirjoitus Per Arvid Grape

Per Arvid Grape

Per Arvid Grape bygde sin egen åttring som han ga navnet «Palander».  Åttringens navn viser til Louis Palander som var kaptein på Adolf Nordenskjølds Vega – ekspedisjon – det første vellykkede forsøk på å seile gjennom nordøstpassasjen. Grape hedret gjennom båtnavnet sine forfedre fra Sverige/ Finland.

Minneord/Muistokirjoitus

Per Arvid Grape

Mangeårig medlem i Kvensk Finsk Riksforbund, Per Arvid Grape (Yykeänperä/Skibotn), forulykket denne uken da han skulle ut på sjøen for gjøre det han likte best, å ro fiske.

Grape startet sin karriere som fisker 15 år gammel sammen med sin far på bankene ved Grønland, og drev etter det, i store deler av sitt voksne liv som fisker. På trålere i Barentshavet, som skipper på Finnmarkskysten, og i de senere år fra sin egen sjark. Han var derfor en markant del av vår kulturarv, På tross av flere kostbare krav og forskrifter pålagt små sjarker, og trass i at fiskeridirektoratet inndrog krabbekvoten, da han ble pensjonist, fortsatte Grape å fiske. Også da skjebnen innhentet ham mandag 12.desember, var han på ny på tur utpå fjorden for å sette lina.

Grape var stolt over sin finske bakgrunn. Han var levende interessert i kystkultur og i kvenskfinske båter. Inspirert av den for lengst hensovnede finske båtbyggeren Verkula på Furuflaten, bygde Grape i ledige stunder egne trebåter som han solgte. Han rakk å få mange anerkjennende ord som båtbygger. Per Arvid Grape var ikke den som skrev om kulturen, han var en levende utøver av kulturen.

På 1980-tallet bygde Per Arvid Grape en åttring som han ga navnet «Palander». Åttringens navn viser til Louis Palander som var kaptein på Adolf Nordenskjølds Vega – ekspedisjon – det første vellykkede forsøk på å seile gjennom nordøstpassasjen. Grape hedret gjennom båtnavnet sine forfedre fra Sverige/ Finland.

Ved Grapes bortgang har en del av den levende kvenske/finske kulturen blitt borte. Kvensk Finsk Riksforbund minnes ham i ærbødighet. Han etterlater seg barn, barnebarn og oldebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens stund. Per Arvid ble 77 år. Hvil i fred.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-16T18:36:43+02:00desember 16th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Minneord Oddvar Askjel Ørnebakk

Muistokirjoitus Oddvar Askjel Ørnebakk

Oddvar Ørnebakk

Å knytte bånd over grensene var noe som Oddvar Ørnebakk ivret for gjennom hele sitt liv. Her gir Ørnebakk blomster til forfatter Mona Mörtlund høsten 2018 da hun hadde en liten forelesing om sitt forfatterskap på biblioteket i Skibotn. 

Minneord/Muistokirjoitus

Oddvar Askjel Ørnebakk

Kvensk Finsk Riksforbund har mottatt budskapet om Oddvar Ørnebakks bortgang med sorg. Oddvar var en kunnskapsrik og sterk formidler av det finske og kvenske og gjennom flere tiår. Oddvars far kom fra Muonio i Finland og Oddvar lærte både finsk og norsk som barn. Han behersket begge språk så vel muntlig som skriftlig.

Oddvar arbeidet største delen av sitt liv som formannskapssekretær i Storfjord kommune. Med denne plattformen, og med hans bakgrunn, falt det naturlig for han å gå i bresjen for å få til mer samarbeid mellom Norge og Finland. Han bidro til en vennskapsavtale mellom Storfjord og Enontekiö kommuner.

Han var en selvskreven formidler og tolk i all kontakt mellom ordførere og rådmenn på tvers av grensen. Hans kompetanse førte ikke bare nabokommunene nærmere hverandre, men strakte seg til hele Tornedalen, hvor Oddvar etter hvert ble en person hele området kjente og Storfjord kommune ble en del av Tornedalsrådet.

I 1999 tildelte det finske undervisningsdepartement, etter initiativ fra Enontekiö kommune, ham utmerkelsen: Finlands hvite rose. «Oddvar Ørnebakk er kjent som en sterk kulturperson, med hjerte for det finske. Hans personlighet som har vært sterkt medvirkende til at vi i dag har så gode vennskapsforbindelser mellom Enontekiö og Storfjord som vi har. Han har også vært sterkt involvert i kultur- og organisasjonssamarbeid mellom våre to land», stod det i søknaden.

I 2004 fikk han også kongens fortjenstmedalje i sølv.

Oddvar Ørnebakk har vært og er en inspirasjonskilde til oppvoksende generasjoner om å lære seg det finske språket og fortjener en del av æren for at så mange unge i Storfjord lærer seg finsk, og hans liv et bevis på språkets nytteverdi.

Ved Oddvars bortgang har en del av den levende kvenskfinske kulturen blitt borte. Kvensk Finsk Riksforbund minnes ham i ærbødighet. Han etterlater seg kone, barn, barnebarn og oldebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens stund. Oddvar ble 86 år. Hvil i fred.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-16T18:35:48+02:00desember 16th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

The Yellow SPIT

The Yellow Card Of Free Speech

Yellow speech

General Secretary Rune Bjerkli: Cancel culture, woke, and forms of debate that reduces the quality of important discussions are challenging democracy. However, we still must champion freedom of speech as possibly the most important human right.

Del denne på:

Yellow SPIT is the yellow card of discourse equivalent to the yellow card in football. In football, the important thing is to attack the ball and not the player. In free speech, the important thing is to attack the opinion or claim of fact and not the person expressing them.  It is a tool to bend public discourse to stay on the topics by calling out the venom.

The Kven Finn Association has human rights high on its agenda. We all observe important discussions end up in futile and worrisome quarrels. They are often incited by a few individuals who destroy the discussions for the rest. Maybe they are not aware of the difference between attacking the information and the person. And, how detrimental to public discourse it is. Blocking people out all together is the wrong solution. Free speech is for all.

It is important to recognize that free speech is a very important democratic tool for ordinary people to criticize people of power. Government and other potent constituents cannot criticize ordinary people the way it is the other way around. There is a difference between public figures of power and private individuals handling freedom of speech issues.

Thus, we have set up a caution or warning system, the yellow card of free speech: The Yellow SPIT.

The card focuses on four poor discussion features:

  • Stigmatize people instead of discussing case
  • Proclaim legal opinion is hate speech
  • Ignore/make invisible the other views
  • Threaten people to silence

The four features are important examples of damaging debate methods. In order to use the card without infringing copyrights and with the full force of the card you need a license. In order to get the license you need to prove that your platform(s) has free speech challenges.

There are three different yearly licenses:

I. NOK 250 – NGOs and other civil society participants

II. NOK 500 – Small business/local government

III. NOK 2000 – Big business and government

The service includes:

  1. Legal permission to use the copyrighted Yellow SPIT cards
  2. Possibility to report individuals to us in order to discover repeat offenders
  3. Display Yellow SPIT card recipients
  4. Take appropriate actions (subject to extra fees by mutual consent)

GET APPROVED FOR A LICENSE TODAY

To obtain a license, please send an application by e-mail to free@yellowspeech.org.

The application should include:

  1. Proof of having a platform for public discussions
  2. Proof of poor discussion methods used by participants
  3. Proof of being either I, II, or III
  4. Name of organization, registration number, address, online sites, billing and contact information

NB! Make note that changes may occur at any given time that may alter part of the service.

Warning! Misuse of the card could jeopardize your license.

Disclaimer! We don’t assume any legal role or liability in cases between the licensee and their yellow card recipients (or other parties).

The licensor Kven Finn Association is an NGO in Norway focusing amongst others on human rights issues in particular for the indigenous kven/finn people of the Arctic.

Thank you for your interest in promoting free speech and fruitful discourse!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-11-27T08:18:49+02:00november 27th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Forslag på ny minerallov møter motstand

Sápmi – mitt gull! Kveenimaa – vårt gull!

Minerallov

I kampen om gullet har en offentlig utredning ikke fått med seg at loven gjelder alle. Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund peker på noen av ulempene ved det nye forslaget til minerallov.

Del denne på:

Kvener/finner ble med lov fraristet muligheten til å drive med rein på permanent basis i Norge i mellomkrigstiden. Det samiske blir tildelt innrømmelser på unødvendig store arealer i norsk utmark. Norske myndigheter behandler samer og kvener/finner 50:1. Det samiske er altoppslukende viktig. Dette gir seg utslag i samisk og kvensk/finsk holdning til fremtidig mineralutvinning. Den samiske: Jeg/mitt. Den kvenske/finske: Vi/vårt.

En reindriftsutøver om ny minerallov:

I

Tiltak som omsøkes i samisk reinbeiteområde eller samiske kjerneområder hvor samiske næringer i utmark finner sted, skal berørte samiske interessers kostnader og tap av arbeidstid i forbindelse med konsultasjoner, høringer og møtevirksomhet dekkes fullt og helt fra prosessen starter.

Det være seg advokatkostnader, kostnader for bestilling av ekstern konsekvensutredning, tapt arbeidstid etter fast sats samt dekning av reisekostnader. Kostnaden skal dekkes av søker for tiltaket fra den tid søknadsprosessen starter og ikke fra den tid ekspropriasjon omsøkes, slik lovverket er i dag. Omsøker skal stille midlene til disposisjon før kostandene påløper for de samiske rettighetshaverne.

Det skal opprettes konto på minimum NOK 1 million tilgjengelig for dekning av kostnadene som påføres reindriften fra den dagen konsesjonsprosessen starter. Slik regelverket er i dag må reindriften selv ta kostnadene ved å følge opp prosessene, delta på møter, betale for advokat, dekke tapt arbeidstid, noe som medfører at samisk reindrift og samiske næringsinteresser ikke har reell mulighet til å fremme sine interesser i utbyggingssaker.

II

Det skal ikke gis konsesjon for tiltak, dersom reindriften eller annen samisk næring ikke har gitt sitt samtykke.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund om ny minerallov:

A. Den kvenske/finske næringen

Først laget vi metal av det vi fant i våtmarken, så hamret vi løs på metaller som var oppe i dagen, deretter begynte vi å ta seg inn i fjellveggen. Vi har praktisert videreforedling fra dens morgen.

Kvener/finner har urkompetansen på mineraler

B. Menneskerettsloven gjelder ALLE

Utredningen henviser til Norges høyeste lov; FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, når det gjelder samenes rettigheter:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Utredningen ignorerer at Art. 27 gjelder også kvener/finner. Den ignorerer også Art. 26:

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

NOU 2022:8 ignorerer at loven gjelder alle!

C. Samevederlag bør byttes med lokalbefolkningsvederlag

Utredningen ønsker permanent positiv diskriminering med «urfolksvederlaget». En lov som inkluderer et etnisk basert vederlag er feil. Om 100 år vil «urfolk» eventuelt dominere de som ikke er «urfolk». Dette er ulovlig folkerett.

  1. Folkeretten gjelder visselig ALLE.
  2. Andre næringer vil lide større tap enn reindriften. Tradisjonell jordbruk kan ikke flytte på seg!
  3. Mesteparten av omsetningen til reindriften er statlige overføringer, matproduksjonstapet er lav. Ingen kulturutøvelse har så store arealer som den samiske.

D. Samevederlag er rentes renter til de som velger samisk identitet

Finnmarksloven setter premissene for avklaring av arealrettigheter i Finnmark. Det meste er ikke avklart, og utredningen gir samiske interesser økonomisk fortrinn vis à vis de andre.

Samevederlaget er tenkt så høyt at det er vanskelig å drive bærekraftig. Lønnsomheten vil bli så lav at det blir bare de som får «urfolksvederlaget» som kan drive. Det vil blant annet føre til at samer og ikke kvener/finner kan drive gruver.

Dette er ikke lite ironisk, kvener/finner har urkompetansen på mineraler.

E. Samevederlag vil føre til mafiatilstander

Samiske interesser kan kontrollere en god del av arealene, slik mafiaen kontrollerte sitrusproduksjonen på Sicilia. Samiske interesser kan føre hemmelige (omertà) konsultasjoner med myndighetene.  Samiske interesser skal ha «urfolksvederlag». Dette vil garantert påføre andre interessenter urettmessige ulemper på sikt.

Vi kan ikke tilrettelegge potensielle mafiatilstander.

Det er viktig å tilrettelegge et samfunn der ALLE kan bidra med kompetanse og tiltakslyst.

F. Ett folk – ett udelelig rike

Samerettsutvalget anbefalte allerede i 1984 et kvensk/finsk rettsutvalg: Den positive diskriminering av samer ville få negative konsekvenser for kvener/finner.

Minerallov bereder grunnen for et to-folk system. KFR er for et udelelig kongerike, med en krone, en skatteinnkrever, en utbetaler. Ett folk av flere etnisiteter med mangfoldige muligheter.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve
Knyttneve

Av |2022-11-22T08:36:28+02:00november 22nd, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Kvensk Finsk Riksforbund tar statsbudsjettet til Stortinget

Også Kulturrådet reagerer på det kvenskfinske budsjettet

Statsbudsjett

Generalsekretær Rune Bjerkli og styremedlem Tobias Eriksen i Kvensk Finsk Riksforbund ser nå frem til å møte på Stortinget for å ta opp KDD sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund har allerede sendt inn et skriftlig innspill. I dette innspillet tar vi opp det lille budsjettet som nasjonale minoriteter har å rutte med, og Visjon 2041. Vi må iverksette realistiske skoletiltak for å nå elevtallet 2041 innen år 2041. Det er verdt og merke seg at Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) har det overordnede ansvaret for nasjonale minoriteter og at vi derfor også tar opp skolebudsjettet selv om det formelt håndteres av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 567 post 70 og 73 – Følgende er utdrag fra søknaden til Kulturrådet som Kvensk Finsk Riksforbund bifaller:

Ifølge Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å ivareta nasjonale minoriteters rettigheter på alle samfunnsområder, inkludert kulturfeltet.

I Stortingsmeldingen «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» fra 2021, understrekes det at regjeringen vil legge til rette for en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene. Et av hovedmålene for politikken er at nasjonale minoriteter skal kunne delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle sine språk, identitet og kultur.

Kulturrådets vurdering er at drifts- og prosjektordningen er et viktig virkemiddel for å overholde de internasjonale forpliktelsene, og for å oppnå de nasjonale målsetningene på området.

Siden Kulturrådet overtok forvaltningen i 2019 har de økonomiske rammene for ordningen kun hatt små justeringer. I denne perioden er det samlet erfaring gjennom søknadsbehandling, tilskuddsforvaltning og dialog med feltet, og Kulturrådet mener det er behov for en økning av rammen med friske midler.


Nøkkeltall – Kommunal og distriktsdepartementet

Rammen på post 70 er i 2022                         8 197 000 kroner

Søknadsbeløp driftstilskudd i 2022 er           11 130 500 kroner *

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                     5 667 000 kroner

Søknadsbeløp prosjekttilskudd i 2022 er      26 000 300 kroner

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                       5 667 000 kroner

Tildelingene til prosjekttilskudd for 2022 er ikke ferdig behandlet ennå, men det gjenstår 2 530 000 kroner av rammen som utgjør 9,73 % av søknadssummen (per 1. mars 2023)

* (Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Behovet er langt større enn 11 millioner kroner. Søknadssummen gjenspeiler den lille posten som er gjort tilgjengelig i alle år, og at man søker om det man fikk årene før. Søknadssummen er kunstig lav.


Driftstilskudd

Organisasjonene er sentrale aktører i arbeidet med dialog mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter. De fyller også en viktig rolle med å fremme minoritetsgruppenes Interesser overfor sentrale aktører i samfunnet.

…

Dette viktige arbeidet begrenses i dag, fordi organisasjonene hverken har kapasitet eller økonomiske rammer til å igangsette en bred satsning på området.

…

Kulturrådets vurdering er at manglende profesjonalisering svekker organisasjonene, og vurderingen er at de nå ikke har de rammevilkårene som er nødvendig for å fylle rollen godt overfor lokallag og medlemmer. Den eksisterende rammen er heller ikke tilstrekkelig for at de små miljøene skal kunne være aktive politisk på nasjonalt nivå.

I sum er det et betydelig behov for kapasitetsbygging og profesjonalisering. Kulturrådet mener at arbeidet med å bygge bærekraftige organisasjoner må gå over tid, med en trinnvis oppskalering etter hvert som organisasjonene utvikler sterkere miljøer.


Avslutning

Det er et økende søkelys på nasjonale minoriteter som en del av et mangfold i Norge, og en større forståelse av at gruppenes kultur er en del av Norges felles kulturarv.

Kulturrådet arbeider nå for økt mangfold i kultursektoren, og nasjonale minoriteter er en prioritert gruppe. Vi opplever stadig mer oppmerksomhet på gruppene fra ulike aktører i kunst- og kultursektoren. Sammen med det økende nedslagsfeltet for ordningen internt i minoritetene, ser Kulturrådet et godt potensial i drift- og prosjektordningen som et virkemiddel for aktiv samfunnsdeltagelse og utvikling og formidling av språk, identitet og kultur.

Kulturrådet søker om en økning på 4 millioner kroner til styrking av drifts- og prosjektordningen til nasjonale minoriteter.

(Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Kvensk Finsk Riksforbund vil poengtere at 4 millioner må være et startskudd for en 4 millioners økning hvert år fremover. Budsjettet er kunstig lavt nå i forhold til Norge sine folkerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter. Vi vil påpeke at KDD forkastet søknaden fra Kulturrådet fordi den var «for seint innlevert» primo mars 2022.

KVENSK FINSK RIKSFORBUNDS EGET INNSPILL

Kap. 225. Post 63 og 67 – Realistiske skoletiltak

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrerer den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en NY kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041.

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. Først og fremst må tiltakene være de rette.

Frem til at elevtallet 2041 er oppnådd betrakter vi at kvener/finner er utsatt for en fornorsking av norske myndigheter. Elevene og de foresatte generelt sett vil ha finsk. Det er kun i Porsanger det er en interesse for kvensk.

Det er folk som har rettigheter til språk, ikke språk som har rettigheter til brukere.

Det er ingen trøndere som krever opplæring i trøndersk, og i alle fall ikke det trønderske språket som vi hadde for 100 år siden.

Det eneste fornuftige er det grenseoverskridende finske språket. Den finske Bibelen har vært det skriftlige utgangspunktet siden 1500-tallet for alle finsktalende. Kvener skal kunne kommunisere med slekt, venner og kvener i Sverige, Finland, og når tiden tillater det, Russland. Dette har Norge ratifisert internasjonale konvensjoner på.

Staten finansierer gjennom Sametinget stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021.

Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole.

Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt.

Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-10-19T00:40:03+02:00oktober 19th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Tittel

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen