På tide med et rettsutvalg for kvener/finner

Kveenimaa

Rettssaken i Karasjok belyser det 39 år gamle rettslige etterslepet for kvener/finner i hele Norden konstaterer generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund. Samerettsutvalget hadde også kvenske/finske interesser i mandatet.

Del denne på:

Over alt i verden jobbes det med å mobilisere mangfoldige løsninger. Det er skrint i nord, hva hadde Karasjok vært i dag, hvis ikke for multikyndige hender. Det multikulturelle samfunnet er en forutsetning for de beste kår. Unntatt i Karasjok. Der forsøker man i domstolene å gjøre hele kommunen til en getto.

Getto er et begrep som brukes om bydeler der en bestemt folkegruppe, som ellers er i mindretall, dominerer, og hvor de lever mer eller mindre isolert og i dårlige kår. At man selv ønsker å risikere en slik utvikling av Karasjok er uforståelig.

Vi er ikke blitt spurt om eiendomsforholdene i Karasjok. Selv om kvener/finner har rettigheter til land i Karasjok, så vil vi ALDRI hevde eiendomsrett på etnisitet, men alders tids bruk etc..

Formåls- og hjelpeløs særbehandling

I henhold til folkerett, og likestillings- og diskrimineringsloven, skal «særbehandling opphøre når formålet med den er oppnådd». Hadde dette vært praktisert ville fokuset vært på «gode» løsninger.

I 39 år er det praktisert en rettsregel der samene skal positivt diskrimineres uten hensyn til andre. Derfor har vi ikke konkrete målsettinger for forskjellsbehandlingen. Nå er fokuset på «mer» løsninger.

Det er de som løftes frem som kan skade mer enn de som dyttes ned.

Vi liker ikke målløs positive diskriminering, den promoterer oppfatningen at etniske folkegrupper er uendelig hjelpeløse.

Den fornuftige uenigheten

Det første samerettsutvalget i 1984 foreslo under tvil en positiv sameparagraf i grunnloven. Lik jødeparagrafen, med negativ fortegn, som ble opphevet i 1851. Jødehatet fikk fatale følger på 1940-tallet for norske jøder, ikke nordiske jøder.

Når vi i 2023 ser tilbake til 1600-tallet, så må man i dag også se 400 år frem i tid. I et slikt perspektiv er positiv diskriminering mye farligere enn negativ diskriminering. Det er de som løftes frem som kan skade mer enn de som dyttes ned. Har man tenkt på hvordan leken i skolegården kan bli i 2423? Hvis det da er noen ikke-eiendomsberettigede igjen.

I 1984 var det stor dissens i samerettsutvalget. Syv medlemmer i utvalget stemte mot, og 11 for en sameparagraf i grunnloven.

Mandatet til Samerettsutvalget inkluderte mellom annet:

  • Samtidig bør utvalget utrede hvordan den samiske lokalbefolknings eventuelle rettigheter innen sitt bruksområde skal avgrenses mot og fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser.
  • Dersom det er nødvendig for å frambringe tilstrekkelig dokumentasjon, kan utvalget ta initiativ til ny forskning og/ eller utredninger.

I 1984 gikk man ikke nærmere kvener/finner sin rettsstilling. Den positive diskrimineringen av samene var jo ikke iverksatt. Men, utvalget var klar på at en permanent positiv diskriminering av samene ville tvinge frem en vurdering av kvener/finner sin rettsstilling.

Ingen avklaring om Karasjok uten alle etnisiteter

Det er ingen tvil om at kvener/finner har sterk interesse til land i Karasjok. Kaarasjoki (joki = elv på finsk) har i hundrevis, om ikke tusenvis av år, vært en del av Kveenimaa (Kvenland). Kvenene/finnene har ryddet mye av jordlappene i kommunen.  Rettssakene om Karasjok er ikke sikret en rettmessig multikulturell og kvensk/finsk stemme i prosessen.

Friheten til fiske – Piscatio Liberum

Den fjerde eldste loven i Norge stadfester allmuens (kvener/finner, samer, skolter, nordmenn) rett til fisken i fjordene, elvene og havene (oasene) i Finnmark inkludert Kaarasjoki:

Kongelig Resolution ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds (LOV-1775-06-08). § 6. De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug.

På tide med et rettsutvalg for kvener/finner

Artikkel 26 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SP) sier at det IKKE er lov å forskjellsbehandle samer og kvener/finner. Dette er en lov som står over sameloven, plan- og bygningsloven, opplæringsforskriften, ILO 169 konvensjonen og grunnloven. Den står illustrativt foran den «samiske» artikkel 27 i SP som enkelte jurister har glemt også gjelder for kvener/finner.

Samene har allerede anerkjent kvener/finner sin urfolksstatus sammen med sine søsterfolk i Den finsk-ugriske verdenskongress. Vi krever at våre internasjonale anerkjente og faktiske rettigheter brukes for å sikre etnisk likebehandling.

Stortinget må nå sette i gang et kvensk/finsk rettsutvalg av ikke-samer. Sameparagrafen 108 må synkroniseres med paragrafene i Finland og Sverige: De inkluderer andre etnisiteter.

Om Karasjok-saken settes på vent i 10 år på grunn av et kvensk/finsk rettsutvalg, så er det lite i et perspektiv på 400 år.

Et kvensk/finsk rettsutvalg vil stadfeste at kvener/finner har like stor rett til sin del av blant annet Karasjok. Samfunnet som kvener/finner har vært med å rydde stein for stein, bokstavelig talt. Den vil sikre flere måter å stable fremtiden stein på stein.

Del denne på:

KnyttneveKnyttneve