Kautokeino og Karasjok er finske stedsnavn – ikke norske

De finske stedsnavnene Kautokeino og Karasjok har vært skrevet lokalt og brukt på denne måten i minst 200 år. Det trumfer eventuelle grammatiske feil i dagens finsk, og «kvensk». Det er kjente og kjære stedsnavn som forteller mye om de avholdte stedene for de som kan (ur)finsk. De viser til historie som går nesten 2000 år tilbake i tid. Kart anno 1780 (Kartverket)

Språkrådet vil opprette stedsnavn for Kautokeino og Karasjok på «kvensk». Sametinget vil ikke ha «kvenske» stedsnavn på de to samiske hovedstedene i Nord-Norge. Disse to mektige faginstansene har ikke fått med seg at Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn.

Språkrådet og Sametinget har kranglet i flere år nå

Språkrådet insisterer på at de i henhold til loven kan igangsette navnesaker. Sametinget benytter sin konsultasjonsrett til å stoppe en kvensk sak. Ingen har inkludert Kvensk Finsk Riksforbund i de demokratiske prosessene.

Sametinget synes stedsnavn skal bygge på nedarvet lokal uttale og at stedsnavnet skal være i bruk på stedet av kvener.

Språkrådet synes Sametinget tolker loven strengt og at det vil innskrenke mulighetene til å bruke minoriteters stedsnavn på skilt og i andre offisielle sammenhenger (for eksempel samiske stedsnavn som Oslove – Oslo).

Begrunnelsene til begge parter er basert på tolkninger av stadnamnlova – og ignorering av åpenbare fakta – som kun høyt betalte eksperter kan gjøre.

Nye «kvenske» stedsnavn vil avsløre at Kautokeino og Karasjok opprinnelig har finske stedsnavn. Sametinget vil at folk fortsatt skal ha den forståelsen at Kautokeino og Karasjok kun er norske stedsnavn og fonetiske tilpasninger til de samiske stedsnavnene Guovdageaidnu og Kárášjohka.

Kautokeino har lenge vært et midtpunkt i nord

Kautokeino er et finsk og lokalt navn på Kautokeino. Finsk K uttales G på norsk. Samiske stedsnavn er ofte fonetiske tilpasninger til de finske stedsnavnene.

I flere hundre år var tettstedet en del av Sverige/Finland. Et navn på 1500-tallet var Kwothekyla. Første delen ble skrevet på forskjellige måter: Kotta-, Kotha-, og Kotho. Det var ikke lett for de svensktalende å skrive ned det muntlige finske språket for kongen. I dag ville det på finsk vært Kotakylä, telt-/lavvolandsby på norsk.

Kautokeino på kart finner vi som Koudokeine, siden som koutokeino, deretter kautokeino i løpet av noen få tiår på 1700-tallet.

Det kan være mange teorier om hva det betyr på norsk. Det vi med sikkerhet kan si er at keino er finsk, og oftest i betydning vei eller sti på norsk. Og da er resten av navnet også finsk. Noen teorier:

• Kouto er en variant av kota (lavvo). Lavvo på veien.
• Kouto er et urgammelt finsk ord for fiske med not/garn. En plass man fisket i elva langs stien.
• Kouto har sin opprinnelse i slekstnavnet Koutonen. Et slektsnavn vi finner rundt Oulu. Oulu og Troms/Finnmark ligger innenfor det samme finske språkområdet. Veien, eller stien, der Koutonen slo seg ned.
• Kautokeino er et midtpunkt der gøtene (gautigoth) og kvenene (kainuulaiset) møttes.

Karasjok er enklere

Jok er helt klart en «joki», altså elv. Karas eller Kaaras er lite brukt på finsk. Det korrekte finske navnet på stedet er Kaarasjoki. Lyden av aa er lang a på finsk. Vi finner ordet Kaaras i det finske eposet Kalevala og da i betydning «buet». Elven med det samme navn buer og svinger markant i flere kilometer like sør for Sametinget i Karasjok.

Der Koutokeino er oppført i kart på 1700-tallet finner vi stedsnavnet Carresjok. På 1800-tallet ble bokstaven C faset ut av de urfinske ordene til fordel for lydkorrekte K eller S.

Kautokeino og Karasjok brukes ikke bare kvener, ALLE bruker disse finske stedsnavnene

De finske stedsnavnene Kautokeino og Karasjok har vært skrevet lokalt og brukt på denne måten i minst 200 år. Det trumfer eventuelle grammatiske feil i dagens finsk, og «kvensk». Det er kjente og kjære stedsnavn som forteller mye om de avholdte stedene for de som kan (ur)finsk. De viser til historie som går nesten 2000 år tilbake i tid.

Ikke bare tilfredsstiller stedsnavnene Sametingets krav på lokal forankring og historisk bruk. De peker på at finsktalende kvener/finner var på stedene lenge før år 1600, tidsgrensen for å være urfolk i Norge.

Hva bør Kautokeino og Karasjok hete på norsk?

Et godt alternativ for Karasjok er Bueelva og for Kautokeino – Lavvovei.

Men de har ikke vært i bruk. Folk irriterer seg over er at Sametinget innfører tilsvarende samiske stedsnavn som «Bueelva» og «Lavvovei» på flere steder. Uten lett tilgjengelig offentlig informasjon kan man ikke kontrollere gyldigheten i henhold til stadnamnlova.

På tross av et enormt budsjett har ikke Sametinget klart å lage en etterrettelig stedsnavnstjeneste. Uten tilsvarende budsjett har kvener/norskfinner fått opprettet en etterrettelig database for finske stedsnavn på sedvanlig nøktern og effektiv måte.

Konklusjon: Vi er enig med Sametinget

Men der Sametinget ikke vil ha «kvenske» stedsnavn, mener finsktalende kvener at vi allerede har finske stedsnavn.

De er kanskje skrevet på dårlig finsk. Like fullt er Kautokeino og Karasjok lokalt forankrede finske stedsnavn med naturlige forklaringer og solide historiske referanser.

Språkrådet og Sametinget bør stoppe saken og komme med finske innrømmelser.