Det vakre språket – finsk/kvensk

I 2019 ble det gitt ut en oversikt over nordiske dikterdronninger. Bare skandinaviske forfatterinner ble nevnt. Alle jenter skal ha muligheten til å bli diktardrottning i Norden, også de som skriver på finsk, meänkieli, karelskfinsk, eller kvensk.

Språket er en meget viktig del av identiteten til et folk. Sjøfinner, kvener og norskfinner har sitt eget språk. Finsk og kvensk har vært bruk på det som i dag er norsk territorium like lenge som andre språk. Kvensk Finsk Riksforbund jobber aktivt med å styrke språkets status, anvendelighet og utbredelse. Vi motiverer våre medlemmer å tilegne seg kompetanse i språket.

Finsk og kvensk språk er viktig for mange av våre medlemmer av forskjellige grunner. Her er tre gode egenskaper til kvensk og finsk:

• Det vakre språket
• Det hellige språket
• Vårt fellesspråk

Det finske språk er av mange betraktet som et vakkert språk. Mange har uttrykt sin begeistring for blant annet hvordan språket kan brukes til kunstneriske uttrykk.

I Norge leste mange finske bibler minst 200 år før den norske bibelen gikk i trykken. Språket i de hellige skriftene var ett av de siste argumentene som vant frem før de finsk- og kvensktalende ble mer eller mindre fullstendig fornorsket.

Barna måtte få lese katekismen og postiller på finsk fordi man måtte følge det fjerde bud. Å ta morsmålet fra et barn gjorde han eller hun ute av stand til å hedre sin mor og far.

Skandinaviske og finsk-ugriske språk har vært en del av dagliglivet i store deler på den fennoskandinaviske halvøya gjennom alle tider. Ser man på kartet og linker det med tungemålet så kan vi tegne et språkkart som inkluderer østersjøiske finske språk og andre finsk-ugriske språk som samiske på store deler av Kola-halvøya, Finland, Sverige og Norge. Vi har skogfinner, fjellfinner, sjøfinner, kvener, norskfinner, sverigefinner, tornedalinger, karelere og ikke minst finlendere som har brukt kasuser i fleng.

Språket svært lite brukt i Norge i dag. Opplæringsloven (§7-2) gir barn og ungdom i Troms og Finnmark rett til undervisning i kvensk eller finsk. Elevtallene på de som har tatt andrespråkundervisning på grunnskolen er halvert siden kvener/norskfinner fikk sine egne “beskyttende” internasjonale konvensjoner.

Kvensk Finsk Riksforbund jobber mye med språkspørsmål og har i de siste årene skrevet mange dokumenter til forskjellige myndigheter om språket.

Vårt standpunkt er at vi som folk har krav på at myndighetene må sørge for at folket er i stand til å bruke språket. Språket er viktig som kultur- og næringslivsbærer, om ikke den viktigste. Språket bærer med seg vår kontekst til å forstå og bli forstått. I nåtid, og flere generasjoner både frem og tilbake i tid. Vår historie og fremgang kan ikke kommuniseres helhetlig uten at vi har tilgang på finske og kvenske kilder.

Et levende kvensk og finsk språk er et offentlig ansvar. Det er først og fremst i skoleverket man kan levendegjøre språket igjen. Barn og foreldre må velge kvensk/finsk, nye generasjoner må velge å bli språklærere, forbundet skal tilrettelegge for best mulige forhold, og den eldre generasjonen må også øke kompetansen på språket.

Langt oppe i Reisadalen var et reisakvensk- og finsk språkprosjekt en del av FNs satsing på tradisjonelle lokalspråk i 2019.

Den eldre generasjonen er svært viktig. Disse er de viktigste og næreste rollemodellene de yngre har for å få en livsvarig interesse for språket.
Ett lokallag i Kvensk Finsk Riksforbund, Raisin kveeni-suomi seura, gjennomfører i samarbeid med myndighetene språkkafeer for å vitalisere språkbruken. I 2019 var dette arbeidet en del av FNs Internasjonale år for tradisjonelle lokalspråk (IYIL2019).

Så vidt vi vet, så var dette det eneste prosjektet for kvensk og finsk i forbindelse med IYIL2019.