Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord – 03/2024

Uutiskirje – Nyhetsbrev – Newsletter

Finsk-ugrisk nettverk

Kvensk Finsk Riksforbund har sammen med krefter i Finland og Sverige satt i gang et større nettverksarbeid der det finsk-ugriske er sentralt. På bildet er Rune Bjerkli (t.v) og Pekka Huttu-Hiltonen (t.h)  som er sentrale personer i dette arbeidet. Her er den andre oppdateringen om arbeidet som pågår.

Del denne på:

Uutiskirje maaliskuussa 2024 / Nyhetsbrev mars 2024 / Newsletter March 2024

Suomalais-ugrilaisten kulttuurien yhteistyöverkosto Pohjoismaissa

Suomalais-ugrilaisten kulttuurien yhteistyöverkosto jätti hakemuksen Interreg Aurora -viranomaisille maaliskuun alussa. Verkostoon on tulossa kaksi uutta yhteistyökumppania, Kansanmusiikkiyhdistys Rällä ry Suomesta ja BD-kultur Ruotsista. Ajatuksena on tehostaa yhteistyötä alueen konserttitoiminnassa.

Koska emme päässeet maaliskuun hakukierrokselle viimeistelemään hyvää ja onnistunutta hakemusta, haemme tämän pienen valmisteluhankkeen jälkeen normaalia hanketta tämän vuoden syys-lokakuuta.

Verkosto jatkaa lisäkumppaneiden etsimistä ja olemassa olevat viestintäkanavat ovat edelleen tärkeitä. Yhteistyö Pohjoismaiden pohjoisilla alueilla on noussut yhä tärkeämmäksi. Myös geopoliittinen tilanne alueella on muuttunut. Tämä kannustaa jatkamaan ja kehittämään kulttuuritoimijoiden yhteistyötä.

Yksi tärkeä ulottuvuus on kulttuurimatkailu. Ja pienen valmisteluhankkeemme seurauksena Kvensk Finsk Riksforbund on päättänyt liittyä Singing Heritage Route Association ry:een, joka rakentaa eurooppalaista kulttuurireittiä Baltian maista Suomeen, ja suunnitelmat jatkamisesta pohjoiseen ovat käynnissä.

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord

Nettverket for finsk-ugrisk kultur i nord leverte søknaden til Interreg Aurora-myndighetene i begynnelsen av mars. Det er to nye partnere i nettverket, Folkemusikkforeningen Rällä ry i Finland og BD-kultur i Sverige. Tanken er å styrke samarbeidet om konsertvirksomhet i området.

Fordi vi ikke klarte å sluttbehandle en god og vellykket søknad til søknadsrunden i mars, søker vi nå i september-oktober i år. Nettverket fortsetter å søke etter flere partnere, og de eksisterende kommunikasjonskanalene er fortsatt viktige.

Samarbeidet i nordområdene i de nordiske landene har blitt viktigere og viktigere. Også den geopolitiske situasjonen i området har endret seg. Dette oppmuntrer oss til å fortsette og utvikle samarbeidet innen kulturaktører.

En dimensjon som er viktig, er kulturturisme. Og som en konsekvens av vårt småskalaprosjekt har Kvensk Finsk Riksforbund besluttet å slutte seg til Singing Heritage Route Association ry, som bygger en europeisk kulturvei fra de baltiske landene inn i Finland, og planene for videreføring nordover er på bordet.

Network of Finno-Ugric Cultures in the North

The network of Finno-Ugric culture in the North submitted the application to the Interreg Aurora authorities in the beginning of March. There are two new partners in the network, Folk Music Association Rällä ry in Finland and BD-kultur in Sweden. The idea is to enhance the cooperation in concert activities in the area.

Because we were not able to finalise a good and successful application to the March application round, we are now looking for September-October this year. The network continues to seek for additional partners, and the existing communication channels are still important.

The cooperation in the Northen areas of the Nordic countries has become more and more important. Also, the geopolitical situation in the area has changed. This encourages us to continue and develop the cooperation within cultural operators.

One dimension which is important, is cultural tourism. And, because of our small-scale project, the Kvensk Finsk Riksforbund has decided to join the Singing Heritage Route Association ry, which is building a European Cultural Route from the Baltic countries into Finland, and plans for continuation to the North are on the table.

Joten, ollaan yhteydessä!

Så la oss holde kontakten!

So, let’s keep in touch!

Pekka Huttu-Hiltunen,

pekka.huttu-hiltunen@runolaulu.fi

Viktige linker – Tärkeitä linkkejä – Important links

Runolaulu.fi/Interreg Aurora

Interreg Aurora and Network of Finno-Ugric Cultures in the North

Interreg Aurora

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T04:45:34+01:00mars 26th, 2024|Kategorier: Informasjon, Nyheter|

Samuli Paulaharju – De rare ordene 1

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 1.

OUTOJA SANOJA – Osa 1

  1. Aapa, lap. aahpe – suuri puuton suo, myös aava merenselkä
  2. Aapalintu, norj. Havhest – Fulmaria glacialis.
  3. Aapamies – merimies.
  4. Ahven, Jäämeren ahven- Sebastes norvegicus.
  5. Alkka, norj. alke – ruokki, Alca torda.
  6. Ankka – pieni viina- t. m. tynnyri, ankkuri.
  7. Autti haahka, Somateria mollissima
  8. Brugde – Selache maxima.
  9. Eno – iso joki, virta.
  10. Flynder- kampela, Pleuronectes platessa, Pl. flesus.
  11. Flöitti, norj. flöte- kerma.
  12. Gaissa – korkea tunturi, jonka huipuilla lumi pysyy kesät talvet.
  13. Halli, hallin pullo – puolen tuopin pullo.
  14. Hierua, norj. fjär- pakovesi, pakoveden paljastama ranta ja sen lähin vieri.
  15. Holkeri, norj. haakjäring – Jaämeren hai, Laemargus microcephalus.
  16. Houvi – vouti.
  17. Hurrikas – ensikertalainen.
  18. Hurti ruutta, norj. hurtigrute – matkustajalaivojen kulkuvuoro.
  19. Hyysä, norj. hyse- Gadus aeglefinus.
  20. Hämpööri, norj. femböring – iso purjealus, 5 airoparia.
  21. Hövesmanni, höösmanni- kalaveneen päämies.
  22. Höokäri – pieni kauppamies
  23. Ibmel – jumala.
  24. Iskurauta – tulusrauta.
  25. Isohylje – Phoca barbata.
  26. Isotinka, norj. Storting – suurkäräjät, Norjan valtiopäivät.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T03:40:55+01:00mars 26th, 2024|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , |

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord – 01/2024

Uutiskirje – Nyhetsbrev – Newsletter

Finsk-ugrisk nettvewrk

Kvensk Finsk Riksforbund har i flere år jobbet sammen med våre finsk-ugriske venner i inn- og utland. Kuhmo var finsk-ugrisk kulturhovedstad i 2023. Kvensk Finsk Riksforbund deltok der, både med faglige innspill og kulturelle innslag. Vi har nå satt i gang et større nettverksarbeid der det finsk-ugriske er sentralt. På bildet er Pekka Huttu-Hiltonen (midten) og Birger Winsa (t.h) som er sentrale personer i dette arbeidet. Til venstre i bildet er Sakari Kukko, en berømt musiker som bor i Kuhmo.

Del denne på:

Uutiskirje tammikuussa 2024 / Nyhetsbrev Januar 2024 / Newsletter January 2024

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord

Et småskalaprosjekt i nord som startet i 2023. Det vil sette søkelys på å utvikle samarbeidsmuligheter i nord spesielt på finsk-ugrisk språk, kultur og kulturturisme. Partnere i prosjektet er Runosong Academy (hovedpartner) og The Gillagas Institute of Oulu University (Finland), Meänsuomen föreeninki (Sverige) og Kvensk Finsk Riksforbund (Norge).

Målet med det Interreg Aurora-finansierte småskalaprosjektet er å bygge egnede og velbalanserte grenseoverskridende partnerskap mellom aktører som er interessert i å styrke finsk-ugriske språk og kulturer i de østlige områdene Finland og nordområdene i Sverige og Norge. Prosjektpartnerne i småskalaprosjektet skal styrke deres samarbeid og målet er også å få noen egnede tilleggspartnere til neste steg og utarbeide planer for bærekraftig kultur- og reiselivsutvikling mellom områdene. Prosjektet har likhetstrekk med programmet til Den europeiske kulturhovedstaden Oulu 2026.

Suomalais-ugrilaisten kulttuurien yhteistyöverkosto Pohjoismaissa

Runolaulu-Akatemian ja pohjoismaisten kumppanien yhteisessä esiselvityshankkeessa tavoitteena on rakentaa yhteistyöverkostoa, joka kestävällä ja tasapainoisella tavalla kykenee edistämään suomalais-ugrilaisia kieliä ja kulttuureja niin tutkimuksen kuin kestävällä pohjalla toteutuvan kulttuuritoiminnan, sekä kulttuurimatkailun aloilla.

Esiselvityshankkeen aikana pyritään löytämään myös uusia partnereita, ja rakentamaan tulevaisuudessa näihin edellä mainittuihin tavoitteisiin pyrkivä varsinainen hanke. Tärkeä osuus hankkeessa on erityisesti meänkielen ja kveenien kieliperinteen tutkiminen ja säilyttäminen. Hankkeella on yhtymäkohtia Oulu 2026 – kulttuuripääkaupunkiohjelman kanssa.

Network of Finno-Ugric Cultures in the North

A small-scale project in the has begun in 2023. It will focus on developing cooperation possibilities in Northern countries especially on Finno-Ugric language, culture, and cultural tourism. Partners in the project are Runosong Academy (Lead partner) and The Gillagas Institute of Oulu University (Finland), Meänsuomen föreeninki (Sweden) and Kvensk Finsk Riksforbund (Norway).

The aim of the Interreg Aurora funded small-scale project is to build suitable and well-balanced cross-border partnerships between actors interested in enhancing Finno-Ugric languages and cultures in the areas of Eastern Finland and Northern areas of Sweden and Norway. The project partners in the small-scale project will strengthen their cooperation and the goal is also to get some suitable additional partners for the next step and prepare plans for sustainable cultural and tourism development between the areas. The project has similarities with the program for the European Capital of Culture Oulu 2026.

Viktige linker – Tärkeitä linkkejä – Important links

Runolaulu.fi/Interreg Aurora

Interreg Aurora and Network of Finno-Ugric Cultures in the North

Interreg Aurora

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Suomen apuraha / Finsk stipend 2023

Skoleelever har nok en gang blitt tildelt stipend

  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget fikk overvære utdeling av det første Suomen apuraha (finsk stipend) for skoleåret 2022/23 i Børselv 20. juni. På bildene skimtes stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Svein Harberg, Lubna Boby Jaffrey, og Nils T. Bjørke. Audun Lysbakken var også der. Komitérådene Hanne Koll Larssen og Thomas Dam. Bjørnar Seppola, Aurora Lovise Pettersen som mottok stipend, og Rune Bjerkli. Fotograf: Tobias Eriksen.

Del denne på:

Også i år har Kvensk Finsk Studentnettverk klart å utdele stipend til alle de som har søkt om stipend. For andre gang har elever i ungdomsskolen og 10. klasse kunne søke. For tredje gang har også elever på videregående skole 1. – 3. klasse hatt anledning å søke. I alt 27 elever mottar Suomen apuraha for skoleåret 2022/23.

I 2021/22 var Båtsfjord ikke bare Norges fiskerihovedstad men også Norges finskhovedstad. I år er Kirkenes Norges finskhovedstad. I forhold til antall elever som lærer seg finsk. Vi tror spesielt Kirkenes og Båtsfjord er i stand til å opprettholde en god kultur og et godt tilbud til elevene som ønsker å lære seg finsk, kvensk eller meänkieli. Vi observerer at mange av elevene som hadde finsk på timeplanen i Båtsfjord i 2021/22 har flyttet og videreført sitt ønske om finsk til andre skoler i Finnmark i 2022/23. Båtsfjord er fremdeles en viktig finskkommune i Norge.

Eleven leser og undervises stort sett i finsk. I henhold til opplæringsloven har skoleelever og deres foresatte i Troms og Finnmark en rett til undervisning i finsk eller kvensk frem til ungdomstrinnet. Når elevene kommer på ungdomstrinnene kan de selv velge om de ønsker undervisninger eller ikke. Et stort flertall velger finsk. Fylkeskommunene er ikke pålagt å gi undervisning, men de videregående skolene tilbyr undervisning i forhold til etterspørsel fra elevene.

Vi har ikke tilbudt stipendet så mange år at man kan begynne å se klare trender i antall elever på de forskjellige trinnene. Vi har begynt å tilby stipend til elevene i 10. klasse for å motivere elevene til å ta fagene videre på videregående skole.

Her er noen illustrasjoner:

Suomen apuraha

Kirkenes er årets «finske» hovedstad i Norge

Suomen apuraha

25 skoleelever i Troms og Finnmark tok finsk språk, mens to elever tok kvensk språk, skoleåret 2022/23

Suomen apuraha

Antall elever på de forskjellige årstrinnene

Vi satser på å tilby Suomen apuraha for skoleåret 2023/24 også. Årets stipend har vært mulig på grunn av alle de som har bidratt på vår spleis. Mange har ønsket å være anonym. Vi takker for alle bidragene!

Suomen apuraha

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-07-05T20:37:42+02:00juli 5th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Appell ved overleveringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 1. juni 2023

Appell fra Kvensk Finsk Riksforbund

Appell

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner i Norge. Vi har jobbet en god del med Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid. Ved overleveringen av kommisjonens rapport til Stortinget 1. juni 2023 kommer Kvensk Finsk Riksforbund med en appell til Stortinget, kommisjonen og alle sammen på Stortinget.

Del denne på:

Appell ved overleveringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Stortinget, Oslo. 1. juni 2023

Stortingspresident, kommisjonsleder, kjære alle sammen.

Hyvät ystävät.

Den finske befolkningen i Nord-Norge, som også kalles den kvenske befolkningen, er en del av den opprinnelige befolkningen i hele Nordområdet. Finnmark har sitt navn etter finner.

Kvenfinnene er språklig minoritet. Det finske skriftspråket, som vi har brukt i mer enn 300 år, skal ha æren for at minoritetsspråket fortsatt lever.

Det har gått urolig seint med å få i gang opplæring for finske/kvenske barn. De aller fleste forslag vi har spilt inn har vært avvist, utsatt, trenert, i tiår etter tiår.

Mens gresset grodde, døde nesten kua.

Det fins ikke ett eneste barn i Norge som bruker de såkalte kvenske dialektene. Vi har fremdeles familier med skolebarn som bruker det finske språket.

Forskjellsbehandlingen av samer og kvenfinner må ta slutt. Den har bidratt til å spille to små grupper opp mot hverandre, til skade for begge. Vi ønsker oss ett Norge hvor alle 6 nasjonale minoriteter er likestilte og likeverdige.

De som sitter på Stortinget i dag, og skal bygge opp igjen, har et tungt ansvar og en vanskelig oppgave.  Vi ønsker dem lykke til med rapporten og tilbyr samarbeid om de føler behov for det.

Kiitos huomiostanne!

Takk for oppmerksomheten !

Bjørnar Seppola
-Leder –
Kvensk Finsk Riksforbund

Norge rapporterer om seks nasjonale minoriteter til Europarådet:

  • Jøder
  • Kvener/norskfinner
  • Romer
  • Samer
  • Skogfinner
  • Tatere/romanifolk

Norges rapport nr. 5 til Europarådet (2022) på hvordan man oppfyller Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-06-02T13:21:34+02:00juni 1st, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: |

SKUFFELSEN

Skyggerapporten «Skuffelsen» til Sannhets- og forsoningskommisjonen

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vi avdekker hvem som er fornorsket basert på objektive fakta. 

Del denne på:

Her er rapporten i sin helhet etterfulgt av noen illustrative illustrasjoner fra rapporten.

Skuffelsen
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik presenterer Kommunal- og distriktsdepartementet den juridiske situasjonen for samer og kvener/finner på sin hjemmeside.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik er den egentlige rettssituasjonen for samer og kvener/finner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Navngitte kvener i Børselv i 1926 blir fremstilt som kystsamer i Ottar 4/1982. F.v: Klemet Persen (Annin-Klemma), Salamon Johansen (Maijan Monna) og Johan Mikkelsen (Mikon Jussa). (Kuva: Samuli Paulaharju, kilde: Jan Daleng)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

En eksponentiell forskjellsbehandling av samer og kvener/finner de siste 30 årene på statsbudsjettet. Når skal norske myndigheter slutte å sette samer og kvener/finner opp mot hverandre?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Den mest objektive illustrasjonen av hva norske myndigheters forskjellsbehandling av samer og kvener/finner fører til.

I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 11 pkt. c skal «særbehandlingen opphøre(r) når formålet med den er oppnådd»

HVIS MAN SAMMENLIGNER, HVEM BURDE HELST HA SÆRBEHANDLING?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KVENSK FINSK RIKSFORBUND

– styreleder –

Bjørnar Seppola  // bjseppola (a) hotmail.com // 951 81 732

– generalsekretær –

Rune Bjerkli // kvenfinn (a) gmail.com // 901 444 67

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-06-03T02:21:54+02:00mai 30th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Skyggerapport til Sannhets- og forsoningsrapporten (Innholdsfortegnelse)

Skyggerapport «Skuffelsen» innholdsfortegnelse

Skuffelsen innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelsen i Skuffelsen er detaljert selvforklarende. Den omhandler blant annet et krav om en kvensk/finsk statssekretær. Skuffelsen dokumenterer hvorfor. Nå må norske myndigheter slutte med å sette samer og kvener/finner opp mot hverandre.

Del denne på:

Skuffelsen berører mange saksfelt. Juridisk, historie, språk og episoder er noen av temaene. Innholdsfortegnelsen har over 250 oppføringer. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Innhold

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Forord 11
Innledning 12
Et lite notat: Offentlig/privat 13
Det store notatet: Objektive fakta viktigere enn subjektive følelser 13
Det prosessuelle notatet: Inhabil kommisjon 13

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TILTAK FOR FORSONING 14
1. Ett kvensk/finsk rettsutvalg 14
En rettmessig oppfølging av det samiske rettsutvalget 14
Resultatet av at bare en minoritet er tilgodesett med statens velsignelse 15
Allmuen har rettigheter 15
På tide med ett rettsutvalg for kvener/finner 15
Hvem kan være urfolk? 16
Konklusjon – Urfolk (juridisk sett) 16
Historisk sett har kvener/finner/samer vært i nord før 1600 16
ILO 169 definisjonen 16
Article 1 17
På norsk 1.b.: 17
Definisjon kolonitiden 17
Oversjøisk 17
Innenlands 18
«Kolonisering» av Norge 18
Kolonisering av Norge i henhold til Stortinget 18
Ot.prp. nr. 53 2002–2003 (Finnmarksloven) 18
Norges grenser 19
En kjapp analyse. Kan andre folkegrupper være urfolk? 20
Kvener/finner 20
Skogfinner og tatere/romanifolk 20
Jøder og romer 20
Er det nødvendig med urfolk? Nei! 20
Artikkel 26: 20
Forskjellsbehandlingens lovlige grenser 20
Nytt forsøk på å få urfolk inn i § 108 21
Dagens paragraf 108 lyder slik: 21
Forslag til ny paragraf 108 er slik: 21
De halvferdige og halvsanne begrunnelsene 21
Hvor ladet begrepet «urfolk» er på norsk 21
Feilaktig fremstilling av urbefolkning, urfolk, folk, folkegruppe 21
Grunnlovsparagraf med «folk» eller «folkegruppe» innebærer stor forskjell 22
Feilaktige fremstilling av den nordiske grunnlovspraksisen 22
Finland 22
Sverige 23
Fennoskandianvisk 23
Stortingsrepresentantenes bemerkelsesverdige selektive kildebruk 23
Sverige og Finland inkluderer «kvener/finner» i sin § 108 23
Kvensk Finsk Riksforbund med alternative ordlyder i § 108: 24
MANDATET TIL ETT KVENSK/FINSK RETTSUTVALG 24
2. Kvensk/finsk statssekretær 24
3. Finsk språk 25
HVORDAN FÅ TIL FORSONING I SKOLE- OG SPRÅKSPØRSMÅLET 25
Visjon: Den tre-språklige skolen 26
Visjon 2041: 2041 lesehester på finsk i grunnskolen i år 2041 28
4. Kvensk/finsk med-/selvbestemmelse 31
Europarådet/Det internasjonale samfunnet vil ha kvensk/finsk råd 31
Samene motarbeider våre internasjonale anerkjente beslutningsorganer 32
Den samiske statssekretæren med stålkontroll i byråkratiet 32

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

LOV MOT DISKRIMINERING 32
LOVEN: Artikkel 26 33

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

NORSKE MYNDIGHETERS OMGÅELSE AV LOVEN 33
Praktisering av loven 34

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

DEN NATURLIGE FØLGEN AV KOMMISJONENS HOLDNING TIL LOVEN 34
Kommisjonens «Catch 22» 35

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SKUFFELSEN 36
Sannhetskommisjonsmedlem Ivar Bjørklund – samisk woke 37
Sannhetskommisjonsmedlem Pia Lane – en fornorskingsagent 38
Hatefulle ytringer og hets er viktig for KDD 41
Hatefulle handlinger og folkemord i Norge 42
Menneskerettigheter, velferdsstat, demokrati 43
Urfolk som rettsregel og juridisk doping 44
Praktisering av «urfolk» avvikler næringsliv, geitbruk, og andres livsverk 44
Praktisering av «urfolk» som rettsregel på Stortinget 45
Praktisering av «urfolk» i statsbudsjettet 46
Praktisering av «urfolk» fører til at dyr lider 47
Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NSR). Utdrag. 48
Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NOAH). Utdrag. 49
Praktisering av «urfolk» som rettsregel slår i hjel andres hensyn og helheten 51
Vi forventer sprengstoff i sannhetsrapporten 52

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Europarådet med massiv støtte til finsk språk og internasjonalt samarbeid 52
Det finske språk 53
Det finsk-ugriske samarbeidet 53
Videreføring av seire i Europarådet 54

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvener/finner har urfolksstatus 54
Internasjonal anerkjennelse 54
Mandatet til samerettsutvalget inkluderer å ta hensyn til kvener/finner 54
Samerettsutvalget har enda ikke tatt initiativ på de kvenske interessene 55
Ett kvensk/finsk rettsutvalg er et rettmessig tiltak til forsoning 55
Ingen helhetlig rettsavklaring om Karasjok uten kvener/finner 55
Mare Liberum – Piscatio Liberum / Frihet til å seile – frihet til å fiske 55

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Gult kort til statssekretær for samiske saker 57
Politisk rasisme 57
Dere kan ikke konkurrere 57
Det er galt å sette folkegrupper opp mot hverandre 58
Finsk – en variant av kvensk 58

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Fornorskningstidas bitre frukter 59

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund – min historie 60
Staten tok arealene til kvenene/finnene i Skibotn 60
Bare beiteretten igjen 61
Livs- og levegrunnlaget i bygda forsvant 62
Landbruksøkonomisk og/eller samfunnsøkonomisk kompetanse 62
Tapet av praktisk kvensk/finsk kunnskap – tapet av utvikling 63
Det finske språket er en del av veien videre 64

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kongen og statssekretæren – et fast men annerledes forhold 64

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Statsråd Helleland feilinformerer Stortinget 67

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

HISTORIE 68
1814 – Nasjonalromantismen – et skille i historiefortellingen 68
Stortingsmeldinger skriver bort vår historie i løpet av 20 år 69
Den kvenske/finske historien i henhold til stortingsmelding i 2000/01 69
Den kvenske/finske historien i henhold til stortingsmelding i 2020/21 69

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OPPLÆRING I OG PÅ FINSK OG/ELLER KVENSK I NORSK SKOLE – A TIL Å 70
SKOLENS OPPRINNELSE 71
NASJONALROMANTIKK OG FENNOMANI 74
1936 – FINSK FJERNES SOM HJELPESPRÅK I NORSK SKOLE 74
NY MINORITETSPOLITIKK ETTER 1945 – MEN KUN FOR SAMENE 74
SAMISKE KONSULENTER OVERTAR ANSVARET FOR DE FINSKE ELEVENE 76
DEBATT I STORTINGET I 1984 OM SKOLETILBUD TIL KVENENE 77
FINNMARK SOM EGEN UTDANNINGSREGION 80
NYTT FORSØK MED FINSK SOM ANDRE SPRÅK. 81
KVENENE STENGES UTE FRA TILTAKENE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTENE 85
FINSK ØDELEGGER FOR SAMISK BLE DET PÅSTÅTT 86
LOVHJEMMEL FOR FINSK SOM ANDRE SPRÅK 88
PARADIGMESKIFTE I KVENSAKA 89
NEDGANG FOR FINSKOPPLÆRINGA 91
KVENSK SOM EGET SPRÅK 92
ANERKJENNELSE AV KVENSK SOM EGET SPRÅK 94
STANDARDISERING 94

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SPRÅKET – myndighetenes kamp mot vårt språk fortsetter 97
St.meld. nr. 15 (2000-2001) – Oppsummering på finsk 97
St.meld. nr. 12 (2020-2021) – Ingen oppsummering på etniske språk 98
1993 – 2008 – 15 år som illustrerer et myndighetsstyrt språkskille 98
Departementene bruker mer, får mindre igjen 2001 – 2021 99
St.meld. nr. 15 (2000-2001) – Utdanning finsk – pilen går oppover 99
St.meld. nr. 12 (2020-2021) – Tiltak kvensk – ingen pil 101
Målrettet plan for kvensk språk uten konkrete mål 103
Fylkeskommune koordinerer elever som tar kvensk, men elevene tar finsk 103
Sametingspresident Maggas kamp mot det finske språket 103
Statsråd Jon Lilletun oppgitt over Ole Henrik Maggas kamp mot finsk 103
Myndighetenes satsing på samisk språk i 130 år 104
DEPARTEMENTET FJERNER FINSK MED EN 1/2 KONGELIG RESOLUSJON 105
Den kongelige resolusjonen – kvensk kan være et eget språk 106
Finsk som minoritetsspråk i det europeiske charteret 107
Den kvenske språkreligionen uten disipler 107
Lovverket sier at vi skal kunne kommunisere med ALLE kvener/finner 108
Kveenimaa (Kvenland) – et finskspråklig fellesområde 1740 109
Finsk bibel fra 1643 – kvener/finner/samer sitt skriftlige og religiøse språk 110
Språkfakta > språkfølelsen 110
En kongelig resolusjon om finsk språk var og er unødvendig 110
Den årlige avstemmingen viser at finsk er språket 110
Det finnes ikke eksempler på gjenoppståtte «kvenske» språk 111
FASIT SPRÅKPOLITIKKEN DE SISTE 21 ÅRENE 112

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Ny minerallov. Sápmi – mitt gull! Kveenimaa – vårt gull! 113
En reindriftsutøver om ny minerallov: 113
I 113
II 114
Kvensk Finsk Riksforbund om ny minerallov: 114
Den kvenske/finske næringen 114
Menneskerettsloven gjelder ALLE 114
Samevederlag bør byttes med lokalbefolkningsvederlag 114
Samevederlag er rentes renter til de som velger samisk identitet 114
Samevederlag vil føre til mafiatilstander 115
Ett folk – ett udelelig rike 115

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Máret Ánne Sara projiserer folkemord i Canada på samene i Norge 115

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Statlig diskriminering 116

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Private diskrimineringer 117

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Det er statens forskjellsbehandling som har makt og er skadelig 118

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Stopp statens forskjellbehandling – Start forsoningen 118

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KDD – Politikk MED samer og politikk MOT kvener/finner 119
Grunnlaget for samepolitikken 119
Grunnlaget for politikken overfor nasjonale minoritetar 120
Den ukorrekte fremstilling og praktisering av rettsgrunnlaget 121
Det egentlige rettsgrunnlaget 122
Konklusjon: KDD er rasistisk 122

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

STATSBUDSJETTET – satsing på samisk, men ikke kvensk/finsk 122
Hundre ganger mer samisk enn kvensk/finsk demokrati 123
Over 10 ganger mer på samiske tiltak enn (nasjonale minoriteter) 124
Økning på samiske midler gir ikke tilsvarende økning i samisk kultur 125
Satsing på kvensk/finsk språk og kultur, men en dramatisk nedgang 125

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Eskild Johansen – Den kvenske vårens ryddegutt ble svar skyldig 127

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

NÅR ANTIRASISME BLIR SAMISK ONDSKAP 129
Falsk politisak mot Kvensk Finsk Riksforbund HENLAGT 129
NRKs politianmeldelse mot KFR står fremdeles ved lag 130
Det var bestemt allerede før 15. februar 130
Lovlige ytringer 130
Fire forhold i opptakene fra Innlandet og Trøndelag 131
De som er ansvarlige for aksjonene mot oss 132
Hanne Svinsås Magga (NSR) sine straffbare hatefulle ytringer 133
Her er eksempel på domfelte hatefulle ytringer: 133
Sametingsrepresentant fikk seg en tankevekker i debatten 134
Den samiske agendaen mot det finske språket lever i beste velgående 135
Vi konkluderer at NRK er woke/fjerner folk 136
Her er et lite utdrag av den første saken til Kristin Sara i NRK 138
En analyse av Sara steg for steg 138
En analyse av sametingsrepresentantens agenda 139
Avslørende politiavhør 140
NSR og Trumps to versjons-metode 140
NSR praksis av to versjons-metoden 140
Versjon 1 140
Versjon 2 140
Hatkriminalitet 141
Den norske/samiske woke og anti-demokrati kulturen 141
Tengelsen skal fjernes 141
Flere tillitsvalgte skal fjernes 142
Politianmeldelser som politiske verktøy mot kvener/finner og demokratiet 142
Derfor skal Sannhetskommisjonen, NSR, og NRK ikke nevne bygdene 143
SKUFFENDE 143

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OVERSIKT SAMISK ONDSKAP 144
Da tar vi oss den frihet til å være uenig, kritisk, krass, og som nå: Si i fra. 144

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SYSTEMATISK ONDSKAP 145
FORVARSEL – DEN SAMISKE ONDSKAPEN 146
Forvarsel 1 – Erlend Leirdal 146
Forvarsel 2 – Foreleser trekker seg før 15. februar 148

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SAMISK ONDSKAP MOT KVENER/FINNER 151
Annonse i lokalavisen for Sisu-Time i Os 151
Lukket gruppe på facebook – Dokumenter Samehetsen – instruks 151
Lukket gruppe på facebook – Dokumenter Samehetsen – planen de skisserer 152
Uautorisert filming 154
Håkon Isak Sarak – slettet sin egen løgn på facebook 155
Oddvar Andersen – medieboikott og antidemokrati 156
NRK Ánne Hætta og Maret Sara Oskal sprer falsk episode om hets 157
NRK sprer falsk historie om vold med Gøril Bergan Kleveland som «vitne» 166
NRK falske episode om vold og hets spredt for alle vinder 175
NRK skriver ikke om vold- og hetssaker som blir henlagt 175
Plutselig ble alle uten telefon – «Voldsepisode» ikke filmet 176
Mikkel Berg-Nordlie – Administrator av kvenhetsen 178
Mikkel Berg-Nordlie – Anonym youtuber? 179
Sarak/Broch Johansen/Viem – Skal ta fra oss driftsstøtten 179
NSR – Saraks brev til Kulturrådet FØR folkemøtene 180
Broch Johansen – Skal ta oss fra innsiden 181
Øystein Viem hacker Tengelsen? 182
Øystein Viems link 1 – Mikkel Berg-Nordlie 183
Øystein Viems link 2 – Kveeni Suomi Seurat 188
Kristin Sara – bekrefter politianmeldelsen 190
Jon Isak Lyngmann Gælok – Mener Kulturrådet kaster bort kr. 600.000 191
Håkon Isak Sarak berømmer Kleveland 192
Mikkel Berg-Nordlie – sjøfinn vranglære 192
Major Peter Schnitler – sjøfinn, kvener, etc. vranglære 193
Professor Emeritus Einar Niemi – sjøfinn vranglære 194
Siri Broch Johansen – konspirasjon om arbeidet til KFR 195
NKF Unni Huru – kampen mot falske historier og gamle kilder 196
Professor Ivar Bjørklund – Er med på konspirasjonen 197
Sametingspresidenten Silje K. Muotka burde holdt seg unna 198
Hanne Svinsås Magga: Vold = En stor mann stod ved siden av liten dame 200
Håkon Isak Sarak: På søk etter samiske-norske nynazister 201
Eskild Johansen: Journalisten som ikke er opptatt av fakta 202
Reidar Harju: Politisk uenighet = reinspikka rasisme 213
Reidar Harju: Facebook stalker 216

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PARALLELLEN: NRK/NSR = „BLACK BOX“/BERTEUSSEN 218
Black Box og NSR 218
Definisjon konspirasjon 218
Parallell Selbu 219
De samme personene i Selbu, Os, og Steinkjer 219
Keskitalo og Muotka med på konspirasjonene i Selbu, Os og Steinkjer 219
Statsminister Erna Solberg ble manipulert til å sverte Black Box 219
Bertheussen-domfellelsen 220
Black Box ble renvasket – NSR ble urfolkvasket – KFR ble minoritets (ikke) vasket 220

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SAMENE ØNSKER IKKE FORSKJELLSBEHANDLING 221

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

FØLGENE AV AT KFR URIKTIG ER STEMPLET SOM RASISTER 221
Ny forskrift driftstilskuddsordningen – krav om formål å minske diskriminering 221
Hva var nytt i forslag til forskrift 222
Vi sendte inn dette høringssvaret (utdrag): 223
Vi fikk medhold sammen med blant annet Kulturrådet 225
Likestillings- og diskrimineringsombudet Thon ville ikke ha møte med oss 226
Vi fikk dette ordrette svaret 28. september 2022: 226
Her er vårt svar til ombudet 3. oktober 2022: 227
En paradoksal konklusjon om LDO og lignende instanser 228
Dame skriver hatefull ytringer, men mener det er vi som står for det 228

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KONKLUSJON: FORNORSKINGSPOLITIKKEN 1 – 2 – 3 230

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Informasjon om KVENSK FINSK RIKSFORBUND 231

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Indeks 232

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Skuffelsen offentliggjøres tirsdag 30. mai kl. 12.00.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-05-29T12:45:17+02:00mai 29th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Ny grunnlov § 108 blir mindre lik andre nordiske grunnlover

ALLE nasjonale og andre minoriteter er ikke MED i Norge!

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund påpeker at grunnloven i både Finland og Sverige er svært annerledes enn § 108 slik den lyder i dag i den norske grunnloven. I Finland og Sverige gjør man et reelt forsøk på å leve opp til det internasjonale rettsprinsippet om at ALLE folkegrupper skal MED. Forslaget på ny § 108 inkluderer ikke etniske og andre minoriteter. På hovedbildet er generalsekretær Rune Bjerkli med den finske riksdagen i bakgrunn.

Del denne på:

Forslaget til ny § 108 blir mindre i samsvar med andre nordiske grunnlover.

  1. Forslagsstillerne viser til samenes status som urfolk har siden 2000 vært fastslått i § 17 i Finlands grundlag, men: 
  2. Forslagsstillerne utelater det som står i den svenske konstitusjonen om samene, der står det ikke om samene som urfolk i kapittel 1. artikkel 2, og: 
  3. Forslagsstillerne har i sitt forslag på ny § 108 ikke tatt med etniske og andre minoriteter som står sammen med samene i både § 17 i Finland og kap. 1 art. 2 i Sverige.


I paragraf 17 i Finland grundlag – Rätt till eget språk och egen kultur står det slik om samene og etniske minoriteter i tredje avsnitt:

Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur. Bestämmelser om samernas rätt att använda samiska hos myndigheterna utfärdas genom lag. Rättigheterna för dem som använder teckenspråk samt dem som på grund av handikapp behöver tolknings- och översättningshjälp skall tryggas genom lag.


I kap. 1 art. 2 i Sveriges statsskickets grunder står det slik om samene og etniske minoriteter i siste avsnitt:

Samiska folkets och etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv ska främjas.


Forslaget til ny grunnlov § 108 for Norge:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt.»

Man kan stille seg noen spørsmål om forslaget til ny § 108 i grunnloven:

  1. Hvorfor vil ikke forslagsstillerne i Norge inkludere nasjonale og andre minoriteter i grunnloven slik man gjør det i Finland og Sverige?
  2. Hvor er alle menneskerettighetsforkjemperne?
  3. Hvorfor er det ingen høringer eller debatt om nasjonale og andre minoriteters rettigheter i grunnloven?

Oversikt forslagsstillere:

Dag Terje Andersen, Vestfold, AP (2017 – 2021)

Freddy André Øvstegård, Østfold, SV (2021 – 2025)

Svein Harberg, Aust-Agder, H (2021 – 2025)

Hans Fredrik Grøvan, Vest-Agder, KrF (2017 – 2021)

Une Bastholm, Akershus, MDG (2021 – 2025)

Bjørnar Moxnes, Oslo, Rødt (2021 – 2025)

Magne Rommetveit, Hordaland, AP (2017 – 2021)

Terje Breivik, Hordaland, V (2017 – 2021)

Nils T. Bjørke, Hordaland, SP (2021 – 2025)

Eva Kristin Hansen, Sør-Trøndelag, AP (2021 – 2025)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-05-28T00:05:22+02:00mai 12th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Den internasjonale romdagen 8. april

Vi gratulerer våre nasjonale minoritetskollegaer med dagen!

Romaniflagg

8. april feires til minne om den første romkongressen som fant sted i London i 1971. Man har ikke sitt «eget» land men holder til over hele verden. Man har også et eget flagg. Flagget består av tre elementer. Hovedfargene representerer jorda og himmelen. Hjulet i midten symboliserer både det å reise og viser til et opphav i det som er dagens India som strekker seg tilbake langt tilbake i tid, minst 1000 år.

Del denne på:

Som kvenfolket har romer, romanifolket/taterne en egen dag og et eget flagg: 8. april og romflagget. Kvensk Finsk Riksforbund har i mange år møtt representanter fra romer og romanifolket/taterne på blant annet årlige fellesmøter for de nasjonale minoritetene i Oslo, det såkalte kontaktforum. Her utveksler vi erfaringer som vi alle blant annet har med Kommunal- og distriktsdepartmentet. Det har også vært naturlig for Kvensk Finsk Riksforbund å ta med informasjon om romer og tater/romanifolket i forskjellige rapporter både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

I Norge så har vi to forskjellige folkegrupper som markerer 8. april som den internasjonale romdagen. Disse er romer og romanifolket/taterne. Norge betrakter disse som to av de seks nasjonale minoriteter i Norge i henhold til Den europeiske rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. De andre fire er jøder, kvener/norskfinner, samer, og skogfinner.

Det har vært oppgjør med politikken overfor romanifolket/taterne. Vi finner NOU 2015: 7 Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag på regjeringens nettsider.

For åtte år siden fikk romer en beklagelse fra regjeringen og Erna Solberg for behandlingen av romer i Norge. Den såkalte sigøynerparagrafen ble opphevet så seint som i 1956.

Den norske politikken mot våre nasjonale minoritetskollegaer har vært brutal. Virkningen merkes og videreføres fremdeles for mange i folkegruppene. Staten har ikke foretatt et fullstendig oppgjør enda. Den setter våre og andre finsk-ugriske anliggende i perspektiv.

Den internasjonale romdagen i nordisk perspektiv

Folkene har også status som nasjonale minoriteter i våre tilhørende land Sverige og Finland. I Norge feirer to folkegrupper romdagen. Romer (det som vi før også kalte sigøynere) og romanifolk/taterne. De tilhørende språkene er romanes og romani, nasjonale minoritetspråk i Norge. Forskjellene er som mellom nederlandsk og norsk. Romani bruker en del egne ord og norsk grammatikk.

I Sverige og Finland samler man folket blant annet i et språk: Romani chib/romani. I begge land er det nasjonalt minoritetspråk. I Sverige er det cirka 700 elever i grunnskolen som har Romani chib på timeplanen.

I Finland har man brukt «mustalainen» som navn på folket á la sigøyner for romer i Norge. Dette skal man være forsiktig med å bruke, da de kan betraktes som nedsettende.

I Norge er man på god vei til å gjenvinne bruken av «tatere». Vi håper at man også kan ta det negative bort fra ord som for eksempel «fant». Og at alle kan bidra til dette.

Den berikende kulturen

Kulturen til taterne/romanifolket og romer er en viktig del av kulturen i Norge. Sangen «Per spelmann» er en kjent og kjær vise om mannen som byttet til seg fela for en ku. Åge Aleksandersen er kanskje den mest folkekjære rockeartisten vi har i Norge og han representerer en viktig del av vår kulturarv.

Per spelmann (første vers)

Per spelmann han hadde ei einaste ku
Per spelmann han hadde ei einaste ku
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

8. april er en betydningsfull markeringsdag for Norge, Norden og resten av verden.

Vi gratulerer med Den internasjonale romdagen!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-04-08T19:56:08+02:00april 8th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Frokostseminar i Bergen (CMI/UIB) om kvener/finner

Hva vet du om kvenfolket og deres rettighetskamp?

CMI/UIB

Bergen Global og LawTransforms arrangerte torsdag 30. mars 2023 et frokostseminar om kvener/finner. Elin Skaar, Bjørnar Seppola, og Ida-Elise Seppola Asplund ledet seminaret. (Bergen Global er et samarbeid mellom Chr. Michelsen institutt og Universitet i Bergen som jobber med å fremme forsking på globale utfordringer).

Del denne på:

På frokostseminaret i Bergen om kvener/finner, deres rettigheter og sannhetskommisjonen deltok styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, som har jobbet for kvenfinnenes sak hele sitt voksne liv. Videre deltok barnebarnet Ida-Elise Seppola Asplund, som er PhD student ved Universitetet i Bergen når hun ikke har permisjon for å være rådgiver for ordføreren i Bergen. Trekløveret ble fulltallig med seniorforsker Elin Skaar, som er en ledende ekspert på sannhetskommisjoner, samt forsoningsprosesser, og som har fulgt den norske kommisjonen tett.

Hva vet du om Kvenfolket?

Hvis det er lite så er du ikke alene. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter. De har sin egen nasjonaldag og eget flagg. 10-15.000 identifiserer seg som kven her i landet, mens nærmere 70.000 nordmenn har kvenske aner. Likevel er dette en nesten usynlig folkegruppe i norsk offentlighet og politikk. Hardhendt fornorskningpolitikk gjør at få i dag snakker språket. Det er del av Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat og forholdet mellom kvener og den norske staten blir del av rapporten kommisjonen legger fram senere i vår. Seminart finnes på YouTube.

Bjørnar Seppola med en kort introduksjon av kvenfolket

Bjørnar Seppola har jobbet med kvener/finner sin sak i 40 år. Han var med på å danne de første kvenske forbundene og lokalforeningen i sin hjembygd, Skibotn. Han definerer kvener/finner i Norge som «de som bærer finsk kultur og språk». Ingen kan med sikkerhet si hvor lenge kvener/finner, eller noen annen folkegruppe for den saks skyld, har vært i det som er dagens Norge.

De første som slo seg ned, og driftet jorden i Skibotn, gjorde dette for 300 år siden. Det var Seppola sine forfedre, Marit og Lasse Olsen Kven. 40 år senere var det tre familier i hjembygda Skibotn. Det var Marit og Lasse sine sønner med sine familier. Siden de snakket finsk, ble og blir de definert som innvandrere av norske myndigheter, på tross av at Lasse kom fra Lyngen. I dag er det omtrent 800 innbyggere i Skibotn.

Kvener er late, umusikalske og lite dugelige (ATH)

Seppola sier at i Norge blander man politikk og forsking. Samer og nordmenn er definert som «norske», mens kvenene/finnene som statssekretær Roger Ingebrigtsen (AP) en gang uttrykte det: «Uansett så er kvener innvandrere fordi det har regjeringen vedtatt.»

Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper (ATH)

I store deler av spesielt Troms og Finnmark var det kvenene/finnene som først ryddet jordene for gårdsdrift. De drev også med reindrift, skogdrift og annen næringslivsvirksomhet. Under siste verdenskrig var det for eksempel to språk i bruk i Lakselv, finsk og tysk. Finsk var også språket i hjembygda til Seppola. Hvorfor ble det finske borte? Seppola peker på et glemt motiv med et kort eksempel.

På skolen ble Amund Hellands bok «Norges Land og Folk» brukt lenge etter hans død i 1918. Her står det blant annet: Kvener er late, umusikalske og lite dugelige. Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper.

Seppola sier med et lite glimt i øyet at det er ingen grenser for hvor dum man kan bli.

Seminaret fortsatte med, forhåpentligvis, en mer intelligent utveksling av informasjon om menneskerettene til kvenene/finnene, sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, og hvordan man ser for seg fremtiden etter at kommisjonen kommer med sin rapport i juni 2023.

Her er link til zoom-opptak av hele seminaret på YouTube

Stikkord fra seminaret som varte nesten en time:

  • Hvor mange som snakket og snakker finsk
  • Fornuften i finsk språk
  • Skepsisen til å danne et nytt skriftspråk av en finsk dialekt
  • Kareler og finner i Finnmark
  • Det norske vedtaket om urfolk
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 etc
  • Norge, Sverige, Finland og Russland behandling av rettighetene
  • Hvordan revitalisere språk
  • Sannhets- og forsoningskommisjoner i en internasjonal kontekst
  • Historien bak den norske kommisjonen
  • Stortingsrepresentantene Kolberg (AP), Fylkesnes (SV) og Bergstø (SV) sitt engasjement
  • Kommisjonens mandat og sammensetting
  • En kritisk gjennomgang av kommisjonen
  • Hva vi kan forvente etter kommisjonen har lagt frem sin rapport

Apropos! Mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen fra Stortinget:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner* og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

* Inkluderer også skogfinnene

Link til Sannhets- og forsoningskommisjonens nettsider, høringsmøte (youtube) og høringsbrev i forbindelse med høringen 6. mars 2023 på Stortinget:

Sannhets- og forsoningskommisjonen sine nettsider

Høringsmøte 6. mars 2023 på Stortinget (YouTube)

Høringsbrev i forbindelse med høringsmøte 6. mars

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Tittel

Gå til toppen