Forslag til fredning av Hotintalo (Hottigården) på høring

Bjørnar Sepppola var med på prosessen da den gang Skibotn norsk-finsk forening (nå: Skibotn kven og finneforening) overtok eierskapet til Hotintalo på 1980-tallet. Forslaget om å frede Hotintalo (Hottigården) i Skibotn, Storfjord kommune er nå ute på høring. Høringsfristen til Troms og Finnmark fylkeskommune er 20. september 2022.

I det første manntallet fra 1701 var hele befolkningen kvensk  i Skibotn. Det er kjent at det har bodd folk på (Hotintalo) – Hottigården på 1750-tallet, mens boligen som står på gården i dag ble satt opp i 1915. De andre bygningene kom til etter hvert. Til sammen danner de en komplett (kvenskfinsk husmannsplass). Familien som har bodd i huset drev med fiske, noen jordbruk og utmarksbruk. I dag eies gården av Skibotn kven og finneforening. Nå skal husmannsplassen fredes.

Her er utdrag fra forslaget (med justeringer) til fredning som er ute på høring.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hotintalo – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en gård oppført i kvenskfinsk byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett kvenskfinsk husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en kvensk gård i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Det er til sammen 5 bygninger på gården som blir fredet. I tillegg til bolighuset er det et naust, en utedo og to uthus. Det er også et område rundt bygningene som blir fredet.

FORSLAG TIL VEDTAK:

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren Hotintalo – Hottigården, Lulleskogen/Furulien, gnr 45/2, Storfjord kommune.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter kulturminner og område som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor.

Fredningen etter kulturminneloven §15 omfatter følgende bygninger:
• Bolighus: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-1
• Naust: Bygningsnummer 192062004, Askeladden ID 280960-2
• Utedo: Bygningsnummer 192060516, Askeladden ID 280960-3
• Uthus/sjå1: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-4
• Uthus/sjå2: Bygningsnummer 192060508, Askeladden ID 280960-5

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Informasjonstavle i inngangen til husmannsplassen.

Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk.

Fredningen omfatter også tre fastmonterte hyller i kjøkkenet og luke/lem i taket over vedovnen i bolighuset.

Videre omfatter fredningen dokassen i utedo, som et viktig element av gårdens historie.

Fredningen etter kulturminnelovens § 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor:

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare (Hotintalo) – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en (husmannsplass) oppført i (kvenskfinsk) byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en (kvenskfinsk husmannsplass) i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Fredningsformål § 15 – bygninger

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater for å ivareta kulturhistorisk interessant interiør.

Formålet med å frede de 3 fastmonterte hyllene på kjøkkenet er at de representerer viktig kildeverdi rundt bruken av kjøkkenet som oppbevaring av mat og gjenstander til ulike formål.

Formålet med å frede luke med lem i taket er å ivareta interiørmessige strukturer i bygningen som viser til oppvarming av bygningen.

Formålet med å frede dokassen med lokk er å ivareta viktig kildeverdi som tilhører datidens sanitær.

Det er videre vesentlig å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk som viser bygningenes historiske utvikling, bruk og materialvalg over tid.

Fredningsformål § 19 – område

Formålet med områdefredningen etter § 19 er å opprettholde anleggets karakter og sammenhengen mellom våningshus, naust og utedo, samt å ivareta bygningenes virkning i landskapet/miljøet. Det skal sikre enkeltbygningenes innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet og kontakt med omgivelsene som skogen, kommunikasjonsårer, sjøen, utmark og innmark.

Fredningsbestemmelser

Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15

1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse.
2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.
5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 19

6. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. (Unntatt fra dette er eventuelle oppføringer av badstu og vippebrønn og gjenoppbyggning av fjøs,jfr. punkt 8)
7. Innenfor det fredete området skal det ikke foregå virksomhet eller ferdsel som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.
8. Innenfor det fredete området kan fjøset bygges opp på stedet det har stått tidligere, badstua som er tatt ned og lagret, samt vippebrønn kan settes opp på dertil egnet sted. Gjenoppbygging av fjøs, og plassering av badstu og brønn skal godkjennes av kulturmiljøforvaltningen i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Følger av fredningen

Lovhenvisning

Når det gjelder behandlingen av fredete kulturminner og områder, vises det til kulturminneloven §§ 15a, 16, 17 og 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk.

Vedlikehold

Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk, maling, farge og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.

For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader.

Dispensasjon

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 15a og 19 tredje ledd.

Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes.

Økonomisk tilskudd

Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider.

Dersom det etter § 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. § 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad.

Kort karakteristikk av kulturminnet

Navnet «Hotti» er et gammelt Nordkalottnavn, og et slektsnavn. Det er også stedsnavn vi finner igjen flere steder i Skibotn, slik som «(Hotintalo) – Hottigården». Navnets betydning er ikke kjent. På kartet heter stedet Furuli, mens litt lengre nord finner vi Hotinpahta – Håttiberget.

Kvensk Finsk Riksforbund supplerer:

Hottinavnet er karelsk. Kvener, kareler, sjøfinner og bjarmer er samme folk. Eldste registrering av Hottigård er ved Rovaniemi på slutten av 1500-tallet.

Den første familien vi kjenner til på Hottigården i Skibotn er forfedrene til Erik Henriksen, omtalt som Hotti-Erik. Slekta til Hotti-Erik kan dokumenteres til hans oldemor som ble født her i 1750. Hotti-Erik er den første vi kjenner til omtalt med Hottinavnet og han var født på gården. Hotti-Erik etablerte seg med familie på Hotintalo – Hottigården, og bodde der med sine foreldre. Hotti-Erik’s far var fra Skibotn, født i 1811, og hans mor ble født i Hotti 1816.

I folketellingene er de oppført med lappisk (samisk)/kvensk (finsk) som språk.

Hotti-Erik flyttet til Manndalen i 1895 til en husmannsplass som den dag i dag kalles HottiBakken. Hans bror Hotti-Vilhelm flyttet direkte fra Hotti til «Innergården» på Nordnes på slutten av 1800-tallet. Da Hotti-Vilhelm døde i 1921 overtok Hotti-Erik gården på Nordnes bosatte seg med familien. Som vanlig var på den tiden tok Hotti-Erik huset med seg fra Hotti og satte det opp på sitt nye sted. Vi vet ikke nøyaktig hvor huset sto på Hotintalo – Hottigården.

Etter at Hotti-Erik flyttet, bosatte Jens Rasmussen (1877-1949), fra Revdalen og Lydia Rasmussen, født Karvonen, fra Skibotn (1877-1956) seg på Hotintalo – Hottigården. Her bodde de sammen med sine 8 barn, 7 gutter og 1 jente. Begges foreldre hadde kvensk (finsk) som språk og Jens var finsktalende. Lydias foreldre, Erik Karvonen og Eva Seppola kom fra Kangos i Pajala til Skibotn i 1869. På forhånd hadde Eva Seppola’s onkel Isak Seppola og hans familie, kommet til Skibotn.

Den aller siste som bodde fast på gården var sønnen til Jens og Lydia Rasmussen, Sverre Rasmussen (f. 1907). Sverre omkom i en drukningsulykke på sjøen i 1973. Etter hans død overtok Trygdeetaten gården, med tanke på å bruke det som feriested. På 1980-tallet overtok imidlertid Skibotn norsk-finsk forening (I dag: Skibotn kven og finneforening forening) husmannsplassen. Foreningen driver med formidling av (kvenskfinsk) kultur og historie på gården. Grunnen eies av Statsskog.

Kvensk Finsk Riksforbund er av den oppfatning at det kvenskfinske navnet på husmannsplassen muligens bør være Hotintalo i et ord og ikke i to ord, Hotti talo. “N” brukes her for å bruke genitivsformen av navnet. I dette tilfellet faller en “t” ut, slik at det ikke brukes dobbelt-konsonant i ordet. Det er viktig at språket blir korrekt på slike fredede kulturminner.

Bolighuset som ble satt opp i 1915 er en laftet tømmerbygning i 1 ½ etasje med saltak. Den er ikke panelt utvendig. Innvendig har stuen og 2. etasje malt faspanel, mens kjøkkenet ikke er panelt. På 1920-tallet er boligen bygget ut med ny inngang på østsiden. Tilbygget hadde opprinnelig saltak, men har senere fått pulttak. Tilbygget er bindingsverk som er panelt både utvendig og innvendig. Boligen har også fått et arkoppbygg på vestsiden, kledd med stående kledning. Grunnmuren under hele bygningen er naturstein med påstøp. Under kjøkkenet er det en kjeller med laftet kasse med hellelagt grunn.

Vinduene er varierende. Det er 2-fagsvinduer med 2 horisontale sprosser, 1-fags vinduer med horisontale sprosser, liggende fag med 2 sprosser og kvadratiske skråstilte vinduer. Alle vinduene har hvitmalte karmer og omramminger, flere med profilerte utskjæringer. Pipa i huset er mulig opprinnelig i naturstein, den er pusset i 1. etasje og innkledd i 2. Over tak er det betongelement. I taket over vedovnen på kjøkkenet er det en luke for å slippe varme opp i 2. etasje. Det er 3 hyller på kjøkkenet som en del av det faste interiøret.

I fjæra er det et naust som har vært viktig for fisket fra gården. Naustet er satt opp hovedsakelig av saget konstruksjonsvirke med boks og plank. Det er panelt med kassebord og andre ulike typer panel. Det har saltak tekket med papp. Det er uvisst når naustet er satt opp.

Utedoen er plassert helt i nord på gårdstunet. Det er bygget rett på mark og stein. Veggene består av kledning av lekt- og låvepanel, og har topp og bunnsvill. Doen har pulttak tekket med papp. Døra har tømmerpanel med labank. Utedoen har dokasse med to seter.

Uthus 1 er sannsynligvis satt opp i 1930-1940-årene. Det er satt opp i enkelt bindingsverk og har saltak tekket med papp. Det er en blanding av låvepanel og faspanel. Døra har låvepanel på labanker. Uthuset er delt inn i to rom som har hver sin inngang.

Uthus 2 bygd er mest sannsynlig satt opp på begynnelsen av 1900-tallet. Det har fundament av tørrmurte stein og heller. Det har en enkel konstruksjon med kun staver og bete. Taket er åstak, tekket med torv. Uthuset er panelt med bord av varierende bredde. Døra har
låvepanel på labanker.

I tillegg til de bygninger som fredes har det stått et fjøs, ei badstu og en vippebrønn på gården. Spesielt badstu og vippebrønn er typiske trekk som vi finner igjen i kvenske bosettinger.

I fjæra ved naustet er det satt opp en flathjell. Det finnes også spor etter en eldre vei ned mot fjæra. Øverste delen av denne er nok tapt under byggingen av E6.

Badstua ble tatt ned i forbindelse med byggingen av E6. Materialet til badstua ble først brukt som bu annet sted, men ble senere demontert og er tatt vare på i (Hotintalo) – Hottigården.

Vippebrønnen gikk helt tapt i forbindelse med bygging av E6 forbi Skibotn. Fjøset har falt ned en gang på 1970-tallet, og restene ligger like ved innkjøringen til gården i sør.

(Hotintalo) – Hottigården er et godt eksempel på en komplett kvensk husmannsplass hvor man har drevet med jordbruk, fiske og utmarksbruk.

For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon.

Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket

(Hotintalo) – Hottigården fredes som eksempel på en (kvenskfinsk husmannsplass) i Skibotn, Storfjord og Nord-Troms. Kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene er prioriterte områder for Riksantikvaren og kulturmiljøforvaltingen. Kvener/norsk-finner er en av totalt fem folkegrupper i Norge med status som nasjonale minoriteter som følge av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

I rapporteringer i forhold til etterlevelse av Rammekonvensjonen  og Minoritetsspråkpakten så opptar det samiske det meste av rapportene. Den samiske folkegruppen er derfor i praksis den sjette folkegruppen som har status som nasjonal minoritet.

Rammekonvensjon – Norges rapport 2020

Minoritetsspråkpakten – Norges rapport 2020

(Hotintalo) – Hottigården har høy autentisitet og er et godt eksempel på kvensk byggeskikk og håndverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården er av få gjenværende autentiske (husmannsplasser) som klart defineres som kvensk.

Den sentrale plasseringen i Skibotn med nærhet til markedsplassen gjorde at gården var en viktig møte- og handelsplass for kvener og kvensk kultur. Den er en viktig kilde til den kvenske historien, både materielt og immaterielt. Hovedbygningen med de øvrige bygningene som er tilkommet i ettertid viser en viktig del av gårdens utvikling. (Hotintalo) – Hottigården har dermed stor symbolsk og identitetsskapende verdi for den (kvenskfinske) befolkningen i området, så vel som høy formidlings- og pedagogisk verdi.

Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Hotintalo var ikke gård, men en husmannsplass under Kvalberget gård. Plassen lå perifert til i forhold til markedsplassen og det øvrige bygdesamfunnet. Den kan derfor ikke fremstilles som en viktig møte- og markedsplass i eldre tider for kvener/norskfinner og kvenskfinsk kultur. Den er et vitnesbyrd om de kummerlige forhold hardbarkede husmenn levde under i årene frem til siste krig.

Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen

Troms og Finnmark fylkeskommune har gjennomført en tilstandsvurdering av bygningene 24. og 25. mai 2022.

Vurdering av tilstand og økonomi

Det er 5 bygninger som er omfattet av fredningen. Ut ifra gjeldende Norsk Standard EN – NS 16096 vil dette si at anlegget som helhet har TG 2. Selv om det har vært utført restaureringsarbeid på bygningene, blant annet er det skiftet tak på noen, er det en del arbeid som gjenstår som gjør at ingen av bygningene får TG 1.

Riksantikvarens vurdering

Ut fra en samlet vurdering regner Riksantikvaren med at det vil innebære økonomiske merkostnader for staten å gjennomføre fredning av (Hotintalo) – Hottigården.

Riksantikvarens myndighet

Det følger av kulturminneloven § 15 jf. § 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av § 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima- og miljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 § 12 nr.1.
Lokalisering og eiendomsforhold.

Reguleringsmessig status

(Hotintalo) – Hottigården, Furuli, Skibotsveien 423, 9143 Skibotn

Eier: (Skibotn kven og finneforening), v/leder Leif-Bjørnar Seppola, org.nr. 992 639 881.

Forholdet til naturmangfoldloven

Når kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dette har innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens §§ 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. § 7.

Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Søket gjaldt sårbare og truede arter.

Det er gjort observasjon av vanlig sotbeger (Calicium tigillare) like utenfor fredningsgrensen. Arten er rødlistet som nær truet – NT i Sverige og sårbar – VU i Finland (SLU Artdatabanken 2020; Hyvärinen m.fl. 2019).

Fylkeskommunen vurderer at fredningen av (Hotintalo) – Hottigården verken vil komme i konflikt med naturverdier eller påvirke naturmangfoldet i negativ retning.

Bakgrunn for fredningen

(Hotintalo) – Hottigården blir fredet på bakgrunn av arbeid med Riksantikvarens fredningsstrategi. Målet med fredningsstrategien har vært å bedre representativteten av fredete objekter som gjenspeiler Norges kulturarv. Kulturminner knyttet til de 5 nasjonale minoriteter var ett av 10 temaene som ble valgt ut. I 2016 startet arbeidet med å kartlegge kvenske/norsk-finske kulturminner for å foreslå disse til fredning. (Hotintalo) – Hottigården var et av kulturminnene som ble valgt ut . Det ble sendt ut varsel om oppstart av fredningen i 2018. Gården er viktig for kunnskapsutvikling og forståelse for den kvensk/norskfinske kulturarven.

Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger

Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven § 22 nr.1 meddelt eieren, kommunen og andre berørte parter i brev av 26.06.2018. Samtidig ble dette kunngjort i Nordlys og Framtid i Nord, samt i Norsk Lysingsblad

Det er gjort noen justeringer av fredningens omfang etter melding om oppstart. Endringen av §19 er gjort i samråd med eier og alle berørte parter er orientert. Endringen berører eiendommen 45/2 som er i Statsskogs eie.

Fylkeskommunen vurderer at endringen i omfanget i forhold til oppstatsvarselet ikke medfører behov for ny melding om oppstart siden eier allerede er varslet og justeringen av omfanget både er lite omfattende og har skjedd i samråd med eier etter befaring i terreng den 25.05.2022.

Det er også foreslått endringer i omfang som gjelder Statens vegvesen sin eiendom 45/161, Skibotsveien – E6. Vegen tas ut av fredningen for å gjøre forvaltningen av E6 enklere i framtiden. Endringen som gjøres fører til at E6 tas ut av fredning og er ikke en utvidelse av området. Fylkeskommunen vurderer at endringen av omfanget derfor ikke utløser behov for ny melding om oppstart.

Innkomne bemerkninger til varsel om oppstart av fredning, datert den 26.06.2018

Statens vegvesen uttaler i brev av 27.06.2018 at de ikke har merknader til varsel om oppstart av fredningen. De opplyser om deres rolle som forvalter av veger i henhold til Nasjonal transportplan.

Fylkeskommunens kommentar: Innspill tas til etterretning.

Statsskog som er grunneier av gnr 54/2 skriver i brev av 08.08.2018 at de i utgangspunktet er positiv til fredning av kulturhistoriske bygninger og har forståelse for å beholde (Hotintalo) – Hottigården sitt uttrykk for framtida. Grunneier mener at arealet som framkommer av fredningen er for stort og at fredningen bør begrenses ti lå omfatte kun areal sør for E6 og begrenses til oppad til ca. 5 da rundt bygningene.

Statsskog mener også at forslaget til fredning kommer i direkte konflikt med reguleringsplanene som Storfjord kommune har nedenfor E6 mot sjøen. Grunneier mener det er uheldig med fredning som hindrer utvidelse av industriområdet.

Videre mener Statsskog at adkomsten til Skibotn hotell sikres og oppfordrer at grensen for fredningsarealet følger grensen mot hotellet, gnr 45, bnr 2, fnr 58. Grunneier ber videre om at det fredete området blir fradelt fra hovedeiendommen og matrikulert med egen matrikkelenhet for å unngå heftelse på grn 45 bnr 2.

Fylkeskommunens kommentar: Statsskog og fylkeskommunen har vært på befaring sammen og kommet fram til en felles forståelse av grensene.

Fredningsgrensene er også flyttet til å ikke komme i konflikt med adkomsten til Skibotn hotell. Reguleringsplanarbeidet som Storfjord kommune har jobbet med ble avsluttet og området er ikke lengre aktuelt for videre utvikling.

Fylkeskommunen mener derfor at fredningen av området på vestsiden av E6 kan gjennomføres. Fylkeskommunen mener det er riktig å skille ut en egen bruksenhet fra eiendommen og Statsskog kan starte arbeidet med fradelingen.

Meknadene fra Statsskog tas delvis til følge.

Leif Bjørnar Seppola har den 21.08.2028 (?), på vegne av (Skibotn kven og finneforening) uttalt at de er enige i fredning av gårdstunet og et vern av naustet på ny tomt. De ønsker ikke en fredning av området nedenfor veien (E6) i og med at naust, fiskehjell og båtstøa er vedtatt flyttet til
utenfor Hottiberget.

Fylkeskommunens kommentar: Med bakgrunn i at reguleringsplanarbeidet på nedsiden av E6 er avsluttet og ikke blir gjennomført er behovet for å flytte naust, fiskehjell og stø ikke til stede. Fylkeskommunen foreslår derfor fredning av området nedenfor veien der naustet, fiskehjellen og støa er plassert i dag. Innspillet fra (Skibotn kven og finneforening) tas til etterretning.

Kvensk råd skriver i sin uttalelse den 10.09.2022 (?) at rådet støtter uttalelsen fra Skibotn kven og finneforening i forbindelse med planlagt fredning av Hotti kvengård.