VERDENSKONGRESSEN

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress arrangeres i Tartu, Estland i 2021.

Hvert fjerde år arrangeres Den finsk-ugriske verdenskongress. Her møtes representanter fra finsk-ugriske folkegrupper i Russland, Baltikum, Øst-Europa, Norge, Sverige og Finland. På kongressen diskuteres blant annet spørsmål om bevaring og gjenopplivning av folkegruppenes språk og kulturer, samt spørsmål vedrørende rettighetene til ur- og minoritetsfolk. Den første kongressen ble arrangert i den russiske republikken Komi i 1992. Kvensk Finsk Riksforbund har sørget for at kvenene er en del av verdenskongressen og er ansvarlig for folkegruppens deltakelse på kongressen.

Kongressen er et representasjons-forum for finsk-ugriske og samojediske ikke-statlige organisasjoner (NGOs), som er uavhengig av regjeringer og politiske partier. Dets aktiviteter er basert på erklæringen om grunnleggende prinsipper, mål og mål for samarbeid mellom de finsk-ugriske folkegruppene. (se lenger ned)

Det skal til sammen være 215 delegater, disse fordeler seg slik på de forskjellige folkegruppene:

• Finsk-ugriske folkegrupper med en befolkning på over 50 000 (ungarere, finner, estere, karelere, komier, komipermjaker, mariere, mordviner, samer, udmurter) – opp til 15 delegater.
• Finsk-ugriske folkegrupper med en befolkning på under 50 000 (vepsere, voter, ingrere, (ingermannlendinger) izorer, kvener, liverne, mansi, nganasanere, nenetsere, selkupere, setukeser, khanty, enetsere) , – opp til 5 delegater.

Mer enn 500 personer (delegater, observatører og kongressgjester) deltar på verdenskongressen. Antall observatører er ikke begrenset.

Målene med verdenskongressen er å utvikle og beskytte nasjonal bevissthet, kulturer og språk i de finsk-ugriske folkegruppene, fremme samarbeid mellom de finsk-ugriske folkegruppene, diskutere aktuelle spørsmål, finne løsninger på dem og utøve selvbestemmelsesretten til alle finsk-ugriske folkegrupper i samsvar med internasjonale normer og prinsipper. Verdenskongressen anerkjenner kvenene, samene, vepsere og flere andre finsk-ugriske folkegrupper som urfolk i henhold til ILO-konvensjonen 169.

Hovedtemaet for kongressen i Tartu 2021 er for eksempel: ”Kulturlandskap – sinn og språk”. Kongressprogrammet består av generelle plenums-sesjoner og møter med seksjoner. De offisielle språkene på verdenskongressen er russisk, engelsk og estisk.

I sine seksjoner vil diskusjonene dekke spørsmål om språkbevaring og overføring, tospråklighet samt påvirkning av klimaendringene på dagliglivet til de finsk-ugriske folkegruppene og kulturelle innovasjonsspørsmål. Et viktig tema vil være bruken av tradisjonelle og nye mediekanaler og anvendelse av moderne språkteknologier for spredning av informasjon blant de finsk-ugriske folkegruppene.

Hovedtemaene på kongressen i Tartu, Estland er:

1. Sivilsamfunnets aktiviteter i å bevare og utvikle finsk-ugriske språk
2. Finsk-ugriske kulturer og tradisjoner videre til nye tider
3. Finsk-ugriske folk i endrede miljøforhold
4. Mediekanaler

Presidentene i fire land (Finland, Russland, Ungarn og Estland) inviteres til kongressen. På de foregående kongressene har de fleste land vært representert med presidenter og andre høyere folkerepresentanter. Kvensk Finsk Riksforbund har sendt forespørsel til representanter fra både det øverste Sverige og Norge til å overvære kongressen.

Den finsk-ugriske verdenskongress

Vi representantene for finsk-ugriske folkegrupper, delegater og deltakere på Den finsk-ugriske verdenskongress, ut fra dagens realiteter som gir en historisk mulighet til å realisere ambisjonene til våre folk om samarbeid, og uttrykke bekymring for forholdene til de finsk-ugriske folkegruppene, og respektere våre folks historie, tradisjoner, kultur, språk og nasjonal verdighet, forstå vårt ansvar for folks utvikling på grunnlag av deres kulturer og livsform, med som mål å realisere internasjonale standarder på områdene for folks rett til selvbestemmelse, urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter, og menneskerettigheter, erklærer følgende:

Den finsk-ugriske verdenskongress er et forum for disse folkegruppene. Den er uavhengig av regjeringer og politiske partier, og sikter mot statusen som en ikke-statlig organisasjon i FNs organisasjon; i forhold til verdenssamfunnet er vi en frivillig union av likeverdige folk, og som sådan inkluderer vi oss selv i den europeiske prosessen med sikkerhet og samarbeid og ledende retningslinjer er Menneskerettighetserklæringen, Paris-charteret for et nytt Europa, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater;

Vi har til hensikt å implementere vår folks vilje til å samarbeide og yte gjensidig hjelp på områder som lov, økonomi, økologi, sosiale spørsmål, informasjon, utdanning, vitenskap og kultur;

Når vi tar i betraktning de forskjellige statsforfatningene og de konstitusjonelle systemene i våre stater og forstår muligheten ved forskjellige tilnærminger til gjennomføringen av de nevnte mål, har vi til hensikt å hevde overfor verdenssamfunnet våre folks vitale interesser i tråd med europeisk humanisme og standardene i folkeretten.

Vi er overbevist om at samarbeidet vårt vil bidra til fremgang for alle folkegrupper i verden.

Den finsk-ugriske verdenskongress
Syktyvkar
3. desember 1992

Rune Bjerkli, Leif Bjørnar Pedersen Seppola, og Juha Tainio er tre av fem kvenske delegater på Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Deklarasjonen ovenfor ble laget og vedtatt i 1992 samtidig som organisasjonen ble stiftet i Syktyvkar, Komirepublikken i Russland. Den første leder ble Valery Markov fra Syktyvkar. Han ble senere visestatsminister i Komirepublikken og er senator for republikken. (De har 2 senatorer fra Komi som har sete i det russiske parlamentet.) (Komirepublikken har et areal noe større enn Norge og har ca. 1 mill. innbyggere.) Markov ledet kongressen helt fram til VII Kongress i Lahti i 2016. (Markov var for øvrig i Skibotn i sommer sammen med familien, på besøk hos Bjørnar Seppola. Han er en ivrig sportsfisker og fisket i Lyngenfjorden og i Reisaelva)

Kvenene fikk den første kontakt med organisasjonen ved den andre kongress i 1996, da Bjørnar Seppola fikk høre om at en slik organisasjon var stiftet og kontaktet Markov pr telefon. Men kvenene (Norsk Kveners Forbund) definerte ikke seg selv som eget folkeslag på den tiden, og kongressen er en organisasjon som omfatter folkegrupper, slik at det innspillet Seppola hadde i styret til NKF på den tiden førte ikke fram.

I 1999 ble imidlertid Kvensk Finsk Riksforbund stiftet og Seppola ble en av lederne. Kvensk Finsk Riksforbund definerte fra starten av kvenene som et eget folk og som et urfolk og søkte opptak i kongressen for kvenene.

På tredje kongress, i Helsinki året etter, i år 2000, fikk kvenene delta som observatører.

På IV kongressen i Tallin i 2004 ble kvenene godkjent som egen folkegruppe (urfolk), opptatt i kongressen. Kvenene har deltatt fast i kongressen siden 2004.

Kvenene har etter det deltatt på:

Den V verdenskongress i Hanti Mansjisk, Russland i 2008.
Den VI verdenskongress i Sjifok, Ungarn i 2012.
Den VII verdenskongress i Lahti, Finland i 2016.

Kvensk Finsk Riksforbund er den offisielle kontakten mellom kvenene og Kongressen. Vi informerer om kurs, møter og arrangementer i regi av kongressen. Interessen blant kvenene for å delta i disse arrangementene er økende.

Natalia Antonova fra Karelen

Styreleder i forbundet: Bjørnar Seppola, bjseppola (at) hotmail.com, +47 951 81 732

Koordinator for kvenenes deltakelse: Rune Bjerkli, kvenfinn (at) gmail.com, +47 901 444 67