OBS! Alle bildene i denne oversikten er eksklusivt for denne siden og strenge copyrights gjelder.

“Palander” i Skibotn. Det er mange som har rodd med åttringen. Kvener og finner har også rodd med disse båtene, de har i tillegg vært med på å bygge en god del av disse båtene. De har også sørget for tømmer og tjæra til disse båtene. Åttringen er en av de mange båttypene som kvener og finner er tilknyttet. Kvensk/Finsk Kystlag skal jobbe med det som har med det kvenskfinske langs kysten å gjøre.

Det er fire identitetsmarkører for enhver folkegruppe: Språket, historien, musikken og form/farge. Båter og mye av det som hører til i kystkulturen er en del av den fjerde kategorien, form og farge. Kvensk Finsk Riksforbund har tatt initiativet til et kvensk/finsk kystlag, og ønsker at laget kan jobbe med denne viktige delen av den kvenskfinske identiteten. 

Stemningen var god da Walter M. Pedersen-Leijon åpnet det første arrangementet i Kvensk/Finsk KYSTLAG under Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen. Han har i mange år jobbet med kvenske, finske og karelske båter og ga oss et lite innblikk i disse båtene.

Båter bygd av kvener i Nord- Norge og i Finland/ Karelen

Av Walter M. Pedersen-Leijon. Kven, arkeolog, pensjonist.

Sølvskjeia

Åttringen “Sølvskjeia”

Den 29. januar 1979 ble kystlaget Arctandria stiftet. Formålet var å sette fokus på bygging og bruk av Nordlandsbåter og andre båttyper her nord. I flere år var jeg formann i kystlaget hvor en del av mitt arbeid var å måle opp båter, for så å dokumentere disse i form av arbeidstegninger.

I denne perioden hadde jeg et utmerket samarbeid med Balsfjordingen Sverre Slettmo – en dyktig båtbygger, nærmest en «trollmann» når det dreide seg om å lage diverse ting.

Av Sverre lærte jeg og flere andre kunsten å restaurere og bygge Nordlandsbåter. For mitt vedkommende førte det til at jeg sommeren 1984 bygde en storåttring av typen Ranværing. Åttringen fikk navnet «Sølvskjeia».

Palander

Åttringen Palander

Noen år etter mitt prosjekt bygde Per Grape, Skibotn, en tilsvarende åttring som han ga navnet «Palander». Åttringens navn viser til Louis Palander som var kaptein på Adolf Nordenskjølds Vega – ekspedisjon – det første vellykkede forsøk på å seile gjennom nordøstpassasjen. Grape har gjennom båtnavnet hedret sine forfedre fra Sverige/ Finland.

Åttringen fra Tappeluft

Åttringen fra Hammerfest

Åttringen fra Tappeluft (Drapsbukta)

I 1984 fikk jeg i oppdrag av professor Ivar Bjørklund ved Tromsø Museum å lage tegninger av en åttring fra Tappeluft, Alta Kommune. I den forbindelse fikk jeg tilgang til båtforsker Bernhard Færøyviks oppmålingstegninger av båten, en oppmåling han aldri fikk ferdigstilt tegningene av.

Om båten skriver Bjørklund i boka «Fjordfolket i Kvænangen»:

«Denne åttringen fra Kvænangen er bygd i 1850, sannsynligvis av den kjente båtbyggeren Lohkkal Issat på Nøkland. Tegningen gir et godt inntrykk av samenes båtbyggertradisjoner – tradisjoner som i dag er svært lite kjent. Åttringens siste eier var Henrik Johannesen (f. 1864) Tappeluft i Langfjorden, som drev fiske med den i 30 år».

Walters kommentar:

Anders Johannessen (1824 – 1907) var væreier og kjøpmann i Tappeluft. Han var gift med Eva Isacsdatter Leijon, født 1821 i Øver – Torneå. Anders eide mange båter gjennom sin handelsvirksomhet i distriktet. Åttringen fra Tappeluft er etter mitt syn bygd ved Altaelvas utløp, et sted hvor mange kvener drev med båtbygging.

En av pionerene som fotograf her nord var svensken Axel Lindahl. Sommeren 1895 var han i Hammerfest. På et av bildene fra byen ser vi en åttring, og Lindahls tittel er «Fiskekvener i baat». Båten på bildet er nærmest identisk med båten fra Tappeluft. Til orientering: Strekningen fra Tappeluft inn til Langfjordbotn gikk på folkemunne under navnet «Kvenland». Det sier sitt om folkene som bodde der.

Kvenbåten fra Vikran

Kvenbåten fra Vikran

En gang på slutten av 1980- tallet mottok «Kystlaget Arctandria» en tre roms Nordlandsbåt fra gården Vikran, ytterst i Balsfjorden. Den informasjon jeg fikk av eieren var at båten var bygd inne i Balsfjord av kvener. Båten ble målt opp og tegnet av meg i mars 1990.

Bårsetbåten

Bårsetbåten fra Nord-Kvaløya i Nord-Troms

Rester etter denne båten ble funnet i torvmyra til gården Bårset i 1931. Gjennom min hovedfagsavhandling i arkeologi ved UiT har jeg dokumentert og rekonstruert båten. Det er hittil det eneste båtfunnet fra Nord-Norge hvor vi har så mange deler at båten har latt seg rekonstruere. I tillegg viser dendrokronologisk analyse (årringdatering av furu) at båten ble bygd i Salten ca. 845 e.Kr.

Båten ble i sin tid bygd av Håløyger og ikke av samer slik flere skriftlige kilder hevder. Jeg kjenner til flere slike båtfunn her nord, men ikke med så mange deler intakt slik at båtene lar seg rekonstruere. Hvordan båten fra Bårset havnet i myra er fortsatt et mysterium.

Mekrijärvi vene

De karelsk – russiske herjingene i Troms og Finnmark

I perioden fra år 1000 e.Kr. Og fram til Svartedauen ble vår landsdel år etter år brann herjet og plyndret av karelere (kirjaler, de var russisk ortodokse i sin kristentro). De kom med sine båter etter «vannveien» fra Kvitsjøen tvers over Kola- halvøya til ishavskysten.

Hvilke båter karelerne brukte på sine krigstokt vet vi ikke sikkert. De hadde «kraft» til å herje helt sør til Sortland – liketil brannherje høvdinggården på Bjarkøy, Hundslektens hovedsete her nord. Drottsetet til riksforstander Erling Vidkunson.

For å få innsikt i hva slike krigstog medførte, er det nyttig å se på tilsvarende hendelser under den store nordiske krig. «Østerbotten (Finland) ble et av hovedområdene for å skaffe slaver til det russiske slavemarkedet. I 1713 ble tusenvis av gutter fra 10-årsalderen og oppover fanget i Østerbotten. For soldatene som solgte barna videre ble det en kjærkommen inntekt. En del ble senere sendt direkte til Russland, men en god del ble igjen i Sør-Finland som arbeidskraft i de store militærleirene som ble etablert. Hundrevis av barn ble tatt når Oulu ble erobret. De fleste var gutter. Jentene som ble tatt var som regel eldre, gjerne i slutten av tenårene. Jentene ble gjerne benyttet som prostituerte eller solgt videre til tartarene.

Man regner med at 5000 personer ble offer for menneskehandel i 1714, flesteparten fra Østerbotten. Like mange ble drept». ( Kusta Vilkuna: Djævelens krig. Foræderen Gustav Lillbæck och stora nordiske kriget. 1700 – 1721). I Finnmark kjenner jeg til graver omtalt som «russegraver».

For å anskueliggjøre hvordan karelerne bygde sine båter viser jeg til et båtfunn fra Øst-Karelen (ca.1980). Båten viste seg å være 3 – 400 år gammel. Måten båten er sydd sammen samsvarer med tilsvarende båtfunn fra Norden og er nok en forløper for de elvebåtene som fulgte med kvenene til Nord-Troms og Finnmark. Båten er nok for liten til krigstokt, men utmerket til å frakte vare på de finske/ karelske vannveier.

Kotch

Kotch

Ved kysten av Kvitsjøen ble det allerede på 1000- tallet utviklet en båt med sydde bordganger som gikk under betegnelsen «Kotch». Det var et enmastet skip bygd for seil og årer. Vanligvis med plass til tredve personer, selvfølgelig alt etter størrelsen. En annen båttype er «Sjikiten» også den en sydd båt. Kunnskapen og historikken til disse båtene mener jeg er samlet i The Maritim Museum of Finland og i John Nurminens Foundation. En tredje kilde til båter fra Finland er T. Itkonen 1926-1929: Suomen kansanomaiset veneet. Suomen Museo 1926. Og, Kolttalappalaisen veneet. Suomen Museo 1929.

Jeg har vist hvilke båttyper karelerne brukte på sine krigstokt. De historikere som har god innsikt i denne vanskelige perioden av Nord-Norges historie er professor emeritus Håvard Dahl Bratrein, Trond Gabrielsen og Vegar E. Heitmann.

Modell av ei jekta

Nordlandsjektene

Dette temaet er for omfattende til å gå i dybden på. Jeg har rekonstruert flere jekter av forskjellig størrelse. På 1970 tallet hadde krefter i Arctandria store planer om å bygge ei jekt – helst av den gamle typen fra 1700-tallet. I denne perioden var jekta bindeleddet for hele Nord-Norge til vår sørlige landsdel. Jektene her nord ble som regel bygd av omreisende jektebyggere fra Salten.

Kontraktørene hadde i forkant sørget for at båttømmer var hentet ut fra skogene. For Troms og Finnmarks del ble tømmeret felt av kvener (Nordreisa, Kvænangen og Alta).

For Altas del er det verd å merke seg at skogfogdens navn var Niels Andersen (1697-1785), en innflytter fra Salten fogderi. Andersen var båtbygger og husbygger. Det er grunn til å tru at han hadde stor innflytelse på båtbyggingen i området. For Nord- Troms vil jeg peke på at Maursundbruket «alltid» hadde de største jektene her nord, og at jektene gang på gang fikk navnet «Nordstjernen».

Avsluttende anmodning fra Walter M. Pedersen-Leijon

Alle positive krefter må dra lasset sammen

For en tid tilbake hadde Ruijan Kaiku en reportasje om unge kvener som bygde en robåt i Porsanger. Formålet var å vise at kvenene her nord har mestret båtbyggerkunsten. Dersom kvenene/ finnene skal gå videre med å dokumentere sine ferdigheter som båtbyggere med større byggeprosjekt må etter mitt syn alle positive krefter dra lasset sammen.