Minneord Bjørn Ivar Hammervold

Muistokirjoitus Bjørn Ivar Hammervold

Hammervold

Bjørn Ivar Hammervold stod ofte foran altertavla i kvenkirka i Nordreisa mellom 2008 og 2016 da han var sokneprest i Nordreisa sokn. Hammervold var levende interessert i sin kvenske/finske bakgrunn både i sitt kirkelige virke og fritid.

Minneord/Muistokirjoitus

Bjørn Ivar Hammervold

En rolig og sterk kvensk/finsk stemme har gått bort.

Sokneprest Bjørn Ivar Hammervold (1947 – 2023) kom til menigheten i Nordreisa i 2008. Han var levende opptatt av sin kvenske/finske bakgrunn. Prestegjerningen i Nordreisa ga han mulighet til både å finne mer ut av sin bakgrunn, og bidra til å gjenopplive det kvenske/finske både i forhold til jobbkallet og fritid.

Hammervold var opptatt av den oppstandene Jesus og det kvenske/finske

Hammervold var en viktig aktør for å få gi det kvenske/finske en stemme i Den norske kirke. Og flere somre holdt han de gode gamle norske/kvenske/finske gudsjenestene i Bergmo bedehus i Reisadalen i hevd.

Tre dager før Kvenfolkets dag i 2016 pensjonerte Hammervold seg fra sin stilling i Nordreisa. Han var likevel prest ved anledninger når kvenkirka i Nordreisa hadde behov for vikarer. Hammervold var en god og godt likt sokneprest.

Hammervold sang i kvenkoret KvääniÄäni i flere år. Han sang «Armon lapset kaikki täällä» (348) med koret blant annet i NRKs sending Salmeboka minutt for minutt i 2014.

(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/13/avspiller).

Hammervold ble rammet av Lewy-legeme-sykdom, noe som svekket han fysisk de siste årene. Han sovnet stille inn natt til 21. desember 2023 i Lyngen. Han etterlater seg kone, fire barn og tolv barnebarn.

Her er noen videosnutter med sokneprest Bjørn Ivar Hammervold:

Vi lyser fred over hans minne.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2024-01-04T05:13:07+01:00januar 4th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Minneord Matti Yli-Tepsa

Muistokirjoitus Matti Yli-Tepsa

Telemarksforsknings rapport om KMD

En kulturpersonlighet på Nordkalotten, Matti Yli-Tepsa, fra bygda Sattanen i Sodankylä gikk bort 3 mai. Han var født i samme bygd 21.april 1936 og rakk å fylle 87 år før han forlot oss  ///  Pohjoiskalotin kulttuurivaikuttaja Matti Yli-Tepsa Sodankylän Sattasen kylästä menehtyi 3. toukokuuta. Hän syntyi samassa kylässä 21. huhtikuuta 1936 ja täytti 87 vuotta ennen kuin poistui joukostamme.

Minneord/Muistokirjoitus

Matti Yli-Tepsa

En kulturpersonlighet på Nordkalotten, Matti Yli-Tepsa, fra bygda Sattanen i Sodankylä gikk bort 3 mai. Han var født i samme bygd 21.april 1936 og rakk å fylle 87 år før han forlot oss.

For alle hans venner i Nord-Norge er han mest kjent som mannen som tidlig forstod verdiene i sang og musikktradisjonen som levde blant kvener og norskfinner i Nord-Norge. Allerede i 1976 gjorde han, sammen med båndspiller og notatblokk, sin første reise rundt i bygdene i Troms og Finnmark og gjorde opptak. Reisene fortsatte, sommer etter sommer, og endte med en samling på mer enn 700 melodier. Deler av dem publiserte han sammen med sin datter Merja Ylivaara, i boka «Maastamuuttajien laulu» som kom i 2008. Ved siden av innsamlingsarbeidet vant han seg mange venner og ble en inspirator for fremme av folkemusikken til den finskspråklige delen av Nordkalotten.

I 1973 startet han festivalen Jutajaiset som hadde som mål å utvikle bygdekulturenes musikk- og folketradisjoner. De første årene hadde folk med seg mye engelsk og amerikansk musikk som på den tiden preget TV- og radiokanalene, men etter hvert kom det inn mer og mer musikk og tradisjoner fra egen kultur. På det meste samlet Jutajaiset mer enn 16 000 tilhørere. Den er flyttet fra Sodankylä til Rovaniemi og eksisterer fortsatt som den største årlige presentasjonen av finsk folkemusikk og folklore på Nordkalotten.

Matti utmerket seg ikke bare innenfor musikk. Han hadde sitt daglige virke som lærer og senere rektor på skolen i Sodankylä. Han deltok i politikken og var i mange år ordfører i Sodankylä kommune.

Han etterlater seg kone, barn og barnebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens tid.

Vi lyser fred over hans minne.

///

Pohjoiskalotin kulttuurivaikuttaja Matti Yli-Tepsa Sodankylän Sattasen kylästä menehtyi 3. toukokuuta. Hän syntyi samassa kylässä 21. huhtikuuta 1936 ja täytti 87 vuotta ennen kuin poistui joukostamme.

Kaikille Pohjois-Norjan ystäville hän on parhaiten tunnettu miehenä, joka jo varhain ymmärsi laulamisen arvon. Hän keräsi talteen kveenien ja norjansuomalaisten keskuudessa Pohjois-Norjassa eläneen musiikillisen perinteen. Jo vuonna 1976 hän teki ensimmäisen matkansa Tromssan ja Finnmarkin kyliin keräten kasettisoittimen ja muistilehtiön avulla muistititetoa. Matkat jatkuivat kesästä kesään päättyen yli 700 kappaleen kokoelmaan. Hän julkaisi niistä osia yhdessä tyttärensä Merja Ylivaaran kanssa vuonna 2008 ilmestyneessä kirjassa «Maastamuuttajien laulu». Keräystyönsä ohella hän sai monia ystäviä ja inspiroi kansanmusiikin edistämistä Pohjoiskalotin suomenkielisessä osassa.

Vuonna 1973 hän aloitti Jutajaiset-festivaalin, jonka tavoitteena oli kehittää maaseutukulttuurien musiikkia ja kansanperinteitä. Alkuvuosina ihmiset toivat mukanaan paljon englantilaista ja amerikkalaista musiikkia, joka tuolloin leimasi tv- ja radiokanavia, mutta vähitellen mukaan tuli yhä enemmän musiikkia ja perinteitä omasta kulttuuristaan. Jutajaiset keräsi huipussaan yli 16 000 kuuntelijaa. Se on muuttanut Sodankylästä Rovaniemelle ja on edelleen Pohjoiskalotin suurin suomalaisen kansanmusiikin ja kansanperinteen vuosittainen esittely.

Matti ei loistanut vain musiikissa. Hän työskenteli Sodankylän koulussa opettajana ja myöhemmin rehtorina. Hän osallistui politiikkaan ja toimi useiden vuosien ajan Sodankylän kunnanjohtajana.

Häntä jäi suremaan vaimo, lapset ja lastenlapset. Ajatuksemme ovat heidän kanssaan tänä surun aikana.

Rukoilemme hänen muistonsa puolesta.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2023-05-10T19:56:33+02:00mai 10th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Minneord Per Arvid Grape

Muistokirjoitus Per Arvid Grape

Per Arvid Grape

Per Arvid Grape bygde sin egen åttring som han ga navnet «Palander».  Åttringens navn viser til Louis Palander som var kaptein på Adolf Nordenskjølds Vega – ekspedisjon – det første vellykkede forsøk på å seile gjennom nordøstpassasjen. Grape hedret gjennom båtnavnet sine forfedre fra Sverige/ Finland.

Minneord/Muistokirjoitus

Per Arvid Grape

Mangeårig medlem i Kvensk Finsk Riksforbund, Per Arvid Grape (Yykeänperä/Skibotn), forulykket denne uken da han skulle ut på sjøen for gjøre det han likte best, å ro fiske.

Grape startet sin karriere som fisker 15 år gammel sammen med sin far på bankene ved Grønland, og drev etter det, i store deler av sitt voksne liv som fisker. På trålere i Barentshavet, som skipper på Finnmarkskysten, og i de senere år fra sin egen sjark. Han var derfor en markant del av vår kulturarv, På tross av flere kostbare krav og forskrifter pålagt små sjarker, og trass i at fiskeridirektoratet inndrog krabbekvoten, da han ble pensjonist, fortsatte Grape å fiske. Også da skjebnen innhentet ham mandag 12.desember, var han på ny på tur utpå fjorden for å sette lina.

Grape var stolt over sin finske bakgrunn. Han var levende interessert i kystkultur og i kvenskfinske båter. Inspirert av den for lengst hensovnede finske båtbyggeren Verkula på Furuflaten, bygde Grape i ledige stunder egne trebåter som han solgte. Han rakk å få mange anerkjennende ord som båtbygger. Per Arvid Grape var ikke den som skrev om kulturen, han var en levende utøver av kulturen.

På 1980-tallet bygde Per Arvid Grape en åttring som han ga navnet «Palander». Åttringens navn viser til Louis Palander som var kaptein på Adolf Nordenskjølds Vega – ekspedisjon – det første vellykkede forsøk på å seile gjennom nordøstpassasjen. Grape hedret gjennom båtnavnet sine forfedre fra Sverige/ Finland.

Ved Grapes bortgang har en del av den levende kvenske/finske kulturen blitt borte. Kvensk Finsk Riksforbund minnes ham i ærbødighet. Han etterlater seg barn, barnebarn og oldebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens stund. Per Arvid ble 77 år. Hvil i fred.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-16T18:36:43+01:00desember 16th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Minneord Oddvar Askjel Ørnebakk

Muistokirjoitus Oddvar Askjel Ørnebakk

Oddvar Ørnebakk

Å knytte bånd over grensene var noe som Oddvar Ørnebakk ivret for gjennom hele sitt liv. Her gir Ørnebakk blomster til forfatter Mona Mörtlund høsten 2018 da hun hadde en liten forelesing om sitt forfatterskap på biblioteket i Skibotn. 

Minneord/Muistokirjoitus

Oddvar Askjel Ørnebakk

Kvensk Finsk Riksforbund har mottatt budskapet om Oddvar Ørnebakks bortgang med sorg. Oddvar var en kunnskapsrik og sterk formidler av det finske og kvenske og gjennom flere tiår. Oddvars far kom fra Muonio i Finland og Oddvar lærte både finsk og norsk som barn. Han behersket begge språk så vel muntlig som skriftlig.

Oddvar arbeidet største delen av sitt liv som formannskapssekretær i Storfjord kommune. Med denne plattformen, og med hans bakgrunn, falt det naturlig for han å gå i bresjen for å få til mer samarbeid mellom Norge og Finland. Han bidro til en vennskapsavtale mellom Storfjord og Enontekiö kommuner.

Han var en selvskreven formidler og tolk i all kontakt mellom ordførere og rådmenn på tvers av grensen. Hans kompetanse førte ikke bare nabokommunene nærmere hverandre, men strakte seg til hele Tornedalen, hvor Oddvar etter hvert ble en person hele området kjente og Storfjord kommune ble en del av Tornedalsrådet.

I 1999 tildelte det finske undervisningsdepartement, etter initiativ fra Enontekiö kommune, ham utmerkelsen: Finlands hvite rose. «Oddvar Ørnebakk er kjent som en sterk kulturperson, med hjerte for det finske. Hans personlighet som har vært sterkt medvirkende til at vi i dag har så gode vennskapsforbindelser mellom Enontekiö og Storfjord som vi har. Han har også vært sterkt involvert i kultur- og organisasjonssamarbeid mellom våre to land», stod det i søknaden.

I 2004 fikk han også kongens fortjenstmedalje i sølv.

Oddvar Ørnebakk har vært og er en inspirasjonskilde til oppvoksende generasjoner om å lære seg det finske språket og fortjener en del av æren for at så mange unge i Storfjord lærer seg finsk, og hans liv et bevis på språkets nytteverdi.

Ved Oddvars bortgang har en del av den levende kvenskfinske kulturen blitt borte. Kvensk Finsk Riksforbund minnes ham i ærbødighet. Han etterlater seg kone, barn, barnebarn og oldebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens stund. Oddvar ble 86 år. Hvil i fred.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-16T18:35:48+01:00desember 16th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Tittel

Gå til toppen