Kvener / norskfinner / sjøfinner krever nabovarsel når konsultasjoner skal foregå

Kvensk Finsk Riksforbund er mot konsultasjonsplikten i sameloven. Vi er for åpne demokratiske prosesser, vi er for at alle må forholde seg til ett sett med regler, og vi er for den samiske allmuen sine interesser.

Det skal nå etableres et nytt og annet sett med spilleregler som skal gjelde når det skal bestemmes over naturgrunnlaget for den samiske folkegruppen sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Som om regler for dette ikke allerede er på plass i Norge. Å lage prosessregler som er for fordelaktig for samiske interesser er nedlatende og flaut for oss alle; samer, kvener / norskfinner / sjøfinner, og alle andre nordmenn.

Folkeretten sier at utsatte urfolk skal ha konsultasjonsrett i de saker som berører dem. Noen hevder at konsultasjonsretten inntreffer i de saker som «kan» berøre dem. Med andre ord, hvis du «kan» dø i trafikken så er det mulig å avskjære enhver situasjon som fører deg ut i trafikken i for eksempel arbeidstiden. I dette tilfellet skal ikke arbeidsmiljøloven gjelde, fordi du kan slå i bordet med folkeretten. Ikke bare det, advokaten din er en av de få som har kompetanse på dette regelverket. Arbeidsgiveren har advokater som kan arbeidsmiljøloven. Og dette er ikke det verste, konsultasjonsretten gir deg muligheten til at det hele kan foregå unntatt offentligheten, hemmelig.

Folkeretten og da spesielt International Labour Organization (ILO) 169 gjelder i større grad for urfolk med store utfordringer som for eksempel dårlig utdanning. Det er verdt å merke seg at ILO 169 er verken helt inkorporerte menneskerettigheter i norsk lov eller ratifisert av Finland, Sverige og Russland. Det er klart at isolerte urfolk og stammefolk med dårlig skolering i statsforvaltning kan ha et til dels stort behov for konsultasjoner. Slike folkegrupper har liten mulighet til å følge med i beslutningsprosesser som kan påvirke deres interesser. At myndighetene i slike tilfeller bør ha en plikt til å informere folkegruppen om tiltak dem planlegger er legitimt. Med hjemmel i folkeretten kan svakerestilte folkegrupper få juridisk og internasjonal hjelp mot mindre demokratiske myndigheter.

Folkeretten fronter fleksible løsninger nettopp fordi at forholdene kan variere fra folk til folk, land for land.

I Norge er situasjonen den at samiske interesser er meget godt ivaretatt. I Norge kan alle involvere seg i behandlinger av saker som angår dem. Samiske interesser blir frontet av minst like kompetente mennesker som sitter på den andre siden av bordet. I Norge vil det i mange tilfeller til og med være personer med samiske interesser på den andre siden av bordet, spesielt i samiske kjerneområder. Folk er først og fremst folk.

Konsultasjonsretten gir samiske ledere med egoistiske motiver anledning til å representere sine egne interesser på bekostning av ikke minst andre samiske interesser.

Med en konsultasjonsrett lovfester man i realiteten at «noen har snakket sammen».

Vi lever i en sammensveiset verden der selv den minste delen påvirker mye av det andre. Er det bankstreik så vil hjulene fort rulle saktere i samfunnet. Samiske interesser «kan» påvirke resten av samfunnet. Når myndighetene oppretter flere samiskspråklige skoleklasser i Lillebygd, så blir elevgrunnlaget for potensielle kvenske skoleklasser mindre. Spesielt hvis lærere som vil undervise i samisk får ekstra midler, mens de som ønsker å undervise i finsk eller kvensk ikke får det. Selv den minste tusenlappen kan være viktig for den enkelte.

Konsultasjonsretten innebærer at samiske interesser og myndighetspersoner kan legge avgjørende føringer tidlig i saker, før resten av samfunnet blir informert om at det er tiltak på gang. Og det er ikke sikkert at samfunnet får vite noe om konsultasjonene i det hele tatt.

Folkerettslige regler for prosessene rundt konsultasjonene skal gjelde. Altså ett annet sett med regler enn det vi er vant med. Dette blir problematisk for eksempel i tolkningen av tiltak eller saker som «kan» eller «vil kunne» påvirke samiske interesser.

Når begrepet «kan» har festet seg kan det gi samiske interesser urettmessige materielle fordeler i fremtiden. En samisk bruksrett på en eiendom kan gjøre eiendommen verdiløs for den formelle eier. Folkeretten er mye vagere på retten til bruk og andre faktorer som kan påvirke hvordan eiendommer blir benyttet enn det folk flest kan ha fått inntrykk av. Det er norske rettsprinsipper som er gjeldende, som for eksempel alders tids bruk. Men, folkerettslige tolkninger uten reell grunnlag kan sive inn i det materielle. Det kan det bli så gunstig å fremme samiske interesser at det blir gunstig å være same.

Habilitet er et annet problem. De folkerettslige prinsippene skal også ligge til grunn i bedømmelse av habilitet. Nå er håndhevelsene av de mangelfulle habilitetsreglene i norsk lov nærmest opp til den enkelte møtedeltaker å bedømme. Men, det blir vel ikke bedre når folkeretten skal brukes til å bedømme habiliteten til samiske interesser som mange ganger sitter på begge sider av bordet. Det er store muligheter for at saker også angår andre enn samiske interesser. Nå er det begrenset mulighet for andre å si at samiske interesser «kan» påvirke dem. Av prinsipp gjelder vanligvis lovene begge veier.

I Norge vil det ikke være asketiske vise eldre personer som sitter i en lavvu og som skal konsultere for sitt folks interesser. Det kan like godt være personer med personlige karrieremessige ambisjoner, venner av eiere med store slakteri, og personer med sterke bindinger til familier eller siidaer. Det å avgjøre hvem som legitimt kan representere samiske interesser, når det ikke er Sametinget som gjør det, blir i seg selv en utfordring.

Folkerettslige prosessregler skal også brukes når det gjelder unntak for innsyn i konsultasjonen.

Konsultasjonene i den nye loven kan være unntatt offentligheten fordi de er folkerettslige konsultasjoner. Altså ikke på grunn av innhold som for eksempel personvernhensyn.

Denne innskrenkingen av offentlighetsloven bør vel strengt tatt innlemmes i offentlighetsloven før den tas inn i sameloven. Det er vel tvilsomt at en svekkelse av offentlighetsloven hadde vært mulig å gjennomføre dersom man hadde forsøkt å lovfeste større grad av hemmelige konsultasjoner i offentlighetsloven først.

Rettsstaten Norge går berserk ved å gjøre folkerettslige konsultasjoner synonymt med «unntatt offentligheten».

Innsynsretten er fundamentalt viktig for et velfungerende samfunn. Ingen samfunnsengasjerte, kompetente og redelige forvaltere og jurister har interesse av å lovfeste muligheten til å ha dialoger mellom myndigheter og andre deler av samfunnet som er unntatt offentligheten. Dersom myndighetene behandler samiske interesser dårlig, må det være i samisk interesse at det blir offentliggjort.

Kvener/norskfinner krever å få nabovarsel om konsultasjoner hver gang.