Kvensk Finsk Riksforbund tar statsbudsjettet til Stortinget

Også Kulturrådet reagerer på det kvenskfinske budsjettet

Statsbudsjett

Generalsekretær Rune Bjerkli og styremedlem Tobias Eriksen i Kvensk Finsk Riksforbund ser nå frem til å møte på Stortinget for å ta opp KDD sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund har allerede sendt inn et skriftlig innspill. I dette innspillet tar vi opp det lille budsjettet som nasjonale minoriteter har å rutte med, og Visjon 2041. Vi må iverksette realistiske skoletiltak for å nå elevtallet 2041 innen år 2041. Det er verdt og merke seg at Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) har det overordnede ansvaret for nasjonale minoriteter og at vi derfor også tar opp skolebudsjettet selv om det formelt håndteres av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 567 post 70 og 73 – Følgende er utdrag fra søknaden til Kulturrådet som Kvensk Finsk Riksforbund bifaller:

Ifølge Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å ivareta nasjonale minoriteters rettigheter på alle samfunnsområder, inkludert kulturfeltet.

I Stortingsmeldingen «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» fra 2021, understrekes det at regjeringen vil legge til rette for en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene. Et av hovedmålene for politikken er at nasjonale minoriteter skal kunne delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle sine språk, identitet og kultur.

Kulturrådets vurdering er at drifts- og prosjektordningen er et viktig virkemiddel for å overholde de internasjonale forpliktelsene, og for å oppnå de nasjonale målsetningene på området.

Siden Kulturrådet overtok forvaltningen i 2019 har de økonomiske rammene for ordningen kun hatt små justeringer. I denne perioden er det samlet erfaring gjennom søknadsbehandling, tilskuddsforvaltning og dialog med feltet, og Kulturrådet mener det er behov for en økning av rammen med friske midler.


Nøkkeltall – Kommunal og distriktsdepartementet

Rammen på post 70 er i 2022                         8 197 000 kroner

Søknadsbeløp driftstilskudd i 2022 er           11 130 500 kroner *

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                     5 667 000 kroner

Søknadsbeløp prosjekttilskudd i 2022 er      26 000 300 kroner

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                       5 667 000 kroner

Tildelingene til prosjekttilskudd for 2022 er ikke ferdig behandlet ennå, men det gjenstår 2 530 000 kroner av rammen som utgjør 9,73 % av søknadssummen (per 1. mars 2023)

* (Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Behovet er langt større enn 11 millioner kroner. Søknadssummen gjenspeiler den lille posten som er gjort tilgjengelig i alle år, og at man søker om det man fikk årene før. Søknadssummen er kunstig lav.


Driftstilskudd

Organisasjonene er sentrale aktører i arbeidet med dialog mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter. De fyller også en viktig rolle med å fremme minoritetsgruppenes Interesser overfor sentrale aktører i samfunnet.

Dette viktige arbeidet begrenses i dag, fordi organisasjonene hverken har kapasitet eller økonomiske rammer til å igangsette en bred satsning på området.

Kulturrådets vurdering er at manglende profesjonalisering svekker organisasjonene, og vurderingen er at de nå ikke har de rammevilkårene som er nødvendig for å fylle rollen godt overfor lokallag og medlemmer. Den eksisterende rammen er heller ikke tilstrekkelig for at de små miljøene skal kunne være aktive politisk på nasjonalt nivå.

I sum er det et betydelig behov for kapasitetsbygging og profesjonalisering. Kulturrådet mener at arbeidet med å bygge bærekraftige organisasjoner må gå over tid, med en trinnvis oppskalering etter hvert som organisasjonene utvikler sterkere miljøer.


Avslutning

Det er et økende søkelys på nasjonale minoriteter som en del av et mangfold i Norge, og en større forståelse av at gruppenes kultur er en del av Norges felles kulturarv.

Kulturrådet arbeider nå for økt mangfold i kultursektoren, og nasjonale minoriteter er en prioritert gruppe. Vi opplever stadig mer oppmerksomhet på gruppene fra ulike aktører i kunst- og kultursektoren. Sammen med det økende nedslagsfeltet for ordningen internt i minoritetene, ser Kulturrådet et godt potensial i drift- og prosjektordningen som et virkemiddel for aktiv samfunnsdeltagelse og utvikling og formidling av språk, identitet og kultur.

Kulturrådet søker om en økning på 4 millioner kroner til styrking av drifts- og prosjektordningen til nasjonale minoriteter.

(Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Kvensk Finsk Riksforbund vil poengtere at 4 millioner må være et startskudd for en 4 millioners økning hvert år fremover. Budsjettet er kunstig lavt nå i forhold til Norge sine folkerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter. Vi vil påpeke at KDD forkastet søknaden fra Kulturrådet fordi den var «for seint innlevert» primo mars 2022.

KVENSK FINSK RIKSFORBUNDS EGET INNSPILL

Kap. 225. Post 63 og 67 – Realistiske skoletiltak

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrerer den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en NY kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041.

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. Først og fremst må tiltakene være de rette.

Frem til at elevtallet 2041 er oppnådd betrakter vi at kvener/finner er utsatt for en fornorsking av norske myndigheter. Elevene og de foresatte generelt sett vil ha finsk. Det er kun i Porsanger det er en interesse for kvensk.

Det er folk som har rettigheter til språk, ikke språk som har rettigheter til brukere.

Det er ingen trøndere som krever opplæring i trøndersk, og i alle fall ikke det trønderske språket som vi hadde for 100 år siden.

Det eneste fornuftige er det grenseoverskridende finske språket. Den finske Bibelen har vært det skriftlige utgangspunktet siden 1500-tallet for alle finsktalende. Kvener skal kunne kommunisere med slekt, venner og kvener i Sverige, Finland, og når tiden tillater det, Russland. Dette har Norge ratifisert internasjonale konvensjoner på.

Staten finansierer gjennom Sametinget stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021.

Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole.

Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt.

Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

Del denne på:

UutisetUutiset

Fra monolog til dialog med departementet

Bytt kontaktforum med et Finsk/Kvensk Råd

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kommunal- og distriktsdepartementet har ønsket innspill til hvordan kvener/finner kan forbedre det årlige møtet med departementet. Dagens «kontaktforum» fungerer ikke og er sterkt kritisert av forskning og interesseorganisasjonene til de nasjonale minoriteter. Kvensk Finsk Riksforbund ønsker en reell arena for dialog som kan munne ut i mer håndfaste resultater.

Del denne på:

I henhold til Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter, grunnloven og internasjonale konvensjoner som er inkludert i menneskerettsloven skal kvener og finners valg av etnisitet ikke føre til en ulempe eller diskriminering av noe slag. Det er mange kvener/finner som også er samer. Den norske stat har opprettet sametinget som et rådgivende organ for myndighetene. Vi krever nå at kontaktforum, i en eller annen form, blir et rådgivende organ for myndighetene på vegne av kvener/finner, et Finsk/Kvensk Råd.

Vi ønsker et Finsk/Kvensk Råd som:

  1. Setter en agenda
  2. Foretar saksforberedelser
  3. Gjennomfører rådgivende møte
  4. Vedtar rådgivende forslag
  5. Forslag den aktuelle myndighet kan bruke/ikke bruke
  6. Slik at sakene konkret kan følges opp 

Vi ønsker en dokumenterbar og etterprøvbar dialog.

En slik prosess vil ikke nødvendigvis resultere at vi får gjennomslag hos myndighetene for alle våre saker. Hovedgevinsten med en slik dialog vil være at den styrker de demokratiske prosessene innad, klargjør det man må jobbe med, som vil utløse gjennomføringskraft- og, ikke minst, evne til å delta i sine egne prosesser og saker som berører de aktuelle folkegruppene.

Norge har en mulighet til å være i front på hvordan man behandler og gir alle nasjonale minoriteter en transparent mulighet til dialog og deltakelse i påvirkningsprosesser med myndighetene.

Norge kan også velge å videreføre den dypt diskriminerende behandlingen av kvener/finner og samer. En diskriminering som er med på å føre til fraflytting fra de distriktene som er mest berørt av forskjellsbehandlingen.

Viktige momenter

  1. Vi ønsker primært et møte der kvener/finner møter departementet. KDD bør stykke opp møtene slik at kvener/norskfinner/skogfinner har et kontaktforum/rådgivende møte, tater/romani/romfolk har sitt og jødene har sine.
  2. Det må opprettes en planleggingskomité som består av en person fra hver organisasjon sammen med arbeidstakere i departementet.
  3. Bare organisasjoner som mottar driftsstøtte skal gis anledning til å møte. Skal demokratiske prosesser og kompetansen bygges opp, så må dette skje i de organisasjonene som mottar driftsstøtte.
  4. Referatet fra møtet skal inneholde eventuelle protokolltilførsler som den enkelte organisasjon forlanger. KDD har frem til nå sensurert vekk alle kommentarer som viser at KDD har kunnskap om følgene av den folkerettsstridige diskrimineringen staten foretar mellom kvener/finner og samer. Man har også sensurert andre temaer.
  5. Pressen skal ha anledning til å være der. Det skal være direkte sending av organisasjonenes presentasjoner slik at alle har anledning til å lytte til folkegruppene.
  6. Hver organisasjon gis anledning til å presentere seg og sitt arbeid i minst 30 minutter. De fem minuttene som praktiseres i dag er en parodi på dialog.
  7. Vi ønsker innledere som kan øke kompetansen blant organisasjonene på utvalgte saksfelt. Komiteen setter disse opp.
  8. Alle forskrifter eller lover og annet som departementet, eller departement som KDD samordner for folkegruppene, skal tas opp på kontaktforum/rådgivende møte som første steg i prosessen. Dette skal gjelder lov/forskrifter/annet som berører folkegruppene direkte og indirekte.
  9. Det er da også naturlig at folkegruppene og organisasjonen kan gi et siste råd til nye og endringer av eksisterende forskrifter/lover på et kontaktforum/rådgivende møte.
  10. Møtene kan også foregå på forskjellige steder over to dager. For eksempel en dag på Litteraturhuset og en på Stortinget. En møtedag på eller med  Stortinget må ha stortingsrepresentanter til stede.
  11. KDD må legge opp til to møter for den enkelte folkegruppe hvert år. Vi antar at KDD har mange møtepunkt med samiske interesser. Vi bør, som samene, i det minste tildeles noenlunde lik antall møtepunkter mellom departement og de aktuelle folkegruppene.
  12. Et felles kontaktforum/konferanse bør i tillegg (til Finsk/Kvensk Råd etc) avholdes hvert år for alle minoriteter (jøder, romfolk/sigøynere, kvener/norskfinner, samer, skogfinner, tater/romanifolk), som Norge innrapporterer til Europarådet i henhold til Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og minoritetsspråk charteret.
  13. KDD tar straks initiativ til at det utarbeides en forskrift på hvordan møtene skal gjennomføres. Organisasjonene inviteres til å komme med utkast til forskrift.

Protokoller fra de siste kontaktforumene

Referat 2021

Tilleggsprotokoll Kvensk Finsk Riksforbund *

Tilleggsprotokoll Kvensk Finsk Studentnettverk *

Referat 2019

Referat 2018

Referat 2017

Referat 2015

Referat 2014

Referat 2012

Referat 2011

Referat 2009

* Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har nektet å legge inn våre protokolltilførsler. De har lovet å legge disse ut i sin helhet i tillegg til deres referat på deres nettsider. Dette er per 20. juni 2022 ikke gjort.

Kvensk  Finsk Riksforbund er støttet av:

Kulturrådet

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-06-21T09:47:49+02:00juni 21st, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Høringssvar utkast forskrift driftsstøtte

Diskriminering, hatefulle ytringer, handlingsrom og, ikke minst, 1950

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund ved generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola har i sitt høringssvar til utkast på nye forskrifter for driftsstøtten fra staten tatt opp flere forhold som må justeres. Dette gjelder for eksempel det ekstra formålet og arbeidsoppgaven som tillegges organisasjonene, og diskriminering av personer som har kommet til Norge etter 1950.

Del denne på:

Kun fem år etter at gjeldende forskrifter er lovfestet vil departementet nå endre forskriften. Utkastet virker ikke særlig gjennomtenkt. Interesseorganisasjonene for nasjonale minoriteter har en svært liten pott av statlige midler til å fremme for eksempel kveners/finners sak i Norge. Likevel så legger departementet blant annet opp til en formidabel økning av formålet med driftsstøtten. Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) legger også samtidig opp til regelendringer som bryter med Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

HØRINGSBREVET

Kommunal- og distriktsdepartementet sender med dette et utkast til ny forskrift for driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner på høring. Departementet ønsker synspunkter på forslaget til forskrift.

Bakgrunn

Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter – statsbudsjettets kap. 567 post 70 – blir det gitt driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjektstøtte til tiltak for nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen blir forvaltet av Norsk kulturråd. Det ble etablert en forskrift for driftsstøtte i 2017 og en forskrift for prosjektstøtte i 2019.

Tilskuddsmidlene blir bevilget årlig over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Departementet har derfor ansvar for å utarbeide forskriften for tilskuddsordningen. Departementet er også klageinstans for eventuelle klager knyttet til Kulturrådets beslutninger om tilskudd og avslag.

Hva som er nytt i forskriften

I det nye utkastet er det lagt vekt på at forskriften skal være på et mer overordnet nivå, slik at mer detaljerte krav skal komme fram av tildelingsbrev og Kulturrådets øvrige retningslinjer. Likevel må alle absolutte krav, som hvem som kan søke, hva søknaden skal inneholde, krav til rapportering, frister etc., være fastsatt i forskrift.

Forslaget til endringer i forskriften består i hovedsak av at detaljerte krav om hva som skal følge en søknad, vilkår for bruk av tilskudd og rapporteringsplikter etc. er forkortet og kravene er satt opp i punktlister for å gjøre det mer oversiktlig. I tillegg er noen paragrafer flyttet på eller slått sammen. Krav som går fram av øvrig lovverk, som forvaltningsloven, er tatt ut av forskriften.

Det som er nytt i forskriften er:

  • Det er tatt inn i formålet for ordningen at tilskuddsordningen skal bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer.
  • Det er lagt inn hva som regnes som tellende lokallag.
  • Kravet om å levere regnskapsstatus ved søknad om tilskudd er fjernet.

Alle krav i forskriften er utarbeidet etter Kulturdepartementets veileder for tilskudd til frivillige organisasjoner.

Link til departementets informasjon om høringen

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Utdrag fra høringssvaret til Kvensk Finsk Riksforbund

Innledning

Dette er en forholdsvis viktig sak mellom departementet og organisasjonene som representerer nasjonale minoriteter i Norge. Så vidt oss bekjent nevnte ikke departementet at en ny forskrift for driftsstøtten var på gang under det siste kontaktforum senhøstes 2021. Hvis departementet var interessert i en god forskrift fra nasjonale minoriteters perspektiv så kunne man begynt prosessen der.

En stor endring i utkastet til ny forskrift er formålet om å minske diskriminering og hatefulle ytringer. Det ble ettertrykkelig påpekt på kontaktforum at organisasjonene som representerer nasjonale minoritetene generelt sett ikke har dette som hovedutfordring. Dette kom som en ryggmargsrefleks på uttalelsen fra statssekretæren på kontaktforum om at hun synes kampen mot blant annet netthets er viktig.

Vårt hovedanliggende er departementets og norske myndigheters mangeårige og pågående diskriminering og utøvelse av hat mot de som nå er definert og sortert i boksen «nasjonale minoriteter».

Diskriminering samer og kvener/finner

Driftsstøtten til jøder, romfolk/sigøynere, skogfinner, tater/romanifolk og kvener/norskfinner er svært liten i forhold til driftsstøtten til samer.

Formålet med driftstøtten

Vi ser på det som en selvfølge at departementet har sørget for ryggdekning til en langt større budsjettpost på statsbudsjettet når formålet med driftsstøtten blir bredere. Når vi, i tillegg til nåværende formål, nå også skal arbeide for å minske diskriminering.

For å kjøre en enkel diskrimineringssak igjennom rettssystemet, til og med lagmannsretten, så må man som part være beredt til å bruke/tape minst kr. 400.000,-. Ingen interesseorganisasjon for de nasjonale folkegruppene er per i dag i nærheten av å kunne risikere en slik sum. I tillegg vil en slik prosess nødvendigvis gå over flere år. Det betyr at man bør legge av midler fra et år til et annet, noe man ikke har anledning til i henhold til i utkastet til ny forskrift.

Når departementet nå vil at nasjonale minoriteter skal arbeide med myndighetsoppgaver så antar vi derfor at statsstøtten økes betraktelig. Dette vil være på sin plass, vi har i formålsparagrafen å jobbe mot diskriminering.

Skal vi kunne arbeide hensiktsmessig med «hatefulle ytringer» kreves det i mange tilfeller innkjøp av faglig kompetanse. Vi har hatt tilfeller hvor vi mener oss utsatt for hatefulle ytringer, men vi har ikke økonomisk kapasitet til å få disse ting vurdert og fagjurister.

Å slenge ut påstander om «hatefulle ytringer» uten at disse har et reelt grunnlag som fagjurister kan gripe fatt i, vil i verste fall føre til en svekking av arbeidet mot hatefulle ytringer. Det kan lett gå inflasjon i begrepet hatefull ytring, som vanskeliggjør arbeidet med å få bukt med problemet. Det samme vil skje om man hver gang man står overfor det man anser som hatefull ytring skal alarmere politiet som så henlegger saka.

Samtidig er det slik at de nye sosiale medier har ført til kontakt mellom mennesker fra ulike norske miljøer som tidligere var lite i kontakt med hverandre. Noe som i sin tur har ført til kontakt med mennesker med en røffere omgangstone enn de har vært vante med i sine nærmiljøer fram til nå. Så uvante at de nærmest oppleves som provoserende og krenkende. For mange er det også slik at de til daglig lever i miljøer hvor de er uvante med store meningsforskjeller og blir provoserte når de møter andre meninger i spørsmål de selv tar som en absolutt sannhet.

I Norge har vi til nå hatt en praksis med at jurister trekker opp grensene mellom hatefull ytring og frihet til å ytre seg. Det er til beste for norsk demokrati og minoriteters rettsikkerhet at det er slik. Vi legger derfor til grunn at denne vurdering fortsatt skal ligge hos jurister og domstolene og ikke overføres til saksbehandlere i departementene og Norsk kulturråd.

Ordet «minske» bør defineres i større grad. Slik det står nå så kan Kulturrådet på skjønn avslå søknad om driftsstøtte fordi en organisasjon ikke har jobbet godt nok for å «minske» diskriminering. Slik ordet «minske» og paragrafen er skrevet kan man på skjønn dreie rundt en hel akse i tolkningen av den.

KDD legger opp til å kaste ut personer som naturlig hører hjemme i folkegruppene

Vi har merket oss denne setningen i paragraf 1:

«Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

Denne setningen, om den blir stående, vil stille både oss, kulturrådet og departementet, overfor vanskelige utfordringer.

I henhold til rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter skal man ta hensyn til folkegruppens overnasjonale samhørighet.

For kvener og finner har for eksempel hele Nordkalotten vært folkegruppens naturlige område. Det vil si at Norge, Sverige og Finland (og Nordvest Russland) må sees på som et område som kvener og finner har sin tilhørighet.

Det har frem til nå vært en regel om at personer av samme etnisitet som de nasjonale minoriteter og som slutter seg til den nasjonale minoriteten gjennom giftemål, familiebånd, organisasjonsliv, eller lignende, har vært regnet med til den norske nasjonale minoriteten.

Dette gjelder både rom, tater/romani, skogfinner, kvener/finner og jøder. Dette er blitt en innarbeidet praksis som, om denne ordningen nå skal avvikles, vil føre til at personer som har arbeidet i de minoritetspolitiske organisasjonene og institusjonene nå risikerer å bli «kastes ut» av minoriteten.

Som eksempel kan nevnes grunnlegger og mangeårige redaktør av avisa Ruijan Kaiku. Et annet eksempel er et av styremedlemmene styremedlem i Kvensk kunstnerforbund. Et tredje eksempel er daglig leder for Kvenmuseet i Vadsø. Som om ikke det er nok, står svært mange av medarbeiderne på Kvensk Institutt og på de kvenske språksentrene i samme situasjon.

Om en kven fra Sverige eller Finland som flytter til Norge skal utelukkes fra kvenske minoritetsorganisasjoner i Norge, vil det fort oppstå et rimelig og velbegrunnet krav om at samer som flytter fra de samme land skal utelukkes fra samiske organisasjoner og institusjoner i Norge.

Vi har ikke detaljinformasjon om de jødiske, rom, tater/romani og skogfinske minoritetene. Vi har inntrykk at tilsvarende problemstillinger gjør seg gjeldende også der.

Denne setningen inneholder kimen til en inndeling av befolkningen i Norge i raser. Dette er i tilfelle et brudd på sentrale prinsipper i minoritets-arbeidet i verden. Minoritetskonvensjonene tar utgangspunkt i språkgrupper og vektlegger begrepet «språkbrukere» og/eller «users of the language» når de skal avgrense hvem som tilhører en språklig minoritet. Med dette forslaget går departementet i retning av inndeling på grunn av ætt eller rase.

Vi foreslår primært at denne setningen strykes.

Den kan eventuelt erstattes med:

«Språkkulturer som har etablert seg i Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

KDD legger opp til å redusere handlingsrommet til folkegruppene

Å konkretisere hva den enkelte nasjonale minoritetsorganisasjon har som formål kan gi folkegruppen mindre handlingsrom. Ordene religion, næring og samfunn er for eksempel ikke tatt med.

Det er i mot norsk lov ikke å få anledning til å drive religiøst eller partipolitiske arbeid. Vi påpeker spesielt at Det Mosaiske Trossamfund er blant organisasjonene som jobber for en nasjonal folkegruppe. Også tilhørende lag til hovedorganisasjoner må få anledning til å ha et religiøst formål, uten at dette går utover minoritets- og menneskerettighetsarbeidet til organisasjonen som blir tildelt driftsstøtte.

Kvenene kan teoretisk danne politiske parti som kan få svært mange velgere i Troms og Finnmark. Vi har organisasjonsfrihet i Norge. En nasjonal minoritet er definert politisk. Medlemmer av en nasjonal minoritet har politiske interesser som ikke kan knebles som den blir i utkastet.

KDD ønsker å sette oss i gapestokken

Departementet foreslår at «Rapporteringsplikten er oppfylt også dersom tilskuddsmottaker leverer årsrapporten og revisorbekreftet regnskap til Frivillighetsregisteret innen den fastsatte fristen».

Vi foreslår at leddet fjernes.

Vi søker, har dialog, rapporterer, og blir tilført midler fra Kulturrådet. Obligatorisk og nok.

Diskriminering og hatefulle handlinger mot marginale grupper i Norge gjennom mange år, har gjort at det er lett å sette våre organisasjoner i gapestokken for å motta driftsstøtte og annet fra myndigheter.

Det er nok at vi offentliggjør våre aktiviteter og bruk av midler på Kulturrådets plattformer.

Litt vel rask implementering 

KDD sier at «Forskriften gjelder for tildeling av tilskudd for 2023 og fremover».

Vi stiller KDD spørsmålet om 2023 er en skrivefeil? Skal det ikke være 2024?

KDD har sendt ut et utkast på forskrifter. Vi forventer en behandling av denne høringsrunden på høstens kontaktforum.

Deretter skal det vel sendes et formelt forslag som skal på høring før man lovfester nye forskrifter? Og da er vi langt forbi 2. desember 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-06-18T17:31:01+02:00juni 18th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Tittel

Go to Top