Samuli Paulaharju – De rare ordene 5

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 5.

OUTOJA SANOJA – Osa 5

  1. Ryssänhylje – Phoca groenlandica.
  2. Rälssä – pelastusarmeija
  3. Rönsoopa – viheriä saippua.
  4. Saita, norj. Sei – Gadus virens.
  5. Saitavalas – Balaenoptera borealis.
  6. Saivovesi – suolaton vesi.
  7. Santikka – flynderi (Pyssijoki)
  8. Sarvikala – sarvivalas, Monodon monoceros.
  9. Sati – jos.
  10. Saura – heinäpieles.
  11. Sieppuri, lap sieben – karhunnahkainen hartiapeite
  12. Siida – lapin kotakylä.
  13. Siili, norj. Sil – Ammodytes lancea
  14. Siljo – tasainen kenttä kodan luona t. muullakin.
  15. Sinivalas – Balaenoptera sibbaldii
  16. Slaaveri – orjuus, vankeus.
  17. Sluuka – uistin.
  18. Sokkua – laskea (vedestä) myös upota veteen.
  19. Sopsata, ap. copsut – pysyä sijassaan, ei liukua. Esim. poron Jalka ei sopsaa
  20. jäätiköllä.
  21. Soro, lap. corro – kivikkomäki.
  22. Suohkana, lap. suohkkan – pitäjä.
  23. Suokeri – lankomies.
  24. Suolinkainen – onkiliero.
  25. Taajoa, lap. dagjot – leikkiä, telmätä.
  26. Taamoa, lap. dabmat – kesyttää, taltuttaa, masentaa.
  27. Taari, norj. tare – merilevä, Laminaria digitata.
  28. Tainari, norj. stenbit – Anarrhichas lupus.
  29. Tamppi, norj. damskib – höyrylaiva.
  30. Tasan – sama, samantekevä (Raisi).
  31. Tasainen, tasaisen yön – koko yön.
  32. Teno, lap. dädnu – iso virta.
  33. Tieva, lap. dievva – hiekkakumpu t. -mäki.
  34. Tiikeri, norj. stiger – työnjohtaja.
  35. Tinka, norj. ting – käräjät, oikeuden istunto.
  36. Titti, lap. diddi – ·pieni lohi.
  37. Tokka, lap. tohkke – iso porolauma.
  38. Tolppa – hopearaha, ½ orttia.
  39. Tolvata, lap. doalvastet – juosta ravia (porosta).
  40. Triivata, norj. driva – harjoittaa.
  41. Turska, norj. torsk – Gadus morrhua.
  42. Tyhjä – vain (Raisi).
  43. Täärinki – keuhkotauti, tuberkuloosi.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T18:19:26+02:00mai 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

OsloMet skriver «finner» ned og ut av norgeshistorien

OsloMet med fantasihistorie i SNL

Mikkel Berg-Nordlie

Når en aktivist får lov til å skrive norgeshistorie bærer det fort på å avveie. «Mikkel Berg-Nordlie» er sameaktivist og skriver samisk historie på vegne av Oslo Metropolitan University (OsloMet).

Del denne på:

For mange i Norge og resten av Fennoskandia er «finn» en hedersbetegnelse. Vi har for eksempel sverigefinner, norskfinner, kvenfinner, sjøfinner, fjellfinner, og skogfinner. Men de som betrakter seg som samer i dag skal etter OsloMet sitt syn se på begrepet «finn» som noe nedsettende. Man har sluttet å bruke fjellfinner etc. fordi det er en foreldet betegnelse på samer.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Man kan ikke fjerne finnebegrepet, men sannelig prøver OsloMet

Av Rune Bjerkli

I OsloMet sin verden eksisterer det ikke -finner fordi samene har forlatt begrepet.  Videre så hevder man at finnebegrepet tilhører samene. Her er det noe som mangler. At fjellfinner i seg selv må ha vært noe nedsettende er typisk woke, og noe som aktivister aktivt bruker som diskriminerende. Noe Mikkel Berg-Nordlie og OsloMet kan skrive om historie utfra et aksjonists og politisk perspektiv.

Avkledd som fantasiforsker

Det er mulig å mene at fjellfinner har opplevd noe ubehagelig assosiert med begrepet fjellfinn. På lik linje som alle andre kan ha opplevd negative ting under sine benevnelser. I vår familie snakket vi om fjellfinnan som kom ned fra fjellet til et stykke etter andre verdenskrig. I den første natten, og flere ved behov, fikk de husly hos oss frem til de fikk i gang sin egen bopel for sommeren. I en periode etter dette var det lappan som kom «hjem» fra fjellet. Og til slutt, rundt 1970/1980, begynte man å bruke samer.

I vår familie var det aldri snakk om å bruke en betegnelse for å være nedsettende. Jeg har vanskelig for å tro at dette ikke var tilfelle for de fleste. Langs kysten og der det var aktuelt, var det stor glede når man igjen fikk møte sine venner (og slekt) fra vidda.  Man fikk høre den triste nyheten om den som hadde gått bort, og gleden ved å se nye verdensborgere.

OsloMet er i ferd med å fjerne denne gleden med sin woke og perspektivløse historieskriving.

Store norske leksikon har to ukorrekte versjoner om finner – nr. 1

https://snl.no/finner

(KFR Kommentar) – FINNER ER EN BETEGNELSE PÅ FINSKTALENDE MENNESKER. HVOR LANGT TILBAKE I TID MAN HAR BRUKT ET FINSK ELLER ET ANNET FINSK-UGRISK SPRÅK KAN MAN IKKE SI MED SIKKERHET.

OsloMet sin versjon om finner omhandler samer – nr. 2

https://snl.no/finner_-_samer

Her er noen smakebiter:

Finner er en foreldet betegnelse på samer, som tidligere ble brukt av ikke-samer. I dag oppfattes betegnelsen som nedsettende.

(KFR Kommentar) – DETTE ER FEIL. BETEGNELSEN ER OGSÅ BRUKT PÅ FINSKTALENDE FOLK.

Opprinnelse og betydning

«Finn» og liknende betegnelser på samer er av svært gammel dato. Ordet antas å være av norrøn opprinnelse, og kan ha betydningen vandrer, sporfinner eller jeger.

(KFR Kommentar) – DETTE KAN LIKE GODT HA VÆRT FOLK MED FINSK BAKGRUNN. BETEGNELSEN ER KNYTTET TIL LEVESETT.

Fenni og phinnoi – hvem var de?

De aller første forfatterne som brukte finn-begrepet om et folk i nord var historikeren Publius C. Tacitus (år 98) og geografen Klaudios Ptolemaios (100-tallet) som skrev om henholdsvis fenni og phinnoi. Det er imidlertid uklart om de mente kun samer eller om de sikta til ei større gruppe av folkeslag som kan ha innebefatta samene.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STOR SJANSE FOR AT DET KAN VÆRE SNAKK OM STØRRE GRUPPE FOLKESLAG. UANSETT SÅ ER DET MEST SANNSYNLIG SNAKK OM FOLK LENGRE SYD. DET KAN VÆRE FOLK SOM HAR HOLDT TIL SÅ LANGT SØR SOM ALPENE.

Tacitus nevner imidlertid at blant «fenni» deltar både kvinner og menn i jakt og deler byttet, noe som også senere beskrivelser av jernalderens samer fremhever.

(KFR Kommentar) – DETTE MÅ MAN TA MED EN KLYPE SALT. MAN KAN IKKE SI AT TACITUS SINE «FENNI» ER SAMER OG AT DET BARE VAR BLANT SAMER AT KJERRINGA OG GUBBEN GJORDE TING SAMMEN, OG HVOR ER KILDENE TIL DISSE JERNALDERBESKRIVELSENE?

Scritiphini – skiløpende samer

Norrøne folkeslag assosierte samer tett med kunsten å gå på ski. I de norrøne edene trygðamál og griðamál heter det at fred skal råde så lenge falken flyr, furua vokser og samene går på ski.

(KFR Kommentar) – DET ER IKKE BARE SAMER SOM KAN STÅ PÅ SKI. DET BLE IKKE SKREVET «SAMER» I NORRØNE EDER. BRUKEN AV BEGREPET «SAMER» HAR SKUTT FART DE SISTE 50 ÅR.

«Finn» erstattes av «same»

I norske og danske offentlige papirer ble både ordene finner, lapper og samer brukt. På grunn av storsamfunnets tiltakende rasisme mot samefolket fikk de norskspråklige navnene på samene etter hvert negative konnotasjoner.

(KFR Kommentar) – DE FLESTE FINSKE FOLKEGRUPPENE HAR BEHOLDT ORDENE FINN, PÅ TROSS AV STERKERE ASSIMILERING AV FOR EKSEMPEL SKOGFINNER OG KVENER/FINNER. MAN KAN IKKE BASTANT ANTYDE EN RASISME MOT SAMEFOLKET. NOEN AV VÅRE ELDSTE LOVER BESKYTTER ALLMUENS (INKLUDERT: SAMER, FINNER, KVENER) RETTIGHETER.

Dessuten hadde ordet «finner» den ulempen at det skapte forveksling mellom det samiske urfolket og den finske befolkningen som hadde innvandret til de norske nordområdene (nå mest kjent som kvener).

(KFR Kommentar) – JA NETTOPP!

BEGREPET «FINN» BLE OGSÅ BRUKT PÅ ANDRE ENN SAMER, OG DE ER IKKE INVANDRERE TIL DE NORSKE NORDOMRÅDENE. MANGE HAR VANDRET PÅ NORDKALOTTEN NESTEN PÅ SAMME VISET SOM SAMER. FOR EKSEMPEL Å VÆRE MED PÅ SESONGFISKE.

MANGE HAR VÆRT SÅ LENGE AT DE ER LIKE MYE OG LIKE LITE URFOLK SOM SAMER. DE FØRSTE FASTE BOSETNINGENE I SAMENES HOVEDSTAD KARASJOK VAR KVENER.

OG HVA MED SAMER OG FINNER I DE NORSKE SØROMRÅDENE?

Annet

Med rot i den tidligere, nøytrale, bruken av ordet «finn» har det blitt skapt flere norske personnavn.

«Finn» forekommer også som del av etternavn og stedsnavn. I siste tilfelle henviser forekomsten av ordet ‘finn’ ofte til at stedet har hatt eller har samisk tilstedeværelse.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STERK ANTYDNING AT BEGREPET «FINN» IKKE VAR SÅ NEGATIVT LIKEVEL.

Det mest kjente eksempelet på bruk av «finn» i stedsnavn er Finnmark, som nedstammer fra det norrøne begrepet Finnmǫrk – «samisk egn» eller «samisk land». I norrøn tid dekket Finnmǫrk langt større deler av Norden enn dagens Finnmark.

(KFR Kommentar) – VI HAR SOM KJENT FINNEMARKER I SØR PÅ GRENSEN MELLOM NORGE OG SVERIGE, OG DET VI I DAG KALLER FINLAND. HVORFOR FINNMORK KUN KAN VÆRE SAMEMARK KAN MAN STILLE SPØRSMÅLSTEGN VED.

SPESIELT TATT I BETRAKTNING AT MAN I ARTIKKELEN HAR DEFINERT OPPRINNELSEN FOR «FINN» SOM NORRØNT OG EN FORM FOR LEVESETT, JEGER OG VANDRER ETC., SOM IKKE NØDVENDIGVIS ER KNYTTET OPP MOT VERKEN SPRÅK ELLER ETNISITET.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SLUTTKOMMENTAR FRA KVENSK FINSK RIKSFORBUND

Begrepet «Finner» er definitivt ikke bare brukt for det vi i dag betrakter som samer. Begrepet finn og finner har vært brukt på minst to grupper. Her forsøker OsloMet å skrive de finsktalende ut av historien. Og tre en «samisk» assosiasjon med ordet «finn» over på alle andre finner.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora
Skuffelsen

Av |2024-04-23T12:21:19+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 4

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 4.

OUTOJA SANOJA – Osa 4

  1. Otrinki, norj. Ottring. 8-airoinen Jäämeren vene.
  2. Outa, lap. vuövte – metsä
  3. Outaherra – metsänvartija.
  4. Outariekko – metsäriekko, metsikana.
  5. Pahta, lap. pahte – jyrkkä korkea kallioseinä
  6. Pakkasrusta – pakkasusva.
  7. Pakkisilli – pieni sillilaji.
  8. Palas, lap. paalkes – polku.
  9. Pallas – iso Jäämeren kampela, Hippoglossus vulgaris.
  10. Paltsaraja – vanha karvaton peski.
  11. Pankko – pankki.
  12. Parseeli – puku
  13. Parttio – pieni joukko, esim. poroja.
  14. Peesi, norj. specie daler – seteliraha, 5 orttia 1. 4 kruunua.
  15. Peili – pieni ryyppykuppi, 1/3 hallia.
  16. Pelleriini – Pellerins margarin.
  17. Perunalainen – bergeinläinen.
  18. Pirri – hyljelaji, Phoca vitulina, Ph. annellata, Ph. foetida. .
  19. Pirrilakki – piippalakki.
  20. Ponnikka – flynderi (Jyykeä).
  21. Pounu, lap. bovdna – iso jänkämätäs.
  22. Puura – aitta.
  23. Pytnoosi, norj. bottlenose – nokkavalas, Hyperoodon diodon.
  24. Päkki, norj. späk – pintarasva, kuu.
  25. Päkätä – irroittaa päkki nahasta.
  26. Päällispuuro – kermaan keitetty puuro.
  27. Raajia – raataa, raivata.
  28. Raakhalsi, norj. draghals – lisäköli.
  29. Raamoa, lap. ramedet – kerskua, kiitellä itseään.
  30. Raito, lap. raido – useampia poroja ahkioineen t. ilman valjatettu jonoon.
  31. Riekki, norj. rakved – virran mukana ajelehtiva risukko t. juurinen, oksikas
  32. puukasa.
  33. Rito, lap. riddo – tunturien lumi – t. kivivyöry.
  34. Riuku – neiti, rouva, ei lapinpukuinen.
  35. Rokuska – niinimatto.
  36. Rossa, tuulenrossa – äkkinäinen tuulenpuuska.
  37. Rouata – värjätä verkkoja t. nuottaa.
  38. Rouot, lap. rouhko – vällyt.
  39. Rukattaa, lap. ruohtet – kiiruhtaa, laukata.
  40. Rukka – peski.
  41. Ruto, lap. rotto – tiheä lehtimetsä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:15:36+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

FINSK ØDELEGGER FOR SAMISK – Sametingspresident Ole Henrik Magga

De røde trådene i kampen mot kvenene/norskfinnene

Sametingspresident

I skyggerapport «SKUFFELSEN» dokumenterte Kvensk Finsk Riksforbund mye av det som har skjedd i minoritetspolitikken i det siste. Samiske ledere har lenge jobbet mot kvenske/norskfinske interesser. Disse røde trådene går fort i glemmeboken. Sametingspresidentens uttalelser fra 1995 er viktig dokumentasjon.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund har gravd i dokumentarkivet. Sametingspresident Ole Henrik Magga hadde ved flere anledninger utfall mot kvenenes/norskfinnenes interesser. Fornorskingen er veldokumentert. Men Magga mener at den finske minoriteten ødelegger for samene! Dette er spesielt. Vi kan alle være enige om at det er det norske språket som har overtatt rollen til det samiske språket blant samer i Norge. Det er majoriteten – nordmennene, som utgjør en trussel for samene, ikke minoriteten kvener/norskfinner.

Her er en uredigert gjengivelse av en artikkel i Bladet Nordlys fra 1. november 1995.

Skillelinje

Bladet Nordlys 1. november 1995

FINSK ØDELEGGER FOR SAMISK – Sametingspresident Ole Henrik Magga

Ragnhild Enoksen

STORSLETT: – Den finske minoritet i Norge holder på å utvanne samefolkets status som urfolk. Samene kjemper en håpløs kamp i fire land for å bevare sitt språk og sin kultur, finnene har en egen stat å støtte seg til.

Det sier sametingspresident Ole Henrik Magga.

Han er ikke særlig glad for forslaget om at elever i Troms og Finnmark skal få velge finsk som 2. språk i grunnskolen så vel som i videregående. Han liker heller ikke at kontoret for samiske saker i Kommunaldepartementet fra nyttår blir gjort om til avdeling for samiske og kvenske spørsmål, med en egen avdelingsdirektør på toppen.

Press

Etter sterkt press fra Norske Kveners Forbund og Norsk/Finsk forening har undervisningskomiteen på Stortinget foreslått at finsk skal få status som 2. språk i deler av Troms og Finnmark. Komiteen presiserer at finskundervisningen ikke må legges opp slik at den utelukker undervisning i samisk, og begrunner forslaget med at det er viktig å ta vare på finsk/kvensk språk og kultur i Norge. Bare Fremskrittspartiet sitt medlem i komiteen har gått imot dette forslaget, og dermed vil det bli vedtatt når Stortinget bestemmer hva som skal være innholdet i den tiårige grunnskolen.

— Jeg blir skremt over at Ole Henrik Magga mener at et språk som er minoritet i ett land, men som snakkes i et annet, ikke skal ha noen rettigheter der folket er i mindretall, uttaler fungerende leder i Norske Kveners Forbund til avisa Sagat.

Han mener at Magga sin uttalelse føyer seg inn i rekken av nasjonalistiske, samiske utspill hvor man henviser kvenene til Finland.

Trussel?

— Ser du på de finsktalende i Norge som en trussel mot samene, Magga?

— Finsk er et språk som har fått utvikle seg innenfor grensene av en nasjonalstat i snart hundre år.

Samene er en minoritet som har vært og er til de grader undertrykket, blant annet av den finske staten.

Nå kan vi risikere at det vi samer har tilkjempet oss i Norge, blir utvannet av finske interesser her i landet, sier sametingspresidenten.

Han legger til at han likevel håper at det ikke skal gå så galt. Han håper at de forutsetningene som undervisningskomiteen har lagt til grunn kommer til å gjelde, og at finsk ikke fortrenger samisk i skolene i Troms og Finnmark.

SLF støtter kvenene

Samene må gi støtte til kvenene i deres kamp for finsk som 2. språk i norske skoler. Det mener Samenes Landsforbund‚ som går i rette med sametingspresidenten.

— Det er med redsel vi registrerer at Magga motarbeider kvenene i deres kamp. Vi samer burde forstå deres krav bedre enn noen andre.

Vi har gått den lange vegen, og vet hva det innebærer. Dette pålegger oss et særlig ansvar for å hjelpe andre minoriteter i deres kamp for selvsagte rettigheter, sier SLF-leder May Kristensen. Hun mener at Sametinget holder på å bli en undertrykker av minoriteter som er i en verre situasjon enn samene er i.

— Det er helt uforståelig at vi samer kan tape noe på å la en annen folkegruppe få de samme rettighetene som vi selv har klart å kjempe oss til. Vår rett blir ikke mindre av at andre får det samme som oss.

Jeg håper at Sametinget vil være sitt ansvar bevisst og revurdere sitt standpunkt. Sametinget har kontakt med minoriteter i hele verden og støtter disse i deres kamp.

Hvordan kan det da motarbeide en minoritet i sitt eget land? spør May Kristensen.

Sametingspresident
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora
Interreg Aurora

Av |2024-04-21T11:29:42+02:00april 21st, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon|Stikkord: , , , |

Avkledd som fantasiforsker og stråmannsdebattant

“Mikkel Berg-Nordlie” ved OsloMet

Saami Woke

Gjennom flere år har forsker Mikkel Berg-Nordlie ved OsloMet hatt en stor «forkjærlighet» til Kvensk Finsk Riksforbund. I en debatt om Fosen, vindmøller og urfolk ble han avkledd på sitt (sterkeste?) fagfelt.

Del denne på:

Mikkel Berg-Nordlie ble omtalt i vår skyggerapport SKUFFELSEN som ble offentliggjort i slutten av mai 2023. Hovedgrunnen for dette var den hatefulle woke-aksjonen mot Kvensk Finsk Riksforbund som han var sterkt medvirkende til i forbindelse med våre folkemøter i Innlandet og Trøndelag i februar 2022. Dette er dessverre ikke en solskinnshistorie for ham. Personer som er akademikere MÅ basere sitt arbeid på vitenskapelige prinsipper, både i jobb og privat.

Mikkel Berg-Nordlie har etter hvert blitt en premissleverandør for spesielt samisk historie. Blant annet skriver han for Store norske leksikon. Vi er skeptiske til hans aktivistiske arbeid. Dette har direkte betydning for vårt arbeid med historie.

Han har ofte tid til overs til å raljere om oss blant annet på Facebook og i andre fora. Mange stusser på at han kan bruke så mye av sin arbeidstid på å opptre som en digital bølle mot personer som er lekfolk i det som er hans fagfelt.

Det virker som om en Artikkel 5 for samiske akademikere hadde blitt utløst

I en serie med debattinnlegg i Aftenposten i 2023 fikk Mikkel Berg-Nordlie og hans medforfatter motstand fra en person med betydelig faglig tyngde.

Debatten startet da professor emeritus Ole Jørgen Benedictow redegjorde for at samiske reinsdyrsfamilier ikke er urfolket på Fosen (1). Berg-Nordlie svarte med å hevde det motsatte (2).

Benedictow reagerte på det faglig usaklige svaret og satte Berg-Nordlie naken på plass i et tilsvar (4).

Berg-Nordlie ble kritisert for:

  1. Uredelige debattmetoder
  2. Svakt faktagrunnlag
  3. Fantasi-kilder

Når man blir kritisert for slike banale forhold er det en god indikasjon på at Berg-Nordlie er svak på fag. Dette har vi visst lenge, det er godt å få det bekreftet av det ypperste av fagfolk. Flere bør være skeptiske til Berg-Nordlies arbeid.

Det har vært vanskelig for oss å kritisere slike som Berg-Nordlie, fordi disse personene har en tendens til å bruke sin status som «forsker», offerrolle og etnisitet overfor allmuen til å fakta-vaske sin historiefortelling.

Professor emeritus Ole Jørgen Benedictow er en av få som har gått imot det som etter hvert ble en hel skare av etniske (samiske) debattinnlegg. Det virker som om en Artikkel 5 for samiske akademikere hadde blitt utløst.

Ole Jørgen Benedictow

Illustrasjonen viser hvordan debatten fløt i Aftenposten i over to måneder på vårparten i 2023. Ole  Jørgen Benedictow (rødt), Mikkel Berg-Nordlie (grønt), Jostein Bergstøl (blått), og Aina Westrheim Ravna (gult).

Benedictow hadde nok ikke sett for seg at det skulle bli en så lang debatt. Det er nærliggende å tro at dette ble utløst av den metoden enkelte miljøer benytter seg av når man ikke har fakta på sin side: Man angriper person.

Det er interessant å observere en professor emeritus, som er vant til saklig debatt, slå fra seg når han bli tvunget ut i surrete debatter.

Her gjengir vi deler av de 10 debattinnleggene som Benedictow startet. Den blå KRONIKK boksen er en link til originalinnlegget i Aftenposten. Nederst kan man laste ned et dokument med alle de 10 innleggene.

Det fremkommer også en del gode og godt likte kommentarer fra allmuen i kommentarfeltet til Aftenposten. Vi har tatt med en kommentar, ofte den på topp, fra hvert debattinnlegg, med unntak for den siste. Man skal ikke surre for mye. Alle kommentarer frem til noen måneder siden er inkludert i dokumentet man kan laste ned.

Så dette blir langt.

(Generalsekretær Rune Bjerkli)

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

15. mars 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo, Institutt for Arkeologi, konservering og historie, Seksjon for historie

Samiske reinsdyrfamilier er ikke urfolket på Fosen

De norske innbyggerne på Fosen er urfolket på Fosen

Utviklingen av samisk reinsdyrdrift hører hjemme i en historiefaglig sammenheng som ikke forholder seg til samefolkets urfolkstatus og dens tilknytning til nomadisk reinsdyrdrift (og gjelder relativt få familier).

Sjøsamene er en demografisk og økonomisk dominerende del av samefolket med en mye lengre historie i Norge enn de fåtallige, nyere reindriftsfamiliene som de kommer i skyggen av.

I den nye bygdeboken for Fosen fra 2005 «Fosens historie: fra istid til 1730» fremgår det som ventet at mennesker har levd der siden steinalderen og vært bosatt på Fosen siden yngre steinalder og flere tusen år før samenes tidligste forfedre, kom til Norge. Det fremgår av en rask gjennomgang av bindene for Trøndelag av Oluf Rygh, «Norske Gaardnavne». En rekke gårdsnavn i Fosen-området går tilbake til yngre steinalder og bronsealderen.

Det er ikke riktig at samiske reinsdyrfamilier er urfolk på Fosen og har drevet nomadisk reinsdyrdrift i området fra tiden før rikssamlingen. De norske innbyggerne på Fosen er i prinsippet urfolket på Fosen.

Ole Jørgen Benedictow

Tore Andreas Larsen i kommentarfeltet til Aftenposten

Professor Benedictow har veldig mye rett i det han her skriver. Han opptar ikke spørsmålet om hva ‘urfolk’ er i nyere tids politisk kontekst, nemlig at Norge signerte og ratifiserte ILO-konvensjon 169 uten egentlig å skjønne hva man signerte og ratifiserte. Man har politisk definert samefolket som et urfolk, men ser vi på våre naboland Sverige og Finland, er ikke samefolket definert som urfolk, men som nasjonale minoritet.

Mitt poeng er dette: vi har en forfeilet samepolitikk. Fornorsking og undertrykking av samer mfl. er et mørkt kapittel i vårt lands historie, og det skal man ta et oppgjør med, men dagens politikk er ikke til gagn verken for samer eller ikke-samer, og det skaper unødvendige konflikter mellom folk som ingen er tjent med.

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

22. mars 2023

Mikkel Berg-Nordlie – Historiker og seniorforsker, NIBR-OsloMet

Emil Mård Vaadal Eliasson – Historiker og universitetslektor, NTNU

Samene er urfolk – også på Fosen

Benedictows narrativ om samisk historie på Fosen er basert på hans egen avvikende definisjon av et sentralt begrep i debatten.

Professor emeritus Ole Jørgen Benedictow skriver i Aftenposten at samiske reinsdyrfamilier ikke er urfolk på Fosen. Hans innlegg preges av kreativ begrepsbruk og analyser som historiefaget har forlatt.

Når Benedictow hevder at samene er ankommet historisk sent til Trøndelag, står han i en tradisjon som er en parentes i norsk historieskriving. Tradisjonelt ble samene ansett for å ha bebodd sine områder i uminnelige tider. Dette var ikke kontroversielt, men under 1800-tallets norsk-nasjonalistiske historieskriving kom det nye tendenser.

Motsagt og motbevist

I 1889 lanserte historiker Yngvar Nielsen sin «fremrykningshypotese». Han hevdet at samene hadde rykket inn i Trøndelag fra 1700-tallet av. For dem som kjøpte denne historiefortellingen, mistet samene mye av sin historiske hevd på blant annet Fosen. “Fremrykningshypotesen” ble tidlig motsagt og motbevist, men har likevel vært uhyre seiglivet i norsk og svensk historieskriving.

Det er nok delvis fordi den er politisk nyttig for dem som ønsker å motarbeide samiske rettigheter til å beskytte sin kultur og sine næringer.

Om det fantes nordmenn eller samer på Fosen for 10.000 år siden, må de ha vært tidsreisende fra fremtiden

Tanken om sen samisk fremrykking til Trøndelag holder ikke mål når man vurderer både skriftlige kilder og arkeologisk materiale. Særlig siden 1970-tallet har vitenskapen gitt oss et mer nyansert bilde.

Ingen bestrider at det er gammel germanskspråklig bosetning i Trøndelag, men det er altså ikke gitt at den er eldre enn den samiske. Bildet som trer frem fra kilder og funn, er snarere to sameksisterende kulturer med ulike næringstilpasninger, men etter hvert begynner den ene å undertrykke den andre.

Benedictow later til å mene at nordmenn har eksistert i 10.000 år. Det er ahistorisk å snakke om at det for tusenvis på tusenvis av år siden eksisterte «nordmenn» eller «samer» på Fosen eller andre steder. Den gang var språk og kultur i Norden så annerledes at vi ikke kan forsvare å bruke de samme etniske kategoriene som i dag. Om det fantes nordmenn eller samer på Fosen for 10.000 år siden, må de ha vært tidsreisende fra fremtiden.

Temmet norske bosettere rein før samene?

Benedictow forteller oss også at norske bosettere temmet rein før samene. Dette er en merkelig påstand. Det er et komplisert spørsmål å fastslå når den samiske reindriften oppsto, men vi snakker i hvert fall om middelalderen.

Når det gjelder ideen om en norsk reindrift, viser Benedictow til Ottar, men at en norsk høvding eide rein betyr ikke at han selv skjøttet dem. Som norske bønder i senere generasjoner kan han gjerne ha hatt sytingsrein hos samer.

Men selv om man nå plutselig skulle finne ut at nordmenn har drevet med reindrift, ville reindrift fortsatt vært en tradisjonell samisk næring.

Samene er ett folk

Benedictow snakker om sjøsamer og reindriftssamer som to ulike etniske kategorier der én er mer urfolk enn den andre. Men samene er altså ett folk, og ulike yrker internt i folket skaper ikke ulike etnisiteter. Norske historikere har ikke en annen etnisitet enn norske bønder.

Dagens skarpe skille mellom reindriftssamer og sjøsamer er historisk nyere enn Benedictow later til å tro. Sant nok har det lenge vært forskjeller mellom fastboende samiske fiskerbønder og seminomadiske reindriftsutøvere, men før 1900-tallet var økonomiske, sosiale, kulturelle, og slektsmessige bånd mellom disse to typene samer gjerne tette.

Fornorskningspolitikken har drevet en kile mellom dem. Det er ahistorisk å fremstille dette skillet som like skarpt også i fjernere fortid.

Ulik oppfatning av definisjonen

Vi registrerer at Benedictow skriver seg frem til en helt ny urfolksdefinisjon som gjør at han kan kalle nordmenn for urfolk. Norge har imidlertid ratifisert ILO-konvensjon 169 og forholder seg til dens definisjon av urfolk.

Denne har ingenting å gjøre med at et folkeslag må ha vært først i et område. Urfolksdefinisjonen har å gjøre med at folkeslag må ha vært etablert i et område før det området ble innlemmet i et annet folks rike.

Benedictows narrativ om samisk historie på Fosen er basert på hans egen, avvikende definisjon av et sentralt begrep i debatten og historieteorier som historien har forlatt.

Ole Jørgen Benedictow

Aanund Berdal i kommentarfeltet til Aftenposten

Helt siden jeg leste Benedictows innlegg har jeg ventet spent på et tilsvar fra kompetente folk. Dette fordi jeg vil ha saklig og kunnskapsbasert informasjon for å danne meg en egen oppfatning. Jeg er overbevist om at det finnes andre perseptiver på denne saken.

Derfor leste jeg dette tilsvaret med interesse. Men jeg ble skuffet. Jeg synes forfatterne av dette innlegget er temmelig usakelige.

De forsøker gjentatte ganger å diskreditere Benedictow, de snakker ullent om historiefaglige begreper, de refererer til oppfatninger som sanne i kraft av å være rådende, de mistenkeliggjør motivene til meningsmotstandere, de henviser til politiske vedtak som definerende for historiske fakta, det hele fremstår som et rent partsinnlegg.

Eliasson og Berg-Nordlie, forsøk igjen! Hvis ikke får jeg håpe på at andre kan bidra med et saklig tilsvar som er historiefaget verdig!

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

31. mars 2023

Jostein Bergstøl, Førsteamanuensis/arkeolog, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Konkurransen om hvem som kom først, må ut av urfolksdebatten

Norsk og samisk kultur er ikke grener tilhørende hvert sitt stamtre.

«Samiske reinsdyrfamilier er ikke urfolket på Fosen», mener professor emeritus Ole Jørgen Benedictow i Aftenposten 15. mars. Han prøver å rydde i bruken av urfolksbegrepet ved å vise til en opprinnelig betydning om de første beboerne i et landområde.

Dette er ikke betydningen av begrepet Høyesterett legger til grunn i Fosen-saken. Kronikken er imidlertid et godt utgangspunkt for å se på hvordan ideen om hvem som kom først, forsøkes å gis relevans i dag.

Som en mangroveskog

Daterte boplasser viser at vi har en første innvandring fra sør etter istiden. Noen få hundre år senere kommer det innvandring fra nordøst, som raskt brer seg sørover langs den isfrie kysten. Det finnes ingen spor etter disse gruppene i våre kulturer i dag.

Gjennom tusenårene har teknologiske innovasjoner og folk nådd dagens Norge i flere omganger, fra nord, sør og øst. Kulturer har oppstått, endret seg, smeltet sammen med andre og forsvunnet gjennom den lange forhistorien.

Benedictow hevder at urbefolkningen på Fosen er norsk. Feilen i denne påstanden er at det ikke er noen sterkere forbindelse mellom disse pionérene og norsk kultur enn det er til samisk.

Norsk og samisk kultur er ikke grener tilhørende hvert sitt stamtre. Vi kan heller se utviklingen gjennom steinalderen og frem mot vår tid som en mangroveskog, hvor røttene vokser sammen, splittes og igjen vokser sammen med naboroten – og til slutt forbindes alle trærne.

Ole Jørgen Benedictow

Oddmund Enoksen i kommentarfeltet til Aftenposten

Jostein Bergstøl har i ei årrekke vært drevet med samepolitisk aktivisme forkledd som forskning. Da Trøndelags historie ble gitt ut for noen år siden, reagerte han på at ikke framstillinga i alt og ett samsvarte med hans egen framstilling av samene som ofre. Nå prøver han å fortelle ei historie hvor man skjuler at påstanden om at «vi kom først» har vært toneangivende i den samepolitiske agitasjonen. Og fortsatt er det. For hvorfor hører vi påstander om at «Sameland» er blitt kolonisert hvis ikke premisset er at samene kom først?

Bergstøl stiller overhodet ikke spørsmål ved om samene oppfyller kriteriene for å være urfolk. De er etter etter mi vurdering ikke urfolk. Samene er fullt ut integrert i det norske samfunnet. Det har overhodet ikke behov for den beskyttelse og de særrettigheter som urfolk er meint å ha etter ILO-konvensjonen. Eksempelvis at de ved lovbrudd skal ha andre former for straff enn nordmenn.

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

29. mars 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo, Institutt for Arkeologi, konservering og historie, Seksjon for historie

Usaklig debattinnlegg om samisk historie

Historikerne Emil Mård Vaadal Eliasson og Mikkel Berg-Nordlie argumenterer i Aftenposten 22. mars mot min kronikk om aktuelle spørsmål i samisk historie.

De to tar avstand fra at samer kom historisk sent til Trøndelag (Fosen): «Tradisjonelt ble samene ansett for å ha bebodd sine områder i uminnelige tider.» De skriver at det ble anfektet «under 1800-tallets norsk-nasjonalistiske historieskriving».

Eliasson og Berg-Nordlie overordner viktigheten av førvitenskapelige oppfatninger. De bruker «historiker Yngvar Nielsen» (1843–1916) som skyteskive. Hans meninger om samene og deres historie er med rette kritisert. Å argumentere mot dem som mine meninger er grov stråmannsargumentasjon.

Faglig omtale av samer i Norge forutsetter empirisk støtte, datering av ursamisk språk og identitet, spor av ursamisk nærvær og genstudier (som har funnet uralske røtter).

Eliasson og Berg-Nordlie skriver at «Benedictow later til å mene at nordmenn har eksistert i 10.000 år». De argumenterer intensivt for hvor dumt det er, knytter det til Fosen og avslutter: «Om det fantes nordmenn eller samer på Fosen for 10.000 år siden, må de ha vært tidsreisende fra fremtiden.»

Hva jeg faktisk skriver, er at de eldste spor av samisk kultur er fra de første århundrer etter vår tidsregning, og at det da «hadde bodd mennesker i Norge i over 10.000 år helt opp til kysten av Finnmark», og at det norske folk nedstammer fra dem. Mer stråmannsargumentasjon av Eliasson og Berg-Nordlie.

De to avviser at norsketnisk bosatte i Nord-Norge innførte bruk av tamrein, samt betydningen av at stormannen Ottar ca. 890 etter vår tidsregning nevner at han eide flere hundre tamrein.

De hevder at samisk reindrift er fra middelalderen, selv om det nevnes i Norge først på 1600-tallet. Vilkårlig hevder de at Ottar som norske bønder senere «kan gjerne ha hatt sytingsrein hos samer». Men Ottar levde i vikingtiden. Unntatt sjøsamer var samer jegere og sankere til 1600-tallet og har da ikke holdt tamrein.

De gjendriver synsmåter bygget på kilder og data med fantasidata.

Ole Jørgen Benedictow

Niri Baklid i kommentarfeltet til Aftenposten

Det er ikkje berre Benedictow av arkeologane som hevdar at samar ikkje er urfolk i Norge. Det gjør også Arnljot Elgsæter. Alt tyder på at samane kom til norske område tidligast for 2000 år sidan. Da hadde folk budd her i fleire tusen år:

https://www.samiskdna.com/

«På enkelt og tydelig norsk forteller de nye DNA resultatene at det å hevde at nord-samene er Nord-Kalottens urbefolkning, er like kunnskapsløst og tullete som det å hevde at de spanske conquistadores er urbefolkninga i det som i dag er de spansktalende delene av Sør- og Mellom-Amerika.

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

5. april 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo, Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, Seksjon for historie

Siste runde om samer og urfolk i Norge

Førsteamanuensis og arkeolog Jostein Bergstøls innlegg 31. mars mot min kronikk av 22. mars om hvorvidt samer er urfolk i Norge, er problematisk. Hans overordnede syn er at «Konkurransen om hvem som kom først, må ut av urfolksdebatten».

Ifølge store internasjonale ordboksverk som for eksempel Oxford og Cambridge Dictionary, La Rousse og Merriam-Webster Dictionary er urfolk, aboriginer eller innfødte (indigenous peoples) folk som levde først i et område, især før europeisk kolonisering.

FNs permanente forum for urfolkspørsmål sier at «Innfødte folk: De er etterkommerne – etter en vanlig definisjon – av dem som bebodde et land eller en geografisk region på den tiden da folk av andre kulturer eller etnisk bakgrunn ankom» og ble dominerende.

Bergstøls påstand om at urfolksdebatten ikke skal dreie seg om førstebruk av områder, er derfor spesiell.

Han viser til at Høyesterett ikke bygger på den definisjonen for sin dom. De viser til Ilo-konvensjon (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) nr. 169, som sier at urfolk bebodde et område før statlige strukturer (rikssamlingen). Bergstøl vil altså utelukke en vanlig faglig begrepsbruk til fordel for en politisk tilpasset begrepsbruk.

Mer spesielt løser Bergstøl samefolkets historiske nærvær fra det spesifikt etnisk samiske, som kan empirisk belegges, saklig prøves og dateres.

Data viser ursamisk nærvær i Norge i de første hundreår etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år.

Bergstøl lanserer et datafritt alternativ, at forholdet mellom samer og norsk kultur gjennom steinalderen og senere er «som en mangroveskog, hvor røttene vokser sammen, splittes og igjen vokser sammen […]». Dette er en analogi, som faglig brukes til å generere hypoteser, som så må prøves empirisk. Bergstøl bruker analogien som dokumentasjon og anviser ikke hvordan hypotesen kan prøves. Det er uvitenskapelig.

Bergstøls innlegg har mange løse påstander som plassrammen ikke tillater å gå inn på. Enda en gang: Samisk nomadisk reindrift er ikke påvist i Norge før på 1600-tallet. Ottar hadde flere hundre tamrein 600 år før.

Ole Jørgen Benedictow

Per Tore Bech Nygård i kommentarfeltet til Aftenposten

ILO 169 er en revisjon av ILO 107 fra 1957, som omhandlet de samme marginaliserte gruppene. Da valgte Norge ikke ratifikasjon, med begrunnelse ”dette spørsmål er ikke aktuelt for Norge.” (Inst. S. Nr 68 – 1958).

I St. prp. nr. 36 (1958) kalles denne «Konvensjon nr 107 om vern og integrering av innfødte og andre befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i selvstendige stater».

I 1990 ble altså beslutningen motsatt. Men i St. prp. nr. 102 (1989-90) ble den norske teksten i ILO 107 fra 1958 endret til «Konvensjon nr 107 om Vern og integrering av urbefolkninger og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige stater». Mildest talt en merkelig språklig endring, som virker manipulerende.

Urbefolkning betyr, slik Benedictow påpeker, ifølge datidens – og nåtidens – ordbøker og oppslagsverk opphavelig eller opprinnelig befolkning. Regjeringen har senere endret sin betydning av ordet til noe langt mer finurlig som synes å passe bedre til den «norske versjonen» av ILO 169:

«folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Men samer vil faktisk ikke passe inn i noen av versjonene – hverken den opprinnelige eller den nye tilpassede. Skal man bruke den tilpassede som kan indikere grensefastsettingen mot Sverige i 1752, så var landet/landsdelen bebodd av flere andre grupper – nordmenn, innvandrede finner og svensker og enda flere. Altså er alle som bebor landet, spesielt i nord, etterkommere av «urfolk».

Hvorfor da særbehandling av samer og rangerering i en såkalt «to-folks-løsning»? Det er god grunn til å reise spørsmålet om vi ønsker en slik innretning av samfunnet, på bekostning av likeverdet som har vært et viktig fundament for en demokratisk samfunnsutvikling.

Den diskusjonen har ikke vært tatt på en grundig måte, og nå virker det som om myndighetene og store deler av media unnviker det hele.

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

13. april 2023

Aina Westrheim Ravna, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Hvilke data kan Benedictow vise til?

Jeg har registrert professor emeritus Ole Jørgen Benedictows debattinnlegg i Aftenposten med tittel «Siste runde om samer og urfolk i Norge» publisert 5. april.

Det jeg stiller spørsmål ved, er at Benedictow hevder at «data viser ursamisk nærvær i Norge i de første hundreår etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år». Han oppgir ingen kilder.

Det finnes en rekke studier som antyder at det er sannsynlig at samenes formødre bosatte seg i Fennoskandia da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Her er et par vitenskapelige artikler som Benedictow kan se nærmere på i første omgang: Sumkin VJ (1990): «On the ethnogenesis of the Saami: an archaeological view». Acta Borealia og Tambets et.al. (2004): «The Western and the Eastern Roots of the Saami – The Story of Genetic «Outliers» Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes», American Journal of Human Genetics, 74: 661–682.

Det finnes mange flere vitenskapelige artikler man kan fordype seg i, også artikler fra 2022. Det første Benedictow må gjøre, er å vise til seriøse, fagfellevurderte og nøytrale artikler fra internasjonale tidsskrifter som kan støtte opp om det han skriver. Uten det kan vi ikke ha en seriøs dialog.

Når Benedictow finner frem data for å svare på mitt debattinnlegg, skal jeg komme ham litt i forkjøpet. Lingvistikkprofessorene Ante Aikio og Mikko Heikkilä, som har vært misbrukt av Benedictows meningsfeller, har gitt beskjed om at deres forskning ikke skal misbrukes til inntekt for meninger om at samene har innvandret i nyere tid fra Karelen, og meninger om at samene ikke er urfolk. Her har jeg referanser på dette: Luobbal Sámmol Sámmol Ánte (Ante Aikio): «Mine skrifter gir ingen støtte for Hellesviks synspunkter», Nordnorsk Debatt (10.02.22) og Trond Trosterud: «Samisk sett frå eit språkhistorisk perspektiv», Nordnorsk Debatt (26.04.17)

Ole Jørgen Benedictow

Bjørn Thorell i kommentarfeltet til Aftenposten

Fra UiT argumenterer kronikkforfattere Aina Westrheim Ravna, Professor i farmakologi, for at forskning viser alle samers mor, er henne som vandret først ut fra Afrika. Det er da også alle andre mor, eller? Hvis ikke, hvem kom først til Norge?

Den desperate jakten på om Norge har ett, flere eller ingen urfolk fortsetter, jeg mener flere eller ingen – her er hvorfor.

Er ILO169 ratifisering er politisk hastverksarbeid – Samer som Urfolk ble en politisk beslutning, ikke basert på gener, ikke på definisjon urfolk , innfødt eller kolonialisert – som den internasjonale loven krever. Rett og slett et politisk ønske i Norge i 1990.

Konvensjonen ble vedtatt 27. juni 1989. ratifiserte av Norge som første stat 20. juni 1990. Kort tid mellom konvensjon vedtatt til ratifisert av Norge. Neppe detaljert analyse om hvilke rettslige konsekvenser av ratifiseringen av konvensjonen.

Sverige og Finland tok seg god tid, de har 34 år senere ikke ratifisert avtalen.

Noen mener årsaken til hastverket var regjering ønsket å være i forkant av en verdensomspennende urfolkskonferanse som skulle avholdes i Tromsø august 1991.

Ved den konferanse start, 14 måneder etter at Norge hadde ratifisert, var det fremdeles bare Norge som hadde ratifisert avtalen, dette fulgte;

  1. Mexico (5. september 1990)
  2. Bolivia (11. desember 1991)
  3. Colombia (7. august 1992)
  4. Costa Rica (2. april 1993)
  5. Paraguay (10. august 1993)

Virker som ratifiseringen av konvensjonen var-slett politisk arbeid, da med hensyn til å blande begreper som innfødt, urfolk og minoritet.

Kun 24 nasjoner har ratifiserte ILO169, ikke Russland, Sverige eller Finland som alle har samer som driver reindrift – er de ikke urfolk der da? Heller ingen andre av de 20 etniske kulturene med reindrift har urfolk. Hvorfor bare Norge?

Forstår det nå slik at det er norske politikere, partier i det norske Stortinget, (ikke Sametinget) som er problemet.

Problemet er – slik jeg forstår det- norske politikere og tilknyttede byråkrater – samt at reindriftssamer selvsagt utnytter situasjonen av elendig politisk håndverk i Stortinget.

Er det i det hele tatt mulig å rydde opp i politisk slett arbeid?

Hva får vi om vi trekker oss fra ILO169?

Verst med dette er at folk stilles opp mot folk.

Leste en fantastisk kronikk fra en 82 årig same som 2021 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin innsats for samisk samfunnsutvikling.» Han er krass mot kravmentaliteten til samene.

Hørte også en podcast far en 35 årig reindriftsame, som rolig forklarte sin situasjon, hva som var vanskelig og hvordan samelivet var for ham, om det var verdt å fortsette, om den vanskelige økonomien osv. Han var ikke bekymret for reindriften, men alle andre konsekvenser av at reindriften forsvant – det økologiske systemet – ørner. mygg, mose etc.

Begge gjorde et varig inntrykk på meg, men urfolkdebatten kan legges ned, det er ingen urfolk i Norge, men samer , kvener og andre minoriteter som har rett på beskyttelse.

Konflikt om land og areal må løses på en god måte, samer har ingen prioritet foran storsamfunnet som de som Samer er en del av og bruker en del av.

Reindrift på Fosenhalvøya har ikke lenger noe med nomadelivet å gjøre, så også i Troms og Finnmark. Nomadismen hører til en forgangen tid. Driften er med moderne og mekaniserte hjelpemidler som biler, ATV-er, snøscootere, motorbåter og andre motorkjøretøyer. Andre hjelpemidler er GPS, droner og annet elektronikk. Og moderne og hensiktsmessig bekledning; arbeids- og scooterklær.

I Ainas desperat og konfliktskapende jakt innen genteknologi, skal 5,5 millioner nålevende nordmenn og samer nå lide – folk som holder av hverandre skal splittes.

Nei, vi skal holde sammen som folk flest og minoriteter, i et felles land, vårt land.

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

17. april 2023

Jostein Bergstøl, førsteamanuensis/arkeolog, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Pionérbosettere og urfolk

Professor emeritus Ole Jørgen Benedictow insisterer i Aftenposten 6. april på at en opprinnelig og ikke-politisk betydning av begrepene må ligge til grunn i urfolksdebatten. Jeg er ikke jurist og overlater til rettssystemet og det politiske apparatet å tolke begrepene slik de er ment i lover og konvensjoner, som jo er politisk vedtatt.

De første pionérene var små grupper av mennesker sørfra som hadde midlertidig tilhold her og der langs den isfrie kysten. Det samme gjaldt gruppene som kom nordfra noen få hundre år senere. Det gir ingen mening å begrunne noens rettigheter i disse første mobile bosettingene.

Benedictow insisterer fremdeles på en sen samisk innvandring til Norge, selv om det ikke er belegg for at det kommer inn en ny befolkning som erstatter dem som bebodde området. Han mener min fremstilling av reindriftens utvikling fra 1400-tallet og tolkningen av Ottars beretning er uvitenskapelig og mangler henvisninger.

Om min fremstilling anses uvitenskapelig, så anbefales i stedet standardverket «Samenes historie frem til 1750». Der finner man omtrent den samme essensen utdypet over 363 sider, inkludert de savnede henvisningene.

Ole Jørgen Benedictow

Unni Jakobsen i kommentarfeltet til Aftenposten

Bergstøl viser til verket «Samenes historie frem til 1750».

Det er et stort problem at fagfolk kopierer hverandre, uten selv å reflektere og foreta egne undersøkelser.

Det som Berstøl kaller for «standardverk», regnes for politisert fremstilling av historien i nord.

Det må være mulig å forholde seg til kjennsgjerninger som tiliser at samer ikke er «urfolk» i Norge, uansett hva men legger i begrepet.

Samer er en av ca. 30 finsk-ugriske grupper som i dag bor mellom Ural og Norge. Finsk-ugriske grupper har sin opprinnelse i området mellom Volga og Ural, i barskogfeltet. Finsk-ugriske grupper knyttes til kamkeramikk, men den var laget av et tidligere folk.

De første finsk-ugriske gruppene nådde frem til dagens Finland for 2000 år siden.

Samiske dialekter regnes som østersjøfinske, og det antas at samer har sin opprinnelse i det sørlige av dagens Finland.

Alle samiske ord for jordbruk, havfiske og båtbygging er avledet av old-nordisk i runetiden. De vil si på 400-tallet e.Kf., i folkevandringstiden.

Samenes tradisjon er knyttet til nomadeliv og sanking.

Samer lærte tamreindrift av samojeder på 1600-tallet, og begynte å føre sin rein fra Sverige og Finland til Norge, for å spare egne vinterbeiter. Det har vært konflikter mellom fastboende i Norge og reindriftsamer siden 1600- tallet. Lappekodisillen av 1. oktober 1751 skulle regulere samisk reindrift mellom Sverige/Finland og Norge.

Det var vanlig at bønder i nord hadde rein i besetningen frem til 1932.

Da fikk norske samer enerett til reindrift som næring nord for Dovre.

I dag er samiske reinflokker for store i forhold til areal.

Ottar skiver om kvener, bjarmer, fuglefangere og finnas.

Fuglefangere og finnas har samme språk som bjarmer.

Altså var de ikke «samer».

«Fin» begyr jeger og vandrer, og blir misvisene oversatt til «same».

Stedsnavn inneholdende «fin», viser til myr/fen.

Stedsnavn innholdende «kven», viser til gress/gresslette/kvein.

Karasjok og Kautokeino er gamle kvenske gårder, som i dag omtales som samisk kjerneområde. Hvem om først og sist?

Ytreberg har skrevet boken «Handelssteder i Finnmark».

Grunnet endrede handelsbetingelser flyttet noen nordmenn fra Finnmark på 1700-tallet. Kvener overtok deres gårder, blant annet i Porsanger. Fjordnavn innholdende -anger, viser til gammel norsk bosetting.

Hålogaland var et lagdømme som strakk seg fra Trøndelag til Vegestav på Kola/Nordfjell, ved Kvitsjøen/Gandvik.

Grensen mot øst gikk langs vannskillet/kjølen jfr. Hans Eidnes i boken «Hålogalands Historie».

Grensekommisjoner har gjort bruk av lokale kjentfolk som kunne fortelle hvor henholdsvis Norge og Sverige/Finland var.

Novgordavtalen av 3 juni 1326 etblerte en skattegrense over Lyngstuva på Fiskarhalvøya. Da var Norge i union med Sverige.

Grensekonvensjonen av 14.mai 1826 førte til at Kola ble gitt til Russland.

Da var vi i union med Sverige.

Nordmenn har hatt næringsvirksomhet på Kola og i Kvitsjøen frem til 1917.

Finneskatten var basert på en maritim næring, og har intet med «samer» å gjøre. Finnekongen var kongens skatteoppkrever.

Johnsen har skrevet om Finnmarks politiske historie og Nord-Norges politiske historie. I hvilken grad blir Johnsen skrevet av ved UIT?

Johnsen skal være inspirert av historikeren Jaakkola i Finland, som var toneangivende frem til 1960-tallet.

I Finland blir hans teorier avskrevet som myter og sagn.

Er myter og sagn i Finland, «vitenskap» ved UIT?

UIT har lenge omskrevet Hålogalands historire for å legitimere samer som «urfolk» i Norge.

Samepoltikkens mål er etablering av sapmi på tvers av landegrenser i nord, også Russland.

Er dagens samepolitikker en forlengelse av storfinlandpolitikken?

Les folketellinger jfr. digitalarkivet.

Da Russland stengte grensen mot Norge 1809, etter å ha annektert Finland fra Sverige, har mange valgt å flytte fra Finland til Norge.

Er det deres etterkommer som i dag fremstår som «samer og urfolk»?

Mange kom som kvener og etniske finner.

Sametinget har lagt ned forbud mot dna-us av gamle levninger og dels nektet resultater gjort offentlig.

Hva er begrunnelsen for det?

Snorre forteller som en gruppe bjarmer og fjelfin som fikk lov å bosett i seg i nord på 1200-tallet, mot at de lot seg kristne.

Kongen som ga tillatelsen var Håkon Håkonson.

Han bygde også forsvarsverk i Vardø.

Ytreberg avslutter sin bok om handelssteder i Finnmark, med å takke alle de norske menn og kvinner som har utholdt harde kår gjennom hundreårende, tatt vare på norsk kultur og holdt grensevakt mot øst.

Hvem holder grensevakt i dag?

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

25. april 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, UiO, Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, Seksjon for historie

Samenes urfolkstatus – tvil og skumlerier

I «kort sagt» i Aftenposten 13. april trer professor ved UiT – Norges arktiske universitet Aina Westrheim Ravna brått inn i debatten om samenes urfolkstatus.

I et personrettet innlegg mener hun det er alvorlig tvil om mitt syn, som er at de eldste data viser «ursamisk nærvær i de første hundreårene etter vår tidsregning» og at det «da hadde bodd folk i Norge i 10.000 år». Ravna gir ingen data eller kilder for tvilen, det er bare skumlerier.

Den gitte plass for tilsvar gjør at jeg må vise kort til «Aschehougs Norgeshistorie», bind 1.

Ravna anbefaler meg to artikler, som fra en vilkårlig tanke om at jeg ikke kjenner dem.

Problemet ligger i hennes innledning: «Det finnes en rekke studier som antyder at det er sannsynlig at samenes formødre bosatte seg i Fennoskandia da isen trakk seg tilbake.» Problemet er overgangen fra holdbarhetsnivået «antyder», som viser til velvillig forståelse av ganske spekulative slutninger, til «sannsynlig», formidlet av faglig ønsketenkning.

Vi har alle formødre som går tilbake til tidenes begynnelse. Dokumentasjon av spesifikk etnisitet krever spesifikke empiriske data.

Ole Jørgen Benedictow

Per Tore Bech Nygård i kommentarfeltet til Aftenposten

I et essay av Morten Strøksnes i Dag og Tid nylig blir den nesten 20 år gamle referansen til Ravna omtalt slik:

«Mark Thomas er professor i evolusjonær genetikk ved University College London og ein leiande internasjonal kapasitet på området. Han vurderer studien slik: «Forskinga er nesten 20 år gamal, og etter mitt syn utdatert då ho kom. Tilnærminga som blir brukt, blir kalla tolkande fylogeografi. Det er ei tilnærming som (1) aldri har vist seg å fungere, (2) lett lar seg styre av subjektive agendaer, og (3) bør vurderast som historieforteljing, ikkje som testing av hypotesar. Vitskap handlar om å teste hypotesar, ikkje berre om å fortelje historier.» (45)»

Strøksnes’ referanser finnes i hans eget grundige essay her:

https://www.dagogtid.no/samfunn/det-norske-og-det-samiske-6.121.29105.fb1ce6651e

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

28. april 2023

Aina Westrheim Ravna, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Surr om «ursamisk nærvær»

Jeg er altså i debatt med professor emeritus Ole Jørgen Benedictow angående hans påstand «data viser ursamisk nærvær i Norge i de første hundreår etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år».

I sitt kortinnlegg i Aftenposten 25. april oppgir han «Aschehougs Norgeshistorie», bind 1, som kilde. Ikke noe sitat fra boken eller noe årstall for utgivelsen. Kilden støtter som sådan ikke opp om hans påstand. Jeg mistenker at boken er fra 1932. Det var etter denne tiden man begynte å se bort fra Benedictows og hans meningsfellers ideer om at samene ankom Fennoskandia etter norrøn befolkning.

Dette holder ikke, Benedictow. Uansett, her er nok en kilde som motbeviser påstanden: De tidligere talerne av «paleo-lappiske» språk (steinalderspråk som ble snakket av den opprinnelige befolkningen i Fennoskandia) tilhørte de kulturelle og genetiske forfedrene til samene (Aikio, Ante. 2012. An essay on Saami ethnolinguistic prehistory).

Ole Jørgen Benedictow

hj_talberg i kommentarfeltet til Aftenposten

Jeg må få lov til å gå litt i dybden når det gjelder denne siste meningsytringen fra Aina W. Ravna’ side.

Hun viser til følgende informative dokument produsert i 2012 av den meriterte samiske språkprofessoren Ante Aikio;

“An essay on Saami ethnolinguistic prehistory»

Man kan lett få tilgang til dette dokumentet i fulltekst via følgende lenke.

https://www.sgr.fi/sust/sust266/sust266_aikio.pdf

Når hun under henvisning til dette dokumentet uttaler at ”talerne av «paleo-lapiske» språk tilhører de kulturelle og genetiske forfedrene til samene», så dreier det seg vel om følgende avsnitt på side 106:

“While Saami languages can be shown to have come to Lapland from the south, the Saami as ethnic groups did not “come” from anywhere – they were formed in their present territories through a complex social process that involved the adoption of a new language. The earlier speakers of ‘Palaeo-Laplandic’ languages belong to the cultural and genetic ancestors of the Saami even if they were not their linguistic ancestors. Thus, the prehistory of Lapland and the prehistory of Saami languages are two very different histories indeed.”

Jeg kan ikke se at Aikio noe sted i dokumentet sier at de som snakket «palaeo-laplandic» er identisk med «Pioner-bosetterne» som kom til “norsk territorium» over Norskerenna for noe over 10 000 år siden og som bare i løpet av noen få generasjoner befolket norskekysten helt opp til og med Varangerhalvøya (ref.: professor i arkeologi ved UiT, Bjørnar Olsen i et NRK 2 program i november 2021 om Samenes historie – Samenes historie: Landet befolkes – Norgeshistorie – NRK Radio

Verken “pionerfolkene”, eller de som nesten like tidlig kom sørøst-fra Polen/Baltikum (Jegerfolk fra øst kom til Norge for 10 000 år siden (forskning.no) snakket altså et språk beslektet med samisk. Ref. Aikio side 67:

“It is, at any rate, clear that the first people to colonize Lapland after the last Ice Age were not speakers of Uralic languages, as the whole language family is hardly much older than approximately 4000 years …)”.

Mere enn 1000 lånord i samisk vitner om et eller flere substratspråk som verken er uralske, indoeuropeiske eller beslektet med noe annet kjent levende eller utdødd språk. De døde helt ut ca. 500 år e.Kr. (Aikio 2012). Den opprinnelige etnisiteten til de som snakket disse substratspråkene er ukjent. Hvor ble det av dem kan man spørre.

Kanskje misforstår jeg sitatet ovenfor om «— formed in their present territories — «, men uvilkårlig etterlates jeg med inntrykk av at det angivelig, ifølge Aikio (og andre som f.eks. Bjørnar Olsen), skal ha funnet sted en historisk utvikling i tidlig jernalder der et paleo-lappisk folk skifter språk til ur-samisk (av handelsmessige grunner) samt utvikler de andre karakteristiske samiske kulturelle uttrykkene. Det paleo-lappiske folket, som altså endret sine kulturelle særtrekk radikalt i løpet av den «samiske etnogenesen», kan ikke ha vært identisk med «pionerbosetterne». Når og hvordan de oppstod som folk lenge etter «pionerbosetternes» tid, blir bare spekulasjoner. Imidlertid hadde de høyst sannsynlig genetiske særtrekk som avvek markert fra de egentlige urfolkenes / «pionerbosetternes» genetikk. Visse studier indikerer bl.a. at de egentlige urfolkene var mørkhudet dvs. mye mere hud-pigmentert enn det samer og «etniske nordmenn» er, sånn stort sett – ref.:

Torsten Günther T et al, Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation, PLOS BIOLOGY January 9, 2018, ( lenke: Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation | PLOS Biology

Minner ellers i denne sammenheng om det arkeolog ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, Jostein Bergstøl skrev i en kronikk i Aftenposten 30.03.23:

«Gjennom tusenårene har teknologiske innovasjoner og folk nådd dagens Norge i flere omganger, fra nord, sør og øst. Kulturer har oppstått, endret seg, smeltet sammen med andre og forsvunnet gjennom den lange forhistorien».

Dette er utvilsomt helt riktig. Den seneste innvandringen (i tidlig jernalder) involverte som kjent germanerne som begynt å bosette seg i Sør-Norge noen århundrer før etnogenesen av den samiske kulturen/identiteten i «finnmarksregionen».

Legger man til grunn Bergstøls oppfatning av den historiske utviklingen, blir det selvfølgelig fullstendig feil eventuelt å påstå at den samiske kulturen og identiteten har sin opprinnelse i kulturen til de aller første menneskene som vandret inn til finnmaksregionen for mere enn 10 000 år siden.

Skillelinje
Ole Jørgen Benedictow

14. mai 2023

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Bare surr om urfolk

Førsteamanuensis og arkeolog Jostein Bergstøl avviser 19. april at det betyr noe at alle internasjonale ordboksverk definerer urfolk som opprinnelig befolkning. Han «overlater til rettssystemet og det politiske apparatet å tolke begrepene slik de er ment i lover og konvensjoner, som jo er politisk vedtatt». Samefolkets status som urfolk bygger på politiske vedtak, ikke forskning.

Jeg har ikke argumentert for «sen samisk innvandring til Norge», men for relativt sen utvikling av samisk etnisitet og mye senere utvikling av samisk nomadisk reindrift.

Professor Aina Westrheim Ravna kommenterer 28. april mitt tilsvar 25. april til hennes innlegg 14. april. I raljerende stil med tittelen «Surr om ‘ursamisk nærvær’» vises stor uvitenhet. Hun ba om min dekning for at «data viser ursamisk nærvær i de første århundrene etter vår tidsregning. Da har det bodd folk i Norge i 10.000 år». Jeg viste til Aschehougs Norgeshistorie, bind 1. Hun «mistenker at boken er fra 1932», og at det var «etter denne tiden at man begynte å se bort fra Benedictows og hans meningsfellers ideer om at samene ankom Fennoskandia etter norrøn befolkning». Det er bare surr. Hun kunne ha googlet og fått mengder av treff. Bind 1 av professor i arkeologi A. Lillehammer utkom i 1994. Se også mitt svar 25. april.

Skillelinje
Aftenposten
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora
Interreg Aurora
Aftenposten

Av |2024-04-20T18:56:47+02:00april 20th, 2024|Kategorier: Dokument|Stikkord: , , , |

Selv Kvenfolkets dag er ikke hellig for Norske kveners forbund

Statsråden ga NKF tommelen ned for aksjonen mot KFR

Kvenene

I stedet for å sette søkelys på å feire kvenfolkets dag 16. mars i 2023 brukte ledelsen i Norske kveners forbund dagen til politisk aksjon mot Kvensk Finsk Riksforbund. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (SP) ga tommelen ned til aksjonen. Desperasjonen i NKF er så stor at man lager konflikt og spetakkel selv på dager man ikke skal gjøre det.

Del denne på:

Det er velkjent at Ruijan Kaiku og NRK.no/kvensk er svært ubalansert i sin dekning av det kvenske/finske. De driver regelrette kampanjer for Norske kveners forbund. Det er spesielt ille når det kommer til språket. Man prater som om det finske språket ikke eksisterer. Og så omtaler man det kvenske språket som om det er fullt levende samtidig med at norske myndigheter kritiseres for ikke å gjøre nok for «å redde» språket. Men størst makt i saken har visstnok Kvensk Finsk Riksforbund. 

Norske kveners forbund er hellig overbevist om at det er Kvensk Finsk Riksforbund som holder det kvenske språket nede. At det er KFR som «splitter». Dette kom frem dagen etter nasjonaldagen for kvener/finner 16. mars 2023 i Klassekampen.

Norske kveners forbund glemmer at de har langt sterkere parter på sin side enn det vi kan være.

  • De får sterk støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet for kvenske språktiltak (ingen tiltak for finske språk).
  • UiT – Norge arktiske universitet er på banen for det kvenske språket.
  • Og mange andre offentlige og ikke offentlige instanser er på «lag» med det kvenske språket til Norske kveners forbund.

Norske kveners forbund mener at det er Kvensk Finsk Riksforbund som «ødelegger» for det kvenske språket. Gjentatte ganger prøver miljøet rundt Norske kveners forbund å kansellere oss. Vi skal fjernes som konkurrent og stemme. Dette på tross av at de mener vi bare er en miniatyr-organisasjon og ubetydelige finlandspatrioter.

Dette miljøet består i hovedsak av:

  • Norske kveners forbund
  • Ruijan Kaiku – Den kvenske avisen som er deleid av Norske kveners forbund
  • Kvensk institutt – En stiftelse stiftet av Norske kveners forbund

I tillegg fungerer NRK.no/kvensk som en forlenget arm av Norske kveners forbund fordi NRK har det samme mandat som de opprinnelige hadde i forhold til kvener/norskfinner: De skal avfinskes.

Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket.

Før man leser artikkelen i Klassekampen så vil vi legge frem noen viktige punkter.

Den anti-finske holdningen er diskriminerende og ødeleggende

Det folk ikke forstår er at norske myndigheter ikke støtter finsk språk (i Sverige støtter myndighetene både finsk og meänkieli, og der er elevtallene langt høyere, også når man tar høyde for at Sverige har dobbelt så mange innbyggere enn Norge). Det er bare i skoleverket at finsk tilsynelatende er likestilt med kvensk. Den anti-finske holdningen gjelder over alt ellers hos norske myndigheter. Det finske språket er uønsket.

Dette er dypt diskriminerende overfor mange barn og deres foreldre. Det resulterer i at elevtallene for undervisning i finsk går ned med rundt 5% hvert år. Dette er svært alvorlig.

De elevtallene for finsk undervisning man brukte 20 år på å bygge opp, har i de siste 20 årene gått tapt. Myndighetene er ikke bekymret for dette. Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket. Denne splittelsen bidrar Norske kveners forbund til.

Det er språkbrukerne som har rett til det språket de vil ha, ikke språk som har rett til brukere.

Kvensk Finsk Riksforbund kjemper for det som har vært og mot det som er i ferd med å gå tapt i Norge.

Debatten om språket har tre innfallsvinkler:

  1. Hva er det «rette» språket?
  2. Hva skal språket brukes til?
  3. Hva er mulig å få til?

Vi har en tendens til å diskutere om hva som er det «rette» språket. Dette er ikke den viktigste debatten. Uansett hva man gjør så må ethvert språk ha en nytteverdi. For å beherske et språk må det være en naturlig måte å bruke det på. I Norge er den aller viktigste debatten: Hva er mulig å få til?

Den grunnleggende utfordringen er at det kvenske språket ikke er et reelt alternativ til det finske språket.

Det finske språket har, er, og vil fortsette å være språket for kvener/norskfinner i Norge:

  1. Fortid – Vi brukte finsk
  2. Nåtid – Det er fånyttes å implementere et finsk språk (kvensk) bare for Norge
  3. Fremtid – En stor majoritet av barn/foreldre ønsker å bruke tiden på det (finske) språket man kan bruke i Norge, Finland og Sverige

Det er Norske kveners forbund som splitter med sine aksjoner

Det er ikke Kvensk Finsk Riksforbund som står i veien for kvensk språk. Det er kjensgjerningene, som Norske kveners forbund ignorer og ikke vil ha eksponert, som «står i veien». Det er derfor svært få skolebarn siden 2005 som har satt seg på skolebenken for å lære kvensk.

Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Man kan ikke tvinge folk til å gjøre noe som gir liten mening og gevinst. Man kan ofte ha en sterk følelse for et språk, men det må til syvende og sist gi uttelling i reell kompetanse og ikke minst nytteverdi.

Følelsen for et kvensk språk er woke troen på å bevare et gammelt «utrydningstruet» språk. Det meste av språket som er annerledes finsk vil i fremtiden fortrinnsvis bestå av nye ord skapt etter 2005.

Selv i anledning 16. mars jobbet altså Norske kveners forbund med å fjerne oss som interesseorganisasjon. Denne woke mentaliteten har lenge vært en del av Norske kveners forbunds DNA. Hvis folk ikke er enige med dem, og siden de føler seg så marginalisert, så forsøker de å fjerne «motstandere». Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Det er ledelsen i Norske kveners forbund som er splittende. Det er de som setter tonen for at man BARE skal ha kvensk språk. NKF ledelsen sin fåfengte drøm om et eget finsk språk (kvensk) i Norge har blitt en kvikkleire for en kultur på et finsk språk i Norge.

Statsråden ga tommelen ned for Norske kveners forbunds utidige aksjon mot oss

I Klassekampen går de åpenlyst frem (litt under radaren til mange kvener/norskfinner). Vi opplever stadige slike mediastunt for å sverte oss. I tillegg kommer tiltakene som skjer i det stille. Antallet tiltak har økt i det siste.

Statsråd Gjelsvik og norske myndigheter skjønner to ting, den ene kan siteres fra Klassekampen:

  1. Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk Finsk Riksforbund blir inkludert, ettersom planen (for kvensk språk. red) også angår dem som minoritetsorganisasjon. «Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter,» uttaler Gjelsvik.
  2. Den andre finner vi i språkloven § 6.  Kvensk er «språklige og kulturelle uttrykk». Altså at myndighetene anser muligheten for at kvensk kan bli et levende språk i Norge som liten.

Kvensk Finsk Riksforbund motarbeider ikke kvensk (finsk dialekt), noen eksempler:

  • Vi gir stipend til skoleelever som tar finsk, meänkieli og kvensk
  • Vi arrangerer internasjonal skrivekonkurranse der folk kan skrive på karelsk, kvensk, meänkieli, og finsk

Norske kveners forbund motarbeider finsk språk som kvener/norskfinner sitt språk:

  • De fremmedgjør det finske språket til kvener/norskfinner som om det er noe som tilhører Finland
  • De jobber i henhold til sine vedtekter der de kun har et søkelys på kvensk og ikke finsk språk

Norsk-finsk forbund jobber også for finsk språk:

  • Der er det ikke snakk om noe annet enn finsk språk.

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som er farlig for Norske kveners forbund

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som Klassekampen og Norske kveners forbund har satt sin «elsk» på.

Her gjengir vi artikkelen i Klassekampen 17. mars 2023.

Skillelinje

Splittet om språkspørsmål

Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund opplever at en interessegruppe jobber mot at språket hans skal eksistere.

KVENFOLKETS DAG
Av Harmeet Kaur

I går ble Kvenfolkets dag markert. Kvenske organisasjoner har nylig gitt innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet, i anledning en ny plan for å styrke kvensk språk.

Innspillene departementet har mottatt strider imidlertid med hverandre:

På den ene sida Argumenterer Norske kveners forbund (NKF) for styrking av kvensk språk, mens Kvenskfinsk riksforbund (KFR) mener det er finsk, og ikke kvensk, som er språket til Norges kvenske minoritet.

– I det kvenske miljøet finner vi de som aktivt jobber mot at kvensk språk skal eksistere, sier Kai Petter Johansen, leder av Norske kveners forbund.

Kvensk-finsk riksforbund har hittil ikke ønsket å uttale seg i saken. I gjennomgangen står det at det etter forbundets oppfatning er finsk som er språket til den kvenske/ norsk-finske minoriteten. I tråd med dette arbeider KFR for å styrke bruken av finsk i Norge.

Stagnerer arbeidet

Innspillene fra en rekke kvenske organisasjoner skal danne grunnlag for en ny plan for styrking av kvensk. Johansen mener KFR ikke burde vært inkludert i innspillsrundene.

– Kvensk-finsk riksforbund anerkjenner ikke behovet vi har for å ha bevare vårt eget språk, sier Johansen.

– Det er skuffende at man tar inn grupper som jobber aktivt mot det kvenske språket. Det er dårlig bruk av offentlige midler, fordi det stagnerer arbeidet som jo handler om å styrke språket.

Dette er imidlertid ikke et synspunkt som deles av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk-finsk riksforbund blir inkludert, ettersom planen også angår dem som minoritetsorganisasjon.

«Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, » uttaler Gjelsvik.

Advarte mot kvensk

I 2021 sendte Kvensk-finsk riksforbund et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet der de «advarer» mot videre satsing på kvensk språk. «Hva man enn sår eller begår; Finsk består, kvensk forgår», skriver forbundet avslutningsvis.

Johansen mener KFR viser manglende forståelse for at saken handler om å ta tilbake en egen kvensk kultur.

– Riksforbundet ser åpenbart problemer med en kvensk kultur på norsk språk, men ser samtidig ikke at de ønsker å påføre kvenfolket det samme problemet ved å fjerne kvensk språk til fordel for moderne finsk språk.

– Kvensk språk overlevde fornorskningen, og det kommer til å overleve Kvenskfinsk riksforbund.  Johansen mener departementet burde klart å skille mellom to saker, og holdt styrkingen av finsk språk i et annet forum.

– Man inviterer jo interessegrupper for det man ønsker å styrke, ikke motstandere av saken.

Forsvarer inkludering

Johansen mener at det å bevare det kvenske språket er den viktigste saken for kvener i dag.

– Finsk språk er viktig for den finske nasjonalstaten, men gjenspeiler ikke kvensk kultur.

Han viser til at kvener, som samer, har vært gjennom en lang fornorskningsprosess, som har ført til stor avstand til egen kultur.

– Vi ønsker ikke en ny prosess som pålegger oss å skifte språk til et nytt majoritetsspråk, sier Johansen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik forklarer at det bare er kvensk som er definert som minoritetsspråk. Derfor kommer det ikke en egen plan for finsk.

«Kvensk har vern etter Den europeiske pakta og regions- eller minoritetsspråk. Ifølge språkloven er kvensk som språklig og kulturelt uttrykk likeverdig med norsk».

Han påpeker videre at det alltid har vært ulike språksyn innad i den kvenske minoriteten. Dessuten er innspillene som ikke handlet om kvensk språk bare kort referert i gjennomgangen, understreker han.

«Det er svært få i Norge i dag som snakker og skriver kvensk, blant annet på grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk. Vi ser nå en revitalisering av kvensk språk og kultur i det kvenske miljøet i Norge. Det mener jeg det er viktig at vi støtter opp om», skriver Gjelsvik.

harmeetk@klassekampen.no

Kvensk språk

  • I går var Kvenfolkets dag. Kvener er en nasjonal minoritet i Norge.
  • Kvensk ble i 2005 anerkjent som et av de offisielle minoritetsspråkene i Norge.
  • Kvensk ble tidligere regnet som en dialekt av finsk, og norske myndigheter omtalte det ofte med betegnelsen kvensk/finsk.
  • Mange kvener bruker finsk som hovedspråk.

VIL STYRKE KVENSK: Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund, er bekymret for at kvensk språk blir erstatta av finsk. Her fotografert i hjembygda Kvænangen.

FOTO: DAN SKOVLI

Klassekampen
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-20T14:30:18+02:00april 20th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon|Stikkord: , , , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 3

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 3.

OUTOJA SANOJA – Osa 3

  1. Kurppa – eväsreppu.
  2. Kuru, lap. gurra – ahdas tunturirotko
  3. Kuu – rasva, tali.
  4. Kvaksalvari – puoskari.
  5. Laikota – vuokrata.
  6. Lapinvalas – Balaenoptera musculus
  7. Lavdastakka sormus – leveäkantainen renkailla koristeltu lapinsormus.
  8. Lihkukapper – onnenlakki, syntymäkalvo
  9. Lihkusilkki – sama kuin ed.
  10. Linkka – köngäs, vesiputous
  11. Lohta, norj. loft – rakennuksen yläkerta
  12. Lomalainen, esim. kolmil. rakennus 3-huoneinen rakennus.
  13. Lota, norje. lodde – villakuore, Mallotus  villosus.
  14. Loude, lap. loavdda – kotavaate, iso hamppuvaate.
  15. Luokka, lap. luokas – mäkiköyry.
  16. Länsi, norj. lens – tyhjä vedestä (laivasta)
  17. Made, Jäämeren made – Brosmius brosme
  18. Mainikka – mainio.
  19. Mainoa, lap, maidnot – puhua hyvää kiittää ylistvää.
  20. Markka – painonomitta, ½  kolpuntaa, n. 250 g.
  21. Materiäijä, lap. maddaragja – suvun esi-isä.
  22. Matokärpänen – Calliphora vomitoria, C. crythocephala.
  23. Merikissa, aapakatti, norj. havkatt – Chimaera monstrosa.
  24. Moosa, norj. maase – Larus.
  25. Muistelus, lap. muittalus – kertomus, tarina.
  26. Muotkia – vetää vene yli kannaksen t. ohitse kosken.
  27. Murku, lap. murkko – sumu, usva.
  28. Naldu – värttinä.
  29. Nausti, norj. nöst, naust – venehuone.
  30. Neljän killingin drammi – n. peukalonmentävä ryyppykuppi.
  31. Niesta, lap. nieste – ruoka, eväs.
  32. Nilapahta – niljainen kallio.
  33. Nisso, nissu norj. nise – Phocaena communis.
  34. Niva, lap. njavve – kova virtapaikka joessa.
  35. Nokko – kylliksi.
  36. Nulkata, lap. njolkastet – juosta hiljalleen (porosta).
  37. Nuora, lap. nuörre – pitkä kapea salmi.
  38. Nuorukainen – nuori lehmä, hieho.
  39. Nutukkaat – lapinkengät.
  40. Oarja lap. oarje – etelä.
  41. Ortti – hopearaha, 6 killinkiä 1. 24 enkkeliä 1. äyriä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-19T15:57:41+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Barack Obama, Taylor Swift, og Dr. Jordan Petersen forklarer hva WOKE er

Kvensk Finsk Riksforbund er Anti-Woke

Woke

Kanselleringskulturen er blitt et stort samfunnsproblem. Kvensk Finsk Riksforbund har vært rammet av dette over flere år. Vi dokumenterer og forklarer hva det er. Og tar et oppgjør med den.

Del denne på:

Wokekulturen med aktivister synes at deres oppfatning er den rette. Folk som er uenig blir stigmatisert og fjernet fra sine posisjoner. Vi står på kanten av å miste ytringsfriheten fordi woke- og kanselleringskulturen gjør at folk ikke våger å ytre seg som man gjorde tidligere. Da er veien kort til å miste demokratiet. Kvensk Finsk Riksforbund har erfart denne kulturen og vil derfor bidra med opplysninger om dette anti-demokratiske fenomenet. Det er sannelig ikke lett, fordi det er vanskelig å forklare noe som er opp-ned, når det ser ut til å stå ned-opp.

Skillelinje
Jordan Petersen

DR. JORDAN PETERSON, professor emeritus ved Universitet i Toronto

Hva er woke og kanselleringskultur?

  1. Pseudo-intellektuelle dedikert til ideen om at kategorier i seg selv ikke gjør annet enn å opprette privilegier og undertrykker.
  2. Påstanden om at alle forskjeller i konsekvens etter rase, etnisitet eller praktisk talt enhver annen identifiserbar gruppeforskjell er et resultat av systematiske, bevisste og ubevisste fordommer fra de privilegertes side.
  3. Kanselleringskultur er den utbredte bruken, først og fremst på venstresiden, av kvinnetypiske mønstre av antisosial atferd som ryktespredning, sladder, insinuasjoner, mobbing og ekskludering for å isolere, demoralisere og ødelegge politiske eller personlige motstandere.
  4. Woke ideologi er det de inkompetente bruker for å fortrenge de kompetente.
Jordan Petersen/Reddit

Diverse, Reddit.com

  1. En tro på at samfunnet er organisert av vedvarende strukturelle former for undertrykkelse, som «systematisk rasisme», som bestemmer folks liv og syn på verden og behovet for å ta kollektive sosiale handlinger mot samfunnet for å endre det.
  2. Argumenter, fakta, statistikk og/eller ord som de ikke liker eller som de oppfatter for å «skade» følelsene, argumentasjonen eller standpunktene deres, blir øyeblikkelig forkastet som rasister, kvinnehater, trans/homo/xenofobiske, hvit overlegenhet/nasjonalister, høyreorientert eller ytre høyre (ofte brukt om hverandre), og andre, dermed i sitt eget sinn og gruppe, gir dem en antatt høyere moralsk status.
  3. Den moderne definisjonen av woke har blitt en «hyperfiksering på sosiale urettferdigheter.»
  4. Den hyperfikseringen fører ofte til et nivå av irrasjonell blindhet, til og med fordommer, til andre mulige måter å forene de opplevde urettferdighetene på.
Wikipedia

WIKIPEDIA

  1. En woke person er våken for og opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet, særlig rasisme, sexisme og annen diskriminering som anses som krenkende.
  2. Mange woke personer uttrykker en overdreven årvåkenhet og påpasselighet, og en hemmende politisk korrekthet.
  3. Kanselleringskulturen er et begrep som viser til «digital knebling», «plattformnekt» i ulike arenaer og boikott av mennesker som ytrer seg på tvers av det som «woke-kulturen» mener bør være allment godtatt. Fenomenet er blitt kjent som «den digitale gapestokken», polariserer debatten, og truer ytringsfriheten.
  4. Kritikerne, som ofte omtaler seg som anti woke, mener «woke-bevegelsen» fører til overfølsomhet, «krenkelseshysteri», «kanselleringskultur» og konflikter som splitter samfunnet, polariserer debatten og truer ytringsfriheten.
KFR

KVENSK FINSK RIKSFORBUND

Hva er Woke?

  1. Woke er en ideologi om offerrollen, på troen at du er utpekt og undertrykt. Dette fører igjen til bekreftelsestendens, at du er programmert til å lete etter bevis eller oppfatte situasjoner som om du er et offer, uavhengig av fakta som motsier troen.
  2. Offerrollen er en av tre distinkte roller som mennesker med antisosial atferd bruker for å manipulere omgivelsene sine. Antisosial atferd leder woke ideologi. Woke ideologien tiltrekker og belønner antisosial atferd. De antisosiale får en fremtredende rolle. Flertallet muliggjør denne oppførselen ved å forbli nøytral.
  3. Offerrollen betyr å skylde på alle andre. Dette ødelegger for seg selv. Det gir muligheter for alle andre enn deg selv til å skape løsninger og muligheter.
  4. Anti-woke er ansvarlighet. Å ta ansvar for seg selv, sisu. Dette gir inspirasjon. Det gjør deg i stand til å skape muligheter nærmest deg selv.
  5. Ideologi er selvoppfyllende.
Barack Obama

I USA er woke og kanselleringskultur blitt så omfattende at tidligere president Barack Obama har advart mot utviklingen.

Obama om Call-Out Culture: «Det er ikke aktivisme».

Den tidligere presidenten utfordret unge aktivister fra å være fordømmende. «Du burde komme over det raskt,» sa han. Mr. Obama snakket gjentatte ganger om rollen til sosiale medier i aktivisme spesifikt, inkludert ideen om det som har blitt kjent som «kanselleringskultur», som er mye bemerket, men fortsatt tåkete definert. Det har en tendens til å referere til atferd som for det meste utspiller seg på internett når noen har sagt eller gjort noe som andre protesterer mot. Den personen blir deretter fordømt i en mengde innlegg på sosiale medier. Slike mennesker blir ofte referert til som «kansellert», en måte å si at mange andre (og kanskje stedene de jobber på) er lei av dem og ikke vil ha mer med dem å gjøre.

«For eksempel, hvis jeg tvitrer eller hashtagger om hvordan du ikke gjorde noe riktig eller brukte feil verb,» sa han, «så kan jeg lene meg tilbake og føle meg ganske bra med meg selv, for, Jøss, du ser hvor «woke» jeg var, jeg påkalte dine feil.’»

Så lot han som om han lente seg tilbake og trykte på fjernkontrollen for å slå på en TV.

«Det er ikke aktivisme. Det fører ikke til forandring, sier han. «Hvis alt du gjør er å kaste stein, kommer du sannsynligvis ikke så langt. Det er enkelt å gjøre.»

Taylor Swift

Artist Taylor Swift om «kansellering»

Den dag i dag tror Swift at folk ikke forstår konsekvensene av begrepet. «En offentlig masseskam, med millioner av mennesker som sier at du er sitat-sitat slutt kansellert, er en veldig isolerende opplevelse,» sier hun. «Jeg tror ikke det er så mange mennesker som faktisk kan forstå hvordan det er å ha millioner av mennesker som hater deg veldig høyt.» Hun legger til: «Når du sier at noen er kansellert, er det ikke et TV-program. Det er et menneske. Du sender massevis av meldinger til denne personen for enten å holde kjeft, forsvinne, eller det kan også oppfattes som, drep deg selv.»

Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem

Av |2024-04-20T20:00:02+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Dokument|Stikkord: , , , , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 2

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

Vi markerer den finske språkdagen 9. april. På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 2.

OUTOJA SANOJA – Osa 2

  1. Juovattaa, lap. cuövvot seurata jonkun perässä.
  2. Jutaa, lap. johtet kulkea, ajaa.
  3. Jutamiskeino kulkutie.
  4. Juuma – ilmavirta, viima
  5. Juurmuuri, norj, jordmor kätilö
  6. Jäkäläpantio – karjalle varattu jäkäläkasa
  7. Kaara – puukaukalo
  8. Kaja – laudoista alus- ja päällyshirsien sekä nurkkapatsaiden varaan rakennettu kala-aitta.
  9. Kaksi veden väliä – kaksi nousu- ja laskuveden aikaa.
  10. Kalapärrä – kapakala.
  11. Kallokaat – poron kallonahasta ommellut kengät.
  12. Kaltio, lap. kaltu – lähde, hete.
  13. Kammi – turvemaja.
  14. Kehräpää – värttinä.
  15. Keino, lap. gäidno tie.
  16. Keituri, norj. ged. – vuohi.
  17. Kemppi, lap. gämpa – kaunis, soma.
  18. Keripukki norj. skörbug.
  19. kiedgam – lapin kätkyt, komsio.
  20. Kieruna – kiiruna, tuntuririekko.
  21. Kiisa, lap. gisa – lipas, arkkunen.
  22. Kirvata – kirota.
  23. Kiveliö – suuri, asumaton erämaa.
  24. Klapmyysa, norj. klappmyse – kuplahylje, Cystophora cristata.
  25. Kojama – uroslohi.
  26. Kollostaa – valjastaa poroja joko ahkioineen t. ilman peräkkäin toisiinsa kiinni sonnustaen.
  27. Kolo – kolkko, ruma.
  28. Konto – sumu, usva.
  29. Kortsi, lap. gorzze – jylhän tunturikurun äkkijyrkkä louhikkoinen vesiputous.
  30. Koste – suvantopaikka koskessa kiven t. saaren suojassa.
  31. Koutua – kellua veden pinnalla.
  32. Kraakku – näkinkenkä.
  33. Kraakkuvalas – ryhävalas, Megaptera hoops.
  34. Kraampuura – sekatavarakauppa.
  35. Kriili – pieni äyriäislaji, Euphrasia inermis, Thysenoessa neglecta, Th, longicaudata.
  36. Krykja, norj. krykke – kolmivarpainen lokki, Risse tridactyla.
  37. Kulkua – ajelehtia.
  38. Kuorata , lap. guorrot – serurata jälkiä, mennä perässä.
  39. Kurkkio – korkea louhinen vesiputous.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:30:55+02:00april 9th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Hvem er kvenene?

Hva har endret seg siden 1990?

Kvenene

Bjørnar Seppola skrev en artikkel i Menneske og miljø – Årboka for Nord-Troms i 1990 der han forklarer «Hvem er kvenene?». Den er interessant i dag av flere grunner. Her er artikkelen 34 år etter.

Del denne på:

Artikkelen «Hvem er kvenene?» er bemerkelsesverdig dagsaktuell på tross av at det har gått flere tiår og at kvenene har fått anerkjent status som et eget folk. Blant annet har Den finsk-ugriske verdenskongress anerkjent kvenene som et urfolk. Artikkelen er uredigert.

Skillelinje

Hvem er kvenene?

Av Bjørnar Seppola

Det er mange som har forsøkt seg på å definere folkenavnet kven. Det mest vanlige har vært at man har tatt et historisk utgangspunkt. Kvenene har vært en norsk betegnelse på finskspråklige grupper som streifet omkring på Nordkalotten og som konkurrerte med nordmennene om handel og skattlegging. De er nevnt første gang i Ottars beretning fra 800-tallet. Ottar bodde trolig i Sør-Troms og kvenene opererer nord og øst for Ottars land.

I historiske kilder fra middelalderen treffer vi også på kvenene. De er en finskspråklig folkegruppe som driver jakt, fangst, fiske og handel på Nordkalotten. Fra rundt år 1600 skjer det en omfattende omlegging av næringsstrukturen i det nordlige området. Folk blir bofaste. Dette gjelder også kvenene. De slår seg ned som spredte bureisere og jordbrukere ved de store elvene og sjøene på innlandet og i fjordene på norskekysten. I løpet av 1700- og 1800-tallet skjer det av ulike årsaker flere emigrasjonsbølger av folk fra innlandet ut mot kysten. De spredte kvenske bosetningene fra gammel tid voks på denne tiden opp til hele bygdelag hvor finsk språk og kultur var dominerende.

Det var de historiske kvener. Eller kvensk historie om man vil. Det er imidlertid ikke dette utgangspunkt som er det viktigste for dette arbeid vi har foran oss. Viktigere er kvenene som en del av det norske samfunn. Da den norske staten ble dannet i 1814 oppdaget man fort at det var minst tre folkegrupper i Norge. Eller tre typer nordmenn om man vil. De som snakket norsk, de som snakket samisk og de som snakket finsk. Denne siste gruppen ble registrert i norske folkeregistre og tellinger under benevnelsen kvener. Og her er vi ved kjernen til den kven-definisjonen som er aktuell for oss i dag.

Kvener er nordmenn med finsk etnisitet.

Enkelte vil kanskje hevde at man kan bruke betegnelsen kvener på tornedalinger, de finske på Kolakysten og andre grupper. Det rokker imidlertid ikke ved det faktum at kvenene i Norge ikke er finlendere i utlandet. Det er Norge som er vårt hjemland. Det er dette landet, og dette samfunnet vi vil bygge ut og bo i. Vi har en like sterk historisk rett til det norske samfunnet som norsk og samisktalende nordmenn. Og vi har en klar rett til å være nordmenn og samtidig dyrke finsk språk og kultur. Den norske staten har også plikt til å forvalte felles ressurser slik at vårt språk og vår kultur får sin rettmessige del.

Over fjellene i nord har det alltid flyttet mennesker. I de kvenske samfunnene er derfor en rekke mennesker født på finsk og svensk side av grensen. I finsk miljø i Nord-Sverige og i Finland lever det på samme måte finskspråklige mennesker som er født i Norge. Dette er et fenomen som trolig er like gammelt som befolkningen her oppe.

Noen har ønsket å trekke et skille mellom mennesker som er flyttet hit fra Finland i årene etter krigen og etterkommere av de gamle kvener. Dette er et unødvendig og uhensiktsmessig skille som ikke tjener kvenenes interesser. Det avgjørende må være hvilket samfunn man føler ti1knytning til. Det må derfor legges vekt på egendefinisjon. Samtidig må man være åpen for at mange mennesker føler tilknytning til flere samfunn. Kanskje både norsk, finsk og samisk. Det kvenske er ikke et enten eller, men snarere et både og.

Den kvenske historien i Norge er en ærerik historie. Det er ingen lidelseshistorie. Likevel kan ingen benekte at fornorskingspolitikken har funnet sted. De kulturelle ferdighetene i egen kultur er sterkt svekket blant kvenene. Mange har mistet det finske språket. Andre kan kanskje noen få ord, ei regle, en visestubbe og en melodi. Det kan væte mønstret i matta som bestemor vevde, eller formen på trauet som far laga som knytter til det finske. Eller det kan helt enkelt være vissheten om sin slekt og sin identitet. Likevel er følelsen av tilhørighet til det finske, kvenske der. Etnisitet er mye mer enn språk.

Væremåter, kunst, musikk, interesser og tenkemåter er alle deler av dypere strukturer i mennesket som springer ut fra det etniske. Dessuten er mennesket i stand til å lære. Både språk og mere til når man går inn for det.

Det viktige er at man tar utgangspunkt i det man er, og i det man har, og ikke det man har mistet.

Jeg har ingen tro på at det gamle kvenske miljøet slik det var før krigen, vil gjenoppstå. Tida med seilbåt, hesteskyss, tjærebrenning og isolerte bygdelag hvor alt foregikk på finsk er forbi. Jeg har imidlertid tro på at vi innenfor det moderne norske samfunn skal kunne skape plass for også den finske delen av vår kulturarv.

Menneske og miljø – Årboka for Nord-Troms (1990)

Kvenene
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-08T20:13:45+02:00april 6th, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , , |

Tittel

Gå til toppen