Utrenskinger og eksklusjoner i NKF

Kvensk Finsk Riksforbund kjenner og jobber sammen med flere medlemmer i Kven Østlandet.  Med sine eksklusjoner og trakasseringer av mange ressurspersoner og foreninger som kan bidra, har Norske kveners forbund lenge vært en bremsekloss i arbeidet med å revitalisere kvenfinnenes språk, historie og kultur, mener Rune Bjerkli (generalsekretær) og Bjørnar Seppola (styreleder).

Norske Kveners Forbund har ekskludert sitt lokallag i Oslo, Kven Østlandet (KØ). Hovedgrunnen synes å være at ledelsen i KØ har kritisert sentralledelsen i NKF. Kven Østlandet har vært kritiske til en del udemokratiske prosesser i Norske kveners forbund og har våget å si ifra. I tillegg har de visstnok forskjellige meninger på en del felt. Dette har øyensynlig den sentrale ledelsen i NKF ikke likt. De har derfor meddelt det opposisjonelle styret i KØ at de ikke lengre er å betrakte som medlemmer av NKF. I tillegg har de sendt ut brev til samtlige medlemmer i KØ og bedt dem melde overgang til andre kvenforeninger, da deres eget lokallag, Kven Østlandet, ikke lenge er å betrakte som medlem av Norske kveners forbund. På denne måte vil NKF-ledelsen utslette opposisjonen i egen organisasjon.

Ledelsen i KØ har i brev til sine medlemmer skrevet at eksklusjonen formelt er begrunnet med dårlig samarbeidsklima mellom NKF-ledelsen og Kven Østlandet gjennom mange år.  Dette er derfor ikke noe som har oppstått under nåværende ledelse, men har en kontinuitet som går tilbake over flere landsmøteperioder.  Kanskje helt tilbake til begynnelsen av 2000-tallet.

For de som har fulgt med i kvenfinnenes sak, kommer det ikke som en overraskelse at det er lavt under taket og meningsterror i Norske kveners forbund. Det har det vært lenge.  Sentrale personer, som for eksempel Eskild Johansen, som administrer FB-siden «Kvener ut av skapet», har i årevis trakassert og stengt ute personer som måtte våge seg og gi uttrykk for andre meninger. Ved utestenging sikrer man seg mot at de man trakasserer og skjeller ut, skulle ta til motmæle. Avisa Ruijan Kaiku, som mottar statsstøtte for å skulle være en avis for alle kvener/finner, er mer og mer blitt et propagandablad for eier NKF, hvor vi andre blir nektet adgang.

Vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, tilstreber fri meningsutveksling

Hvem er det så som representerer kontinuiteten i Norske kveners forbund? Styret er det ikke, for de fleste styremedlemmene har i alle år vært ganske nye i kvenpolitisk arbeid. Hvem sitter bak kulissene i NKF, trekker i trådene og legger til rette for hvilke meninger som skal gjelde? I Sovjetunionen var det generalsekretæren (i kommunistpartiet). De som var uenige med ham var ille ute. Har vi det samme her? Vi har også vært borti organisasjoner hvor det bak fasaden gjemmer seg en liten krets av grå eminenser, – edderkopper som trekker i trådene, styrer politikken og avgjør hvem som skal skvises ut eller inkluderes.

Det er til kvenfinnenes beste at det pågår en åpen meningsutveksling hvor alle som er interesserte i saka kan komme til ordet og si sin mening. Gjennom meningsbryting vinner man ny kunnskap. Vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, tilstreber fri meningsutveksling. Våre nettsider og diskusjonssider er åpne for alle.

Et av ankepunktene mot Kven Østlandet er at de skal ha hatt samarbeid med vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund. Men er ikke et samarbeid mellom kvener og finner som ett gode å regne? Alle som ønsker å samarbeide med oss, alle som ønsker å bidra, enhver på sin måte, med smått eller stort, er hjertelig velkomne til å bidra. Vi avviser ingen som på en saklig og forståelig måte gir uttrykk for sine meninger.

Bruken av kvenbegrepet var fra starten av en politisk posisjon for å få i gang opplæring i finsk for kvener/finner. Kvenbevegelsen hadde kvensk kultur og finsk språk som strategi for gjenreising av språk og identitet. Vi lyktes med å få etablert finskopplæring i skolene. Antallet elever steg fra 51 elever i 1991 til 1079 elever i 2003. Kvensk Finsk Riksforbund har fortsatt kvensk kultur og finsk språk som den toneangivende strategien.

Selv en så enkel sak som etablering av kvenflagget og kvenfolkets dag ble motarbeidet  av NKF i 8 år, for ikke provosere sine samiske samarbeidspartnere

På 2000-tallet startet NKF så et underdanig samarbeid med Norske Samers Riksforbund og Sametinget på de sistnevntes premisser. Dette påvirket strategien. Det finske skriftspråket, som hadde tjent kvenfinnene i mer enn 300 år, ble plutselig en fiende. Språklig revitalisering ble tonet ned. Kvensk kultur på norsk, ble den nye strategien. Kontakten med det finske språket skulle bort fra kvenfinnene. I stedet skulle NKF og de samiske samarbeidspartnerne bygge opp ett eget kvensk skriftspråk og erstatte de finske ordene med samiske og norske låneord. Denne strategien fører imidlertid til språklig isolasjon av kvenfinnene innenfor de norske grensene. For kvenfinnene hadde kontakten med finner de siste 10-årene vært den eneste levende arena for bruk av språket. Jo mer vi fjerner oss fra finsk, jo vanskeligere blir det å kommunisere på språket.

Fra tidligere å ha vært en pådriver for språklig revitalisering og gjenreising av kulturen, gikk NKF over til å bli en bremsekloss. Selv en så enkel sak som etablering av kvenflagget og kvenfolkets dag ble motarbeidet  av NKF i 8 år, for ikke provosere sine samiske samarbeidspartnere, før de endelig sluttet seg til oss andre.

Også Kvensk Finsk Riksforbund har en åpen og samarbeidsvennlig holdning til Sametinget og samiske organisasjoner. Men vi stiller krav om gjensidig respekt og likeverd som plattform for samarbeidet. Vi krever likestilling med samene i barnehage, skole, kulturarbeid og i samfunnet i alminnelighet. Ved å legge seg flat for samiske forståelse av historie, identitet, bygningsvern og eierskap til felles kulturuttrykk, bidrar NKF til en forflating og utslettelse av kvenfinnenes identitet, språk og kultur.

De aller fleste av ungdommer som er interesserte i saka velger det finske skriftspråket

Strategien med «Kvensk kultur på norsk» har ført til en nedtrapping av arbeidet med kvenfinnens eget språk. De kvenskfinske etterkommere skal ikke lengre skal ha som målsetning å lære seg å snakke og skrive finsk, slik deres forfedre gjorde. Nei, den nye kvenkulturen skal foregå på norsk. Der vi for 20 år siden hadde mer enn 1000 elever som leste finsk, står vi i inneværende år tilbake med ca. 400. En nedgang på 60 %. Det nye kvenske skriftspråket, som erstatning for det finske skriftspråket vi hadde fra gammelt av, ble til en katastrofe for den kvenskfinske kulturen i Norge, og førte til sterkere fornorskning. 600 elever har allerede forlatt opplæringa i finsk, og tallene går ned, år for år.

Riktignok kan de kvenskfinske etterkommere i dag ha en kvensk grammatikk eller ordbok stående i bokhylla, samt kunne slå om seg med passende utvalgte kvenskfinske fraser og ord ved festtaler og i sosiale lag. Men språklig revitalisering er det ikke, så lenge den øvrige delen av kulturen og hverdagen ene og alene skal foregå på norsk. Flyt over språkbruken får man kun ved lengre opphold i miljøer hvor språket brukes til daglig. Kvensk Finsk Riksforbund mener det skal være fritt opp til elever og foreldre å velge mellom finsk eller kvensk skriftspråk. De aller fleste av ungdommer som er interesserte i saka velger det finske skriftspråket.

Norske kveners forbund ble etablert som en motvekt til fornorskningspolitikken. Gjennom en prosess som tok til på begynnelsen av 2000-tallet har NKF i stedet forandret seg til å bli en pådriver for fornorskning. Det som skulle være en kulturell og språklig gjenreisning av den gamle kvenskfinske kulturen, er blitt til en etnisk konflikt mellom de som vil ha en kvenkultur på norsk og de som vil fortsette språkkulturen.

Det er vårt håp at så mange som mulig av de som blir ekskludert, finner inspirasjon og krefter til å fortsette, og gjerne forsterke sitt engasjement for det kvenske og/eller det finske.

De fra Kven Østlandet, som nå er ekskludert, behøver ikke å henge med nebbet og føle seg utenfor av den grunn. Kanskje de i realiteten først nå får en mulighet til å engasjere seg i det som er det arbeidet som er det egentlige innholdet i saka. Det å ta språket og kulturen tilbake.

Med sine eksklusjoner og trakasseringer av mange ressurspersoner som kan bidra, har Norske kveners forbund lenge vært en bremsekloss i arbeidet med å revitalisere kvenfinnenes språk, historie og kultur. Det er vårt håp at så mange som mulig av de som blir ekskludert, finner inspirasjon og krefter til å fortsette, og gjerne forsterke sitt engasjement for det kvenske og/eller det finske. Denne saken fortjener og trenger engasjerte mennesker.