Veien til forsoning inkluderer alle norskfinner/kvener og samer
Ordfører Wenche Pedersen i Vadsø ønsker velkommen til kvensk-/norskfinskseminar på Vadsø museum – Ruija kvenmuseum høsten 2022. Også denne gangen ble det norskfinske satt i skyggen og verken Norsk-finsk forbund eller Kvensk Finsk Riksforbund fikk taletid.
Vi støtter initiativet til Troms fylkeskommune å ha en felles samisk og kvensk/norskfinsk konferanse. Dette burde være et fast punkt på fylkeskommunens kalender. Men felleskonferansen skal ha et utgangspunkt i at alle minoriteter skal ha lik rett til språk og kultur og ha likeverdige tilbud. Det ville være et godt helhetlig tiltak om man kunne se på den etniske politikken samlet overfor de kvenske/norskfinske og samiske minoritetene, som er så viktig for spesielt kulturen i Troms fylke.
Forskjellsbehandlinga av samer og kvener/finner gjennom fylkeskommunens politikk må ta slutt. En felles konferanse kan være begynnelsen på en prosess som fører mot reell likestilling og likeverd.
Vi reagerer på at Troms fylkeskommune i kjerneområdet til kvener/norskfinner nok en gang presterer å ekskludere det norskfinske fra programmet.
Dessverre har byråkratiet i Troms og Finnmark fylkeskommune en lei tendens til å holde Norsk-finsk forbund og Kvensk Finsk Riksforbund utenfor i slike sammenhenger. Det er bare NKF som får taletid på regionale myndigheters offisielle arrangement.
Dette er udemokratisk og svært beklagelig når det her er snakk om folkegrupper med forskjellige ståsteder innad. På samme måte som SV blir invitert til politiske debatter med Arbeiderpartiet burde også hele det kvenske/norskfinske meningsmangfoldet inkluderes.
I sin formålsparagraf skal NKF kun jobbe for kvensk språk. Kvensk Finsk Riksforbund inkluderer alle finske språk ved å utdele motivasjonsstipend hvert år til skoleelever som har finsk, kvensk, eller meänkieli på fagplanen i videregående skole og 10. klasse. Elevene må søke og, ikke minst, bestå undervisningen. Elever som tar samiske språk, blir tildelt lignende stipend av Sametinget. Ved å prioritere ett av forbundene tar fylkeskommunen part i en uenighet innad i minoriteten. Fylkeskommunen bør holde seg nøytral og la minoritetene selv avgjøre hvilken språkvariant de vil arbeide med.
Vi viser til opplæringslovens § 2-7: Når minst tre elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i kvensk eller finsk.
Det er galt av fylkeskommunen kun å gi kun organisasjonen NKF rolle som representanter for kvener/norskfinner. Igjen så er det kun NKF som har vært invitert til å ha taletid. Nå som NKF har trukket seg fra arrangementet ser vi for oss at Norsk-Finsk forbund og Kvensk Finsk Riksforbund får taletid som de burde ha ved alle slike arrangement.
En god vei til forsoning og fremgang kan være å inkludere mangfoldet av samiske, kvenske og norskfinske stemmer i en felles konferanse for kvener/norskfinner og samer i regi av Troms fylkeskommune. Uten fullstendig likestilling av de to minoritetene, kvener/finner og samer, vil alle forsøk på forsoningstiltak være dødfødte og bortkastet tid.
