Forskjellene og likhetene mellom Haavisto og Stubb

Sauli Niinistö har vært president i Finland i to perioder fra 2012 til 2024. Den finske presidenten kan kun sitte i to perioder. Den nye presienten er Alexander Stubb. Begge kommer fra Samlingspartiet («Høyre»). Presidenten er øverstkommanderende for Finlands forsvar og har en stor rolle i utenriks- og sikkerhetspolitikken til Finland.

Alexander Stubb blir ny president i Finland. Stubb er både finsk- og svensktalende. Norge og Sverige er monarkier med konge, mens Finland er en republikk med president. Der monarkene i moderne land har en mer sermoniell rolle, har presidenten en politisk rolle. Hva presidenten står for politisk har derfor betydning. Hva er det finnene har stemt på?

Forskjeller:

Pekka Haavisto (De grønne – a la MDG i Norge)

Alexander Stubb (Samlingspartiet – a la Høyre i Norge).

Atomvåpen på finsk jord: Haavisto er mot, Stubb er åpen for muligheten

Benådning av kriminelle: Haavisto mener domstolene bør håndtere dette, Stubb mener presidenten kan fortsette praksisen med at presidenten benåder.

Presidenten må være av finsk herkomst: Haavisto er åpen for å endre loven, Stubb ønsker å fortsette dagens regelverk.

Velferdsystemet: Haavisto vil ikke endre systemet, mens Stubb mener man må se på motivasjonsordningene.

Stort sett det samme synet på:

NATO: Et medlemsskap fordrer å bidra helhetlig (litt forskjell på spørsmål om atomvåpen)

Ukraina: Finland må bidra til et selvstendig Ukraina. Å være medlem av NATO og EU er Ukrainas valg.

Kina: Ønsker ikke å være avhengig av Kina. Men ønsker gode handels- og andre relasjoner med kineserne.

Afrika: Finland ønsker en god strategi for sin geopolitiske-, handels- og klimapolitikk med Afrika.

Menneskerettigheter hos nære og andre internasjonale partnere: Helt naturlig for Finland å ta opp kritiske forhold.

Russlands rolle som permanent medlem av FNs sikkerhetsråd: Nye mekanismer for internasjonal sikkerhetspolitikk kan vurderes i lys av en verden i endring.

Klimapolitikk: Presidenten har en viktig rolle fordi dette er en av de viktigste internasjonale utfordringene. Presidenten har en viktig rolle i Finlands utenrikspolitikk.

Unngå konfrontasjoner: Presidenten har en viktig rolle.

Presidenten som øverstkommanderende over de militære styrkene: Presidenten innehar denne rollen, men må utøve denne i samråd med de militære lederene, spesielt i skarpe situasjoner.

Immigranter: Finland har menneskerettsforpliktelser i å ta vare på folk i nød. Finaldn har blant annet tatt i mot 50.000 flyktninger fra Ukraina. Det er også viktig med arbeidsinnvandring til Finland.

Ungdomskriminalitet og innvandringspolitikk: Man må se helhetlig på utfordringene.

Religion i nyttårstalen: Man må respektere at folk har forskjellige religiøse standpunkter.

Verneplikt for gutter og jenter: Det er ikke behov og økonomi for å øke verneplikten på generell basis.

Innføre et tredje kjønn: Er ikke direkte for dette for øyeblikket, men ønsker en politikk som behandler alle med respekt.

Pelsdyroppdrett: Ser for seg at oppdrett av pelsdyr avvikles på sikt og at bøndene blir tatt vare på.

Stoffmisbruk, behandling i stedet for straff: Bedre forebyggende tiltak ønskes, og er ikke for å avkriminalisere stoffhandel, og -misbruk.

Stoppe avskogingen av Finland: Finnenes utnyttelse av skogen har og vil være viktig. Balanserende tiltak gjennomføres.

Finsk kultur er i fare på grunn av lave fødselstall blant innfødte finlendere: Det er viktig å ta vare på finsk kultur for alle finlendere.

Rasisme er et problem i Finland: Det er tendenser til rasisme i det finske samfunnet, for eksempel i arbeidsmarkedet. Rasisme skal ikke være en del av det finske samfunnet. Det skader våre muligheter innenlands og er negativt internasjonalt.

Folk bosatt over hele Finland: Ja, folk skal kunne leve over hele landet. De mest grisgrendte stedene kan ikke forvente å ha helt like tjenester som tettere bebygde områder.

(Kilde: YLE)