Den nordiske kvenske hedersprisen delt ut til Rune Bjerkli fra Nordreisa

Hedersprismottaker Rune Bjerkli fotografert i Peräjävaara med Tornionjoki/Torneälven i bakgrunnen. Hans interesse for det kvenske/finske startet her på familieferie hos slektninger. Fotograf: Ruth Krekola, Peräjävaara.

På årsmøte i Kiruna 15. juni 2024 til fellesorganisasjonen for kvener/finner, Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, ble Den nordiske kvenske hedersprisen delt ut til Rune Bjerkli fra Nordreisa.

I sin begrunnelse har juryen lagt følgende til grunn:

Rune Bjerkli har jobbet hardt for viktige kvenske saker i mange år. Med kunnskap, egenskaper, forsakelser, og mot har han vært en trendsetter og foregangsmann i vår sak. Noen eksempler:

• Han har insistert og fått gjennomslag hos Riksantikvaren i Norge for at kvenske kulturminner også skal ha finske navn på lik linje med norske navn.
• Han har krevd og fått bifall i sine rapporter til internasjonale overvåkningsorganer for menneskerettigheter at kvener, tornedalinger, lantalaiset skal behandles likt med samer i Sverige.
• Han skrev «Skuffelsen», en massiv og monumental skyggerapport til Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge.
• Han har gitt betydelig bidrag til stipendordningen for ungdommer i Norge som har undervisning i finsk (finsk, meänkieli, eller kvensk).
• Han har bidratt til å øke samarbeidet i Tornedalen og grenseområdene Finland, Sverige, og Norge. Tornedalsrådet har blitt større. Arktinen pilgrim etableres steg for steg, en pilgrimsled og turmarsjer mellom Tornio/Haparanda til Storfjord/Lyngen.
• Han har igangsatt en internasjonal finsk skrivekonkurranse som en del av det internasjonale tiåret for urfolksspråk. Konkurransen har mottatt bidrag på finsk, meänkieli, og karelsk fra Sverige, Finland, Russland, og Norge.
• Han har målrettet skapt relasjoner og forbindelser i hele den finsk-ugriske verden.

Rune Bjerkli har spesielt lagt ned oppofrende innsats for at det finske språket i Norge skal ha samme status som det har i Sverige. At det finske språket skal sidestilles med skandinaviske og samiske språk i Norge. Han har også tatt til orde for at svenske og norske myndigheter skal behandle kvener, tornedalinger, lantalaiset, finner, og sjøfinner på samme inkluderende måte som samene.

Det koster å peke på brudd på folkeretten og inngrodde tabuer blant folk. 

Trass i usaklig kritikk og negativ omtale har Bjerkli insistert på å presentere kvener/finner sin sak med så mye fakta og objektivitet som mulig. Rune Bjerkli mottar hedersprisen også fordi han kompromissløst har valgt å fronte det kvenske/finske langt utover det som forventes. 

Uttalelse fra Rune Bjerkli:

Jeg ble svært overrasket over prisen. Jeg har jo ikke jobbet for det kvenske/finske så lenge. Jeg har kun stått på i fem-seks år for saken. 

Jeg har til gjengjeld brukt utrolig mange kvelder og helger på det kvenske/finske i denne perioden. Det som har slått meg er hvor mye jeg ikke har visst og at jeg fremdeles får store aha opplevelser.  

Den største er hvor inngrodd den anti-finske holdningen er. Vi har en situasjon der ingen er mot det finske samtidig som det foregår en voldsom fortielse av det finske fra myndighetshold. Dette forplanter seg ubemerket videre i befolkningen. Selv Sannhets- og forsoningskommisjonen som skulle ta et oppgjør med fornorskingsprosessene vil ikke støtte det finske. Forholdene er mye bedre i Sverige.

Jeg har alltid vært opptatt av Nordkalotten, et område som for meg har vært like nært som Norge. Noen av de første familieferiene jeg var med på som barn gikk til slektninger i Peräjävaara utenfor Pajala i Sverige. Der snakker man også finsk/meänkieli. Jeg har derfor lenge vært klar over vår sterke tilknytning til hele Nordkalotten. Vi er en fennoskandisk mix.

Det er stort å få en nordisk anerkjennelse for det man ivrer for. At innsatsen settes pris på både i Norge, Finland og Sverige. Det er en stor motivasjon for å stå på videre.