Åpent brev til Sametinget – ved president Silje Karine Muotka

Finske stedsnavn i Norge – ikke «kvenske» navn dere kan stoppe

Stortinget

Rune Bjerkli: Vi forstår ønsket om å verne samisk språk og kultur. Men dere forsøker å stoppe en anerkjennelse av eksisterende finske stedsnavn, brukt lokalt i mange hundre år. I konflikt med Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Del denne på:

Åpent brev til Sametinget – ved president Silje Karine Muotka

Finske stedsnavn i Norge – ikke «kvenske» navn dere kan stoppe

Sametinget har i flere år motsatt seg Språkrådets forsøk på å opprette det som omtales som «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi forstår ønsket om å verne samisk språk og kultur. Men dere forsøker å stoppe en anerkjennelse av eksisterende finske stedsnavn, brukt lokalt i mange hundre år.

Kautokeino og Karasjok er i dag de offisielle norske navnene på disse stedene. Disse navnene har finsk opphav, ikke samisk, og de ble brukt av den finskspråklige lokalbefolkningen lenge før de ble «norske» stedsnavn.

Vi oppfatter Sametingets motstand som et ledd i et større ønske: Å usynliggjøre det finske språket til kvenene.

Når Sametinget:

  • Krever at navn skal være «i lokal bruk» – men ignorerer at det faktisk er de finske stedsnavnene som er brukt i generasjoner,
  • tolker lovverket for å ekskludere finsk språk,
  • og samtidig selv innfører samiske stedsnavn uten åpen dokumentasjon,

…da blir det vanskelig å se dette som annet enn språkpolitisk maktmisbruk.

Vi ber Sametinget:

  1. Anerkjenne at Kautokeino og Karasjok er finske stedsnavn, i bruk både før og nå.
  2. Slutte å bruke «kvensk» språk som et verktøy for å svekke det finske språket.
  3. Respektere at også finskspråklige har historisk og språklig tilknytning til våre felles områder.
  4. Ta ansvar for dialog med det finskspråklige kvenske miljøet i Norge – ikke bare med norske/samiske byråkrater.

Sametinget krever respekt for samisk språk. Det samme krever vi for det finske språket – et språk med dype røtter i Norge, og med stedsnavn som taler for seg selv.

Med respektfull hilsen,

Rune Bjerkli

Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

8. mai 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-05-08T18:32:03+02:00mai 8th, 2025|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Kautokeino og Karasjok – allerede etablerte finske stedsnavn

Stortinget

Rune Bjerkli: Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Del denne på:

Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Språkrådet arbeider for å sikre, utvikle og verne norske språk og stedsnavn. I denne sammenheng har dere tatt initiativ til å opprette «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi vil med dette brevet minne dere om at både Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn – og at bruken som offisielle norske stedsnavn skyldes den finske opprinnelsen.

Det virker som Språkrådet i sin iver etter å styrke «kvensk» språk, glemmer – eller overser – at navneformene dere ønsker å «innføre», i realiteten har vært brukt av de finskspråklige i århundrer. Kautokeino (tidligere benevnt Kotakylä og Koutokeino) og Karasjok (Kaarasjoki) er navn med dype lokale røtter i finsk språk, historie og bosetting.

Disse navnene ble brukt lenge før de ble innarbeidet som norske stedsnavn. De er med andre ord både finske og norske stedsnavn brukt av kvener, samer og nordmenn. De kan ikke omgjøres til konstruerte «kvenske» uten å forvrenge språkhistorien og den nedarvede bruken som vi uten tvil har i dag.  Å oversette til norsk – Lavvovei og Bueelva – gir ingen mening. De har lokalt aldri vært i bruk.

Vi ber Språkrådet anerkjenne følgende:

  1. At Kautokeino og Karasjok er historiske finske stedsnavn.
  2. At disse allerede er i offisiell bruk som norske navn – og har vært det i over 200 år.
  3. At det finnes et finskspråklig kvensk miljø i Norge som må konsulteres i slike saker.
  4. At «kvensk» språk ikke må brukes til å usynliggjøre det finske språket.
  5. At artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (menneskerettsloven i Norge) også beskytter de finskspråklige kvenene. En lov som står over stadnamnlova.

Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Med respektfull hilsen,

Rune Bjerkli

Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

8. mai 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-05-08T18:15:33+02:00mai 8th, 2025|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |
Gå til toppen