Folket får formell undervisning på finsk og morsmål

Johann Gutenberg (1400 – 1468) har blitt kåret til tusenårets person for det forrige millennium. Han gjorde mangfoldiggjøring av bøker mulig med sin boktrykkerinnovasjon. Innovasjonen gjorde det mulig å spre kunnskap til masser av folk.

I 1455 trykket Gutenberg bibelen på latinsk. Den nye teknologien gjorde det mulig å gjøre folk i stand til å se lyset direkte fra bibelen i stedet for gjennom pavens tolkninger. Noen få tiår etter ville en religiøs bevegelse sørge for at bibelen ble spredd på alle mulige språk. De språkene som trengte det, gjennomgikk en standardisering. Deriblant ble det finske språket tilgjengeliggjort skriftlig.

Boktrykkerkunsten gjorde reformasjonen til Martin Luther (1483 – 1546) mulig. Teologen fra Tyskland mente at folk burde lese bibelen selv, og finne sin egen forståelse av Guds ord. Luther var sterkt kritisk til at Pavens tolkning innebar at de troende kunne betale seg ut av synd i stedet for et indre bot med Gud og Jesus. Guds ord tilhørte folket og da var å lese bibelen på morsmålet avgjørende. Luther sørget for at Bibelen ble oversatt til tysk. Han fikk oversatt Det nye testamentet i 1522 og Det gamle testamentet 1534.

Gustav Vasa I tok Sverige i 1523 ut av Kalmarunionen (Norge, Danmark og Sverige/Finland). Unionen ble opprettet i 1397. Han regjerte i lang tid, fra 6. juni 1523 til 29. september 1560. 6. juni er Sveriges nasjonaldag. Gustav Vasa I er den viktigste kongen i Sveriges historie. Han er betraktet som grunnleggeren av den svenske nasjonalstaten.

Gustav Vasa I var av forskjellige grunner en tilhenger av Martin Luthers reformasjon. Flere land og konger i Europa reformerte kirken. At folk betalte skatt til kongen og riket var nok bedre enn at folk betalte avlat og tiende til paven og kirken. Det var Gustav Vasa I som overførte birkarlenes/kvenenes handels- og skattekreveroppgaver i de nordligste delene av Sverige til kronen selv.

Luthers bibeloversettelse ble stående lenge. Ordet var hellig. Den standardiseringen, eller korrekte måte å skrive på, fikk stor tyngde. Så ble bibelen oversatt til andre språk og morsmål på rekke og rad. I Turku satt den geistlige Mikael Agricola i gang med å oversette den til finsk. Det nye testamentet var ferdig i 1548. Agricola er betraktet som det finske språkets far. På en reise til Novgorod for Kong Gustav Vasa I døde han i 1557. 9. april har deretter blitt det finske språkets dag.

Det ble mulig å mangfoldiggjøre bibelen etter 1455 og den burde kunne leses på ens eget morsmål etter 1522. Den svenske bibelen ble oversatt i 1541 og den fullstendige finske bibelen var oversatt i 1648.

Etter dette ble Bibelen, Luthers katekismus, og andre kristne skrifter mer og mer viktig, og å ha individuell tilgang til Guds ord ble grunnleggende.  Det ble viktig å skolere oppvoksende generasjoner i lese- og skriveferdigheter.

I Norge ble konfirmasjon innført som lov i 1736. Konfirmasjonen ble en attest for å være voksen. Uten å være konfirmert kunne man blant annet ikke gifte seg. Den dag i dag er den kristne konfirmasjonen viktig.

I Sverige innførte man i 1572 at barn/ungdom skulle beherske en del grunnleggende kunnskaper om Guds lære. Nattverden var forbeholdt de som kunne Luthers lille katekisme. I Sverige var Guds lære mer frivillig opp gjennom århundrene fra myndighetenes side, men presset fra omgivelsene for å konfirmere seg har i praksis vært såpass sterk at mange har konfirmert seg helt frem til våre dager.

Det å kunne tekster utenat, forstå Guds ord og dermed være gudfryktig innebar en beherskelse av lese- og skriveferdigheter på morsmålet. Undervisning ble derfor for de finsktalende i både Sverige/Finland og Norge gjort på finsk.

Dette var tilfellet helt til nasjonalistiske strømninger ble sterkere utover 1800-tallet.

Skiftet startet med Den finske krigen i 1808-09. På godt og ondt for det finske språkets del. I den østlige delen av Fennoskandia skulle det finske språket fremheves. I den vestlige delen av Fennoskandia skulle det finske språket nedsettes.

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …