Kvensk/finsk kulturpris 2022

VÄINÖ TERJE NILSEN

Kulturpris

Kvensk Finsk Riksforbund har på Landsmøtet 30. juli 2022 delt ut kvenske/finske kulturpriser til to personer som i flere tiår har vært viktige kulturbærere for det kvenske/finske på det vakre språket: Väinö Terje Nilsen og Erik Aleksander Lambela. På hovedbildet mottar Nilsen (t.v) kulturprisen fra Bjørnar Seppola. Nedenfor er begrunnelsen for Väinö Terje Nilsen sin pris.

Kvensk/finsk kulturpris 2022 – Väinö Terje Nilsen

Väinö Terje Nilsen har vært levende interessert i musikk siden han var liten gutt. Han er levende interessert i den kvenskfinske kulturen og ble aktivt med i arbeidet helt fra den formelle starten på 1980-tallet.

Väinö Nilsen har markert seg som politiker i det kvenskfinske miljøet. Han var i mange år nestleder i Kvenlandsforbundet. Han har representert kvenfinnene på utallige møter med myndigheter, så vel på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Han har satt seg i respekt med sine velbegrunnede innlegg og kvasse replikker.

Nilsen har vært en av krumtappene i å føre den kvenskfinske kulturen videre på det vakre språket. Han har utmerket seg på flere felt med kompetanse og sjel.

Nilsen satt i tre år med lingaphone- og brevkurs for å lære seg å lese og skrive finsk. Han skriver både på standardfinsk og på den finske/kvenske dialekten fra Tana. Opp gjennom årene har han skrevet både lyrikk og prosa.

Han har tatt teaterutdanning, undervist skuespillets livskunst til barn/ungdom, og har vært en forkjemper for kvenskfinsk teater. Med standhaftighet har han presset på for å ha teater på språket. Han har selv fremført teater på språket.

Med sitt munnspill har han vært et fast innslag på festivaler og møter. Gjennom bekjente i munnspillmiljøet fikk han mulighet til å presentere sine ferdigheter i det finske mesterskapet for munnspillere i 2015. Han ble den første fra det kvenskfinske miljø som vant det finske mesterskapet. En tittel som rager høyt, tatt i betrakting at finske munnspilleres organisasjon har 12 000 medlemmer.

Han har på munnspill tryllet frem CD inkludert egne melodier som du finner i bokhyllene i mange kvenskfinske hjem.

Han er fortsatt aktiv i sitt 9de tiår. Dagen før utdelingen av prisen spilte han munnspill for de reisende på Lyngenferga i forbindelse med Nord-Norsk trekkspilltreff og Kveeni Suomi Festivaali.

Väinö Terje Nilsen er en verdig mottaker av kvensk/finsk kulturpris 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
UUutiset

By |2022-08-08T02:23:15+02:00august 7th, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: , |

Kvensk/finsk kulturpris 2022

ERIK ALEKSANDER LAMBELA

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund har på Landsmøtet 30. juli 2022 delt ut kvenske/finske kulturpriser til to personer som i flere tiår har vært viktige kulturbærere for det kvenske/finske på det vakre språket: Erik Aleksander Lambela og Väinö Terje Nilsen. På hovedbildet mottar Lambela (t.v) kulturprisen fra Bjørnar Seppola. Nedenfor er begrunnelsen for Erik Aleksander Lambela sin pris.

Kvensk/finsk kulturpris 2022 – Erik Aleksander Lambela

Erik Lambela kom tidlig med i det kvenskfinske arbeidet. Erik Lambela var en av de som stiftet Skibotn norsk-finsk forening i 1985. Denne foreningen eksisterer fortsatt under navnet Skibotn kven- og finneforening.

Lambela har siden lagt bak seg lang fartstid som tillitsmann for det kvenskfinske samfunnet. Han har vært et trofast medlem av styret i Skibotn kven- og finneforening i mange år. I perioder har han vært leder. Han bidrar på landsmøtene til Kvensk Finsk Riksforbund både med musikk, sang og som møtedelegat.

Erik Lambela har lært seg det finske språket og holder det ved like ved enhver anledning. Han har derfor vært en svært viktig kvenskfinsk kulturbærer i snart 40 år.

Hans engasjement kommer tydeligst frem når det gjelder sang og musikk. Han har bidratt med sitt trekkspill på mange kvenskfinske møter helt siden de første vanskelige oppstartsårene. Han har vært en av bærebjelkene på kvenskfinske musikkfestivaler.

Han har vært et sentralt medlem av sangkoret KvääniÄäni. Han ble tidlig med i koret og har vært en lojal og engasjert kvenskfinsk sanger siden.

Erik Aleksander Lambela har med sin lojale langvarige brede kulturutøvelse gjort seg verdig til å motta Kvensk/finsk kulturpris for 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
UUutiset

By |2022-08-07T01:07:02+02:00august 7th, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: , |

Fredning av Hotintalo – Hottigården

Forslag til fredning av Hotintalo (Hottigården) på høring

Hottigården

Bjørnar Sepppola var med på prosessen da den gang Skibotn norsk-finsk forening (nå: Skibotn kven og finneforening) overtok eierskapet til Hotintalo på 1980-tallet. Forslaget om å frede Hotintalo (Hottigården) i Skibotn, Storfjord kommune er nå ute på høring. Høringsfristen til Troms og Finnmark fylkeskommune er 20. september 2022.

I det første manntallet fra 1701 var hele befolkningen kvensk  i Skibotn. Det er kjent at det har bodd folk på (Hotintalo) – Hottigården på 1750-tallet, mens boligen som står på gården i dag ble satt opp i 1915. De andre bygningene kom til etter hvert. Til sammen danner de en komplett (kvenskfinsk husmannsplass). Familien som har bodd i huset drev med fiske, noen jordbruk og utmarksbruk. I dag eies gården av Skibotn kven og finneforening. Nå skal husmannsplassen fredes.

Her er utdrag fra forslaget (med justeringer) til fredning som er ute på høring.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hotintalo – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en gård oppført i kvenskfinsk byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett kvenskfinsk husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en kvensk gård i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Det er til sammen 5 bygninger på gården som blir fredet. I tillegg til bolighuset er det et naust, en utedo og to uthus. Det er også et område rundt bygningene som blir fredet.

FORSLAG TIL VEDTAK:

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren Hotintalo – Hottigården, Lulleskogen/Furulien, gnr 45/2, Storfjord kommune.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter kulturminner og område som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor.

Fredningen etter kulturminneloven §15 omfatter følgende bygninger:
• Bolighus: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-1
• Naust: Bygningsnummer 192062004, Askeladden ID 280960-2
• Utedo: Bygningsnummer 192060516, Askeladden ID 280960-3
• Uthus/sjå1: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-4
• Uthus/sjå2: Bygningsnummer 192060508, Askeladden ID 280960-5

Hottitalo - Hottigården

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Hotintalo

Informasjonstavle i inngangen til husmannsplassen.

Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk.

Fredningen omfatter også tre fastmonterte hyller i kjøkkenet og luke/lem i taket over vedovnen i bolighuset.

Videre omfatter fredningen dokassen i utedo, som et viktig element av gårdens historie.

Fredningen etter kulturminnelovens § 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor:

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare (Hotintalo) – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en (husmannsplass) oppført i (kvenskfinsk) byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en (kvenskfinsk husmannsplass) i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Fredningsformål § 15 – bygninger

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater for å ivareta kulturhistorisk interessant interiør.

Formålet med å frede de 3 fastmonterte hyllene på kjøkkenet er at de representerer viktig kildeverdi rundt bruken av kjøkkenet som oppbevaring av mat og gjenstander til ulike formål.

Formålet med å frede luke med lem i taket er å ivareta interiørmessige strukturer i bygningen som viser til oppvarming av bygningen.

Formålet med å frede dokassen med lokk er å ivareta viktig kildeverdi som tilhører datidens sanitær.

Det er videre vesentlig å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk som viser bygningenes historiske utvikling, bruk og materialvalg over tid.

Fredningsformål § 19 – område

Formålet med områdefredningen etter § 19 er å opprettholde anleggets karakter og sammenhengen mellom våningshus, naust og utedo, samt å ivareta bygningenes virkning i landskapet/miljøet. Det skal sikre enkeltbygningenes innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet og kontakt med omgivelsene som skogen, kommunikasjonsårer, sjøen, utmark og innmark.

Fredningsbestemmelser

Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15

1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse.
2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.
5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 19

6. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. (Unntatt fra dette er eventuelle oppføringer av badstu og vippebrønn og gjenoppbyggning av fjøs,jfr. punkt 8)
7. Innenfor det fredete området skal det ikke foregå virksomhet eller ferdsel som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.
8. Innenfor det fredete området kan fjøset bygges opp på stedet det har stått tidligere, badstua som er tatt ned og lagret, samt vippebrønn kan settes opp på dertil egnet sted. Gjenoppbygging av fjøs, og plassering av badstu og brønn skal godkjennes av kulturmiljøforvaltningen i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Følger av fredningen

Lovhenvisning

Når det gjelder behandlingen av fredete kulturminner og områder, vises det til kulturminneloven §§ 15a, 16, 17 og 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk.

Vedlikehold

Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk, maling, farge og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.

For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader.

Dispensasjon

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 15a og 19 tredje ledd.

Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes.

Økonomisk tilskudd

Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider.

Dersom det etter § 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. § 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad.

Kort karakteristikk av kulturminnet

Navnet «Hotti» er et gammelt Nordkalottnavn, og et slektsnavn. Det er også stedsnavn vi finner igjen flere steder i Skibotn, slik som «(Hotintalo) – Hottigården». Navnets betydning er ikke kjent. På kartet heter stedet Furuli, mens litt lengre nord finner vi Hotinpahta – Håttiberget.


Kvensk Finsk Riksforbund supplerer:

Hottinavnet er karelsk. Kvener, kareler, sjøfinner og bjarmer er samme folk. Eldste registrering av Hottigård er ved Rovaniemi på slutten av 1500-tallet.


Den første familien vi kjenner til på Hottigården i Skibotn er forfedrene til Erik Henriksen, omtalt som Hotti-Erik. Slekta til Hotti-Erik kan dokumenteres til hans oldemor som ble født her i 1750. Hotti-Erik er den første vi kjenner til omtalt med Hottinavnet og han var født på gården. Hotti-Erik etablerte seg med familie på Hotintalo – Hottigården, og bodde der med sine foreldre. Hotti-Erik’s far var fra Skibotn, født i 1811, og hans mor ble født i Hotti 1816.

I folketellingene er de oppført med lappisk (samisk)/kvensk (finsk) som språk.

Hotti-Erik flyttet til Manndalen i 1895 til en husmannsplass som den dag i dag kalles HottiBakken. Hans bror Hotti-Vilhelm flyttet direkte fra Hotti til «Innergården» på Nordnes på slutten av 1800-tallet. Da Hotti-Vilhelm døde i 1921 overtok Hotti-Erik gården på Nordnes bosatte seg med familien. Som vanlig var på den tiden tok Hotti-Erik huset med seg fra Hotti og satte det opp på sitt nye sted. Vi vet ikke nøyaktig hvor huset sto på Hotintalo – Hottigården.

Etter at Hotti-Erik flyttet, bosatte Jens Rasmussen (1877-1949), fra Revdalen og Lydia Rasmussen, født Karvonen, fra Skibotn (1877-1956) seg på Hotintalo – Hottigården. Her bodde de sammen med sine 8 barn, 7 gutter og 1 jente. Begges foreldre hadde kvensk (finsk) som språk og Jens var finsktalende. Lydias foreldre, Erik Karvonen og Eva Seppola kom fra Kangos i Pajala til Skibotn i 1869. På forhånd hadde Eva Seppola’s onkel Isak Seppola og hans familie, kommet til Skibotn.

Den aller siste som bodde fast på gården var sønnen til Jens og Lydia Rasmussen, Sverre Rasmussen (f. 1907). Sverre omkom i en drukningsulykke på sjøen i 1973. Etter hans død overtok Trygdeetaten gården, med tanke på å bruke det som feriested. På 1980-tallet overtok imidlertid Skibotn norsk-finsk forening (I dag: Skibotn kven og finneforening forening) husmannsplassen. Foreningen driver med formidling av (kvenskfinsk) kultur og historie på gården. Grunnen eies av Statsskog.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje
Hotintalo

Kvensk Finsk Riksforbund er av den oppfatning at det kvenskfinske navnet på husmannsplassen muligens bør være Hotintalo i et ord og ikke i to ord, Hotti talo. «N» brukes her for å bruke genitivsformen av navnet. I dette tilfellet faller en «t» ut, slik at det ikke brukes dobbelt-konsonant i ordet. Det er viktig at språket blir korrekt på slike fredede kulturminner.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Bolighuset som ble satt opp i 1915 er en laftet tømmerbygning i 1 ½ etasje med saltak. Den er ikke panelt utvendig. Innvendig har stuen og 2. etasje malt faspanel, mens kjøkkenet ikke er panelt. På 1920-tallet er boligen bygget ut med ny inngang på østsiden. Tilbygget hadde opprinnelig saltak, men har senere fått pulttak. Tilbygget er bindingsverk som er panelt både utvendig og innvendig. Boligen har også fått et arkoppbygg på vestsiden, kledd med stående kledning. Grunnmuren under hele bygningen er naturstein med påstøp. Under kjøkkenet er det en kjeller med laftet kasse med hellelagt grunn.

Vinduene er varierende. Det er 2-fagsvinduer med 2 horisontale sprosser, 1-fags vinduer med horisontale sprosser, liggende fag med 2 sprosser og kvadratiske skråstilte vinduer. Alle vinduene har hvitmalte karmer og omramminger, flere med profilerte utskjæringer. Pipa i huset er mulig opprinnelig i naturstein, den er pusset i 1. etasje og innkledd i 2. Over tak er det betongelement. I taket over vedovnen på kjøkkenet er det en luke for å slippe varme opp i 2. etasje. Det er 3 hyller på kjøkkenet som en del av det faste interiøret.

I fjæra er det et naust som har vært viktig for fisket fra gården. Naustet er satt opp hovedsakelig av saget konstruksjonsvirke med boks og plank. Det er panelt med kassebord og andre ulike typer panel. Det har saltak tekket med papp. Det er uvisst når naustet er satt opp.

Utedoen er plassert helt i nord på gårdstunet. Det er bygget rett på mark og stein. Veggene består av kledning av lekt- og låvepanel, og har topp og bunnsvill. Doen har pulttak tekket med papp. Døra har tømmerpanel med labank. Utedoen har dokasse med to seter.

Uthus 1 er sannsynligvis satt opp i 1930-1940-årene. Det er satt opp i enkelt bindingsverk og har saltak tekket med papp. Det er en blanding av låvepanel og faspanel. Døra har låvepanel på labanker. Uthuset er delt inn i to rom som har hver sin inngang.

Uthus 2 bygd er mest sannsynlig satt opp på begynnelsen av 1900-tallet. Det har fundament av tørrmurte stein og heller. Det har en enkel konstruksjon med kun staver og bete. Taket er åstak, tekket med torv. Uthuset er panelt med bord av varierende bredde. Døra har
låvepanel på labanker.

I tillegg til de bygninger som fredes har det stått et fjøs, ei badstu og en vippebrønn på gården. Spesielt badstu og vippebrønn er typiske trekk som vi finner igjen i kvenske bosettinger.

I fjæra ved naustet er det satt opp en flathjell. Det finnes også spor etter en eldre vei ned mot fjæra. Øverste delen av denne er nok tapt under byggingen av E6.

Badstua ble tatt ned i forbindelse med byggingen av E6. Materialet til badstua ble først brukt som bu annet sted, men ble senere demontert og er tatt vare på i (Hotintalo) – Hottigården.

Vippebrønnen gikk helt tapt i forbindelse med bygging av E6 forbi Skibotn. Fjøset har falt ned en gang på 1970-tallet, og restene ligger like ved innkjøringen til gården i sør.

(Hotintalo) – Hottigården er et godt eksempel på en komplett kvensk husmannsplass hvor man har drevet med jordbruk, fiske og utmarksbruk.

For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon.

Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket

(Hotintalo) – Hottigården fredes som eksempel på en (kvenskfinsk husmannsplass) i Skibotn, Storfjord og Nord-Troms. Kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene er prioriterte områder for Riksantikvaren og kulturmiljøforvaltingen. Kvener/norsk-finner er en av totalt fem folkegrupper i Norge med status som nasjonale minoriteter som følge av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

I rapporteringer i forhold til etterlevelse av Rammekonvensjonen  og Minoritetsspråkpakten så opptar det samiske det meste av rapportene. Den samiske folkegruppen er derfor i praksis den sjette folkegruppen som har status som nasjonal minoritet.

Rammekonvensjon – Norges rapport 2020

Minoritetsspråkpakten – Norges rapport 2020


(Hotintalo) – Hottigården har høy autentisitet og er et godt eksempel på kvensk byggeskikk og håndverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården er av få gjenværende autentiske (husmannsplasser) som klart defineres som kvensk.

Den sentrale plasseringen i Skibotn med nærhet til markedsplassen gjorde at gården var en viktig møte- og handelsplass for kvener og kvensk kultur. Den er en viktig kilde til den kvenske historien, både materielt og immaterielt. Hovedbygningen med de øvrige bygningene som er tilkommet i ettertid viser en viktig del av gårdens utvikling. (Hotintalo) – Hottigården har dermed stor symbolsk og identitetsskapende verdi for den (kvenskfinske) befolkningen i området, så vel som høy formidlings- og pedagogisk verdi.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Hotintalo var ikke gård, men en husmannsplass under Kvalberget gård. Plassen lå perifert til i forhold til markedsplassen og det øvrige bygdesamfunnet. Den kan derfor ikke fremstilles som en viktig møte- og markedsplass i eldre tider for kvener/norskfinner og kvenskfinsk kultur. Den er et vitnesbyrd om de kummerlige forhold hardbarkede husmenn levde under i årene frem til siste krig.


Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen

Troms og Finnmark fylkeskommune har gjennomført en tilstandsvurdering av bygningene 24. og 25. mai 2022.

Vurdering av tilstand og økonomi

Det er 5 bygninger som er omfattet av fredningen. Ut ifra gjeldende Norsk Standard EN – NS 16096 vil dette si at anlegget som helhet har TG 2. Selv om det har vært utført restaureringsarbeid på bygningene, blant annet er det skiftet tak på noen, er det en del arbeid som gjenstår som gjør at ingen av bygningene får TG 1.

Riksantikvarens vurdering

Ut fra en samlet vurdering regner Riksantikvaren med at det vil innebære økonomiske merkostnader for staten å gjennomføre fredning av (Hotintalo) – Hottigården.

Riksantikvarens myndighet

Det følger av kulturminneloven § 15 jf. § 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av § 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima- og miljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 § 12 nr.1.
Lokalisering og eiendomsforhold.

Reguleringsmessig status

(Hotintalo) – Hottigården, Furuli, Skibotsveien 423, 9143 Skibotn

Eier: (Skibotn kven og finneforening), v/leder Leif-Bjørnar Seppola, org.nr. 992 639 881.

Forholdet til naturmangfoldloven

Når kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dette har innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens §§ 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. § 7.

Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Søket gjaldt sårbare og truede arter.

Det er gjort observasjon av vanlig sotbeger (Calicium tigillare) like utenfor fredningsgrensen. Arten er rødlistet som nær truet – NT i Sverige og sårbar – VU i Finland (SLU Artdatabanken 2020; Hyvärinen m.fl. 2019).

Fylkeskommunen vurderer at fredningen av (Hotintalo) – Hottigården verken vil komme i konflikt med naturverdier eller påvirke naturmangfoldet i negativ retning.

Bakgrunn for fredningen

(Hotintalo) – Hottigården blir fredet på bakgrunn av arbeid med Riksantikvarens fredningsstrategi. Målet med fredningsstrategien har vært å bedre representativteten av fredete objekter som gjenspeiler Norges kulturarv. Kulturminner knyttet til de 5 nasjonale minoriteter var ett av 10 temaene som ble valgt ut. I 2016 startet arbeidet med å kartlegge kvenske/norsk-finske kulturminner for å foreslå disse til fredning. (Hotintalo) – Hottigården var et av kulturminnene som ble valgt ut . Det ble sendt ut varsel om oppstart av fredningen i 2018. Gården er viktig for kunnskapsutvikling og forståelse for den kvensk/norskfinske kulturarven.

Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger

Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven § 22 nr.1 meddelt eieren, kommunen og andre berørte parter i brev av 26.06.2018. Samtidig ble dette kunngjort i Nordlys og Framtid i Nord, samt i Norsk Lysingsblad

Det er gjort noen justeringer av fredningens omfang etter melding om oppstart. Endringen av §19 er gjort i samråd med eier og alle berørte parter er orientert. Endringen berører eiendommen 45/2 som er i Statsskogs eie.

Fylkeskommunen vurderer at endringen i omfanget i forhold til oppstatsvarselet ikke medfører behov for ny melding om oppstart siden eier allerede er varslet og justeringen av omfanget både er lite omfattende og har skjedd i samråd med eier etter befaring i terreng den 25.05.2022.

Det er også foreslått endringer i omfang som gjelder Statens vegvesen sin eiendom 45/161, Skibotsveien – E6. Vegen tas ut av fredningen for å gjøre forvaltningen av E6 enklere i framtiden. Endringen som gjøres fører til at E6 tas ut av fredning og er ikke en utvidelse av området. Fylkeskommunen vurderer at endringen av omfanget derfor ikke utløser behov for ny melding om oppstart.

Innkomne bemerkninger til varsel om oppstart av fredning, datert den 26.06.2018

Statens vegvesen uttaler i brev av 27.06.2018 at de ikke har merknader til varsel om oppstart av fredningen. De opplyser om deres rolle som forvalter av veger i henhold til Nasjonal transportplan.

Fylkeskommunens kommentar: Innspill tas til etterretning.

Statsskog som er grunneier av gnr 54/2 skriver i brev av 08.08.2018 at de i utgangspunktet er positiv til fredning av kulturhistoriske bygninger og har forståelse for å beholde (Hotintalo) – Hottigården sitt uttrykk for framtida. Grunneier mener at arealet som framkommer av fredningen er for stort og at fredningen bør begrenses ti lå omfatte kun areal sør for E6 og begrenses til oppad til ca. 5 da rundt bygningene.

Statsskog mener også at forslaget til fredning kommer i direkte konflikt med reguleringsplanene som Storfjord kommune har nedenfor E6 mot sjøen. Grunneier mener det er uheldig med fredning som hindrer utvidelse av industriområdet.

Videre mener Statsskog at adkomsten til Skibotn hotell sikres og oppfordrer at grensen for fredningsarealet følger grensen mot hotellet, gnr 45, bnr 2, fnr 58. Grunneier ber videre om at det fredete området blir fradelt fra hovedeiendommen og matrikulert med egen matrikkelenhet for å unngå heftelse på grn 45 bnr 2.

Fylkeskommunens kommentar: Statsskog og fylkeskommunen har vært på befaring sammen og kommet fram til en felles forståelse av grensene.

Fredningsgrensene er også flyttet til å ikke komme i konflikt med adkomsten til Skibotn hotell. Reguleringsplanarbeidet som Storfjord kommune har jobbet med ble avsluttet og området er ikke lengre aktuelt for videre utvikling.

Fylkeskommunen mener derfor at fredningen av området på vestsiden av E6 kan gjennomføres. Fylkeskommunen mener det er riktig å skille ut en egen bruksenhet fra eiendommen og Statsskog kan starte arbeidet med fradelingen.

Meknadene fra Statsskog tas delvis til følge.

Leif Bjørnar Seppola har den 21.08.2028 (?), på vegne av (Skibotn kven og finneforening) uttalt at de er enige i fredning av gårdstunet og et vern av naustet på ny tomt. De ønsker ikke en fredning av området nedenfor veien (E6) i og med at naust, fiskehjell og båtstøa er vedtatt flyttet til
utenfor Hottiberget.

Fylkeskommunens kommentar: Med bakgrunn i at reguleringsplanarbeidet på nedsiden av E6 er avsluttet og ikke blir gjennomført er behovet for å flytte naust, fiskehjell og stø ikke til stede. Fylkeskommunen foreslår derfor fredning av området nedenfor veien der naustet, fiskehjellen og støa er plassert i dag. Innspillet fra (Skibotn kven og finneforening) tas til etterretning.

Kvensk råd skriver i sin uttalelse den 10.09.2022 (?) at rådet støtter uttalelsen fra Skibotn kven og finneforening i forbindelse med planlagt fredning av Hotti kvengård.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Informasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Styreleder Leif Bjørnar Pedersen Seppola i vårt lokallag i Skibotn har på eget initiativ, uten årsmøtevedtak, forandret navnet Skibotn kven og finneforening til Skibotn kvenforening den 10. desember 2020. Det er heller ikke gjort andre vedtak på et annet navn enn Skibotn kven og finneforening forut desember 2020. Kvensk Finsk Riksforbund forholder seg til det formelle navnet som er vedtatt av et årsmøte i den demokratisk oppbygde medlemsorganisasjonen Skibotn kven og finneforening.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
KnyttneveUutiset

By |2022-08-02T01:06:26+02:00august 1st, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: , , |

Folkemusikksamarbeid

Kveeni Suomi Festivaali arrangeres samtidig med Nord-Norsk trekkspilltreff

Nord-Norsk trekkspilltreff / Kveeni Suomi Festivaali

Nord-Norsk trekkspilltreff og Kveeni Suomi Festivaali arrangeres samtidig i Lyngen i år. Målet er å få til et samarbeid spesielt rundt rekruttering av barn og ungdom til trekkspill og  folkemusikk generelt. Vi begynner i det små og håper vi med tid og stunder kan gjøre folkemusikk enda mer populært blant de nye generasjonene.

Over en rekke år ser vi at gjennomsnittsalderen på utøvende folkemusikere begynner å bli høy. Kvensk Finsk Riksforbund og lokallaget i Lyngen, Lyngen kvensk-finsk forening, ønsker å samle krefter for å motivere og bidra til at de unge igjen vil synes å spille musikk er gøy.

I en årrekke har Kvensk Finsk Riksforbund satset mye på den kvenskfinske folkemusikken. Programmet for årets Kveeni Suomi Festivaali er nå klart. Justeringer kan komme.

PROGRAMMET:

Fredag 29. juli

Musikk på Lyngenferga t/r Lyngseidet – Olderdalen kl. 12.35 – 14.00

(+Samspill senere på dagen og dans på kvelden på Polleidet)

Lørdag 30. juli

Kvenskfinsk musikk og sang på MIT FabLab – kl. 13.00.

Vi bidrar på Trekkspilltreffets konsert på Polleidet – kl. 15.00.

(+Dans på kvelden på Polleidet)

Link til arrangementet.

I år er stedet Polleidet i Lyngen kommune.

Kveeni suomi festivaali

Støttes av:

Troms og Finnmark fylkeskommune
tervetuloa
KnyttneveUutiset

By |2022-07-25T21:07:17+02:00juli 24th, 2022|Categories: Ukategorisert|

Den kvenskfinske folkehistorien

Folkehistorien stein for stein

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den kvenskfinske folkehistorien er et av våre viktigste satsinger. Historien er noe av det viktigste for å ha en identitet. Kvensk Finsk Riksforbund bygger historien stein for stein. Vi gjør dette arbeidet tilgjengelig for våre betalende medlemmer. Vi har nå kommet så langt at det vi nå vet, kan utgis i et historiehefte. (Bjørnar Seppola, leder av Kvensk Finsk Riksforbund).

I flere tiår har Kvensk Finsk Riksforbund jobbet med den kvenskfinske historien. Den er nå så fyldig at den kan gjøres tilgjengelig i «papirformat» som .pdf per e-post. Den kvenskfinske historien er under-kommunisert. Den politisk vedtatte historien reduserer kvener/finner til folk som har vandret til Norge på 1700- og 1800-tallet. Dette er feil. Vår folkehistorie kan føres like langt tilbake i tid som den «norske» historien.  

Av Rune Bjerkli

Vår folkehistorie rokker ved dagens etablerte historiske fremstillinger. Enkelte ekstreme stemmer ser på de nye opplysninger som kommer frem som en trussel mot UiT Norges arktiske universitet og det samiske. Sametingsrepresentant Kristin Sara fra NSR går så langt og  politianmelder oss når vi presenterer kvenskfinsk historie på folkemøter. Medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen professor Ivar Bjørklund med flere deltar i nettdiskusjoner for å frata oss offentlig støtte fordi vi presenterer ny oppdatertert kvenskfinsk historie.

Årsaken til de sterke reaksjonene er øyensynlig at de skjønner at vi har noe og fare med. Og at vi bruker finske faghistorikere og andre kilder i tillegg til de norske.

Nå presenterer vi historien for våre medlemmer slik at den kan bidra til å utvide historieforståelse og forsterke kvenskfinsk identitet.

Historien er delt opp på denne måten:

…  – 872 FØR VIKINGTIDEN
872 – 1066 VIKINGTIDEN
1066 – 1250 HØYMIDDELALDEREN
1250 – 1450 SENMIDDELALDEREN
1450 – 1789 TIDLIG MODERNE TID
1789 – 1948 MODERNE TID
1948 – DAGENS HISTORIE

TEMA 1 – Likebehandling av kvener og samer – historisk fremstilling

Noen smakebiter:

  • Major Peter Schnitlers nedtegnelser om sjøfinner og kvener som hadde samme språk og kultur rundt 1740.
  • Ni historiske kilder som dokumenterer at kvener/finner har vært i Norge like lenge som noen annet folk.
  • Kvener/finner sin handel på Nordkalotten i flere hundre år.
  • Det stedsnavn hvisker til oss.

Dette heftet vil være i utvikling med kontinuerlige nye oppdateringer. Samlingen vil komplementeres stein på stein med ny viten rundt den kvenskfinske historien. Den kvenskfinske historien skal få sin rettmessige plass i den fenno-skandinaviske historien i Norge og Norden.

Kopiering av innholdet i strid med lov om opphavsrett til åndsverk er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra Kvensk Finsk Riksforbund.

Den kvenskfinske folkehistorien:

I – MMXXII er laget 22. juli 2022 (70 sider)

Ditt medlemskap gjør dette mulig. Takk!     

Fyll 2 Historiehefte

Meld deg inn ved å fylle ut dette enkle skjemaet

    Jeg/vi vil bli medlem av:
    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtuHammerfest kvensk-finsk foreningInnlandet kvensk-finsk foreningKVENSK/FINSK KYSTLAGKVENSK FINSK RIKSFORBUNDKVENSK FINSK STUDENTNETTVERKLille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger)Lyngen kvensk-finsk foreningNordland kvensk-finsk foreningNordreisa kvensk-finsk foreningOslo kvensk-finsk foreningSkibotn kven og finneforeningTrøndelag kvensk-finsk forening

    Jeg/vi ønsker å få tilsendt medlemsbevis for følgende type kontingent:
    Enkeltmedlemskap - kr. 100,-Ungdom/student (15 - 35 år) medlemskap - kr. 50,-Familiemedlemskap for de over 15 år - kr. 150,-Honnørmedlemskap - kr. 50,-Familiehonnørmedlemskap - kr. 75,-

    Bli medlem i et av våre lokallag eller i forbundet!

    Lokallag / LANDSDEKKENDE Kontonummer Vipps
    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtu (Kautokeino og Karasjok) 1506.28.99120 601926
    Hammerfest kvensk-finsk forening 1506.65.15017 708651
    Innlandet kvensk-finsk forening Kommer
    KVENSK/FINSK KYSTLAG (hele landet) Egne satser
    KVENSK FINSK RIKSFORBUND (hele landet) 4740.12.90083 622388
    KVENSK FINSK STUDENTNETTVERK (hele landet) 1506.48.38854 627933
    Lille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger) 1506.35.44733 601925
    Lyngen kvensk-finsk forening 1506.29.40856 601856
    Nordland kvensk-finsk forening 1506.67.84093 705656
    Nordreisa kvensk-finsk forening 1506.17.39812 546728
    Oslo kvensk-finsk forening 1506.35.44571 601858
    Skibotn kven og finneforening 4785.64.16409
    Trøndelag kvensk-finsk forening 1506.67.84085 705255

    For de som vil bli bedre kjent med sin sisu

    KnyttneveInformaatio - info

    By |2022-07-25T03:05:51+02:00juli 22nd, 2022|Categories: Informasjon, Medlem|Tags: |

    Kirunamøtet 11. juni 2022

    Nordisk kvensk hederpris og kulturpris + Ny nordisk kvensk leder

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    På Kirunamøtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris. Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok Nordisk kvensk kulturpris for å ha designet kvenflagget. Her får han overrakt blomster fra Bjørnar Seppola. Gertrud Monlund fikk utdelt Nordisk kvensk hederspris.

    Kvensk Finsk Riksforbund er tuftet på at kvener er en del av et nordisk folk. Kvener, finner og alle andre benevnelser på det samme folk har hatt tilhold i det vi i dag kaller for Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi er derfor en del av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, en sammenslutning av forbund i Finland, Sverige, og Norge. Etter koronaårene skal fokuset fremover være på flere felles nordiske tiltak. Årsmøtet i Kiruna satte i gang prosessen med en gang.
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Rune Bjerkli, valgt til ordfører for Kvenlandsforbundet  / Kveenimaayhistys i Kiruna

    Ny nordisk kvensk leder

    På årsmøte i Kiruna ble Rune Bjerkli valgt til ordfører av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys i to år. I sin tale til årsmøtet skisserte Bjerkli opp en del viktige arbeidsoppgaver fremover:

    1. Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys skal satse enda sterkere på nordiske fellestiltak.
    2. Vi må bygge videre på vår innovative industrihistorie ved å satse på grønne og bærekraftige løsninger.
    3. Vi må satse på ungdommen.
    4. Med langsiktig sisu skal vi dreie myndighetenes og vårt eget fokus på det nordiske, og ikke Norge, Sverige og Finland hver for seg.
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    På Kiruna møtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Nordisk kvensk hederpris 2022 til Gertrud Monlund

    Nordisk kvensk hederspris 2022

    Gertrud Monlund (t.v) fra Kuttainen mottok hedersprisen for sin lange organisatoriske innsats for kvenene i Sverige og Norden. I flere tiår har hun med stødig hand administrert både den nordiske samarbeidsorganisasjonen og det svenske Kvenlandsförbundet.

    Hun har vært medlem siden oppstart i 1999, og innvalgt første gang in styret i 2000. Hun har hatt ansvaret for økonomien og kassa hele tiden. Hun har vært leder i en periode og sekretær sammenhengene i 22 år. Fem år par rad drev hun språk- og kulturleir for barn og ungdom. Hun har representert forbundet i møter med svenske myndigheter også på regjeringsnivå. Hun har presentert kvenenes sak i aviser, radio og TV. Dette har hun gjort på frivillig basis uten noe som helst godtgjørelse.

    I tillegg til å være frontfigur for kvener i Sverige og Norden så har hun også gjort en formidabel innsats for sitt lokalmiljø. Hun er et arbeidsjern, og en kunnskapsrik og diplomatisk leder.

    Hun er en verdig vinner av den første nordiske kvenske hedersprisen.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Nordisk kvensk kulturpris 2022 til Bengt Johansson-Kyrö

    Nordisk kvensk kulturpris 2022

    Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok kulturprisen for å ha designet kvenflagget. Flagget har i år 15 årsjubileum.

    I 2007 arrangerte Kvenlandsförbundet en konkurranse for å få laget et kvenflagg. Johansson-Kyrös design vant konkurransen. I 2023 er det 10 år siden flagget først offisielt ble heist i Kiruna på kvenfolkets dag. Kvenlandsförbundets flagg er nå flagget til kvener i hele Norden.

    Siden 2007 og 2013 har flagget blitt den viktigste materielle markøren for det kvenskfinske. Johansson-Kyrös vinnerbidrag fra 2007 i Kvenlandsförbundets konkurranse tar ett urgammelt kven- og finnesymbol inn i et hav av nye muligheter for alle kvener og likesinnede.

    Johansson-Kyrö har også vært en aktiv aktør og formidler av kvensk historie og kulturkunnskap på nett og i møter.

    Bengt Johansson-Kyrö er den riktige mottaker av den første nordiske kvenske kulturprisen.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    UutisetUutiset

    By |2022-07-05T12:49:10+02:00juli 5th, 2022|Categories: Informasjon, Informasjon, Informasjon|Tags: , |

    Fra monolog til dialog med departementet

    Bytt kontaktforum med et Finsk/Kvensk Råd

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Kommunal- og distriktsdepartementet har ønsket innspill til hvordan kvener/finner kan forbedre det årlige møtet med departementet. Dagens «kontaktforum» fungerer ikke og er sterkt kritisert av forskning og interesseorganisasjonene til de nasjonale minoriteter. Kvensk Finsk Riksforbund ønsker en reell arena for dialog som kan munne ut i mer håndfaste resultater.

    I henhold til Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter, grunnloven og internasjonale konvensjoner som er inkludert i menneskerettsloven skal kvener og finners valg av etnisitet ikke føre til en ulempe eller diskriminering av noe slag. Det er mange kvener/finner som også er samer. Den norske stat har opprettet sametinget som et rådgivende organ for myndighetene. Vi krever nå at kontaktforum, i en eller annen form, blir et rådgivende organ for myndighetene på vegne av kvener/finner, et Finsk/Kvensk Råd.

    Vi ønsker et Finsk/Kvensk Råd som:

    1. Setter en agenda
    2. Foretar saksforberedelser
    3. Gjennomfører rådgivende møte
    4. Vedtar rådgivende forslag
    5. Forslag den aktuelle myndighet kan bruke/ikke bruke
    6. Slik at sakene konkret kan følges opp 

    Vi ønsker en dokumenterbar og etterprøvbar dialog.

    En slik prosess vil ikke nødvendigvis resultere at vi får gjennomslag hos myndighetene for alle våre saker. Hovedgevinsten med en slik dialog vil være at den styrker de demokratiske prosessene innad, klargjør det man må jobbe med, som vil utløse gjennomføringskraft- og, ikke minst, evne til å delta i sine egne prosesser og saker som berører de aktuelle folkegruppene.

    Norge har en mulighet til å være i front på hvordan man behandler og gir alle nasjonale minoriteter en transparent mulighet til dialog og deltakelse i påvirkningsprosesser med myndighetene.

    Norge kan også velge å videreføre den dypt diskriminerende behandlingen av kvener/finner og samer. En diskriminering som er med på å føre til fraflytting fra de distriktene som er mest berørt av forskjellsbehandlingen.

    Viktige momenter

    1. Vi ønsker primært et møte der kvener/finner møter departementet. KDD bør stykke opp møtene slik at kvener/norskfinner/skogfinner har et kontaktforum/rådgivende møte, tater/romani/romfolk har sitt og jødene har sine.
    2. Det må opprettes en planleggingskomité som består av en person fra hver organisasjon sammen med arbeidstakere i departementet.
    3. Bare organisasjoner som mottar driftsstøtte skal gis anledning til å møte. Skal demokratiske prosesser og kompetansen bygges opp, så må dette skje i de organisasjonene som mottar driftsstøtte.
    4. Referatet fra møtet skal inneholde eventuelle protokolltilførsler som den enkelte organisasjon forlanger. KDD har frem til nå sensurert vekk alle kommentarer som viser at KDD har kunnskap om følgene av den folkerettsstridige diskrimineringen staten foretar mellom kvener/finner og samer. Man har også sensurert andre temaer.
    5. Pressen skal ha anledning til å være der. Det skal være direkte sending av organisasjonenes presentasjoner slik at alle har anledning til å lytte til folkegruppene.
    6. Hver organisasjon gis anledning til å presentere seg og sitt arbeid i minst 30 minutter. De fem minuttene som praktiseres i dag er en parodi på dialog.
    7. Vi ønsker innledere som kan øke kompetansen blant organisasjonene på utvalgte saksfelt. Komiteen setter disse opp.
    8. Alle forskrifter eller lover og annet som departementet, eller departement som KDD samordner for folkegruppene, skal tas opp på kontaktforum/rådgivende møte som første steg i prosessen. Dette skal gjelder lov/forskrifter/annet som berører folkegruppene direkte og indirekte.
    9. Det er da også naturlig at folkegruppene og organisasjonen kan gi et siste råd til nye og endringer av eksisterende forskrifter/lover på et kontaktforum/rådgivende møte.
    10. Møtene kan også foregå på forskjellige steder over to dager. For eksempel en dag på Litteraturhuset og en på Stortinget. En møtedag på eller med  Stortinget må ha stortingsrepresentanter til stede.
    11. KDD må legge opp til to møter for den enkelte folkegruppe hvert år. Vi antar at KDD har mange møtepunkt med samiske interesser. Vi bør, som samene, i det minste tildeles noenlunde lik antall møtepunkter mellom departement og de aktuelle folkegruppene.
    12. Et felles kontaktforum/konferanse bør i tillegg (til Finsk/Kvensk Råd etc) avholdes hvert år for alle minoriteter (jøder, romfolk/sigøynere, kvener/norskfinner, samer, skogfinner, tater/romanifolk), som Norge innrapporterer til Europarådet i henhold til Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og minoritetsspråk charteret.
    13. KDD tar straks initiativ til at det utarbeides en forskrift på hvordan møtene skal gjennomføres. Organisasjonene inviteres til å komme med utkast til forskrift.

    Protokoller fra de siste kontaktforumene

    Referat 2021

    Tilleggsprotokoll Kvensk Finsk Riksforbund *

    Tilleggsprotokoll Kvensk Finsk Studentnettverk *

    Referat 2019

    Referat 2018

    Referat 2017

    Referat 2015

    Referat 2014

    Referat 2012

    Referat 2011

    Referat 2009

    * Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har nektet å legge inn våre protokolltilførsler. De har lovet å legge disse ut i sin helhet i tillegg til deres referat på deres nettsider. Dette er per 20. juni 2022 ikke gjort.

    Kvensk  Finsk Riksforbund er støttet av:

    Kulturrådet
    Knyttneve

    By |2022-06-21T09:47:49+02:00juni 21st, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: , , |

    Høringssvar utkast forskrift driftsstøtte

    Diskriminering, hatefulle ytringer, handlingsrom og, ikke minst, 1950

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Kvensk Finsk Riksforbund ved generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola har i sitt høringssvar til utkast på nye forskrifter for driftsstøtten fra staten tatt opp flere forhold som må justeres. Dette gjelder for eksempel det ekstra formålet og arbeidsoppgaven som tillegges organisasjonene, og diskriminering av personer som har kommet til Norge etter 1950.

    Kun fem år etter at gjeldende forskrifter er lovfestet vil departementet nå endre forskriften. Utkastet virker ikke særlig gjennomtenkt. Interesseorganisasjonene for nasjonale minoriteter har en svært liten pott av statlige midler til å fremme for eksempel kveners/finners sak i Norge. Likevel så legger departementet blant annet opp til en formidabel økning av formålet med driftsstøtten. Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) legger også samtidig opp til regelendringer som bryter med Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    HØRINGSBREVET

    Kommunal- og distriktsdepartementet sender med dette et utkast til ny forskrift for driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner på høring. Departementet ønsker synspunkter på forslaget til forskrift.

    Bakgrunn

    Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter – statsbudsjettets kap. 567 post 70 – blir det gitt driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjektstøtte til tiltak for nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen blir forvaltet av Norsk kulturråd. Det ble etablert en forskrift for driftsstøtte i 2017 og en forskrift for prosjektstøtte i 2019.

    Tilskuddsmidlene blir bevilget årlig over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Departementet har derfor ansvar for å utarbeide forskriften for tilskuddsordningen. Departementet er også klageinstans for eventuelle klager knyttet til Kulturrådets beslutninger om tilskudd og avslag.

    Hva som er nytt i forskriften

    I det nye utkastet er det lagt vekt på at forskriften skal være på et mer overordnet nivå, slik at mer detaljerte krav skal komme fram av tildelingsbrev og Kulturrådets øvrige retningslinjer. Likevel må alle absolutte krav, som hvem som kan søke, hva søknaden skal inneholde, krav til rapportering, frister etc., være fastsatt i forskrift.

    Forslaget til endringer i forskriften består i hovedsak av at detaljerte krav om hva som skal følge en søknad, vilkår for bruk av tilskudd og rapporteringsplikter etc. er forkortet og kravene er satt opp i punktlister for å gjøre det mer oversiktlig. I tillegg er noen paragrafer flyttet på eller slått sammen. Krav som går fram av øvrig lovverk, som forvaltningsloven, er tatt ut av forskriften.

    Det som er nytt i forskriften er:

    • Det er tatt inn i formålet for ordningen at tilskuddsordningen skal bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer.
    • Det er lagt inn hva som regnes som tellende lokallag.
    • Kravet om å levere regnskapsstatus ved søknad om tilskudd er fjernet.

    Alle krav i forskriften er utarbeidet etter Kulturdepartementets veileder for tilskudd til frivillige organisasjoner.

    Link til departementets informasjon om høringen

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    Utdrag fra høringssvaret til Kvensk Finsk Riksforbund

    Innledning

    Dette er en forholdsvis viktig sak mellom departementet og organisasjonene som representerer nasjonale minoriteter i Norge. Så vidt oss bekjent nevnte ikke departementet at en ny forskrift for driftsstøtten var på gang under det siste kontaktforum senhøstes 2021. Hvis departementet var interessert i en god forskrift fra nasjonale minoriteters perspektiv så kunne man begynt prosessen der.

    En stor endring i utkastet til ny forskrift er formålet om å minske diskriminering og hatefulle ytringer. Det ble ettertrykkelig påpekt på kontaktforum at organisasjonene som representerer nasjonale minoritetene generelt sett ikke har dette som hovedutfordring. Dette kom som en ryggmargsrefleks på uttalelsen fra statssekretæren på kontaktforum om at hun synes kampen mot blant annet netthets er viktig.

    Vårt hovedanliggende er departementets og norske myndigheters mangeårige og pågående diskriminering og utøvelse av hat mot de som nå er definert og sortert i boksen «nasjonale minoriteter».

    Diskriminering samer og kvener/finner

    Driftsstøtten til jøder, romfolk/sigøynere, skogfinner, tater/romanifolk og kvener/norskfinner er svært liten i forhold til driftsstøtten til samer.

    Formålet med driftstøtten

    Vi ser på det som en selvfølge at departementet har sørget for ryggdekning til en langt større budsjettpost på statsbudsjettet når formålet med driftsstøtten blir bredere. Når vi, i tillegg til nåværende formål, nå også skal arbeide for å minske diskriminering.

    For å kjøre en enkel diskrimineringssak igjennom rettssystemet, til og med lagmannsretten, så må man som part være beredt til å bruke/tape minst kr. 400.000,-. Ingen interesseorganisasjon for de nasjonale folkegruppene er per i dag i nærheten av å kunne risikere en slik sum. I tillegg vil en slik prosess nødvendigvis gå over flere år. Det betyr at man bør legge av midler fra et år til et annet, noe man ikke har anledning til i henhold til i utkastet til ny forskrift.

    Når departementet nå vil at nasjonale minoriteter skal arbeide med myndighetsoppgaver så antar vi derfor at statsstøtten økes betraktelig. Dette vil være på sin plass, vi har i formålsparagrafen å jobbe mot diskriminering.

    Skal vi kunne arbeide hensiktsmessig med «hatefulle ytringer» kreves det i mange tilfeller innkjøp av faglig kompetanse. Vi har hatt tilfeller hvor vi mener oss utsatt for hatefulle ytringer, men vi har ikke økonomisk kapasitet til å få disse ting vurdert og fagjurister.

    Å slenge ut påstander om «hatefulle ytringer» uten at disse har et reelt grunnlag som fagjurister kan gripe fatt i, vil i verste fall føre til en svekking av arbeidet mot hatefulle ytringer. Det kan lett gå inflasjon i begrepet hatefull ytring, som vanskeliggjør arbeidet med å få bukt med problemet. Det samme vil skje om man hver gang man står overfor det man anser som hatefull ytring skal alarmere politiet som så henlegger saka.

    Samtidig er det slik at de nye sosiale medier har ført til kontakt mellom mennesker fra ulike norske miljøer som tidligere var lite i kontakt med hverandre. Noe som i sin tur har ført til kontakt med mennesker med en røffere omgangstone enn de har vært vante med i sine nærmiljøer fram til nå. Så uvante at de nærmest oppleves som provoserende og krenkende. For mange er det også slik at de til daglig lever i miljøer hvor de er uvante med store meningsforskjeller og blir provoserte når de møter andre meninger i spørsmål de selv tar som en absolutt sannhet.

    I Norge har vi til nå hatt en praksis med at jurister trekker opp grensene mellom hatefull ytring og frihet til å ytre seg. Det er til beste for norsk demokrati og minoriteters rettsikkerhet at det er slik. Vi legger derfor til grunn at denne vurdering fortsatt skal ligge hos jurister og domstolene og ikke overføres til saksbehandlere i departementene og Norsk kulturråd.

    Ordet «minske» bør defineres i større grad. Slik det står nå så kan Kulturrådet på skjønn avslå søknad om driftsstøtte fordi en organisasjon ikke har jobbet godt nok for å «minske» diskriminering. Slik ordet «minske» og paragrafen er skrevet kan man på skjønn dreie rundt en hel akse i tolkningen av den.

    KDD legger opp til å kaste ut personer som naturlig hører hjemme i folkegruppene

    Vi har merket oss denne setningen i paragraf 1:

    «Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

    Denne setningen, om den blir stående, vil stille både oss, kulturrådet og departementet, overfor vanskelige utfordringer.

    I henhold til rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter skal man ta hensyn til folkegruppens overnasjonale samhørighet.

    For kvener og finner har for eksempel hele Nordkalotten vært folkegruppens naturlige område. Det vil si at Norge, Sverige og Finland (og Nordvest Russland) må sees på som et område som kvener og finner har sin tilhørighet.

    Det har frem til nå vært en regel om at personer av samme etnisitet som de nasjonale minoriteter og som slutter seg til den nasjonale minoriteten gjennom giftemål, familiebånd, organisasjonsliv, eller lignende, har vært regnet med til den norske nasjonale minoriteten.

    Dette gjelder både rom, tater/romani, skogfinner, kvener/finner og jøder. Dette er blitt en innarbeidet praksis som, om denne ordningen nå skal avvikles, vil føre til at personer som har arbeidet i de minoritetspolitiske organisasjonene og institusjonene nå risikerer å bli «kastes ut» av minoriteten.

    Som eksempel kan nevnes grunnlegger og mangeårige redaktør av avisa Ruijan Kaiku. Et annet eksempel er et av styremedlemmene styremedlem i Kvensk kunstnerforbund. Et tredje eksempel er daglig leder for Kvenmuseet i Vadsø. Som om ikke det er nok, står svært mange av medarbeiderne på Kvensk Institutt og på de kvenske språksentrene i samme situasjon.

    Om en kven fra Sverige eller Finland som flytter til Norge skal utelukkes fra kvenske minoritetsorganisasjoner i Norge, vil det fort oppstå et rimelig og velbegrunnet krav om at samer som flytter fra de samme land skal utelukkes fra samiske organisasjoner og institusjoner i Norge.

    Vi har ikke detaljinformasjon om de jødiske, rom, tater/romani og skogfinske minoritetene. Vi har inntrykk at tilsvarende problemstillinger gjør seg gjeldende også der.

    Denne setningen inneholder kimen til en inndeling av befolkningen i Norge i raser. Dette er i tilfelle et brudd på sentrale prinsipper i minoritets-arbeidet i verden. Minoritetskonvensjonene tar utgangspunkt i språkgrupper og vektlegger begrepet «språkbrukere» og/eller «users of the language» når de skal avgrense hvem som tilhører en språklig minoritet. Med dette forslaget går departementet i retning av inndeling på grunn av ætt eller rase.

    Vi foreslår primært at denne setningen strykes.

    Den kan eventuelt erstattes med:

    «Språkkulturer som har etablert seg i Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

    KDD legger opp til å redusere handlingsrommet til folkegruppene

    Å konkretisere hva den enkelte nasjonale minoritetsorganisasjon har som formål kan gi folkegruppen mindre handlingsrom. Ordene religion, næring og samfunn er for eksempel ikke tatt med.

    Det er i mot norsk lov ikke å få anledning til å drive religiøst eller partipolitiske arbeid. Vi påpeker spesielt at Det Mosaiske Trossamfund er blant organisasjonene som jobber for en nasjonal folkegruppe. Også tilhørende lag til hovedorganisasjoner må få anledning til å ha et religiøst formål, uten at dette går utover minoritets- og menneskerettighetsarbeidet til organisasjonen som blir tildelt driftsstøtte.

    Kvenene kan teoretisk danne politiske parti som kan få svært mange velgere i Troms og Finnmark. Vi har organisasjonsfrihet i Norge. En nasjonal minoritet er definert politisk. Medlemmer av en nasjonal minoritet har politiske interesser som ikke kan knebles som den blir i utkastet.

    KDD ønsker å sette oss i gapestokken

    Departementet foreslår at «Rapporteringsplikten er oppfylt også dersom tilskuddsmottaker leverer årsrapporten og revisorbekreftet regnskap til Frivillighetsregisteret innen den fastsatte fristen».

    Vi foreslår at leddet fjernes.

    Vi søker, har dialog, rapporterer, og blir tilført midler fra Kulturrådet. Obligatorisk og nok.

    Diskriminering og hatefulle handlinger mot marginale grupper i Norge gjennom mange år, har gjort at det er lett å sette våre organisasjoner i gapestokken for å motta driftsstøtte og annet fra myndigheter.

    Det er nok at vi offentliggjør våre aktiviteter og bruk av midler på Kulturrådets plattformer.

    Litt vel rask implementering 

    KDD sier at «Forskriften gjelder for tildeling av tilskudd for 2023 og fremover».

    Vi stiller KDD spørsmålet om 2023 er en skrivefeil? Skal det ikke være 2024?

    KDD har sendt ut et utkast på forskrifter. Vi forventer en behandling av denne høringsrunden på høstens kontaktforum.

    Deretter skal det vel sendes et formelt forslag som skal på høring før man lovfester nye forskrifter? Og da er vi langt forbi 2. desember 2022.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Knyttneve

    By |2022-06-18T17:31:01+02:00juni 18th, 2022|Categories: Ytring|Tags: , |

    Et storpolitisk paradigmeskifte i nord

    Den finske panssarivaunu – fra trussel til alliert

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) bør oppgradere evnen soldater og befal har til samband og kommunikasjon mellom Norge og Finland når vi nå blir allierte i NATO.

    I Aavasaksa, Ylitornio (ca. 220 km vest for den nåværende finsk/russiske grense) står enda keiserhytta til den russiske tsaren slik at han og keiserinnen kunne skue over store deler av Tornedalen. For bare litt over ett hundre år siden grenset også Troms mer eller mindre direkte mot Russland. Dette har vært en russisk-finsk utfordring i mange år, med store konsekvenser for kvener/finner. Når Norge, Finland og Sverige blir allierte i NATO vil vi få en helt ny situasjon.

    Storpolitisk var kvener og finner betraktet som russefinner

    Norske myndigheter betraktet Finland og russefinnene som en trussel helt opp til våre dager. Den kommunistiske overtakelsen av det russiske keiserriket og Finland sitt påtvungne forhold til Sovjet etter andre verdenskrig forlenget følgene også for russefinnene på norsk territorium.

    Sett fra Oslo har russefinnene lenge vært et problem. Allerede da den norske/danske og svenske/finske grensen ble satt i 1751 var det finske en utfordring. Problemet ble enda større etter 1809 da Sverige byttet herredømmet over Finland med Norge. Etter 1814 ble satsing på det norske viktig for den nye nasjonalstaten.

    • Det ble iverksatt tiltak der finske familienavn måtte byttes ut med norske, for å eie jorda man dyrket.
    • Man fikk ikke eie fiskebåt, hvis man var tilknyttet Finland.
    • Og, familier ble splittet opp om mor eller far var for tilknyttet til Finland.

    På tross av dette, den naturlige vandringen fortsatte på Nordkalotten mellom land og vann, mellom slekt og venner, slik man hadde gjort i tusener av år som ett folk.

    Den dag i dag kjører norske myndigheter på med en politikk der resultatet er en avfinnifisering (fornorskning) av befolkningen. Dette arbeidet har siden år 2000 blitt ledet av statsrådene og samiske statssekretærer i Kommunal- og distriktsdepartementet.

    En god del av befolkningen i Nord-Norge har røtter i det finske og (ble) ansett som potensielle forrædere av norske myndigheter. Til og med soldater fra Nord-Norge under andre verdenskrig ble behandlet som utskudd i etterkant:

    • Kjerringene ble tilbudt å kjøpe krigsmedaljer fra staten for sine falne menn.
    • Selv ikke Dronning Elisabeth II har tjenestegjort like lenge som soldatene som ventet til 2022 på sine medaljer– 77 år etter 8. mai ble en merkedag.
    • Partisanene vil gå igjen som pirater på de syv hav før de får sin anerkjennelse.

    De storpolitiske følgene Ukraina har for kvener og finner

    Da russiske tropper dundret inn i Ukraina i februar forandret verden seg. Vi er nå inn i en prosess der Finland går fra å være en trussel for Norge til å være en alliert av Norge i NATO. Nå vil det finske (kvenske) endelig bli verdsatt.

    Samtidig skjer det en enda større forsvars- og utenrikspolitisk endring i Sverige. Nøytralitetspolitikken som har vedvart i flere hundre år blir nå byttet ut med medlemskap i NATO. Også Sverige har drevet en hard forsvensking av det finske i de fleste år. Også her vil det finske (kvenske) stige i verdi.

    Det nordiske blir endelig en finsk og skandinaviske enhet

    Trusselen for nabolandene Finland, Sverige og Norge er nå Russland. En stor prosentpost på statsbudsjettet i alle de aktuelle nordiske landene vil heretter skytes inn i et nordisk forsvarssamarbeid innad i NATO-rekkene.

    For å sette de betydelige summene og mulighetene i perspektiv; samlet sett har de nordiske landene et like stort bruttonasjonalprodukt som Russland.

    BNP Norden Russland

    Nordens BNP var omtrent like stor som Russlands BNP i 2017

    Med dette kan det for eksempel følge store nordiske militærkontrakter. Dessverre så har nordnorske politikere ignorert det kvenske/finske og bifalt sentrale myndigheters kamp mot det kvenske/finske i alle år.  Vi mangler derfor den mellomfolkelige infrastrukturen, som er vanlig mellom naboland, til et felles løft av samfunnene på flere sider av grensene i nord.

    Vi har alltid vært allierte – nå blir alliansen politisk stadfestet

    Nå må alle ansvarlige parter investere en tanks i det mellomfolkelige kvenske/finske samarbeidet. Å kunne kommunisere på det finske språket og gjenopprette de naturlige forbindelsene øst-vest i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland vil være mer verdt enn flere tanks.

    Knyttneve

    By |2022-07-26T04:38:24+02:00juni 18th, 2022|Categories: Ytring|Tags: , , , |

    Suomen apuraha 2022

    30 elever i ungdoms- og videregående skole tildelt stipend

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, og leder av Kvensk Finsk Studentnettverk, Mathias Bergmo, har delt ut årets «Suomen apuraha». Nytt av året er at elever i 10. klasse som har finsk i fagkretsen også kan bli tildelt stipendet. I tillegg opplever de to en liten oppgang blant videregående skoleelever.

    Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund viderefører språkmotiveringstiltaket «Suomen apuraha». Vi ønsker å bidra til at oppvoksende generasjoner blir flinke i språket. For skoleåret 2021/22 ble ordningen utvidet til også å gjelde de som går i 10.klasse og som har bestått finsk (finsk, meänkieli, eller kvensk) undervisningen i 9. klasse. Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund har gravd dypt i bankkontoen og har også i år gitt stipend til alle som har søkt.

    Vi opplever en vekst i antall søknader og håper at ordningen vil bidra til at enda flere elever ønsker finsk i fagkretsen. I skoleåret 2020/21 fikk 19 elever utdelt stipend. Da gjaldt ordningen bare elever i videregående skole. I år har 21 elever på videregående skole søkt og blitt tildelt stipend.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Forandring i tildeling av Suomen apuraha de to siste årene

    Fordelingen per klassetrinn:

    10. klasse – ni elever

    1.klasse – åtte elever

    2. klasse – fem elever

    3. klasse – åtte elever

    .

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Antall elever som har mottatt Suomen apuraha spredt på klassetrinn

    I år som i fjor har det også vært en elev som går på videregående skole (lukio) i Finland. Vi håper flere elever vil benytte seg av denne muligheten. Spesielt det andre året på videregående skole er aktuelt, da er det nemlig mulig å få stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Det er to programmer som tilbyr utvekslingsår i Finland, YFU og AFS.

    En sommerjobb i Finland er også en mulighet for de som ønsker å beherske det finske språket.

    Retningslinjer for fremtidige tildelinger

    Vi satser på at Suomen apuraha blir så populær at vi ikke kan utdele stipend til alle de som søker i fremtiden.

    Leder Mathias Bergmo og de andre i studentnettverkstyret, Andreas Syrstad Collins og Tobias Eriksen, har derfor vedtatt retningslinjer for hvordan søknadene blir prioritert i fremtiden hvis det blir nødvendig:

    1. De som deltar i Den internasjonale finske skrivekonkurransen.
    2. De som tar et skoleår i Finland.
    3. En god informativ liten begrunnelse i søknaden (på språket).
    4. De som involverer seg i andre tiltak som Kvensk Finsk Studentnettverk definerer som verdt en prioritering.

    Leselyngshest-diplomet

    Elevene i ungdomsskolen blir tildelt NOK 1.500 og de i videregående NOK 3.500 hver. I tillegg får elevene utdelt Leselyngshest-diplomet som de for eksempel kan bruke i jobbsøknader. Mer informasjon om årets «Suomen apuraha» tildelinger kommer snart.

    Suomen apuraha

    Leselyngshest-diplomet

    Suomen apuraha

    Tobias Eriksen fikk tildelt et Leselyngshest-diplom av Bjørnar Seppola på Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen i juni 2021 for skoleåret 2020/21

    Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk er støttet av:

    Suomen apuraha
    Knyttneve