J.V. Snellman sørget for at Finland ble finsk i 1863

Johan Vilhelm Snellman er hovedmannen bak å innføre finsk språk og finskheten i Finland. Hans fødselsdag 12. mai er offisiell flaggdag i Finland: Suomalaisuuden päivää / J. V. Snellmanin päivää (Finskhetens dag / J.V. Snellmans dag).

Finskekrigen og Napoleonskrigene i begynnelsen av 1800-tallet markerte et viktig tidsskille for det finske språket. Samtidig som man i Sverige og Norge etter 1809 og 1814 begynte en politikk mot det finske språket, så begynte man en politikk i Finland for det finske språket. I storhertugdømme Finland som var blitt en del av det mektige tsarriket Russland spilte fennomanerne en viktig rolle. Og da spesielt Johan Vilhelm Snellman i 1863.

Frem til rundt 1800 kan man si at det finske språket hadde like kår som det svenske og norske/danske språket i hele den østre delen av Fennoskandia. Finnmark og Troms i Norge og Norrbotten i Sverige, Karelen, og det meste av det som i dag er Finland. Kirken sørget for at folket skulle kunne religiøse tekster på sitt morsmål, det vil si finsk språk der dette var aktuelt. I de fleste andre formelle sammenhenger gjaldt ikke dette.

Da Russland overtok Finland som følge av finskekrigen 1808-09 ble det ikke iverksatt en russifisering av landet. I 1809 var ingen av de store nasjonalromantiske prosessene kommet i gang. Disse skjedde ikke før den andre halvdelen av 1800-tallet, tankegodset som kom til etter Charles Darwins evolusjonsteori i 1859, og andre samfunns-strømninger.

I 1809 snakket folk flest i Finland finsk. Det har lenge også vært en stripe på vestkysten der det svenske språket var mye utbredt.

Etter 700 år sammen med Sverige ble administreringen av Finland stort sett gjort på svensk. Lovene var på svensk. De svenske lovene i Finland gjaldt lenge etter at landet ble en del av Russland.

Etter 1809 mente mange av de svensktalende samfunnslederne at man burde satse på finsk språk og kultur. Dette som et virkemiddel for å bevare og utvikle en autonom stilling i det russiske imperium. De intellektuelle måtte bruke folkemajoritetens finske språk. Mange svensktalende ledere byttet derfor til finske navn.

Den russiske tsar var også for det finske språket. Russernes tankegang var delvis rettet mot svenskene. Russerne ønsket å knytte det finske folket til seg med å tillate finsk språk. De ønsket også å gjøre det vanskeligere for Sverige å overta Finland igjen.

I Finland voks det fram en intern og aktiv aktivisme for det finske språket i Finland. Dette var ingen selvfølge å få til i Finland. Borgerskapet som brukte svensk språk og som kontrollerte Finland internt ønsket ikke å gi hegemoniet fra seg.

Det var et ønske om mer selvstendighet for Finland. En sterk gruppe var de såkalte fennomanerne. Disse besto av en rekke fremtredende akademikere og kunstorienterte personer.

En av disse var David Skogman (Taave Mikkola) (1840-67). Han var prest og etnolog. Som stipendiat ved det finske litteraturselskapet, som var dominert av fennomanerne, reiste han rundt omkring i Nord-Sverige og Nord-Norge i 1865.  I artikler kritiserte han blant annet den svenske språkpolitikken i Tornedalen. Den tok for lite hensyn til morsmålet til de finsktalende mente han. Kritikken ble en fast del av det kulturelle forholdet mellom Sverige og Finland.

Den fremste fennomaner var Johan Vilhelm Snellman (1806-81). Han var finlandssvenske, og morsmålet var svensk. Han tilbrakte noen år av sin barndom i Kokkola. Hver dag løp han ivrig til skolen med sine brødre til det som i dag er Kokkolan Snellmankoti langs Rantakatu. Her ser vi noen bilder fra Kokkola/Karleby der blant annet Rune Bjerkli står foran skolen Snellman gikk på i sin barndom.

I studietiden ble han kjent med blant annet Johan Ludvig Runeberg som diktet den finske nasjonalsangen (på svensk!) og dikteposet om krigshelten Georg Carl von Döbeln, og Elias Lönnrot som samlet nasjonaleposet «Kalevala».

Snellman var filosof, journalist, forfatter, og statsmann. Han ble både professor, avisredaktør og senator (1863-68).

(1) Den finske statssekretær Alexander Armfelt, (2) Tsar Alexander II, (3) Generalguvernør Platon Rokassowskij og (4) J.V. Snellman forhandler om det finske språkdekret i 1863 i Hämeenlinna.

Så sent som i 1850 ble det bestemt at finsk språk var forbudt å bruke i publiseringsøyemed. Blant annet skulle ikke tankegodset fra det europeiske revolusjonsåret i 1848 spres i Finland. Tsaren ville forhindre liberale krav om frihet og nasjonale ambisjoner blant den finske befolkningen. Språkforordningen ble opphevet i 1860.

I 1863 klarte Snellman i forhandlinger med Tsar Alexander II å få til et finsk språkdekret. I et finske Senatet fikk ikke Snellman gehør for sine målsettinger. Snellman hadde derfor gått direkte til tsaren og fremmet saken.

Det ble lovfestet at finsk språk skulle likestilles med svensk som språk i Finland. Noen få år etter ble den første romanen på finsk skrevet og utgitt. Dekretet gikk ut på at man skulle bruke 20 år på å innføre det finske språket i Finland på alle plan. Det kom til å ta lengre tid, men ved århundreskiftet var reformen fullført.

Dette hadde enorm betydning, ikke bare språkmessig. Det betydde et langt steg mot folkedemokrati i Finland. Nå fikk de finsktalende bønder og vanlige folk etter hvert full innflytelse i politikken. Før var det bare borgerskapet som hadde innflytelse, da disse brukte det svenske språket.

I 1860 ble den finske marken innført i Finland. Men pengeenheten var knyttet opp direkte mot verdien og bruk av den russiske rubel. I 1865 klarte Snellman som leder av finanskomiteen i Senatet å forhandle frem en uavhengig finsk mark med den russiske tsar. Den finske nasjonalbanken kunne derfor styre den eneste reelle pengeenheten i Finland. Dette var et viktig steg mot finsk selvstendighet.

Den svensktalende Snellman har derfor en stor del av æren for at det finske språket er det samfunnsbærende språket i Finland og andre deler av Fennoskandia. Han la også grunnlaget for at Finland kunne bli helt selvstendig i 1917.

J.V. Snellman betraktes som ansvarlig for å innføre finskheten i Finland. Hans fødselsdag 12. mai er følgelig offisiell flaggdag i Finland: Finskhetens dag / Johan Vilhelm Snellmans dag.

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …