FN og UNESCO ser på kvensk og finsk som «indigenous» språk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Språk spiller en avgjørende rolle i menneskers hverdag, ikke bare som et verktøy for kommunikasjon, utdanning, sosialt integrering og utvikling, men også som et depot for hver persons unike identitet, kultur, historie, kompetanse, tradisjoner og minne.

Mangfoldet av tradisjonelle lokale språk betyr mye for en sosial, økonomisk og politisk utvikling, fredelig sameksistens, og forsoning i samfunnene våre. Likevel står mange av språkene i fare for å forsvinne. I år 2100 kan de fleste være borte hvis språkdøden opprettholder tempoet slik den er i dag. Det er av denne grunn at De forente nasjoner erklærte 2019 til å være det internasjonale året for Indigenous languages for å oppmuntre til resolutte handlinger for å bevare, revitalisere og fremme tradisjonelle lokalspråk. UNESCO har hatt ansvaret for gjennomføringen.

Språk er en av de største menneskelige oppfinnelsene. Vi antar at det har eksistert over 30.000 språk gjennom historien, og at det i dag eksisterer over 6.000 språk. De aller fleste språkene blir brukt i forskjellige naturkulturelle settinger. Folkegrupper, som i mange tilfeller bare består av noen få tusen mennesker, besitter unike forståelser av hvordan verden er satt sammen. Disse kulturene er like mangfoldig som det biologiske mangfoldet. En kulturell masseutryddelse kan være like skadelig for den mentale utviklingen av mennesket som monokulturelle åkrer har for økologien.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Nordkalotten slik det ble fremstilt på kart i 1595

Frem til Tidlig moderne tid (ca. 1450-1789) levde skandinaver, sjøfinner / kvener / fjellfinner / karelere / skogfinner / andre finner, og samer spredt utover hele Fennoskandinavia uten negativ trykk fra omverden.

I løpet av denne epoken skjer det en rask utvikling av vitenskap og teknologi. Blant annet får utviklingen av boktrykkerkunsten stor betydning. Landbruket utvikles til å gi større avlinger, transport forbedres markant, industriproduksjon av flere varer tar til, handelen og økonomien øker kraftig, Amerika blir kolonisert, og Charles Darwin gir ut «Artenes opprinnelse». Alt dette kulminerte i utvikling mot nasjonalstaten. Opprettelsene av «homogene» nasjonalstater ble fullført i løpet av 1800-tallet. Norge fikk sin Grunnlov i 1814 og ble helt selvstendig i 1905.

Fiskeforekomstene langs Norskekysten er svært økonomisk interessante. Det ble et negativt trykk fra omverden mot lokalsamfunnene langs kysten i higen etter profitt som den Tidlig moderne tid førte med seg. Det kvenske/finske passet mindre og mindre inn i den nye tiden, det stod i veien for det homogene Norge etter datidens tankegang og kunnskapsnivå. Det kvenske og finske språket dør mer eller mindre ut i prosessen mot å bli norsktalende nordmenn. Prosessen blir fullendt under andre verdenskrig og tiårene etter dette.

Prosessen som de kvensk- og finsktalende ble utsatt for var ikke unik. Det var mange språk og kulturer som gikk tapt som følge av Tidlig moderne tid og alle nasjonalstatene som reiste seg i løpet av 1800-tallet.

Tidene forandrer seg, spesielt siden Den andre verdenskrig har det vært et stort fokus på menneskerettigheter. Nå skal man revitalisere de tradisjonelle lokalspråkene og kulturene assosiert med disse.

Kvensk Finsk Riksforbund har igjennom sitt lokallag i Nordreisa tatt initiativet for at kvensk og finsk skal bli behandlet som «indigenous» språk av FN.

Vi fikk følgelig godkjent et kvensk/finsk språkprosjekt i forbindelse med Det internasjonale året for tradisjonelle lokalspråk i 2019 (IYIL2019). Prosjektet som ble gjennomført resulterte blant annet i en dokumentasjon av et forråd av ord og uttrykk på kvensk/finsk.

Knyttneve