Kvener og norskfinner må få tilbake sin kulturelle og språklige kompetanse.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola (innfelt) i Kvensk Finsk Riksforbund har i møte med Dagfinn Høybråten i Sannhets- og forsoningskommisjonen fremstilt et konkret krav til forsoningsprosess, fått gehør for at forskjellsbehandlingen staten gjør mellom kvener/norskfinner og samer skal med i kommisjonsarbeidet, samt informert kommisjonen om andre viktige saker.

I et møte med kommisjonsleder Dagfinn Høybråten i Sannhets- og forsoningskommisjonen har Kvensk Finsk Riksforbund krevd at en forsoningsprosess mellom kvener/norskfinner og samfunnet skal ha som målsetting at folkegruppen får tilbake sin språklige og kulturelle kompetanse. Slik at folk igjen blir i stand til å kommunisere på språket og leve ut sin kultur.

Riksforbundet poengterte at kommisjonen ikke bare må jobbe med å avdekke fornorskingstiltak helt frem til i dag, men at kommisjonen skal være klar over at det paradoksalt nok, også i dag legges politiske planer som ytterligere vil fornorske kvener og norskfinner inn i fremtiden. Konkret kan vi nevne at det finske språket ikke er tatt med i forslaget til ny språklov på lik linje med kvensk. Dette på tross av at begge språkene er oppført i opplæringsloven og begge språkene er i bruk blant kvener og norskfinner i Norge. Norskfinner og kvener i nord har rett til undervisning i både kvensk og finsk i grunnskolen.

Myndighetene gjennomfører nye forskjellsbehandlende tiltak

De aller fleste elevene velger finsk. Mange som ønsker å lære seg finsk føler seg presset til å velge kvensk når myndighetene gjennomfører nye forskjellsbehandlende tiltak. De velger derfor ingen av delene. Det totale antallet elever synker dramatisk år for år. Nå er det under 500 grunnskoleelever som tar undervisning i språket. Grunnen til frafallet er også dårlig organisering der elevene tas ut av andre populære fag for å få opplæring.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Sekretariatet i Sannhets- og forsoningskommisjonen ved Inger Elin Utsi, Cathrine Baglo, Liss-Ellen Ramstad (leder) og Anna-Kaisa Räisänen. Nettstedet til kommisjonen er uit.no/kommisjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har fått diskriminering inn i mandatet til kommisjonen

Riksforbundet fikk i møtet gehør for at den voldsomme diskrimineringen som myndighetene gjør mellom kvener/norskfinner og samer ligger i mandatet til kommisjonen å kartlegge. Den institusjonelle diskrimineringen gir seg blant annet utslag i kommisjonens arbeid med å innhente informasjon. Staten brukes minst 10 ganger mer ressurser på samene enn på kvener, norskfinner og skogfinner. Dette gir en skjevhet i informasjonsinnsamlingen som kommisjon gjør. Riksforbundet frykter at dette i seg selv kan være et hinder for at forskjellsbehandlingen ikke blir sentrale momenter i konklusjonene til kommisjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har også krevd at de positive tiltakene norske myndigheter har innført for samene siden andre verdenskrig også tas med når status skal gjøres opp. Vi tenker da på samisk høgskole, samisk læreplan, sameradio og – TV og så videre. Ingen av disse tilbudene finnes for norskfinner og kvener.

Knyttneve