Samuli Paulaharju – De rare ordene 6

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok “Ruija Suomalaisia” har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 6.

OUTOJA SANOJA – Osa 6

  1. Ulli – nousuvesi.
  2. Ummenoius – umpea suoraan oiustava poro.
  3. Umpitakki – lapintakki.
  4. Uovaten – uhaten, kerskuen.
  5. Vaakina – miekkavalas, Orca gladiator.
  6. Vaana, lap. vadne – puute, niukkuus.
  7. Valkeakala – maitovalas, Delphinapterus leucas.
  8. Vankka, lap. vagge – tunturimaan jokilaakso.
  9. Veltta – kääntöaura, vältti.
  10. Verivatsa – poron vatsalaukkuun koottu, jäädytetty veri.
  11. Viekkaasti – nopeasti, sukkelasti.
  12. Vieko, norj. vägt – painomitta, 2 vanhaa leiviskää 1. 24 kolpuntaa, n. 17 kg.
  13. Vinssi – kalannosto-väkipyörä.
  14. Visto – pelottava, kammottava.
  15. Vuoma, lap. vuobme – puuton suuri suo.
  16. Västä – länsi.
  17. Väärti – kestiystävä.
  18. Ylilappi – tunturilappalainen.
  19. Äiji – isoisä.
  20. Äpärä – surmattu, metsään heitetty sikiö.
  21. Öystä – itä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T19:05:30+02:00mai 29th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 5

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok “Ruija Suomalaisia” har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 5.

OUTOJA SANOJA – Osa 5

  1. Ryssänhylje – Phoca groenlandica.
  2. Rälssä – pelastusarmeija
  3. Rönsoopa – viheriä saippua.
  4. Saita, norj. Sei – Gadus virens.
  5. Saitavalas – Balaenoptera borealis.
  6. Saivovesi – suolaton vesi.
  7. Santikka – flynderi (Pyssijoki)
  8. Sarvikala – sarvivalas, Monodon monoceros.
  9. Sati – jos.
  10. Saura – heinäpieles.
  11. Sieppuri, lap sieben – karhunnahkainen hartiapeite
  12. Siida – lapin kotakylä.
  13. Siili, norj. Sil – Ammodytes lancea
  14. Siljo – tasainen kenttä kodan luona t. muullakin.
  15. Sinivalas – Balaenoptera sibbaldii
  16. Slaaveri – orjuus, vankeus.
  17. Sluuka – uistin.
  18. Sokkua – laskea (vedestä) myös upota veteen.
  19. Sopsata, ap. copsut – pysyä sijassaan, ei liukua. Esim. poron Jalka ei sopsaa
  20. jäätiköllä.
  21. Soro, lap. corro – kivikkomäki.
  22. Suohkana, lap. suohkkan – pitäjä.
  23. Suokeri – lankomies.
  24. Suolinkainen – onkiliero.
  25. Taajoa, lap. dagjot – leikkiä, telmätä.
  26. Taamoa, lap. dabmat – kesyttää, taltuttaa, masentaa.
  27. Taari, norj. tare – merilevä, Laminaria digitata.
  28. Tainari, norj. stenbit – Anarrhichas lupus.
  29. Tamppi, norj. damskib – höyrylaiva.
  30. Tasan – sama, samantekevä (Raisi).
  31. Tasainen, tasaisen yön – koko yön.
  32. Teno, lap. dädnu – iso virta.
  33. Tieva, lap. dievva – hiekkakumpu t. -mäki.
  34. Tiikeri, norj. stiger – työnjohtaja.
  35. Tinka, norj. ting – käräjät, oikeuden istunto.
  36. Titti, lap. diddi – ·pieni lohi.
  37. Tokka, lap. tohkke – iso porolauma.
  38. Tolppa – hopearaha, ½ orttia.
  39. Tolvata, lap. doalvastet – juosta ravia (porosta).
  40. Triivata, norj. driva – harjoittaa.
  41. Turska, norj. torsk – Gadus morrhua.
  42. Tyhjä – vain (Raisi).
  43. Täärinki – keuhkotauti, tuberkuloosi.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T18:19:26+02:00mai 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Det finske språket i Sverige/Finland

En felles historie i Fennoskandia

Oravais

Universets farligste kvenfinn, Rune Bjerkli, med slagmarken i Oravais i bakgrunnen. En fotnote i historien med store konsekvenser. Her like nord for Vaasa tapte de svenske/finske troppene et avgjørende slag mot russerne i Den finske krigen 1808-09. Dette ville etter hvert få stor betydning for alle finsktalendes språk.

Del denne på:

Den kvenske kulturen er sterkt knyttet opp mot det finske språket. Det finske språket i Fennoskandinavia er sterkt knyttet opp mot forholdet mellom Finland og Sverige. Dette er igjen knyttet opp mot en internasjonal kontekst både politisk, historisk, og ikke minst religiøst. Denne historien strekker seg over tusen år. Fra Ottars beretning til Kong Alfred i år 890 til år 2024 da Sverige blir en del av NATO. På tross av til tider trange kår, så er vi i dag sikker på at det finske språket består.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Johann Gutenberg

Den hellige skrift og standardisering av språket

I 1455 trykket Gutenberg bibelen på latinsk. Den nye teknologien gjorde det mulig å gjøre folk i stand til å se lyset direkte fra bibelen i stedet for gjennom pavens tolkninger. Noen få tiår etter ville en religiøs bevegelse sørge for at bibelen ble spredd på alle mulige språk. De språkene som trengte det, gjennomgikk en standardisering. Deriblant ble det finske språket tilgjengeliggjort skriftlig.

Folket får formell undervisning på finsk og morsmål

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Von Döbeln

Året er 1809. Vi det svenske – dere det finske  

I ettertid har 1809 bli et svært viktig årstall for det finske språket og kulturen i Fennoskandia. Frem til dette årstallet var det finske en naturlig del av det sosiale landskapet i Norge og Sverige. I Finland prøvde myndighetene å fremheve det svenske i større grad. Da den finske krigen (1808-09) ble avsluttet var det startskuddet på en ny situasjon for den finsktalende befolkningen i Norden.

Finske krigen 1808-09 – Det finske skilles ut

Talen til Georg Carl von Döbeln

Diktet om Georg Carl von Döbeln

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Lars Levi Læstadius

Et grenseløst religiøs finsk folk i nord

I 1808-09 blir Finland og Sverige to forskjellige land. I nord på begge sider av grenseelvene Tornio, Muonio og Könkämä brukte folk stort sett det finske språket. Det var det finske språket som bandt folk sammen også i kirkelivet. Lars Levi Læstadius skapte en bevegelse som resonerte med store deler av folket i den nordlige delen av Fennoskandia.

Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Landgren

Forsvensking startet først mot læstadianerne

Det var den svenske kirke som først aktivt gikk inn for å ta det finske språket bort fra de nordligste delene av Sverige. Læstadianismen fremsto som en trussel, bevegelsens språk var i hovedtrekk finsk. Den svenske kirke gikk strategisk til verks. Etter hvert ble motivene om modernisering, nasjonalsosialromantisme, og evolusjonsteorien brukt mot det finske språket.

Avfinskifiseringen fortsatte med politiske motiv

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Historia
Suomen kieli
Identitet - språk
Identitet - språk
Medlem

Av |2024-05-13T16:03:19+02:00mai 13th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 4

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok “Ruija Suomalaisia” har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 4.

OUTOJA SANOJA – Osa 4

  1. Otrinki, norj. Ottring. 8-airoinen Jäämeren vene.
  2. Outa, lap. vuövte – metsä
  3. Outaherra – metsänvartija.
  4. Outariekko – metsäriekko, metsikana.
  5. Pahta, lap. pahte – jyrkkä korkea kallioseinä
  6. Pakkasrusta – pakkasusva.
  7. Pakkisilli – pieni sillilaji.
  8. Palas, lap. paalkes – polku.
  9. Pallas – iso Jäämeren kampela, Hippoglossus vulgaris.
  10. Paltsaraja – vanha karvaton peski.
  11. Pankko – pankki.
  12. Parseeli – puku
  13. Parttio – pieni joukko, esim. poroja.
  14. Peesi, norj. specie daler – seteliraha, 5 orttia 1. 4 kruunua.
  15. Peili – pieni ryyppykuppi, 1/3 hallia.
  16. Pelleriini – Pellerins margarin.
  17. Perunalainen – bergeinläinen.
  18. Pirri – hyljelaji, Phoca vitulina, Ph. annellata, Ph. foetida. .
  19. Pirrilakki – piippalakki.
  20. Ponnikka – flynderi (Jyykeä).
  21. Pounu, lap. bovdna – iso jänkämätäs.
  22. Puura – aitta.
  23. Pytnoosi, norj. bottlenose – nokkavalas, Hyperoodon diodon.
  24. Päkki, norj. späk – pintarasva, kuu.
  25. Päkätä – irroittaa päkki nahasta.
  26. Päällispuuro – kermaan keitetty puuro.
  27. Raajia – raataa, raivata.
  28. Raakhalsi, norj. draghals – lisäköli.
  29. Raamoa, lap. ramedet – kerskua, kiitellä itseään.
  30. Raito, lap. raido – useampia poroja ahkioineen t. ilman valjatettu jonoon.
  31. Riekki, norj. rakved – virran mukana ajelehtiva risukko t. juurinen, oksikas
  32. puukasa.
  33. Rito, lap. riddo – tunturien lumi – t. kivivyöry.
  34. Riuku – neiti, rouva, ei lapinpukuinen.
  35. Rokuska – niinimatto.
  36. Rossa, tuulenrossa – äkkinäinen tuulenpuuska.
  37. Rouata – värjätä verkkoja t. nuottaa.
  38. Rouot, lap. rouhko – vällyt.
  39. Rukattaa, lap. ruohtet – kiiruhtaa, laukata.
  40. Rukka – peski.
  41. Ruto, lap. rotto – tiheä lehtimetsä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:15:36+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Selv Kvenfolkets dag er ikke hellig for Norske kveners forbund

Statsråden ga NKF tommelen ned for aksjonen mot KFR

Kvenene

I stedet for å sette søkelys på å feire kvenfolkets dag 16. mars i 2023 brukte ledelsen i Norske kveners forbund dagen til politisk aksjon mot Kvensk Finsk Riksforbund. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (SP) ga tommelen ned til aksjonen. Desperasjonen i NKF er så stor at man lager konflikt og spetakkel selv på dager man ikke skal gjøre det.

Del denne på:

Det er velkjent at Ruijan Kaiku og NRK.no/kvensk er svært ubalansert i sin dekning av det kvenske/finske. De driver regelrette kampanjer for Norske kveners forbund. Det er spesielt ille når det kommer til språket. Man prater som om det finske språket ikke eksisterer. Og så omtaler man det kvenske språket som om det er fullt levende samtidig med at norske myndigheter kritiseres for ikke å gjøre nok for «å redde» språket. Men størst makt i saken har visstnok Kvensk Finsk Riksforbund. 

Norske kveners forbund er hellig overbevist om at det er Kvensk Finsk Riksforbund som holder det kvenske språket nede. At det er KFR som «splitter». Dette kom frem dagen etter nasjonaldagen for kvener/finner 16. mars 2023 i Klassekampen.

Norske kveners forbund glemmer at de har langt sterkere parter på sin side enn det vi kan være.

  • De får sterk støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet for kvenske språktiltak (ingen tiltak for finske språk).
  • UiT – Norge arktiske universitet er på banen for det kvenske språket.
  • Og mange andre offentlige og ikke offentlige instanser er på «lag» med det kvenske språket til Norske kveners forbund.

Norske kveners forbund mener at det er Kvensk Finsk Riksforbund som «ødelegger» for det kvenske språket. Gjentatte ganger prøver miljøet rundt Norske kveners forbund å kansellere oss. Vi skal fjernes som konkurrent og stemme. Dette på tross av at de mener vi bare er en miniatyr-organisasjon og ubetydelige finlandspatrioter.

Dette miljøet består i hovedsak av:

  • Norske kveners forbund
  • Ruijan Kaiku – Den kvenske avisen som er deleid av Norske kveners forbund
  • Kvensk institutt – En stiftelse stiftet av Norske kveners forbund

I tillegg fungerer NRK.no/kvensk som en forlenget arm av Norske kveners forbund fordi NRK har det samme mandat som de opprinnelige hadde i forhold til kvener/norskfinner: De skal avfinskes.

Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket.

Før man leser artikkelen i Klassekampen så vil vi legge frem noen viktige punkter.

Den anti-finske holdningen er diskriminerende og ødeleggende

Det folk ikke forstår er at norske myndigheter ikke støtter finsk språk (i Sverige støtter myndighetene både finsk og meänkieli, og der er elevtallene langt høyere, også når man tar høyde for at Sverige har dobbelt så mange innbyggere enn Norge). Det er bare i skoleverket at finsk tilsynelatende er likestilt med kvensk. Den anti-finske holdningen gjelder over alt ellers hos norske myndigheter. Det finske språket er uønsket.

Dette er dypt diskriminerende overfor mange barn og deres foreldre. Det resulterer i at elevtallene for undervisning i finsk går ned med rundt 5% hvert år. Dette er svært alvorlig.

De elevtallene for finsk undervisning man brukte 20 år på å bygge opp, har i de siste 20 årene gått tapt. Myndighetene er ikke bekymret for dette. Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket. Denne splittelsen bidrar Norske kveners forbund til.

Det er språkbrukerne som har rett til det språket de vil ha, ikke språk som har rett til brukere.

Kvensk Finsk Riksforbund kjemper for det som har vært og mot det som er i ferd med å gå tapt i Norge.

Debatten om språket har tre innfallsvinkler:

  1. Hva er det «rette» språket?
  2. Hva skal språket brukes til?
  3. Hva er mulig å få til?

Vi har en tendens til å diskutere om hva som er det “rette” språket. Dette er ikke den viktigste debatten. Uansett hva man gjør så må ethvert språk ha en nytteverdi. For å beherske et språk må det være en naturlig måte å bruke det på. I Norge er den aller viktigste debatten: Hva er mulig å få til?

Den grunnleggende utfordringen er at det kvenske språket ikke er et reelt alternativ til det finske språket.

Det finske språket har, er, og vil fortsette å være språket for kvener/norskfinner i Norge:

  1. Fortid – Vi brukte finsk
  2. Nåtid – Det er fånyttes å implementere et finsk språk (kvensk) bare for Norge
  3. Fremtid – En stor majoritet av barn/foreldre ønsker å bruke tiden på det (finske) språket man kan bruke i Norge, Finland og Sverige

Det er Norske kveners forbund som splitter med sine aksjoner

Det er ikke Kvensk Finsk Riksforbund som står i veien for kvensk språk. Det er kjensgjerningene, som Norske kveners forbund ignorer og ikke vil ha eksponert, som “står i veien”. Det er derfor svært få skolebarn siden 2005 som har satt seg på skolebenken for å lære kvensk.

Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Man kan ikke tvinge folk til å gjøre noe som gir liten mening og gevinst. Man kan ofte ha en sterk følelse for et språk, men det må til syvende og sist gi uttelling i reell kompetanse og ikke minst nytteverdi.

Følelsen for et kvensk språk er woke troen på å bevare et gammelt «utrydningstruet» språk. Det meste av språket som er annerledes finsk vil i fremtiden fortrinnsvis bestå av nye ord skapt etter 2005.

Selv i anledning 16. mars jobbet altså Norske kveners forbund med å fjerne oss som interesseorganisasjon. Denne woke mentaliteten har lenge vært en del av Norske kveners forbunds DNA. Hvis folk ikke er enige med dem, og siden de føler seg så marginalisert, så forsøker de å fjerne «motstandere». Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Det er ledelsen i Norske kveners forbund som er splittende. Det er de som setter tonen for at man BARE skal ha kvensk språk. NKF ledelsen sin fåfengte drøm om et eget finsk språk (kvensk) i Norge har blitt en kvikkleire for en kultur på et finsk språk i Norge.

Statsråden ga tommelen ned for Norske kveners forbunds utidige aksjon mot oss

I Klassekampen går de åpenlyst frem (litt under radaren til mange kvener/norskfinner). Vi opplever stadige slike mediastunt for å sverte oss. I tillegg kommer tiltakene som skjer i det stille. Antallet tiltak har økt i det siste.

Statsråd Gjelsvik og norske myndigheter skjønner to ting, den ene kan siteres fra Klassekampen:

  1. Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk Finsk Riksforbund blir inkludert, ettersom planen (for kvensk språk. red) også angår dem som minoritetsorganisasjon. «Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter,» uttaler Gjelsvik.
  2. Den andre finner vi i språkloven § 6.  Kvensk er «språklige og kulturelle uttrykk». Altså at myndighetene anser muligheten for at kvensk kan bli et levende språk i Norge som liten.

Kvensk Finsk Riksforbund motarbeider ikke kvensk (finsk dialekt), noen eksempler:

  • Vi gir stipend til skoleelever som tar finsk, meänkieli og kvensk
  • Vi arrangerer internasjonal skrivekonkurranse der folk kan skrive på karelsk, kvensk, meänkieli, og finsk

Norske kveners forbund motarbeider finsk språk som kvener/norskfinner sitt språk:

  • De fremmedgjør det finske språket til kvener/norskfinner som om det er noe som tilhører Finland
  • De jobber i henhold til sine vedtekter der de kun har et søkelys på kvensk og ikke finsk språk

Norsk-finsk forbund jobber også for finsk språk:

  • Der er det ikke snakk om noe annet enn finsk språk.

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som er farlig for Norske kveners forbund

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som Klassekampen og Norske kveners forbund har satt sin «elsk» på.

Her gjengir vi artikkelen i Klassekampen 17. mars 2023.

Skillelinje

Splittet om språkspørsmål

Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund opplever at en interessegruppe jobber mot at språket hans skal eksistere.

KVENFOLKETS DAG
Av Harmeet Kaur

I går ble Kvenfolkets dag markert. Kvenske organisasjoner har nylig gitt innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet, i anledning en ny plan for å styrke kvensk språk.

Innspillene departementet har mottatt strider imidlertid med hverandre:

På den ene sida Argumenterer Norske kveners forbund (NKF) for styrking av kvensk språk, mens Kvenskfinsk riksforbund (KFR) mener det er finsk, og ikke kvensk, som er språket til Norges kvenske minoritet.

– I det kvenske miljøet finner vi de som aktivt jobber mot at kvensk språk skal eksistere, sier Kai Petter Johansen, leder av Norske kveners forbund.

Kvensk-finsk riksforbund har hittil ikke ønsket å uttale seg i saken. I gjennomgangen står det at det etter forbundets oppfatning er finsk som er språket til den kvenske/ norsk-finske minoriteten. I tråd med dette arbeider KFR for å styrke bruken av finsk i Norge.

Stagnerer arbeidet

Innspillene fra en rekke kvenske organisasjoner skal danne grunnlag for en ny plan for styrking av kvensk. Johansen mener KFR ikke burde vært inkludert i innspillsrundene.

– Kvensk-finsk riksforbund anerkjenner ikke behovet vi har for å ha bevare vårt eget språk, sier Johansen.

– Det er skuffende at man tar inn grupper som jobber aktivt mot det kvenske språket. Det er dårlig bruk av offentlige midler, fordi det stagnerer arbeidet som jo handler om å styrke språket.

Dette er imidlertid ikke et synspunkt som deles av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk-finsk riksforbund blir inkludert, ettersom planen også angår dem som minoritetsorganisasjon.

«Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, » uttaler Gjelsvik.

Advarte mot kvensk

I 2021 sendte Kvensk-finsk riksforbund et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet der de «advarer» mot videre satsing på kvensk språk. «Hva man enn sår eller begår; Finsk består, kvensk forgår», skriver forbundet avslutningsvis.

Johansen mener KFR viser manglende forståelse for at saken handler om å ta tilbake en egen kvensk kultur.

– Riksforbundet ser åpenbart problemer med en kvensk kultur på norsk språk, men ser samtidig ikke at de ønsker å påføre kvenfolket det samme problemet ved å fjerne kvensk språk til fordel for moderne finsk språk.

– Kvensk språk overlevde fornorskningen, og det kommer til å overleve Kvenskfinsk riksforbund.  Johansen mener departementet burde klart å skille mellom to saker, og holdt styrkingen av finsk språk i et annet forum.

– Man inviterer jo interessegrupper for det man ønsker å styrke, ikke motstandere av saken.

Forsvarer inkludering

Johansen mener at det å bevare det kvenske språket er den viktigste saken for kvener i dag.

– Finsk språk er viktig for den finske nasjonalstaten, men gjenspeiler ikke kvensk kultur.

Han viser til at kvener, som samer, har vært gjennom en lang fornorskningsprosess, som har ført til stor avstand til egen kultur.

– Vi ønsker ikke en ny prosess som pålegger oss å skifte språk til et nytt majoritetsspråk, sier Johansen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik forklarer at det bare er kvensk som er definert som minoritetsspråk. Derfor kommer det ikke en egen plan for finsk.

«Kvensk har vern etter Den europeiske pakta og regions- eller minoritetsspråk. Ifølge språkloven er kvensk som språklig og kulturelt uttrykk likeverdig med norsk».

Han påpeker videre at det alltid har vært ulike språksyn innad i den kvenske minoriteten. Dessuten er innspillene som ikke handlet om kvensk språk bare kort referert i gjennomgangen, understreker han.

«Det er svært få i Norge i dag som snakker og skriver kvensk, blant annet på grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk. Vi ser nå en revitalisering av kvensk språk og kultur i det kvenske miljøet i Norge. Det mener jeg det er viktig at vi støtter opp om», skriver Gjelsvik.

harmeetk@klassekampen.no

Kvensk språk

  • I går var Kvenfolkets dag. Kvener er en nasjonal minoritet i Norge.
  • Kvensk ble i 2005 anerkjent som et av de offisielle minoritetsspråkene i Norge.
  • Kvensk ble tidligere regnet som en dialekt av finsk, og norske myndigheter omtalte det ofte med betegnelsen kvensk/finsk.
  • Mange kvener bruker finsk som hovedspråk.

VIL STYRKE KVENSK: Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund, er bekymret for at kvensk språk blir erstatta av finsk. Her fotografert i hjembygda Kvænangen.

FOTO: DAN SKOVLI

Klassekampen
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-20T14:30:18+02:00april 20th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon|Stikkord: , , , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 3

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok “Ruija Suomalaisia” har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 3.

OUTOJA SANOJA – Osa 3

  1. Kurppa – eväsreppu.
  2. Kuru, lap. gurra – ahdas tunturirotko
  3. Kuu – rasva, tali.
  4. Kvaksalvari – puoskari.
  5. Laikota – vuokrata.
  6. Lapinvalas – Balaenoptera musculus
  7. Lavdastakka sormus – leveäkantainen renkailla koristeltu lapinsormus.
  8. Lihkukapper – onnenlakki, syntymäkalvo
  9. Lihkusilkki – sama kuin ed.
  10. Linkka – köngäs, vesiputous
  11. Lohta, norj. loft – rakennuksen yläkerta
  12. Lomalainen, esim. kolmil. rakennus 3-huoneinen rakennus.
  13. Lota, norje. lodde – villakuore, Mallotus  villosus.
  14. Loude, lap. loavdda – kotavaate, iso hamppuvaate.
  15. Luokka, lap. luokas – mäkiköyry.
  16. Länsi, norj. lens – tyhjä vedestä (laivasta)
  17. Made, Jäämeren made – Brosmius brosme
  18. Mainikka – mainio.
  19. Mainoa, lap, maidnot – puhua hyvää kiittää ylistvää.
  20. Markka – painonomitta, ½  kolpuntaa, n. 250 g.
  21. Materiäijä, lap. maddaragja – suvun esi-isä.
  22. Matokärpänen – Calliphora vomitoria, C. crythocephala.
  23. Merikissa, aapakatti, norj. havkatt – Chimaera monstrosa.
  24. Moosa, norj. maase – Larus.
  25. Muistelus, lap. muittalus – kertomus, tarina.
  26. Muotkia – vetää vene yli kannaksen t. ohitse kosken.
  27. Murku, lap. murkko – sumu, usva.
  28. Naldu – värttinä.
  29. Nausti, norj. nöst, naust – venehuone.
  30. Neljän killingin drammi – n. peukalonmentävä ryyppykuppi.
  31. Niesta, lap. nieste – ruoka, eväs.
  32. Nilapahta – niljainen kallio.
  33. Nisso, nissu norj. nise – Phocaena communis.
  34. Niva, lap. njavve – kova virtapaikka joessa.
  35. Nokko – kylliksi.
  36. Nulkata, lap. njolkastet – juosta hiljalleen (porosta).
  37. Nuora, lap. nuörre – pitkä kapea salmi.
  38. Nuorukainen – nuori lehmä, hieho.
  39. Nutukkaat – lapinkengät.
  40. Oarja lap. oarje – etelä.
  41. Ortti – hopearaha, 6 killinkiä 1. 24 enkkeliä 1. äyriä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-19T15:57:41+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Sannhets- og forsoningskommisjonen så bort fra sannheten

Tre halve sannheter fra kommisjonen

Kvensk Finsk Riksforbund

Sterkt innspill for finsk språk på Stortinget i går. Fra venstre: Bjørnar Seppola (styreleder Kvensk Finsk Riksforbund), Rune Bjerkli (Generalsekretær KFR), Raija Nakken (styreleder Norsk-finsk forbund), Ivar Dervo (styremedlem Oslo kvensk-finsk forening), og Tobias Eriksen (styreleder Kvensk Finsk Studentnettverk).

Del denne på:

Organisasjonene som jobber på vegne av skogfinner, kvener/norskfinner, og samer var i går på høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Kvensk Finsk Riksforbund er svært misfornøyd med rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

I sitt mandat skulle kommisjonen blant annet se på både finsk og kvensk språk i forhold til fornorskingsprosessene. Rapporten tok ikke konsekvensen av at majoriteten av kvener/norskfinner med rett til finsk eller kvensk i store trekk velger det finske språket. Og at elevtallene synker drastisk for hvert år. At fornorskingen pågår nå.

Når tap av språk var det viktigste resultatet (og målsetting) med fornorskingen, så er gjenvinning av språket det viktigste elementet i en forsoning. Kvensk Finsk Studentnettverk, Kvensk Finsk Riksforbund og Norsk-finsk forbund poengterte at folk ønsker å lære seg finsk og kan vise til at det finske språket er en realitet enn så lenge i Norge. Norske kveners forbund på den andre siden kan kun vise til formaliteten om det kvenske språket som minoritetsspråk, ikke realitetene.

Kommisjonen foreslo ikke tiltak for finsk språk.

Styreleder i Bjørnar Seppola (KFR) sa på høringen i går at situasjonen til kvener/norskfinner kan sammenlignes med norskamerikanerne i USA. Ingen norskamerikanere på amerikanske universiteter prøver å lære seg det norske språket som ble brukt av immigrantene for 100-200 år siden. Man leser og studerer selvfølgelig det norske språket som vi bruker i dag.

Stort kulturminnegap mellom samiske og kvenske/finske rettigheter 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte også spørsmål om myndighetenes handtering av urfolks og minoritetsgruppers rettigheter i Norge i dag.

Det er en 380 års diskriminering.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund er svært kritisk til forskjellsbehandlingen av spesielt kvener/norskfinner og samer. Noe kommisjonen heller ikke tok tak i, på tross av at dette var en del av mandatet. Bjerkli tok eksemplet med automatisk fredning av kulturminner.

Samiske kulturminner kan få automatisk fredning dersom de er eldre enn 1917. Det tilsvarende årstallet for kvener/norskfinner er 1537. Et årstall i forbindelse med reformasjonen. Det er en 380 års diskriminering. I praksis blir det gunstig å klassifisere kulturminner som samisk fordi dette utløser vern og ikke minst midler.

Kommisjonen skrev ned bare den halve sannheten

Kvensk Finsk Riksforbund advarer norske myndigheter mot å bruke historiefortellingen i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som offisiell norsk historiefortelling. Mandatet til kommisjonen var å dokumentere urett. Dette er bare en halvdel av sannheten. Den andre halvdelen er å dokumentere «rett». Norske myndigheter har også gjort veldig mye godt for folk i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-17T16:34:01+02:00april 17th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 2

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

Vi markerer den finske språkdagen 9. april. På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok “Ruija Suomalaisia” har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 2.

OUTOJA SANOJA – Osa 2

  1. Juovattaa, lap. cuövvot seurata jonkun perässä.
  2. Jutaa, lap. johtet kulkea, ajaa.
  3. Jutamiskeino kulkutie.
  4. Juuma – ilmavirta, viima
  5. Juurmuuri, norj, jordmor kätilö
  6. Jäkäläpantio – karjalle varattu jäkäläkasa
  7. Kaara – puukaukalo
  8. Kaja – laudoista alus- ja päällyshirsien sekä nurkkapatsaiden varaan rakennettu kala-aitta.
  9. Kaksi veden väliä – kaksi nousu- ja laskuveden aikaa.
  10. Kalapärrä – kapakala.
  11. Kallokaat – poron kallonahasta ommellut kengät.
  12. Kaltio, lap. kaltu – lähde, hete.
  13. Kammi – turvemaja.
  14. Kehräpää – värttinä.
  15. Keino, lap. gäidno tie.
  16. Keituri, norj. ged. – vuohi.
  17. Kemppi, lap. gämpa – kaunis, soma.
  18. Keripukki norj. skörbug.
  19. kiedgam – lapin kätkyt, komsio.
  20. Kieruna – kiiruna, tuntuririekko.
  21. Kiisa, lap. gisa – lipas, arkkunen.
  22. Kirvata – kirota.
  23. Kiveliö – suuri, asumaton erämaa.
  24. Klapmyysa, norj. klappmyse – kuplahylje, Cystophora cristata.
  25. Kojama – uroslohi.
  26. Kollostaa – valjastaa poroja joko ahkioineen t. ilman peräkkäin toisiinsa kiinni sonnustaen.
  27. Kolo – kolkko, ruma.
  28. Konto – sumu, usva.
  29. Kortsi, lap. gorzze – jylhän tunturikurun äkkijyrkkä louhikkoinen vesiputous.
  30. Koste – suvantopaikka koskessa kiven t. saaren suojassa.
  31. Koutua – kellua veden pinnalla.
  32. Kraakku – näkinkenkä.
  33. Kraakkuvalas – ryhävalas, Megaptera hoops.
  34. Kraampuura – sekatavarakauppa.
  35. Kriili – pieni äyriäislaji, Euphrasia inermis, Thysenoessa neglecta, Th, longicaudata.
  36. Krykja, norj. krykke – kolmivarpainen lokki, Risse tridactyla.
  37. Kulkua – ajelehtia.
  38. Kuorata , lap. guorrot – serurata jälkiä, mennä perässä.
  39. Kurkkio – korkea louhinen vesiputous.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:30:55+02:00april 9th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

På leting etter kvenkulturen

På leting etter et språk

Kvenkultur

Den viktigste delen av kvenkulturen er det finske språket. Det finske språket, finsk musikk og sang var i bruk blant kvenene både i hverdag og fest. De som saget planker og bord på denne sagstillinga, som stod i Skibotn i årene før krigen, snakket sammen på finsk. 

Del denne på:

Det som i sterkest grad preger kvenbevegelsen i dag er tilstrømming av unge mennesker som aldri selv har opplevd den levende kvenkulturen. De har, gjennom gamle kirkebøker og folketellinger oppdaget at en eller flere av deres forfedre, har vært omtalt som kvener. Dette har pirret nysgjerrigheten og nå er de ute på leting.

Av Bjørnar Seppola, Skibotn

De leter etter kvenkulturen. Men hvordan kan de finne kvenkulturen, når de ikke vet hva de leter etter? Enda vanskeligere blir det når de i tillegg blir loset inn på feil spor av godt voksne kvenske etterkommere som heller ikke har hatt den glede å oppleve kvenkulturen og den to-språklige dynamikken som fulgte kulturen, men er født etter at denne kulturen forsvant på deres hjemsteder.

De gamle kvener snakket finsk. De hadde finske bibler, finske sangbøker og en del av dem holdt finske aviser, men til ungdommene blir fortalt at finsk er noe helt annet enn kvensk, så innenfor den finske kultursfæren må dere i alle fall ikke lete. De blir anbefalt å holde god avstand til finsk, og blir fortalt at finsk ødelegger for kvensk. Noen ganger med et så sterkt uttrykk som at «finsk betyr døden for kvensk».

Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi

I tillegg blir ungdommene fortalt at kvensk er et gammelt språk som står i fare for å dø ut. Dette siste er en tvilsom påstand. Kvensk er ikke ett gammelt språk, men et nylig konstruert språk, i ferd med å bli introdusert. Det er et skrivebords produkt, skapt og utviklet på 2000-tallet av forskningsmiljøet ved Universitetene i samarbeid med Kvensk Institutt. Drivkreftene bak det nye kvensk språket er politiske. Introduksjonen av det kvenske språket skjer på bekostning av kvenenes eget finske språk, og kan derfor like lett oppfattes som en fortsettelse av fornorskningspolitikken.

Det kvenske språkets historie startet i 2005 da regjeringen besluttet at kvensk var et eget språk og ikke en dialekt av finsk. Dette var en beslutning basert på politikk.

Det neste viktige historiske steget kom da UIT Norges arktiske universitet og Kvensk Institutt arrangerte en startkonferanse for kvensk språk på Høyskolen i Alta i 2007. Jeg var til stede på den konferansen. Vi var flere som advarte mot ideen om å skape et nytt språk. Det kunne føre til en strid som ville skade saka som helhet. Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi, men vi vant dessverre ikke gehør.

Skeptikerne fra startkonferansen i 2007 er nå i ferd med å få rett. Etter 17 år, og adskillige 10-talls millioner, står det nye kvenske språket fortsatt i startgropa. Ingen av de som de som leter etter det, hverken yngre eller eldre, har funnet det. Det vil si, lært seg å snakke det, slik at de kan føre samtaler på språket. Det er det bare de ungdommene som støtter seg til kvenenes opprinnelige språk, finsk..

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-30T06:17:57+01:00mars 30th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 1

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok “Ruija Suomalaisia” har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 1.

OUTOJA SANOJA – Osa 1

  1. Aapa, lap. aahpe – suuri puuton suo, myös aava merenselkä
  2. Aapalintu, norj. Havhest – Fulmaria glacialis.
  3. Aapamies – merimies.
  4. Ahven, Jäämeren ahven- Sebastes norvegicus.
  5. Alkka, norj. alke – ruokki, Alca torda.
  6. Ankka – pieni viina- t. m. tynnyri, ankkuri.
  7. Autti haahka, Somateria mollissima
  8. Brugde – Selache maxima.
  9. Eno – iso joki, virta.
  10. Flynder- kampela, Pleuronectes platessa, Pl. flesus.
  11. Flöitti, norj. flöte- kerma.
  12. Gaissa – korkea tunturi, jonka huipuilla lumi pysyy kesät talvet.
  13. Halli, hallin pullo – puolen tuopin pullo.
  14. Hierua, norj. fjär- pakovesi, pakoveden paljastama ranta ja sen lähin vieri.
  15. Holkeri, norj. haakjäring – Jaämeren hai, Laemargus microcephalus.
  16. Houvi – vouti.
  17. Hurrikas – ensikertalainen.
  18. Hurti ruutta, norj. hurtigrute – matkustajalaivojen kulkuvuoro.
  19. Hyysä, norj. hyse- Gadus aeglefinus.
  20. Hämpööri, norj. femböring – iso purjealus, 5 airoparia.
  21. Hövesmanni, höösmanni- kalaveneen päämies.
  22. Höokäri – pieni kauppamies
  23. Ibmel – jumala.
  24. Iskurauta – tulusrauta.
  25. Isohylje – Phoca barbata.
  26. Isotinka, norj. Storting – suurkäräjät, Norjan valtiopäivät.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:31:09+02:00mars 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |
Gå til toppen