Kventeateret fremstiller kritiker som drapsmann

Her dukker teatersjefen unna et skudd. Frank Jørstad har møtt meg på nært hold. Det stemmer nok at jeg har et rykte for å være en livsfarlig mann i visse kvenske kretser. Det er ikke på grunn av å være bevæpnet, det leser man fort i finteksten til Jørstads grove påstander. Våpenet er ellers en iPhone.

Jeg skal hetses til taushet. Det er ikke rart at få fronter kvenenes finske språk i Norge. Derfor blir jeg kontinuerlig utsatt for påståtte kriminelle forhold av de statsstøttede kvenske stemmene. Kvääniteatteri lever for og av ytringsfriheten, men ikke for de som er kritisk til dem selv.

Vi kan sitere Jørstad på følgende i Ruijan Kaiku og Framtid i Nord 24. november 2023, Tanken streifet meg, er han bevæpnet: De er også motstandere av kvensk kunst. Vi inviterte inn alle kjente kvenske kunstnere, for å tenke høyt rundt hva de kan bidra med inn mot teateret. Da stiller han opp. Han er jo ingen kvensk kunstner, så allerede der lurte jeg på hva han gjør på et sånt møte, som handler om å styrke kvensk kultur gjennom kunst.

Jeg var jo klar over at han ikke var vennlig innstilt til arbeidet vi holder på med, så tanken streifet meg. Kan man havne i en skarp situasjon på et kunstnermøte i Sørkjosen? Mitt poeng er at han kommer til et sted hvor alle vet at han ikke kommer for å støtte, men for å stoppe. Og han kommer med et signal om at han kan være bevæpnet. Intensjonen virker å være å skremme mennesker til å la være å jobbe med det kvenske. Jeg kunne jo ikke vite om han var bevæpnet eller ei, så jeg forstår godt at mennesker kan bli urolige av det og tenke på sin egen sikkerhet.

Jørstads teatralske fremstilling av meg er både latterlig og alvorlig. De som er kritisk, blir utsatt for kventeater-metoden:

• De kjemper mot kvenenes sak
• De er ikke kvener
• De er legitimt å hetse

De bruker et skulderhylster som påskudd for å få meg til å slutte å ytre meg. Jørstad viser at han er veldig usikker på sin egen sak når han går så hetsende til verks.

Jeg bærer ikke våpen. Jeg bruker hylsteret fordi det er praktisk.

Jeg går slik i Liverpool og på Stortinget. Jeg farter rundt på elsparkesykkel på venstre side av veien rundt Anfield Road før kampstart. Jeg har heller aldri blitt stoppet på Norges mest sikkerhetsklarerte møteplass: Stortinget. Det er da heller ingen på Stortinget som lar seg skremme vekk fra politisk arbeid på grunn av mobiltelefonen min.

Kvensk Finsk Riksforbund var invitert til Sørkjosen

Jørstad påstår at jeg bare dukket opp på møtet for å stoppe arbeidet med kvensk kunst. Vi var inviterte gjester. Han har nok rett i at jeg ikke er en kvensk kunstner. Men Kvensk Finsk Riksforbund er pådriver for kvensk/finsk kunst, noen eksempler:

• Skrivekonkurranse som nå er en del av Det internasjonale tiåret for urfolksspråk 2022-32.
• Vi har kvenskfinske folkemusikkarrangement.
• Vi har også satt opp kvensk teater som har foregått 100% på det vakre språket.

Hvorfor er Kvensk Finsk Riksforbund så farlig for Kvääniteatteri?

Realitetsforståelse og -tilpassing!

Jeg poengterte at det finnes langt flere i Norge som kan det finske språket, slik at teateret burde inkludere finsk.

Teatersjefen hisset seg deretter opp: «Vårt teater skal uansett foregå på kvensk». De andre på møtet applauderte denne standhaftigheten, som resten av kulturnorge har blitt solgt inn med.

Jørstad mente at dette er like selvfølgelig som da Norge gikk ut av union med Danmark i 1814. Man gikk fra teater på dansk til å oppføre teater på norsk.

Men i 1814 kunne alle nordmenn norsk! Slik er det ikke for kvensk i dag. Det finnes ikke skuespillere som kan kvensk og det finnes ikke et publikum som kan forstå skuespill på kvensk. Det er ikke mulig å sette opp teater på kvensk.

Kventeateret ansetter skuespillere med finsk språkbakgrunn. Jørstad kan gjerne ignorere realitetene, men han må som alle andre uansett forholde seg til den.

Selv om Kvääniteatteri inkluderer de finsktalende er det fremdeles ikke publikumsgrunnlag for et teater på det vakre språket i dag. Det er antall språkbrukere som er den grunnleggende utfordringen. Det må satses mer på å skolere fremtidige generasjoner til å beherske språket.

Vi vet med sikkerhet at teater ikke motiverer flere til å lære seg språket. Tornedalsteateret i Sverige hadde et langt bedre utgangspunkt for 30 år siden, enn det vi har i dag. Selv i Tornedalen har antallet som behersker meänkieli gått drastisk ned. I Nordreisa, hvor det har vært kvenske forestillinger i flere år, går også antallet nedover.

Utenforstående kan tro at kventeateret foregår på kvensk, at alt er såre vel med språket, og at det er bare å velge og satse på kvensk teater. At teateret foregår på kvensk, er en teatralsk illusjon for å dra til seg kvenske midler fra statsbudsjettet. På bekostning av bedre måter å revitalisere språket på.

Gjør vi ting på en annen måte, vil vi være i stand til å ha forestillinger på språket som publikum vil forstå, en gang i fremtiden.