FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeTwitter

Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 107 blog entries.

Skyggerapport til Sannhets- og forsoningsrapporten (indeks)

Skyggerapport «Skuffelsen» indeks

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en såkalt skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vår rapport er på over 200 sider og avdekker sannhet som mange ikke har viten om. I indeksen er det over 400 oppføringer.

Del denne på:

Skuffelsen berører mange saksfelt. Juridisk, historie, språk og episoder er noen av temaene. Indeksen inkluderer over 400 oppføringer. Den er ikke fullstendig slik at noe som burde vært indeksført ikke er det.

Etternavn, fornavn

Aaberg, Marit
Afrika
Aleksandersen, Isak
Alta
Amerika
Andersen, Oddvar
Andersen, Vidar
Andreassen, Irene
Arbeiderpartiet (AP)
Aronsen, Terje
Artikkel 26 (SP)
Artikkel 27 (SP)
Ávvir

Bakken, Jon Rune
Bals (H), Ante
Balsfjord
Baltikum
Baneheia
Barnehage
Beddari, Olav
Berg Nilsen, Kristian
Bergan Kleveland, Gøril
Bergmo
Berg-Nordlie, Mikkel
Bertheussen
Bibel
Biologisme(Rasisme)
Birkarl
Birtavarre
Bison
Bjarmer
Bjerkli, Rune
Bjørklund, Ivar
Black Box
Bolstad, Bjørn Rudolf
Bondevik, Kjell Magne
Bossekop
Broch Johansen, Siri
Børselv
Børselv kvenforening
Børselv skole

Canada
Carlsen, Magnus
Catch 22
Cymraeg

Daleng, Jan
Danmark
Demokrati
Dervo, Ivar
Dokumenter samehets
Dreyfus, Alfred

EDL
Eira, Biehtár Ovllá
Eira (H), Anders J. H.
Eira Tellefsen, Jon Iver
ELDIA
Enaresamisk
Eriksen, Tobias
EU
Europa
Europarådet

Fennomani
Finland
Finnelidene
Finnmark
Finnmarksloven
Finsk institutt Universitet Tromsø
Finske stedsnavn Nordreisa
Finskopplæring
Finsk-ugrisk verdenskongress
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
Frost, J C
Født fri
Førstemann Nilsen, Evelyn Tayco

Gabrielsen, Trond
Ganne
Gaslighting
Gaup, nå Sommersæter (SP), Johanne
Geit
Grotius, Hugo
Grunnloven 108
Grunnskolen
Grønbeck, Håkon
Grønland
Grønn teknologi
Guovdageaidnu
Gällivare

Haare, Cecilie
Hamar
Hamnes
Harald V
Harju, Reidar
Harlem Brundtland, Gro
Hatteng skole
Hattfjelldalens finner
Haugli, Ranja
Helleland, Linda
Hellesvik, Jarl
Helsinki
Henninen, Terje
Hjalmarsen, Audhild
Holmgren, Oluf
Holocaust
Homofile
Huggenhull
Huru, Hilja
Huru, Unni
Husmann
Hyltenstam, Kenneth
Hætta, Odd Mathis
Hætta, Ánne Márjá
Hætta Eriksen, Edel
Høgskolen Alta
Høgskolen Finnmark
Høybråten, Dagfinn
Høyre (H)
Hålogaland lagmannsrett
Hårfagre, Harald

ILO 169
Imerslund, Bente
Ingebrigtsen Fagerbakken, J.M.
Innlandet
Interfinsk
Isaksen Seppälä, Henrik

Jernsletten, Laila
Jernsletten, Nils
Jernsletten, Per
Johansen, Eskild
Johansen, Kai Petter
Johansen (Maijan Monna), Salamon
Jonas, Kristine
Jordsalgsloven
Josefsen, Eva
Juujärvi, Marianne
Jøder

Kalinin, Aimo
Kalmarkrigen
Kappfjell, Maja Lisa
Karasjok
Karelen
Kautokeino
Keskitalo, Aili
Kirke- og utdanningsdept
Kiruna
Kivi, Aleksis
Kommunal- og distriktsdept
Kommunal og moderniseringsdept
Kommunal- og regionaldept
Konfirmasjon
Kong Alfred
Kongen
Konspirasjon
Kornsjø
Korsli, Linn-Therese
Kristoffersen, Eirik
Kritiansen, Mary
Krumkniv
Kulturell berikelse – politisk besvær
Kulturminner
Kulturrådet
Kvalberget
Kvalvik, Henry
Kveenimaa
Kvener ut av skapet
Kvenflagg
Kvenfolkets dag
Kvenland
Kvenseminar
Kvensk Finsk Riksforbund
Kvensk Finsk Studentnettverk
Kvensk institutt
Kvensk kunstnerforbund
Kvensk personnavn Nordreisa
Kvensk språkråd
Kvesjøen
Kvidal, Mary
Kvænangen
Kväänin kieliraati
Kväänin kielitinki
Kåfjord i Alta
Kåfjord i Troms

Lakselv
Lakselv skole
Lane, Pia
Leirdal, Erland
Leirstein, Ulf Isak
Levi
Likestilling og diskriminering
Liland
Lilletun, Jon
Lindbeck, Josef
Lindbäck, Alexander
LKAB
Lulleskogen
Lyngen
Lyngmann Gælok, Jon Isak
Lyngshest
Lynx
Læstadianer

Madam Lyng
Madsen, Trygve
Mafia
Magga, Ole Henrik
Magnus, Olaus
Malangen
Marakat, Lars
Mare Liberum
Martens, Nicolay
Megard, Bjørn Olav
Meänkieli
Migos Sara, Lars Mihkkal
Mikkelsen, Helmer
Mikkelsen (Mikon Jussa), Johan
Mikkelsen Hætta, Mikkel
Mineral
Moen, Fritz
Monopol
Muotka, Silje Karine
Myhre, Bjarne
Målrettet plan for kvensk språk
Målselv

Nasjonalmuseet i Oslo
Nasjonalromantikk
Neiden
Niemi, Einar
Niiranen, Leena
Nilsen, Øystein
NIM
NOAH
Nordback Madsen, Randi
Norden
Nordkalotten
Nordområde
Nordreisa
Norsk lærerlag
Norsk politikk overfor kvener 1716-1996
Norske kveners forbund
Norske samers riksforbund
NOU
NRK
NSR Trondheim
NTNU

O. Hætta (H), Ellen Inga
Ođđasat
Offerrolle
Olderelven
Olli (H), Anne Karin
Olsen, Per Kristian
Olsen Qven, Lasse
Opplæringsloven
Oravita, Irmeli
Os
Osima, Henry
Oskal Eira (AP), Berit
Oslo
OsloMet
Ottar

Pasvik
Paulaharju, Samuli
Pedersen, Anna
Pedersen, Geir Tommy
Pedersen (AP), Steinar
Pedersen Seppola, Leif Bjørnar
Persen (Annin-Klemma), Klemet
Piscatio Liberum
Porajmos
Porsanger
Porsanger Anti (SP), Nancy Charlotte

Qvensjø
Qvigstad, Just
Qwen, Gunnar M.

Raja, Abid
Rammekonvensjon nasjonale minoriteter
Rasediskrimineringskonvensjon
Rasisme
Reform 97
Reinmerker
Reinsdyr
Resolusjon
Riesto, Harald
Robertsen (H), Raymond
Roll, Pia Maria
Romer
Romsdal, Simen Georg
Rovaniemi
RT-fondet
RT-senteret
Ruijan Kaiku
Russland
Røros

@samehets
Sameloven
Samerettsutvalg
Sametinget
Sametingspresident
Samifisering
Samisk folkehøyskole
Samisk lærerlag
Samisk ondskap
Samisk utdanningsråd
Samordningsnemda
Sanner, Jan Tore
Sannhets- og forsoningskommisjonen
Sápmi
Sara, Kristin
Sara, Máret Ánne
Sara Oskal, Maret Biret
Sarak, Håkon Isak
Saskatckewan
Schnitler, Peter
Selbu
Senterpartiet (SP)
Seppola, Bjørnar
Seppola, Isak
Seppola Asplund, Ida-Elise
Sicilia
Siida
Sirkka, Karl-Wilhelm
Sisu
Sjøfinn
Sjøsame
Skibotn
Skibotn kven og finneforening
Skibotn skole
Skogan, Vidar
Skogfinn
Skogfoss
Skoledirektør Finnmark
Skoledirektøren Troms
Skoleloven
SLF
Smines Tybring-Gjedde, Ingvil
snk.no
Solberg, Erna
Somalia
Sosialistisk venstreparti (SV)
Språkloven
Språksenter
St.meld
Statens utdanningskontor
Statsbudsjett
Statssekretær
Statsskog
Steensnæs, Einar
Steinkjer
Stockholm
Storfjord
Stortinget
Strasbourg
Stubberud, Elisabeth
Sundelin, Egil
Suomen apuraha
Svarstad Haugland, Valgjerd
Sverige
Svinsås Magga, Hanne
Söderholm, Eira
Søndergård, Bengt

Tana
Tatere/romanifolk
Telemarkforsking
Tengs
Thon, Bjørn Erik
Todal, Jon
Torgersen
Tornedalen
Tornio/Torneå
Tre-språklig skole
Troms
Tromsø
Trump, Donald J.
Trøndelag
Trøndelag kvensk-finsk forening
Tønder

Udir
UiT
Ukraina
Universitet Joensuu
Universitet Oslo
Urfolk
URNA
USA
Utby, Roger
Utdanningskontoret i Troms
Uuskveeni
Uutiset

Vadsø
Vadsø museum – Ruija kvenmuseum
Valle (AP), Raimo
Vassvik Kalstad (AP), Ragnhild
Venstre (V)
Videregående (skole)
Viem, Øystein
Visjon 2041

Wales
Wara, Tor Mikkel
Ways of seeing
Whittington Tengelsen, Vegard
Wiklund, K.B.
Wilhelmsen, Liv-Elin
Wilhelmsen, Svanhild
Woke
Wold, Terje

Zachariassen, Ketil
Zaitsov, Pekka

Østmo, Liv

Årseth

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-05-27T21:17:19+02:00mai 27th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Ny grunnlov § 108 blir mindre lik andre nordiske grunnlover

ALLE nasjonale og andre minoriteter er ikke MED i Norge!

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund påpeker at grunnloven i både Finland og Sverige er svært annerledes enn § 108 slik den lyder i dag i den norske grunnloven. I Finland og Sverige gjør man et reelt forsøk på å leve opp til det internasjonale rettsprinsippet om at ALLE folkegrupper skal MED. Forslaget på ny § 108 inkluderer ikke etniske og andre minoriteter. På hovedbildet er generalsekretær Rune Bjerkli med den finske riksdagen i bakgrunn.

Del denne på:

Forslaget til ny § 108 blir mindre i samsvar med andre nordiske grunnlover.

  1. Forslagsstillerne viser til samenes status som urfolk har siden 2000 vært fastslått i § 17 i Finlands grundlag, men: 
  2. Forslagsstillerne utelater det som står i den svenske konstitusjonen om samene, der står det ikke om samene som urfolk i kapittel 1. artikkel 2, og: 
  3. Forslagsstillerne har i sitt forslag på ny § 108 ikke tatt med etniske og andre minoriteter som står sammen med samene i både § 17 i Finland og kap. 1 art. 2 i Sverige.


I paragraf 17 i Finland grundlag – Rätt till eget språk och egen kultur står det slik om samene og etniske minoriteter i tredje avsnitt:

Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur. Bestämmelser om samernas rätt att använda samiska hos myndigheterna utfärdas genom lag. Rättigheterna för dem som använder teckenspråk samt dem som på grund av handikapp behöver tolknings- och översättningshjälp skall tryggas genom lag.


I kap. 1 art. 2 i Sveriges statsskickets grunder står det slik om samene og etniske minoriteter i siste avsnitt:

Samiska folkets och etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv ska främjas.


Forslaget til ny grunnlov § 108 for Norge:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

–

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt.»

Man kan stille seg noen spørsmål om forslaget til ny § 108 i grunnloven:

  1. Hvorfor vil ikke forslagsstillerne i Norge inkludere nasjonale og andre minoriteter i grunnloven slik man gjør det i Finland og Sverige?
  2. Hvor er alle menneskerettighetsforkjemperne?
  3. Hvorfor er det ingen høringer eller debatt om nasjonale og andre minoriteters rettigheter i grunnloven?

Oversikt forslagsstillere:

Dag Terje Andersen, Vestfold, AP (2017 – 2021)

Freddy André Øvstegård, Østfold, SV (2021 – 2025)

Svein Harberg, Aust-Agder, H (2021 – 2025)

Hans Fredrik Grøvan, Vest-Agder, KrF (2017 – 2021)

Une Bastholm, Akershus, MDG (2021 – 2025)

Bjørnar Moxnes, Oslo, Rødt (2021 – 2025)

Magne Rommetveit, Hordaland, AP (2017 – 2021)

Terje Breivik, Hordaland, V (2017 – 2021)

Nils T. Bjørke, Hordaland, SP (2021 – 2025)

Eva Kristin Hansen, Sør-Trøndelag, AP (2021 – 2025)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-05-28T00:05:22+02:00mai 12th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Minneord Matti Yli-Tepsa

Muistokirjoitus Matti Yli-Tepsa

Telemarksforsknings rapport om KMD

En kulturpersonlighet på Nordkalotten, Matti Yli-Tepsa, fra bygda Sattanen i Sodankylä gikk bort 3 mai. Han var født i samme bygd 21.april 1936 og rakk å fylle 87 år før han forlot oss  ///  Pohjoiskalotin kulttuurivaikuttaja Matti Yli-Tepsa Sodankylän Sattasen kylästä menehtyi 3. toukokuuta. Hän syntyi samassa kylässä 21. huhtikuuta 1936 ja täytti 87 vuotta ennen kuin poistui joukostamme.

Minneord/Muistokirjoitus

Matti Yli-Tepsa

En kulturpersonlighet på Nordkalotten, Matti Yli-Tepsa, fra bygda Sattanen i Sodankylä gikk bort 3 mai. Han var født i samme bygd 21.april 1936 og rakk å fylle 87 år før han forlot oss.

For alle hans venner i Nord-Norge er han mest kjent som mannen som tidlig forstod verdiene i sang og musikktradisjonen som levde blant kvener og norskfinner i Nord-Norge. Allerede i 1976 gjorde han, sammen med båndspiller og notatblokk, sin første reise rundt i bygdene i Troms og Finnmark og gjorde opptak. Reisene fortsatte, sommer etter sommer, og endte med en samling på mer enn 700 melodier. Deler av dem publiserte han sammen med sin datter Merja Ylivaara, i boka «Maastamuuttajien laulu» som kom i 2008. Ved siden av innsamlingsarbeidet vant han seg mange venner og ble en inspirator for fremme av folkemusikken til den finskspråklige delen av Nordkalotten.

I 1973 startet han festivalen Jutajaiset som hadde som mål å utvikle bygdekulturenes musikk- og folketradisjoner. De første årene hadde folk med seg mye engelsk og amerikansk musikk som på den tiden preget TV- og radiokanalene, men etter hvert kom det inn mer og mer musikk og tradisjoner fra egen kultur. På det meste samlet Jutajaiset mer enn 16 000 tilhørere. Den er flyttet fra Sodankylä til Rovaniemi og eksisterer fortsatt som den største årlige presentasjonen av finsk folkemusikk og folklore på Nordkalotten.

Matti utmerket seg ikke bare innenfor musikk. Han hadde sitt daglige virke som lærer og senere rektor på skolen i Sodankylä. Han deltok i politikken og var i mange år ordfører i Sodankylä kommune.

Han etterlater seg kone, barn og barnebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens tid.

Vi lyser fred over hans minne.

///

Pohjoiskalotin kulttuurivaikuttaja Matti Yli-Tepsa Sodankylän Sattasen kylästä menehtyi 3. toukokuuta. Hän syntyi samassa kylässä 21. huhtikuuta 1936 ja täytti 87 vuotta ennen kuin poistui joukostamme.

Kaikille Pohjois-Norjan ystäville hän on parhaiten tunnettu miehenä, joka jo varhain ymmärsi laulamisen arvon. Hän keräsi talteen kveenien ja norjansuomalaisten keskuudessa Pohjois-Norjassa eläneen musiikillisen perinteen. Jo vuonna 1976 hän teki ensimmäisen matkansa Tromssan ja Finnmarkin kyliin keräten kasettisoittimen ja muistilehtiön avulla muistititetoa. Matkat jatkuivat kesästä kesään päättyen yli 700 kappaleen kokoelmaan. Hän julkaisi niistä osia yhdessä tyttärensä Merja Ylivaaran kanssa vuonna 2008 ilmestyneessä kirjassa «Maastamuuttajien laulu». Keräystyönsä ohella hän sai monia ystäviä ja inspiroi kansanmusiikin edistämistä Pohjoiskalotin suomenkielisessä osassa.

Vuonna 1973 hän aloitti Jutajaiset-festivaalin, jonka tavoitteena oli kehittää maaseutukulttuurien musiikkia ja kansanperinteitä. Alkuvuosina ihmiset toivat mukanaan paljon englantilaista ja amerikkalaista musiikkia, joka tuolloin leimasi tv- ja radiokanavia, mutta vähitellen mukaan tuli yhä enemmän musiikkia ja perinteitä omasta kulttuuristaan. Jutajaiset keräsi huipussaan yli 16 000 kuuntelijaa. Se on muuttanut Sodankylästä Rovaniemelle ja on edelleen Pohjoiskalotin suurin suomalaisen kansanmusiikin ja kansanperinteen vuosittainen esittely.

Matti ei loistanut vain musiikissa. Hän työskenteli Sodankylän koulussa opettajana ja myöhemmin rehtorina. Hän osallistui politiikkaan ja toimi useiden vuosien ajan Sodankylän kunnanjohtajana.

Häntä jäi suremaan vaimo, lapset ja lastenlapset. Ajatuksemme ovat heidän kanssaan tänä surun aikana.

Rukoilemme hänen muistonsa puolesta.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2023-05-10T19:56:33+02:00mai 10th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Den internasjonale romdagen 8. april

Vi gratulerer våre nasjonale minoritetskollegaer med dagen!

Romaniflagg

8. april feires til minne om den første romkongressen som fant sted i London i 1971. Man har ikke sitt «eget» land men holder til over hele verden. Man har også et eget flagg. Flagget består av tre elementer. Hovedfargene representerer jorda og himmelen. Hjulet i midten symboliserer både det å reise og viser til et opphav i det som er dagens India som strekker seg tilbake langt tilbake i tid, minst 1000 år.

Del denne på:

Som kvenfolket har romer, romanifolket/taterne en egen dag og et eget flagg: 8. april og romflagget. Kvensk Finsk Riksforbund har i mange år møtt representanter fra romer og romanifolket/taterne på blant annet årlige fellesmøter for de nasjonale minoritetene i Oslo, det såkalte kontaktforum. Her utveksler vi erfaringer som vi alle blant annet har med Kommunal- og distriktsdepartmentet. Det har også vært naturlig for Kvensk Finsk Riksforbund å ta med informasjon om romer og tater/romanifolket i forskjellige rapporter både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

I Norge så har vi to forskjellige folkegrupper som markerer 8. april som den internasjonale romdagen. Disse er romer og romanifolket/taterne. Norge betrakter disse som to av de seks nasjonale minoriteter i Norge i henhold til Den europeiske rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. De andre fire er jøder, kvener/norskfinner, samer, og skogfinner.

Det har vært oppgjør med politikken overfor romanifolket/taterne. Vi finner NOU 2015: 7 Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag på regjeringens nettsider.

For åtte år siden fikk romer en beklagelse fra regjeringen og Erna Solberg for behandlingen av romer i Norge. Den såkalte sigøynerparagrafen ble opphevet så seint som i 1956.

Den norske politikken mot våre nasjonale minoritetskollegaer har vært brutal. Virkningen merkes og videreføres fremdeles for mange i folkegruppene. Staten har ikke foretatt et fullstendig oppgjør enda. Den setter våre og andre finsk-ugriske anliggende i perspektiv.

Den internasjonale romdagen i nordisk perspektiv

Folkene har også status som nasjonale minoriteter i våre tilhørende land Sverige og Finland. I Norge feirer to folkegrupper romdagen. Romer (det som vi før også kalte sigøynere) og romanifolk/taterne. De tilhørende språkene er romanes og romani, nasjonale minoritetspråk i Norge. Forskjellene er som mellom nederlandsk og norsk. Romani bruker en del egne ord og norsk grammatikk.

I Sverige og Finland samler man folket blant annet i et språk: Romani chib/romani. I begge land er det nasjonalt minoritetspråk. I Sverige er det cirka 700 elever i grunnskolen som har Romani chib på timeplanen.

I Finland har man brukt «mustalainen» som navn på folket á la sigøyner for romer i Norge. Dette skal man være forsiktig med å bruke, da de kan betraktes som nedsettende.

I Norge er man på god vei til å gjenvinne bruken av «tatere». Vi håper at man også kan ta det negative bort fra ord som for eksempel «fant». Og at alle kan bidra til dette.

Den berikende kulturen

Kulturen til taterne/romanifolket og romer er en viktig del av kulturen i Norge. Sangen «Per spelmann» er en kjent og kjær vise om mannen som byttet til seg fela for en ku. Åge Aleksandersen er kanskje den mest folkekjære rockeartisten vi har i Norge og han representerer en viktig del av vår kulturarv.

Per spelmann (første vers)

Per spelmann han hadde ei einaste ku
Per spelmann han hadde ei einaste ku
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

8. april er en betydningsfull markeringsdag for Norge, Norden og resten av verden.

Vi gratulerer med Den internasjonale romdagen!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-04-08T19:56:08+02:00april 8th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Frokostseminar i Bergen (CMI/UIB) om kvener/finner

Hva vet du om kvenfolket og deres rettighetskamp?

CMI/UIB

Bergen Global og LawTransforms arrangerte torsdag 30. mars 2023 et frokostseminar om kvener/finner. Elin Skaar, Bjørnar Seppola, og Ida-Elise Seppola Asplund ledet seminaret. (Bergen Global er et samarbeid mellom Chr. Michelsen institutt og Universitet i Bergen som jobber med å fremme forsking på globale utfordringer).

Del denne på:

På frokostseminaret i Bergen om kvener/finner, deres rettigheter og sannhetskommisjonen deltok styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, som har jobbet for kvenfinnenes sak hele sitt voksne liv. Videre deltok barnebarnet Ida-Elise Seppola Asplund, som er PhD student ved Universitetet i Bergen når hun ikke har permisjon for å være rådgiver for ordføreren i Bergen. Trekløveret ble fulltallig med seniorforsker Elin Skaar, som er en ledende ekspert på sannhetskommisjoner, samt forsoningsprosesser, og som har fulgt den norske kommisjonen tett.

Hva vet du om Kvenfolket?

Hvis det er lite så er du ikke alene. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter. De har sin egen nasjonaldag og eget flagg. 10-15.000 identifiserer seg som kven her i landet, mens nærmere 70.000 nordmenn har kvenske aner. Likevel er dette en nesten usynlig folkegruppe i norsk offentlighet og politikk. Hardhendt fornorskningpolitikk gjør at få i dag snakker språket. Det er del av Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat og forholdet mellom kvener og den norske staten blir del av rapporten kommisjonen legger fram senere i vår. Seminart finnes på YouTube.

Bjørnar Seppola med en kort introduksjon av kvenfolket

Bjørnar Seppola har jobbet med kvener/finner sin sak i 40 år. Han var med på å danne de første kvenske forbundene og lokalforeningen i sin hjembygd, Skibotn. Han definerer kvener/finner i Norge som «de som bærer finsk kultur og språk». Ingen kan med sikkerhet si hvor lenge kvener/finner, eller noen annen folkegruppe for den saks skyld, har vært i det som er dagens Norge.

De første som slo seg ned, og driftet jorden i Skibotn, gjorde dette for 300 år siden. Det var Seppola sine forfedre, Marit og Lasse Olsen Kven. 40 år senere var det tre familier i hjembygda Skibotn. Det var Marit og Lasse sine sønner med sine familier. Siden de snakket finsk, ble og blir de definert som innvandrere av norske myndigheter, på tross av at Lasse kom fra Lyngen. I dag er det omtrent 800 innbyggere i Skibotn.

Kvener er late, umusikalske og lite dugelige (ATH)

Seppola sier at i Norge blander man politikk og forsking. Samer og nordmenn er definert som «norske», mens kvenene/finnene som statssekretær Roger Ingebrigtsen (AP) en gang uttrykte det: «Uansett så er kvener innvandrere fordi det har regjeringen vedtatt.»

Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper (ATH)

I store deler av spesielt Troms og Finnmark var det kvenene/finnene som først ryddet jordene for gårdsdrift. De drev også med reindrift, skogdrift og annen næringslivsvirksomhet. Under siste verdenskrig var det for eksempel to språk i bruk i Lakselv, finsk og tysk. Finsk var også språket i hjembygda til Seppola. Hvorfor ble det finske borte? Seppola peker på et glemt motiv med et kort eksempel.

På skolen ble Amund Hellands bok «Norges Land og Folk» brukt lenge etter hans død i 1918. Her står det blant annet: Kvener er late, umusikalske og lite dugelige. Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper.

Seppola sier med et lite glimt i øyet at det er ingen grenser for hvor dum man kan bli.

Seminaret fortsatte med, forhåpentligvis, en mer intelligent utveksling av informasjon om menneskerettene til kvenene/finnene, sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, og hvordan man ser for seg fremtiden etter at kommisjonen kommer med sin rapport i juni 2023.

Her er link til zoom-opptak av hele seminaret på YouTube

Stikkord fra seminaret som varte nesten en time:

  • Hvor mange som snakket og snakker finsk
  • Fornuften i finsk språk
  • Skepsisen til å danne et nytt skriftspråk av en finsk dialekt
  • Kareler og finner i Finnmark
  • Det norske vedtaket om urfolk
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 etc
  • Norge, Sverige, Finland og Russland behandling av rettighetene
  • Hvordan revitalisere språk
  • Sannhets- og forsoningskommisjoner i en internasjonal kontekst
  • Historien bak den norske kommisjonen
  • Stortingsrepresentantene Kolberg (AP), Fylkesnes (SV) og Bergstø (SV) sitt engasjement
  • Kommisjonens mandat og sammensetting
  • En kritisk gjennomgang av kommisjonen
  • Hva vi kan forvente etter kommisjonen har lagt frem sin rapport

Apropos! Mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen fra Stortinget:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner* og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

* Inkluderer også skogfinnene

Link til Sannhets- og forsoningskommisjonens nettsider, høringsmøte (youtube) og høringsbrev i forbindelse med høringen 6. mars 2023 på Stortinget:

Sannhets- og forsoningskommisjonen sine nettsider

Høringsmøte 6. mars 2023 på Stortinget (YouTube)

Høringsbrev i forbindelse med høringsmøte 6. mars

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-04-02T12:27:54+02:00mars 31st, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , , |

Tunturipöllö Bachelor og Master stipend

Snøugle Bachelor og Master stipend

  • Snøugle-master

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk arbeider for at det skal gis kvenskfinske tilbud til alle generasjoner, som folk kan identifisere seg med, benytte seg av, og ha nytte av i uoverskuelig fremtid. Vi tilbyr derfor et stipend for å støtte studenter som skriver en bachelor- eller masteroppgave som omhandler det kvenske/finske.

Del denne på:

Snøugle (Tunturipöllö) bachelor- og masterstipend

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk arbeider for at det skal gis kvenskfinske tilbud til alle generasjoner, som folk kan identifisere seg med, benytte seg av, og ha nytte av i uoverskuelig fremtid.

Vi tilbyr derfor et stipend for å støtte studenter som skriver en bachelor- eller masteroppgave som omhandler det kvenske/finske.

Stipendet er NOK 10.000 (bachelor) og NOK 20.000 (master)

Stipend for å skrive en bachelor-/masteroppgave om:

  1. Temaer som berører kvensk, finsk, norskfinsk, sjøfinsk, skogfinsk og annen finsk-ugrisk:
    1. Kultur
    2. Historie
    3. Religion
    4. Samfunnsliv
    5. Næringsvirksomhet
    6. Musikk
    7. Arkeologi
    8. Antropologi
    9. Helse
    10. Teknologi
    11. Pedagogikk
    12. Media
    13. Åpen kategori
  2. Finske språk (finsk, og andre finsk-ugriske språk/dialekter)
  3. Kvenske/finske og/eller finsk-ugriske juridiske rettigheter

Geografisk område Norge, Norden og/eller resten av den finsk-ugriske verden.

Stipend utbetales normalt slik: 50 % ved oppstart, 50 % ved avslutting.

Mottaker forventes å levere/stille opp på et arrangement etter endt oppgave for å presentere sin oppgave. En fysisk/digital presentasjon av oppgaven 30 – 60 minutt pluss spørsmål/svar sekvens. Et 3 – 5 siders sammendrag som vi kan publisere i tillegg til oppgaven.

Krav:   

  1. Dokumentasjon av bachelor-/masteroppgave fortrinnsvis ved nordisk høgskole/universitet.
  2. Kontaktinformasjon til veileder eller lignende.
  3. Legg ved et motivasjonsbrev som redegjør for motivasjonen til feltet (1 side), og prosjektskisse/prosjektbeskrivelse, som redegjør for problemstilling, teori, metode og oppgavens relevans for organisasjonen (1-4 sider).
  4. Oppgaven bør ikke være avsluttet.
  5. Dersom det mottas andre stipend for oppgaven plikter søker å oppgi disse, samt at det da legges frem et totalbudsjett for inntekter og utgifter i oppgaveskrivingen.
  6. Oppgave må være ferdig i løpet av normert tid og må være bestått med C eller bedre. Vi kan også akseptere oppgaver som ikke blir bestått på grunn av akademiske politiske utfordringer.
  7. Språk: Finsk, skandinavisk, eller engelsk

Søknadsfrist Bachelor:  15. februar (avgjørelse 15. mars)

Søknadsfrist Master: 15. november (avgjørelse 15. desember)

Send søknad til e-postadresse: nuori at kvenfinn  .  no

Søknaden blir behandlet av Kvensk Finsk Studentnettverk/Kvensk Finsk Riksforbund.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvensk Finsk Riksforbund logo

Egne sider:

Bachelor

Master

Av |2023-03-17T12:02:06+01:00mars 17th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , , |

Lyngshesten/Nordlandshesten er kvenskfinsk nasjonaldyr

Lyngshesten er kvensk nasjonaldyr

Lyngshesten

Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen er kvensk nasjonaldyr. Ordfører Rune Bjerkli i Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) kan referere til stor begeistring for å kåre det flotte dyret til kvensk nasjonaldyr. Hesten har vært hestekreftene til kvener/finner i århundre og vi håper kåringen kan bidra til hestens fremtid.

Del denne på:

Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) har kåret Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen til kvensk nasjonaldyr. Initiativet kom fra landsmøtet til Kvensk Finsk Riksforbund i 2022. Det var på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 det ble enighet om Lyngshesten. Hesten representerer hestekreftene for kvener/finner i mange sammenhenger gjennom århundrer.

Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) vil spesielt rette en stor takk til alle som har bidratt til å ta vare på Lyngshesten / Nordlandhesten i over 100 år. Takken går spesielt til de i Lyngen og Nordland som uselvisk har stått på for hesten i disse årene.

Hester har vært i bruk i rundt 1000 år i Kveenimaa (et fellesområde med utgangspunkt nord i Norge, Sverige, Finland og Russland der kvener og finner har holdt til). Den lyngshesten/nordlandshesten vi har i dag har egenskaper som er tilpasset det arktiske jordbruket. 

Hesten har en størrelse mellom en stor ponni og en hest. Hesten har god pels om vinteren, er stødig på hoven selv i ulendt terreng. Den lærer fort, tilpasser seg nye situasjoner raskt og er en avbalansert rolig sosial klok hest. I tillegg har hesten utpreget personlighet, den er sin egen hest, som folk flest i arktiske strøk. Hesten er nøysom og arbeidsom.

Kvener og finner har bidratt mye til utviklingen av det arktiske jordbruket. Kunnskapen og kompetansen, redskapene og ikke minst dyrene har blitt utvekslet over hele Kveenimaa for å kunne drive med kontinental jordbruk. Dette er et jordbruk som baserer seg på dyrehold og utmarkslåtter. Skandinavene drev med atlantisk jordbruk, som baserer seg mer på korndyrking, noe som er vanskeligere å få til i Nordland, Troms og Finnmark

Lyngshesten er etterkommere av de mongolske hestene som kom til Øst-Europa med Djengis Khan sitt kavaleri på 1200-tallet. De finske hestene ble avlet frem fra steppehestene for å kunne virke under polarhimmelen. Lyngshesten er i nær slekt med disse finske småhestene. Industrialisering av jordbruket og andre verdenskrig tok nesten knekken på den gemyttlige og anvendelige hesten. 

Det ble gjennom store deler av 1900-tallet gjort et prisverdig avlsarbeid, spesielt i Lyngen kommune. Sammen med det formidable arbeidet som ble gjort i Nordland har man klart å berge den lille hesteflokken som var igjen. Avlslaget for lyngshesten i Troms og Finnmark prosjektengasjerte den finske småhest hingsten Viri fra og med 1979 til å bedekke mange hopper for å hindre innavl. Så i dag er det mange friske kvenhester som har en kjent finsk tipp-tipp oldehingst. 

Bøndene, eller fiskarbøndene, hadde et navnesystem på finsk basert på hvordan Lyngshesten så ut. Her er noen eksempler:

  • Rusko – en rødbrun hest
  • Liinu – en rødbrun hest med linfarget faks og hale
  • Harmi – en gråskimmet hest
  • Valkko – en hvit hest
  • Musti – en svart hest
  • Tähti – en svart hest med hvit flekk i panna
  • Leimo – lys brun hest med hvitt faks og hale

Utstyret man hadde til hesten finner man også i andre finsktalende områder i fennoskandinavia. Disse hadde også finske navn. Noen eksempler: 

  • Risla (kvenslede)  – vinterslede
  • Luokka – En bue av tre festet på seletøyet som fungerte som en fjæring på sleden når hesten var i bevegelse.
  • Setolka – En pute på hesteryggen som holdt seletøyet oppe.

For kvener/finner og mange andre i nord har Lyngshesten/Nordlandshesten opp gjennom århundrene vært helt avgjørende for å leve og kunne bygge opp verdier. 

Lyngshesten/Nordlandshesten er en unik hest. Ikke bare er den svært anvendelig, den kommer til liv når den får flere utfordringer. 

Hvis hunden er menneskets beste venn, så er Lyngshesten/Nordlandhesten kvenfinnenes nest beste venn. 

Ved å utnevne Lyngshesten/Nordlandshesten til det kvenske nasjonaldyret så ser vi ikke bare tilbake på det som har vært. Lyngshesten / Nordlandhesten er en hest med sisu. Vi ser i like stor grad fremover i tid. Vi ønsker med dette å bidra til at flere blir interessert i hesten både som sin nest beste venn og som en ressurs for å skape nye verdier. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Vi har i flere år brukt lyngshesten som forgrunnsfigur

Kvensk Finsk Studentnettverk sammen med Kvensk Finsk Riksforbund bruker Lyngshesten/Nordlandshesten når man tildeler finsk stipend (Suomen apuraha) til elever som består finsk undervisning. Etter hvert som årene går blir det gitt stipend diplom der (lese)lyngshesten er farget i jupiter, pronssi, hopea eller kulta (rød farge, bronse, sølv eller gull).

(Lese)lyngshesten
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-03-15T14:46:39+01:00mars 15th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , , |

Offisielt reglement for kvenflagget

Det nordiske Kvenlandsförbundet har vedtatt flaggreglement

Karesuandomøtet

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk. Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat. Det nordiske Kvenlandsförbundet har på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 vedtatt reglementet.

Del denne på:

Det offisielle reglementet for kvenflagget

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk.

  1. Kvenflagget er et grenseløst fellessymbol for alle kvener/finner i Norden.
  2. Kvener/finner er et opprinnelig arktisk folk som har sitt utgangspunkt i nord (Norge, Sverige, Finland og Nordvest Russland).
  3. Kvener/finner har likeverdige rettigheter som alle andre folk, og folkegrupper spesielt på Nordkalotten og Norden, og er anerkjent som urfolk av Den finsk-ugriske verdenskongress.
  4. Flagget er et fellessymbol for den stolte arktiske kulturen til kvener/finner.
  5. Flagget er et fellessymbol for alle finsktalende folk i Norden.
  6. Kvenflagget skal behandles etter gjeldende flaggregler for offisielle flagg i de forskjellige land når det brukes.

Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat.

Karesuandomøtet
18. februar 2023

Kvenlandsförbundet

Viktige milepæler for kvenflagget:

  • Kvenflagget fikk sin design i 2007 da Kvenlandsförbundet gjennomførte en konkurranse for hvordan flagget til kvenene/finnene skulle se ut.
  • I 2009 ble kvenflagget formelt vedtatt for kvener/finner.
  • I 2013 ble kvenflagget heist for første gang offentlig av Kiruna kommune i Sverige.

Noen viktige linker:

Del denne på:

Info
Info

Av |2023-03-13T14:54:42+01:00mars 13th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Vi har ventet i 14135 dager på en utredning av våre rettigheter

Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund forlanger nå at myndighetene setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette må gjøres før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Del denne på:

Norske myndigheter har lekt med folkeretten når det gjelder samene. Lovgivernes likegyldighet til grundige juridiske prosesser blir nå i Fosen-saken eksponert til fulle. Norske myndigheter har satt seg selv i en situasjon der kun en liten del av befolkningen tilsynelatende kan bestemme over alle andre. Fosen-dommen har folkerettslige mangler.

Regjeringen og mange ordførere fra nesten halvparten av landets områder skjønner at Fosen-saken vil ha langt større konsekvenser for folk enn følgene for noen reindriftsutøvere i Trøndelag. Det er det som er utfordringen til myndighetene i Fosen-saken:

Dersom vindkraftverket på Fosen faller, så faller strømtilførselen til Øst-Finnmark, gaupene faller som ulvene allerede har falt, og all næringsliv som kommer i konkurranse med reindriften faller. Glem Nord-Norge banen og andre infrastrukturprosjekter.

Menneskerettigheter i Norge

Norge tilfredsstiller menneskerettighetene. Vi er alle født frie mennesker, skånet for slaveri og tortur. Vi kan kun straffes gjennom rettergang som involverer likemenn. Vi har uten noe form for diskriminering tilgang til familie, helse, rent vann, mat, husvære, religion, utdanning, virke, og demokratiske prosesser.

Norge er felt utallige ganger for menneskerettighetsbrudd når det gjelder å beskytte familien. Det er et brudd på folkeretten at kvener/finner ikke har like sterke ytringsfriheter, kulturelle og språklige rettigheter som nordmenn og samer.

Reindriftsrettigheter i Norge

Reindrift er en næring som utnytter ugjestmild utmark til å produsere kjøtt og skinn. Den er i seg selv ikke en del av en bærekraftig fremtid. Det er oljeinntektene og storsamfunnets såkalte «ikke-bærekraftige samfunn» som gjør dagens nomadiske reindrift med moderne livstil mulig.

Konsekvensene for reindriftsnæringen i Fosen-området er liten. Kulturutøvelsen er like lite berørt. Oppmerksomheten demonstrasjonene omkring departementene i Oslo fikk i februar/mars 2023 står ikke i stil med påståtte menneskerettighetsbrudd.

Konsekvensen den samiske reindriften har for reinsdyret sitt dyrevern er i følge dyrevernorganisasjonen NOAH alvorlige. Gamle metoder påfører dyrene unødvendige lidelser. Konsekvensene reindriften har for småfebønder i Innlandet er for eksempel ødeleggende. Der må bønder legge ned fordi reinsdyr står i områder de ikke skal være.

Menneskerettigheter i beiteområder

Fosen-saken dreier seg også om menneskerettighetene til alle som ikke driver reindrift. Det dreier seg om at Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, og Innlandet skal være en attraktiv plass for alle som måtte ønske det.

Kvener/finner er etniske minoriteter i de samme områdene som sametinget ønsker vetorett. Vi har også rett til en stemme, er det noen som virkelig er i mot at vi skal ha en stemme?

Den første formelle gjennomgangen av samenes rettsstilling anbefalte at samene skulle ha en egen paragraf i grunnloven – 108. I 1984 var det stor dissens i rettsutvalget, syv av 18 stemte mot en sameparagraf.

Det var spesielt to forhold som var og er betenkelig ved egne lover for samene.

  1. En positiv diskriminering av det samiske ville over tid krenke folkeretten. Internasjonal rett er klar på at positiv diskriminering kun kan iverksettes i en tidsbegrenset periode for å oppnå konkrete mål. Den permanente positive diskrimineringen av samene er derfor ulovlig menneskerett, fordi den er potensielt farlig.
  2. Lovfestede samiske interesser ville spesielt gå utover kvenske/finske interesser og disse rettighetene måtte utredes dersom samene fikk egne paragrafer i loven. Historisk sett har kvener/finner også hatt reinsdyr som husdyr. Reinsdyret forstår som kjent finsk.

Det første samiske rettsutvalget sa at rettssituasjonen til kvener/finner måtte utredes dersom samene fikk 108. Nå har det gått 14136 dager.

Departement med ansvar for samer og kvener/finner styres av samisk statssekretær

Kommunal- og distriktsdepartementet presenterer på sine hjemmesider for samer, kvener, norskfinner, skogfinner, tatere/romanifolk, romer, jøder at artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter gjelder for samer. 

Siden Gro Harlem Brundtland var statsminister har vi alltid hatt en etnisk samisk statssekretær for de seks nasjonale minoritetene i Norge. Den permanente samiske statssekretæren unngår å presentere at artikkel 27 gjelder alle minoritetene.


Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Vi aksepterer ikke at Fosen-saken skaper en presedens uten hjemmel i et grundig og folkerettslig holdbart juridiske forarbeid som innbefatter alle interesser. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Vi har ventet i 14137 dager på vår utredning. Det er et menneskerettighetsbrudd som er 28 ganger verre enn Fosen-saken er for samene.

Vi forlanger nå at regjeringen setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-03-07T02:02:57+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Skuffelsen: Kongen og statssekretæren

Et fast men annerledes forhold

Statsbudsjettet

Regjeringer kommer og går, Regenten og samisk statssekretær består.  Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av en etnisk same. Det kan ikke utelukkes av dette påvirker statsbudsjettet. Grafen er illustrerende for hvilken etnisitet som fremheves på bekostning av alle andre. Dette er politisk rasisme, hvorfor kan man ikke slippe til en tater/romani eller jøde for eksempel?

Del denne på:

Hvert fjerde år går nordmenn til valgurnene for å velge sine stortingsrepresentanter og foretrukne politiske ledelse. De som tilslutt får ansvaret for å danne regjering vil hver fredag sitte hos Kongen i statsråd for å lede landet de neste fire årene. Siden 1905 har Norge hatt tre formelle regenter. Kong Harald V har nå ledet statsrådene på disse fredagene siden 1991. Vi har hatt utallige regjeringer siden 1991 og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Nesten like lenge har vi hatt et annet fast element i den politiske ledelsen.

Regenten er det anerkjente faste elementet i den norske staten. Folk kommer og går, Regenten består. Man kan filosofere over hen sin makt. Mange vil si at hen har betydelig makt.

  1. Med sin nøytralitet til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til folket blir hen personifiseringen av nasjonen Norges samlende kraft.
  2. Hen representerer ofte alt og alle i Norge for Norge i utlandet.
  3. Hen har også en uskreven makt på fredagene. Hen kan stille spørsmålene og følge opp saker av betydning for landet fra uke til uke, fra regjering til regjering.

«Alt for Norge» er «Alt for Norge». Det er et annet element som har vært fast like lenge som Kong Harald V.

Det er et underkommunisert fast element i den norske staten. Regjeringer kommer og går, det er en statssekretær som består. Det er den enkelte statssekretær som bestemmer hvilken makt hun eller han har til å fremme saker fra departementene:

  1. Med sin partiske tilnærming til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til kun en folkegruppe blir han/hun personifiseringen av en splittende kraft.
  2. Hun/han representerer først og fremst en folkegruppe i Norge for disse i utlandet.
  3. Hun/han har også en uskreven makt på fredagene. Det er hennes/hans partiske svar som blir lagt frem og hun/han kan følge opp saker av betydning for sin foretrukne folkegruppe fra uke til uke, fra regjering til regjering.

Norge er etter hvert blitt et mangfoldig samfunn med flere forskjellige folkegrupper, kulturer og språk. I Oslo regner man med at det brukes 200 forskjellige språk. Vi har seks folkegrupper med såkalt lang tilhørighet til kongeriket. Folkegrupper som stort sett har vært i Norge fra før statsdannelsen, to har historisk sett alltid vært i landet.

I dag skal folkegruppene som biologisk er av samme art administreres i forhold til menneskerettsloven i Norge. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos en avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som kalles «Avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter» (URNA).

Dette er en av de minste avdelingene i den norske stat. Når mesteparten av de reelle ressursene kun deles ut til samiske tiltak, får svært få nordmenn kunnskap om de fem andre folkegruppene.

URNA fikk på et fellesmøte 23. november 2022 spørsmål på hvorfor de ikke har informert interesseorganisasjonene om fristen 1. desember 2022 for å komme med innspill til statsbudsjettet 2024. Statssekretæren var da ansvarlig for svaret som kom fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard. Jo, det stemte at 1. desember er fristen, men det var usikkert på hvor mye URNA kan gjøre, det er politikerne/Stortinget som bestemmer.

De ville heller ikke svare på om det var mye forskjell i budsjettforslaget som forlater avdelingen og det som til slutt blir vedtatt. Med andre ord, avdelingen planlegger ingen statsbudsjettjusteringer for de fem «underlegne» (i henhold til KDD) folkegruppene. Vi ble advart mot å sammenligne det samiske tiltak har på statsbudsjettet med den samlede potten jøder, romer, skogfinner, tatere/romanifolk og kvener/norskfinner har på statsbudsjettet.

URNA budsjetterer en økning på samiske tiltak hvert år som er like stor som de fem andre har til sammen på statsbudsjettet. Statssekretæren syntes det var utidig og sette folkegruppene «opp mot hverandre» da det ble foreslått å øke potten til de fem folkegruppene i stedet for at URNA foreslår nok en hel «jøde, romer, skogfinn, tater/romanifolk og kven/norskfinn» pott til samiske tiltak. «Politikk er ikke lik prioritering» i URNA, når «Alt skal være for samene».

Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av:

Periode               Etnisk samisk statssekretær

1997–2000          Johanne Gaup, nå Sommersæter (SP)

2000–2001          Steinar Pedersen (AP)

2001–2004          Anders J. H. Eira (H)

2004–2005          Ellen Inga O. Hætta (H)

2005–2007          Berit Oskal Eira (AP)

2007–2012          Raimo Valle (AP)

2012–2013          Ragnhild Vassvik Kalstad (AP)

2013–2014          Ante Bals (H)

2014–2020          Anne Karin Olli (H)

2020–2021          Raymond Robertsen (H)

2021–                   Nancy Charlotte Porsanger Anti (SP)

Alle statssekretærene har altså vært samiske. Så lenge representanter fra alle etnisiteter ikke kan bli statssekretærer i ethvert departement har vi ikke mangfold i Norge. I «urfolksavdelingen» URNA er man forbi rasisme med biologisme.

Uansett hvilken farge regjeringen har så er det alltid en samisk statssekretær i URNA. Det har aldri vært en kvensk statssekretær i URNA (SAMI).

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Av |2023-03-05T04:20:38+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , , , , , |

Tittel

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen