VIPPS! Så kan kvener/finner overføre penger på telefon i Fennoskandia

Også kvener/finner i Sverige kan snart benytte seg av Vipps

Stortinget

Fra 19. juni blir det like enkelt å vippse dansker og finner som det er å vippse en venn i Norge. – I dag bringer vi Norden enda litt tettere sammen, sier Rune Garborg i Vipps MobilePay.   

Del denne på:

Kvener/finner er et folk som bor i flere land. Frem til nå har det vært mye knot når man skal overføre penger til hverandre. Nå kan vi endelig overføre penger til hverandre ved å bruke mobiltelefonen og mobilnummeret. 

Fra og med 19. juni ble det mye enklere, ettersom brukere av Vipps i Norge og MobilePay i Finland (og Danmark) kan sende penger til hverandre kun ved bruk av telefonnummer.  Til høsten kan vi vippse penger til og motta fra kvener i Sverige også.

Farvel, IBAN!

– Dette har vært etterspurt lenge, og nå har vi endelig løsningen klar. Det betyr farvel til lange IBAN-nummer og mange tastetrykk. Nå trenger du bare et telefonnummer. Dette er det første av mange skritt vi tar for å bringe Norden enda tettere sammen, sier Rune Garborg, administrerende direktør i Vipps MobilePay.

Overføringene vil koste fire prosent av det beløpet du skal sende, denne kostnaden er tydelig angitt i appen. Det vil også vises hva en overførsel omtrentlig koster i din egen valuta. I tillegg kan banken legge på et valutapåslag, som når man bruker bankkortet sitt i utlandet. Det koster ingenting å motta pengene. Det vil fortsatt være gratis å vippse til venner og familie innad i Norge.

– Vårt mål er å tilby den enkleste løsningen. Å sende penger vil nå være veldig, veldig enkelt, enten du deler et måltid med nordiske venner eller sender en pengegave til et familiemedlem i et annet nordisk land, sier Garborg.

Hallo, Sverige!

I løpet av høsten 2024 vil svensker kunne laste ned Vipps-appen og enkelt sende penger til venner og familie i nabolandene. Dette vil fungere på samme enkle måte hvor man kun trenger telefonnummer.

– Vi har som mål å forenkle hele den nordiske regionen. Sverige er det største landet og svensker skal selvfølgelig også kunne ta del i dette. Vi ser derfor veldig frem til å lansere Vipps på det svenske markedet, sier Garborg.

Bedriftsløsninger

Kari Kjær som jobber med kommunikasjon i Vipps MobilePay sier til Kvensk Finsk Riksforbund at man jobber med å få til nordiske Vipps MobilePay løsninger i bedriftssammenheng også i løpet av høsten i 2024. Da blir det mulig å betale med Vipps hos butikker og organisasjoner i Danmark og Finland som tilbyr betaling med Vipps MobilePay.

Enklere grenseløs hverdag 

Vi i Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hatt utfordringer med å betale enkle regninger og/eller overføre enkle summer etc for oss selv eller for hverandre over landegrensene i Kveenimaa. Selv om transaksjonsutgiftene blir høyere enn ved transaksjoner innenfor nasjonale grenser er denne løsningen meget velkommen.

Nå begynner vi å nærme oss et samlet Fennoskandia angående pengeoverføring.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-07-01T12:54:29+02:00juni 29th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Et oppgjør med dagens svenske rasepolitikk i Riksdagen

Mangfald er i nord erstattet med enfald

  • Sveriges Riksdag
  • Sveriges Riksdag
  • Sveriges Riksdag

Interpellationsdebatten Demokrati- och rättighetsfrågor i norra Sverige med Riksdagsledamot Elsa Widding og Landsbygdsminister Peter Kullgren løfter opp en viktig debatt i Fennoskandia.

Del denne på:

Widding tok 11. juni et oppgjør med dagens svenske rasepolitikk. Det ensidige fokuset på samer er en hån mot urskandinaver og kväner / tornedalingar / lantalaiset. Disse gruppene har vært i de samme områdene minst like lenge som samene. Forskning løfter nå opp fakta om mange folkegrupper og næringer i Nord-Sverige. Det er på tide med en politikk som er basert på vitenskapelige fakta. 

Vi har hatt 100 år med en urfolks-/rasepolitikk som skaper andre klasses medborgere. Elsa Widding tok opp eksemplet med tvangsflyttingen av fjällbönder for å gi plass til samer og rennäring. Hun henviste til Verdenserklæringen for menneskerettigheter artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Denne gjelder for Sverige og alle FNs medlemsland).

Styreleder Rune Bjerkli i det fellesnordiske Kvenlandsförbundet kjenner seg igjen i beskrivelsen Widding gjør av Sverige. Det er enda verre i Norge.

Når vi kjemper for vår sak blir vi anklaget for å være i mot det samiske. Det er en farlig utvikling, sier Widding i Riksdagen: Politikerne må våge å ta opp disse spørsmålene.

Kvensk Finsk Riksforbund krever nå at Nordisk samekonvensjon settes på pause. Vi er ikke konsultert. En analyse av konsekvensene for blant annet kvener/finner i Norge er helt naturlig før saken behandles videre.

Video med debatten:

INTERPELLATION SVERIGES RIKSDAG

Interpellation 2023/24:783 Demokrati- och rättighetsfrågor i norra Sverige
av Elsa Widding (-)

till Landsbygdsminister Peter Kullgren (KD)

Med anledning av det pågående arbetet i utredningen om jakt och fiske och den del av uppdraget som handlar om att utreda inom vilka delar av statligt ägd mark som samebyar har ensamrätt i för­hållande till staten aktualiseras frågor om demokrati, rättsstatens principer och hänsyn till urfolk och ursprungsfolk.

Den nuvarande svenska urfolkspolitiken vilar i dag på politiska grunder och riktlinjer som formades under 1800-talet. Sedan dess har mycket kunskap tillkommit genom forskning – inte minst inom historia, geografi, arkeologi, molekylärgenetik och arkeogenetik. En helt ny kunskapsunderstödd beskrivning av den tidiga invandringen och etableringen av folk, kulturer och näringar i Sverige, norra Skandinavien och Norden växer nu fram. Den uppdaterade synen på och kunskapen om den tidiga invandringen till Sverige återspeglas dock inte i den nationella politiken.

Utredningen Jakt och fiske i renbetesland tar exempelvis utgångspunkt i ett föråldrat synsätt som rimmar mycket illa med dagens forskning och kunskap om Sveriges urbefolkning. Likväl föreslås långtgående förändringar vad gäller demokrati, rättsstatens principer och hänsynstaganden till urfolk och ursprungsfolk.

Dessa förändringar berör flera kulturkretsar och stora folkgrupper i norra Sverige, liksom intressen vad gäller nyttjande av mark, vatten och resurser. Här kan nämnas kväner/lantalaiset och tornedalingarna på Nordkalotten, ursprungsskandinaver i hela norra Sverige men även samer som har hamnat utanför renskötseln. Samtliga dessa gruppers kulturarv, status och politiska legitimitet står nu på spel. Samtidigt utmanas allmänhetens tillgång till jakt och fiske samt de lokala samhällenas beroende av markresurserna för en hållbar utveckling.

Att endast ta hänsyn till samer och rennäring på det sätt som framgår av Renmarkskommittén (N 2021:22) och därmed ytterligare stärka samernas ställning på den övriga befolkningens bekostnad bör knappast vara förenligt med rättsstatens principer.

Med anledning av ovanstående vill jag ställa följande tre frågor till landsbygdsminister Peter Kullgren:

  1. Har ministern tagit del av och beaktat den nya kunskap som har tillkommit genom forskning inom historia, geografi, arkeologi, molekylärgenetik och arkeogenetik som beskrivs ovan?
  2. Varför återspeglas inte den nya kunskap som beskrivs ovan i utvecklingen av den nationella politiken för norra Sverige i det fall ministern har tagit del av forskningen inom detta område?
  3. Hur avser ministern att agera för att också ta hänsyn till samtliga berörda folk, kulturer och näringar i norra Sverige i det fortsatta arbetet?

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem

Av |2024-06-12T04:33:59+02:00juni 11th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Samisk lovarbeid møter fjellveggen i Sverige

Det blir ikke samisk enerett til fiske og jakt

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

For 100 år siden ble det ulovlig for kvener i Sverige (og Norge) å drive med reinsdyr. Nå kjører samene sitt reinsdyrhold som et trumfkort i en kamp for å ha retten til jakt og fiske der reinsdyrene er.

Del denne på:

I dag går fristen ut for å sende inn høringssvar på en offentlig utredning i Sverige. Allerede nå kan vi konstaterer at flere tunge instanser er svært negative til å gi samene enerett til jakt og fiske i store deler av den beste villmarken i Sverige.

Samene kjører den såkalte Girjasdommen som sitt juridiske Magna Carta for sin frihet til å beholde sin jakt- og fiskekultur. Men Girjasdommen var basert på altfor mange gjetninger til å bli en lov.

Kvenenes bruk av området ble ignorert. Karasjoksaken ble også prøvd uten at kvenske interesser ble ivaretatt. Karasjok som har finsk stedsnavn og dyrket opp av finsktalende kvenene.

Nekt svenskene, ikke la dem fiske

En ting er å få frem sin kultur, men nå vil samene nekte andre sin kultur. Ikke bare det, jord- og skogseiere kan miste halvparten av sine verdier. Kvenene har måtte tåle dette i over 100 år allerede.

Nå begynner kommuner, fylker, og store interesseorganisasjoner i Sverige å stille kritiske spørsmål med den halve historien, de halvferdige juridiske resonnementene, og den totale mangel på konsekvensanalyser.

Friluftsliv, jakt og fiske er en vesentlig del av DNAet til alle i Fennoskandia. Interessen er så stor at mange har sitt levebrød av å tilby overnatting og andre tjenester. Det er mange som har behov for å stirre inn i et leirbål for å finne sin ursjel i ny og ne.

Samene har nå tatt opp kampen med alle urfolk. Endelig er det noen flere enn bare Kvensk Finsk Riksforbund, Enoksen, Sirkka, Hellesvik & Co som åpent stiller spørsmål.

Pajala kommune er opptatt av historien i sitt høringssvar til den svenske regjeringen

Helt klart är att det har funnits en slagsida i historiebeskrivningen som varit till gagn för vissa intressen framför andra. Det kanske inte alltid varit avsiktligt utan har antagligen till stor del bakgrund i en tidigare vurm för mer ”exotiska levnadssätt” påhejat från centralmakt, media och opinionsbildare, såväl centralt som regionalt.

Jägarnas Riksförbund tar opp jordeiers ansvar og situasjon

”Renskötselrätten innehåller få ansvarsbestämmelser medan markägaren har ansvar som ägare av fastigheten”. Reindriftsutøveren kan benytte seg av en annen manns mark tre ganger i løpet av 90 år, men skal likevel kunne nekte jordeier råderett over sin egen mark gjennom å ha bruksretten til jakt og fiske.

Region Norrbotten er opptatt av forvaltning

Regionen är tveksam till att överföra ansvaret för förvaltningen av en viktig naturresurs från länsstyrelsen, en aktör som står under demokratisk kontroll, till samebyarna. Samebyarna utgörs av affärsdrivande ekonomiska föreningar där endast renägare har inflytande och beslutsrätt. Dessutom är det värt att notera att av Sveriges samer så är det endast en liten andel som äger renar, och att en ännu mindre andel äger en betydande mängd renar. Detta reser frågor kring representativitet och demokratiskt beslutsfattande inom samebyarna och riskerar stor rättsosäkerhet för alla andra grupper som önskar att fiska eller jaga inom ett sådant område under en samebys kontroll.

Lantbrukarnas Riksförbund summerer det juridiske

De har evaluert Girjasdommen og utredningen SOU 2023:46 og konkluderer kort:

Det är en skakig juridisk modell som tenderar mot juridiskt luftslott.

Utmarksmafia

Reindriftsmonopolet fører til at man kan kontrollere en vesentlig del av verdien av utmarken, jakt og fiskemulighetene. På sikt vil de som har rett til jakt og fiske over natten kunne øke verdien av eiendommer til det dobbelte ved å kjøpe ut de som ikke kan ha jakt- og fiskerett.

Nekt samene ikke, la dem fiske

Hele den juridiske forståelsen om samenes/reindriftens rett til jakt og fiske i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter kan man stille spørsmål ved. Det står at man skal ikke nektes retten til sin kultur.

De gangene man blir forhindret, for eksempel jakttidsbestemmelser og fiskeavgifter, så vil dette gjelde alle, for felleskapets beste, inkludert dyrene og fisken.

Samene har en rett til ikke å bli nektet adgang til jakt og fiske. Det er adgang for myndighetene å korrigere forhold som hindrer samene eller svekker samenes nytelse til å fiske og jakte.

Samer eller reindriftsutøvere har full anledning til å fiske innenfor Odlingsgränsen i Norrbotten og Västerbotten. De blir ikke nektet å fiske og jakte i disse områdene.

Det finnes ikke en lov som sier at de som har reinsdyr ikke kan jakte eller fiske i disse områdene.

Hadde det vært ulovlig å fiske og jakte for en utvalgt gruppe, så hadde man hatt en legitim 27 sak.

Samene har så stor tilgang til jakt og fiske at man trenger ikke innskrenke andres rettigheter for å begrense hindrene til å nyte sin egen jakt og fiske.

Når de tamme reinsdyrene overlever sinte kjerringer på gravlunden i Hammerfest, så overlever de sikkert noen fulle fiskere i Laponia.

MER INFORMASJON OM JAKT OG FISKE I REINBEITEOMRÅDER (SVERIGE) FINNER DU NEDENFOR

Kvener innlandsbåter

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-11T15:39:13+02:00juni 10th, 2024|Kategorier: Lederartikkel, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Statusen för tornedalingar, kväner, lantalaiset har ökat i Sverige

Stortinget

H.M. Kungen och H.M. Drottningen har varit i Pajala och firat Sveriges nationaldag den 6 juni. Detta är en stark signal om att statusen för tornedalingar (tornedalingar, kväner, lantalaiset) i Sverige har ökat.

Del denne på:

H.M. Kungen har varit i hjärtat av Kveenimaa och talat till folket på självaste Sveriges nationaldag. Han spårar de historiska linjerna ända från Gustav Vasa i 1523, Lasse Pajanen från Tornedalen, vår olympiska skidmästare Charlotte Kalla, och produktionsbolaget Kero som tillverkar tornedalsk (kvenskt) skinn och läderprodukter. 

H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Kära nationaldagsfirare,

Kära Pajalabor,

Drottningen och jag vill tacka för det varma mottagandet vi har fått idag!

Vi kommer precis från ett besök på Kero Leather i Sattajärvi. Det var verkligen spännande att få se hur skinn och läder förvandlas till fina kläder och skor. Ett genuint hantverk som har gått från generation till generation, sprungna ur släkten Kero.

Drottningen och jag är inte bara i Pajala på besök. Vi är här för att fira nationaldagen med er. Och på en plats med det vackra namnet Soltorget. Här finns världens största solur i sitt slag. En stilla påminnelse om att tiden går. Men också om vad som har hänt de senaste decennierna.

För nästan 25 år sedan erkände svenska staten tornedalingarna som en nationell minoritet och meänkieli som nationellt minoritetsspråk. Och förra året visade Sannings- och försoningskommissionen att många tornedalingar till stor del förlorat sitt kulturarv, språk och rätt till traditionella näringar. Att öka kunskapen om historiska orättvisor är en förutsättning för upprättelse för de drabbade och ett steg mot förändring.

Kära nationaldagsfirare,

Det är alltid lika rogivande att komma hit! Stillheten som tystar omvärldens brus. Det enda brus som hörs är älvarnas.

Här finns milsvida skogar som bidragit med sysselsättning och tillväxt och som fortsatt spelar en viktig roll i kommunens utveckling. Skogen betyder också mycket för er invånare, både som arbetsplats och på fritiden. Och alla 49 naturreservaten, varav ett är Nordens största slåttermyr.

I kommunen har även renskötsel bedrivits i hundratals år, vilket bidrar till den unika kultur- och kulturmiljö som utgör Pajala idag. Här finns sju sådana samebyar som utövar renskötsel.

Kära nationaldagsfirare,

Precis som vi är stolta över vårt land idag och allt vi står för, ska ni vara stolta över Pajala.

Sverige blev ju självständigt den 6 juni 1523. Samma århundrade bosatte sig nybyggaren Lasse Pajanen här och gav namn till Pajala socken. Nu är ni en mångkulturell kommun som präglas av tradition och förnyelse – att både bevara och utveckla.

Pajalas vision är att vara en kulturkommun. Och det är ni verkligen! Här finns aktiviteter för gammal som ung i regi av Tornedalsteatern, Unga Riks, biblioteken, Korpilombolo kulturförening och Pajala Kulturskola.

Ni har även ett aktivt föreningsliv. En av mina idrottsfavoriter, Charlotte Kalla, föddes ju i Pajala och tävlade för moderklubben IFK Tärendö.

Kära nationaldagsfirare,

Som traditionen bjuder ska jag nu dela ut fanor till föreningar och organisationer med verksamhet i kommunen.

Den blågula fanan och flaggan representerar oss alla. Oavsett om vi bor i sydligaste Skåne eller här – i de nordligaste delarna av vårt avlånga land – så är den svenska flaggan vår gemensamma symbol.

Det är min önskan att alla i Sverige ska känna att den svenska flaggan är deras. I dag på nationaldagen och alla andra dagar.

Jag vill framföra mina gratulationer till årets fanmottagare. Det är min förhoppning att ni ska kunna samlas kring era nya fanor vid högtidliga tillfällen i framtiden.

Nu föreslår jag att vi tillsammans förenas i ett fyrfaldigt leve för vårt älskade Sverige. Leve Sverige, leve det!

Hurra, hurra, hurra, hurra!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-06-08T04:25:32+02:00juni 8th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvensk Finsk Riksforbund boikotter kvensk/norskfinsk seminar

PRESSEMELDING

Pressemelding

Kvensk Finsk Riksforbund beklager at Troms fylkeskommunen – ved å invitere statssekretæren til det årlige seminaret – lar seg rive med i den anti-finske kampanjen.  Kvensk Finsk Riksforbund kan etter dette ikke delta på seminaret i Nordreisa 7. juni.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund protesterer mot at statssekretær Nancy Porsanger Anti (SP) står på talerlisten på Troms fylkeskommunes årlige seminar for kvener/norskfinner.

Kvensk Finsk Riksforbund er kritisk til hvordan Anti setter norskfinner og kvener i forskjellige båser. Og spesielt de som ønsker å bruke finsk språk. Hun følger linjen fra 1995 som Sametingspresident Ole Henrik Magga dro opp den gang: «Det finske ødelegger for det samiske».

Statssekretæren er motstander av vårt finske språk. Dette til tross for at majoriteten av kvener/norskfinner i grunnskolen ønsker tiltak for finsk språk.

Hver høst deltar Kvensk Finsk Riksforbund på det årlige kontaktforum for kvener/norskfinner, skogfinner, romanifolk/tatere, rom, og jøder. Dette er et årlig forum som de samiske statssekretærene i Kommunal- og distriktsdepartementet og avdelingen SAMI (Samer og minoriteter) har invitert til i 20 år.

Der har Nancy Porsanger Anti (SP) framført sin kampanje mot vårt finske språk. Hun nevner ikke det finske, anerkjenner ikke det finske, og fjerner all støtte til det finske. Hun vil tvinge barn /ungdom til å velge kvenske dialekter. Fylker, kommuner, kulturråd, direktorater og mange andre instanser følger blindt hennes etniske bås-tankegang og det vi oppfatter som et folkerettsbrudd.

Vi beklager at Troms fylkeskommunen – ved å invitere statssekretæren til det årlige seminaret – lar seg rive med i denne anti-finske kampanjen.

Kvensk Finsk Riksforbund kan etter dette ikke delta på seminaret i Nordreisa 7. juni.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem

Av |2024-05-30T11:36:29+02:00mai 30th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 6

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 6.

OUTOJA SANOJA – Osa 6

  1. Ulli – nousuvesi.
  2. Ummenoius – umpea suoraan oiustava poro.
  3. Umpitakki – lapintakki.
  4. Uovaten – uhaten, kerskuen.
  5. Vaakina – miekkavalas, Orca gladiator.
  6. Vaana, lap. vadne – puute, niukkuus.
  7. Valkeakala – maitovalas, Delphinapterus leucas.
  8. Vankka, lap. vagge – tunturimaan jokilaakso.
  9. Veltta – kääntöaura, vältti.
  10. Verivatsa – poron vatsalaukkuun koottu, jäädytetty veri.
  11. Viekkaasti – nopeasti, sukkelasti.
  12. Vieko, norj. vägt – painomitta, 2 vanhaa leiviskää 1. 24 kolpuntaa, n. 17 kg.
  13. Vinssi – kalannosto-väkipyörä.
  14. Visto – pelottava, kammottava.
  15. Vuoma, lap. vuobme – puuton suuri suo.
  16. Västä – länsi.
  17. Väärti – kestiystävä.
  18. Ylilappi – tunturilappalainen.
  19. Äiji – isoisä.
  20. Äpärä – surmattu, metsään heitetty sikiö.
  21. Öystä – itä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T19:05:30+02:00mai 29th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 5

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 5.

OUTOJA SANOJA – Osa 5

  1. Ryssänhylje – Phoca groenlandica.
  2. Rälssä – pelastusarmeija
  3. Rönsoopa – viheriä saippua.
  4. Saita, norj. Sei – Gadus virens.
  5. Saitavalas – Balaenoptera borealis.
  6. Saivovesi – suolaton vesi.
  7. Santikka – flynderi (Pyssijoki)
  8. Sarvikala – sarvivalas, Monodon monoceros.
  9. Sati – jos.
  10. Saura – heinäpieles.
  11. Sieppuri, lap sieben – karhunnahkainen hartiapeite
  12. Siida – lapin kotakylä.
  13. Siili, norj. Sil – Ammodytes lancea
  14. Siljo – tasainen kenttä kodan luona t. muullakin.
  15. Sinivalas – Balaenoptera sibbaldii
  16. Slaaveri – orjuus, vankeus.
  17. Sluuka – uistin.
  18. Sokkua – laskea (vedestä) myös upota veteen.
  19. Sopsata, ap. copsut – pysyä sijassaan, ei liukua. Esim. poron Jalka ei sopsaa
  20. jäätiköllä.
  21. Soro, lap. corro – kivikkomäki.
  22. Suohkana, lap. suohkkan – pitäjä.
  23. Suokeri – lankomies.
  24. Suolinkainen – onkiliero.
  25. Taajoa, lap. dagjot – leikkiä, telmätä.
  26. Taamoa, lap. dabmat – kesyttää, taltuttaa, masentaa.
  27. Taari, norj. tare – merilevä, Laminaria digitata.
  28. Tainari, norj. stenbit – Anarrhichas lupus.
  29. Tamppi, norj. damskib – höyrylaiva.
  30. Tasan – sama, samantekevä (Raisi).
  31. Tasainen, tasaisen yön – koko yön.
  32. Teno, lap. dädnu – iso virta.
  33. Tieva, lap. dievva – hiekkakumpu t. -mäki.
  34. Tiikeri, norj. stiger – työnjohtaja.
  35. Tinka, norj. ting – käräjät, oikeuden istunto.
  36. Titti, lap. diddi – ·pieni lohi.
  37. Tokka, lap. tohkke – iso porolauma.
  38. Tolppa – hopearaha, ½ orttia.
  39. Tolvata, lap. doalvastet – juosta ravia (porosta).
  40. Triivata, norj. driva – harjoittaa.
  41. Turska, norj. torsk – Gadus morrhua.
  42. Tyhjä – vain (Raisi).
  43. Täärinki – keuhkotauti, tuberkuloosi.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T18:19:26+02:00mai 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Det finske språket i Sverige/Finland

En felles historie i Fennoskandia

Oravais

Universets farligste kvenfinn, Rune Bjerkli, med slagmarken i Oravais i bakgrunnen. En fotnote i historien med store konsekvenser. Her like nord for Vaasa tapte de svenske/finske troppene et avgjørende slag mot russerne i Den finske krigen 1808-09. Dette ville etter hvert få stor betydning for alle finsktalendes språk.

Del denne på:

Den kvenske kulturen er sterkt knyttet opp mot det finske språket. Det finske språket i Fennoskandinavia er sterkt knyttet opp mot forholdet mellom Finland og Sverige. Dette er igjen knyttet opp mot en internasjonal kontekst både politisk, historisk, og ikke minst religiøst. Denne historien strekker seg over tusen år. Fra Ottars beretning til Kong Alfred i år 890 til år 2024 da Sverige blir en del av NATO. På tross av til tider trange kår, så er vi i dag sikker på at det finske språket består.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Johann Gutenberg

Den hellige skrift og standardisering av språket

I 1455 trykket Gutenberg bibelen på latinsk. Den nye teknologien gjorde det mulig å gjøre folk i stand til å se lyset direkte fra bibelen i stedet for gjennom pavens tolkninger. Noen få tiår etter ville en religiøs bevegelse sørge for at bibelen ble spredd på alle mulige språk. De språkene som trengte det, gjennomgikk en standardisering. Deriblant ble det finske språket tilgjengeliggjort skriftlig.

Folket får formell undervisning på finsk og morsmål

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Von Döbeln

Året er 1809. Vi det svenske – dere det finske  

I ettertid har 1809 bli et svært viktig årstall for det finske språket og kulturen i Fennoskandia. Frem til dette årstallet var det finske en naturlig del av det sosiale landskapet i Norge og Sverige. I Finland prøvde myndighetene å fremheve det svenske i større grad. Da den finske krigen (1808-09) ble avsluttet var det startskuddet på en ny situasjon for den finsktalende befolkningen i Norden.

Finske krigen 1808-09 – Det finske skilles ut

Talen til Georg Carl von Döbeln

Diktet om Georg Carl von Döbeln

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Lars Levi Læstadius

Et grenseløst religiøs finsk folk i nord

I 1808-09 blir Finland og Sverige to forskjellige land. I nord på begge sider av grenseelvene Tornio, Muonio og Könkämä brukte folk stort sett det finske språket. Det var det finske språket som bandt folk sammen også i kirkelivet. Lars Levi Læstadius skapte en bevegelse som resonerte med store deler av folket i den nordlige delen av Fennoskandia.

Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Landgren

Forsvensking startet først mot læstadianerne

Det var den svenske kirke som først aktivt gikk inn for å ta det finske språket bort fra de nordligste delene av Sverige. Læstadianismen fremsto som en trussel, bevegelsens språk var i hovedtrekk finsk. Den svenske kirke gikk strategisk til verks. Etter hvert ble motivene om modernisering, nasjonalsosialromantisme, og evolusjonsteorien brukt mot det finske språket.

Avfinskifiseringen fortsatte med politiske motiv

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Historia
Suomen kieli
Identitet - språk
Identitet - språk
Medlem

Av |2024-05-13T16:03:19+02:00mai 13th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

OsloMet skriver «finner» ned og ut av norgeshistorien

OsloMet med fantasihistorie i SNL

Mikkel Berg-Nordlie

Når en aktivist får lov til å skrive norgeshistorie bærer det fort på å avveie. «Mikkel Berg-Nordlie» er sameaktivist og skriver samisk historie på vegne av Oslo Metropolitan University (OsloMet).

Del denne på:

For mange i Norge og resten av Fennoskandia er «finn» en hedersbetegnelse. Vi har for eksempel sverigefinner, norskfinner, kvenfinner, sjøfinner, fjellfinner, og skogfinner. Men de som betrakter seg som samer i dag skal etter OsloMet sitt syn se på begrepet «finn» som noe nedsettende. Man har sluttet å bruke fjellfinner etc. fordi det er en foreldet betegnelse på samer.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Man kan ikke fjerne finnebegrepet, men sannelig prøver OsloMet

Av Rune Bjerkli

I OsloMet sin verden eksisterer det ikke -finner fordi samene har forlatt begrepet.  Videre så hevder man at finnebegrepet tilhører samene. Her er det noe som mangler. At fjellfinner i seg selv må ha vært noe nedsettende er typisk woke, og noe som aktivister aktivt bruker som diskriminerende. Noe Mikkel Berg-Nordlie og OsloMet kan skrive om historie utfra et aksjonists og politisk perspektiv.

Avkledd som fantasiforsker

Det er mulig å mene at fjellfinner har opplevd noe ubehagelig assosiert med begrepet fjellfinn. På lik linje som alle andre kan ha opplevd negative ting under sine benevnelser. I vår familie snakket vi om fjellfinnan som kom ned fra fjellet til et stykke etter andre verdenskrig. I den første natten, og flere ved behov, fikk de husly hos oss frem til de fikk i gang sin egen bopel for sommeren. I en periode etter dette var det lappan som kom «hjem» fra fjellet. Og til slutt, rundt 1970/1980, begynte man å bruke samer.

I vår familie var det aldri snakk om å bruke en betegnelse for å være nedsettende. Jeg har vanskelig for å tro at dette ikke var tilfelle for de fleste. Langs kysten og der det var aktuelt, var det stor glede når man igjen fikk møte sine venner (og slekt) fra vidda.  Man fikk høre den triste nyheten om den som hadde gått bort, og gleden ved å se nye verdensborgere.

OsloMet er i ferd med å fjerne denne gleden med sin woke og perspektivløse historieskriving.

Store norske leksikon har to ukorrekte versjoner om finner – nr. 1

https://snl.no/finner

(KFR Kommentar) – FINNER ER EN BETEGNELSE PÅ FINSKTALENDE MENNESKER. HVOR LANGT TILBAKE I TID MAN HAR BRUKT ET FINSK ELLER ET ANNET FINSK-UGRISK SPRÅK KAN MAN IKKE SI MED SIKKERHET.

OsloMet sin versjon om finner omhandler samer – nr. 2

https://snl.no/finner_-_samer

Her er noen smakebiter:

Finner er en foreldet betegnelse på samer, som tidligere ble brukt av ikke-samer. I dag oppfattes betegnelsen som nedsettende.

(KFR Kommentar) – DETTE ER FEIL. BETEGNELSEN ER OGSÅ BRUKT PÅ FINSKTALENDE FOLK.

Opprinnelse og betydning

«Finn» og liknende betegnelser på samer er av svært gammel dato. Ordet antas å være av norrøn opprinnelse, og kan ha betydningen vandrer, sporfinner eller jeger.

(KFR Kommentar) – DETTE KAN LIKE GODT HA VÆRT FOLK MED FINSK BAKGRUNN. BETEGNELSEN ER KNYTTET TIL LEVESETT.

Fenni og phinnoi – hvem var de?

De aller første forfatterne som brukte finn-begrepet om et folk i nord var historikeren Publius C. Tacitus (år 98) og geografen Klaudios Ptolemaios (100-tallet) som skrev om henholdsvis fenni og phinnoi. Det er imidlertid uklart om de mente kun samer eller om de sikta til ei større gruppe av folkeslag som kan ha innebefatta samene.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STOR SJANSE FOR AT DET KAN VÆRE SNAKK OM STØRRE GRUPPE FOLKESLAG. UANSETT SÅ ER DET MEST SANNSYNLIG SNAKK OM FOLK LENGRE SYD. DET KAN VÆRE FOLK SOM HAR HOLDT TIL SÅ LANGT SØR SOM ALPENE.

Tacitus nevner imidlertid at blant «fenni» deltar både kvinner og menn i jakt og deler byttet, noe som også senere beskrivelser av jernalderens samer fremhever.

(KFR Kommentar) – DETTE MÅ MAN TA MED EN KLYPE SALT. MAN KAN IKKE SI AT TACITUS SINE «FENNI» ER SAMER OG AT DET BARE VAR BLANT SAMER AT KJERRINGA OG GUBBEN GJORDE TING SAMMEN, OG HVOR ER KILDENE TIL DISSE JERNALDERBESKRIVELSENE?

Scritiphini – skiløpende samer

Norrøne folkeslag assosierte samer tett med kunsten å gå på ski. I de norrøne edene trygðamál og griðamál heter det at fred skal råde så lenge falken flyr, furua vokser og samene går på ski.

(KFR Kommentar) – DET ER IKKE BARE SAMER SOM KAN STÅ PÅ SKI. DET BLE IKKE SKREVET «SAMER» I NORRØNE EDER. BRUKEN AV BEGREPET «SAMER» HAR SKUTT FART DE SISTE 50 ÅR.

«Finn» erstattes av «same»

I norske og danske offentlige papirer ble både ordene finner, lapper og samer brukt. På grunn av storsamfunnets tiltakende rasisme mot samefolket fikk de norskspråklige navnene på samene etter hvert negative konnotasjoner.

(KFR Kommentar) – DE FLESTE FINSKE FOLKEGRUPPENE HAR BEHOLDT ORDENE FINN, PÅ TROSS AV STERKERE ASSIMILERING AV FOR EKSEMPEL SKOGFINNER OG KVENER/FINNER. MAN KAN IKKE BASTANT ANTYDE EN RASISME MOT SAMEFOLKET. NOEN AV VÅRE ELDSTE LOVER BESKYTTER ALLMUENS (INKLUDERT: SAMER, FINNER, KVENER) RETTIGHETER.

Dessuten hadde ordet «finner» den ulempen at det skapte forveksling mellom det samiske urfolket og den finske befolkningen som hadde innvandret til de norske nordområdene (nå mest kjent som kvener).

(KFR Kommentar) – JA NETTOPP!

BEGREPET «FINN» BLE OGSÅ BRUKT PÅ ANDRE ENN SAMER, OG DE ER IKKE INVANDRERE TIL DE NORSKE NORDOMRÅDENE. MANGE HAR VANDRET PÅ NORDKALOTTEN NESTEN PÅ SAMME VISET SOM SAMER. FOR EKSEMPEL Å VÆRE MED PÅ SESONGFISKE.

MANGE HAR VÆRT SÅ LENGE AT DE ER LIKE MYE OG LIKE LITE URFOLK SOM SAMER. DE FØRSTE FASTE BOSETNINGENE I SAMENES HOVEDSTAD KARASJOK VAR KVENER.

OG HVA MED SAMER OG FINNER I DE NORSKE SØROMRÅDENE?

Annet

Med rot i den tidligere, nøytrale, bruken av ordet «finn» har det blitt skapt flere norske personnavn.

«Finn» forekommer også som del av etternavn og stedsnavn. I siste tilfelle henviser forekomsten av ordet ‘finn’ ofte til at stedet har hatt eller har samisk tilstedeværelse.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STERK ANTYDNING AT BEGREPET «FINN» IKKE VAR SÅ NEGATIVT LIKEVEL.

Det mest kjente eksempelet på bruk av «finn» i stedsnavn er Finnmark, som nedstammer fra det norrøne begrepet Finnmǫrk – «samisk egn» eller «samisk land». I norrøn tid dekket Finnmǫrk langt større deler av Norden enn dagens Finnmark.

(KFR Kommentar) – VI HAR SOM KJENT FINNEMARKER I SØR PÅ GRENSEN MELLOM NORGE OG SVERIGE, OG DET VI I DAG KALLER FINLAND. HVORFOR FINNMORK KUN KAN VÆRE SAMEMARK KAN MAN STILLE SPØRSMÅLSTEGN VED.

SPESIELT TATT I BETRAKTNING AT MAN I ARTIKKELEN HAR DEFINERT OPPRINNELSEN FOR «FINN» SOM NORRØNT OG EN FORM FOR LEVESETT, JEGER OG VANDRER ETC., SOM IKKE NØDVENDIGVIS ER KNYTTET OPP MOT VERKEN SPRÅK ELLER ETNISITET.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SLUTTKOMMENTAR FRA KVENSK FINSK RIKSFORBUND

Begrepet «Finner» er definitivt ikke bare brukt for det vi i dag betrakter som samer. Begrepet finn og finner har vært brukt på minst to grupper. Her forsøker OsloMet å skrive de finsktalende ut av historien. Og tre en «samisk» assosiasjon med ordet «finn» over på alle andre finner.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora
Skuffelsen

Av |2024-04-23T12:21:19+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 4

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 4.

OUTOJA SANOJA – Osa 4

  1. Otrinki, norj. Ottring. 8-airoinen Jäämeren vene.
  2. Outa, lap. vuövte – metsä
  3. Outaherra – metsänvartija.
  4. Outariekko – metsäriekko, metsikana.
  5. Pahta, lap. pahte – jyrkkä korkea kallioseinä
  6. Pakkasrusta – pakkasusva.
  7. Pakkisilli – pieni sillilaji.
  8. Palas, lap. paalkes – polku.
  9. Pallas – iso Jäämeren kampela, Hippoglossus vulgaris.
  10. Paltsaraja – vanha karvaton peski.
  11. Pankko – pankki.
  12. Parseeli – puku
  13. Parttio – pieni joukko, esim. poroja.
  14. Peesi, norj. specie daler – seteliraha, 5 orttia 1. 4 kruunua.
  15. Peili – pieni ryyppykuppi, 1/3 hallia.
  16. Pelleriini – Pellerins margarin.
  17. Perunalainen – bergeinläinen.
  18. Pirri – hyljelaji, Phoca vitulina, Ph. annellata, Ph. foetida. .
  19. Pirrilakki – piippalakki.
  20. Ponnikka – flynderi (Jyykeä).
  21. Pounu, lap. bovdna – iso jänkämätäs.
  22. Puura – aitta.
  23. Pytnoosi, norj. bottlenose – nokkavalas, Hyperoodon diodon.
  24. Päkki, norj. späk – pintarasva, kuu.
  25. Päkätä – irroittaa päkki nahasta.
  26. Päällispuuro – kermaan keitetty puuro.
  27. Raajia – raataa, raivata.
  28. Raakhalsi, norj. draghals – lisäköli.
  29. Raamoa, lap. ramedet – kerskua, kiitellä itseään.
  30. Raito, lap. raido – useampia poroja ahkioineen t. ilman valjatettu jonoon.
  31. Riekki, norj. rakved – virran mukana ajelehtiva risukko t. juurinen, oksikas
  32. puukasa.
  33. Rito, lap. riddo – tunturien lumi – t. kivivyöry.
  34. Riuku – neiti, rouva, ei lapinpukuinen.
  35. Rokuska – niinimatto.
  36. Rossa, tuulenrossa – äkkinäinen tuulenpuuska.
  37. Rouata – värjätä verkkoja t. nuottaa.
  38. Rouot, lap. rouhko – vällyt.
  39. Rukattaa, lap. ruohtet – kiiruhtaa, laukata.
  40. Rukka – peski.
  41. Ruto, lap. rotto – tiheä lehtimetsä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:15:36+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |
Gå til toppen