På tide å bruke hele haue om gaupe og sau

Artikkel 27 trumfer all annen lovgiving i beite-/rovdyr konflikten

Gaupeområder

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund (innfelt – hovedbildet) bruker artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SP) når han fronter viktige saker med kulturell brodd for kvener/finner. Utmarksbeite er en grunnleggende del av kvensk/finsk, samisk og norsk kultur. Artikkel 27 trumfer all annen lovgiving i beite-/rovdyr konflikten. 

Del denne på:

Det står ingen ting om rovdyr i artikkel 27. På tross av det, gaupa kan utfolde seg i utpekte områder. I de beiteprioriterte områdene har våre kulturbærende næringer lovhjemlet prioritet. Bøndene har forsterket 27-rett til å beskytte sine beitedyr.  Forvaltningen og alle andre har en 27-plikt til å sikre landbrukskulturen, nå!

Vår lokalforening Lyngen kvensk-finsk forening markerte samefolkets dag i år med å invitere lederen av Roviltnemda i Troms og Finnmark, John R. Karlsen, til å innlede om forvaltningen av rovdyrbestanden. En god diskusjon fulgte.

Det var spesielt to forhold som er alarmerende

  1. Bøndene i Lyngen som produserer Lyngenlam, lammekjøttets Champagne, er i ferd med å gå inn i historiebøkene. Rovdyrtapene er for store. Antallet gårdsbruk har sunket drastisk de siste årene.
  2. Forvaltningen svikter når det gjelder kartlegging av rovdyrbestanden. Statistikkene over antall rovdyr er dårlige fordi det blir ikke satt inn nok ressurser til denne kartleggingen. Internasjonalt har Norge et godt renommé når det gjelder tallfesting av naturen. Norge svikter landbruket der landbrukskulturen har sterk støtte i folkeretten.

Rovdyr-/beitedyrproblemet er en grunnleggende utfordring for Lyngen kommune. Ordfører Dan Håvard Johnsen tok saken opp til politisk behandling omgående. Gaupa har vært i søkelyset politisk, i forvaltningen, og i media flere ganger også utenfor Lyngen.

Det er to forhold som er viktig å erkjenne

Verken politikerne eller forvalterne tar til seg at livet nord for polarsirkelen og i distriktene balanserer mer på knivseggen enn andre steder. Skal det bo folk i nord så må de marginale realitetene tas til følge.

  1. Et normalt byttedyr for gaupa er rådyr. På grunn av de tøffere vintrene er det naturlige utvalget av byttedyr mindre. Det betyr at sau og rein er under mer rovdyrpress i nord.
  2. Bonden er langt viktigere for lokalsamfunnene når man holder til i røffere omgivelser. Uten sau gror utmarka igjen. Kulturlandskapet vil forsvinne. Det blir mindre muligheter å leve det gode liv på det arktiske bondelandet når infrastrukturen til blåbærfeltene forsvinner. Uten bønder med traktor vil de eldre slite med å holde veiene til husene snøfrie i de lange vintrene. Idrettslagene er prisgitt lokale bønder når tunge løft skal tas på dugnad. Bønder er på mange måter smøreoljen for sine lokalsamfunn.

Bonden og sauen er jordingen til vår kultur.

Bøndene i Lyngen har en forsterket rett til en løsning

Stortinget, det norske folk, har inngått en avtale både mellom seg selv og det internasjonale samfunnet gjennom FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Så lenge denne loven gjelder, så er absolutt alle andre hensyn mindre viktig. SP står over grunnloven og rovdyrforliket.

Det er engang slik at dyrene er underlagt oss mennesker. Gaupa og andre større rovdyr i Norge er ikke utrydningstruet. Dette vil gjelde om alle større rovdyr ble fjernet fra beiteprioriterte områder nord for polarsirkelen eller over hele landet.

Om Miljødirektoratet, Mattilsynet, statsforvalterne, Klima- og miljødepartementet, stortingsrepresentanter eller Kongen selv teller rovdyrene vest eller øst for Lyngenlinja har liten relevans. Om en seniorrådgiver vifter med Bernkonvensjonen som skal verne gaupa så gjelder den ikke bonden nord eller sør for Lyngenlinja. De vifter med noe sterkere.

Lov-artikkel 27 (SP):

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Det er ingen tvil om at kvener/finner og samer har en rett til å dyrke sin landbrukskultur i Lyngen og alle andre steder så lenge høstingen ikke går utover fellesskapet. I Lyngen og mange andre steder kunne man også argumentert for både læstadianere og nordlendinger som 27-minoritet. Nordlendingene vil aldri kunne bli tungen på vektskåla når de folkesterke kontingentene fra mindre marginale (sårbare) områder kan bestemme.

Den kvenske/finske, samiske og norske rett til selvbærende kultur

De som driver med husdyr, bærer en kultur med urlange tradisjoner. En matproduksjon som baserer seg på å ta ut overskuddet fra utmarksbeite i en kort og heftig arktisk sommer. En kultur der små flokker rydder spredte kulturlandskap. At folk har et jordnært forhold til dyr. Et landbruk som er basert på en selvbærende kombinasjon av andre virksomheter. Fiskarbonden var lenge den viktige leveveien. Den dag i dag er kombinasjon av yrker viktig for mange. En kultur tilpasset ett være eller ikke være i det arktiske fellesskapet.

De fleste bønder i Troms og Finnmark kan definere seg som de vil: Kven/finn, same, eller ingen av delene. Norske myndigheter på alle nivå har en plikt til å følge, ikke bare 27, men også artikkel 26 – likhet for etnisiteter. En norsk bonde har like stor rett til samme yrke som en kven/finn eller same.

Det står ingen ting om rovdyr i artikkel 27. På tross av det, gaupa kan utfolde seg i utpekte områder. I de beiteprioriterte områdene har våre kulturbærende næringer lovhjemlet prioritet. Bøndene har forsterket 27-rett til å beskytte sine beitedyr.  Forvaltningen og alle andre har en 27-plikt til å sikre landbrukskulturen, nå!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-06-23T03:48:53+02:00juni 23rd, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Vi har ventet i 14135 dager på en utredning av våre rettigheter

Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund forlanger nå at myndighetene setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette må gjøres før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Del denne på:

Norske myndigheter har lekt med folkeretten når det gjelder samene. Lovgivernes likegyldighet til grundige juridiske prosesser blir nå i Fosen-saken eksponert til fulle. Norske myndigheter har satt seg selv i en situasjon der kun en liten del av befolkningen tilsynelatende kan bestemme over alle andre. Fosen-dommen har folkerettslige mangler.

Regjeringen og mange ordførere fra nesten halvparten av landets områder skjønner at Fosen-saken vil ha langt større konsekvenser for folk enn følgene for noen reindriftsutøvere i Trøndelag. Det er det som er utfordringen til myndighetene i Fosen-saken:

Dersom vindkraftverket på Fosen faller, så faller strømtilførselen til Øst-Finnmark, gaupene faller som ulvene allerede har falt, og all næringsliv som kommer i konkurranse med reindriften faller. Glem Nord-Norge banen og andre infrastrukturprosjekter.

Menneskerettigheter i Norge

Norge tilfredsstiller menneskerettighetene. Vi er alle født frie mennesker, skånet for slaveri og tortur. Vi kan kun straffes gjennom rettergang som involverer likemenn. Vi har uten noe form for diskriminering tilgang til familie, helse, rent vann, mat, husvære, religion, utdanning, virke, og demokratiske prosesser.

Norge er felt utallige ganger for menneskerettighetsbrudd når det gjelder å beskytte familien. Det er et brudd på folkeretten at kvener/finner ikke har like sterke ytringsfriheter, kulturelle og språklige rettigheter som nordmenn og samer.

Reindriftsrettigheter i Norge

Reindrift er en næring som utnytter ugjestmild utmark til å produsere kjøtt og skinn. Den er i seg selv ikke en del av en bærekraftig fremtid. Det er oljeinntektene og storsamfunnets såkalte «ikke-bærekraftige samfunn» som gjør dagens nomadiske reindrift med moderne livstil mulig.

Konsekvensene for reindriftsnæringen i Fosen-området er liten. Kulturutøvelsen er like lite berørt. Oppmerksomheten demonstrasjonene omkring departementene i Oslo fikk i februar/mars 2023 står ikke i stil med påståtte menneskerettighetsbrudd.

Konsekvensen den samiske reindriften har for reinsdyret sitt dyrevern er i følge dyrevernorganisasjonen NOAH alvorlige. Gamle metoder påfører dyrene unødvendige lidelser. Konsekvensene reindriften har for småfebønder i Innlandet er for eksempel ødeleggende. Der må bønder legge ned fordi reinsdyr står i områder de ikke skal være.

Menneskerettigheter i beiteområder

Fosen-saken dreier seg også om menneskerettighetene til alle som ikke driver reindrift. Det dreier seg om at Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, og Innlandet skal være en attraktiv plass for alle som måtte ønske det.

Kvener/finner er etniske minoriteter i de samme områdene som sametinget ønsker vetorett. Vi har også rett til en stemme, er det noen som virkelig er i mot at vi skal ha en stemme?

Den første formelle gjennomgangen av samenes rettsstilling anbefalte at samene skulle ha en egen paragraf i grunnloven – 108. I 1984 var det stor dissens i rettsutvalget, syv av 18 stemte mot en sameparagraf.

Det var spesielt to forhold som var og er betenkelig ved egne lover for samene.

  1. En positiv diskriminering av det samiske ville over tid krenke folkeretten. Internasjonal rett er klar på at positiv diskriminering kun kan iverksettes i en tidsbegrenset periode for å oppnå konkrete mål. Den permanente positive diskrimineringen av samene er derfor ulovlig menneskerett, fordi den er potensielt farlig.
  2. Lovfestede samiske interesser ville spesielt gå utover kvenske/finske interesser og disse rettighetene måtte utredes dersom samene fikk egne paragrafer i loven. Historisk sett har kvener/finner også hatt reinsdyr som husdyr. Reinsdyret forstår som kjent finsk.

Det første samiske rettsutvalget sa at rettssituasjonen til kvener/finner måtte utredes dersom samene fikk 108. Nå har det gått 14136 dager.

Departement med ansvar for samer og kvener/finner styres av samisk statssekretær

Kommunal- og distriktsdepartementet presenterer på sine hjemmesider for samer, kvener, norskfinner, skogfinner, tatere/romanifolk, romer, jøder at artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter gjelder for samer

Siden Gro Harlem Brundtland var statsminister har vi alltid hatt en etnisk samisk statssekretær for de seks nasjonale minoritetene i Norge. Den permanente samiske statssekretæren unngår å presentere at artikkel 27 gjelder alle minoritetene.


Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Vi aksepterer ikke at Fosen-saken skaper en presedens uten hjemmel i et grundig og folkerettslig holdbart juridiske forarbeid som innbefatter alle interesser. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Vi har ventet i 14137 dager på vår utredning. Det er et menneskerettighetsbrudd som er 28 ganger verre enn Fosen-saken er for samene.

Vi forlanger nå at regjeringen setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-03-07T02:02:57+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |
Gå til toppen