Seppola svarer Skanke om språket

Finskopplæring ødelegger ikke for kvensk

Bjørnar Seppola

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola liker ikke feilinformasjonen om finsk og kvensk språk som i sommer blant annet har kommet fra Kvensk institutt. Finsk er ikke et hinder for kvensk.

Flere markerte talspersoner for kvensk språk har nå i sommer rykket ut med at opplæring i finsk er et hinder for opplæring i kvensk. Det gjelder framtredende aktører som for eksempel leder av kvensk institutt, Hilde Skanke og en av veteranene i kvenpolitikken, Mary Kristiansen, Oslo, opprinnelig fra Børselv.

Av Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola

Dette er dessverre feilinformasjon hva gjelder forholdet mellom kvensk og finsk i skolen. Det er ikke sant at finskopplæringen bruker opp midler som kunne vært brukt til opplæring i kvensk. Der er midler nok til begge deler. Alle lærertimer til opplæring i så vel kvensk som finsk refunderes av myndighetene. Det er tilgang på elever det er mangel på.

Problemet for det nye kvenske skriftspråket er at de som bruker det, ikke lærer sine barn kvensk i hjemmet, mens det blant de som bruker finsk finnes noen 10-talls familier som gjør det. Av dette finske miljøet kommer det så ca. 30 ungdommer pr årskull som avlegger grunnskoleeksamen, 10 klasse, med finsk på vitnemålet, mens det fra miljøet rundt forkjemperne for kvensk språk i de senere år har det knapt vært en eneste 10-klassing som har valgt eksamen i kvensk. Dette til tross for at det er fult mulig å avlegge avgangsprøve med kvensk på vitnemålet. Alle eksamensoppgaver i finsk, blir etter krav fra kvenskmiljøet, oversatt til kvensk skrivemåte, men det er altså knapt en eneste 10-klassing som har valt å bruke disse kvenskspråklige oppgavene ved.

De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Vi hadde fått en mer fruktbar diskusjon om de to mødre og kvensk språk- forkjempere, nevnt ovafor, som nå gir oss som bruker finsk skylda, i stedet hadde startet med å spørre seg selv om hvorfor de selv valgte å ikke lære sine barn å snakke kvensk fra de var små. Svaret på det spørsmålet er trolig det samme som hvorfor dagens foreldre ikke lærer sine barn å snakke kvensk. Dog med den forskjell at de aller, aller fleste av dagens kvenske mødre, i motsetning til forrige generasjon, ikke kan språket selv. Å gi finskmiljøet skylda, er å rette baker for smed. Finskmiljøet er en støtte for kvenarbeidet. De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Skoleverket gir i dag lese- og skriveopplæring i både kvensk og finsk. Det er riktig at det er få lærebøker, men det er mange flere lærebøker i kvensk (og finsk) enn da undertegnede lærte språket. I tillegg fins det i dag ei digital ordbok på nettet, og kvenske språksentre man kan henvende seg til. Men det fins foreløpig ikke språksentre for finsk.

Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur

Skoleverket kan gi opplæring i lesing og skriving av både kvensk og finsk. Men den praktiske bruken av språket må i tillegg foregå i familiene og samfunnet utenfor skolen. Om språket ikke brukes utenom skoletimene, kan skoleverket og lærerne lite gjøre.

Ved å spre uriktig informasjon om at finsk ødelegger for kvensk, sager de over den greina som kvenkulturen sitter på. Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur. Om denne pilaren faller bort, er framtida for kvenkulturen høyst usikker. I fagplanen for finsk gis det også opplæring om kvensk. Finskopplæringa er den viktigste støttespilleren det kvenske skriftspråket har. Hvorfor har de da valgt å angripe finskopplæringa?

KnyttneveInformaatio - info

By |2022-08-04T02:51:01+02:00august 4th, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: , , |

Fredning av Hotintalo – Hottigården

Forslag til fredning av Hotintalo (Hottigården) på høring

Hottigården

Bjørnar Sepppola var med på prosessen da den gang Skibotn norsk-finsk forening (nå: Skibotn kven og finneforening) overtok eierskapet til Hotintalo på 1980-tallet. Forslaget om å frede Hotintalo (Hottigården) i Skibotn, Storfjord kommune er nå ute på høring. Høringsfristen til Troms og Finnmark fylkeskommune er 20. september 2022.

I det første manntallet fra 1701 var hele befolkningen kvensk  i Skibotn. Det er kjent at det har bodd folk på (Hotintalo) – Hottigården på 1750-tallet, mens boligen som står på gården i dag ble satt opp i 1915. De andre bygningene kom til etter hvert. Til sammen danner de en komplett (kvenskfinsk husmannsplass). Familien som har bodd i huset drev med fiske, noen jordbruk og utmarksbruk. I dag eies gården av Skibotn kven og finneforening. Nå skal husmannsplassen fredes.

Her er utdrag fra forslaget (med justeringer) til fredning som er ute på høring.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hotintalo – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en gård oppført i kvenskfinsk byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett kvenskfinsk husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en kvensk gård i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Det er til sammen 5 bygninger på gården som blir fredet. I tillegg til bolighuset er det et naust, en utedo og to uthus. Det er også et område rundt bygningene som blir fredet.

FORSLAG TIL VEDTAK:

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren Hotintalo – Hottigården, Lulleskogen/Furulien, gnr 45/2, Storfjord kommune.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter kulturminner og område som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor.

Fredningen etter kulturminneloven §15 omfatter følgende bygninger:
• Bolighus: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-1
• Naust: Bygningsnummer 192062004, Askeladden ID 280960-2
• Utedo: Bygningsnummer 192060516, Askeladden ID 280960-3
• Uthus/sjå1: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-4
• Uthus/sjå2: Bygningsnummer 192060508, Askeladden ID 280960-5

Hottitalo - Hottigården

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Hotintalo

Informasjonstavle i inngangen til husmannsplassen.

Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk.

Fredningen omfatter også tre fastmonterte hyller i kjøkkenet og luke/lem i taket over vedovnen i bolighuset.

Videre omfatter fredningen dokassen i utedo, som et viktig element av gårdens historie.

Fredningen etter kulturminnelovens § 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor:

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare (Hotintalo) – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en (husmannsplass) oppført i (kvenskfinsk) byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en (kvenskfinsk husmannsplass) i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Fredningsformål § 15 – bygninger

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater for å ivareta kulturhistorisk interessant interiør.

Formålet med å frede de 3 fastmonterte hyllene på kjøkkenet er at de representerer viktig kildeverdi rundt bruken av kjøkkenet som oppbevaring av mat og gjenstander til ulike formål.

Formålet med å frede luke med lem i taket er å ivareta interiørmessige strukturer i bygningen som viser til oppvarming av bygningen.

Formålet med å frede dokassen med lokk er å ivareta viktig kildeverdi som tilhører datidens sanitær.

Det er videre vesentlig å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk som viser bygningenes historiske utvikling, bruk og materialvalg over tid.

Fredningsformål § 19 – område

Formålet med områdefredningen etter § 19 er å opprettholde anleggets karakter og sammenhengen mellom våningshus, naust og utedo, samt å ivareta bygningenes virkning i landskapet/miljøet. Det skal sikre enkeltbygningenes innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet og kontakt med omgivelsene som skogen, kommunikasjonsårer, sjøen, utmark og innmark.

Fredningsbestemmelser

Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15

1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse.
2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.
5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 19

6. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. (Unntatt fra dette er eventuelle oppføringer av badstu og vippebrønn og gjenoppbyggning av fjøs,jfr. punkt 8)
7. Innenfor det fredete området skal det ikke foregå virksomhet eller ferdsel som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.
8. Innenfor det fredete området kan fjøset bygges opp på stedet det har stått tidligere, badstua som er tatt ned og lagret, samt vippebrønn kan settes opp på dertil egnet sted. Gjenoppbygging av fjøs, og plassering av badstu og brønn skal godkjennes av kulturmiljøforvaltningen i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Følger av fredningen

Lovhenvisning

Når det gjelder behandlingen av fredete kulturminner og områder, vises det til kulturminneloven §§ 15a, 16, 17 og 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk.

Vedlikehold

Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk, maling, farge og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.

For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader.

Dispensasjon

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 15a og 19 tredje ledd.

Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes.

Økonomisk tilskudd

Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider.

Dersom det etter § 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. § 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad.

Kort karakteristikk av kulturminnet

Navnet «Hotti» er et gammelt Nordkalottnavn, og et slektsnavn. Det er også stedsnavn vi finner igjen flere steder i Skibotn, slik som «(Hotintalo) – Hottigården». Navnets betydning er ikke kjent. På kartet heter stedet Furuli, mens litt lengre nord finner vi Hotinpahta – Håttiberget.


Kvensk Finsk Riksforbund supplerer:

Hottinavnet er karelsk. Kvener, kareler, sjøfinner og bjarmer er samme folk. Eldste registrering av Hottigård er ved Rovaniemi på slutten av 1500-tallet.


Den første familien vi kjenner til på Hottigården i Skibotn er forfedrene til Erik Henriksen, omtalt som Hotti-Erik. Slekta til Hotti-Erik kan dokumenteres til hans oldemor som ble født her i 1750. Hotti-Erik er den første vi kjenner til omtalt med Hottinavnet og han var født på gården. Hotti-Erik etablerte seg med familie på Hotintalo – Hottigården, og bodde der med sine foreldre. Hotti-Erik’s far var fra Skibotn, født i 1811, og hans mor ble født i Hotti 1816.

I folketellingene er de oppført med lappisk (samisk)/kvensk (finsk) som språk.

Hotti-Erik flyttet til Manndalen i 1895 til en husmannsplass som den dag i dag kalles HottiBakken. Hans bror Hotti-Vilhelm flyttet direkte fra Hotti til «Innergården» på Nordnes på slutten av 1800-tallet. Da Hotti-Vilhelm døde i 1921 overtok Hotti-Erik gården på Nordnes bosatte seg med familien. Som vanlig var på den tiden tok Hotti-Erik huset med seg fra Hotti og satte det opp på sitt nye sted. Vi vet ikke nøyaktig hvor huset sto på Hotintalo – Hottigården.

Etter at Hotti-Erik flyttet, bosatte Jens Rasmussen (1877-1949), fra Revdalen og Lydia Rasmussen, født Karvonen, fra Skibotn (1877-1956) seg på Hotintalo – Hottigården. Her bodde de sammen med sine 8 barn, 7 gutter og 1 jente. Begges foreldre hadde kvensk (finsk) som språk og Jens var finsktalende. Lydias foreldre, Erik Karvonen og Eva Seppola kom fra Kangos i Pajala til Skibotn i 1869. På forhånd hadde Eva Seppola’s onkel Isak Seppola og hans familie, kommet til Skibotn.

Den aller siste som bodde fast på gården var sønnen til Jens og Lydia Rasmussen, Sverre Rasmussen (f. 1907). Sverre omkom i en drukningsulykke på sjøen i 1973. Etter hans død overtok Trygdeetaten gården, med tanke på å bruke det som feriested. På 1980-tallet overtok imidlertid Skibotn norsk-finsk forening (I dag: Skibotn kven og finneforening forening) husmannsplassen. Foreningen driver med formidling av (kvenskfinsk) kultur og historie på gården. Grunnen eies av Statsskog.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje
Hotintalo

Kvensk Finsk Riksforbund er av den oppfatning at det kvenskfinske navnet på husmannsplassen muligens bør være Hotintalo i et ord og ikke i to ord, Hotti talo. «N» brukes her for å bruke genitivsformen av navnet. I dette tilfellet faller en «t» ut, slik at det ikke brukes dobbelt-konsonant i ordet. Det er viktig at språket blir korrekt på slike fredede kulturminner.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Bolighuset som ble satt opp i 1915 er en laftet tømmerbygning i 1 ½ etasje med saltak. Den er ikke panelt utvendig. Innvendig har stuen og 2. etasje malt faspanel, mens kjøkkenet ikke er panelt. På 1920-tallet er boligen bygget ut med ny inngang på østsiden. Tilbygget hadde opprinnelig saltak, men har senere fått pulttak. Tilbygget er bindingsverk som er panelt både utvendig og innvendig. Boligen har også fått et arkoppbygg på vestsiden, kledd med stående kledning. Grunnmuren under hele bygningen er naturstein med påstøp. Under kjøkkenet er det en kjeller med laftet kasse med hellelagt grunn.

Vinduene er varierende. Det er 2-fagsvinduer med 2 horisontale sprosser, 1-fags vinduer med horisontale sprosser, liggende fag med 2 sprosser og kvadratiske skråstilte vinduer. Alle vinduene har hvitmalte karmer og omramminger, flere med profilerte utskjæringer. Pipa i huset er mulig opprinnelig i naturstein, den er pusset i 1. etasje og innkledd i 2. Over tak er det betongelement. I taket over vedovnen på kjøkkenet er det en luke for å slippe varme opp i 2. etasje. Det er 3 hyller på kjøkkenet som en del av det faste interiøret.

I fjæra er det et naust som har vært viktig for fisket fra gården. Naustet er satt opp hovedsakelig av saget konstruksjonsvirke med boks og plank. Det er panelt med kassebord og andre ulike typer panel. Det har saltak tekket med papp. Det er uvisst når naustet er satt opp.

Utedoen er plassert helt i nord på gårdstunet. Det er bygget rett på mark og stein. Veggene består av kledning av lekt- og låvepanel, og har topp og bunnsvill. Doen har pulttak tekket med papp. Døra har tømmerpanel med labank. Utedoen har dokasse med to seter.

Uthus 1 er sannsynligvis satt opp i 1930-1940-årene. Det er satt opp i enkelt bindingsverk og har saltak tekket med papp. Det er en blanding av låvepanel og faspanel. Døra har låvepanel på labanker. Uthuset er delt inn i to rom som har hver sin inngang.

Uthus 2 bygd er mest sannsynlig satt opp på begynnelsen av 1900-tallet. Det har fundament av tørrmurte stein og heller. Det har en enkel konstruksjon med kun staver og bete. Taket er åstak, tekket med torv. Uthuset er panelt med bord av varierende bredde. Døra har
låvepanel på labanker.

I tillegg til de bygninger som fredes har det stått et fjøs, ei badstu og en vippebrønn på gården. Spesielt badstu og vippebrønn er typiske trekk som vi finner igjen i kvenske bosettinger.

I fjæra ved naustet er det satt opp en flathjell. Det finnes også spor etter en eldre vei ned mot fjæra. Øverste delen av denne er nok tapt under byggingen av E6.

Badstua ble tatt ned i forbindelse med byggingen av E6. Materialet til badstua ble først brukt som bu annet sted, men ble senere demontert og er tatt vare på i (Hotintalo) – Hottigården.

Vippebrønnen gikk helt tapt i forbindelse med bygging av E6 forbi Skibotn. Fjøset har falt ned en gang på 1970-tallet, og restene ligger like ved innkjøringen til gården i sør.

(Hotintalo) – Hottigården er et godt eksempel på en komplett kvensk husmannsplass hvor man har drevet med jordbruk, fiske og utmarksbruk.

For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon.

Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket

(Hotintalo) – Hottigården fredes som eksempel på en (kvenskfinsk husmannsplass) i Skibotn, Storfjord og Nord-Troms. Kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene er prioriterte områder for Riksantikvaren og kulturmiljøforvaltingen. Kvener/norsk-finner er en av totalt fem folkegrupper i Norge med status som nasjonale minoriteter som følge av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

I rapporteringer i forhold til etterlevelse av Rammekonvensjonen  og Minoritetsspråkpakten så opptar det samiske det meste av rapportene. Den samiske folkegruppen er derfor i praksis den sjette folkegruppen som har status som nasjonal minoritet.

Rammekonvensjon – Norges rapport 2020

Minoritetsspråkpakten – Norges rapport 2020


(Hotintalo) – Hottigården har høy autentisitet og er et godt eksempel på kvensk byggeskikk og håndverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården er av få gjenværende autentiske (husmannsplasser) som klart defineres som kvensk.

Den sentrale plasseringen i Skibotn med nærhet til markedsplassen gjorde at gården var en viktig møte- og handelsplass for kvener og kvensk kultur. Den er en viktig kilde til den kvenske historien, både materielt og immaterielt. Hovedbygningen med de øvrige bygningene som er tilkommet i ettertid viser en viktig del av gårdens utvikling. (Hotintalo) – Hottigården har dermed stor symbolsk og identitetsskapende verdi for den (kvenskfinske) befolkningen i området, så vel som høy formidlings- og pedagogisk verdi.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Hotintalo var ikke gård, men en husmannsplass under Kvalberget gård. Plassen lå perifert til i forhold til markedsplassen og det øvrige bygdesamfunnet. Den kan derfor ikke fremstilles som en viktig møte- og markedsplass i eldre tider for kvener/norskfinner og kvenskfinsk kultur. Den er et vitnesbyrd om de kummerlige forhold hardbarkede husmenn levde under i årene frem til siste krig.


Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen

Troms og Finnmark fylkeskommune har gjennomført en tilstandsvurdering av bygningene 24. og 25. mai 2022.

Vurdering av tilstand og økonomi

Det er 5 bygninger som er omfattet av fredningen. Ut ifra gjeldende Norsk Standard EN – NS 16096 vil dette si at anlegget som helhet har TG 2. Selv om det har vært utført restaureringsarbeid på bygningene, blant annet er det skiftet tak på noen, er det en del arbeid som gjenstår som gjør at ingen av bygningene får TG 1.

Riksantikvarens vurdering

Ut fra en samlet vurdering regner Riksantikvaren med at det vil innebære økonomiske merkostnader for staten å gjennomføre fredning av (Hotintalo) – Hottigården.

Riksantikvarens myndighet

Det følger av kulturminneloven § 15 jf. § 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av § 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima- og miljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 § 12 nr.1.
Lokalisering og eiendomsforhold.

Reguleringsmessig status

(Hotintalo) – Hottigården, Furuli, Skibotsveien 423, 9143 Skibotn

Eier: (Skibotn kven og finneforening), v/leder Leif-Bjørnar Seppola, org.nr. 992 639 881.

Forholdet til naturmangfoldloven

Når kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dette har innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens §§ 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. § 7.

Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Søket gjaldt sårbare og truede arter.

Det er gjort observasjon av vanlig sotbeger (Calicium tigillare) like utenfor fredningsgrensen. Arten er rødlistet som nær truet – NT i Sverige og sårbar – VU i Finland (SLU Artdatabanken 2020; Hyvärinen m.fl. 2019).

Fylkeskommunen vurderer at fredningen av (Hotintalo) – Hottigården verken vil komme i konflikt med naturverdier eller påvirke naturmangfoldet i negativ retning.

Bakgrunn for fredningen

(Hotintalo) – Hottigården blir fredet på bakgrunn av arbeid med Riksantikvarens fredningsstrategi. Målet med fredningsstrategien har vært å bedre representativteten av fredete objekter som gjenspeiler Norges kulturarv. Kulturminner knyttet til de 5 nasjonale minoriteter var ett av 10 temaene som ble valgt ut. I 2016 startet arbeidet med å kartlegge kvenske/norsk-finske kulturminner for å foreslå disse til fredning. (Hotintalo) – Hottigården var et av kulturminnene som ble valgt ut . Det ble sendt ut varsel om oppstart av fredningen i 2018. Gården er viktig for kunnskapsutvikling og forståelse for den kvensk/norskfinske kulturarven.

Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger

Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven § 22 nr.1 meddelt eieren, kommunen og andre berørte parter i brev av 26.06.2018. Samtidig ble dette kunngjort i Nordlys og Framtid i Nord, samt i Norsk Lysingsblad

Det er gjort noen justeringer av fredningens omfang etter melding om oppstart. Endringen av §19 er gjort i samråd med eier og alle berørte parter er orientert. Endringen berører eiendommen 45/2 som er i Statsskogs eie.

Fylkeskommunen vurderer at endringen i omfanget i forhold til oppstatsvarselet ikke medfører behov for ny melding om oppstart siden eier allerede er varslet og justeringen av omfanget både er lite omfattende og har skjedd i samråd med eier etter befaring i terreng den 25.05.2022.

Det er også foreslått endringer i omfang som gjelder Statens vegvesen sin eiendom 45/161, Skibotsveien – E6. Vegen tas ut av fredningen for å gjøre forvaltningen av E6 enklere i framtiden. Endringen som gjøres fører til at E6 tas ut av fredning og er ikke en utvidelse av området. Fylkeskommunen vurderer at endringen av omfanget derfor ikke utløser behov for ny melding om oppstart.

Innkomne bemerkninger til varsel om oppstart av fredning, datert den 26.06.2018

Statens vegvesen uttaler i brev av 27.06.2018 at de ikke har merknader til varsel om oppstart av fredningen. De opplyser om deres rolle som forvalter av veger i henhold til Nasjonal transportplan.

Fylkeskommunens kommentar: Innspill tas til etterretning.

Statsskog som er grunneier av gnr 54/2 skriver i brev av 08.08.2018 at de i utgangspunktet er positiv til fredning av kulturhistoriske bygninger og har forståelse for å beholde (Hotintalo) – Hottigården sitt uttrykk for framtida. Grunneier mener at arealet som framkommer av fredningen er for stort og at fredningen bør begrenses ti lå omfatte kun areal sør for E6 og begrenses til oppad til ca. 5 da rundt bygningene.

Statsskog mener også at forslaget til fredning kommer i direkte konflikt med reguleringsplanene som Storfjord kommune har nedenfor E6 mot sjøen. Grunneier mener det er uheldig med fredning som hindrer utvidelse av industriområdet.

Videre mener Statsskog at adkomsten til Skibotn hotell sikres og oppfordrer at grensen for fredningsarealet følger grensen mot hotellet, gnr 45, bnr 2, fnr 58. Grunneier ber videre om at det fredete området blir fradelt fra hovedeiendommen og matrikulert med egen matrikkelenhet for å unngå heftelse på grn 45 bnr 2.

Fylkeskommunens kommentar: Statsskog og fylkeskommunen har vært på befaring sammen og kommet fram til en felles forståelse av grensene.

Fredningsgrensene er også flyttet til å ikke komme i konflikt med adkomsten til Skibotn hotell. Reguleringsplanarbeidet som Storfjord kommune har jobbet med ble avsluttet og området er ikke lengre aktuelt for videre utvikling.

Fylkeskommunen mener derfor at fredningen av området på vestsiden av E6 kan gjennomføres. Fylkeskommunen mener det er riktig å skille ut en egen bruksenhet fra eiendommen og Statsskog kan starte arbeidet med fradelingen.

Meknadene fra Statsskog tas delvis til følge.

Leif Bjørnar Seppola har den 21.08.2028 (?), på vegne av (Skibotn kven og finneforening) uttalt at de er enige i fredning av gårdstunet og et vern av naustet på ny tomt. De ønsker ikke en fredning av området nedenfor veien (E6) i og med at naust, fiskehjell og båtstøa er vedtatt flyttet til
utenfor Hottiberget.

Fylkeskommunens kommentar: Med bakgrunn i at reguleringsplanarbeidet på nedsiden av E6 er avsluttet og ikke blir gjennomført er behovet for å flytte naust, fiskehjell og stø ikke til stede. Fylkeskommunen foreslår derfor fredning av området nedenfor veien der naustet, fiskehjellen og støa er plassert i dag. Innspillet fra (Skibotn kven og finneforening) tas til etterretning.

Kvensk råd skriver i sin uttalelse den 10.09.2022 (?) at rådet støtter uttalelsen fra Skibotn kven og finneforening i forbindelse med planlagt fredning av Hotti kvengård.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Informasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Styreleder Leif Bjørnar Pedersen Seppola i vårt lokallag i Skibotn har på eget initiativ, uten årsmøtevedtak, forandret navnet Skibotn kven og finneforening til Skibotn kvenforening den 10. desember 2020. Det er heller ikke gjort andre vedtak på et annet navn enn Skibotn kven og finneforening forut desember 2020. Kvensk Finsk Riksforbund forholder seg til det formelle navnet som er vedtatt av et årsmøte i den demokratisk oppbygde medlemsorganisasjonen Skibotn kven og finneforening.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
KnyttneveUutiset

By |2022-08-02T01:06:26+02:00august 1st, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: , , |

Den kvenskfinske folkehistorien

Folkehistorien stein for stein

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den kvenskfinske folkehistorien er et av våre viktigste satsinger. Historien er noe av det viktigste for å ha en identitet. Kvensk Finsk Riksforbund bygger historien stein for stein. Vi gjør dette arbeidet tilgjengelig for våre betalende medlemmer. Vi har nå kommet så langt at det vi nå vet, kan utgis i et historiehefte. (Bjørnar Seppola, leder av Kvensk Finsk Riksforbund).

I flere tiår har Kvensk Finsk Riksforbund jobbet med den kvenskfinske historien. Den er nå så fyldig at den kan gjøres tilgjengelig i «papirformat» som .pdf per e-post. Den kvenskfinske historien er under-kommunisert. Den politisk vedtatte historien reduserer kvener/finner til folk som har vandret til Norge på 1700- og 1800-tallet. Dette er feil. Vår folkehistorie kan føres like langt tilbake i tid som den «norske» historien.  

Av Rune Bjerkli

Vår folkehistorie rokker ved dagens etablerte historiske fremstillinger. Enkelte ekstreme stemmer ser på de nye opplysninger som kommer frem som en trussel mot UiT Norges arktiske universitet og det samiske. Sametingsrepresentant Kristin Sara fra NSR går så langt og  politianmelder oss når vi presenterer kvenskfinsk historie på folkemøter. Medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen professor Ivar Bjørklund med flere deltar i nettdiskusjoner for å frata oss offentlig støtte fordi vi presenterer ny oppdatertert kvenskfinsk historie.

Årsaken til de sterke reaksjonene er øyensynlig at de skjønner at vi har noe og fare med. Og at vi bruker finske faghistorikere og andre kilder i tillegg til de norske.

Nå presenterer vi historien for våre medlemmer slik at den kan bidra til å utvide historieforståelse og forsterke kvenskfinsk identitet.

Historien er delt opp på denne måten:

…  – 872 FØR VIKINGTIDEN
872 – 1066 VIKINGTIDEN
1066 – 1250 HØYMIDDELALDEREN
1250 – 1450 SENMIDDELALDEREN
1450 – 1789 TIDLIG MODERNE TID
1789 – 1948 MODERNE TID
1948 – DAGENS HISTORIE

TEMA 1 – Likebehandling av kvener og samer – historisk fremstilling

Noen smakebiter:

  • Major Peter Schnitlers nedtegnelser om sjøfinner og kvener som hadde samme språk og kultur rundt 1740.
  • Ni historiske kilder som dokumenterer at kvener/finner har vært i Norge like lenge som noen annet folk.
  • Kvener/finner sin handel på Nordkalotten i flere hundre år.
  • Det stedsnavn hvisker til oss.

Dette heftet vil være i utvikling med kontinuerlige nye oppdateringer. Samlingen vil komplementeres stein på stein med ny viten rundt den kvenskfinske historien. Den kvenskfinske historien skal få sin rettmessige plass i den fenno-skandinaviske historien i Norge og Norden.

Kopiering av innholdet i strid med lov om opphavsrett til åndsverk er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra Kvensk Finsk Riksforbund.

Den kvenskfinske folkehistorien:

I – MMXXII er laget 22. juli 2022 (70 sider)

Ditt medlemskap gjør dette mulig. Takk!     

Fyll 2 Historiehefte

Meld deg inn ved å fylle ut dette enkle skjemaet

    Jeg/vi vil bli medlem av:
    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtuHammerfest kvensk-finsk foreningInnlandet kvensk-finsk foreningKVENSK/FINSK KYSTLAGKVENSK FINSK RIKSFORBUNDKVENSK FINSK STUDENTNETTVERKLille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger)Lyngen kvensk-finsk foreningNordland kvensk-finsk foreningNordreisa kvensk-finsk foreningOslo kvensk-finsk foreningSkibotn kven og finneforeningTrøndelag kvensk-finsk forening

    Jeg/vi ønsker å få tilsendt medlemsbevis for følgende type kontingent:
    Enkeltmedlemskap - kr. 100,-Ungdom/student (15 - 35 år) medlemskap - kr. 50,-Familiemedlemskap for de over 15 år - kr. 150,-Honnørmedlemskap - kr. 50,-Familiehonnørmedlemskap - kr. 75,-

    Bli medlem i et av våre lokallag eller i forbundet!

    Lokallag / LANDSDEKKENDE Kontonummer Vipps
    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtu (Kautokeino og Karasjok) 1506.28.99120 601926
    Hammerfest kvensk-finsk forening 1506.65.15017 708651
    Innlandet kvensk-finsk forening Kommer
    KVENSK/FINSK KYSTLAG (hele landet) Egne satser
    KVENSK FINSK RIKSFORBUND (hele landet) 4740.12.90083 622388
    KVENSK FINSK STUDENTNETTVERK (hele landet) 1506.48.38854 627933
    Lille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger) 1506.35.44733 601925
    Lyngen kvensk-finsk forening 1506.29.40856 601856
    Nordland kvensk-finsk forening 1506.67.84093 705656
    Nordreisa kvensk-finsk forening 1506.17.39812 546728
    Oslo kvensk-finsk forening 1506.35.44571 601858
    Skibotn kven og finneforening 4785.64.16409
    Trøndelag kvensk-finsk forening 1506.67.84085 705255

    For de som vil bli bedre kjent med sin sisu

    KnyttneveInformaatio - info

    By |2022-07-25T03:05:51+02:00juli 22nd, 2022|Categories: Medlem|Tags: |

    Kirunamøtet 11. juni 2022

    Nordisk kvensk hederpris og kulturpris + Ny nordisk kvensk leder

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    På Kirunamøtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris. Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok Nordisk kvensk kulturpris for å ha designet kvenflagget. Her får han overrakt blomster fra Bjørnar Seppola. Gertrud Monlund fikk utdelt Nordisk kvensk hederspris.

    Kvensk Finsk Riksforbund er tuftet på at kvener er en del av et nordisk folk. Kvener, finner og alle andre benevnelser på det samme folk har hatt tilhold i det vi i dag kaller for Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi er derfor en del av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, en sammenslutning av forbund i Finland, Sverige, og Norge. Etter koronaårene skal fokuset fremover være på flere felles nordiske tiltak. Årsmøtet i Kiruna satte i gang prosessen med en gang.
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Rune Bjerkli, valgt til ordfører for Kvenlandsforbundet  / Kveenimaayhistys i Kiruna

    Ny nordisk kvensk leder

    På årsmøte i Kiruna ble Rune Bjerkli valgt til ordfører av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys i to år. I sin tale til årsmøtet skisserte Bjerkli opp en del viktige arbeidsoppgaver fremover:

    1. Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys skal satse enda sterkere på nordiske fellestiltak.
    2. Vi må bygge videre på vår innovative industrihistorie ved å satse på grønne og bærekraftige løsninger.
    3. Vi må satse på ungdommen.
    4. Med langsiktig sisu skal vi dreie myndighetenes og vårt eget fokus på det nordiske, og ikke Norge, Sverige og Finland hver for seg.
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    På Kiruna møtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Nordisk kvensk hederpris 2022 til Gertrud Monlund

    Nordisk kvensk hederspris 2022

    Gertrud Monlund (t.v) fra Kuttainen mottok hedersprisen for sin lange organisatoriske innsats for kvenene i Sverige og Norden. I flere tiår har hun med stødig hand administrert både den nordiske samarbeidsorganisasjonen og det svenske Kvenlandsförbundet.

    Hun har vært medlem siden oppstart i 1999, og innvalgt første gang in styret i 2000. Hun har hatt ansvaret for økonomien og kassa hele tiden. Hun har vært leder i en periode og sekretær sammenhengene i 22 år. Fem år par rad drev hun språk- og kulturleir for barn og ungdom. Hun har representert forbundet i møter med svenske myndigheter også på regjeringsnivå. Hun har presentert kvenenes sak i aviser, radio og TV. Dette har hun gjort på frivillig basis uten noe som helst godtgjørelse.

    I tillegg til å være frontfigur for kvener i Sverige og Norden så har hun også gjort en formidabel innsats for sitt lokalmiljø. Hun er et arbeidsjern, og en kunnskapsrik og diplomatisk leder.

    Hun er en verdig vinner av den første nordiske kvenske hedersprisen.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Nordisk kvensk kulturpris 2022 til Bengt Johansson-Kyrö

    Nordisk kvensk kulturpris 2022

    Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok kulturprisen for å ha designet kvenflagget. Flagget har i år 15 årsjubileum.

    I 2007 arrangerte Kvenlandsförbundet en konkurranse for å få laget et kvenflagg. Johansson-Kyrös design vant konkurransen. I 2023 er det 10 år siden flagget først offisielt ble heist i Kiruna på kvenfolkets dag. Kvenlandsförbundets flagg er nå flagget til kvener i hele Norden.

    Siden 2007 og 2013 har flagget blitt den viktigste materielle markøren for det kvenskfinske. Johansson-Kyrös vinnerbidrag fra 2007 i Kvenlandsförbundets konkurranse tar ett urgammelt kven- og finnesymbol inn i et hav av nye muligheter for alle kvener og likesinnede.

    Johansson-Kyrö har også vært en aktiv aktør og formidler av kvensk historie og kulturkunnskap på nett og i møter.

    Bengt Johansson-Kyrö er den riktige mottaker av den første nordiske kvenske kulturprisen.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    UutisetUutiset

    By |2022-07-05T12:49:10+02:00juli 5th, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: , |

    Fra monolog til dialog med departementet

    Bytt kontaktforum med et Finsk/Kvensk Råd

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Kommunal- og distriktsdepartementet har ønsket innspill til hvordan kvener/finner kan forbedre det årlige møtet med departementet. Dagens «kontaktforum» fungerer ikke og er sterkt kritisert av forskning og interesseorganisasjonene til de nasjonale minoriteter. Kvensk Finsk Riksforbund ønsker en reell arena for dialog som kan munne ut i mer håndfaste resultater.

    I henhold til Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter, grunnloven og internasjonale konvensjoner som er inkludert i menneskerettsloven skal kvener og finners valg av etnisitet ikke føre til en ulempe eller diskriminering av noe slag. Det er mange kvener/finner som også er samer. Den norske stat har opprettet sametinget som et rådgivende organ for myndighetene. Vi krever nå at kontaktforum, i en eller annen form, blir et rådgivende organ for myndighetene på vegne av kvener/finner, et Finsk/Kvensk Råd.

    Vi ønsker et Finsk/Kvensk Råd som:

    1. Setter en agenda
    2. Foretar saksforberedelser
    3. Gjennomfører rådgivende møte
    4. Vedtar rådgivende forslag
    5. Forslag den aktuelle myndighet kan bruke/ikke bruke
    6. Slik at sakene konkret kan følges opp 

    Vi ønsker en dokumenterbar og etterprøvbar dialog.

    En slik prosess vil ikke nødvendigvis resultere at vi får gjennomslag hos myndighetene for alle våre saker. Hovedgevinsten med en slik dialog vil være at den styrker de demokratiske prosessene innad, klargjør det man må jobbe med, som vil utløse gjennomføringskraft- og, ikke minst, evne til å delta i sine egne prosesser og saker som berører de aktuelle folkegruppene.

    Norge har en mulighet til å være i front på hvordan man behandler og gir alle nasjonale minoriteter en transparent mulighet til dialog og deltakelse i påvirkningsprosesser med myndighetene.

    Norge kan også velge å videreføre den dypt diskriminerende behandlingen av kvener/finner og samer. En diskriminering som er med på å føre til fraflytting fra de distriktene som er mest berørt av forskjellsbehandlingen.

    Viktige momenter

    1. Vi ønsker primært et møte der kvener/finner møter departementet. KDD bør stykke opp møtene slik at kvener/norskfinner/skogfinner har et kontaktforum/rådgivende møte, tater/romani/romfolk har sitt og jødene har sine.
    2. Det må opprettes en planleggingskomité som består av en person fra hver organisasjon sammen med arbeidstakere i departementet.
    3. Bare organisasjoner som mottar driftsstøtte skal gis anledning til å møte. Skal demokratiske prosesser og kompetansen bygges opp, så må dette skje i de organisasjonene som mottar driftsstøtte.
    4. Referatet fra møtet skal inneholde eventuelle protokolltilførsler som den enkelte organisasjon forlanger. KDD har frem til nå sensurert vekk alle kommentarer som viser at KDD har kunnskap om følgene av den folkerettsstridige diskrimineringen staten foretar mellom kvener/finner og samer. Man har også sensurert andre temaer.
    5. Pressen skal ha anledning til å være der. Det skal være direkte sending av organisasjonenes presentasjoner slik at alle har anledning til å lytte til folkegruppene.
    6. Hver organisasjon gis anledning til å presentere seg og sitt arbeid i minst 30 minutter. De fem minuttene som praktiseres i dag er en parodi på dialog.
    7. Vi ønsker innledere som kan øke kompetansen blant organisasjonene på utvalgte saksfelt. Komiteen setter disse opp.
    8. Alle forskrifter eller lover og annet som departementet, eller departement som KDD samordner for folkegruppene, skal tas opp på kontaktforum/rådgivende møte som første steg i prosessen. Dette skal gjelder lov/forskrifter/annet som berører folkegruppene direkte og indirekte.
    9. Det er da også naturlig at folkegruppene og organisasjonen kan gi et siste råd til nye og endringer av eksisterende forskrifter/lover på et kontaktforum/rådgivende møte.
    10. Møtene kan også foregå på forskjellige steder over to dager. For eksempel en dag på Litteraturhuset og en på Stortinget. En møtedag på eller med  Stortinget må ha stortingsrepresentanter til stede.
    11. KDD må legge opp til to møter for den enkelte folkegruppe hvert år. Vi antar at KDD har mange møtepunkt med samiske interesser. Vi bør, som samene, i det minste tildeles noenlunde lik antall møtepunkter mellom departement og de aktuelle folkegruppene.
    12. Et felles kontaktforum/konferanse bør i tillegg (til Finsk/Kvensk Råd etc) avholdes hvert år for alle minoriteter (jøder, romfolk/sigøynere, kvener/norskfinner, samer, skogfinner, tater/romanifolk), som Norge innrapporterer til Europarådet i henhold til Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og minoritetsspråk charteret.
    13. KDD tar straks initiativ til at det utarbeides en forskrift på hvordan møtene skal gjennomføres. Organisasjonene inviteres til å komme med utkast til forskrift.

    Protokoller fra de siste kontaktforumene

    Referat 2021

    Tilleggsprotokoll Kvensk Finsk Riksforbund *

    Tilleggsprotokoll Kvensk Finsk Studentnettverk *

    Referat 2019

    Referat 2018

    Referat 2017

    Referat 2015

    Referat 2014

    Referat 2012

    Referat 2011

    Referat 2009

    * Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har nektet å legge inn våre protokolltilførsler. De har lovet å legge disse ut i sin helhet i tillegg til deres referat på deres nettsider. Dette er per 20. juni 2022 ikke gjort.

    Kvensk  Finsk Riksforbund er støttet av:

    Kulturrådet
    Knyttneve

    By |2022-06-21T09:47:49+02:00juni 21st, 2022|Categories: Nyheter|Tags: , , |

    Kvenfolkets dag: Seier for Kvensk Finsk Riksforbund i språksaken

    Offisiell skolestatistikk smadrer Norske kveners forbunds drømmeverden

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Det finnes en sak som Norske kveners forbund (NKF) og deres medsammensvorne i NRK.no/kvensk ved Laila Lanes og Ruijan-Kaiku ved Arne Hauge nekter å ta opp. Det går så langt at NKF svirrer rundt som om Finland og finsk språk ikke eksisterer. NRK begår en ren etnisk diskriminering. Ruijan-Kaiku lager en alternativ virkelighet. Nå er sannheten kommet på bordet.

    Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) kan nå avsløre at blant kvener/finner er det kun 1 av 10 som prøver å lære seg kvensk språk i grunnskolen. 9 av 10 velger det finske språket. «Journalist» Laila Lanes i NRK har i alle år benektet situasjonen med begrunnelse at KFR er irrelevant som informasjonskilde.

    Etter flere års press har nå Kvensk Finsk Riksforbund ved hjelp av Europarådet endelig fått hull på sannhetsbyllen. Dette ble for første gang presentert på vårt møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen Skibotn.

    I flere år har Kvensk Finsk Riksforbund kjempet ALENE mot myndighetene og de ovennevnte villfarne instansene. Vi har blitt:

    • Demonisert
    • Latterliggjort
    • Usynliggjort

    Da opplæringsloven sist ble revidert så prøvde Norske kveners forbund å ta finsk undervisningen ut av loven. Kvensk Finsk Riksforbund gav en klar tilbakemelding på at dette ikke var aktuelt.

    Kvensk Finsk Riksforbund har hele tiden stått på kravet om at vårt skrift- og minoritetsspråk er finsk. Vi har alltid hatt finsk som vårt skriftspråk. Den finske bibelen har i så måte fungert som grunnlaget for skriftspråket til alle kvener/finner. Skriftspråket har variert i forhold til de forskjellige reviderte biblene som er utgitt på finsk helt siden Mikael Agricola utga det nye testamentet på finsk i 1548.

    Det finske språket har stått så sterkt i Norge og spesielt på hele Nordkalotten at flere dialekter har utviklet seg, med den finske bibelen som språklig påle helt siden reformasjonen.

    Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hevdet at mellom 90 til 95 % av skoleelevene som har finsk eller kvensk språk på timeplanen faktisk velger det finske språket.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Den første bibelen på finsk med det nye og det gamle testamentet fra 1642

    NRK.no/kvensk, Ruijan-Kaiku, og ikke minst, Norske kveners forbund presenterer språksaken som om det finske språket i Norge ikke eksisterer. Professor Pia Lane, som sitter i Sannhets- og forsoningskommisjonen og er ekspert på fagfeltet i blant annet Europarådet, er like virkelighetsfjern:

    • De tråkker på alle skoleelever som prøver å lære seg finsk
    • De tråkker på kulturen til en stor andel av kvener/finner i Norge
    • De lyver stort til det norske folk

    Den skaden de påfører det kvenske/finske samfunnet overgår langt den støtten de får fra staten for å skape sin alternative virkelighet og drømmeverden.

    Hvordan er det mulig i et så opplyst samfunn som det norske? Den avdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som beskytter og promoterer disse virkelighetsfjerne medmenneskene er ledet av samiske interesser og det vil i praksis si Norske samers riksforbund (NSR). Den avdelingen som styrer den kvensk/finske politikken har aldri hatt andre enn samiske ledere. Det finske i Norge har ikke bare vært en fare for det norske, men også for det samiske. Denne urettmessige holdningen har vært grunnpilaren i fornorskingen og samifiseringen av det kvenske/finske i Norge.

    I dag snakker barn/ungdom for eksempel flytende engelsk og til og med andre språk. Det er litt merkelig at et land som har vært så langt fremme i skoleringen av folket sitt, ikke har vært i stand til å opprettholde det finske språket, som helt frem til den kalde krig var svært utbredt i spesielt Troms og Finnmark.

    Utdanningsdirektoratet (Udir) samler inn statistikk fra skoleverket hvert år. Flere år på etterskudd, har Udir for første gang lagt frem finsk/kvensk tallene for skoleåret 2021/22:

    Statistikken som separerer tallene for finsk og kvensk språkopplæring i skolen.

    Tidligere har man klumpet disse i sammen, slik at folk tror at alle tar kvensk. Nå kan Kvensk Finsk Riksforbund endelig bruke de offisielle tallene og ikke bare de tallene vi måtte grave frem på egen hånd.

    Kvenske/finske barn og ungdom som har hjertet for sitt språk velger i store trekk det finske språket.

    De siste hundre år har ordforrådet gjennomgått en dramatisk oppdatering på alle språk, inkludert det finske. Det finske språket i nabolandet Finland er dynamisk, levende og gjenstand for nytte i form av kommunikasjon skriftlig, muntlig og på nett. Det er ingen i Norge som forlanger å få opplæring eller å bruke det norske språket vi brukte for 100 år siden.

    Vi har i alle år brukt det finske språket til å kommunisere blant annet med slekt og etniske venner i finsktalende områder. Det skal vi, i henhold til folkeretten, kunne gjøre i moderne og fremtidige tider også. Kvensk Finsk Riksforbund vil ha et levende etnisk språk, og det er og har alltid vært finsk. Finsk er det eneste reelle alternativet. Det er kun det finske språket som genuint bærer den rike kvenske/finske kulturen, musikken og historien i Norge.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Elevtallene som tar finsk er halvert de siste 20 år. Hadde elevtallene doblet i stedet, ville vi hatt et bærekraftig antall elever. Ved 2000+ skoleelever i grunnskolen som leser finsk kunne Norge vært i stand til å utdanne sine egne finsklærere. Visjon 2041: 2041 elever med finsk på timeplanen i grunnskolen i år 2041.

    Nyskapningen, det kvenske språket, ble opprettet for 17 år siden angivelig for å gjøre det lettere for kvener/finner å lære et eget språk(!). Dette språket vil aldri kunne få en nytteverdi som det finske språket. Myndighetene har innrømmet dette i språkloven, der de sier at kvensk skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

    NRK har i alle år, på tross av sin status som rikskringkaster, nektet Kvensk Finsk Riksforbund å fremme fakta ovenfor det norske folk. Utdanningsdirektoratet er forhåpentligvis en relevant kilde for NRK.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Fra venstre: Ketil Zachariassen og Ivar Bjørklund  i Sannhets- og forsoningskommisjonen er blant de første som fikk de offisielle tallene fra Bjørnar Seppola og Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som viser at det finske språket er kvener/finner sitt foretrukne etniske språk (Ni av 10). Det kvenske språket er uinteressant for de fleste som ønsker å lære seg det vakre språket.

    I møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen den 3. mars i Skibotn kunne Kvensk Finsk Riksforbund avsløre den første offisielle skolestatistikken fra Udir som redegjør for antallet elever som tar finsk eller kvensk språkundervisning i grunnskolen:

    Hele 89 % tar finsk og kun 11 % tar kvensk.

    Knyttneve

    Flere statlige strukturelle diskrimineringstiltak

    Forskjellsbehandling av kvener/finner og samer

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Myndighetene bruker minst 20 ganger mer ressurser på samiske tiltak kontra kvenske/finske tiltak. Det betyr at skal ungdommen drive med etnisk kultur så bør man velge samisk. I praksis dør den opprinnelige kvenske/finske kulturen og samfunnsliv ut. Virkemidlene er det kraftigste maktgrepet myndighetene kan iverksette. Økningen til samiske tiltak på statsbudsjettet er hvert år flere ganger større enn den totale potten til kvenske/finske tiltak.  Generalsekretær Rune Bjerkli mener at dette er et tema man bør ta opp.

    Kvensk Finsk Riksforbund jobber bredt og dypt på enkelte temaer. Norden er opprinnelig befolket av to forskjellige folk, de skandinaviske og de finsk-ugriske. Når vi går detaljert til verks så kan man i Norge si at landet er grunnlagt på territoriet til tre folk: Nordmenn, samer og kvener/finner. Dessverre så er nå det genuint kvenske/finske i ferd med å dø ut i Norge på grunn av den statlige politikken.

    Kvener/finner har hatt tilhold til riket siden før 1600-tallet. Det er dette årstallet som er den juridiske tidsperioden for å stadfeste hvilken folkegrupper bebodde nasjonalstaten som var i emning. Dette blir underkommunisert av norske myndigheter. Helt siden Eidsvoll 1814 og ikke minst 1809 da Finland ble en del av Russland, så har norske myndigheter enten fornorsket eller samifisert det kvenske/finske.

    Det kvenske/finske fremsto for norske myndigheter som en trussel mot det norske og Norge. Spesielt russefinnene mellom 1809 og 1917 representert en stor engstelse for norske myndigheter. Spesielt den store andelen kvener/finner i Troms og Finnmark var bekymringsfull i den nasjonalromantiske perioden for den lille staten, Norge.

    Det var viktig å ha et felles språk, sikre nasjonen, homogenisere denne, for å bygge et fellesskap. I den prosessen så ser vi at historiske kilder forandres etter 1809/14. Kvener/finner fjernes eller forsøkes omskrevet, ofte til å være lappisk/samisk.

    For tiden har vi en Sannhets- og forsoningskommisjon som skal undersøke, dokumentere og komme med forsoningstiltak mellom norske myndigheter og folkegruppene.

    Mens man i praksis gjør alt for å berge den samiske kultur så forbereder man den kvenske/finske på sin siste tur.

    Mandatet gjelder også å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har utøvd mellom samer og kvener/finner. Samene ble fornorsket av humanitære grunner, mens kvener/finner ble fornorsket av sikkerhetspolitiske grunner. Den siste var mer detaljert og brutal. Grunnen til at kvener/finner ikke blir hetset er fordi de er fullstendig fornorsket. De har ikke sine kofter eller språk lengre.

    Denne politikken blir i praksis gjennomført med enda større kraft i dag til ugunst for det kvenske/finske.

    Bevisst eller ubevisst.

    Mens man i praksis gjør alt for å berge den samiske kultur så forbereder man den kvenske/finske på sin siste tur.

    Her er en del eksempler på strukturelle diskrimineringstiltak av norske myndigheter:

    Samene har status som «urfolk» mens kvener/finner har status som «nasjonal minoritet» på tross av at begge folkegruppene har vært i Norge siden før 1600-tallet. I praksis betyr det at samene har en høyere status enn kvener/finner, noe som er i konflikt med Grunnloven og ikke minst Menneskerettsloven som står over Grunnloven.

    Samene kan som folkegruppe bestemme selv på flere aspekter av sine liv gjennom Sametinget. Kvener/finner møter Kommunal- og distriktsdepartementet en gang i året til fellesmøte – Kontaktforum – med de andre nasjonale minoritetene og får ikke en gang et korrekt referat fra møtene (les: nedskrevet våre kommentarer om forskjellsbehandlingen mellom samer og kvener/finner.)

    Myndighetene bruker minst 20 ganger mer ressurser på samiske tiltak kontra kvenske/finske tiltak. Det betyr at skal ungdommen drive med etnisk kultur så bør man velge samisk. I praksis dør den opprinnelige kvenske/finske kulturen og samfunnsliv ut. Virkemidlene er det kraftigste maktgrepet myndighetene kan iverksette. Økningen til samiske tiltak på statsbudsjettet er hvert år flere ganger større enn den totale potten til kvenske/finske tiltak. Dette er fundamentalt galt og folkerettsstridig.

    Samiske interesseorganisering og kvenske/finske interesseorganisering blir påkostet sånn cirka 150:1.

    En stor majoritet av kvener/finner velger finsk som sitt etniske språk. Norske myndigheter satser på et nytt finsk språk, kvensk – som skal erstatte finsk, fordi det etter sigende skal være lettere å lære, slik at det kan brukes som språklige og kulturelle uttrykk. Kvener/finner skal altså ikke ha anledning til å ha et språk man kan kommunisere med naboene i Finland, Sverige, eller Russland med. Samene derimot skal ha et levende språk på lik linje med norsk. Resultatet av denne politikken er at det finske språket i grunnskolen er i fritt fall, mer enn halvert de siste 20 år. Nordsamisk har stabile og bærekraftige elevtall. Staten bruker dobbelt så mye midler på en elev som tar samisk enn en elev som tar finsk.

    Barn i barnehagene og skoleverket skal lære at samene er urfolk og at de er likestilt med nordmenn. Mens kvener/finner er nasjonal minoritet som har bidratt til det norske. (Hvordan man i all verden skal forklare små barn at noen er mer verdt enn andre?) Og, at de skal lære sånn terminologi må være en tankevekkende øvelse.

    Kulturminner. Er de samisk, så kan de automatisk fredes hvis de er eldre enn år 1917. Det tilsvarende året for kvener/finner, og alle andre, er 1537. En diskriminering på 380 år. I praksis blir derfor mange kvenske/finske kulturminner samisk fordi da kan man få støtte til å ta vare på kulturminnene.

    Skal du drive forsking så er det bedre å forske på det samiske. Med utgangspunkt i 20:1 forholdet så blir det forsket på og fra et samisk perspektiv i det forholdet vis á vis det kvenske/finske.

    Media. Samiske aviser blir tildelt minst 30 ganger mer ressurser enn kvenske. Finske medier i Norge blir ikke tildelt en krone.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    Kvensk/finsk og samisk media – journalisme eller PR-byrå

    Som et resultat av den norske politikken om å radere ut det finske språket i landet (i samsvar med samiske interesser) så skriver Ruijan-Kaiku konsekvent om det kvenske, som om det finske ikke eksisterer. Den kvenske skrivekonkurransen som foregår på det norske språket blir opphøyet til det genuint kvenske, mens den finske skrivekonkurransen som foregår på finske språk blir ignorert. Man blir boikottet for å ytre seg om mindre uoverensstemmelser i uvirkelighetsforståelsen.

    Nrk.no/kvensk er enda verre. Det finske stipendet blir omtalt som et stipend for elever som tar kvensk (forhåpentligvis en gang i fremtiden). Det kvenske språket blir omtalt fordi Kommunal- og distriktsdepartementet har oppført det som nasjonalt minoritetsspråk. Det finske språket blir ikke nevnt, på tross av at det er oppført som rettighet i opplæringsloven av Kunnskapsdepartementet. At 95 % av skoleelevene med rett til kvensk/finsk undervisning velger finsk er uvesentlig, fordi det ikke passer inn i den redaksjonelle linjen.

    Den kvenske nyttårstalen er noe av det mest diskriminerende nyttårstalene  sendt på TV. De skoleelevene som prøver å lære seg finsk er ikke verdt ett ord eller setning. Hylles er de som lærer seg kvensk. Og alle de kvenske språkmedarbeiderne som enten er finlender, har studert i Finland, eller har en finsktalende mor eller far. Satsingen på det kvenske språket er det viktigste av alt, det bringer penger i kassen til utpekte personer, at det er svært få elever som ønsker å lære seg det er derfor ikke så viktig.

    Det graverende er at de som hopper på det kvenske språket vil med stor sannsynlighet ikke ha en reell sjanse til å tilegne seg det, og i tilfelle de gjør det, vil ikke ha mer nytte av det enn å kunne oversette tekster.

    Metaforen for en debatt mellom satsing på det kvenske og det finske språket er som om Jorda er flat eller rund. Jorda er finsk og rund.

    Man skal lete lenge etter en mer nedlatende og useriøs journalisme i forhold til fakta enn det som gjelder det kvenske/finske. Snever.

    Norge er opprettet på territoriet til tre folk: Kvener/finner, samer og nordmenn.

    Nrk.no/sapmi derimot har mye ressurser og er konstant på utkikk etter saker der man kan vinkle saker som et overgrep mot det samiske. Kritiske røster mot samepolitikken blir latterliggjort, hengt ut og brakt til taushet. Reindrift er nesten alltid på kjøreplan, Norges største kultur arealmessig, men elgjegerne på høsten produserer mer kjøtt.

    Man kjører med jevne mellomrom reportasjer om urfolk rundt om i verden. Om folkemord, massakre og andre forferdelige hendelser. Målet er å projisere overgrepene over til det samiske, slik at samene får enda mer sympati.

    Vignetten til nyhetssendingene avslører det endelige målet.

    Nrk.no/sapmi har en klar agenda, den skal være en betydelig påvirkende maktfaktor. Den trenger ikke være dyktig på det, man har banen for seg selv.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    Er det viktig å ta vare på det kvenske/finske?

    Definitivt, kvener/finner har hatt en kultur som har tilført spesielt nordområdene nye muligheter innen fiske, gruvedrift, jordbruk, og mye annet.
    Og, slik ønsker vi at det vil være i fremtiden også. I dag har vi svært lite handel med Finland. Norge behandler Finland som om det ikke finnes i mange sammenhenger, og dette rammer spesielt kvener/finner. I stedet for å satse på et samarbeid med Finland og det finske språket, så oppmuntrer norske myndigheter et samarbeid med meänkieli i Sverige. Språkutbredelsen er så liten at det blir i praksis et svensk-norsk anliggende.

    Det finske litteraturmarkedet er like stort som det norske.

    For Nord-Norge kunne Finland vært det andre hjemmemarkedet, med nøkkelen til Russland, vårt tredje territoriale naboland.

    Og, da har vi ikke nevnt den iboende kvenske/finske kultur- og språkarven som nye generasjoner ønsker å føre videre.

    Norden består av et finsk-ugriske og det skandinaviske.

    Norge er opprettet på territoriet til tre folk:

    • Kvener/finner
    • Samer
    • Nordmenn
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Knyttneve

    By |2022-02-21T18:13:58+02:00februar 21st, 2022|Categories: Ukategorisert|Tags: |

    Kvensk/Finsk KYSTLAG

    Endelig et fokus på den kvenske/finske kystkulturen

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Kvensk båt-entusiast Walter M. Pedersen-Leijon åpnet det første arrangementet i Kvensk/Finsk KYSTLAG under Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen. Han ga oss et lite innblikk i kvenske, finske og karelske båter opp gjennom tidene. Han maner alle positive krefter til å ta vare på den kvenskfinske kystkulturen.

    Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura) ble opprettet i sommer og skal jobbe med den kvenskfinske kystkulturen. I tusen år har folk holdt til langs vannkanten i Nord-Norge og en av de mest fiskerike kystene i verden. Kvener og finner har vært en markant folkegruppe langs Norskekysten. Man har fisket, bygd båter samt drevet handel og vandel. 

    Kvensk Finsk Riksforbund har tatt initiativ til en større satsing på den kvenskfinske kulturen langs den lange norskekysten. Vi har derfor opprettet Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura).

    I samarbeid med Forbundet Kysten skal vi legge særlig vekt på bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, som er særegne for kvenske/finske, og lokale distrikt langs kysten.

    Vi skal videre jobbe med håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l. som har kvensk/finsk, og lokal tilknytning.

    Det første styret består av Bjørnar Seppola, Rune Bjerkli og Ingebrigt Pedersen.

    Vi inviterer alle som er opptatt av kvensk og finsk kystkultur til å involvere seg i arbeidet.

    Vi fikk under Den kvenskfinske ledersamlingen i Lyngen i sommer en liten gjennomgang av kvenskfinsk kystkultur av Walter M. Pedersen-Leijon. Pedersen-Leijon er en kunnskapsrik kven, arkeolog, pensjonist og båtentusiast.

    Her er et lite utdrag fra Pedersen-Leijons gjennomgang

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Knyttneve

    By |2021-09-23T13:06:13+02:00september 23rd, 2021|Categories: Nyheter, Nyheter, Nyheter, Nyheter, Nyheter, Nyheter, Nyheter|Tags: |

    KVENSK/FINSK HEDERSPRIS

    KVENSK/FINSK HEDERSPRIS – BJØRNAR JOHANNES SEPPOLA

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Dette er første gang en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den. Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola. (Utdrag fra juryens begrunnelse).

    Den siste post på landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund i 2021 var å dele ut en hederspris. Den første mottaker av en kvensk/finsk hederspris er Bjørnar Seppola. Seppola har viet mye av sitt liv til det kvenske og finske. I sin begrunnelse la juryen frem mange eksempler på et engasjement utenom det vanlige.

    Kvensk/Finsk Hederspris til Bjørnar Johannes Seppola

    Helt siden ungdomsårene har Seppola jobbet med og for den kvenskfinske kulturen. Seppola ble tidlig klar over sin kvenskfinske arv. Han har etter skolealder lært sine foreldres og forfedres språk og opparbeidet seg solid kompetanse på flere andre finsk‐ugriske språk. Seppola har gjennom sitt brennende engasjement brukt utallige timer, dager, og år på å sette seg inn i alt det som vedrører kvensk og finske.

    Han er som følge av sin store kunnskap om temaene ofte en person som folk tyr til når de har spørsmål om det kvenskfinske. Han har spesielt satt seg inn i språket, historien og kulturmusikken. Senest på Seminar om kvensk/norsk-finsk immateriell kulturarv i regi av Noregs Museumsforbund i Nordreisa den 1. september berømmet utøvende artister av kvenskfinsk folkemusikk og salmesang Bjørnar Seppola som den som har banet veien for denne delen av den kvenskfinske kulturen. Han har samlet inn et privat arkiv med mer enn 300 melodier fra denne musikktradisjonen, bidratt til utgivelse av sangbok og plater med denne musikken, samt selv presentert den i Folkemusikktimen til Norsk Rikskringkasting.

    Kveeni Suomi Festivaali er et lite årlig arrangement i Skibotn som er et arnested for kvenskfinsk folkemusikk. Arrangementet er kommet i stand på grunn av Seppolas engasjement.

    Seppola har drevet forskning og undersøkninger om kvenene og norskfinnenes kultur og situasjon. Han har publisert et stort antall artikler og rapporter om temaet. Han har holdt utallige foredrag og forelesinger om samme tema.

    I 1990 tok han finsk som mellomfag på universitetet i Tromsø. I 1993 hadde han et halvt års studieopphold i Åbo, Finland. I 1996 tok han hovedfag i finsk og hovedoppgaven var: «Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720‐1996 – Norjan koulupoliittinen suhtautuminen kveeneihin 1720‐1996». Han har også et halvt års studier i samisk bak seg.

    Han var sentral i arbeidet med oppstart av finskopplæring i skolen på 1980-tallet og utarbeidelsen av de finske læreplanene for den norske grunnskolen på 1990‐tallet. Midt på 1990‐tallet hadde han delstilling som prosjektleder for prosjektet «Styrking av finsk i skolen» for utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark. I 1997 var han førstekonsulent ved Statens utdanningskontor med ansvar for finskopplæringa i Troms og Finnmark.

    Mye frivillig arbeid er lagt ned. Det er få, om noen, som har jobbet så lenge, kraftfullt og kompetent som Seppola har for det kvenske/finske interessearbeidet. Han gikk i bresjen for å etablere både Norske kveners forbund og Kvensk Finsk Riksforbund. Han har lengst fartstid av alle ledere av Norske kveners forbund – 7 år, og var en drivende kraft i styret i Norske kveners forbund i 13 år. I Kvenlandsforbundet/Kvensk Finsk Riksforbund hvor han har vært leder og styremedlem siden starten i 1999, har han ennå lengre fartstid – hele 22 år – noe som også er lengere enn noen annen. Seppola har således vært en kontinuerlig og markant lederskikkelse i kvenskfinske interesseorganisasjoner så lenge vi har hatt slike organisasjoner.

    Rundt tusenårsskifte tok Seppola initiativ til et større internasjonalt perspektiv på den kvensk/finske minoritetskampen. Kvener i Norge/Sverige/Finland har deltatt på Den finsk-ugriske verdenskongress siden Helsinki i 2000. I 2001 var han medlem av den norske delegasjonen til FN-konferansen mot rasisme, intoleranse og fremmedfrykt i Durban, Sør-Afrika. Han har talt kvenenes/finnenes sak i Norge på konferanser i byer som Strasbourg, Genève, Helsinki, Budapest, Tallin, St. Petersburg m fl.

    Seppola har i interessearbeidet hatt del i mye av de fremskrittene som den markante regionale minoriteten kvener/norskfinner har opplevd siden 1980‐tallet. Troms og Finnmark er en region der tre forskjellige språk og kulturer, kvensk/finsk, samisk og norsk, sammen har bidratt til en vital og fargerik del av Kongeriket Norge, Nordkalotten og Norden. Seppola har kjempet for at den kvensk/finske delen har fått sin anerkjennelse.

    Det er mye takket være Bjørnar Seppolas arbeid innen Kvenlandsforbundet, den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, at Kvenflagget og Kvenfolkets dag 16. mars ble innført. 16. mars 1340 markerer en avtale mellom kvener og den norske/svenske kongen. Kvenflagget vaiet for første gang på et offentlig bygg i Kiruna den 16. mars i 2013., og for første gang på et offentlig bygg i Norge på Storfjord rådhus den 16. mars i 2017. På få år er Kvenfolkets dag blitt en merkedag, ikke bare i Troms og Finnmark, men også i andre deler av Nordkalotten og i resten av Norge.

    Seppola har satt en hel folkegruppe på kartet med over 50 års privat initiativ, brennende engasjement, nysgjerrig innlevelse og inspirerende utfoldelse.

    Som han uttrykte det på Sannhets‐ og forsoningskommisjonens møte i Oslo 22. november i 2019: «Det er ingen lidelse å være kven. Det er en berikelse.»

    Dette er første gang at en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den.

    Listen for utdeling av Kvensk/Finsk Hederspris er med dette satt veldig høyt.

    Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola (født 8. januar 1945).

    Skibotn 11. september 2021

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Knyttneve

    By |2021-09-22T10:37:41+02:00september 22nd, 2021|Categories: Ukategorisert|Tags: , , |

    Nordens grunnlovsdag 23. mars

    Det finske er like viktig som det skandinaviske i Norden

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Når vi markerer Helsingforsavtalen av 1962, den nordiske grunnlovsdagen 23. mars, så minner Rune Bjerkli og Bjørnar Seppola fra Kvensk Finsk Riksforbund på at Troms og Finnmark igjen kan bli en språklig lomme med kompetanse på det finske, med et bærekraftig hjemmemarked på 10 millioner innbyggere.

    Helt fra de første vikingsagaene kan vi lese om kvener og finner i Norge. I nyere industritid har kvener og finner bidratt til å effektivisere gruvedrift, landbruk og fangst/fiske. Spesielt Nord-Norge har dratt nytte av den kvenskfinske befolkningen.

    Siden ca. 1900 har den konkrete nytenkende og kunnskapsbaserte bidraget fra kvener og finner med base i deres kulturverden vært mindre og mindre
    synlig. 100 år med assimileringstiltak har strippet det norske samfunnet for den unike kompetansen kvener og finner kunne bidratt med. I dag har vi
    en integreringspolitikk for innvandrere, der fokuset nok en gang er å gjøre det ikke-norske til norsk.

    Det er derfor gledelig å registrere denne setningen i perspektivmeldingen 2021 om de «ikke-norske» vedrørende bedre integrering:

    «Kompetansen innvandrere kommer til Norge med må kartlegges og benyttes».

    I motsetning til innvandrere, så har kvener og finner i Norge alltid vært en del av befolkningen i Norge, spesielt i Troms og Finnmark. Den
    kvenskfinske bamsen ligger i dvale. Myndighetene må sørge for at den blir gitt en ny vår.

    Språket – en grunnleggende forutsetning

    For det første så må det satses på at kvener og norskfinner får god anledning og oppmuntring til å lære seg det finske språket. Det finske språket
    må mellom annet inkluderes i den nye språkloven. Det finske språket er de facto minoritetsspråket i henhold til Opplæringsloven § 2-7. Ca. 95 % av grunnskoleelevene som har valget mellom finsk og kvensk velger det finske språket. I tillegg så må finsk likestilles med de skandinaviske språkene
    slik at man fra myndighetshold tar steget helt ut i henhold til Helsingforsavtalen av 1962 (Nordens grunnlov) og satser på de nordiske språkene.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Kongespeilet ca. år 1250-1260

    I Kongespeilet finner vi dette sitatet:

    «Om du vil bli fullkommen i kunnskap, så lær deg alle språk, for med språk kommer en lengst. Men glem ikke ditt eget morsmål.»

    Vi anmoder Stortinget om ikke å gjøre den samme tabben slik de gjorde med det finske språket. Dagens innvandrere bør også beholde sine språk. Vi
    handler og overfører kompetanse og kunnskap med de landene og språkene som befolkningen behersker.

    Den unike kompetansen på det finske språket

    Finland er et like stort land som Norge. Finland har en like stor produksjon av intellektuell kompetanse som Norge, det aller meste av dette er på
    finsk. Dersom en større andel av befolkningen i spesielt Troms og Finnmark behersker det finske språket så vil denne kompetansen bli en del av
    kunnskapsgrunnlaget til landsdelen.

    De nordiske landene har mange av de samme arktiske utfordringene. Det finske utvider tankesettet, mangfoldet, kreativiteten, og samfunnslivet i de
    nordiske landene på flere vis.

    • Den geografiske nærheten til Russland og Østen gjør at impulsene ikke ensidig kommer fra Vesten.
    • Finland er en republikk og ikke et monarki.
    • Det finske språket er kasusbasert der mange ord forandrer seg i forhold til hvilke tilfelle eller situasjon det er i.

    Det er mange bransjer der Finland er ledende. Nokia er en banebryter innenfor IKT. Et annet eksempel er grønn teknologi. Finland har en moderne
    industri på motorkjøretøy som snøskutere, Valmet – traktorer og skogsbruksmaskiner, og Mercedes – personbiler. Turismen er av svært høy kvalitet, spesielt opplevelsesindustrien. Mye av dette foregår i Nord-Finland.

    Finland har ikke oljeforekomstene og har opparbeidet solide eksempler på mer effektiv statsforvaltning. En kompetanse som blir mer og mer aktuell i Norge.

    Samkvemmet med Finland unaturlig lavt

    Dessverre i dag så ser vi blant annet på handelsstatistikken at Norge og Finland, som to gode naboer, nesten ikke handler med hverandre. Det at
    Norge ikke handler med verken Finland eller Russland er en hemsko for nordnorsk og norsk næringsliv.

    Under koronapandemien har også arbeidstakerne i grensekommuner blitt rammet av manglende fokus på Norge-Finland. På tross av at grenseområdene mellom Finland og Norge ikke har hatt mye koronasmitte, så har man stengt grensene.

    Det andre beinet til Troms og Finnmark

    Finland kunne vært det andre beinet til Nord-Norge på mange felt, handel, industri, samferdsel og ikke minst klima/miljø. I tillegg har Finland
    solide forbindelser med den russiske bjørnen. Husene langs toglinjene mellom Russland og utskipingshavnene i Østerbotten rister når godstogene fra Russland med tung industrilast farer forbi.

    Vi ser også at folk som er vant til arktiske strøk har en større tendens til å bli værende i nord. I dag har mange små nordnorske kommuner problemer med å få tak i kompetent arbeidskraft. I Finland er arbeidsledigheten større enn i Norge. Her er det bærekraftige synergier som må tas vare på og utvikles videre i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

    En satsing på det kvenskfinske og Norge/Finland vil føre til følgende:

    • Bedre innovasjon og lønnsomhet i næringslivet
    • Mer effektiv offentlig forvaltning
    • Mindre miljø- og klimaskadelige utslipp
    • Mer tilgang til langsiktig arbeidskraft

    Det finske og det skandinaviske, gratulerer med Nordens dag!

    Knyttneve

    By |2021-03-22T23:56:43+02:00mars 22nd, 2021|Categories: Ytring|Tags: , |