FN-konvensjoner som står over annen norsk lovgivning.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forente nasjoner ble dannet 24. oktober 1945. Andre verdenskrig synliggjorde behovet for forebyggende fredsarbeid. I årene som fulgte ble det derfor laget flere regler som skulle bidra til mer fred mellom folk i verden. Sentralt i folkeretten er menneskerettighetskonvensjoner.

Forente nasjoner har laget noen konvensjoner som alle verdens myndigheter skal prøve å etterfølge. I hvilken grad nasjonalstatene skal etterleve disse er opp til den enkelte stat. Norge har ratifisert en rekke konvensjoner som FN har etablert, gjort en avtale med verdenssamfunnet om å følge disse. Mange av disse konvensjonene er lovene som Kvensk Finsk Riksforbund bruker i arbeidet for å bedre forholdene til det kvenske og finske i Norge.

Flere av disse konvensjonene er blitt en del av norsk lov. Disse konvensjonene står i tillegg over annen norsk lovgivning. Ved konflikt så skal altså FN konvensjonene være viktigere enn annen norsk lovgivning.

For kvener og norskfinner er det flere artikler og punkt blant disse som er interessante. Vi finner for eksempel den folkerettslige definisjonen på «folk», at vi har rett til å lære eget språk, leve ut vår identitet, og flere andre. Nedenfor er en liten oversikt.

Menneskerettsloven i norsk lov som blant annet består av FN-konvensjoner

(Utdrag fra menneskerettsloven)

§ 1.Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
§ 2.Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge (utdrag):

2.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
3.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter med følgende
4.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (inkludert to tilleggsprotokoller)
5.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll

§ 3.Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Her følger noen konkrete konvensjoner og artikler:


FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Art 1
1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
2. Alle folk kan for å fremme sine egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og – forekomster, dog uten å tilsidesette forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte, og folkerettens regler. Ikke i noe tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.
3. Konvensjonspartene, heri innbefattet de stater som har ansvaret for administreringen av ikke-selvstyrte områder og tilsynsområder, skal arbeide for virkeliggjørelsen av folkenes selvbestemmelsesrett, og skal respektere denne rett i overensstemmelse med bestemmelsene i De Forente Nasjoners Pakt.

Art 13

1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til utdannelse. De er enige om at utdannelsen skal ta sikte på den fulle utvikling av mennesket; karakter og forståelsen av dets verdighet, og skal styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. De er videre enige om at utdannelse skal gjøre det mulig for alle å delta på en nyttig måte i et fritt samfunn, fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper, etniske og religiøse grupper samt fremme De Forente Nasjoners arbeid for bevarelse av freden.

Det utgjør en stor juridisk forskjell å være et folk eller en (folke)gruppe.


FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Art 26.
Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

Art 27.
I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Det er ikke lov med forskjellsbehandling og å bruke et språk vil i praksis si at man har rett til undervisning i/på sitt språk (hvor skal barn ellers kunne bruke sitt minoritetsspråk)


FNs konvensjon om barnets rettigheter

Art 1.
I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.

Art 2.
1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.

Art 8.
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet.

Art 29.
1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,
b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,
c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e) å fremme respekten for det naturlige miljø.
2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik at det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav vedkommende stat eventuelt har fastsatt.

Art 30.
I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Knyttneve