Europarådet med massiv støtte til Kvensk Finsk Riksforbund

Europarådet støtter finsk språk og internasjonalt arbeid

Kvensk Finsk Riksforbund delegasjon

Kvensk Finsk Riksforbund får gehør fra Europarådet. Europarådet stiller store spørsmålstegn til norske myndigheters håndtering av det finske språket og manglende støtte til det internasjonale arbeidet. På bildet (innfelt) fra venstre: Ivar Dervo, Vegard W. Tengelsen, Rune Bjerkli, Bjørn R. Bolstad og Ida-Elise Seppola Asplund (Fotograf: Evelyn Tayco Førstemann Nilsen). Hovedbildet er fra Strasbourg, hovedkvarteret til Europarådet.

Del denne på:

Norge har forpliktet seg til to internasjonale avtaleverk for nasjonale folkegrupper som er administrert av Europarådet. En rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og et språkcharter for minoritets- og regionspråk. I forbindelse med Europarådets femte evaluering av Norges forpliktelser overfor kvener/finner har Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) vært aktive. Vi har spesielt vunnet frem i språksaken og internasjonalt samarbeid. I stillhet huker vi av for den strukturelle diskrimineringen norske myndigheter påfører kvener/finner vis a vis samene.

KFR troppet mannsterke opp med fem delegater på møte mellom Europarådet, kvener/finner, tater/romanifolk, rom, jøder, skogfinner, og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) 24. november i Oslo.

Evalueringsrapportene til Europarådet er skrevet etter forhandlinger med KDD. Det vil si at rapportene er diplomatiske i ordlyden, ikke nordnorsk.

Kvenrose linje
Kulturell berikelse - politisk besvær

Kvensk Finsk Riksforbund fikk skryt av sine nasjonale minoritetskollegaer for å ha oversatt en 100 siders rapport fra norsk til engelsk. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nektet å oversette den til engelsk. Telemarksforsking skrev i 2019 «Kulturell berikelse – politisk besvær» for KDD. Rapporten var svært negativ til jobben som KDD gjør overfor de fem folkegruppene. Kvensk Finsk Riksforbund sørget for at Europarådet kunne lese den knusende rapporten.

Kvenrose linje
Finsk språk

1. Det finske språk

KFR hadde et stort fokus på det finske språket i sine (tilleggs-) skyggerapporter til Europarådet. Vi vant frem mot de finskfiendtlige holdningene til den samisk dominerte avdelingen i KDD som styrer kvenske/finske saker.

Europarådet rapporterer det mislykkede forsøket til KDD å få logikk inn i sin holdning til det finske språket. En illustrerende setning i Europarådets rammekonvensjonsrapport om Norge finner vi på side 29 der de tørt bemerker:

Den rådgivende komité tar norske myndigheters erklæring om at finsk anses som en variant av det kvenske språket til etterretning, …

KDD har ikke klart å forhindre Europarådet fra å avsløre KDD sin absurde og alternative virkelighetsforståelse. Unni Huru og Norske kveners forbund lever i samme virkelighet, de forsøkte å kansellere KFR og sannheten ved å be KDD om ikke å slippe KFR til i språksaken.

I Oslo påpekte Europarådet at artikkel 10 i rammekonvensjonen sier at det er folk selv som bestemmer hva som er deres språk. Europarådet sier derfor at finsk er et minoritetsspråk i Norge når store deler av kvener/finner blant annet ønsker det på skolen. På nordnorsk blir dette: Norske myndigheter må anerkjenne finsk som et etnisk (minoritet/folkegruppe) språk i Norge fullt ut, omgående.

Fra talerstolen manet statssekretær Nancy Porsanger Anti, som har nektet å ha møte med Kvensk Finsk Riksforbund, til samarbeid og at kvener/finner ikke måtte konkurrere seg i mellom.

Generalsekretærer Rune Bjerkli i KFR forlangte da å komme med en replikk der han like tørt som Europarådet bemerket:

Mener statssekretæren at vi bare skal ha et parti i Norge, også?

Kvener/finner skal kunne være uenige på lik linje som vi har forskjellige politiske partier på Stortinget.

Den finsk-ugriske verdenskongress

2. Det finsk-ugriske samarbeidet

Kvensk Finsk Riksforbund kritiserte KDD i sin skyggerapport for ikke å støtte kvener/finner sitt internasjonale arbeid.

Europarådet var helt enig og kom med følgende anbefaling:

Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene å trappe opp støtten til kvensk/norskfinsk internasjonalt samarbeid.

Europarådet viser spesielt til at kvener/finner har sterke kulturelle og språklige fellesbånd med Norden, Baltikum, og fremhevet spesielt KFRs kvenske lederrolle på Den finsk-ugriske verdenskongress.

Elefanten samisk kvensk/finsk

3. Den statlige strukturelle diskrimineringen av kvener/finner og samer

Vi observerte også en tredje stille seier – vi fikk eksponert virkningen av forskjellsbehandlingen av kvener/finner og samer.

På tross av at samene ikke har stor nytte av de europeiske minoritetsrettighetene så hadde man for første gang i 2022 tatt del i arbeidet med rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Vi er derfor seks nasjonale minoriteter i Norge:

  1. Jøder
  2. Kvener/finner
  3. Romfolk/sigøynere
  4. Samer
  5. Skogfinner
  6. Tatere/romanifolk

Rundt en tredel av rapportene var om samiske forhold. De fem som rapportene er viktige for fikk derfor mindre plass.

Vi er like mye verdt som samene. (A) Nå har samene begynt å forholde seg til at de ikke er den eneste etniske gruppen med lang tilhørighet til Norge.

Sametinget vet at KFR vil ta opp diskriminerings- og forskjellsbehandlingen som Norske samers riksforbund presser frem. (B) Ingen representanter fra samisk hold dukket opp på møtet med Europarådet, de vil unngå et møte med fakta og KFR.

Vi tok opp samenes uteblivelse i plenum, og la frem flere eksempler på forskjellsbehandling. Statssekretæren ignorerte problemet ved ikke å forsvare eller ta opp diskrimineringspolitikken. (C) Hun gjorde seg selv skyldig i noe hun selv trakk frem som en stygg form for hets: Usynliggjøring/ignorering.

KFR har eksponert et tabu i norsk politikk på høyt myndighets- og internasjonalt plan.

Elefanten samisk kvensk/finsk

Videreføring av Europarådets anbefalinger

Generalsekretær Rune Bjerkli sier at KFR i 2023 vil jobbe videre med å bruke Europarådets anbefalinger i dialog med norske myndigheter for å bedre den kulturelle situasjonen til norskfinner og kvener.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-31T03:00:45+02:00desember 30th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvensk Finsk Riksforbund tar statsbudsjettet til Stortinget

Også Kulturrådet reagerer på det kvenskfinske budsjettet

Statsbudsjett

Generalsekretær Rune Bjerkli og styremedlem Tobias Eriksen i Kvensk Finsk Riksforbund ser nå frem til å møte på Stortinget for å ta opp KDD sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund har allerede sendt inn et skriftlig innspill. I dette innspillet tar vi opp det lille budsjettet som nasjonale minoriteter har å rutte med, og Visjon 2041. Vi må iverksette realistiske skoletiltak for å nå elevtallet 2041 innen år 2041. Det er verdt og merke seg at Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) har det overordnede ansvaret for nasjonale minoriteter og at vi derfor også tar opp skolebudsjettet selv om det formelt håndteres av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 567 post 70 og 73 – Følgende er utdrag fra søknaden til Kulturrådet som Kvensk Finsk Riksforbund bifaller:

Ifølge Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å ivareta nasjonale minoriteters rettigheter på alle samfunnsområder, inkludert kulturfeltet.

I Stortingsmeldingen «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» fra 2021, understrekes det at regjeringen vil legge til rette for en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene. Et av hovedmålene for politikken er at nasjonale minoriteter skal kunne delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle sine språk, identitet og kultur.

Kulturrådets vurdering er at drifts- og prosjektordningen er et viktig virkemiddel for å overholde de internasjonale forpliktelsene, og for å oppnå de nasjonale målsetningene på området.

Siden Kulturrådet overtok forvaltningen i 2019 har de økonomiske rammene for ordningen kun hatt små justeringer. I denne perioden er det samlet erfaring gjennom søknadsbehandling, tilskuddsforvaltning og dialog med feltet, og Kulturrådet mener det er behov for en økning av rammen med friske midler.


Nøkkeltall – Kommunal og distriktsdepartementet

Rammen på post 70 er i 2022                         8 197 000 kroner

Søknadsbeløp driftstilskudd i 2022 er           11 130 500 kroner *

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                     5 667 000 kroner

Søknadsbeløp prosjekttilskudd i 2022 er      26 000 300 kroner

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                       5 667 000 kroner

Tildelingene til prosjekttilskudd for 2022 er ikke ferdig behandlet ennå, men det gjenstår 2 530 000 kroner av rammen som utgjør 9,73 % av søknadssummen (per 1. mars 2023)

* (Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Behovet er langt større enn 11 millioner kroner. Søknadssummen gjenspeiler den lille posten som er gjort tilgjengelig i alle år, og at man søker om det man fikk årene før. Søknadssummen er kunstig lav.


Driftstilskudd

Organisasjonene er sentrale aktører i arbeidet med dialog mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter. De fyller også en viktig rolle med å fremme minoritetsgruppenes Interesser overfor sentrale aktører i samfunnet.

Dette viktige arbeidet begrenses i dag, fordi organisasjonene hverken har kapasitet eller økonomiske rammer til å igangsette en bred satsning på området.

Kulturrådets vurdering er at manglende profesjonalisering svekker organisasjonene, og vurderingen er at de nå ikke har de rammevilkårene som er nødvendig for å fylle rollen godt overfor lokallag og medlemmer. Den eksisterende rammen er heller ikke tilstrekkelig for at de små miljøene skal kunne være aktive politisk på nasjonalt nivå.

I sum er det et betydelig behov for kapasitetsbygging og profesjonalisering. Kulturrådet mener at arbeidet med å bygge bærekraftige organisasjoner må gå over tid, med en trinnvis oppskalering etter hvert som organisasjonene utvikler sterkere miljøer.


Avslutning

Det er et økende søkelys på nasjonale minoriteter som en del av et mangfold i Norge, og en større forståelse av at gruppenes kultur er en del av Norges felles kulturarv.

Kulturrådet arbeider nå for økt mangfold i kultursektoren, og nasjonale minoriteter er en prioritert gruppe. Vi opplever stadig mer oppmerksomhet på gruppene fra ulike aktører i kunst- og kultursektoren. Sammen med det økende nedslagsfeltet for ordningen internt i minoritetene, ser Kulturrådet et godt potensial i drift- og prosjektordningen som et virkemiddel for aktiv samfunnsdeltagelse og utvikling og formidling av språk, identitet og kultur.

Kulturrådet søker om en økning på 4 millioner kroner til styrking av drifts- og prosjektordningen til nasjonale minoriteter.

(Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Kvensk Finsk Riksforbund vil poengtere at 4 millioner må være et startskudd for en 4 millioners økning hvert år fremover. Budsjettet er kunstig lavt nå i forhold til Norge sine folkerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter. Vi vil påpeke at KDD forkastet søknaden fra Kulturrådet fordi den var «for seint innlevert» primo mars 2022.

KVENSK FINSK RIKSFORBUNDS EGET INNSPILL

Kap. 225. Post 63 og 67 – Realistiske skoletiltak

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrerer den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en NY kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041.

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. Først og fremst må tiltakene være de rette.

Frem til at elevtallet 2041 er oppnådd betrakter vi at kvener/finner er utsatt for en fornorsking av norske myndigheter. Elevene og de foresatte generelt sett vil ha finsk. Det er kun i Porsanger det er en interesse for kvensk.

Det er folk som har rettigheter til språk, ikke språk som har rettigheter til brukere.

Det er ingen trøndere som krever opplæring i trøndersk, og i alle fall ikke det trønderske språket som vi hadde for 100 år siden.

Det eneste fornuftige er det grenseoverskridende finske språket. Den finske Bibelen har vært det skriftlige utgangspunktet siden 1500-tallet for alle finsktalende. Kvener skal kunne kommunisere med slekt, venner og kvener i Sverige, Finland, og når tiden tillater det, Russland. Dette har Norge ratifisert internasjonale konvensjoner på.

Staten finansierer gjennom Sametinget stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021.

Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole.

Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt.

Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Seppola svarer Skanke om språket

Finskopplæring ødelegger ikke for kvensk

Bjørnar Seppola

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola liker ikke feilinformasjonen om finsk og kvensk språk som i sommer blant annet har kommet fra Kvensk institutt. Finsk er ikke et hinder for kvensk.

Del denne på:

Flere markerte talspersoner for kvensk språk har nå i sommer rykket ut med at opplæring i finsk er et hinder for opplæring i kvensk. Det gjelder framtredende aktører som for eksempel leder av kvensk institutt, Hilde Skanke og en av veteranene i kvenpolitikken, Mary Kristiansen, Oslo, opprinnelig fra Børselv.

Av Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola

Dette er dessverre feilinformasjon hva gjelder forholdet mellom kvensk og finsk i skolen. Det er ikke sant at finskopplæringen bruker opp midler som kunne vært brukt til opplæring i kvensk. Der er midler nok til begge deler. Alle lærertimer til opplæring i så vel kvensk som finsk refunderes av myndighetene. Det er tilgang på elever det er mangel på.

Problemet for det nye kvenske skriftspråket er at de som bruker det, ikke lærer sine barn kvensk i hjemmet, mens det blant de som bruker finsk finnes noen 10-talls familier som gjør det. Av dette finske miljøet kommer det så ca. 30 ungdommer pr årskull som avlegger grunnskoleeksamen, 10 klasse, med finsk på vitnemålet, mens det fra miljøet rundt forkjemperne for kvensk språk i de senere år har det knapt vært en eneste 10-klassing som har valgt eksamen i kvensk. Dette til tross for at det er fult mulig å avlegge avgangsprøve med kvensk på vitnemålet. Alle eksamensoppgaver i finsk, blir etter krav fra kvenskmiljøet, oversatt til kvensk skrivemåte, men det er altså knapt en eneste 10-klassing som har valt å bruke disse kvenskspråklige oppgavene ved.

De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Vi hadde fått en mer fruktbar diskusjon om de to mødre og kvensk språk- forkjempere, nevnt ovafor, som nå gir oss som bruker finsk skylda, i stedet hadde startet med å spørre seg selv om hvorfor de selv valgte å ikke lære sine barn å snakke kvensk fra de var små. Svaret på det spørsmålet er trolig det samme som hvorfor dagens foreldre ikke lærer sine barn å snakke kvensk. Dog med den forskjell at de aller, aller fleste av dagens kvenske mødre, i motsetning til forrige generasjon, ikke kan språket selv. Å gi finskmiljøet skylda, er å rette baker for smed. Finskmiljøet er en støtte for kvenarbeidet. De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Skoleverket gir i dag lese- og skriveopplæring i både kvensk og finsk. Det er riktig at det er få lærebøker, men det er mange flere lærebøker i kvensk (og finsk) enn da undertegnede lærte språket. I tillegg fins det i dag ei digital ordbok på nettet, og kvenske språksentre man kan henvende seg til. Men det fins foreløpig ikke språksentre for finsk.

Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur

Skoleverket kan gi opplæring i lesing og skriving av både kvensk og finsk. Men den praktiske bruken av språket må i tillegg foregå i familiene og samfunnet utenfor skolen. Om språket ikke brukes utenom skoletimene, kan skoleverket og lærerne lite gjøre.

Ved å spre uriktig informasjon om at finsk ødelegger for kvensk, sager de over den greina som kvenkulturen sitter på. Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur. Om denne pilaren faller bort, er framtida for kvenkulturen høyst usikker. I fagplanen for finsk gis det også opplæring om kvensk. Finskopplæringa er den viktigste støttespilleren det kvenske skriftspråket har. Hvorfor har de da valgt å angripe finskopplæringa?

Del denne på:

Knyttneve
Informaatio - info

Av |2022-08-04T02:51:01+02:00august 4th, 2022|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Det finske språket er mest interessant for de yngre

Åpent brev til Prinsessen: Ta vare på de stygge andungene som lærer seg finsk

Kvensk Finsk Studentnettverk

H.K.H Prinsesse Ingrid Alexandra og flere statsråder har fått et åpent brev om det finske språket i Norge fra styret i Kvensk Finsk Studentnettverk ved Mathias Bergmo (Nordreisa), Andreas Syrstad Collins (Oslo) og Tobias Eriksen (Båtsfjord). Foto: Kvensk Finsk Riksforbund (innfelt) og PublicDomainPictures/pixabay.com.

Åpent brev til H.K.H Prinsesse Ingrid Alexandra, kulturminister Anette Trettebergstuen, kunnskapsminister Tonje Brenna, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, forsvarsminister Bjørn Arild Gram, og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Del denne på:

Eventyret om Den stygge andungen er en av H.C. Andersens mest berømte. Eventyret gir et godt bilde på hvordan sentrale myndigheter behandler det finske språket til kvener og finner i Norge. De behandler det finske språket som om det ikke eksisterer og at kvener/finner i Norge ikke bruker eller ikke skal bruke det. Nå begynner fakta i språksaken å komme frem.

Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund har for andre år på rad delt ut Suomen apuraha (finsk stipend) til elever på videregående skole og ungdomsskolen. Vårt mål er at stipendordningen for elever som har finsk i fagkretsen (finsk, meänkieli, eller kvensk) skal motivere flere til å lære seg finsk.

Elever i Troms og Finnmark har rett til undervisning i finsk eller kvensk. Dette er en rett man har som følge av at mange har en kvensk/finsk bakgrunn i Troms og Finnmark. I år har vi delt ut 21 stipender til de tre klassetrinnene på videregående skole samt ni stipender til elever i 10. klassetrinn. 29 av disse 30 stipendmottakerne har finsk på timeplanen.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Suomen apuraha fordelt på klassetrinn i 2020/21 og 2021/22 

Finsk er et like viktig fellesspråk i de nordlige deler av Norden, som skandinavisk er i de sørlige delene av Norden.

I 2022 har utdanningsdirektoratet for første gang inkludert elevtallene for både finsk og kvensk i grunnskolestatistikken. En stor majoritet tar finsk. De med en nær tilknytning til det kvenske/finske velger altså i store trekk å lære seg det finske språket. Det finske språket er barnas og ungdommens språk i Troms og Finnmark.

Den stygge andungen

Likevel så betrakter departementene ikke finsk som vårt språk. Dette arbeidet er ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). I 20 år har KDD i stedet satset på å utvikle et eget finsk språk i Norge, det kvenske språket. Den ensidige og folkerettsstridige satsingen på det kvenske språket har ført til et dokumenterbart resultat: Antallet elever som tar finsk har gått drastisk ned siden 2002.

KDD behandler det finske språket i Norge som Den stygge andungen i H.C. Andersens berømte eventyr.

Å kunne kommunisere kan være forskjellen mellom liv og død

Et språk er først og fremst noe man bruker for å kommunisere med. Vi er interessert i å kunne kommunisere med våre slekter og venner som snakker finsk i spesielt Finland og Sverige. Dette er vår rett som KDD ignorerer fullstendig. Folkeretten er klar på at vi skal gjøres i stand til å kommunisere med vårt folk uansett på hvilken side av grensene de bor.

Vi er interessert i å skape flere bærekraftige næringer og arbeidsplasser gjennom nærmere kontakt med spesielt Finland. Troms og Finnmark handler nesten ikke med verken Russland eller Finland. Nå er det virkelig på tide å satse på Finland som handelspartner, ikke minst å dra nytte av hverandres grønne arktiske løsninger.

Nå som Finland blir medlem av NATO så er det livsviktig med et godt samband. Å ha soldater som kan finsk kan være forskjellen mellom å ha alle lemmer intakt eller ikke, ja, forskjellen mellom liv og død.

H.C. Andersens budskap

Den stygge andungen til KDD blir en stor hvit vakker svane. Det finske språket er vår kulturelle svane. Ta vare på barn og ungdom som lærer seg finsk, nå!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

H.C. Andersen (1805 – 75) skrev mange eventyr. Den danske forfatteren har fått sine tekster oversatt til over 100 språk. Bibelen er den eneste boken som er oversatt til flere språk.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-06-23T11:36:46+02:00juni 23rd, 2022|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Et storpolitisk paradigmeskifte i nord

Den finske panssarivaunu – fra trussel til alliert

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) bør oppgradere evnen soldater og befal har til samband og kommunikasjon mellom Norge og Finland når vi nå blir allierte i NATO.

Del denne på:

I Aavasaksa, Ylitornio (ca. 220 km vest for den nåværende finsk/russiske grense) står enda keiserhytta til den russiske tsaren slik at han og keiserinnen kunne skue over store deler av Tornedalen. For bare litt over ett hundre år siden grenset også Troms mer eller mindre direkte mot Russland. Dette har vært en russisk-finsk utfordring i mange år, med store konsekvenser for kvener/finner. Når Norge, Finland og Sverige blir allierte i NATO vil vi få en helt ny situasjon.

Storpolitisk var kvener og finner betraktet som russefinner

Norske myndigheter betraktet Finland og russefinnene som en trussel helt opp til våre dager. Den kommunistiske overtakelsen av det russiske keiserriket og Finland sitt påtvungne forhold til Sovjet etter andre verdenskrig forlenget følgene også for russefinnene på norsk territorium.

Sett fra Oslo har russefinnene lenge vært et problem. Allerede da den norske/danske og svenske/finske grensen ble satt i 1751 var det finske en utfordring. Problemet ble enda større etter 1809 da Sverige byttet herredømmet over Finland med Norge. Etter 1814 ble satsing på det norske viktig for den nye nasjonalstaten.

  • Det ble iverksatt tiltak der finske familienavn måtte byttes ut med norske, for å eie jorda man dyrket.
  • Man fikk ikke eie fiskebåt, hvis man var tilknyttet Finland.
  • Og, familier ble splittet opp om mor eller far var for tilknyttet til Finland.

På tross av dette, den naturlige vandringen fortsatte på Nordkalotten mellom land og vann, mellom slekt og venner, slik man hadde gjort i tusener av år som ett folk.

Den dag i dag kjører norske myndigheter på med en politikk der resultatet er en avfinnifisering (fornorskning) av befolkningen. Dette arbeidet har siden år 2000 blitt ledet av statsrådene og samiske statssekretærer i Kommunal- og distriktsdepartementet.

En god del av befolkningen i Nord-Norge har røtter i det finske og (ble) ansett som potensielle forrædere av norske myndigheter. Til og med soldater fra Nord-Norge under andre verdenskrig ble behandlet som utskudd i etterkant:

  • Kjerringene ble tilbudt å kjøpe krigsmedaljer fra staten for sine falne menn.
  • Selv ikke Dronning Elisabeth II har tjenestegjort like lenge som soldatene som ventet til 2022 på sine medaljer– 77 år etter 8. mai ble en merkedag.
  • Partisanene vil gå igjen som pirater på de syv hav før de får sin anerkjennelse.

De storpolitiske følgene Ukraina har for kvener og finner

Da russiske tropper dundret inn i Ukraina i februar forandret verden seg. Vi er nå inn i en prosess der Finland går fra å være en trussel for Norge til å være en alliert av Norge i NATO. Nå vil det finske (kvenske) endelig bli verdsatt.

Samtidig skjer det en enda større forsvars- og utenrikspolitisk endring i Sverige. Nøytralitetspolitikken som har vedvart i flere hundre år blir nå byttet ut med medlemskap i NATO. Også Sverige har drevet en hard forsvensking av det finske i de fleste år. Også her vil det finske (kvenske) stige i verdi.

Det nordiske blir endelig en finsk og skandinaviske enhet

Trusselen for nabolandene Finland, Sverige og Norge er nå Russland. En stor prosentpost på statsbudsjettet i alle de aktuelle nordiske landene vil heretter skytes inn i et nordisk forsvarssamarbeid innad i NATO-rekkene.

For å sette de betydelige summene og mulighetene i perspektiv; samlet sett har de nordiske landene et like stort bruttonasjonalprodukt som Russland.

BNP Norden Russland

Nordens BNP var omtrent like stor som Russlands BNP i 2017

Med dette kan det for eksempel følge store nordiske militærkontrakter. Dessverre så har nordnorske politikere ignorert det kvenske/finske og bifalt sentrale myndigheters kamp mot det kvenske/finske i alle år.  Vi mangler derfor den mellomfolkelige infrastrukturen, som er vanlig mellom naboland, til et felles løft av samfunnene på flere sider av grensene i nord.

Vi har alltid vært allierte – nå blir alliansen politisk stadfestet

Nå må alle ansvarlige parter investere en tanks i det mellomfolkelige kvenske/finske samarbeidet. Å kunne kommunisere på det finske språket og gjenopprette de naturlige forbindelsene øst-vest i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland vil være mer verdt enn flere tanks.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-07-26T04:38:24+02:00juni 18th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Innspill til handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Visjon: Den tre-språklige skolen

Telemarksforsknings rapport om KMD

I et møte med statssekretær Nancy Herz (t.v) i Arbeids- og inkluderingsdepartmentet har generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund Rune Bjerkli (t.h) foreslått en tre-språklig skole som et tiltak mot diskriminering og rasisme. Det er på tide å se på det flerkulturelle som en ressurs som må mobiliseres og ikke noe som bare skal integreres.

Del denne på:

Den internasjonale dagen mot rasediskriminering markeres 21. mars. I den forbindelse var Kvensk Finsk Riksforbund invitert til et møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi poengterte at gjennom historien så er det myndigheter som er ansvarlig for de verste eksempel av diskriminering og rasisme. Vi ønsker at myndighetene ser på det flerkulturelle som en ressurs, og at det blant annet innføres en tre-språklig skole. Dette kan skape mange nye arbeidsplasser og styrke selvfølelsen til mange nordmenn.

Den statlige strukturelle diskrimineringen / rasismen

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner med lokalforeningen over hele landet.

Vi må ikke glemme at de største overgrepene gjennom historien er gjort av stater/myndigheter. Det er begrenset hva enkeltpersoner kan påføre av skader. Krigen i Ukraina viser dette, den er startet av Russland og dets myndigheter.

Vi er i sluttfasen av arbeidet til den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen. Neste år skal den avlegge en rapport om den urett norske myndigheter har utsatt kvener/norskfinner, samer og skogfinner for i prosessen med å fornorske disse folkegruppene.

Kvener/finner er så fornorsket at folk ikke kan se eller høre at vi er annerledes. Vi blir ikke hetset. Jeg skulle ønsket at vi ble utsatt for hets, det hadde vært et bevis for at vi vært litt annerledes.

Vi har en formålsparagraf som er i tråd med FN konvensjoner og Grunnloven. At alle er like for loven.

Det er ikke språk som har rett til brukere – Det er folk som har rett til språk

Mandatet til Sannhet- og forsoningskommisjonen inkluderer å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har gjort mellom samer og kvener/finner.

Forskjellsbehandling samer og de andre nasjonale minoritetene

Jeg skal ta opp tre eksempler av forskjellsbehandling:

  1. Jeg er selv av både samisk og kvensk/finsk opphav. Min bestemor var samisk, bestefar kvensk/finsk. Kulturen og språket til min bestemor er i henhold til myndighetene 20 ganger mer verdt enn kulturen til min bestefar. Dette er fundamentalt galt.
  2. Helt fra barnehagen skal nå barn bli opplært i at det samiske er like mye verdt som det norske. Det kvenske/finske har kun bidratt til det norske. Det er for oss uforståelig at myndighetene skal kategorisere folkegrupper i forskjellige verdier. Og dette skal innprentes i barn i offentlig regi. Dette er roten til all diskriminering og rasisme.
  3. Kommunal- og distriktsdepartementet har prøvd å innføre et nytt finsk språk, kvensk, i 17 år. Nå har vi endelig fått offisielle tall på at 9 av 10 elever velger finsk, og 1 av 10 velger kvensk. Dette blant de elevene med rett til sitt språk (finsk eller kvensk) på grunn av sin kvenskfinske bakgrunn. Norske myndigheter jobber utfra et (rart) juridisk standpunkt der et språk har rett til brukere. Vi mener at det er folk som har rett til språk. Vi krever at myndighetene respekterer at finsk er det foretrukne språket blant kvener/finner, og slutter med å prøve å tvinge igjennom et kvensk språk som nesten ingen vil ha. Det er kun finsk som er et levende språk. Norske myndigheter har innrømmet dette ved kun å sette opp et mål for kvensk om å være kulturelle og språklige uttrykk.

Visjon – Den trespråklige skole

I denne forbindelse så ønsker vi å presentere vår visjon om en tre-språklig skole. Barn lærer i dag norsk og engelsk på skolen. Vi ønsker at elevene skal kunne velge et tredje språk. For eksempel finsk, arabisk, samisk eller noe annet som den enkelte elev/(foresatt) har et ønske om å lære.

Vi må gjøre som taleren fra Antirasistisk senter sier: «Vi må se på det flerkulturelle som en ressurs». De etniske språkene vi har i Norge er en ressurs. I stedet for et fokus på integrering så må vi i like stor grad snakke om å mobilisere de flerkulturelle ressursene.

Har vi flere finskspråklige i spesielt Nord-Norge, øker vi mulighetene til å drive handels-, nærings-, og miljøsamarbeid med Finland (i dag har vi nesten ingen samkvem med Finland).

Budsjett til å drive interessearbeid for nasjonale minoriteter  

Til slutt vil jeg si at myndighetene ikke satser på nasjonale minoriteter i Norge og spesielt de syv interesseorganisasjonene. Antirasistisk senter (ARS) har et årlig budsjett på 6 millioner kroner over statsbudsjettet. Vi har til sammen mindre enn ARS. Dette er ikke for å kritisere ARS, de gjør en strålende jobb.

Mobilisering er inkludering

Mens ARS kan fokusere på sak, så har vi midler til å vedlikeholde medlemsregistrene. Vi har svært små muligheter til å gjøre noe med de små budsjettene vi blir forunt.

Vi er en ressurs som kan bidra til flere arbeidsplasser.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-03-31T04:20:31+02:00mars 31st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag: Seier for Kvensk Finsk Riksforbund i språksaken

Offisiell skolestatistikk smadrer Norske kveners forbunds drømmeverden

Telemarksforsknings rapport om KMD

Det finnes en sak som Norske kveners forbund (NKF) og deres medsammensvorne i NRK.no/kvensk ved Laila Lanes og Ruijan-Kaiku ved Arne Hauge nekter å ta opp. Det går så langt at NKF svirrer rundt som om Finland og finsk språk ikke eksisterer. NRK begår en ren etnisk diskriminering. Ruijan-Kaiku lager en alternativ virkelighet. Nå er sannheten kommet på bordet.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) kan nå avsløre at blant kvener/finner er det kun 1 av 10 som prøver å lære seg kvensk språk i grunnskolen. 9 av 10 velger det finske språket. «Journalist» Laila Lanes i NRK har i alle år benektet situasjonen med begrunnelse at KFR er irrelevant som informasjonskilde.

Etter flere års press har nå Kvensk Finsk Riksforbund ved hjelp av Europarådet endelig fått hull på sannhetsbyllen. Dette ble for første gang presentert på vårt møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen Skibotn.

I flere år har Kvensk Finsk Riksforbund kjempet ALENE mot myndighetene og de ovennevnte villfarne instansene. Vi har blitt:

  • Demonisert
  • Latterliggjort
  • Usynliggjort

Da opplæringsloven sist ble revidert så prøvde Norske kveners forbund å ta finsk undervisningen ut av loven. Kvensk Finsk Riksforbund gav en klar tilbakemelding på at dette ikke var aktuelt.

Kvensk Finsk Riksforbund har hele tiden stått på kravet om at vårt skrift- og minoritetsspråk er finsk. Vi har alltid hatt finsk som vårt skriftspråk. Den finske bibelen har i så måte fungert som grunnlaget for skriftspråket til alle kvener/finner. Skriftspråket har variert i forhold til de forskjellige reviderte biblene som er utgitt på finsk helt siden Mikael Agricola utga det nye testamentet på finsk i 1548.

Det finske språket har stått så sterkt i Norge og spesielt på hele Nordkalotten at flere dialekter har utviklet seg, med den finske bibelen som språklig påle helt siden reformasjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hevdet at mellom 90 til 95 % av skoleelevene som har finsk eller kvensk språk på timeplanen faktisk velger det finske språket.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første bibelen på finsk med det nye og det gamle testamentet fra 1642

NRK.no/kvensk, Ruijan-Kaiku, og ikke minst, Norske kveners forbund presenterer språksaken som om det finske språket i Norge ikke eksisterer. Professor Pia Lane, som sitter i Sannhets- og forsoningskommisjonen og er ekspert på fagfeltet i blant annet Europarådet, er like virkelighetsfjern:

  • De tråkker på alle skoleelever som prøver å lære seg finsk
  • De tråkker på kulturen til en stor andel av kvener/finner i Norge
  • De lyver stort til det norske folk

Den skaden de påfører det kvenske/finske samfunnet overgår langt den støtten de får fra staten for å skape sin alternative virkelighet og drømmeverden.

Hvordan er det mulig i et så opplyst samfunn som det norske? Den avdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som beskytter og promoterer disse virkelighetsfjerne medmenneskene er ledet av samiske interesser og det vil i praksis si Norske samers riksforbund (NSR). Den avdelingen som styrer den kvensk/finske politikken har aldri hatt andre enn samiske ledere. Det finske i Norge har ikke bare vært en fare for det norske, men også for det samiske. Denne urettmessige holdningen har vært grunnpilaren i fornorskingen og samifiseringen av det kvenske/finske i Norge.

I dag snakker barn/ungdom for eksempel flytende engelsk og til og med andre språk. Det er litt merkelig at et land som har vært så langt fremme i skoleringen av folket sitt, ikke har vært i stand til å opprettholde det finske språket, som helt frem til den kalde krig var svært utbredt i spesielt Troms og Finnmark.

Utdanningsdirektoratet (Udir) samler inn statistikk fra skoleverket hvert år. Flere år på etterskudd, har Udir for første gang lagt frem finsk/kvensk tallene for skoleåret 2021/22:

Statistikken som separerer tallene for finsk og kvensk språkopplæring i skolen.

Tidligere har man klumpet disse i sammen, slik at folk tror at alle tar kvensk. Nå kan Kvensk Finsk Riksforbund endelig bruke de offisielle tallene og ikke bare de tallene vi måtte grave frem på egen hånd.

Kvenske/finske barn og ungdom som har hjertet for sitt språk velger i store trekk det finske språket.

De siste hundre år har ordforrådet gjennomgått en dramatisk oppdatering på alle språk, inkludert det finske. Det finske språket i nabolandet Finland er dynamisk, levende og gjenstand for nytte i form av kommunikasjon skriftlig, muntlig og på nett. Det er ingen i Norge som forlanger å få opplæring eller å bruke det norske språket vi brukte for 100 år siden.

Vi har i alle år brukt det finske språket til å kommunisere blant annet med slekt og etniske venner i finsktalende områder. Det skal vi, i henhold til folkeretten, kunne gjøre i moderne og fremtidige tider også. Kvensk Finsk Riksforbund vil ha et levende etnisk språk, og det er og har alltid vært finsk. Finsk er det eneste reelle alternativet. Det er kun det finske språket som genuint bærer den rike kvenske/finske kulturen, musikken og historien i Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elevtallene som tar finsk er halvert de siste 20 år. Hadde elevtallene doblet i stedet, ville vi hatt et bærekraftig antall elever. Ved 2000+ skoleelever i grunnskolen som leser finsk kunne Norge vært i stand til å utdanne sine egne finsklærere. Visjon 2041: 2041 elever med finsk på timeplanen i grunnskolen i år 2041.

Nyskapningen, det kvenske språket, ble opprettet for 17 år siden angivelig for å gjøre det lettere for kvener/finner å lære et eget språk(!). Dette språket vil aldri kunne få en nytteverdi som det finske språket. Myndighetene har innrømmet dette i språkloven, der de sier at kvensk skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

NRK har i alle år, på tross av sin status som rikskringkaster, nektet Kvensk Finsk Riksforbund å fremme fakta ovenfor det norske folk. Utdanningsdirektoratet er forhåpentligvis en relevant kilde for NRK.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Fra venstre: Ketil Zachariassen og Ivar Bjørklund  i Sannhets- og forsoningskommisjonen er blant de første som fikk de offisielle tallene fra Bjørnar Seppola og Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som viser at det finske språket er kvener/finner sitt foretrukne etniske språk (Ni av 10). Det kvenske språket er uinteressant for de fleste som ønsker å lære seg det vakre språket.

I møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen den 3. mars i Skibotn kunne Kvensk Finsk Riksforbund avsløre den første offisielle skolestatistikken fra Udir som redegjør for antallet elever som tar finsk eller kvensk språkundervisning i grunnskolen:

Hele 89 % tar finsk og kun 11 % tar kvensk.

Del denne på:

Knyttneve

Gull, sølv og bronse til det kvenske på ny gravlund i Nordreisa

Kvensk klokketårn, skiferstein og furuskog † Dagens tekst

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvenskinspirert klokketårn på den nye gravlunden i Nordreisa kommune. Den skal stå i stil med Kvænkirka på Storslett fra 1856.  Gravlunden blir spesiell av flere kvenskfinske grunner.

Del denne på:

Nordreisa kvensk-finsk forening har jobbet for at den nye gravlunden i kommunesenteret skulle få et kvensk klokketårn – kveeni kellotorni. Vi har fått mer enn forventet. På sin siste dag i jobben kan prosjektleder og ingeniør Ketil Jensen i Nordreisa kommune bekrefte at de kvenske fotsporene er betydelige der reisaværinger – raisilainen – vil fullføre sin vandring når tiden kommer.

Det nye klokketårnet blir kvensk da den tar vesentlige elementer fra Nordreisa kirke i sin konstruksjon. Saltaket vil bestå av skiferstein – liuskekivi – fra Alta, mer kvensk takbelegg skal man gå langt etter. Klokketårnet er tegnet av Verte landskap & arkitektur AS i Alta.

Nå vil nok ikke klokketårnet bygges med furutømmer fra Kirkestilla – Kirkkosuanto – i Reisadalen – Raisinvankka – som Nordreisa kirke ble bygd med i 1856. Men, det vil være små øyer av furuskog, mänty-saari, rundt omkring inne på gravlunden. Det er mye sand og lite jord på den nye gravlunden, og det er i slikt karrig terreng furua overlever med sine dype vannsugende røtter i motsetning til blant annet grantrær. Det er ikke mange slike gravlunder. Dette kan være den eneste gravlund – hautausmaa – i Norge der furutrær får en så sentral rolle. Disse trærne vil nok ikke brukes til å lage tjæra – terva.

Nordreisa kvensk-finsk forening ytret tidlig i planprosessen i 2018 et ønske om at den nye gravlunden på Rovdas, to kilometer nord for Storslett langs E6, burde få et kvenskinspirert klokketårn.

Nordreisa kirke ble i sin tid oppført som en kvænkirke etter ønske fra Kirkedepartementet. Arkitekten Christian Henrik Grosch sendte i planleggingsfasen til Kirkedepartementet 9. august 1852 arkitekttegninger med følgeskriv der det blant annet står:

De af det høje Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen, Skjervøe Prestegjeld paa 5 blade med tilhørende Beskrivelse og Overslag.(Kari Digre, En tømmerkirke for en fleretnisk menighet. Nordreisa kirke 1856 – 2006, s. 56)

Foreningen mente da at det er helt naturlig at klokketårnet på den nye gravlunden er kvensk. Nordreisa kommune valgte først et annet klokketårn. Foreningen tok opp saken, fikk Nordreisa sokn på laget, og fikk etter hvert gjennomslaget for det kvenske forslaget.

Det blir kvensk klokketårn, skiferstein og furuskoggravlund i Nordreisa. Gull, sølv, og bronse – Kulta, hopea, ja pronssi.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første finske Bibelen fra 1642 ble utgitt mer enn 200 år før den norske og samiske Bibelen. Den finske Bibelen og andre religiøse tekster på finsk var hovedgrunnen til at det finske språket har stått så sterkt på hele Nordkalotten og i Norden.

Her er «dagens tekst» både på norsk, gammel og ny finsk versjon

Den finske bibelen er utgangspunktet for det skriftlige, og derfor også det muntlige språket til kvener og finner i Norge. Den finske bibelen ble utgitt flere hundre år før både den norske og den samiske bibelen. Spesielt den finske bibelen fra 1776 ble brukt lenge i Norge.

Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Knut Kåre Kirkholm skriver om hvor stor rolle trær har i Bibelen i itro.no. Han skriver at livets tre er både i begynnelsen og slutten av Bibelen som en av mange røde tråder. I midten har vi i tillegg korset (av tre) på Golgata som illustrerer en tilsvarende rød tråd i Kolosserbrevet kapittel 2 vers 14 og 15.

Paulus’ brev til kolosserne 2, 14-15

14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.

15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Paavalin kirje Kolossalaisille 2:14-15

Biblia (1776) *

14 Ja on pyyhkinyt pois sen käsikirjoituksen, joka säätyin kautta meitä vastaan oli ja oli meille vastahakoinen: sen hän otti pois ja naulitsi ristiin,

15 Ja on ryöstänyt vallitukset ja väkevyydet, ja toi heidät näkyviin, ja sai heistä voittokunnian itse kauttansa.

Uusi testamentti 2020 (UT2020) **

14 ja mitätöi velkakirjamme kaikkine pykälineen naulaamalla sen ristiin.

15 Hän riisui ja nöyryytti maailman vallat ja voimat marssittamalla niitä vankeina Kristuksen voittokulkueessa.

* Den finske bibelen av 1776 som ble brukt lenge av kvener, norskfinner og samer i Norge

** En av de nyere finske biblene

Kirkholm skriver:

Så trær spiller en viktig rolle i Bibelen. Guds intensjon var at vi skulle være sammen med ham i Paradis. Denne adgangen ble stengt på grunn av syndefallet (da mennesket spiste av et annet tre, treet til kunnskap om godt og ondt). Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Nordreisa kvensk-finsk forening ved leder Rune Bjerkli stemmer med en hilsefrase som avtroppende prosjektleder Ketil Jensen lærte da han var på forsamling på Krakenes i barndommen og som passer for anledningen:

Jumalan terve – Guds hilsen!

Del denne på:

Knyttneve

Myndighetene stadfestet 3. september at språkpolitikken mot kvener/norskfinner er en fiasko

Kvensk forblir på nivå II, myndighetene ønsker ikke et levende finsk språk på nivå III

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola observerer den kvenske/finske språkpolitikken på nært hold. Den er bedre enn  Erasmus Montanus. I motsetning til KMD/SAMI så er den sunne fornuft logikken til Holberg. 

Del denne på:

Det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september 2021 om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort før rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig. Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

I 2021 har SAMI-avdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert om kvensk, sørsamisk og eller lulesamisk skal heves fra nivå II til nivå III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (ECRML).

Nå er det bestemt at kvensk ikke skal heves, mens sørsamisk og lulesamisk skal heves til nivå III. Nivå II betyr at språket skal være i bruk som kulturell berikelse, mens nivå III betyr at det skal kunne brukes i offentlig administrasjon, rettsvesen, media og over landegrensene.

Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. På tross av at finsk er språket som har vært og ikke minst er i bruk, samtidig som det er det eneste finske språket med en sikker fremtid, så kjører KMD og myndighetene frem med en satsing på kvensk.

Etter snart 20 års satsing har man enda ikke klart å forbedre noe som helst vedrørende det kvenske språket. Man har i tillegg klart å halvere antallet skoleelever som tar finsk på skolen. Vi stiller oss i utgangspunktet forundret over at man bruker ressurser på å skape ett nytt språk med utgangspunkt i gammelfinsk for så å legge til mange norsklydende nye ord som skal holde tritt med samfunnsutviklingen. Kvener og norskfinner har alltid brukt det finske skriftspråket som utgangspunkt for sitt språk, blant annet gjennom bibler helt siden 1548.

Hovedgrunnen til at kvener, norskfinner og sjøfinner ikke har et levende språk er at myndighetene har bestemt at denne folkegruppen skal ha et språk som kun skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

Mens samene skal ha et levende språk.

Vi er dypt uenig i denne folkerettslige diskrimineringen av samer og kvener/finner fra myndighetenes side. Det er vel etablert folkerett at man IKKE kan lage lover som diskriminerer mellom etniske grupper.

Myndighetene bruker ressurser i henhold til sine folkerettsstridige diskriminerende målsetninger. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

Ressursbruken for sørsamisk og lulesamisk er på et nivå som skulle tilsi at disse språkene kan nå nivå III.

Om språket virkelig er på nivå III er en annen sak. Det er dobbelt så mange skoleelever som tar finsk enn de som tilsammen tar lulesamisk og sørsamisk (ca. 200 grunnskoleelever). Dette er en god indikasjon på utbredelsen av språket og hvor viktig de er å ha i fengsler for eksempler.

Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid.

Det er bemerkelsesverdig at kveners og finners språk i Norge er mer utbredt en lule- og sørsamisk, likevel beslutter KMD/SAMI at det er mulig å innlemme lule- og sørsamisk på et høyere nivå.

Kvensk Finsk Riksforbund er opptatt av at flere skoleelever tar finsk på skolen, ikke for å implementere det i offentlig administrasjon, fengsler eller sykehjem, men som en språklig ressurs. Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid. Det finske er viktig ikke bare fordi vi har lange brukstradisjoner og fordi språket er sjelen i vår kultur. Det vakre språket er også et viktig språk i mange av våre naboland som for eksempel Finland, Estland, Russland, Sverige og andre. Det er altså langt flere som kan finsk enn norsk. Markedet med finsktalende er større enn det med norsktalende.

Kostnaden for barn og ungdom som tilegner seg språk med liten nytteverdi er at tiden kunne vært brukt til å tilegne seg kompetanse på andre fag. Og, det er jo det som folk flest forstår. Om ikke bevisst, så ubevisst.

SAMI i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et større fokus på samiske enn på kvenske og finske saker. Navnet på avdelingen er avslørerende vis a vis det faktum at avdelingen uhildet skal jobbe med saker som angår skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, samer, kvener, og finner.

Vi stiller oss sterkt kritisk til at det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort FØR rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig.

Avgjørelsen om å ikke innlemme kvensk på nivå III er derfor gjort FØR grunnlaget er ferdig. Dette er et nytt eksempel på kritikkverdige arbeidsmetoder.

Til etterretning så ble KMD/SAMI sterkt kritisert i den seneste uavhengige gjennomgangen av arbeidet som departementet gjør mot skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, kvener, og finner. (Telemarksforsking – «Kulturell berikelse – politisk besvær»).

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-06T01:46:59+02:00september 6th, 2021|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag og finsk skriftspråk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Stortinget har mulighet til å gi den kvenskfinske minoriteten et løft og et levende språk i overskuelig fremtid ved å inkludere finsk som minoritetsspråk slik det er i Sverige, mener Bjørnar Seppola.

Del denne på:

Av styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, Skibotn.

Den 16. mars skal vi markere Kvenfolkets dag. På denne dagen vil det i år være på sin plass å rette oppmerksomheten mot den betydning det finske skriftspråket har hatt for den kvenskfinske kulturen. Uten at kvenfinnene opp gjennom århundrene hadde tilgang til et skriftspråk, ville den kvenskfinske kulturen neppe klart å holde stand slik den de facto har gjort.

Finsk språk var tidlig ute med trykte bøker. Det nye testamente ble trykt på finsk på 1540-tallet. Så fulgte andre religiøse bøker og salmebøker. Allerede i 1643 kom hele Bibelen i finsk oversettelse, – trykket i Stockholm. Det bør være et tankekors for de fleste av oss at dette var mer enn 200 år før den første bibel kom på norsk i 1858.

Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Da Thomas von Westen i 1715 gjorde sin første reise til Finnmark for å misjonere blant finnene kunne han, trolig en smule overrasket, konstatere at kvenene allerede hadde skaffet seg bøker og leste i dem. Som en følge av dette kom finnemisjonen til å konsentrere seg om samene. Misjonærene laget grammatikk, ordbøker og religiøse tekster for samisk. Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Fram til 1936 var det i norsk folkeskole, en begrenset adgang til å bruke finske bibler og salmebøker i kristendomsopplæringen. Riktignok ble opplæringen kalt kvensk, men bøkene som ble brukt var på finsk. Gjennom denne ordningen hadde mange folk rundt på bygdene lært seg å lese finsk. Den 7 juli i 1936 vedtok imidlertid Stortinget at bruken av finsk i skolene skulle opphøre helt. I årene etter krigen, fikk ikke skolebarn av kvener og finner, anledning til å lære seg å lese og skrive finsk, noe deres foreldre og besteforeldre hadde hatt mulighet til. Vi har regnet ut at rundt 1930 levde det i Norge 4 – 5000 personer som hadde fått opplæring i å lese å skrive finsk i norsk skole. Etter at Stortinget i 1936 stengte bruken av finsk i skolene, gikk det raskt tilbake med leseferdighet. Og som en følge av Stortingets inngripen i 1936 er de aller fleste kvenskfinske etterkommere i dag analfabeter i eget språk.

Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men trass i denne nedturen fortsatte kampen for kvenfinnenes kultur og det finske skriftspråket med en seighet som det etter hvert kom til å stå respekt av. Dette førte til at Stortinget, 61 år senere, i 1997, på ny åpnet for en begrenset bruk av finsk i skolene i Troms og Finnmark. I dag kan skolelever som ønsker det, bruke inntil 3 timer pr uke til å lære seg å lese og skrive finsk eller kvensk i skoletiden. Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men nå er det fare for at dette skal ta slutt. Regjeringen har i vår fremmet et forslag til ny språklov. I den foreslår Den norske Regjering at finsk, som trofast har tjent oss i mer enn 300 år, nå skal utgå som minoritetsspråk i Norge. Dersom Stortinget følger opp regjeringens forslag, noe vi selvfølgelig håper på at Stortinget ikke gjør, så står vi overfor en ny nedtur for den kvenskfinske kulturen.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere.

Den nye språkloven, som Norsk språkråd har tatt initiativ til, er først og fremst en lov for å beskytte norsk, spesielt mot engelsk. Men dette må kunne gjøres uten et nytt sleivspark rettet mot noen få tusen nordmenn som holder også det finske språket i hevd. Arbeidet med det finske språket, holder ikke bare en gammel kultur i hevd, men gir også mulighet til økonomisk samarbeid, næringsutvikling og kompetansebygging. Jeg tenker da på at Nord-Finland har en godt utviklet turistnæring og et miljø for produksjon av snøscootere, ATV-er, mobiltelefoner, biler, traktorer, grønn teknologi, mv.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere. I en situasjon hvor landsdelen tappes for folk, kan det ikke være riktig politikk å gjøre livet surt for de som velger å bli her.

For at en språkkultur skal kunne leve, må det finnes arenaer i menneskenes daglige liv hvor språket brukes. I min barndom hjemme i Skibotn kunne man observere flere slike arenaer. En del av bygdas menn og kvinner abonnerte på finske aviser. Diskusjonene om nyheter fra de finske avisene gikk på den lokale kvenskfinske dialekten selv om avisen ble lest på Yleiskieli (Standardfinsk). Det er nemlig ingen motsetning mellom det å lese bokmål og fortsette med å snakke sin egen dialekt.

På søndagene, den gang på 1950-tallet, var den finske bibelen og salmebøkene i bruk. De utgjorde på sin måte en annen arena for bruk av språket. Senere begynte det å komme fler og fler finske turister, som hver for seg gav en mulighet til en passiar på språket. Det er slike situasjoner man kaller arenaer for språkbruk. Blir de borte, blir også språket borte.

I denne forbindelse er det viktig å huske på at selv om det skulle lykkes en og annen kvensk ungdom å pugge alle de 9000 ordene som står i den nye kvenske ordboka, så vil de neppe kunne klare å lese en finsk avis eller en finsk bok. De må lære seg finsk i tillegg. Kvensk og finsk utfyller hverandre. Det er behov for begge deler, og det er plass til begge deler.

Den 16. mars 2021 bør brukes til å markere det finske skriftspråkets betydning for den kvenskfinske kulturen. Vi må si klart fra til opinionen og til våre Stortingspolitikere at vi trenger begge deler. Regjeringens forslag om å fjerne finsk som minoritetsspråk i Norge kommer på et galt tidspunkt og må stoppes.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-03-15T14:53:22+02:00mars 13th, 2021|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Tittel

Gå til toppen