Diskriminering, hatefulle ytringer, handlingsrom og, ikke minst, 1950

Kvensk Finsk Riksforbund ved generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola har i sitt høringssvar til utkast på nye forskrifter for driftsstøtten fra staten tatt opp flere forhold som må justeres. Dette gjelder for eksempel det ekstra formålet og arbeidsoppgaven som tillegges organisasjonene, og diskriminering av personer som har kommet til Norge etter 1950.

Kun fem år etter at gjeldende forskrifter er lovfestet vil departementet nå endre forskriften. Utkastet virker ikke særlig gjennomtenkt. Interesseorganisasjonene for nasjonale minoriteter har en svært liten pott av statlige midler til å fremme for eksempel kveners/finners sak i Norge. Likevel så legger departementet blant annet opp til en formidabel økning av formålet med driftsstøtten. Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) legger også samtidig opp til regelendringer som bryter med Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

HØRINGSBREVET

Kommunal- og distriktsdepartementet sender med dette et utkast til ny forskrift for driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner på høring. Departementet ønsker synspunkter på forslaget til forskrift.

Bakgrunn

Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter – statsbudsjettets kap. 567 post 70 – blir det gitt driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjektstøtte til tiltak for nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen blir forvaltet av Norsk kulturråd. Det ble etablert en forskrift for driftsstøtte i 2017 og en forskrift for prosjektstøtte i 2019.

Tilskuddsmidlene blir bevilget årlig over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Departementet har derfor ansvar for å utarbeide forskriften for tilskuddsordningen. Departementet er også klageinstans for eventuelle klager knyttet til Kulturrådets beslutninger om tilskudd og avslag.

Hva som er nytt i forskriften

I det nye utkastet er det lagt vekt på at forskriften skal være på et mer overordnet nivå, slik at mer detaljerte krav skal komme fram av tildelingsbrev og Kulturrådets øvrige retningslinjer. Likevel må alle absolutte krav, som hvem som kan søke, hva søknaden skal inneholde, krav til rapportering, frister etc., være fastsatt i forskrift.

Forslaget til endringer i forskriften består i hovedsak av at detaljerte krav om hva som skal følge en søknad, vilkår for bruk av tilskudd og rapporteringsplikter etc. er forkortet og kravene er satt opp i punktlister for å gjøre det mer oversiktlig. I tillegg er noen paragrafer flyttet på eller slått sammen. Krav som går fram av øvrig lovverk, som forvaltningsloven, er tatt ut av forskriften.

Det som er nytt i forskriften er:

• Det er tatt inn i formålet for ordningen at tilskuddsordningen skal bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer.
• Det er lagt inn hva som regnes som tellende lokallag.
• Kravet om å levere regnskapsstatus ved søknad om tilskudd er fjernet.

Alle krav i forskriften er utarbeidet etter Kulturdepartementets veileder for tilskudd til frivillige organisasjoner.

Link til departementets informasjon om høringen

Utdrag fra høringssvaret til Kvensk Finsk Riksforbund

Innledning

Dette er en forholdsvis viktig sak mellom departementet og organisasjonene som representerer nasjonale minoriteter i Norge. Så vidt oss bekjent nevnte ikke departementet at en ny forskrift for driftsstøtten var på gang under det siste kontaktforum senhøstes 2021. Hvis departementet var interessert i en god forskrift fra nasjonale minoriteters perspektiv så kunne man begynt prosessen der.

En stor endring i utkastet til ny forskrift er formålet om å minske diskriminering og hatefulle ytringer. Det ble ettertrykkelig påpekt på kontaktforum at organisasjonene som representerer nasjonale minoritetene generelt sett ikke har dette som hovedutfordring. Dette kom som en ryggmargsrefleks på uttalelsen fra statssekretæren på kontaktforum om at hun synes kampen mot blant annet netthets er viktig.

Vårt hovedanliggende er departementets og norske myndigheters mangeårige og pågående diskriminering og utøvelse av hat mot de som nå er definert og sortert i boksen «nasjonale minoriteter».

Driftsstøtten til jøder, romfolk/sigøynere, skogfinner, tater/romanifolk og kvener/norskfinner er svært liten i forhold til driftsstøtten til samer.

Formålet med driftstøtten

Vi ser på det som en selvfølge at departementet har sørget for ryggdekning til en langt større budsjettpost på statsbudsjettet når formålet med driftsstøtten blir bredere. Når vi, i tillegg til nåværende formål, nå også skal arbeide for å minske diskriminering.

For å kjøre en enkel diskrimineringssak igjennom rettssystemet, til og med lagmannsretten, så må man som part være beredt til å bruke/tape minst kr. 400.000,-. Ingen interesseorganisasjon for de nasjonale folkegruppene er per i dag i nærheten av å kunne risikere en slik sum. I tillegg vil en slik prosess nødvendigvis gå over flere år. Det betyr at man bør legge av midler fra et år til et annet, noe man ikke har anledning til i henhold til i utkastet til ny forskrift.

Når departementet nå vil at nasjonale minoriteter skal arbeide med myndighetsoppgaver så antar vi derfor at statsstøtten økes betraktelig. Dette vil være på sin plass, vi har i formålsparagrafen å jobbe mot diskriminering.

Skal vi kunne arbeide hensiktsmessig med «hatefulle ytringer» kreves det i mange tilfeller innkjøp av faglig kompetanse. Vi har hatt tilfeller hvor vi mener oss utsatt for hatefulle ytringer, men vi har ikke økonomisk kapasitet til å få disse ting vurdert og fagjurister.

Å slenge ut påstander om «hatefulle ytringer» uten at disse har et reelt grunnlag som fagjurister kan gripe fatt i, vil i verste fall føre til en svekking av arbeidet mot hatefulle ytringer. Det kan lett gå inflasjon i begrepet hatefull ytring, som vanskeliggjør arbeidet med å få bukt med problemet. Det samme vil skje om man hver gang man står overfor det man anser som hatefull ytring skal alarmere politiet som så henlegger saka.

Samtidig er det slik at de nye sosiale medier har ført til kontakt mellom mennesker fra ulike norske miljøer som tidligere var lite i kontakt med hverandre. Noe som i sin tur har ført til kontakt med mennesker med en røffere omgangstone enn de har vært vante med i sine nærmiljøer fram til nå. Så uvante at de nærmest oppleves som provoserende og krenkende. For mange er det også slik at de til daglig lever i miljøer hvor de er uvante med store meningsforskjeller og blir provoserte når de møter andre meninger i spørsmål de selv tar som en absolutt sannhet.

I Norge har vi til nå hatt en praksis med at jurister trekker opp grensene mellom hatefull ytring og frihet til å ytre seg. Det er til beste for norsk demokrati og minoriteters rettsikkerhet at det er slik. Vi legger derfor til grunn at denne vurdering fortsatt skal ligge hos jurister og domstolene og ikke overføres til saksbehandlere i departementene og Norsk kulturråd.

Ordet «minske» bør defineres i større grad. Slik det står nå så kan Kulturrådet på skjønn avslå søknad om driftsstøtte fordi en organisasjon ikke har jobbet godt nok for å «minske» diskriminering. Slik ordet «minske» og paragrafen er skrevet kan man på skjønn dreie rundt en hel akse i tolkningen av den.

KDD legger opp til å kaste ut personer som naturlig hører hjemme i folkegruppene

Vi har merket oss denne setningen i paragraf 1:

«Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

Denne setningen, om den blir stående, vil stille både oss, kulturrådet og departementet, overfor vanskelige utfordringer.

I henhold til rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter skal man ta hensyn til folkegruppens overnasjonale samhørighet.

For kvener og finner har for eksempel hele Nordkalotten vært folkegruppens naturlige område. Det vil si at Norge, Sverige og Finland (og Nordvest Russland) må sees på som et område som kvener og finner har sin tilhørighet.

Det har frem til nå vært en regel om at personer av samme etnisitet som de nasjonale minoriteter og som slutter seg til den nasjonale minoriteten gjennom giftemål, familiebånd, organisasjonsliv, eller lignende, har vært regnet med til den norske nasjonale minoriteten.

Dette gjelder både rom, tater/romani, skogfinner, kvener/finner og jøder. Dette er blitt en innarbeidet praksis som, om denne ordningen nå skal avvikles, vil føre til at personer som har arbeidet i de minoritetspolitiske organisasjonene og institusjonene nå risikerer å bli «kastes ut» av minoriteten.

Som eksempel kan nevnes grunnlegger og mangeårige redaktør av avisa Ruijan Kaiku. Et annet eksempel er et av styremedlemmene styremedlem i Kvensk kunstnerforbund. Et tredje eksempel er daglig leder for Kvenmuseet i Vadsø. Som om ikke det er nok, står svært mange av medarbeiderne på Kvensk Institutt og på de kvenske språksentrene i samme situasjon.

Om en kven fra Sverige eller Finland som flytter til Norge skal utelukkes fra kvenske minoritetsorganisasjoner i Norge, vil det fort oppstå et rimelig og velbegrunnet krav om at samer som flytter fra de samme land skal utelukkes fra samiske organisasjoner og institusjoner i Norge.

Vi har ikke detaljinformasjon om de jødiske, rom, tater/romani og skogfinske minoritetene. Vi har inntrykk at tilsvarende problemstillinger gjør seg gjeldende også der.

Denne setningen inneholder kimen til en inndeling av befolkningen i Norge i raser. Dette er i tilfelle et brudd på sentrale prinsipper i minoritets-arbeidet i verden. Minoritetskonvensjonene tar utgangspunkt i språkgrupper og vektlegger begrepet «språkbrukere» og/eller «users of the language» når de skal avgrense hvem som tilhører en språklig minoritet. Med dette forslaget går departementet i retning av inndeling på grunn av ætt eller rase.

Vi foreslår primært at denne setningen strykes.

Den kan eventuelt erstattes med:

«Språkkulturer som har etablert seg i Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.»

KDD legger opp til å redusere handlingsrommet til folkegruppene

Å konkretisere hva den enkelte nasjonale minoritetsorganisasjon har som formål kan gi folkegruppen mindre handlingsrom. Ordene religion, næring og samfunn er for eksempel ikke tatt med.

Det er i mot norsk lov ikke å få anledning til å drive religiøst eller partipolitiske arbeid. Vi påpeker spesielt at Det Mosaiske Trossamfund er blant organisasjonene som jobber for en nasjonal folkegruppe. Også tilhørende lag til hovedorganisasjoner må få anledning til å ha et religiøst formål, uten at dette går utover minoritets- og menneskerettighetsarbeidet til organisasjonen som blir tildelt driftsstøtte.

Kvenene kan teoretisk danne politiske parti som kan få svært mange velgere i Troms og Finnmark. Vi har organisasjonsfrihet i Norge. En nasjonal minoritet er definert politisk. Medlemmer av en nasjonal minoritet har politiske interesser som ikke kan knebles som den blir i utkastet.

KDD ønsker å sette oss i gapestokken

Departementet foreslår at «Rapporteringsplikten er oppfylt også dersom tilskuddsmottaker leverer årsrapporten og revisorbekreftet regnskap til Frivillighetsregisteret innen den fastsatte fristen».

Vi foreslår at leddet fjernes.

Vi søker, har dialog, rapporterer, og blir tilført midler fra Kulturrådet. Obligatorisk og nok.

Diskriminering og hatefulle handlinger mot marginale grupper i Norge gjennom mange år, har gjort at det er lett å sette våre organisasjoner i gapestokken for å motta driftsstøtte og annet fra myndigheter.

Det er nok at vi offentliggjør våre aktiviteter og bruk av midler på Kulturrådets plattformer.

Litt vel rask implementering 

KDD sier at «Forskriften gjelder for tildeling av tilskudd for 2023 og fremover».

Vi stiller KDD spørsmålet om 2023 er en skrivefeil? Skal det ikke være 2024?

KDD har sendt ut et utkast på forskrifter. Vi forventer en behandling av denne høringsrunden på høstens kontaktforum.

Deretter skal det vel sendes et formelt forslag som skal på høring før man lovfester nye forskrifter? Og da er vi langt forbi 2. desember 2022.