“Mikkel Berg-Nordlie” ved OsloMet

Gjennom flere år har forsker Mikkel Berg-Nordlie ved OsloMet hatt en stor «forkjærlighet» til Kvensk Finsk Riksforbund. I en debatt om Fosen, vindmøller og urfolk ble han avkledd på sitt (sterkeste?) fagfelt.

Mikkel Berg-Nordlie ble omtalt i vår skyggerapport SKUFFELSEN som ble offentliggjort i slutten av mai 2023. Hovedgrunnen for dette var den hatefulle woke-aksjonen mot Kvensk Finsk Riksforbund som han var sterkt medvirkende til i forbindelse med våre folkemøter i Innlandet og Trøndelag i februar 2022. Dette er dessverre ikke en solskinnshistorie for ham. Personer som er akademikere MÅ basere sitt arbeid på vitenskapelige prinsipper, både i jobb og privat.

Mikkel Berg-Nordlie har etter hvert blitt en premissleverandør for spesielt samisk historie. Blant annet skriver han for Store norske leksikon. Vi er skeptiske til hans aktivistiske arbeid. Dette har direkte betydning for vårt arbeid med historie.

Han har ofte tid til overs til å raljere om oss blant annet på Facebook og i andre fora. Mange stusser på at han kan bruke så mye av sin arbeidstid på å opptre som en digital bølle mot personer som er lekfolk i det som er hans fagfelt.

Det virker som om en Artikkel 5 for samiske akademikere hadde blitt utløst

I en serie med debattinnlegg i Aftenposten i 2023 fikk Mikkel Berg-Nordlie og hans medforfatter motstand fra en person med betydelig faglig tyngde.

Debatten startet da professor emeritus Ole Jørgen Benedictow redegjorde for at samiske reinsdyrsfamilier ikke er urfolket på Fosen (1). Berg-Nordlie svarte med å hevde det motsatte (2).

Benedictow reagerte på det faglig usaklige svaret og satte Berg-Nordlie naken på plass i et tilsvar (4).

Berg-Nordlie ble kritisert for:

1. Uredelige debattmetoder
2. Svakt faktagrunnlag
3. Fantasi-kilder

Når man blir kritisert for slike banale forhold er det en god indikasjon på at Berg-Nordlie er svak på fag. Dette har vi visst lenge, det er godt å få det bekreftet av det ypperste av fagfolk. Flere bør være skeptiske til Berg-Nordlies arbeid.

Det har vært vanskelig for oss å kritisere slike som Berg-Nordlie, fordi disse personene har en tendens til å bruke sin status som «forsker», offerrolle og etnisitet overfor allmuen til å fakta-vaske sin historiefortelling.

Professor emeritus Ole Jørgen Benedictow er en av få som har gått imot det som etter hvert ble en hel skare av etniske (samiske) debattinnlegg. Det virker som om en Artikkel 5 for samiske akademikere hadde blitt utløst.

Illustrasjonen viser hvordan debatten fløt i Aftenposten i over to måneder på vårparten i 2023. Ole  Jørgen Benedictow (rødt), Mikkel Berg-Nordlie (grønt), Jostein Bergstøl (blått), og Aina Westrheim Ravna (gult).

Benedictow hadde nok ikke sett for seg at det skulle bli en så lang debatt. Det er nærliggende å tro at dette ble utløst av den metoden enkelte miljøer benytter seg av når man ikke har fakta på sin side: Man angriper person.

Det er interessant å observere en professor emeritus, som er vant til saklig debatt, slå fra seg når han bli tvunget ut i surrete debatter.

Her gjengir vi deler av de 10 debattinnleggene som Benedictow startet. Den blå KRONIKK boksen er en link til originalinnlegget i Aftenposten. Nederst kan man laste ned et dokument med alle de 10 innleggene.

Det fremkommer også en del gode og godt likte kommentarer fra allmuen i kommentarfeltet til Aftenposten. Vi har tatt med en kommentar, ofte den på topp, fra hvert debattinnlegg, med unntak for den siste. Man skal ikke surre for mye. Alle kommentarer frem til noen måneder siden er inkludert i dokumentet man kan laste ned.

Så dette blir langt.

(Generalsekretær Rune Bjerkli)

15. mars 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo, Institutt for Arkeologi, konservering og historie, Seksjon for historie

Samiske reinsdyrfamilier er ikke urfolket på Fosen

De norske innbyggerne på Fosen er urfolket på Fosen

Utviklingen av samisk reinsdyrdrift hører hjemme i en historiefaglig sammenheng som ikke forholder seg til samefolkets urfolkstatus og dens tilknytning til nomadisk reinsdyrdrift (og gjelder relativt få familier).

Sjøsamene er en demografisk og økonomisk dominerende del av samefolket med en mye lengre historie i Norge enn de fåtallige, nyere reindriftsfamiliene som de kommer i skyggen av.

I den nye bygdeboken for Fosen fra 2005 «Fosens historie: fra istid til 1730» fremgår det som ventet at mennesker har levd der siden steinalderen og vært bosatt på Fosen siden yngre steinalder og flere tusen år før samenes tidligste forfedre, kom til Norge. Det fremgår av en rask gjennomgang av bindene for Trøndelag av Oluf Rygh, «Norske Gaardnavne». En rekke gårdsnavn i Fosen-området går tilbake til yngre steinalder og bronsealderen.

Det er ikke riktig at samiske reinsdyrfamilier er urfolk på Fosen og har drevet nomadisk reinsdyrdrift i området fra tiden før rikssamlingen. De norske innbyggerne på Fosen er i prinsippet urfolket på Fosen.

Tore Andreas Larsen i kommentarfeltet til Aftenposten

Professor Benedictow har veldig mye rett i det han her skriver. Han opptar ikke spørsmålet om hva ‘urfolk’ er i nyere tids politisk kontekst, nemlig at Norge signerte og ratifiserte ILO-konvensjon 169 uten egentlig å skjønne hva man signerte og ratifiserte. Man har politisk definert samefolket som et urfolk, men ser vi på våre naboland Sverige og Finland, er ikke samefolket definert som urfolk, men som nasjonale minoritet.

Mitt poeng er dette: vi har en forfeilet samepolitikk. Fornorsking og undertrykking av samer mfl. er et mørkt kapittel i vårt lands historie, og det skal man ta et oppgjør med, men dagens politikk er ikke til gagn verken for samer eller ikke-samer, og det skaper unødvendige konflikter mellom folk som ingen er tjent med.

22. mars 2023

Mikkel Berg-Nordlie – Historiker og seniorforsker, NIBR-OsloMet

Emil Mård Vaadal Eliasson – Historiker og universitetslektor, NTNU

Samene er urfolk – også på Fosen

Benedictows narrativ om samisk historie på Fosen er basert på hans egen avvikende definisjon av et sentralt begrep i debatten.

Professor emeritus Ole Jørgen Benedictow skriver i Aftenposten at samiske reinsdyrfamilier ikke er urfolk på Fosen. Hans innlegg preges av kreativ begrepsbruk og analyser som historiefaget har forlatt.

Når Benedictow hevder at samene er ankommet historisk sent til Trøndelag, står han i en tradisjon som er en parentes i norsk historieskriving. Tradisjonelt ble samene ansett for å ha bebodd sine områder i uminnelige tider. Dette var ikke kontroversielt, men under 1800-tallets norsk-nasjonalistiske historieskriving kom det nye tendenser.

Motsagt og motbevist

I 1889 lanserte historiker Yngvar Nielsen sin «fremrykningshypotese». Han hevdet at samene hadde rykket inn i Trøndelag fra 1700-tallet av. For dem som kjøpte denne historiefortellingen, mistet samene mye av sin historiske hevd på blant annet Fosen. “Fremrykningshypotesen” ble tidlig motsagt og motbevist, men har likevel vært uhyre seiglivet i norsk og svensk historieskriving.

Det er nok delvis fordi den er politisk nyttig for dem som ønsker å motarbeide samiske rettigheter til å beskytte sin kultur og sine næringer.

Om det fantes nordmenn eller samer på Fosen for 10.000 år siden, må de ha vært tidsreisende fra fremtiden

Tanken om sen samisk fremrykking til Trøndelag holder ikke mål når man vurderer både skriftlige kilder og arkeologisk materiale. Særlig siden 1970-tallet har vitenskapen gitt oss et mer nyansert bilde.

Ingen bestrider at det er gammel germanskspråklig bosetning i Trøndelag, men det er altså ikke gitt at den er eldre enn den samiske. Bildet som trer frem fra kilder og funn, er snarere to sameksisterende kulturer med ulike næringstilpasninger, men etter hvert begynner den ene å undertrykke den andre.

Benedictow later til å mene at nordmenn har eksistert i 10.000 år. Det er ahistorisk å snakke om at det for tusenvis på tusenvis av år siden eksisterte «nordmenn» eller «samer» på Fosen eller andre steder. Den gang var språk og kultur i Norden så annerledes at vi ikke kan forsvare å bruke de samme etniske kategoriene som i dag. Om det fantes nordmenn eller samer på Fosen for 10.000 år siden, må de ha vært tidsreisende fra fremtiden.

Temmet norske bosettere rein før samene?

Benedictow forteller oss også at norske bosettere temmet rein før samene. Dette er en merkelig påstand. Det er et komplisert spørsmål å fastslå når den samiske reindriften oppsto, men vi snakker i hvert fall om middelalderen.

Når det gjelder ideen om en norsk reindrift, viser Benedictow til Ottar, men at en norsk høvding eide rein betyr ikke at han selv skjøttet dem. Som norske bønder i senere generasjoner kan han gjerne ha hatt sytingsrein hos samer.

Men selv om man nå plutselig skulle finne ut at nordmenn har drevet med reindrift, ville reindrift fortsatt vært en tradisjonell samisk næring.

Samene er ett folk

Benedictow snakker om sjøsamer og reindriftssamer som to ulike etniske kategorier der én er mer urfolk enn den andre. Men samene er altså ett folk, og ulike yrker internt i folket skaper ikke ulike etnisiteter. Norske historikere har ikke en annen etnisitet enn norske bønder.

Dagens skarpe skille mellom reindriftssamer og sjøsamer er historisk nyere enn Benedictow later til å tro. Sant nok har det lenge vært forskjeller mellom fastboende samiske fiskerbønder og seminomadiske reindriftsutøvere, men før 1900-tallet var økonomiske, sosiale, kulturelle, og slektsmessige bånd mellom disse to typene samer gjerne tette.

Fornorskningspolitikken har drevet en kile mellom dem. Det er ahistorisk å fremstille dette skillet som like skarpt også i fjernere fortid.

Ulik oppfatning av definisjonen

Vi registrerer at Benedictow skriver seg frem til en helt ny urfolksdefinisjon som gjør at han kan kalle nordmenn for urfolk. Norge har imidlertid ratifisert ILO-konvensjon 169 og forholder seg til dens definisjon av urfolk.

Denne har ingenting å gjøre med at et folkeslag må ha vært først i et område. Urfolksdefinisjonen har å gjøre med at folkeslag må ha vært etablert i et område før det området ble innlemmet i et annet folks rike.

Benedictows narrativ om samisk historie på Fosen er basert på hans egen, avvikende definisjon av et sentralt begrep i debatten og historieteorier som historien har forlatt.

Aanund Berdal i kommentarfeltet til Aftenposten

Helt siden jeg leste Benedictows innlegg har jeg ventet spent på et tilsvar fra kompetente folk. Dette fordi jeg vil ha saklig og kunnskapsbasert informasjon for å danne meg en egen oppfatning. Jeg er overbevist om at det finnes andre perseptiver på denne saken.

Derfor leste jeg dette tilsvaret med interesse. Men jeg ble skuffet. Jeg synes forfatterne av dette innlegget er temmelig usakelige.

De forsøker gjentatte ganger å diskreditere Benedictow, de snakker ullent om historiefaglige begreper, de refererer til oppfatninger som sanne i kraft av å være rådende, de mistenkeliggjør motivene til meningsmotstandere, de henviser til politiske vedtak som definerende for historiske fakta, det hele fremstår som et rent partsinnlegg.

Eliasson og Berg-Nordlie, forsøk igjen! Hvis ikke får jeg håpe på at andre kan bidra med et saklig tilsvar som er historiefaget verdig!

31. mars 2023

Jostein Bergstøl, Førsteamanuensis/arkeolog, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Konkurransen om hvem som kom først, må ut av urfolksdebatten

Norsk og samisk kultur er ikke grener tilhørende hvert sitt stamtre.

«Samiske reinsdyrfamilier er ikke urfolket på Fosen», mener professor emeritus Ole Jørgen Benedictow i Aftenposten 15. mars. Han prøver å rydde i bruken av urfolksbegrepet ved å vise til en opprinnelig betydning om de første beboerne i et landområde.

Dette er ikke betydningen av begrepet Høyesterett legger til grunn i Fosen-saken. Kronikken er imidlertid et godt utgangspunkt for å se på hvordan ideen om hvem som kom først, forsøkes å gis relevans i dag.

Som en mangroveskog

Daterte boplasser viser at vi har en første innvandring fra sør etter istiden. Noen få hundre år senere kommer det innvandring fra nordøst, som raskt brer seg sørover langs den isfrie kysten. Det finnes ingen spor etter disse gruppene i våre kulturer i dag.

Gjennom tusenårene har teknologiske innovasjoner og folk nådd dagens Norge i flere omganger, fra nord, sør og øst. Kulturer har oppstått, endret seg, smeltet sammen med andre og forsvunnet gjennom den lange forhistorien.

Benedictow hevder at urbefolkningen på Fosen er norsk. Feilen i denne påstanden er at det ikke er noen sterkere forbindelse mellom disse pionérene og norsk kultur enn det er til samisk.

Norsk og samisk kultur er ikke grener tilhørende hvert sitt stamtre. Vi kan heller se utviklingen gjennom steinalderen og frem mot vår tid som en mangroveskog, hvor røttene vokser sammen, splittes og igjen vokser sammen med naboroten – og til slutt forbindes alle trærne.

Oddmund Enoksen i kommentarfeltet til Aftenposten

Jostein Bergstøl har i ei årrekke vært drevet med samepolitisk aktivisme forkledd som forskning. Da Trøndelags historie ble gitt ut for noen år siden, reagerte han på at ikke framstillinga i alt og ett samsvarte med hans egen framstilling av samene som ofre. Nå prøver han å fortelle ei historie hvor man skjuler at påstanden om at «vi kom først» har vært toneangivende i den samepolitiske agitasjonen. Og fortsatt er det. For hvorfor hører vi påstander om at «Sameland» er blitt kolonisert hvis ikke premisset er at samene kom først?

Bergstøl stiller overhodet ikke spørsmål ved om samene oppfyller kriteriene for å være urfolk. De er etter etter mi vurdering ikke urfolk. Samene er fullt ut integrert i det norske samfunnet. Det har overhodet ikke behov for den beskyttelse og de særrettigheter som urfolk er meint å ha etter ILO-konvensjonen. Eksempelvis at de ved lovbrudd skal ha andre former for straff enn nordmenn.

29. mars 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo, Institutt for Arkeologi, konservering og historie, Seksjon for historie

Usaklig debattinnlegg om samisk historie

Historikerne Emil Mård Vaadal Eliasson og Mikkel Berg-Nordlie argumenterer i Aftenposten 22. mars mot min kronikk om aktuelle spørsmål i samisk historie.

De to tar avstand fra at samer kom historisk sent til Trøndelag (Fosen): «Tradisjonelt ble samene ansett for å ha bebodd sine områder i uminnelige tider.» De skriver at det ble anfektet «under 1800-tallets norsk-nasjonalistiske historieskriving».

Eliasson og Berg-Nordlie overordner viktigheten av førvitenskapelige oppfatninger. De bruker «historiker Yngvar Nielsen» (1843–1916) som skyteskive. Hans meninger om samene og deres historie er med rette kritisert. Å argumentere mot dem som mine meninger er grov stråmannsargumentasjon.

Faglig omtale av samer i Norge forutsetter empirisk støtte, datering av ursamisk språk og identitet, spor av ursamisk nærvær og genstudier (som har funnet uralske røtter).

Eliasson og Berg-Nordlie skriver at «Benedictow later til å mene at nordmenn har eksistert i 10.000 år». De argumenterer intensivt for hvor dumt det er, knytter det til Fosen og avslutter: «Om det fantes nordmenn eller samer på Fosen for 10.000 år siden, må de ha vært tidsreisende fra fremtiden.»

Hva jeg faktisk skriver, er at de eldste spor av samisk kultur er fra de første århundrer etter vår tidsregning, og at det da «hadde bodd mennesker i Norge i over 10.000 år helt opp til kysten av Finnmark», og at det norske folk nedstammer fra dem. Mer stråmannsargumentasjon av Eliasson og Berg-Nordlie.

De to avviser at norsketnisk bosatte i Nord-Norge innførte bruk av tamrein, samt betydningen av at stormannen Ottar ca. 890 etter vår tidsregning nevner at han eide flere hundre tamrein.

De hevder at samisk reindrift er fra middelalderen, selv om det nevnes i Norge først på 1600-tallet. Vilkårlig hevder de at Ottar som norske bønder senere «kan gjerne ha hatt sytingsrein hos samer». Men Ottar levde i vikingtiden. Unntatt sjøsamer var samer jegere og sankere til 1600-tallet og har da ikke holdt tamrein.

De gjendriver synsmåter bygget på kilder og data med fantasidata.

Niri Baklid i kommentarfeltet til Aftenposten

Det er ikkje berre Benedictow av arkeologane som hevdar at samar ikkje er urfolk i Norge. Det gjør også Arnljot Elgsæter. Alt tyder på at samane kom til norske område tidligast for 2000 år sidan. Da hadde folk budd her i fleire tusen år:

https://www.samiskdna.com/

«På enkelt og tydelig norsk forteller de nye DNA resultatene at det å hevde at nord-samene er Nord-Kalottens urbefolkning, er like kunnskapsløst og tullete som det å hevde at de spanske conquistadores er urbefolkninga i det som i dag er de spansktalende delene av Sør- og Mellom-Amerika.

5. april 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo, Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, Seksjon for historie

Siste runde om samer og urfolk i Norge

Førsteamanuensis og arkeolog Jostein Bergstøls innlegg 31. mars mot min kronikk av 22. mars om hvorvidt samer er urfolk i Norge, er problematisk. Hans overordnede syn er at «Konkurransen om hvem som kom først, må ut av urfolksdebatten».

Ifølge store internasjonale ordboksverk som for eksempel Oxford og Cambridge Dictionary, La Rousse og Merriam-Webster Dictionary er urfolk, aboriginer eller innfødte (indigenous peoples) folk som levde først i et område, især før europeisk kolonisering.

FNs permanente forum for urfolkspørsmål sier at «Innfødte folk: De er etterkommerne – etter en vanlig definisjon – av dem som bebodde et land eller en geografisk region på den tiden da folk av andre kulturer eller etnisk bakgrunn ankom» og ble dominerende.

Bergstøls påstand om at urfolksdebatten ikke skal dreie seg om førstebruk av områder, er derfor spesiell.

Han viser til at Høyesterett ikke bygger på den definisjonen for sin dom. De viser til Ilo-konvensjon (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) nr. 169, som sier at urfolk bebodde et område før statlige strukturer (rikssamlingen). Bergstøl vil altså utelukke en vanlig faglig begrepsbruk til fordel for en politisk tilpasset begrepsbruk.

Mer spesielt løser Bergstøl samefolkets historiske nærvær fra det spesifikt etnisk samiske, som kan empirisk belegges, saklig prøves og dateres.

Data viser ursamisk nærvær i Norge i de første hundreår etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år.

Bergstøl lanserer et datafritt alternativ, at forholdet mellom samer og norsk kultur gjennom steinalderen og senere er «som en mangroveskog, hvor røttene vokser sammen, splittes og igjen vokser sammen […]». Dette er en analogi, som faglig brukes til å generere hypoteser, som så må prøves empirisk. Bergstøl bruker analogien som dokumentasjon og anviser ikke hvordan hypotesen kan prøves. Det er uvitenskapelig.

Bergstøls innlegg har mange løse påstander som plassrammen ikke tillater å gå inn på. Enda en gang: Samisk nomadisk reindrift er ikke påvist i Norge før på 1600-tallet. Ottar hadde flere hundre tamrein 600 år før.

Per Tore Bech Nygård i kommentarfeltet til Aftenposten

ILO 169 er en revisjon av ILO 107 fra 1957, som omhandlet de samme marginaliserte gruppene. Da valgte Norge ikke ratifikasjon, med begrunnelse ”dette spørsmål er ikke aktuelt for Norge.” (Inst. S. Nr 68 – 1958).

I St. prp. nr. 36 (1958) kalles denne «Konvensjon nr 107 om vern og integrering av innfødte og andre befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i selvstendige stater».

I 1990 ble altså beslutningen motsatt. Men i St. prp. nr. 102 (1989-90) ble den norske teksten i ILO 107 fra 1958 endret til «Konvensjon nr 107 om Vern og integrering av urbefolkninger og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige stater». Mildest talt en merkelig språklig endring, som virker manipulerende.

Urbefolkning betyr, slik Benedictow påpeker, ifølge datidens – og nåtidens – ordbøker og oppslagsverk opphavelig eller opprinnelig befolkning. Regjeringen har senere endret sin betydning av ordet til noe langt mer finurlig som synes å passe bedre til den «norske versjonen» av ILO 169:

«folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Men samer vil faktisk ikke passe inn i noen av versjonene – hverken den opprinnelige eller den nye tilpassede. Skal man bruke den tilpassede som kan indikere grensefastsettingen mot Sverige i 1752, så var landet/landsdelen bebodd av flere andre grupper – nordmenn, innvandrede finner og svensker og enda flere. Altså er alle som bebor landet, spesielt i nord, etterkommere av «urfolk».

Hvorfor da særbehandling av samer og rangerering i en såkalt «to-folks-løsning»? Det er god grunn til å reise spørsmålet om vi ønsker en slik innretning av samfunnet, på bekostning av likeverdet som har vært et viktig fundament for en demokratisk samfunnsutvikling.

Den diskusjonen har ikke vært tatt på en grundig måte, og nå virker det som om myndighetene og store deler av media unnviker det hele.

13. april 2023

Aina Westrheim Ravna, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Hvilke data kan Benedictow vise til?

Jeg har registrert professor emeritus Ole Jørgen Benedictows debattinnlegg i Aftenposten med tittel «Siste runde om samer og urfolk i Norge» publisert 5. april.

Det jeg stiller spørsmål ved, er at Benedictow hevder at «data viser ursamisk nærvær i Norge i de første hundreår etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år». Han oppgir ingen kilder.

Det finnes en rekke studier som antyder at det er sannsynlig at samenes formødre bosatte seg i Fennoskandia da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Her er et par vitenskapelige artikler som Benedictow kan se nærmere på i første omgang: Sumkin VJ (1990): «On the ethnogenesis of the Saami: an archaeological view». Acta Borealia og Tambets et.al. (2004): «The Western and the Eastern Roots of the Saami – The Story of Genetic «Outliers» Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes», American Journal of Human Genetics, 74: 661–682.

Det finnes mange flere vitenskapelige artikler man kan fordype seg i, også artikler fra 2022. Det første Benedictow må gjøre, er å vise til seriøse, fagfellevurderte og nøytrale artikler fra internasjonale tidsskrifter som kan støtte opp om det han skriver. Uten det kan vi ikke ha en seriøs dialog.

Når Benedictow finner frem data for å svare på mitt debattinnlegg, skal jeg komme ham litt i forkjøpet. Lingvistikkprofessorene Ante Aikio og Mikko Heikkilä, som har vært misbrukt av Benedictows meningsfeller, har gitt beskjed om at deres forskning ikke skal misbrukes til inntekt for meninger om at samene har innvandret i nyere tid fra Karelen, og meninger om at samene ikke er urfolk. Her har jeg referanser på dette: Luobbal Sámmol Sámmol Ánte (Ante Aikio): «Mine skrifter gir ingen støtte for Hellesviks synspunkter», Nordnorsk Debatt (10.02.22) og Trond Trosterud: «Samisk sett frå eit språkhistorisk perspektiv», Nordnorsk Debatt (26.04.17)

Bjørn Thorell i kommentarfeltet til Aftenposten

Fra UiT argumenterer kronikkforfattere Aina Westrheim Ravna, Professor i farmakologi, for at forskning viser alle samers mor, er henne som vandret først ut fra Afrika. Det er da også alle andre mor, eller? Hvis ikke, hvem kom først til Norge?

Den desperate jakten på om Norge har ett, flere eller ingen urfolk fortsetter, jeg mener flere eller ingen – her er hvorfor.

Er ILO169 ratifisering er politisk hastverksarbeid – Samer som Urfolk ble en politisk beslutning, ikke basert på gener, ikke på definisjon urfolk , innfødt eller kolonialisert – som den internasjonale loven krever. Rett og slett et politisk ønske i Norge i 1990.

Konvensjonen ble vedtatt 27. juni 1989. ratifiserte av Norge som første stat 20. juni 1990. Kort tid mellom konvensjon vedtatt til ratifisert av Norge. Neppe detaljert analyse om hvilke rettslige konsekvenser av ratifiseringen av konvensjonen.

Sverige og Finland tok seg god tid, de har 34 år senere ikke ratifisert avtalen.

Noen mener årsaken til hastverket var regjering ønsket å være i forkant av en verdensomspennende urfolkskonferanse som skulle avholdes i Tromsø august 1991.

Ved den konferanse start, 14 måneder etter at Norge hadde ratifisert, var det fremdeles bare Norge som hadde ratifisert avtalen, dette fulgte;

2. Mexico (5. september 1990)
3. Bolivia (11. desember 1991)
4. Colombia (7. august 1992)
5. Costa Rica (2. april 1993)
6. Paraguay (10. august 1993)

Virker som ratifiseringen av konvensjonen var-slett politisk arbeid, da med hensyn til å blande begreper som innfødt, urfolk og minoritet.

Kun 24 nasjoner har ratifiserte ILO169, ikke Russland, Sverige eller Finland som alle har samer som driver reindrift – er de ikke urfolk der da? Heller ingen andre av de 20 etniske kulturene med reindrift har urfolk. Hvorfor bare Norge?

Forstår det nå slik at det er norske politikere, partier i det norske Stortinget, (ikke Sametinget) som er problemet.

Problemet er – slik jeg forstår det- norske politikere og tilknyttede byråkrater – samt at reindriftssamer selvsagt utnytter situasjonen av elendig politisk håndverk i Stortinget.

Er det i det hele tatt mulig å rydde opp i politisk slett arbeid?

Hva får vi om vi trekker oss fra ILO169?

Verst med dette er at folk stilles opp mot folk.

Leste en fantastisk kronikk fra en 82 årig same som 2021 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin innsats for samisk samfunnsutvikling.» Han er krass mot kravmentaliteten til samene.

Hørte også en podcast far en 35 årig reindriftsame, som rolig forklarte sin situasjon, hva som var vanskelig og hvordan samelivet var for ham, om det var verdt å fortsette, om den vanskelige økonomien osv. Han var ikke bekymret for reindriften, men alle andre konsekvenser av at reindriften forsvant – det økologiske systemet – ørner. mygg, mose etc.

Begge gjorde et varig inntrykk på meg, men urfolkdebatten kan legges ned, det er ingen urfolk i Norge, men samer , kvener og andre minoriteter som har rett på beskyttelse.

Konflikt om land og areal må løses på en god måte, samer har ingen prioritet foran storsamfunnet som de som Samer er en del av og bruker en del av.

Reindrift på Fosenhalvøya har ikke lenger noe med nomadelivet å gjøre, så også i Troms og Finnmark. Nomadismen hører til en forgangen tid. Driften er med moderne og mekaniserte hjelpemidler som biler, ATV-er, snøscootere, motorbåter og andre motorkjøretøyer. Andre hjelpemidler er GPS, droner og annet elektronikk. Og moderne og hensiktsmessig bekledning; arbeids- og scooterklær.

I Ainas desperat og konfliktskapende jakt innen genteknologi, skal 5,5 millioner nålevende nordmenn og samer nå lide – folk som holder av hverandre skal splittes.

Nei, vi skal holde sammen som folk flest og minoriteter, i et felles land, vårt land.

17. april 2023

Jostein Bergstøl, førsteamanuensis/arkeolog, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Pionérbosettere og urfolk

Professor emeritus Ole Jørgen Benedictow insisterer i Aftenposten 6. april på at en opprinnelig og ikke-politisk betydning av begrepene må ligge til grunn i urfolksdebatten. Jeg er ikke jurist og overlater til rettssystemet og det politiske apparatet å tolke begrepene slik de er ment i lover og konvensjoner, som jo er politisk vedtatt.

De første pionérene var små grupper av mennesker sørfra som hadde midlertidig tilhold her og der langs den isfrie kysten. Det samme gjaldt gruppene som kom nordfra noen få hundre år senere. Det gir ingen mening å begrunne noens rettigheter i disse første mobile bosettingene.

Benedictow insisterer fremdeles på en sen samisk innvandring til Norge, selv om det ikke er belegg for at det kommer inn en ny befolkning som erstatter dem som bebodde området. Han mener min fremstilling av reindriftens utvikling fra 1400-tallet og tolkningen av Ottars beretning er uvitenskapelig og mangler henvisninger.

Om min fremstilling anses uvitenskapelig, så anbefales i stedet standardverket «Samenes historie frem til 1750». Der finner man omtrent den samme essensen utdypet over 363 sider, inkludert de savnede henvisningene.

Unni Jakobsen i kommentarfeltet til Aftenposten

Bergstøl viser til verket «Samenes historie frem til 1750».

Det er et stort problem at fagfolk kopierer hverandre, uten selv å reflektere og foreta egne undersøkelser.

Det som Berstøl kaller for «standardverk», regnes for politisert fremstilling av historien i nord.

Det må være mulig å forholde seg til kjennsgjerninger som tiliser at samer ikke er «urfolk» i Norge, uansett hva men legger i begrepet.

Samer er en av ca. 30 finsk-ugriske grupper som i dag bor mellom Ural og Norge. Finsk-ugriske grupper har sin opprinnelse i området mellom Volga og Ural, i barskogfeltet. Finsk-ugriske grupper knyttes til kamkeramikk, men den var laget av et tidligere folk.

De første finsk-ugriske gruppene nådde frem til dagens Finland for 2000 år siden.

Samiske dialekter regnes som østersjøfinske, og det antas at samer har sin opprinnelse i det sørlige av dagens Finland.

Alle samiske ord for jordbruk, havfiske og båtbygging er avledet av old-nordisk i runetiden. De vil si på 400-tallet e.Kf., i folkevandringstiden.

Samenes tradisjon er knyttet til nomadeliv og sanking.

Samer lærte tamreindrift av samojeder på 1600-tallet, og begynte å føre sin rein fra Sverige og Finland til Norge, for å spare egne vinterbeiter. Det har vært konflikter mellom fastboende i Norge og reindriftsamer siden 1600- tallet. Lappekodisillen av 1. oktober 1751 skulle regulere samisk reindrift mellom Sverige/Finland og Norge.

Det var vanlig at bønder i nord hadde rein i besetningen frem til 1932.

Da fikk norske samer enerett til reindrift som næring nord for Dovre.

I dag er samiske reinflokker for store i forhold til areal.

Ottar skiver om kvener, bjarmer, fuglefangere og finnas.

Fuglefangere og finnas har samme språk som bjarmer.

Altså var de ikke «samer».

«Fin» begyr jeger og vandrer, og blir misvisene oversatt til «same».

Stedsnavn inneholdende «fin», viser til myr/fen.

Stedsnavn innholdende «kven», viser til gress/gresslette/kvein.

Karasjok og Kautokeino er gamle kvenske gårder, som i dag omtales som samisk kjerneområde. Hvem om først og sist?

Ytreberg har skrevet boken «Handelssteder i Finnmark».

Grunnet endrede handelsbetingelser flyttet noen nordmenn fra Finnmark på 1700-tallet. Kvener overtok deres gårder, blant annet i Porsanger. Fjordnavn innholdende -anger, viser til gammel norsk bosetting.

Hålogaland var et lagdømme som strakk seg fra Trøndelag til Vegestav på Kola/Nordfjell, ved Kvitsjøen/Gandvik.

Grensen mot øst gikk langs vannskillet/kjølen jfr. Hans Eidnes i boken «Hålogalands Historie».

Grensekommisjoner har gjort bruk av lokale kjentfolk som kunne fortelle hvor henholdsvis Norge og Sverige/Finland var.

Novgordavtalen av 3 juni 1326 etblerte en skattegrense over Lyngstuva på Fiskarhalvøya. Da var Norge i union med Sverige.

Grensekonvensjonen av 14.mai 1826 førte til at Kola ble gitt til Russland.

Da var vi i union med Sverige.

Nordmenn har hatt næringsvirksomhet på Kola og i Kvitsjøen frem til 1917.

Finneskatten var basert på en maritim næring, og har intet med «samer» å gjøre. Finnekongen var kongens skatteoppkrever.

Johnsen har skrevet om Finnmarks politiske historie og Nord-Norges politiske historie. I hvilken grad blir Johnsen skrevet av ved UIT?

Johnsen skal være inspirert av historikeren Jaakkola i Finland, som var toneangivende frem til 1960-tallet.

I Finland blir hans teorier avskrevet som myter og sagn.

Er myter og sagn i Finland, «vitenskap» ved UIT?

UIT har lenge omskrevet Hålogalands historire for å legitimere samer som «urfolk» i Norge.

Samepoltikkens mål er etablering av sapmi på tvers av landegrenser i nord, også Russland.

Er dagens samepolitikker en forlengelse av storfinlandpolitikken?

Les folketellinger jfr. digitalarkivet.

Da Russland stengte grensen mot Norge 1809, etter å ha annektert Finland fra Sverige, har mange valgt å flytte fra Finland til Norge.

Er det deres etterkommer som i dag fremstår som «samer og urfolk»?

Mange kom som kvener og etniske finner.

Sametinget har lagt ned forbud mot dna-us av gamle levninger og dels nektet resultater gjort offentlig.

Hva er begrunnelsen for det?

Snorre forteller som en gruppe bjarmer og fjelfin som fikk lov å bosett i seg i nord på 1200-tallet, mot at de lot seg kristne.

Kongen som ga tillatelsen var Håkon Håkonson.

Han bygde også forsvarsverk i Vardø.

Ytreberg avslutter sin bok om handelssteder i Finnmark, med å takke alle de norske menn og kvinner som har utholdt harde kår gjennom hundreårende, tatt vare på norsk kultur og holdt grensevakt mot øst.

Hvem holder grensevakt i dag?

25. april 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, UiO, Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, Seksjon for historie

Samenes urfolkstatus – tvil og skumlerier

I «kort sagt» i Aftenposten 13. april trer professor ved UiT – Norges arktiske universitet Aina Westrheim Ravna brått inn i debatten om samenes urfolkstatus.

I et personrettet innlegg mener hun det er alvorlig tvil om mitt syn, som er at de eldste data viser «ursamisk nærvær i de første hundreårene etter vår tidsregning» og at det «da hadde bodd folk i Norge i 10.000 år». Ravna gir ingen data eller kilder for tvilen, det er bare skumlerier.

Den gitte plass for tilsvar gjør at jeg må vise kort til «Aschehougs Norgeshistorie», bind 1.

Ravna anbefaler meg to artikler, som fra en vilkårlig tanke om at jeg ikke kjenner dem.

Problemet ligger i hennes innledning: «Det finnes en rekke studier som antyder at det er sannsynlig at samenes formødre bosatte seg i Fennoskandia da isen trakk seg tilbake.» Problemet er overgangen fra holdbarhetsnivået «antyder», som viser til velvillig forståelse av ganske spekulative slutninger, til «sannsynlig», formidlet av faglig ønsketenkning.

Vi har alle formødre som går tilbake til tidenes begynnelse. Dokumentasjon av spesifikk etnisitet krever spesifikke empiriske data.

Per Tore Bech Nygård i kommentarfeltet til Aftenposten

I et essay av Morten Strøksnes i Dag og Tid nylig blir den nesten 20 år gamle referansen til Ravna omtalt slik:

«Mark Thomas er professor i evolusjonær genetikk ved University College London og ein leiande internasjonal kapasitet på området. Han vurderer studien slik: «Forskinga er nesten 20 år gamal, og etter mitt syn utdatert då ho kom. Tilnærminga som blir brukt, blir kalla tolkande fylogeografi. Det er ei tilnærming som (1) aldri har vist seg å fungere, (2) lett lar seg styre av subjektive agendaer, og (3) bør vurderast som historieforteljing, ikkje som testing av hypotesar. Vitskap handlar om å teste hypotesar, ikkje berre om å fortelje historier.» (45)»

Strøksnes’ referanser finnes i hans eget grundige essay her:

https://www.dagogtid.no/samfunn/det-norske-og-det-samiske-6.121.29105.fb1ce6651e

28. april 2023

Aina Westrheim Ravna, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Surr om «ursamisk nærvær»

Jeg er altså i debatt med professor emeritus Ole Jørgen Benedictow angående hans påstand «data viser ursamisk nærvær i Norge i de første hundreår etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år».

I sitt kortinnlegg i Aftenposten 25. april oppgir han «Aschehougs Norgeshistorie», bind 1, som kilde. Ikke noe sitat fra boken eller noe årstall for utgivelsen. Kilden støtter som sådan ikke opp om hans påstand. Jeg mistenker at boken er fra 1932. Det var etter denne tiden man begynte å se bort fra Benedictows og hans meningsfellers ideer om at samene ankom Fennoskandia etter norrøn befolkning.

Dette holder ikke, Benedictow. Uansett, her er nok en kilde som motbeviser påstanden: De tidligere talerne av «paleo-lappiske» språk (steinalderspråk som ble snakket av den opprinnelige befolkningen i Fennoskandia) tilhørte de kulturelle og genetiske forfedrene til samene (Aikio, Ante. 2012. An essay on Saami ethnolinguistic prehistory).

hj_talberg i kommentarfeltet til Aftenposten

Jeg må få lov til å gå litt i dybden når det gjelder denne siste meningsytringen fra Aina W. Ravna’ side.

Hun viser til følgende informative dokument produsert i 2012 av den meriterte samiske språkprofessoren Ante Aikio;

“An essay on Saami ethnolinguistic prehistory»

Man kan lett få tilgang til dette dokumentet i fulltekst via følgende lenke.

https://www.sgr.fi/sust/sust266/sust266_aikio.pdf

Når hun under henvisning til dette dokumentet uttaler at ”talerne av «paleo-lapiske» språk tilhører de kulturelle og genetiske forfedrene til samene», så dreier det seg vel om følgende avsnitt på side 106:

“While Saami languages can be shown to have come to Lapland from the south, the Saami as ethnic groups did not “come” from anywhere – they were formed in their present territories through a complex social process that involved the adoption of a new language. The earlier speakers of ‘Palaeo-Laplandic’ languages belong to the cultural and genetic ancestors of the Saami even if they were not their linguistic ancestors. Thus, the prehistory of Lapland and the prehistory of Saami languages are two very different histories indeed.”

Jeg kan ikke se at Aikio noe sted i dokumentet sier at de som snakket «palaeo-laplandic» er identisk med «Pioner-bosetterne» som kom til “norsk territorium» over Norskerenna for noe over 10 000 år siden og som bare i løpet av noen få generasjoner befolket norskekysten helt opp til og med Varangerhalvøya (ref.: professor i arkeologi ved UiT, Bjørnar Olsen i et NRK 2 program i november 2021 om Samenes historie – Samenes historie: Landet befolkes – Norgeshistorie – NRK Radio

Verken “pionerfolkene”, eller de som nesten like tidlig kom sørøst-fra Polen/Baltikum (Jegerfolk fra øst kom til Norge for 10 000 år siden (forskning.no) snakket altså et språk beslektet med samisk. Ref. Aikio side 67:

“It is, at any rate, clear that the first people to colonize Lapland after the last Ice Age were not speakers of Uralic languages, as the whole language family is hardly much older than approximately 4000 years …)”.

Mere enn 1000 lånord i samisk vitner om et eller flere substratspråk som verken er uralske, indoeuropeiske eller beslektet med noe annet kjent levende eller utdødd språk. De døde helt ut ca. 500 år e.Kr. (Aikio 2012). Den opprinnelige etnisiteten til de som snakket disse substratspråkene er ukjent. Hvor ble det av dem kan man spørre.

Kanskje misforstår jeg sitatet ovenfor om «— formed in their present territories — «, men uvilkårlig etterlates jeg med inntrykk av at det angivelig, ifølge Aikio (og andre som f.eks. Bjørnar Olsen), skal ha funnet sted en historisk utvikling i tidlig jernalder der et paleo-lappisk folk skifter språk til ur-samisk (av handelsmessige grunner) samt utvikler de andre karakteristiske samiske kulturelle uttrykkene. Det paleo-lappiske folket, som altså endret sine kulturelle særtrekk radikalt i løpet av den «samiske etnogenesen», kan ikke ha vært identisk med «pionerbosetterne». Når og hvordan de oppstod som folk lenge etter «pionerbosetternes» tid, blir bare spekulasjoner. Imidlertid hadde de høyst sannsynlig genetiske særtrekk som avvek markert fra de egentlige urfolkenes / «pionerbosetternes» genetikk. Visse studier indikerer bl.a. at de egentlige urfolkene var mørkhudet dvs. mye mere hud-pigmentert enn det samer og «etniske nordmenn» er, sånn stort sett – ref.:

Torsten Günther T et al, Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation, PLOS BIOLOGY January 9, 2018, ( lenke: Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation | PLOS Biology

Minner ellers i denne sammenheng om det arkeolog ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, Jostein Bergstøl skrev i en kronikk i Aftenposten 30.03.23:

«Gjennom tusenårene har teknologiske innovasjoner og folk nådd dagens Norge i flere omganger, fra nord, sør og øst. Kulturer har oppstått, endret seg, smeltet sammen med andre og forsvunnet gjennom den lange forhistorien».

Dette er utvilsomt helt riktig. Den seneste innvandringen (i tidlig jernalder) involverte som kjent germanerne som begynt å bosette seg i Sør-Norge noen århundrer før etnogenesen av den samiske kulturen/identiteten i «finnmarksregionen».

Legger man til grunn Bergstøls oppfatning av den historiske utviklingen, blir det selvfølgelig fullstendig feil eventuelt å påstå at den samiske kulturen og identiteten har sin opprinnelse i kulturen til de aller første menneskene som vandret inn til finnmaksregionen for mere enn 10 000 år siden.

14. mai 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Bare surr om urfolk

Førsteamanuensis og arkeolog Jostein Bergstøl avviser 19. april at det betyr noe at alle internasjonale ordboksverk definerer urfolk som opprinnelig befolkning. Han «overlater til rettssystemet og det politiske apparatet å tolke begrepene slik de er ment i lover og konvensjoner, som jo er politisk vedtatt». Samefolkets status som urfolk bygger på politiske vedtak, ikke forskning.

Jeg har ikke argumentert for «sen samisk innvandring til Norge», men for relativt sen utvikling av samisk etnisitet og mye senere utvikling av samisk nomadisk reindrift.

Professor Aina Westrheim Ravna kommenterer 28. april mitt tilsvar 25. april til hennes innlegg 14. april. I raljerende stil med tittelen «Surr om ‘ursamisk nærvær’» vises stor uvitenhet. Hun ba om min dekning for at «data viser ursamisk nærvær i de første århundrene etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år». Jeg viste til Aschehougs Norgeshistorie, bind 1. Hun «mistenker at boken er fra 1932», og at det var «etter denne tiden at man begynte å se bort fra Benedictows og hans meningsfellers ideer om at samene ankom Fennoskandia etter norrøn befolkning». Det er bare surr. Hun kunne ha googlet og fått mengder av treff. Bind 1 av professor i arkeologi A. Lillehammer utkom i 1994. Se også mitt svar 25. april.