Visjon: Den tre-språklige skolen

Telemarksforsknings rapport om KMD

I et møte med statssekretær Nancy Herz (t.v) i Arbeids- og inkluderingsdepartmentet har generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund Rune Bjerkli (t.h) foreslått en tre-språklig skole som et tiltak mot diskriminering og rasisme. Det er på tide å se på det flerkulturelle som en ressurs som må mobiliseres og ikke noe som bare skal integreres.

Den internasjonale dagen mot rasediskriminering markeres 21. mars. I den forbindelse var Kvensk Finsk Riksforbund invitert til et møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi poengterte at gjennom historien så er det myndigheter som er ansvarlig for de verste eksempel av diskriminering og rasisme. Vi ønsker at myndighetene ser på det flerkulturelle som en ressurs, og at det blant annet innføres en tre-språklig skole. Dette kan skape mange nye arbeidsplasser og styrke selvfølelsen til mange nordmenn.

Den statlige strukturelle diskrimineringen / rasismen

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner med lokalforeningen over hele landet.

Vi må ikke glemme at de største overgrepene gjennom historien er gjort av stater/myndigheter. Det er begrenset hva enkeltpersoner kan påføre av skader. Krigen i Ukraina viser dette, den er startet av Russland og dets myndigheter.

Vi er i sluttfasen av arbeidet til den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen. Neste år skal den avlegge en rapport om den urett norske myndigheter har utsatt kvener/norskfinner, samer og skogfinner for i prosessen med å fornorske disse folkegruppene.

Kvener/finner er så fornorsket at folk ikke kan se eller høre at vi er annerledes. Vi blir ikke hetset. Jeg skulle ønsket at vi ble utsatt for hets, det hadde vært et bevis for at vi vært litt annerledes.

Vi har en formålsparagraf som er i tråd med FN konvensjoner og Grunnloven. At alle er like for loven.

Det er ikke språk som har rett til brukere – Det er folk som har rett til språk

Mandatet til Sannhet- og forsoningskommisjonen inkluderer å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har gjort mellom samer og kvener/finner.

Forskjellsbehandling samer og de andre nasjonale minoritetene

Jeg skal ta opp tre eksempler av forskjellsbehandling:

  1. Jeg er selv av både samisk og kvensk/finsk opphav. Min bestemor var samisk, bestefar kvensk/finsk. Kulturen og språket til min bestemor er i henhold til myndighetene 20 ganger mer verdt enn kulturen til min bestefar. Dette er fundamentalt galt.
  2. Helt fra barnehagen skal nå barn bli opplært i at det samiske er like mye verdt som det norske. Det kvenske/finske har kun bidratt til det norske. Det er for oss uforståelig at myndighetene skal kategorisere folkegrupper i forskjellige verdier. Og dette skal innprentes i barn i offentlig regi. Dette er roten til all diskriminering og rasisme.
  3. Kommunal- og distriktsdepartementet har prøvd å innføre et nytt finsk språk, kvensk, i 17 år. Nå har vi endelig fått offisielle tall på at 9 av 10 elever velger finsk, og 1 av 10 velger kvensk. Dette blant de elevene med rett til sitt språk (finsk eller kvensk) på grunn av sin kvenskfinske bakgrunn. Norske myndigheter jobber utfra et (rart) juridisk standpunkt der et språk har rett til brukere. Vi mener at det er folk som har rett til språk. Vi krever at myndighetene respekterer at finsk er det foretrukne språket blant kvener/finner, og slutter med å prøve å tvinge igjennom et kvensk språk som nesten ingen vil ha. Det er kun finsk som er et levende språk. Norske myndigheter har innrømmet dette ved kun å sette opp et mål for kvensk om å være kulturelle og språklige uttrykk.

Visjon – Den trespråklige skole

I denne forbindelse så ønsker vi å presentere vår visjon om en tre-språklig skole. Barn lærer i dag norsk og engelsk på skolen. Vi ønsker at elevene skal kunne velge et tredje språk. For eksempel finsk, arabisk, samisk eller noe annet som den enkelte elev/(foresatt) har et ønske om å lære.

Vi må gjøre som taleren fra Antirasistisk senter sier: «Vi må se på det flerkulturelle som en ressurs». De etniske språkene vi har i Norge er en ressurs. I stedet for et fokus på integrering så må vi i like stor grad snakke om å mobilisere de flerkulturelle ressursene.

Har vi flere finskspråklige i spesielt Nord-Norge, øker vi mulighetene til å drive handels-, nærings-, og miljøsamarbeid med Finland (i dag har vi nesten ingen samkvem med Finland).

Budsjett til å drive interessearbeid for nasjonale minoriteter  

Til slutt vil jeg si at myndighetene ikke satser på nasjonale minoriteter i Norge og spesielt de syv interesseorganisasjonene. Antirasistisk senter (ARS) har et årlig budsjett på 6 millioner kroner over statsbudsjettet. Vi har til sammen mindre enn ARS. Dette er ikke for å kritisere ARS, de gjør en strålende jobb.

Mobilisering er inkludering

Mens ARS kan fokusere på sak, så har vi midler til å vedlikeholde medlemsregistrene. Vi har svært små muligheter til å gjøre noe med de små budsjettene vi blir forunt.

Vi er en ressurs som kan bidra til flere arbeidsplasser.

Knyttneve