Hvordan kan man ha tillit til Niemi som ikke får med seg samtiden?

Leder Rune Bjerkli i det nordiske Kvenlandsförbundet reagerer på professor emeritus Einar Niemi angrep på en interesseorganisasjon for kvener/finner. Det er feigt å komme med så kraftige og planlagte angrep uten at UIT Norge arktiske universitet inviterer motparten.

Einar Niemi fremstiller oss kvener og norskfinner som mytedyrkere som samles rundt leirbål for å hamre løs på runebommer og meske oss i Olut. Han har tydeligvis sett en episode for mye av Vikings. Vi rendyrker ikke sagn og myter som ikke kan være sann. Vi er en folkegruppe med en reell historie.  Kanskje bør Niemi ta en titt i speilet før han anklager andre.

Professoren og språket

Til tross for sin status som nestor innen kvensk/finsk historie i Norge, behersker ikke Niemi finsk. Dette er en alvorlig svakhet for en akademiker som forsker på en folkegruppe der språket er en grunnstein. Er dette en skam som gjør at han fornekter det finske språket?

En sannhetskommisjon med halvferdig slott 

Niemi deltok i Sannhets- og forsoningskommisjonen for å undersøke hvordan kvener og norskfinner har blitt behandlet. Vi i Kvensk Finsk Riksforbund gjorde en betydelig innsats for å bidra, men ble skuffet over resultatet.

Mange viktige sannheter ble ignorert, særlig det faktum at de fornorskede kvener og norskfinner foretrekker finsk i skolen. De betrakter finsk som sitt språk.

Hvis Niemi ikke kan se slottet på lyse dagen, hvordan kan vi stole på hans fremstilling av fortidens slott?

«Knut Olsen Kven» i Alta anno 1747

«Kvensk frihetsbrev» og historisk forvrengning

Niemi hevdet på et seminar ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Alta 15. mars 2024 at et brev fra 1747, skrevet av Knut Olsen Kven til den dansk-norske kongen, er det første dokumentet på kvensk. Dette er en dristig påstand.

For det første var ikke «kvensk» et skriftspråk på 1700-tallet. Det ble politisk definert som et eget språk først i 2005. Niemi hevder at brevet er kvensk fordi det ikke er skrevet på «riksfinsk». Men det beviser ingenting – selvsagt er det ikke «riksfinsk», det ble jo skrevet for snart 300 år siden.

Tekstens mening er fullstendig avhengig av finske ord, kasusbruk og grammatisk struktur. Det er finsk språk, med visse skandinaviske påvirkninger, ikke et separat «kvensk» språk.

En av tre sider av Troskapseden til Knut Olsen Kven.
Den originale og en renskrevet versjon.

Hva var grunnlaget for skriftlig kommunikasjon blant kvener på den tiden? Den finske bibelen. Brevet Niemi refererer til er skrevet på en blanding av norsk og finsk, men han insisterer på at det er kvensk. Problemet er at finske språkeksperter kan fastslå at teksten er dårlig finsk, transkribert feil av sognepresten Johannes Falck som tydeligvis ikke behersket språket.

Så hva driver Niemi med? Han «rendyrker myter» selv, samtidig som han beskylder oss for å gjøre det samme.

Einar Niemi har ingen ting mot at samisk historie bygges opp rundt myter og sagafortellinger. Men han latterliggjør at tilsvarende kvensk tilstedeværelse på planeten kan anskueliggjøres av de samme mytene og sagafortellinger.

Harald Hårfagre, kvenkongen og dobbeltmoral

Niemi beskylder oss for å rendyrke myter om kvener, Nor, Gor og Kvenland som faktisk historie. Men vi gjør akkurat det samme som hans kollegaer innen samisk forskning – vi bruker urgamle kilder for å påvise kvensk tilstedeværelse.

Niemi sin professorkollega Else Mundal har brukt sagaer og eldre kilder for å bevise samisk tilstedeværelse i Norge. Men når vi viser at kvener er nevnt i urgamle kilder allerede for 1000 år siden, blir vi møtt med latterliggjøring. Dette er reinspikket dobbeltmoral.

Niemi har selv plassert kvensk tilstedeværelse i Norge fra 1700- og 1800-tallet, til tross for at det finnes langt eldre referanser. På den måten rendyrkes en fortelling som skal ekskludere tanken om kvener som urfolk. Hvem er det egentlig som driver med voldsomme tolkninger?

Major Peter Schnitler: En oversett kilde

Major Peter Schnitler gjennomførte på 1740-tallet grenseundersøkelser for å kartlegge hvor Norges grenser mot Sverige og Finland skulle være. Hans protokoller beskriver finner som «de ældste Indvaanere af Finmarken», og Schnitler deler dem inn i sjøfinner og fjellfinner etter levemåte.

De beste boplassene ved sjø og fjord ble sannsynligvis bosatt først, og ifølge Schnitler var det sjøfinnene som slo seg ned der. Han omtaler kvener som en gruppe med de samme skikkene og språket som sjøfinnene og fjellfinnene. De andre gruppene var lapper (samer) og nordmenn.

En forsker i skvis

Hvorfor forsøker Niemi så hardt å marginalisere kvensk historie? Han har stått i en akademisk skvis, hvor samisk forskning alltid har hatt en sterk posisjon, mens kvensk historie har blitt oversett. Niemi har balansert mellom politiske interesser og akademiske kompromisser. Sannhets- og forsoningskommisjonen er et godt eksempel.

Hans arbeid med Den finske fare viser hans akademiske røtter. Den norske staten har aldri sett samene som en trussel, men kvener har blitt stemplet som en «finsk fare» i over hundre år. Niemi har, bevisst eller ubevisst, bidratt til å opprettholde denne forestillingen.

Vi kan kritisere Niemi, men vi må også forsvare hans plass i akademia. Han har vært en ensom rytter i et forskningsfelt hvor han har måttet balansere mellom smålige politiske interesser. Men når han sprer myter om oss, og beskylder oss for å rendyrke fantasier som reell historie, kan vi ikke la det stå uimotsagt.