About Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 84 blog entries.

Høringssvar utkast forskrift driftsstøtte

Diskriminering, hatefulle ytringer, handlingsrom og, ikke minst, 1950

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund ved generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola har i sitt høringssvar til utkast på nye forskrifter for driftsstøtten fra staten tatt opp flere forhold som må justeres. Dette gjelder for eksempel det ekstra formålet og arbeidsoppgaven som tillegges organisasjonene, og diskriminering av personer som har kommet til Norge etter 1950.

Del denne på:

Kun fem år etter at gjeldende forskrifter er lovfestet vil departementet nå endre forskriften. Utkastet virker ikke særlig gjennomtenkt. Interesseorganisasjonene for nasjonale minoriteter har en svært liten pott av statlige midler til å fremme for eksempel kveners/finners sak i Norge. Likevel så legger departementet blant annet opp til en formidabel økning av formålet med driftsstøtten. Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) legger også samtidig opp til regelendringer som bryter med Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

HØRINGSBREVET

Kommunal- og distriktsdepartementet sender med dette et utkast til ny forskrift for driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner på høring. Departementet ønsker synspunkter på forslaget til forskrift.

Bakgrunn

Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter – statsbudsjettets kap. 567 post 70 – blir det gitt driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjektstøtte til tiltak for nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen blir forvaltet av Norsk kulturråd. Det ble etablert en forskrift for driftsstøtte i 2017 og en forskrift for prosjektstøtte i 2019.

Tilskuddsmidlene blir bevilget årlig over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Departementet har derfor ansvar for å utarbeide forskriften for tilskuddsordningen. Departementet er også klageinstans for eventuelle klager knyttet til Kulturrådets beslutninger om tilskudd og avslag.

Hva som er nytt i forskriften

I det nye utkastet er det lagt vekt på at forskriften skal være på et mer overordnet nivå, slik at mer detaljerte krav skal komme fram av tildelingsbrev og Kulturrådets øvrige retningslinjer. Likevel må alle absolutte krav, som hvem som kan søke, hva søknaden skal inneholde, krav til rapportering, frister etc., være fastsatt i forskrift.

Forslaget til endringer i forskriften består i hovedsak av at detaljerte krav om hva som skal følge en søknad, vilkår for bruk av tilskudd og rapporteringsplikter etc. er forkortet og kravene er satt opp i punktlister for å gjøre det mer oversiktlig. I tillegg er noen paragrafer flyttet på eller slått sammen. Krav som går fram av øvrig lovverk, som forvaltningsloven, er tatt ut av forskriften.

Det som er nytt i forskriften er:

  • Det er tatt inn i formålet for ordningen at tilskuddsordningen skal bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer.
  • Det er lagt inn hva som regnes som tellende lokallag.
  • Kravet om å levere regnskapsstatus ved søknad om tilskudd er fjernet.

Alle krav i forskriften er utarbeidet etter Kulturdepartementets veileder for tilskudd til frivillige organisasjoner.

Link til departementets informasjon om høringen

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Utdrag fra høringssvaret til Kvensk Finsk Riksforbund

Innledning

Dette er en forholdsvis viktig sak mellom departementet og organisasjonene som representerer nasjonale minoriteter i Norge. Så vidt oss bekjent nevnte ikke departementet at en ny forskrift for driftsstøtten var på gang under det siste kontaktforum senhøstes 2021. Hvis departementet var interessert i en god forskrift fra nasjonale minoriteters perspektiv så kunne man begynt prosessen der.

En stor endring i utkastet til ny forskrift er formålet om å minske diskriminering og hatefulle ytringer. Det ble ettertrykkelig påpekt på kontaktforum at organisasjonene som representerer nasjonale minoritetene generelt sett ikke har dette som hovedutfordring. Dette kom som en ryggmargsrefleks på uttalelsen fra statssekretæren på kontaktforum om at hun synes kampen mot blant annet netthets er viktig.

Vårt hovedanliggende er departementets og norske myndigheters mangeårige og pågående diskriminering og utøvelse av hat mot de som nå er definert og sortert i boksen «nasjonale minoriteter».

Diskriminering samer og kvener/finner

Driftsstøtten til jøder, romfolk/sigøynere, skogfinner, tater/romanifolk og kvener/norskfinner er svært liten i forhold til driftsstøtten til samer.

Formålet med driftstøtten

Vi ser på det som en selvfølge at departementet har sørget for ryggdekning til en langt større budsjettpost på statsbudsjettet når formålet med driftsstøtten blir bredere. Når vi, i tillegg til nåværende formål, nå også skal arbeide for å minske diskriminering.

For å kjøre en enkel diskrimineringssak igjennom rettssystemet, til og med lagmannsretten, så må man som part være beredt til å bruke/tape minst kr. 400.000,-. Ingen interesseorganisasjon for de nasjonale folkegruppene er per i dag i nærheten av å kunne risikere en slik sum. I tillegg vil en slik prosess nødvendigvis gå over flere år. Det betyr at man bør legge av midler fra et år til et annet, noe man ikke har anledning til i henhold til i utkastet til ny forskrift.

Når departementet nå vil at nasjonale minoriteter skal arbeide med myndighetsoppgaver så antar vi derfor at statsstøtten økes betraktelig. Dette vil være på sin plass, vi har i formålsparagrafen å jobbe mot diskriminering.

Skal vi kunne arbeide hensiktsmessig med «hatefulle ytringer» kreves det i mange tilfeller innkjøp av faglig kompetanse. Vi har hatt tilfeller hvor vi mener oss utsatt for hatefulle ytringer, men vi har ikke økonomisk kapasitet til å få disse ting vurdert og fagjurister.

Å slenge ut påstander om «hatefulle ytringer» uten at disse har et reelt grunnlag som fagjurister kan gripe fatt i, vil i verste fall føre til en svekking av arbeidet mot hatefulle ytringer. Det kan lett gå inflasjon i begrepet hatefull ytring, som vanskeliggjør arbeidet med å få bukt med problemet. Det samme vil skje om man hver gang man står overfor det man anser som hatefull ytring skal alarmere politiet som så henlegger saka.

Samtidig er det slik at de nye sosiale medier har ført til kontakt mellom mennesker fra ulike norske miljøer som tidligere var lite i kontakt med hverandre. Noe som i sin tur har ført til kontakt med mennesker med en røffere omgangstone enn de har vært vante med i sine nærmiljøer fram til nå. Så uvante at de nærmest oppleves som provoserende og krenkende. For mange er det også slik at de til daglig lever i miljøer hvor de er uvante med store meningsforskjeller og blir provoserte når de møter andre meninger i spørsmål de selv tar som en absolutt sannhet.

I Norge har vi til nå hatt en praksis med at jurister trekker opp grensene mellom hatefull ytring og frihet til å ytre seg. Det er til beste for norsk demokrati og minoriteters rettsikkerhet at det er slik. Vi legger derfor til grunn at denne vurdering fortsatt skal ligge hos jurister og domstolene og ikke overføres til saksbehandlere i departementene og Norsk kulturråd.

Ordet «minske» bør defineres i større grad. Slik det står nå så kan Kulturrådet på skjønn avslå søknad om driftsstøtte fordi en organisasjon ikke har jobbet godt nok for å «minske» diskriminering. Slik ordet «minske» og paragrafen er skrevet kan man på skjønn dreie rundt en hel akse i tolkningen av den.

KDD legger opp til å kaste ut personer som naturlig hører hjemme i folkegruppene

Vi har merket oss denne setningen i paragraf 1:

«Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

Denne setningen, om den blir stående, vil stille både oss, kulturrådet og departementet, overfor vanskelige utfordringer.

I henhold til rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter skal man ta hensyn til folkegruppens overnasjonale samhørighet.

For kvener og finner har for eksempel hele Nordkalotten vært folkegruppens naturlige område. Det vil si at Norge, Sverige og Finland (og Nordvest Russland) må sees på som et område som kvener og finner har sin tilhørighet.

Det har frem til nå vært en regel om at personer av samme etnisitet som de nasjonale minoriteter og som slutter seg til den nasjonale minoriteten gjennom giftemål, familiebånd, organisasjonsliv, eller lignende, har vært regnet med til den norske nasjonale minoriteten.

Dette gjelder både rom, tater/romani, skogfinner, kvener/finner og jøder. Dette er blitt en innarbeidet praksis som, om denne ordningen nå skal avvikles, vil føre til at personer som har arbeidet i de minoritetspolitiske organisasjonene og institusjonene nå risikerer å bli «kastes ut» av minoriteten.

Som eksempel kan nevnes grunnlegger og mangeårige redaktør av avisa Ruijan Kaiku. Et annet eksempel er et av styremedlemmene styremedlem i Kvensk kunstnerforbund. Et tredje eksempel er daglig leder for Kvenmuseet i Vadsø. Som om ikke det er nok, står svært mange av medarbeiderne på Kvensk Institutt og på de kvenske språksentrene i samme situasjon.

Om en kven fra Sverige eller Finland som flytter til Norge skal utelukkes fra kvenske minoritetsorganisasjoner i Norge, vil det fort oppstå et rimelig og velbegrunnet krav om at samer som flytter fra de samme land skal utelukkes fra samiske organisasjoner og institusjoner i Norge.

Vi har ikke detaljinformasjon om de jødiske, rom, tater/romani og skogfinske minoritetene. Vi har inntrykk at tilsvarende problemstillinger gjør seg gjeldende også der.

Denne setningen inneholder kimen til en inndeling av befolkningen i Norge i raser. Dette er i tilfelle et brudd på sentrale prinsipper i minoritets-arbeidet i verden. Minoritetskonvensjonene tar utgangspunkt i språkgrupper og vektlegger begrepet «språkbrukere» og/eller «users of the language» når de skal avgrense hvem som tilhører en språklig minoritet. Med dette forslaget går departementet i retning av inndeling på grunn av ætt eller rase.

Vi foreslår primært at denne setningen strykes.

Den kan eventuelt erstattes med:

«Språkkulturer som har etablert seg i Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

KDD legger opp til å redusere handlingsrommet til folkegruppene

Å konkretisere hva den enkelte nasjonale minoritetsorganisasjon har som formål kan gi folkegruppen mindre handlingsrom. Ordene religion, næring og samfunn er for eksempel ikke tatt med.

Det er i mot norsk lov ikke å få anledning til å drive religiøst eller partipolitiske arbeid. Vi påpeker spesielt at Det Mosaiske Trossamfund er blant organisasjonene som jobber for en nasjonal folkegruppe. Også tilhørende lag til hovedorganisasjoner må få anledning til å ha et religiøst formål, uten at dette går utover minoritets- og menneskerettighetsarbeidet til organisasjonen som blir tildelt driftsstøtte.

Kvenene kan teoretisk danne politiske parti som kan få svært mange velgere i Troms og Finnmark. Vi har organisasjonsfrihet i Norge. En nasjonal minoritet er definert politisk. Medlemmer av en nasjonal minoritet har politiske interesser som ikke kan knebles som den blir i utkastet.

KDD ønsker å sette oss i gapestokken

Departementet foreslår at «Rapporteringsplikten er oppfylt også dersom tilskuddsmottaker leverer årsrapporten og revisorbekreftet regnskap til Frivillighetsregisteret innen den fastsatte fristen».

Vi foreslår at leddet fjernes.

Vi søker, har dialog, rapporterer, og blir tilført midler fra Kulturrådet. Obligatorisk og nok.

Diskriminering og hatefulle handlinger mot marginale grupper i Norge gjennom mange år, har gjort at det er lett å sette våre organisasjoner i gapestokken for å motta driftsstøtte og annet fra myndigheter.

Det er nok at vi offentliggjør våre aktiviteter og bruk av midler på Kulturrådets plattformer.

Litt vel rask implementering 

KDD sier at «Forskriften gjelder for tildeling av tilskudd for 2023 og fremover».

Vi stiller KDD spørsmålet om 2023 er en skrivefeil? Skal det ikke være 2024?

KDD har sendt ut et utkast på forskrifter. Vi forventer en behandling av denne høringsrunden på høstens kontaktforum.

Deretter skal det vel sendes et formelt forslag som skal på høring før man lovfester nye forskrifter? Og da er vi langt forbi 2. desember 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-06-18T17:31:01+02:00juni 18th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Et storpolitisk paradigmeskifte i nord

Den finske panssarivaunu – fra trussel til alliert

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) bør oppgradere evnen soldater og befal har til samband og kommunikasjon mellom Norge og Finland når vi nå blir allierte i NATO.

Del denne på:

I Aavasaksa, Ylitornio (ca. 220 km vest for den nåværende finsk/russiske grense) står enda keiserhytta til den russiske tsaren slik at han og keiserinnen kunne skue over store deler av Tornedalen. For bare litt over ett hundre år siden grenset også Troms mer eller mindre direkte mot Russland. Dette har vært en russisk-finsk utfordring i mange år, med store konsekvenser for kvener/finner. Når Norge, Finland og Sverige blir allierte i NATO vil vi få en helt ny situasjon.

Storpolitisk var kvener og finner betraktet som russefinner

Norske myndigheter betraktet Finland og russefinnene som en trussel helt opp til våre dager. Den kommunistiske overtakelsen av det russiske keiserriket og Finland sitt påtvungne forhold til Sovjet etter andre verdenskrig forlenget følgene også for russefinnene på norsk territorium.

Sett fra Oslo har russefinnene lenge vært et problem. Allerede da den norske/danske og svenske/finske grensen ble satt i 1751 var det finske en utfordring. Problemet ble enda større etter 1809 da Sverige byttet herredømmet over Finland med Norge. Etter 1814 ble satsing på det norske viktig for den nye nasjonalstaten.

  • Det ble iverksatt tiltak der finske familienavn måtte byttes ut med norske, for å eie jorda man dyrket.
  • Man fikk ikke eie fiskebåt, hvis man var tilknyttet Finland.
  • Og, familier ble splittet opp om mor eller far var for tilknyttet til Finland.

På tross av dette, den naturlige vandringen fortsatte på Nordkalotten mellom land og vann, mellom slekt og venner, slik man hadde gjort i tusener av år som ett folk.

Den dag i dag kjører norske myndigheter på med en politikk der resultatet er en avfinnifisering (fornorskning) av befolkningen. Dette arbeidet har siden år 2000 blitt ledet av statsrådene og samiske statssekretærer i Kommunal- og distriktsdepartementet.

En god del av befolkningen i Nord-Norge har røtter i det finske og (ble) ansett som potensielle forrædere av norske myndigheter. Til og med soldater fra Nord-Norge under andre verdenskrig ble behandlet som utskudd i etterkant:

  • Kjerringene ble tilbudt å kjøpe krigsmedaljer fra staten for sine falne menn.
  • Selv ikke Dronning Elisabeth II har tjenestegjort like lenge som soldatene som ventet til 2022 på sine medaljer– 77 år etter 8. mai ble en merkedag.
  • Partisanene vil gå igjen som pirater på de syv hav før de får sin anerkjennelse.

De storpolitiske følgene Ukraina har for kvener og finner

Da russiske tropper dundret inn i Ukraina i februar forandret verden seg. Vi er nå inn i en prosess der Finland går fra å være en trussel for Norge til å være en alliert av Norge i NATO. Nå vil det finske (kvenske) endelig bli verdsatt.

Samtidig skjer det en enda større forsvars- og utenrikspolitisk endring i Sverige. Nøytralitetspolitikken som har vedvart i flere hundre år blir nå byttet ut med medlemskap i NATO. Også Sverige har drevet en hard forsvensking av det finske i de fleste år. Også her vil det finske (kvenske) stige i verdi.

Det nordiske blir endelig en finsk og skandinaviske enhet

Trusselen for nabolandene Finland, Sverige og Norge er nå Russland. En stor prosentpost på statsbudsjettet i alle de aktuelle nordiske landene vil heretter skytes inn i et nordisk forsvarssamarbeid innad i NATO-rekkene.

For å sette de betydelige summene og mulighetene i perspektiv; samlet sett har de nordiske landene et like stort bruttonasjonalprodukt som Russland.

BNP Norden Russland

Nordens BNP var omtrent like stor som Russlands BNP i 2017

Med dette kan det for eksempel følge store nordiske militærkontrakter. Dessverre så har nordnorske politikere ignorert det kvenske/finske og bifalt sentrale myndigheters kamp mot det kvenske/finske i alle år.  Vi mangler derfor den mellomfolkelige infrastrukturen, som er vanlig mellom naboland, til et felles løft av samfunnene på flere sider av grensene i nord.

Vi har alltid vært allierte – nå blir alliansen politisk stadfestet

Nå må alle ansvarlige parter investere en tanks i det mellomfolkelige kvenske/finske samarbeidet. Å kunne kommunisere på det finske språket og gjenopprette de naturlige forbindelsene øst-vest i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland vil være mer verdt enn flere tanks.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-07-26T04:38:24+02:00juni 18th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Suomen apuraha 2022

30 elever i ungdoms- og videregående skole tildelt stipend

Telemarksforsknings rapport om KMD

Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, og leder av Kvensk Finsk Studentnettverk, Mathias Bergmo, har delt ut årets «Suomen apuraha». Nytt av året er at elever i 10. klasse som har finsk i fagkretsen også kan bli tildelt stipendet. I tillegg opplever de to en liten oppgang blant videregående skoleelever.

Del denne på:

Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund viderefører språkmotiveringstiltaket «Suomen apuraha». Vi ønsker å bidra til at oppvoksende generasjoner blir flinke i språket. For skoleåret 2021/22 ble ordningen utvidet til også å gjelde de som går i 10.klasse og som har bestått finsk (finsk, meänkieli, eller kvensk) undervisningen i 9. klasse. Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund har gravd dypt i bankkontoen og har også i år gitt stipend til alle som har søkt.

Vi opplever en vekst i antall søknader og håper at ordningen vil bidra til at enda flere elever ønsker finsk i fagkretsen. I skoleåret 2020/21 fikk 19 elever utdelt stipend. Da gjaldt ordningen bare elever i videregående skole. I år har 21 elever på videregående skole søkt og blitt tildelt stipend.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forandring i tildeling av Suomen apuraha de to siste årene

Fordelingen per klassetrinn:

10. klasse – ni elever

1.klasse – åtte elever

2. klasse – fem elever

3. klasse – åtte elever

.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Antall elever som har mottatt Suomen apuraha spredt på klassetrinn

I år som i fjor har det også vært en elev som går på videregående skole (lukio) i Finland. Vi håper flere elever vil benytte seg av denne muligheten. Spesielt det andre året på videregående skole er aktuelt, da er det nemlig mulig å få stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Det er to programmer som tilbyr utvekslingsår i Finland, YFU og AFS.

En sommerjobb i Finland er også en mulighet for de som ønsker å beherske det finske språket.

Retningslinjer for fremtidige tildelinger

Vi satser på at Suomen apuraha blir så populær at vi ikke kan utdele stipend til alle de som søker i fremtiden.

Leder Mathias Bergmo og de andre i studentnettverkstyret, Andreas Syrstad Collins og Tobias Eriksen, har derfor vedtatt retningslinjer for hvordan søknadene blir prioritert i fremtiden hvis det blir nødvendig:

  1. De som deltar i Den internasjonale finske skrivekonkurransen.
  2. De som tar et skoleår i Finland.
  3. En god informativ liten begrunnelse i søknaden (på språket).
  4. De som involverer seg i andre tiltak som Kvensk Finsk Studentnettverk definerer som verdt en prioritering.

Leselyngshest-diplomet

Elevene i ungdomsskolen blir tildelt NOK 1.500 og de i videregående NOK 3.500 hver. I tillegg får elevene utdelt Leselyngshest-diplomet som de for eksempel kan bruke i jobbsøknader. Mer informasjon om årets «Suomen apuraha» tildelinger kommer snart.

Suomen apuraha

Leselyngshest-diplomet

Suomen apuraha

Tobias Eriksen fikk tildelt et Leselyngshest-diplom av Bjørnar Seppola på Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen i juni 2021 for skoleåret 2020/21

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk er støttet av:

Suomen apuraha
Knyttneve

Av |2022-06-07T15:21:52+02:00mai 26th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Autoritære prosesser og moralsk forfall i NKF

Nå må Norske kveners forbund bruke sunn fornuft

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ressurspersoner som for eksempel mangeårig medlem i Kven Østlandet, Ivar Dervo (t.h), har fungert som en mentor i flere år for generalsekretær Rune Bjerkli (t.v) i Kvensk Finsk Riksforbund. Kvensk Finsk Riksforbund forsøker å ha et godt forhold til alle kvener og finner. Vi har i årevis også hatt gode forhold til medlemmer og foreninger som er tilsluttet såkalte konkurrenter og andre. 

Del denne på:

Norske kveners forbund og sentrale personer som for eksempel Eskild Johansen i «Kvener ut av skapet» har i årevis trakassert enkeltpersoner. En ting er at Norske kveners forbund lar han holde på, men de klapper i hendene. Dessverre så observerer vi nå at Norske kveners forbund regelrett trakasserer hele foreninger. Tana kvenforening trakk seg i forbannelse fra Norske kveners forbund for noen år siden. Kven Østlandet har som kjent offentliggjort hva som er bakgrunnen i eksklusjonssaken.

Kven Østlandet belyser udemokratiske prosesser i Norske kveners forbund

Hovedgrunnen synes å være at Kven Østlandet har vært kritiske til de udemokratiske prosessene i Norske kveners forbund, dette skal ha pågått i mange år.

Kvensk Finsk Riksforbund har ingen ting med dette å gjøre.

Vi reagerer derfor sterkt på forsøket til Norske kveners forbund å rakke ned på Kvensk Finsk Riksforbund i en sak der de selv er eneansvarlig. De forsøker å gi oss skylda for deres egne synder.

Umenneskeliggjøringen til Norske kveners forbund

Norske kveners forbund avslører hvorfor Ruijan Kaiku, som også er eid av Norske kveners forbund, nekter oss adgang på sin statsfinansierte medieplattform.

Norske kveners forbund uttrykker at det er negativt at Kvensk Finsk Riksforbund bruker Kven Østlandet som plattform.  At Kvensk Finsk Riksforbund i det hele tatt har behov for å bruke Kven Østlandet som plattform er bare tull, vi har våre egne plattformer. Det er et interessant skuespill der Norske kveners forbund jobber aktivt med å demonisere Kvensk Finsk Riksforbund fra muligheten til å ytre seg.

Det er fullstendig uakseptabelt at Norske kveners forbund forsøker å demonisere noe som helst uten saklig grunn. Det er en uakseptabel umenneskeliggjøring av alle de som bidrar med utrolig mye innsats innad i våre rekker for det kvenske/finske. At Norske kveners forbund samtidig gjør dette for selv å fremstå som skinnhellige og seriøse er et lysår forbi det ironiske.

Det meste foregår i det skjulte, men i saken mot sin egen lokalforening finner vi nok et eksempel på at Norske kveners forbund aktivt svartmaler oss med grove (og uriktige) antydninger.

Norske kveners forbund bidrar til et kulturelt folkemord

Norske kveners forbund har over år utviklet en ukultur der det er helt naturlig å være en bølle, en regelrett mobber.

Hovedgrunnen til dette er at de ikke forholder seg til virkeligheten og derfor må slå ned på alt og alle som eksponerer dem for virkeligheten.

Kvensk Finsk Riksforbund utfordrer Norske kveners forbund på spesielt to felt:

  • For å snakke om kvensk/finsk historie må vi berøre historien til andre folk som for eksempel skandinaver, og andre finsk-ugriske folkegrupper som samer og karelere.
  • De fleste kvener/norskfinner ønsker å lære seg finsk og ikke kvensk språk.

I det første punktet så vinkler Norske kveners forbund oss som rasister fordi vi ønsker å snu på så mange historiske steiner som mulig, inkludert de samiske.

I det andre punktet gjennomfører Norske kveners forbund i samarbeid blant annet med NRK og Laila Lanes en svært stygg form for diskriminering:

Usynliggjøringen av alle de kvener/finner som ønsker å lære seg finsk i Norge.

Sammen bidrar de til et kulturelt folkemord. Det er veldig vanskelig å forsvare seg mot en sånn type form for diskriminering.

Det at Norske kveners forbund, NRK og Ruijan Kaiku bevisst kun gir oppmerksomhet til den ene eleven som tar kvensk og totalt ignorerer de ni elevene som tar finsk er en direkte årsak til det kulturelle folkemordet. En lærer som hadde oppført seg slik i et klasserom hadde vært oppsagt før timen var omme.

Resultat: Vi har mistet omtrent 30 elever som tar det finske språket hvert år de siste 20 årene. Den kvenske økningen er ikke i nærheten av å avveie dette kulturelle folkemordet. Fokuset på kvensk går på bekostningen av det finske.

Tro, håp, og kjærlighet

Det kvenske språket har svært liten genuin interesse blant folk, den er illusorisk, derfor er det så få skoleelever som er interesserte i å lære seg kvensk. Hvis det virkelig var slik at kvener/norskfinner ønsker et eget finsk språk i Norge, så skulle man jo tro at det var minst 1000 elever som tok kvenske timer på skolen i dag. Da man startet dette språkprosjektet rundt år 2000 hadde man klart å få 1000 elever til å lese finsk på grunnskolen. I dag er det litt over 400 elever igjen som tar finsk.

Det er på tide at Norske kveners forbund respekterer menneskerettighetene folk har til sitt utvalgte språk

I den «vekstraten» vi har nå, så vil det ta 50 år å nå 1000 elever som tar kvensk undervisning. Dette vil ikke skje, fordi, når det har gått en til to 10 års sykluser så vil barn og foreldre oppdage at de ikke har lært språket etter endt skolegang, og at det ikke er noen bruk for det. Da vil interessen for det kvenske språket helt forsvinne. Vi vil uansett ikke ha nok lærerkrefter på kvensk. De eneste lærerkreftene vi kan regne med er de som behersker finsk. Det er vår plikt til å informere barn og foreldre om disse realitetene.

  • I dag har vi liten kjærlighet til det kvenske språket, men mye tro og litt håp.
  • Om 10 år har vi litt tro igjen på det kvenske språket.
  • Om 20 år så er det verken tro, håp eller kjærlighet igjen til det kvenske språket.

Da folk snakket finsk før i tiden, gjorde man det fordi mange brukte det. I mange tilfeller var man nødt til å bruke finsk. Vi har kun hatt bibler på finsk opp gjennom årene. Det finske skriftspråket og muntlige språket, med alle sine dialekter, har og er det etniske språket til kvener/fnner. Det grunnleggende er et levende språk som naturlig blir overført fra mor/(far) til barn. I dag er alle, i den aktuelle målgruppen, verdensmestere i det norske språket. Da er det umulig å etablere et eget finsk språk (kvensk) i Norge. Premisset for et levende kvensk språk i Norge eksisterer ikke.

Premisset for det finske språket vil alltid eksistere. Det er levende i Finland. Vi har derfor en arena der man kan bruke, samt tilegne seg språket fullstendig. Det er et nyttig språk å beherske i Norge og Norden, fordi det er bruk for det sammen med andre finsktalende, om de er i Finland, Sverige, eller Norge (+Russland ).

For 1000 år siden hadde det vært naturlig for ungdommen å lære seg latin. I dag er verdensspråket engelsk og det er ungdommen interessert å lære. Kvener/finner har den samme problemstillingen vedrørende sitt språk. Det finske skriftspråket er interessant. Det finnes millioner av mennesker å kommunisere med og det finnes millioner av bøker, nettsteder, sanger, sosiale medier og aviser å boltre seg i.

Kvener/norskfinner i Norge velger stort sett å lære seg det finske språket, og det er på tide at Norske kveners forbund respekterer menneskerettighetene folk har til sitt utvalgte språk.

Norske kveners forbund har i tospann med Norske samers riksforbund laget premissene for å gjøre det finske språket verdiløst i Norge ved en meningsløs satsing på et eget finsk språk i Norge: Kvensk.

De syv påstandene som Norske kveners forbund forsøker å vri seg unna

Den mildt sagt uheldige diktatorkulturen i Norske kveners forbund avsløres til fulle monn når Kven Østlandet oppgir den virkelige grunnen for hvorfor de er blitt utestengt. Norske kveners forbund liker ikke å bli konfrontert med Kven Østlandets gjentatte påminnelser om at:

  1. De ikke har fått svar fra Norske kveners forbund vedrørende alvorlige spørsmål angående det som skjer i deres felles statsfinansierte organisasjon
  2. De ikke får respons når de etterlyser etterrettelig dialog med ledelsen i Norske kveners forbund
  3. De ikke får til samarbeid med Norske kveners forbund
  4. Norske kveners forbund nekter protokollføring av møteinnhold
  5. Norske kveners forbund gjennomfører ikke demokratiske valg
  6. Norske kveners forbund latterliggjører og trakasser enkeltmedlemmer og lokalforeninger
  7. Norske kveners forbund følger ikke organisasjonen sine regler når det gjelder økonomi

Norske kveners forbund liker ikke å bli eksponert for virkeligheten og kritikk. Kritikken fra lokalforeningene skal ha vedvart i over 10 år. Kritikkverdige forhold ikke bare ignoreres, de forsterkes.

At Norske kveners forbund på toppen av alt ikke respekterer ytringsfriheten, den viktigste grunnpilaren i et demokrati, er svært alvorlig.

Kritikere av Norske kveners forbund sin ledelse blir nå fjernet fra organisasjonen og dermed tilgang til statsfinansieringen. Det er ikke hvem som helst som blir kastet ut, det er æresprismottakere og en av de mest seriøse lokalforeningene.

Det er slike prosesser som benyttes av ledere, som for eksempel Putin, som kvener/finner ikke ønsker å assosieres med.

Når Norske kveners forbund ikke samarbeider med sine egne, da er det ikke rart at de ikke vil samarbeide med Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund har bidratt på seminar som Kven Østlandet arrangerte i fjor høst. Vi ble bedt om å tale om den strukturelle diskrimineringen som staten gjennomfører mellom kvener/finner og samer. Altså, et helt legitimt debatt-tema i et demokratisk samfunn.

Norske kveners forbund tørr ikke å ta opp temaet. De bidrar med dette til at bare deler av for eksempel den kvenske/finske historien er gjenstand til utredninger, analyser og utgivelser. Dette er mildt sagt forunderlig og ikke i kvensk/finsk interesse.

  • Det må være i orden å diskutere kvensk/finsk/samisk historie samtidig, uten at man blir uglesett.
  • Det må være i orden å være uenig eller stille spørsmål ved historiske hendelser, samfunnsutvikling og tolkninger av disse uten at Norske kveners forbund stempler oss som folk man «skal ta avstand fra».

Vi kan forsikre ledelsen i Norske kveners forbund at det var ikke snakk om et prosjektsamarbeid (huff og huff) på seminaret i Oslo høsten 2021.

Norske kveners forbund er kun interessert i samarbeid når deres innsnevrede ledere kan bestemme alt. Et eksempel på dette er forsøket på å danne et Kvensk råd. Med en gang de oppdaget at Kvensk Finsk Riksforbund faktisk ville ha en stemme i dette, så ble prosjektet lagt på is. De utpekte NKF-vennlige prosjektmedarbeiderne som skulle finansieres med offentlig støtte måtte finne seg noe annet å gjøre. En journalist i Ruijan Kaiku ledet forsøket.

Kven Østlandet består av mange, dyktige, og ikke minst, saklige ressurspersoner. Dette er en forutsetning for å få gjort noe i kvensaken. Kvensk Finsk Riksforbund er mer eller mindre uenig med Kven Østlandet når det gjelder for eksempel språkpolitikken. Vi kan likevel være venner og stille opp for hverandre der vi kan.

Fra kalde til varme mennesker

I stedet for å fjerne kritiske røster, så anbefaler vi at Norske kveners forbund rydder opp i sine kritikkverdige forhold. Listen begynner å bli lang, de siste er grov.

Nå bør Norske kveners forbund skape varme og det gjør man blant annet med å få inn ledere som ikke har autoritære tendenser. «Gutte- og jenteklubben grei» bør snarest avvikles. I tillegg så må man ta avstand til metodene til spesielt Eskild Johansen i «Kvener ut av skapet», Laila Lanes i NRK, og Arne Hauge i Ruijan Kaiku.

Av medmenneskelige og politiske standpunkts skyld så bør Norske kveners forbund revurdere så fort som mulig å bruke statsfinansieringen også på Kven Østlandet som forutsatt, og gjøre hverandre varm igjen.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-04-26T15:07:46+02:00april 26th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , , |

Udemokratiske prosesser i Norske kveners forbund

Utrenskinger og eksklusjoner i NKF

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund kjenner og jobber sammen med flere medlemmer i Kven Østlandet.  Med sine eksklusjoner og trakasseringer av mange ressurspersoner og foreninger som kan bidra, har Norske kveners forbund lenge vært en bremsekloss i arbeidet med å revitalisere kvenfinnenes språk, historie og kultur, mener Rune Bjerkli (generalsekretær) og Bjørnar Seppola (styreleder).

Del denne på:

Norske Kveners Forbund har ekskludert sitt lokallag i Oslo, Kven Østlandet (KØ). Hovedgrunnen synes å være at ledelsen i KØ har kritisert sentralledelsen i NKF. Kven Østlandet har vært kritiske til en del udemokratiske prosesser i Norske kveners forbund og har våget å si ifra. I tillegg har de visstnok forskjellige meninger på en del felt. Dette har øyensynlig den sentrale ledelsen i NKF ikke likt. De har derfor meddelt det opposisjonelle styret i KØ at de ikke lengre er å betrakte som medlemmer av NKF. I tillegg har de sendt ut brev til samtlige medlemmer i KØ og bedt dem melde overgang til andre kvenforeninger, da deres eget lokallag, Kven Østlandet, ikke lenge er å betrakte som medlem av Norske kveners forbund. På denne måte vil NKF-ledelsen utslette opposisjonen i egen organisasjon.

Ledelsen i KØ har i brev til sine medlemmer skrevet at eksklusjonen formelt er begrunnet med dårlig samarbeidsklima mellom NKF-ledelsen og Kven Østlandet gjennom mange år.  Dette er derfor ikke noe som har oppstått under nåværende ledelse, men har en kontinuitet som går tilbake over flere landsmøteperioder.  Kanskje helt tilbake til begynnelsen av 2000-tallet.

For de som har fulgt med i kvenfinnenes sak, kommer det ikke som en overraskelse at det er lavt under taket og meningsterror i Norske kveners forbund. Det har det vært lenge.  Sentrale personer, som for eksempel Eskild Johansen, som administrer FB-siden «Kvener ut av skapet», har i årevis trakassert og stengt ute personer som måtte våge seg og gi uttrykk for andre meninger. Ved utestenging sikrer man seg mot at de man trakasserer og skjeller ut, skulle ta til motmæle. Avisa Ruijan Kaiku, som mottar statsstøtte for å skulle være en avis for alle kvener/finner, er mer og mer blitt et propagandablad for eier NKF, hvor vi andre blir nektet adgang.

Vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, tilstreber fri meningsutveksling

Hvem er det så som representerer kontinuiteten i Norske kveners forbund? Styret er det ikke, for de fleste styremedlemmene har i alle år vært ganske nye i kvenpolitisk arbeid. Hvem sitter bak kulissene i NKF, trekker i trådene og legger til rette for hvilke meninger som skal gjelde? I Sovjetunionen var det generalsekretæren (i kommunistpartiet). De som var uenige med ham var ille ute. Har vi det samme her? Vi har også vært borti organisasjoner hvor det bak fasaden gjemmer seg en liten krets av grå eminenser, – edderkopper som trekker i trådene, styrer politikken og avgjør hvem som skal skvises ut eller inkluderes.

Det er til kvenfinnenes beste at det pågår en åpen meningsutveksling hvor alle som er interesserte i saka kan komme til ordet og si sin mening. Gjennom meningsbryting vinner man ny kunnskap. Vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, tilstreber fri meningsutveksling. Våre nettsider og diskusjonssider er åpne for alle.

Et av ankepunktene mot Kven Østlandet er at de skal ha hatt samarbeid med vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund. Men er ikke et samarbeid mellom kvener og finner som ett gode å regne? Alle som ønsker å samarbeide med oss, alle som ønsker å bidra, enhver på sin måte, med smått eller stort, er hjertelig velkomne til å bidra. Vi avviser ingen som på en saklig og forståelig måte gir uttrykk for sine meninger.

Bruken av kvenbegrepet var fra starten av en politisk posisjon for å få i gang opplæring i finsk for kvener/finner. Kvenbevegelsen hadde kvensk kultur og finsk språk som strategi for gjenreising av språk og identitet. Vi lyktes med å få etablert finskopplæring i skolene. Antallet elever steg fra 51 elever i 1991 til 1079 elever i 2003. Kvensk Finsk Riksforbund har fortsatt kvensk kultur og finsk språk som den toneangivende strategien.

Selv en så enkel sak som etablering av kvenflagget og kvenfolkets dag ble motarbeidet  av NKF i 8 år, for ikke provosere sine samiske samarbeidspartnere

På 2000-tallet startet NKF så et underdanig samarbeid med Norske Samers Riksforbund og Sametinget på de sistnevntes premisser. Dette påvirket strategien. Det finske skriftspråket, som hadde tjent kvenfinnene i mer enn 300 år, ble plutselig en fiende. Språklig revitalisering ble tonet ned. Kvensk kultur på norsk, ble den nye strategien. Kontakten med det finske språket skulle bort fra kvenfinnene. I stedet skulle NKF og de samiske samarbeidspartnerne bygge opp ett eget kvensk skriftspråk og erstatte de finske ordene med samiske og norske låneord. Denne strategien fører imidlertid til språklig isolasjon av kvenfinnene innenfor de norske grensene. For kvenfinnene hadde kontakten med finner de siste 10-årene vært den eneste levende arena for bruk av språket. Jo mer vi fjerner oss fra finsk, jo vanskeligere blir det å kommunisere på språket.

Fra tidligere å ha vært en pådriver for språklig revitalisering og gjenreising av kulturen, gikk NKF over til å bli en bremsekloss. Selv en så enkel sak som etablering av kvenflagget og kvenfolkets dag ble motarbeidet  av NKF i 8 år, for ikke provosere sine samiske samarbeidspartnere, før de endelig sluttet seg til oss andre.

Også Kvensk Finsk Riksforbund har en åpen og samarbeidsvennlig holdning til Sametinget og samiske organisasjoner. Men vi stiller krav om gjensidig respekt og likeverd som plattform for samarbeidet. Vi krever likestilling med samene i barnehage, skole, kulturarbeid og i samfunnet i alminnelighet. Ved å legge seg flat for samiske forståelse av historie, identitet, bygningsvern og eierskap til felles kulturuttrykk, bidrar NKF til en forflating og utslettelse av kvenfinnenes identitet, språk og kultur.

De aller fleste av ungdommer som er interesserte i saka velger det finske skriftspråket

Strategien med «Kvensk kultur på norsk» har ført til en nedtrapping av arbeidet med kvenfinnens eget språk. De kvenskfinske etterkommere skal ikke lengre skal ha som målsetning å lære seg å snakke og skrive finsk, slik deres forfedre gjorde. Nei, den nye kvenkulturen skal foregå på norsk. Der vi for 20 år siden hadde mer enn 1000 elever som leste finsk, står vi i inneværende år tilbake med ca. 400. En nedgang på 60 %. Det nye kvenske skriftspråket, som erstatning for det finske skriftspråket vi hadde fra gammelt av, ble til en katastrofe for den kvenskfinske kulturen i Norge, og førte til sterkere fornorskning. 600 elever har allerede forlatt opplæringa i finsk, og tallene går ned, år for år.

Riktignok kan de kvenskfinske etterkommere i dag ha en kvensk grammatikk eller ordbok stående i bokhylla, samt kunne slå om seg med passende utvalgte kvenskfinske fraser og ord ved festtaler og i sosiale lag. Men språklig revitalisering er det ikke, så lenge den øvrige delen av kulturen og hverdagen ene og alene skal foregå på norsk. Flyt over språkbruken får man kun ved lengre opphold i miljøer hvor språket brukes til daglig. Kvensk Finsk Riksforbund mener det skal være fritt opp til elever og foreldre å velge mellom finsk eller kvensk skriftspråk. De aller fleste av ungdommer som er interesserte i saka velger det finske skriftspråket.

Norske kveners forbund ble etablert som en motvekt til fornorskningspolitikken. Gjennom en prosess som tok til på begynnelsen av 2000-tallet har NKF i stedet forandret seg til å bli en pådriver for fornorskning. Det som skulle være en kulturell og språklig gjenreisning av den gamle kvenskfinske kulturen, er blitt til en etnisk konflikt mellom de som vil ha en kvenkultur på norsk og de som vil fortsette språkkulturen.

Det er vårt håp at så mange som mulig av de som blir ekskludert, finner inspirasjon og krefter til å fortsette, og gjerne forsterke sitt engasjement for det kvenske og/eller det finske.

De fra Kven Østlandet, som nå er ekskludert, behøver ikke å henge med nebbet og føle seg utenfor av den grunn. Kanskje de i realiteten først nå får en mulighet til å engasjere seg i det som er det arbeidet som er det egentlige innholdet i saka. Det å ta språket og kulturen tilbake.

Med sine eksklusjoner og trakasseringer av mange ressurspersoner som kan bidra, har Norske kveners forbund lenge vært en bremsekloss i arbeidet med å revitalisere kvenfinnenes språk, historie og kultur. Det er vårt håp at så mange som mulig av de som blir ekskludert, finner inspirasjon og krefter til å fortsette, og gjerne forsterke sitt engasjement for det kvenske og/eller det finske. Denne saken fortjener og trenger engasjerte mennesker.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-04-12T05:53:50+02:00april 11th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Ikke Vinland, men Finland

Leiv Eiriksson ga ikke Amerika navnet Vinland, men Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Professor Eleanor Gersovitch (t.h) ved Harvard University bidrar til ny viten rundt Leiv Eiriksson og oppdagelsen av Amerika. Vinland var egentlig Finland og kvekere var egentlig kvener. Ny viten om amerikanernes feiring av 9. oktober kaster ny lys på amerikansk historie. Rune Bjerkli (t.v) fra Kvensk Finsk Riksforbund har bidratt i Gersovitch sitt arbeide.

Del denne på:

Ny forskning fra Harvard University i Cambridge, Massachusetts viser at forskere har tatt feil i alle år. Professor Eleanor Gersovitch ved History Department på Harvard University og som forsker spesielt på nordisk historie, sier at grunnen til at Leiv Eiriksson kalte Amerika for Vinland ikke kan være at man fant mange vinranker. Man har lenge vært klar over at vinranker ikke voks så langt nord. Gersovitch sier at nye funn er svært interessante og at Eiriksson kalte det nye landet for Finland, og ikke Vinland.

De nye funnene viser at Leiv Eiriksson har en større plass blant berømte oppdagelsesreisende og amerikansk historie enn det vi tidligere har vært klar over. Leiv Eirikssons ble født i 973 på Island, og hans biologiske far var den fredløse Eirik den raude. Det viser seg at Leiv ble fostret opp av en germansk mann ved navn av Tyrke. Dette er interessant fordi Island først ble bebodd i 870 av nordmannen Ingolfr Arnarson. Det har i alle år etter 1825 blitt bygd opp en fortelling at Island besto for det meste av norrøne folk, skandinaver. Men, Island var, som Tyrke beviser, allerede tidlig mer multikulturelt enn som så.

Leiv Eiriksson Day

Telemarksforsknings rapport om KMD

Leiv Eiriksson statuen, Boston, Massachusetts, USA

Hvert år markerer USA 9. oktober som Leiv Eiriksson Day. Det var ikke på denne datoen Eiriksson oppdaget America, men dagen symboliserer den første båten med norske immigranter som kom til USA i 1825. Det sies at det var en båt med norske kvekere, men dette er også feil, sier Gersovitch, det var en båt med norske kvener som kom med båten Restauration til New York City.

Det sies at det var en båt med norske kvekere, men dette er også feil, det var en båt med norske kvener.

Dette er en dag som alle presidenter i USA har markert siden 1964. I 2017 talte for eksempel Donald Trump varmt om den nordiske innsatsen mot terrorisme.

I Boston, Massachusetts, et steinkast fra Gersovitchs kontor på Harvard University kom det utover 1800-tallet mange irske og italienske immigranter. Disse markerte Christopher Columbus Day i begynnelsen av oktober hvert år og brukte denne feiringen til å promotere den katolske kirke. Leiv Eiriksson var norrøn og skandinav, født på island med norsk far.

Skandinavene på 1800-tallet var sterkt protestantiske og hadde et godt rykte på seg for å være flinke og arbeidsomme folk. Protestantene i Boston ville bruke dette som et virkemiddel mot det katolske. Den finske delen av Norden passet ikke inn i denne historiefortellingen, da finnene var mer østorientert, gresk-ortodokse. Derfor ble det etablert en sannhet rundt det norrøne og skandinaviske for det nordiske. Derfor begynte man å bruke Vinland i stedet for Finland.

Gersovitch sier at dette har ført til det vitenskapen kaller for en Scientific blind spot, man har tolket alt i et norrønt og skandinaviske perspektiv når det gjelder Leiv Eiriksson.

Det vi vet om den berømte seilasen til Leiv Eiriksson

Telemarksforsknings rapport om KMD

Leiv Eiriksson når Amerika

Det viser seg nå fra en del språkstudier at noen av de som opprinnelig kom til Island var finsktalende og deriblant en god del kvener. Dette har Gersovitch fått bekreftet av Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund i Norge. Bjerkli sier at ordet for geit på islandsk og kvenskfinsk for eksempel er keitturi. Det betyr at en del av folkene rundt Leiv Eiriksson må ha vært finsktalende. Og at han sannsynligvis både har lært seg språket og fått et godt forhold til det kvenske/finske.

Ikke før han ble ungdom fikk Eiriksson komme hjem til sin far, Eirik den raude på Grønland. Eirik den raude hadde blitt fredløs i Norge. Han måtte flykte til Island først, for så igjen flykte til Grønland etter nok et drap. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at Leiv Eiriksson hadde lite til overs for nordmennene. Leiv hadde på tross av adskillelsen fra sin biologiske familie hatt det veldig bra hos Tyrke og kvenene/finnene. Han gikk i god lære, allerede som 20 åring var han en svært kunnskapsrik og handlekraftig ung mann.

Gjenforent med Eirik den raude på Grønland bestemte de seg for å utforske verden enda lenger vest. De visste at Bjarne Herjolvsson hadde seilt vestover tidligere og at det kunne være beboelig land i vest. På grunn av en liten ulykke ble faren ikke med på turen og i år 1000 seilte så Eiriksson vestover. Han fant Amerika som vi kjenner det i dag. Nærmere bestemt, det vi nå kaller Newfoundland i Canada. På 1960-tallet beviste Helge Ingstad teorien at vikingene nådde og holdt til her på det amerikanske kontinentet.

Det viser seg at det bodde etterkommere helt til 1400-tallet av ekspedisjonene Leiv Eiriksson startet. Og Eiriksson kalte landet for Finland (Vinland) etter Finnemarcha/Finland i vår del av verden som et aldri så lite pek mot nordmennene. Han seilte neppe selv til Nord-Norge der finner/kvener holdt til, men han hadde lært hvor kvenene/finnene kom fra. Han kalte derfor også lokalbefolkningen i Amerika, de vi nå kaller Native Americans, for skrelinger. Dette er omtrent det man kalte lokalbefolkningen i nord for. I Nord-Norge på den tiden bodde det skrifinner, det som nå kan kalles kvener/finner.

Da Eiriksson ga det nye kontinentet navnet Finland, ble det ikke interessant for nordmennene. Dette forklarer den lunkne interessen for Amerika hos nordmennene. Det er velkjent at Eiriksson seilte til Norge etter at han oppdaget Amerika. Han hentet sin sønn Torgils der i 1003. Moren traff Eiriksson på en tur til Norge i 999 da han også traff kong Olaf Tryggvason. Det er ingen tvil om at Eiriksson kjente vikinger med makt og innflytelse i gamlelandet. Eiriksson døde rundt 1020 på Grønland, og hans sønn ble høvding på Brattalid etter at Eiriksson gikk bort.

Kan Leiv Eiriksson ha vært den arketypiske samen?

Telemarksforsknings rapport om KMD

Offerrollen er viktig, sier Silje Karine Muotka

I Karasjok og på Sametinget er man i full gang med å undersøke de nye funnene om amerikansk historie. Eiriksson fikk en tung oppvekst da han på grunn av nordmennene ikke fikk vokse opp hos sin far som var fredløs. Mest sannsynlig så var han derfor same.

Det er viktig at offerrollen kommer frem, også i amerikansk historie

Silje Karine Muotka sier de har opprettet en Sannhets- og historiekomité fordi historien til Leiv Eiriksson resonnerer veldig med samisk historie i fortid, nåtid og fremtid. Muotka sier at Bjerkli ikke vet noe om samiske historie, og at det er viktig at offerrollen kommer frem, også i amerikansk historie.

Arven etter Leiv Eiriksson

Telemarksforsknings rapport om KMD

En rekonstruksjon av en vikingtuft ved L’Anes aux Meadows, Newfoundland, Canada.

Det ble etter hvert dårlig forhold mellom lokalbefolkningen i Finland og Eiriksson sine etterkommere. Men, det er helt klart at de har påvirket hverandre. Både skandinaver og finner er kjent for å ta seg en fest. På finsk er sali et begrep for stort rom. Et hus er talo, taloon er illativ kasusform av talo, som betyr «inn i huset». Saloon er derfor opp gjennom århundrene før koloniseringen av Amerika virkelig tok fatt, blitt et utrykk for et hus man går inn i for å ha det hyggelig. Eiriksson kan derfor betraktes som stamfaren til en vesentlig del av den amerikanske kulturen.

Dette er bare et av begrepene Native Americans overførte til nybyggerne som kom til USA. Indianerne overførte også sine juridiske hovedprinsipper om individuelle rettigheter til den nye nasjonen. Disse fridomstankene har blitt grunnmuren i den amerikanske grunnloven (The American Constituition) og i store deler av verden forøvrig.

Gersovitch sier at amerikanerne alltid vil markere 9. oktober, men at det nå «is a truly nordic celebration for the gullible» (en sann nordisk feiring for de godtroende).

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-04-01T04:49:15+02:00april 1st, 2022|Kategorier: Nyheter|

Innspill til handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Visjon: Den tre-språklige skolen

Telemarksforsknings rapport om KMD

I et møte med statssekretær Nancy Herz (t.v) i Arbeids- og inkluderingsdepartmentet har generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund Rune Bjerkli (t.h) foreslått en tre-språklig skole som et tiltak mot diskriminering og rasisme. Det er på tide å se på det flerkulturelle som en ressurs som må mobiliseres og ikke noe som bare skal integreres.

Del denne på:

Den internasjonale dagen mot rasediskriminering markeres 21. mars. I den forbindelse var Kvensk Finsk Riksforbund invitert til et møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi poengterte at gjennom historien så er det myndigheter som er ansvarlig for de verste eksempel av diskriminering og rasisme. Vi ønsker at myndighetene ser på det flerkulturelle som en ressurs, og at det blant annet innføres en tre-språklig skole. Dette kan skape mange nye arbeidsplasser og styrke selvfølelsen til mange nordmenn.

Den statlige strukturelle diskrimineringen / rasismen

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner med lokalforeningen over hele landet.

Vi må ikke glemme at de største overgrepene gjennom historien er gjort av stater/myndigheter. Det er begrenset hva enkeltpersoner kan påføre av skader. Krigen i Ukraina viser dette, den er startet av Russland og dets myndigheter.

Vi er i sluttfasen av arbeidet til den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen. Neste år skal den avlegge en rapport om den urett norske myndigheter har utsatt kvener/norskfinner, samer og skogfinner for i prosessen med å fornorske disse folkegruppene.

Kvener/finner er så fornorsket at folk ikke kan se eller høre at vi er annerledes. Vi blir ikke hetset. Jeg skulle ønsket at vi ble utsatt for hets, det hadde vært et bevis for at vi vært litt annerledes.

Vi har en formålsparagraf som er i tråd med FN konvensjoner og Grunnloven. At alle er like for loven.

Det er ikke språk som har rett til brukere – Det er folk som har rett til språk

Mandatet til Sannhet- og forsoningskommisjonen inkluderer å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har gjort mellom samer og kvener/finner.

Forskjellsbehandling samer og de andre nasjonale minoritetene

Jeg skal ta opp tre eksempler av forskjellsbehandling:

  1. Jeg er selv av både samisk og kvensk/finsk opphav. Min bestemor var samisk, bestefar kvensk/finsk. Kulturen og språket til min bestemor er i henhold til myndighetene 20 ganger mer verdt enn kulturen til min bestefar. Dette er fundamentalt galt.
  2. Helt fra barnehagen skal nå barn bli opplært i at det samiske er like mye verdt som det norske. Det kvenske/finske har kun bidratt til det norske. Det er for oss uforståelig at myndighetene skal kategorisere folkegrupper i forskjellige verdier. Og dette skal innprentes i barn i offentlig regi. Dette er roten til all diskriminering og rasisme.
  3. Kommunal- og distriktsdepartementet har prøvd å innføre et nytt finsk språk, kvensk, i 17 år. Nå har vi endelig fått offisielle tall på at 9 av 10 elever velger finsk, og 1 av 10 velger kvensk. Dette blant de elevene med rett til sitt språk (finsk eller kvensk) på grunn av sin kvenskfinske bakgrunn. Norske myndigheter jobber utfra et (rart) juridisk standpunkt der et språk har rett til brukere. Vi mener at det er folk som har rett til språk. Vi krever at myndighetene respekterer at finsk er det foretrukne språket blant kvener/finner, og slutter med å prøve å tvinge igjennom et kvensk språk som nesten ingen vil ha. Det er kun finsk som er et levende språk. Norske myndigheter har innrømmet dette ved kun å sette opp et mål for kvensk om å være kulturelle og språklige uttrykk.

Visjon – Den trespråklige skole

I denne forbindelse så ønsker vi å presentere vår visjon om en tre-språklig skole. Barn lærer i dag norsk og engelsk på skolen. Vi ønsker at elevene skal kunne velge et tredje språk. For eksempel finsk, arabisk, samisk eller noe annet som den enkelte elev/(foresatt) har et ønske om å lære.

Vi må gjøre som taleren fra Antirasistisk senter sier: «Vi må se på det flerkulturelle som en ressurs». De etniske språkene vi har i Norge er en ressurs. I stedet for et fokus på integrering så må vi i like stor grad snakke om å mobilisere de flerkulturelle ressursene.

Har vi flere finskspråklige i spesielt Nord-Norge, øker vi mulighetene til å drive handels-, nærings-, og miljøsamarbeid med Finland (i dag har vi nesten ingen samkvem med Finland).

Budsjett til å drive interessearbeid for nasjonale minoriteter  

Til slutt vil jeg si at myndighetene ikke satser på nasjonale minoriteter i Norge og spesielt de syv interesseorganisasjonene. Antirasistisk senter (ARS) har et årlig budsjett på 6 millioner kroner over statsbudsjettet. Vi har til sammen mindre enn ARS. Dette er ikke for å kritisere ARS, de gjør en strålende jobb.

Mobilisering er inkludering

Mens ARS kan fokusere på sak, så har vi midler til å vedlikeholde medlemsregistrene. Vi har svært små muligheter til å gjøre noe med de små budsjettene vi blir forunt.

Vi er en ressurs som kan bidra til flere arbeidsplasser.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-03-31T04:20:31+02:00mars 31st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag: Seier for Kvensk Finsk Riksforbund i språksaken

Offisiell skolestatistikk smadrer Norske kveners forbunds drømmeverden

Telemarksforsknings rapport om KMD

Det finnes en sak som Norske kveners forbund (NKF) og deres medsammensvorne i NRK.no/kvensk ved Laila Lanes og Ruijan-Kaiku ved Arne Hauge nekter å ta opp. Det går så langt at NKF svirrer rundt som om Finland og finsk språk ikke eksisterer. NRK begår en ren etnisk diskriminering. Ruijan-Kaiku lager en alternativ virkelighet. Nå er sannheten kommet på bordet.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) kan nå avsløre at blant kvener/finner er det kun 1 av 10 som prøver å lære seg kvensk språk i grunnskolen. 9 av 10 velger det finske språket. «Journalist» Laila Lanes i NRK har i alle år benektet situasjonen med begrunnelse at KFR er irrelevant som informasjonskilde.

Etter flere års press har nå Kvensk Finsk Riksforbund ved hjelp av Europarådet endelig fått hull på sannhetsbyllen. Dette ble for første gang presentert på vårt møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen Skibotn.

I flere år har Kvensk Finsk Riksforbund kjempet ALENE mot myndighetene og de ovennevnte villfarne instansene. Vi har blitt:

  • Demonisert
  • Latterliggjort
  • Usynliggjort

Da opplæringsloven sist ble revidert så prøvde Norske kveners forbund å ta finsk undervisningen ut av loven. Kvensk Finsk Riksforbund gav en klar tilbakemelding på at dette ikke var aktuelt.

Kvensk Finsk Riksforbund har hele tiden stått på kravet om at vårt skrift- og minoritetsspråk er finsk. Vi har alltid hatt finsk som vårt skriftspråk. Den finske bibelen har i så måte fungert som grunnlaget for skriftspråket til alle kvener/finner. Skriftspråket har variert i forhold til de forskjellige reviderte biblene som er utgitt på finsk helt siden Mikael Agricola utga det nye testamentet på finsk i 1548.

Det finske språket har stått så sterkt i Norge og spesielt på hele Nordkalotten at flere dialekter har utviklet seg, med den finske bibelen som språklig påle helt siden reformasjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hevdet at mellom 90 til 95 % av skoleelevene som har finsk eller kvensk språk på timeplanen faktisk velger det finske språket.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første bibelen på finsk med det nye og det gamle testamentet fra 1642

NRK.no/kvensk, Ruijan-Kaiku, og ikke minst, Norske kveners forbund presenterer språksaken som om det finske språket i Norge ikke eksisterer. Professor Pia Lane, som sitter i Sannhets- og forsoningskommisjonen og er ekspert på fagfeltet i blant annet Europarådet, er like virkelighetsfjern:

  • De tråkker på alle skoleelever som prøver å lære seg finsk
  • De tråkker på kulturen til en stor andel av kvener/finner i Norge
  • De lyver stort til det norske folk

Den skaden de påfører det kvenske/finske samfunnet overgår langt den støtten de får fra staten for å skape sin alternative virkelighet og drømmeverden.

Hvordan er det mulig i et så opplyst samfunn som det norske? Den avdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som beskytter og promoterer disse virkelighetsfjerne medmenneskene er ledet av samiske interesser og det vil i praksis si Norske samers riksforbund (NSR). Den avdelingen som styrer den kvensk/finske politikken har aldri hatt andre enn samiske ledere. Det finske i Norge har ikke bare vært en fare for det norske, men også for det samiske. Denne urettmessige holdningen har vært grunnpilaren i fornorskingen og samifiseringen av det kvenske/finske i Norge.

I dag snakker barn/ungdom for eksempel flytende engelsk og til og med andre språk. Det er litt merkelig at et land som har vært så langt fremme i skoleringen av folket sitt, ikke har vært i stand til å opprettholde det finske språket, som helt frem til den kalde krig var svært utbredt i spesielt Troms og Finnmark.

Utdanningsdirektoratet (Udir) samler inn statistikk fra skoleverket hvert år. Flere år på etterskudd, har Udir for første gang lagt frem finsk/kvensk tallene for skoleåret 2021/22:

Statistikken som separerer tallene for finsk og kvensk språkopplæring i skolen.

Tidligere har man klumpet disse i sammen, slik at folk tror at alle tar kvensk. Nå kan Kvensk Finsk Riksforbund endelig bruke de offisielle tallene og ikke bare de tallene vi måtte grave frem på egen hånd.

Kvenske/finske barn og ungdom som har hjertet for sitt språk velger i store trekk det finske språket.

De siste hundre år har ordforrådet gjennomgått en dramatisk oppdatering på alle språk, inkludert det finske. Det finske språket i nabolandet Finland er dynamisk, levende og gjenstand for nytte i form av kommunikasjon skriftlig, muntlig og på nett. Det er ingen i Norge som forlanger å få opplæring eller å bruke det norske språket vi brukte for 100 år siden.

Vi har i alle år brukt det finske språket til å kommunisere blant annet med slekt og etniske venner i finsktalende områder. Det skal vi, i henhold til folkeretten, kunne gjøre i moderne og fremtidige tider også. Kvensk Finsk Riksforbund vil ha et levende etnisk språk, og det er og har alltid vært finsk. Finsk er det eneste reelle alternativet. Det er kun det finske språket som genuint bærer den rike kvenske/finske kulturen, musikken og historien i Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elevtallene som tar finsk er halvert de siste 20 år. Hadde elevtallene doblet i stedet, ville vi hatt et bærekraftig antall elever. Ved 2000+ skoleelever i grunnskolen som leser finsk kunne Norge vært i stand til å utdanne sine egne finsklærere. Visjon 2041: 2041 elever med finsk på timeplanen i grunnskolen i år 2041.

Nyskapningen, det kvenske språket, ble opprettet for 17 år siden angivelig for å gjøre det lettere for kvener/finner å lære et eget språk(!). Dette språket vil aldri kunne få en nytteverdi som det finske språket. Myndighetene har innrømmet dette i språkloven, der de sier at kvensk skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

NRK har i alle år, på tross av sin status som rikskringkaster, nektet Kvensk Finsk Riksforbund å fremme fakta ovenfor det norske folk. Utdanningsdirektoratet er forhåpentligvis en relevant kilde for NRK.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Fra venstre: Ketil Zachariassen og Ivar Bjørklund  i Sannhets- og forsoningskommisjonen er blant de første som fikk de offisielle tallene fra Bjørnar Seppola og Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som viser at det finske språket er kvener/finner sitt foretrukne etniske språk (Ni av 10). Det kvenske språket er uinteressant for de fleste som ønsker å lære seg det vakre språket.

I møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen den 3. mars i Skibotn kunne Kvensk Finsk Riksforbund avsløre den første offisielle skolestatistikken fra Udir som redegjør for antallet elever som tar finsk eller kvensk språkundervisning i grunnskolen:

Hele 89 % tar finsk og kun 11 % tar kvensk.

Del denne på:

Knyttneve

Nr. 1 i Norden: KVENSK FINSK RIKSFORBUND

Nr. 11 i verden: Sannhet i Storfjord /IDIL2022-2032

Telemarksforsknings rapport om KMD

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen og Kvensk Finsk Riksforbund arrangerte et folkemøte i Skibotn – Sannhet i Storfjord – så var det  første gang at kommisjonen var på et folkemøte i Storfjord. På hovedbildet: Ketil Zachariassen, Ivar Bjørklund, Bjørnar Seppola, og Rune Bjerkli.

Del denne på:

Dette møtet var et av de aller første møtene som er knyttet opp mot UNESCOs internasjonale tiår for lokale tradisjonsspråk. På møtet kom det opp flere momenter. I denne artikkelen er vi innom bare to – tre temaer. Det finske språket til kvener/finner er viktig, og den strukturelle forskjellsbehandlingen norske myndigheter gjennomfører mellom kvener/finner og samer er like viktig. Sannhets- og forsoningskommisjonen er ikke nevneverdig interessert i noen av temaene, det ligger an til stor oppmerksomhet rundt det samiske. På tross av at objektive data skulle tilsi at kvener/finner er de som virkelig er fornorsket, i tillegg til å være en gjenstand for en samifisering. Kommisjonen synes å ha den holdningen at «sånn er loven, og da er det jo greit». Men, det er jo akkurat dette som er grunnen til at vi har en sannhetskommisjon, tidligere tiders (og dagens) feilaktige lover og virkemidler som man skal ta et oppgjør med.

Dette møtet var det første møtet i Norge og i Norden som var et arrangement i forbindelse med UNESCO sitt Internasjonale tiår for tradisjonelle lokalspråk 2022-2032 (The International Decade of Indigenous Languages 2022-2032 – IDIL2022-2032).

Kvensk Finsk Riksforbund har nå sørget for at vi i dette tiåret kom på 11. plass blant de første arrangementene når vi ser i et globalt perspektiv.

Den internasjonale definisjonen av «indigenous languages» er bredere enn den norske definisjonen norske myndigheter har med «urfolksspråk». Norske myndigheter, inkludert sannhets- og forsoningskommisjonen, bruker «urfolksdefininsjonen» til å fremheve de som betrakter seg som samer. I Norge skal de som betrakter seg som samer kunne bli positivt diskriminert av alle i Norge med loven i hånd.

Kvensk Finsk Riksforbund er i likhet med Forente Nasjoner (UN) og Europarådet (CoE) mot enhver form for diskriminering basert på etnisk tilhørighet. Norske myndigheters positive diskriminering av de som betrakter seg som samer er derfor folkerettslig ulovlig.

Mottoet til UNESCO i forbindelse med tiåret er: “Leaving no one behind, no one outside” – by 2032.

(Etterlater ingen, ingen utenfor – innen 2032)

På tross av at vi har fått lovnader fra Sannhets- og forsoningskommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, om at de skal ta opp myndighetenes forskjellsbehandling av samer og kvener/finner, så ser det ikke ut til at man gjør det i praksis.

Dette kom klart frem i løpet av møtet i Skibotn. Kommisjonsmedlem Ivar Bjørklund, som erstattet Marit Myrvold som hadde meldt forfall til møtet, stilte spørsmål på hvordan Kvensk Finsk Riksforbund kunne være med i IDIL2022-2032?

Som om det finske språket til kvener/finner, som har vært brukt like lenge som det norske språket i Norge, ikke kan involvere seg i et internasjonalt storprosjekt som går ut på redde flest mulige språk. FN og UNESCO sitt internasjonale tiår er spesielt rettet mot å revitalisere språkene til marginaliserte folkegrupper i nasjonalstatene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kommisjonen ute av stand til å se den kvenske/finske situasjonen

Det er bevist at kvener/finner er i ferd med å miste sitt etniske språk. På tross av at kommisjonen også skal granske den urett kvener/finner er blitt utsatt for, så bruker man dagens påståtte rettstilstand som et argument for ikke å ta verken sannhet eller situasjonen til kvener/finners språk og kultur på alvor.

Det skinner igjennom at det er de samiske språkene som er viktigere enn finsk i Norge, blant kommisjonens medlemmer. Og da blir det vanskelig for kommisjonen å oppfylle sitt mandat på en nøytral måte.

Fornorskingen av kvener/finner har gjort at det er lite igjen av det kvenske/finske. Dagens lovverk og situasjon forverrer situasjonen. Mange i kommisjonen har vært viktige premissleverandører til dagens fornorskings- og samifiseringspolitikk av kvener/finner.

Sluttrapporten ser ut til å bli en manifestering av en videre fornorsking/samifisering av det kvenske/finske. Vi blir nektet en anledning til å få vår fulle stemme inn i rapporten, fordi det ikke er lagt opp til det.

Ivar Bjørklund hevdet det er klar folkerett at samene skal ha sine rettigheter i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Kvensk Finsk Riksforbund ved Rune Bjerkli sa det er enda klarere folkerett at folk ikke skal forskjellsbehandles i henhold til artikkel 26 i den samme konvensjonen.

Art 26.

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

Art 27.

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

(Denne gjelder kvener/finner like mye som den gjelder samer, som alle andre artikler i denne lovteksten. Siden dette er internasjonal lov som er tatt inn i menneskerettsloven i Norge står artiklene høyere enn grunnloven i den juridiske rangstigen)

Skal en etnisk folkegruppe positivt diskrimineres, så må følgelig andre folkegrupper bli like positivt diskriminert. I et så velfungerende demokrati som Norge, er behovet for den voldsomme positive diskriminering samene blir tilgodesett overflødig.

Med det finmaskede velferdsnettet man har opparbeidet seg, er det unødvendig med den positive diskrimineringen av de som betrakter seg som samer.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Bjørklunds totalitære tilnærming

Bjørklund forsøkte deretter å spille «EDL-kortet» for å antyde at Kvensk Finsk Riksforbund skal være rasistisk/anti-samisk, noe Bjerkli ikke aksepterte og satt en stopper for.

Her skal vi redegjøre kort for grunnen til å stoppe Bjørklund på dette punktet:

Helt siden EDL (Etnisk, demokratisk, likeverd) så sitt lys har ekstreme krefter innen det samiske miljøet demonisert EDL. EDL er en organisasjon som kjemper for at alle etniske grupper er likeverdige – altså er det en organisasjonen som er alt annet enn demoner/rasister/anti-samisk.

At anti-demokratiske krefter spesielt innenfor Norske samers riksforbund (NSR) og Norske kveners forbund (NKF) ikke vil ha en slik debatt, viser en mørk udemokratisk tilbøyelighet som Kvensk Finsk Riksforbund ikke aksepterer.

EDL er skeptisk til samepolitikken, motivene bak den, og resultatene det kan føre til. Og det er helt legitimt å ta dette opp til debatt. At anti-demokratiske krefter spesielt innenfor Norske samers riksforbund (NSR) og Norske kveners forbund (NKF) ikke vil ha en slik debatt, viser en mørk udemokratisk tilbøyelighet som Kvensk Finsk Riksforbund ikke aksepterer.

Den positive diskrimineringen er igangsatt fordi samene skal være i en såkalt sårbar posisjon. Positiv diskriminering er folkerettslig lovlig frem til folkegruppen er på samme nivå som majoriteten, sånn cirka. Man skulle tro at en positiv diskriminering før eller siden vil føre den underlegne opp på et majoritetsnivå.

Allerede i det første Samerettsutvalgets innstilling NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling, ble det fastslått at positiv særtiltak for en gruppe alene ville komme i strid med folkeretten.

Det vil si at før eller senere kan de positive diskrimineringstiltakene bli brukt der samene ikke er sårbare, men overlegne. Der de er i en forsvarsposisjon, til og med i en angrepsposisjon. Da kan folk som ønsker å representere tilsynelatende samiske interesser utøve makt, på bekostning av resten av samfunnet inkludert en stor del av samene. Vi ser allerede denne maktutøvelsen. Den har foregått mer eller mindre hele tiden.

Bjørklund og flere andre fremtredende sameforkjempere prøver, og har i stor grad har lykkes med, å snu ting på hodet. Den totalitære holdningen de ekstreme sameforkjemperne har til de grunnleggende demokratiske spillereglene er skremmende.

Bjørklund prøvde med EDL-kortet på folkemøte å demonisere Kvensk Finsk Riksforbund for å ta opp et helt legitimt tema i et demokratisk samfunn. Hensikten er å demonisere oss slik at vi ikke skal ta opp spørsmålet. Derfor finnes det følgelig nesten ingen som tørr å ta opp spørsmålet.

Vi kan her avsløre at Bjørklund tok det et steg videre allerede i forkant av folkemøtet, der han tar initiativ til å frata oss den (knøttlille) statlige støtten vi bruker for å fremme kvenske/finske interesser. Vi syns det er betenkelig at kommisjonsmedlemmer deltar i samisk netthets rettet mot kvenfinner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Objektive fakta er viktigere enn subjektive følelser

Styreleder Bjørnar Seppola i Kvensk Finsk Riksforbund påpekte overfor Bjørklund etter møtet at kommisjonen er mest opptatt av det samiske. At kommisjonen fokuserer mer på subjektive følelser enn på objektive fakta.

Det er forståelig at mange mennesker ble traumatiserte under det psykiske press fornorskningen medførte. Men vi er skeptisk til en innfallsvinkel hvor de som er mest traumatiserte skal være i de som er best egnet til å beskrive virkningen av politikken og dermed best egnet til å foreslå tiltak som fører oss ut av uføret. Det var en del mennesker som på grunn av fornorskningstrykket, skapte et mottrykk og styrket egen kompetanse i eget språk.

Kvenene/finnene mistet sitt språk minst en generasjon før samene, slik at mange kvener/finner ikke har nærhet til de forrige generasjonene med språkferdighet som samer har.

I tillegg synes ikke kvener/finner å være opptatt av å fortelle lidelseshistorier. Ethvert menneske har sine tunge stunder, det er en selvfølgelig del av det å leve. Kvener/finner har vært og er mer opptatt av å bidra til en av verdens beste velferdsstater.

De kvenskfinske miljøene er mer opptatt av de økonomiske skadevirkningene for de kvenskfinske lokalsamfunnene og derigjennom for hele samfunnet.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Til syvende og sist er det et spørsmål om økonomi

En velferdsstat som kunne være enda mer bærekraftig i kvenske/finske områder dersom norske myndigheter ikke hadde vært så opptatt å fornorske/samifisere det kvenske/finske. Ødeleggelsen av den kvenske/finske økonomien gav størst negativt utslag.

I dag har kvener/finner ingen kontakt med industri og kompetansemiljøer i for eksempel Finland. Handelsstatistikken mellom Norge og Finland er i dag derfor unormalt lav. Og dette er negativt for hele det nordnorske og dermed det norske næringslivet.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-03-17T02:29:57+02:00mars 11th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

NRK og sametingsrepresentant fra NSR utøver hat mot kvener/finner

Kristin Sara med i organisert kvenhat

Telemarksforsknings rapport om KMD

Når sametingsrepresentant Kristin Sara kommer med falske beskyldninger om at kona til en av våre tillitsvalgte skal ha vært voldelig mot henne går man over en uakseptabel grense. Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola reagerer sterkt på den organiserte hatkampanjen mot kvener/finner.

Del denne på:

I anledning saken NRK Sápmi fronter på vegne av Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) 17. februar i år så meddeler vi følgende:

På vårt møte i Tufsingdal 15. februar dukket en gruppe fremtredende samiske ledere og sametingsrepresentant fra NSR i Trøndelag opp på møtet. De opptrådte på en måte hvor man fikk inntrykk av at de var ute etter å få til bråk. Taktikken er:

  • Å være på møtet
  • Så dikte opp hendelser
  • For så å stå sammen om hendelsene

Dagen etter, onsdag 16.februar, i Steinkjer, 30 mil unna, gjentok dette seg. Flere dukket igjen opp med samme opptreden. På tross av den påståtte hetsen og volden hun hevder seg utsatt for kvelden før, så kom sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) avslørende nok til det andre møtet også.

De kom langveisfarende til begge møtene, som ligger 300 km fra hverandre.

Den første kvelden streamet flere av disse møtet og avfotograferte møtedeltakerne uten samtykke. Den andre kvelden påpekte vi at man i det minste kan spørre om lov til å filme siden dette var et møte i vår regi. Vi satte deretter foten ned for filmingen.

Vi har filmet foredragene og møtene, som vi har opphavsretten til. Vi har opptak av blant annet:

  • Arne Johan Nilsens «Samer og kvener i isen»
  • Vegard W Tengelsens «Kvensk/finsk tilstedeværelse i Trøndelag og Innlandet»
  • Generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerklis «Flere statlige strukturelle diskrimineringstiltak».

Sara og Bjerkli hadde et ordskifte rundt artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Sara påpekte at denne danner grunnlaget for den samiske rettsstatusen. Bjerkli påpekte at artiklene gjelder både samer og kvener/finner, men at den norske stat ikke bruker disse når det gjelder det kvenske/finske.

Det er lovlig å ha meninger som Kristen Sara og NRK Sápmi ikke liker. Trusselen om politianmeldelse er grunnløs og falsk, framsatt for å skremme.

Vi kan kategorisk stadfeste at absolutt alt vi gjør, det er bare å se på programmet, er basert på å nå målsettinger nedfelt i blant annet nevnte art. 26 og 27. Rune Bjerkli poengterte at forholdet mellom kvener/finner og samer er irrelevant i forhold til hvordan norske myndigheter forskjellsbehandler disse to folkegruppene.

For vår del har vi egne arrangement for å feire samefolkets dag og samarbeidet senest i august med skoltesamene i møte med Europarådet.

Våre tillitsvalgte kan ha en direkte og frisk stil, også når de uttaler seg om temaer som vi er opptatt av, men alt var langt innenfor ytringsfriheten.

Derimot er sametingsrepresentant Kristin Saras (NSR) uttalelse om at hun ønsker å politianmelde, en trussel mot ytringsfriheten, fremsatt i samarbeid med NRK Sápmi.  Trusselen er alvorlig og den er rettet mot våre frivillige tillitsvalgte og lokalbefolkningen, som derved skal gis et inntrykk av at de er med på noe ulovlig.

Det er lovlig å ha meninger som Kristen Sara og NRK Sápmi ikke liker. Trusselen om politianmeldelse er grunnløs og falsk, framsatt for å skremme.

NRK Sápmi viser i denne saken dårlig journalistisk integritet. Og som statskanal er dette svært alvorlig. Man har mellom annet ikke tatt kontakt med Kvensk Finsk Riksforbund i saken før man tok saken.

Dersom sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) ikke skal miste all troverdighet, så ser vi det som en selvfølge at hun nå politianmelder «hendelsen».

Dersom sametingsrepresentant Sara (NSR) ikke politianmelder, så bør NRK Sápmi komme med innrømmelser.

Som folkevalgt sametingsrepresentant vet Sara, og ikke minst NRK, at politianmeldelser skal behandles med ytterste grad av forsiktighet og høyeste grad av konfidensialitet.

Å fremsette trusler om politianmeldelser basert på grunnløse eller fiktive påstander kan være straffbart i henhold til flere paragrafer i straffeloven. Virkningen er å påføre kvener/finner ringeakt og hat, å true dem til taushet. Dette er gjort i statskanalen hvor skadevirkningen er størst. At trusler foretas mot kvener/finner i sin utøvelse av sitt etniske interessearbeid er skjerpende. At trusselen i tillegg blir fremsatt av en folkevalgt sametingsrepresentant med høyere grad av status gjør den ekstra skjerpende.

Som folkevalgt sametingsrepresentant vet Sara, og ikke minst NRK, at politianmeldelser skal behandles med ytterste grad av forsiktighet og høyeste grad av konfidensialitet.

På tross av at myndighetene lovfester og behandler oss som den mindreverdige folkegruppen, så er det likevel Sara og NRKs selvstendige plikt og ansvar å skjønne at vi er like mye mennesker som dem selv.

Vi krever at artiklene oppdateres omgående. Det må gå klart og tydelig frem at Kristin Sara (NSR) i tospann med NRK har fremsatt gjentatte trusler om (falsk) politianmeldelse. Dette er benyttet som et politisk verktøy som har til hensikt å skade uskyldige frivillige tillitsvalgte og hele bygder. Dette bør komme i overskriften eller ingress, og ikke langt ned i artikkelen.

Vi krever å få tilgang til alle de forskjellige versjonene av artiklene som har vært på nett siden like før vårt andre møte i Steinkjer startet på torsdag.

La innholdet Sara har diktet opp stå, men anfør tydelig at hennes påstander er oppkonstruerte (frem til de eventuelt blir bevist i en fellende dom mot «hendelsen»).

For de som ikke har forstått hva saken egentlig dreier seg om

Når myndighetene lager et lovverk som sier at noen er mer verdt enn andre, så skaper man et farlig rom der makt kan utøves. Dette maktrommet vil før eller senere bli fylt av mennesker som ikke burde ha makt. Og, som man ser, medias rolle som fjerde statsmakt trenger nødvendigvis ikke være som vakthund mot de med makt, men for de med makt.

  • Vi forlanger at representanter for NSR og NRK avslutter prosessene der de går rundt og blafrer med (fiktive) politianmeldelser for å true kvener/finner eller andre til taushet.
  • Vi forlanger at representanter for NSR og NRK slutter med å vinkle samfunnsdebatt som samehets og skremmende adferd.
  • Vi forlanger at representanter for NSR og NRK skriver navnet på vårt forbund på korrekt måte, hver gang.

Kvensk Finsk Riksforbund
Rune Bjerkli
-generalsekretær-

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-02-21T19:50:47+02:00februar 21st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Tittel

Go to Top