Yykeänvaarat – et forslag på Lyngsalpan i samsvar med lokal språkkultur

Lyngen kvensk-finsk forening foreslår et kvenskfinsk navn på Lyngsalpan som gjenspeiler språkkulturen i Lyngen – Yykeänvaarat.

Et av Norges mest ikoniske fjellpartier skal nå få sitt kvenske/finske navn. Saken er under behandling og lokallaget til Kvensk Finsk Riksforbund i Lyngen har sendt inn høringssvar til Lyngen kommune i forbindelse med navnesak angående Lyngsalpan. Lyngen kvensk-finsk forening og riksforbundet er blant annet kritisk til en del av de tingene som Språkrådet gjør i disse sakene:

• Språkrådet har ikke vist til noen kilde i sitt høringsnotat for sitt forslag på kvenskfinsk navn for Lyngsalpan.
• Språkrådet har tidligere forsøkt å konstruere stedsnavn på tvers av sine egne instrukser til andre forslagstillere om ikke å konstruere stedsnavn.
• Stadnamnlova gir anledning til å bruke kvenske og finske stedsnavn i kontrast til språkrådets fremstilling om at bare kvenske stedsnavn kan brukes.
• Lyngen kvensk-finsk forening ønsker at Lyngsalpan får et kvenskfinsk navn som gjenspeiler språkkulturen i Lyngen (der mesteparten av Lyngsalpan er).

Vi viser til Den europeiske regional og minoritetsspråkpakten der kvensk står oppført som Kven/Finnish. Myndighetenes definisjon er at kvensk betyr kvenskfinsk, kvensk, finsk, gammelfinsk, vårt finsk og andre benevnelser alt ettersom hva folk selv kaller språket sitt. Det kvenskfinske navnet for Lyngsalpan skal avgjøres i henhold til Stadnamnlova.

Lyngsalpan strekker seg inn i fire kommuner: Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø. Da det meste av Lyngsalpan er i Lyngen kommune mener vi at de lokale forholdene i Lyngen kommune skal være utslagsgivende ved eventuelle uoverenstemmelser, når Statens kartverk skal avgjøre det kvenske navnet på Lyngsalpan.

I alle stedsnavnsaker som Språkrådet gir råd i henhold til Stadnamlova blir det etterspurt kilde, skriftlig eller muntlig, for kvenskfinske navn. Vi kan ikke se at Språkrådet har vist til noen kilde eller annen begrunnelse for sitt forslag på «Yykeänkaisat» i henhold til Stadnamnlova. Vi har derfor ikke fått anledning til å komme med innvendinger mot forslaget.

Videre i slike saker så aksepterer Språkrådet ikke at stedsnavn konstrueres. Til tross for dette, så synes det som om Språkrådet selv konstruerer navn. Ett eksempel på dette er Språkrådets forsøk på å innføre Pykeä for Bugøynes i Sør-Varanger. Bugøynes på varangerfinsk har alltid vært Pykeijä og det er dette som gjelder. Pykeijä har stått på vegskiltene mellom Varangerbotn og Kirkenes langs E6 så lenge at ä er vasket ned til a på enkelte skilt.

Pykeijä har vært brukt lenge langs E6 i Sør-Varanger

Bibler og andre religiøse tekster på finsk har vært den skriftlige kilden for mange kvenskfinsk talende mennesker i Lyngen i minste fall i nærmere 200 år.

I stadnamnlovas § 1 om formål og virkeområde står det følgende i det første leddet:

Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.

I stadnamnlovas § 4 om reglar om skrivemåten står det følgende i de to første leddene:

Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk, samisk og kvensk. Skogfinske stadnamn på Austlandet følgjer norske rettskrivingsprinsipp.

Har skrivemåten vore lenge i bruk, og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp.

I § 2 om definisjonar står det følgende på tre av punktene:

a) stadnamn: namn på terrengformasjonar som fjell og vatn, kulturformasjonar som gardsområde, gardsbruk, vegar og bruer, administrative område som kommunar og sokn, reinbeitedistrikt, institusjonar og adresser.
d) nedervd stadnamn: stadnamn som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar
e) nedervd lokal uttale: uttale som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk.

Problemstilling og metode

Så vidt vi har registrert så finnes det ikke et lokalt kvenskfinsk flertallsnavn for fjellene på Lyngenhalvøya. Det norske navnet synes å være et fjellnavn som har sine røtter i Mellom-Europa, at det er folk utenfra som har bidratt til at navnet alpene har blitt brukt som benevnelse på de mektige fjellene på Lyngenhalvøya.

Vi har derfor sett på hvordan vi med innarbeidede lokale entallsnavn på terrengformasjonene på Lyngenhalvøya vil få et lokalt flertallsnavn for fjellene på kvenskfinsk. Vi må ha et lokalt navn for terrengformasjonen i flertall som gjenspeiler den nedarvede og levende bruken av navnet på terrengformasjonen i entall på kvenskfinsk i Lyngen.

Vår begrunnelse for Yykeänvaarat

Lyngsalpan er det norske navnet for alle de høye og intense fjellene (vaarat) i Lyngen (Yykeä).

Yykeän…
Yykeä betyr Lyngen på kvenskfinsk, vi legger til genitiv-n, og får Yykeän.

…vaarat
Vi har utallige fjelltopper på Lyngenhalvøya med kvenskfinske navn som slutter på -vaara. Her er noen eksempler:

• Härkävaara (Oksefjellet)
• Kolsevaara (Kvalvikfjellet)
• Liikavaara (Rundfjellet)
• Voivuononvaara/ Vuosvaara (Pollfjellet)
• Nalluvaara

Vaara betyr i mange områder et skogkledt fjell, noe som i nord vil si et lavt fjell. Det betyr også et avrundet fjell i andre områder.
I Lyngen og i de gjeldende lokalområdene er det derimot helt klart at vaara betyr et høyt fjell på kvenskfinsk for lokalbefolkningen. Vaarat er flertallsord for vaara på kvenskfinsk.

Det er også vesentlig å påpeke at vaara på kvenskfinsk også betyr fare på norsk. Vaarat betyr farer. Raset i Voivuononvaara/ Vuosvaara den 1. juni 2020 var nok en påminnelse om de farlige kreftene i Lyngsalpan.

Yykeänvaarat er derfor, i henhold til de lokale forhold i Lyngen og retningslinjene som er gitt i Stadnamnlova, det mest korrekte ordet for Lyngsalpan på kvenskfinsk. Det vil også bidra til å redde liv.