Kuhmo valgt som finsk-ugrisk kulturhovedstad 2023
Hovedmålene for Kuhmo, Finland i 2023 inkluderer bevisstgjøring av finsk-ugriske språk og kulturer i Finland og over hele verden, for å støtte revitaliseringen av tradisjonelle finsk-ugriske språk og å fremme den rike musikkarven til finsk-ugriske folk. Vandring blir også en del av programmet.
Den 27. januar valgte en internasjonal jury med fem medlemmer Kuhmo, en by i Kainuu fylke og en av UNESCOs kreative litteratursteder, som den neste finsk-ugriske kulturhovedstaden. Rune Bjerkli fra Kvensk Finsk Riksforbund er medlem i juryen. Dette er første gang den finsk-ugriske kulturhovedstaden blir lokalisert i Finland. Kuhmo forventer at tittelen vil øke kulturturismen i regionen og støtte bevaring og revitalisering av språk og kulturarv over hele den finsk-ugriske verden.
Kuhmo planlegger å holde over 100 aktiviteter som en del av programmet for finsk-ugrisk kulturhovedstad 2023, med Ethno Music-festivalen Sommelo som årets flaggskip (26. juni – 3. juli). Andre høyprofilerte arrangementer inkluderer Kuhmo Culture Celebrates Winter Festival, en konferanse om tradisjonelle finsk-ugriske språk, “On The Trails of the Big Bear”, et arrangement som utforsker bjørnens rolle og betydning i finsk-ugriske kulturer, den internasjonalt anerkjente Kuhmo Kammermusikkfestival og en konferanse om finsk-ugriske sangkulturer.
I 2023 vil Kuhmo fungere som det sanne musikalske episenteret i den finsk-ugriske verden
Nøkkelorganisasjoner bak Kuhmos vinnerforslag var Runosong Academy som hovedsøker, samt Juminkeko og byen Kuhmo.
Med ord fra lederen av den fem-medlemmers juryen Käbi Laan (ungdomsforeningen for finsk-ugriske folk), skilte Kuhmos søknad seg ut over konkurrenten – den estiske byen Iisaku – med et allsidig program med tradisjonelle festivaler og andre arrangementer som vil bli vellykket integrert med det finsk-ugriske temaet. Jurymedlem Rune Bjerkli (Kvensk Finsk Riksforbund) fremhevet nøkkelrollen til runosang og tradisjonell musikk i Kuhmos søknad: «I 2023 vil Kuhmo fungere som det sanne musikalske episenteret i den finsk-ugriske verden». Ifølge jurymedlem Niko Partanen (Sukukansojen Ystävät ry (Finland)), “Det er historisk å få den finsk-ugriske kulturhovedstaden til Finland, og Kuhmo demonstrerte at den var godt forberedt på denne utfordringen. Dette er også en flott mulighet for alle vi jobber med finsk-ugriske kulturer i Finland.”
Kuhmos ordfører Tytti Määttä forventer at tittelen finsk-ugrisk kulturhovedstad vil øke kulturturismen i Kuhmo og regionen rundt, “Temaet for finsk-ugrisk kultur passer oss perfekt, fordi vi allerede har mange elementer i Kuhmo viet til denne retningen. Vi forventer å øke turismeinntektene våre, og samtidig styrke våre kulturaktører.» Og ifølge Pekka Huttu-Hiltunen (Runosong Academy), kan Kuhmo tilby mye til den bredere finsk-ugriske verden, “For eksempel har Juminkeko vært vellykket i mer enn 30 år med å revitalisere den karelske kulturen og bevare arven, både i Finland og Karelske republikk. Også Runsong Academy og andre kulturorganisasjoner kan legge til sine kontakter og bidrag til den finsk-ugriske verden. Dette betyr støtte for å bevare språkene og kulturarven ved å organisere forskningsmuligheter, kunstneriske arrangementer og kommunikasjon mellom aktivister.»
Å spille på kantele er en viktig finsk-ugrisk musikktradisjon og i Kuhmo
OM KUHMO
Kuhmo, en by med rundt 8 000 innbyggere, ligger ved en vakker vannvei, i den østlige delen av Oulu-regionen i Finland. Kuhmo er en pioner både innen bruk av fornybar energi og utvikling av trekonstruksjoner. Styrken til Kuhmo ligger i tømmer, den boreale villmarken og kulturen.
Den eldste uendrede statsgrenselinjen i Europa ligger i Kuhmo, mellom Finland og Russland. Til tross for de siste periodene med konflikter og tumult, har ikke forbindelsen mellom folket i Finland og Viena Karelen blitt brutt. Elias Lönnrots folklore-innsamlingsekspedisjoner til den karelske grunnen er det mest kjente eksemplet på denne forbindelsen. Lönnrot samlet utbyttet av ekspedisjonene sine, det episke folklorematerialet, til det nasjonale eposet Kalevala i Kuhmo, og selv i dag organiseres det turer til disse «runosong-landsbyene» i Viena Karelia. Juminkeko er et informasjonssenter for Kalevala-eposet.
Naturen og kulturarven til Kuhmo har spilt en nøkkelrolle i utviklingen og forankringen av Kuhmo kammermusikk festival og Ethno Musikkfestival Sommelo. Kuhmo kunstsenter tilbyr utmerkede fasiliteter for disse arrangementene.
OM FINNO-UGRISKE KULTURHOVEDSTEDER
Etablert i 2013, programmet for finsk-ugriske kulturhovedsteder er et flaggskipinitiativ fra Youth Association of Finno-Ugric Peoples (MAFUN) og URALIC Center som har som mål å øke bevisstheten om finsk-ugriske og samojediske folk, så vel som uraliske språk, for å styrke den kollektive finsk-ugriske identiteten og å stimulere til bærekraftig lokal utvikling i ulike hjørner av den finsk-ugriske verden.
Hittil har tittelen finsk-ugrisk kulturhovedstad blitt tildelt ni landsbyer eller byer:
- Udmurtiske landsbyen Bygy (2014),
- Seto landsbyen Obinitsa (2015),
- Ungarske landsbyen Iszkaszentgyörgy og byen Veszprém (2016),
- Karelske landsbyen Vuokkiniemi ( 2017),
- Mari-landsbyen Shorunzha (2019),
- Mari-talende landsby Mishkan i Bashkortostan (2020),
- Abja-Paluoja i Estland (2021)
- Bayterek i Udmurtia 2022
