Det finske språket er en rettmessig og vakker del av mangfoldet i Nord-Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elsa Ingilæ Haldorsen i Lille-Finland forening og generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund (Bugøynes/Pykeijä, vinteren 2020) vil ha finsk i språkloven som et levende språk. Regjeringen ønsker ikke at kvensk eller finsk skal være levende språk i Nord-Norge.

Det skal satses på mangfold er det nye mantra blant politikere. Det finske språket er en viktig og vakker del av mangfoldet i Nord-Norge. I forslaget til splitter ny språklov er ikke et av Nord-Norges viktigste språk tatt med. Det satses på det nordiske, det finske språket er vel etablert i Sverige, Norge og Finland (ja, til og med i Russland). I forslaget til språklov er det kun viet plass til det skandinaviske. Her er åtte tanker fra Bugøynes – Pykeijä – Lille-Finland – Pikku Suomi.

1. Det originale finske språket finner du fremdeles i Norge.

I Bugøynes (Pikku-Suomi) snakker vi det gamle finske språket og er stolt av det. Det finske språket i Finland som ble modernisert i siste del av 1800-tallet nådde ikke oss. Vi har hele tiden hatt kontakt med våre finske familier. Vi har brev 150 år tilbake i tid som viser utviklingen. Mange turister fra Finland blir emosjonelle når de hører vår finsk.

2. Vi har lenge hatt finsk grammatikk i Norge.

Hovedgrunnen til at vi har bevart språket er på grunn av at Læstadius-postillen og Raatama ble lest hver helg i bedehuset og ellers i de finske hjem. Læstadius brukte finsk grammatikk på 1800-tallet. Finsk har vært vårt skriftlige språk lenge før kvensk ble et skriftlig språk på 2000-tallet.

3. De fleste har snakket finsk – så ville de at vi skulle lespe.

Nå vil myndighetene innføre blant annet palatalisering, the-lyden (lespelyden), som vi finner i det samiske språket. Det er mulig at lespelyden var en del av dialekten i deler av Børselv, men den har ikke vært en utbredt del av det finske språket i resten av Ruija. Det er flere professorer i det gjeldende feltet som er av samme oppfatning.

4. Slik vi snakker det finske språket i Bugøynes og Varanger, snakker 90 % av den finskspråklige delen av Finnmark/Troms.

Finsk språk er det mest utbredte minoritetsspråket blant kvener og norskfinner. Finsk er stadfestet som minoritetsspråk i opplæringsloven. Det kan da ikke være rett at kun et samisk/finsk (kvensk) språk skal være i språkloven.

5. Når språkloven inneholder kun kvensk og ikke finsk så legger man til rette for å ødelegge minst halvparten av den norskfinske og kvenske kulturen.

Språkloven slik den lyder i dag er ikke i samsvar med verken opplæringsloven, menneskerettsloven, folkeretten eller Helsingforsavtalen av 1962.

6. Det finske blir overført til det kvenske.

Den norske utgaven av Samuli Paulaharju ble nylig utgitt. KVENENE – ET FOLK VED ISHAVET. Samuli Paulaharju brukte ikke denne tittelen. Den opprinnelige finske utgaven het RUIJAN SUOMALAISET som betyr Norges (Troms og Finnmark) finner. Den svenske utgaven heter FINNMARKENS FOLK. Det er ikke rett å omskrive historien på denne måten.

7. Finsk språk er like viktig som kvensk språk.

Ett eksempel på dette er Språkrådets mislykkede forsøk på å innføre det kvenske stedsnavnet Pykeä for Bugøynes i Sør‐Varanger. Bugøynes på finsk har alltid vært Pykeijä og det er dette som gjelder. Pykeijä har stått på vegskiltene mellom Varangerbotn og Kirkenes langs E6 så lenge at ä er vasket ned til a på enkelte skilt.

8. Klarer norske myndigheter å bryte ned det finske språket i Norge så vil Norges nordiske og internasjonale renommé bli besudlet i uoverskuelig tid.

Finsk vil alltid være et minoritetsspråk i Norge og den vil være minst like vital som for eksempel sør-, nord- og lulesamisk. Språkloven bør gjenspeile faktiske forhold, ikke politiske visjoner som innebærer forsøk på å ikke-legitimere finsk som språk i Norge. Språkloven må revitaliseres kraftig før den blir lovfestet av Stortinget.

Knyttneve