De unge anbefaler Stortinget å inkludere finsk i språkloven.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Mathias Sebastian Bergmo viderefører lange familietradisjoner for det kvenskfinske i den nye ungdomsorganisasjonen Kvensk Finsk Studentnettverk.

Kveeni Suomi Opiskelijaverkosto/Kvensk Finsk Studentnettverk er ungdomsorganisasjonen til Kveeni Suomi Liitto/Kvensk Finsk Riksforbund. Studentnettverket skal jobbe med å tilrettelegge for mer samkvem mellom kvensk-, tornedalsfinsk- og finsktalende elever og studenter. Flere aktiviteter er i tillegg på gang, blant annet skal det lages en film av styremedlem Andreas Syrstad Collins. For øyeblikket er kampen for å få finsk inn i språkloven en viktig politisk sak.

Mathias Sebastian Bergmo fra Nordreisa er leder i den nye ungdomsorganisasjonen til Kveeni Suomi Liitto (Kvensk Finsk Riksforbund). Kveeni Suomi Opiskelijaverkosto (Kvensk Finsk Studentnettverk) ble stiftet i august i år. Med seg i styret har Bergmo fått med seg Andreas Syrstad Collins og Katrine Hasselberg.

Bergmo følger i store kvenske fotspor. Både oldefar Håkon og tippoldefar Peder var «verdensberømte» finsktalende reisaværinger. Mathias Bergmo har hatt finsk på skolen i Nordreisa i alle år. Han er opptatt av språksaken og tar nå finsk på Nord Troms videregående skole.

Da Bergmo gikk på barneskolen var de seks elever, på ungdomsskolen var de tre, han er nå den eneste i klassetrinnet som tar faget. Jeg har noen kompiser som tar yrkesfag, men de har ikke anledning til å videreføre finskundervisningen fra grunnskolen, sier han. Han synes det er uheldig at elevene som ikke har hatt finsk på grunnskolen også kan ta finsk eller kvensk som andrespråk på videregående. Da ville kanskje flere kunne velge finsk eller kvensk på videregående skole.

Det hadde vært bedre med lærere som kan språket enn lærere med alle papirene i orden

Vi var flest i klassen da Asveig Hasselberg (styremedlem og mentor i lokalforeningen Raisin kveeni-suomi seura) var lærer på barneskolen. Etter at hun sluttet har vi av og til hatt lærere som ikke kan mer finsk enn elevene. Det har vært mye utskifting av lærere. Det er vanskelig å få lærere som kan språket godt og som i tillegg har god lærerutdanning. Det hadde vært bedre med lærere som kan språket enn lærere med alle papirene i orden. Bergmo skulle gjerne tatt kvensk i noen år, men innser at det er enda vanskeligere å få tak i kvenske lærere enn finske lærere.

Når vi har så små klasser så blir det veldig intenst for de få i klassen. Det er mye bedre med flere i klassen, fordi språket er krevende. Det er en av grunnene til at jeg reagerer på at finsk ikke skal være i språkloven. Noen elever tar finsk fordi enten faren eller moren er finsk eller finsktalende. Hvis ikke språkloven inkluderer finsk så kan de som etter hvert har de beste forutsetningene for å ta finsk eller kvensk på skolen bli borte. Det blir virkelig stusselig i klassene hvis de med finsktalende foreldre blir borte.

Jeg har også venner som velger samisk på videregående. De som tar samisk kan også velge andre fremmedspråk som for eksempel tysk. Det får ikke vi anledning til. En grunn for at flere elever tar samisk er fordi de får noen tusenlapper for det, noe vi som tar finsk ikke får. Jeg tror de får tusenlappene fra Sametinget og at de fra Kåfjord får noen ekstra fra kommunen sin i tillegg.

Bergmo har mangfoldige interesser. Han har vært politisk engasjert i Unge Høyre, jobber litt i tillegg til skolen, og driver også med hundekjøring. Han har deltatt to ganger på Finnmarksløpet i juniorklassen og planen er inkluderer litt hundekjøring også i den nye landsdekkende kvensk finske ungdomsorganisasjonen. Hundekjøring er definitivt en kvensk greie. Bergmo står bak hundene i over 4000 km på en normal sesong. Det blir av og til timelange økter på svært kalde dager.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Styremedlem Andreas Syrstad Collins er student i Oslo. Han jobber også med et filmprosjekt «Mie olen kvääni.»

Studentnettverket skal jobbe med å tilrettelegge for mer samkvem mellom kvensk-, tornedalsfinsk- og finsktalende elever og studenter. Bergmo håper han kan dra på den finsk-ugriske verdenskongressen i Estland til sommeren. Andreas Collins som for tiden studerer i Oslo har allerede laget en instagramkonto for ungdom og de som har vært ungdom. Collins jobber også med et lite filmprosjekt som heter «Mie olen kvääni».

Bergmo har allerede deltatt på møte i Kvensk råd og håper å få til et møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i løpet av oktober. Bergmo håper at kvensk og norskfinsk ungdom mellom 15 og 35 år fra hele landet og spesielt i hjemkommunen Nordreisa og Nord-Troms viser sin interesse for den nye ungdomsorganisasjonen. Det er bare å ta kontakt, oppfordrer Bergmo.

Epost: nuori(a)kvenfinn.no SMS: 989 94 158. Innmeldingsskjema

Knyttneve