Gallamiddagen på Det kongelige slott med Finlands president Alexander Stubb

Bjørnar Seppola til Kongen

Gallamiddag

Leder for Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola er invitert til Gallamiddag på Slottet og deltar. Her vil han tale vår finske språk sin sak. Dette i forbindelse med statsbesøk av Finlands president Alexander Stubb i Norge 15 – 17. oktober.

Del denne på:

Leder for Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola har fått invitasjon til Det kongelige slott i forbindelse med statsbesøk av Finlands president Alexander Stubb og fru Suzanne Innes-Stubb i Norge 15. – 17. oktober 2024.

At vi er invitert til mottakelsesmiddagen må sees på som en anerkjennelse av det arbeid vårt forbund og leder Bjørnar Seppola gjennom mer enn en mannsalder har gjort til støtte for finsk språk i Norge.

Seppola er en av de få kvener/norskfinner, født og oppvokst i Norge, som behersker sitt eget språk både muntlig og skriftlig. Noen kaller den dialekt Seppola snakker for kvensk, men selv er han klar på at det «de norske» kaller kvensk, egentlig er finske dialekter.

I hans barndom i Skibotn på 1950-tallet, var finsk det mest brukte språk av den voksne befolkningen i bygda. Han fikk sine første kunnskaper i finsk ved å lytte på samtalene i lokalmiljøet. I voksen alder lærte han seg selv, gjennom kurser og selvstudier, i tillegg både å lese og skrive finsk. Han er fast leser av både finske og norske hovedstadsaviser, samt lokalaviser fra begge land. Han følger daglig nyhetssendingene både fra finsk og norsk TV.

Han har i sitt yrkesaktive liv arbeidet både som lærer i finsk og som koordinator for finskopplæringa i Norge fra et kontor hos skoledirektøren i Troms. Han har skrevet hovedoppgave om utviklingen av finskopplæringa i norsk skole gjennom 300 år. Nå har kongen invitert ham til sitt bord. Vi er glade for denne anerkjennelse av vårt forbunds arbeid for det finske språket i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!

Av |2024-10-15T03:56:40+02:00oktober 14th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Alexander Stubb ny president i Finland

Forskjellene og likhetene mellom Haavisto og Stubb

Niinistö ja Stubb

Sauli Niinistö har vært president i Finland i to perioder fra 2012 til 2024. Den finske presidenten kan kun sitte i to perioder. Den nye presienten er Alexander Stubb. Begge kommer fra Samlingspartiet («Høyre»). Presidenten er øverstkommanderende for Finlands forsvar og har en stor rolle i utenriks- og sikkerhetspolitikken til Finland.

Del denne på:

Alexander Stubb blir ny president i Finland. Stubb er både finsk- og svensktalende. Norge og Sverige er monarkier med konge, mens Finland er en republikk med president. Der monarkene i moderne land har en mer sermoniell rolle, har presidenten en politisk rolle. Hva presidenten står for politisk har derfor betydning. Hva er det finnene har stemt på?

Forskjeller:

Pekka Haavisto (De grønne – a la MDG i Norge)

Alexander Stubb (Samlingspartiet – a la Høyre i Norge).

Atomvåpen på finsk jord: Haavisto er mot, Stubb er åpen for muligheten

Benådning av kriminelle: Haavisto mener domstolene bør håndtere dette, Stubb mener presidenten kan fortsette praksisen med at presidenten benåder.

Presidenten må være av finsk herkomst: Haavisto er åpen for å endre loven, Stubb ønsker å fortsette dagens regelverk.

Velferdsystemet: Haavisto vil ikke endre systemet, mens Stubb mener man må se på motivasjonsordningene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Stort sett det samme synet på:

NATO: Et medlemsskap fordrer å bidra helhetlig (litt forskjell på spørsmål om atomvåpen)

Ukraina: Finland må bidra til et selvstendig Ukraina. Å være medlem av NATO og EU er Ukrainas valg.

Kina: Ønsker ikke å være avhengig av Kina. Men ønsker gode handels- og andre relasjoner med kineserne.

Afrika: Finland ønsker en god strategi for sin geopolitiske-, handels- og klimapolitikk med Afrika.

Menneskerettigheter hos nære og andre internasjonale partnere: Helt naturlig for Finland å ta opp kritiske forhold.

Russlands rolle som permanent medlem av FNs sikkerhetsråd: Nye mekanismer for internasjonal sikkerhetspolitikk kan vurderes i lys av en verden i endring.

Klimapolitikk: Presidenten har en viktig rolle fordi dette er en av de viktigste internasjonale utfordringene. Presidenten har en viktig rolle i Finlands utenrikspolitikk.

Unngå konfrontasjoner: Presidenten har en viktig rolle.

Presidenten som øverstkommanderende over de militære styrkene: Presidenten innehar denne rollen, men må utøve denne i samråd med de militære lederene, spesielt i skarpe situasjoner.

Immigranter: Finland har menneskerettsforpliktelser i å ta vare på folk i nød. Finaldn har blant annet tatt i mot 50.000 flyktninger fra Ukraina. Det er også viktig med arbeidsinnvandring til Finland.

Ungdomskriminalitet og innvandringspolitikk: Man må se helhetlig på utfordringene.

Religion i nyttårstalen: Man må respektere at folk har forskjellige religiøse standpunkter.

Verneplikt for gutter og jenter: Det er ikke behov og økonomi for å øke verneplikten på generell basis.

Innføre et tredje kjønn: Er ikke direkte for dette for øyeblikket, men ønsker en politikk som behandler alle med respekt.

Pelsdyroppdrett: Ser for seg at oppdrett av pelsdyr avvikles på sikt og at bøndene blir tatt vare på.

Stoffmisbruk, behandling i stedet for straff: Bedre forebyggende tiltak ønskes, og er ikke for å avkriminalisere stoffhandel, og -misbruk.

Stoppe avskogingen av Finland: Finnenes utnyttelse av skogen har og vil være viktig. Balanserende tiltak gjennomføres.

Finsk kultur er i fare på grunn av lave fødselstall blant innfødte finlendere: Det er viktig å ta vare på finsk kultur for alle finlendere.

Rasisme er et problem i Finland: Det er tendenser til rasisme i det finske samfunnet, for eksempel i arbeidsmarkedet. Rasisme skal ikke være en del av det finske samfunnet. Det skader våre muligheter innenlands og er negativt internasjonalt.

Folk bosatt over hele Finland: Ja, folk skal kunne leve over hele landet. De mest grisgrendte stedene kan ikke forvente å ha helt like tjenester som tettere bebygde områder.

(Kilde: YLE)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T01:43:42+01:00februar 11th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , |
Gå til toppen