Hvor er massegravene?

Lederen av Sannhets- og forsoningskommisjonen Dagfinn Høybråten gikk fredag 3. februar ut med en «samisk bombe» i VG. Den samme artikkelen fikk stor plass i andre aviser også. «Fornorskingen pågår fortsatt». Kvensk Finsk Riksforbund reagerer sterkt på at lederen går ut med konklusjoner et halvt år før rapporten skal være klar.

Helt fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ble til har den vært en samisk kommisjon. Den skal ikke finne sannheten. Den skal stadfeste sannheten. Den samiske sannheten. Kvensk Finsk Riksforbund har sendt inn et innspill til kommisjonen som snur opp ned på “sannheten”. Vi observerer at Høybråten i den PR-lignenede saken som ble publisert på VG og mange andre aviser 3. februar i 9-tiden på morgenen bruker en del spesielle ord som kan være en reaksjon på vårt innspill.

SANKS

«Helseteamet har også vært viktig for kommisjonen, for det å ta i mot så mye smerte kan også være krevende» leser vi i også i VG. Brutalt!?

Vi tok kontakt med SANKS-teamet i 2020 og spurte hvor mange henvendelser de hadde, hvor mange pasienter de behandlet i forbindelse med kommisjonsarbeidet? De ville ikke gi svar.

Tre dager etter var det et stort oppslag i NRK Sápmi: «Gransking vekker vonde minner – helseteam bistår sannhetskommisjonen». Kommisjonsvasking, ingen informasjon om faktisk legehjelp.

Ondskap

Tre dager før Høybråten sin artikkel i VG sendte Kvensk Finsk Riksforbund sitt siste innspill til kommisjonen.

Vi har gravd i arkivene. Skrevet om myndighetenes satsing, hvor viktig språket er for kulturen, tatt opp ondskap. Ondskap er et sterkt ord, så drøyt at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke vil snakke med oss fordi vi nevner det.

Prøver Høybråten seg på en SANKS? Han sier i VG:

Jeg har møtt noen av de ungdommene, som har fortalt historier om hva de opplever på skolen og fotballbanen og andre plasser hvor mennesker møtes. Det de beskriver er diskriminering. Det er vi nødt til å få slutt på hvis vi skal komme videre, sånn at ikke stadig nye generasjonen skal arve denne ondskapen.

Hvilken dekning har Høybråten for ondskap – over generasjoner – i Nordland? Det er lite som tyder på at kommunen i Nordland har større problemer med diskriminering, vold eller institusjonell forskjellsbehandling enn andre kommuner. Kvensk Finsk Riksforbund har en helt annen bakgrunn for den ondskap vi dokumenterer.

Men så kom krigen og tyskerne skulle jo drepe oss samer

Sametinget jobber for å tegne inn flere samiske forvaltningskommuner på kartet. Da skal lokalpolitikere kunne tegne forslag på nye kommunekart med eller uten samiske bygder, uten at man kan antyde diskriminering. Demokrati/diskriminering går begge veier.

Høybråten diskriminerer

1. Gjentatte ganger i kommisjonsperioden tar han opp det samiske uten å nevne kvener/finner (de ugjenkjennelige fornorskede).
2. I VG blir kvener og skogfinner puttet inn i teksten for alibiets skyld.
3. I VG gjør han seg ikke umaken å nevne norskfinner.
4. Man skyver frem budskapet om sjøsamer, når kildene sier at de like godt kan være sjøfinner.
5. Høybråten nevner ikke det finske språket. (Ergo: De som har finsk på skolen er uønsket).

Han påstår at kommisjonen har gjort «grundige arkivundersøkelser». Han har ikke gått gjennom sitt eget arkiv. Han satt selv rundt Kongens bord i statsråd 24. juni 2005 da man bestemte at kvensk språk kan være et eget språk. Den finske bibelen har vært Ordet i århundrer for mange i nord. Finsk er det mest utbredte etniske språket blant kvener/finner i Norge, og i fritt fall!

Myndighetene gjør alt for samene, men det går ikke

Kommisjonens mandat er å gå etter den «urett» som er begått. Blir arbeidet i for stor grad fokusert på negative tolkninger i stedet for positive tolkninger?

Man skal hele tiden lete etter urett, det blir aldri nok tiltak og tilrettelegging. Man peker på alle andre enn seg selv. Da er sjansen små for å komme seg videre. Høybråten er også fanget i å male fanden på veggen. Har han mistet barnetroen i kommisjonsperioden?

Det mangler ikke på gode intensjoner og rettigheter. Men til tross for det har tanken om en revitalisering av det samiske språket ikke fungert. Det går ikke riktig vei, sier Høybråten til VG.

Det er en usedvanlig innrømmelse: Norske myndigheter står ikke i veien for det samiske.

Takk for alt som jeg har fått

Det er i foldede hender og noen velvalgte ord vi finner riktig vei.

Tanken er starten. Har myndighetene gjort opp for seg overfor samene? Er det på tide med ydmykhet? Takke for maten vi tross alt har på bordet? Se det positive – søke det positive – gjøre det positive. Man kan tilegne seg et språk hvor som helst, dersom man selv tar ansvar.

Er ledernes språkromantisme på bølgelengde med folkets kommunikasjonsbehov i dag?

Unormalt med konklusjoner før rapporten er klar

Kvensk Finsk Riksforbund reagerer på at Høybråten lanserer rapporten lenge før den er klar. Hvorfor?

Sannhets- og forsoningskommisjonen har samlet hundrevis av subjektive og kontekstløse fortellinger. En same ble sitert i kommisjonslederens julehilsen på youtube: «Men så kom krigen og tyskerne skulle jo drepe oss samer».

Tyskerne tvangsevakuerte alle i Kveenimaa (Nord-Troms, Finnmark, og Nord-Finland) høsten 1944. De brente husene og slaktet alle dyr. Unntatt reinsdyrene til samene. Rent objektivt er det ikke mange samiske lik etter nazistene. For andre etnisiteter var det ikke en gang lik igjen. SANKS skulle fått nok å gjøre, men «etterkommerne» har ingen smerte, de er ikke.

Av respekt til jøder, tatere/romanifolk, romer, ikke minst russiske krigsfanger, og andre i Norge, så krever vi at kommisjonen dokumenterer drapene av samer før, i, og etter 1939-45. Hvor er likene? Hvor er massegravene?