Ny grunnlov § 108 blir mindre lik andre nordiske grunnlover

ALLE nasjonale og andre minoriteter er ikke MED i Norge!

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund påpeker at grunnloven i både Finland og Sverige er svært annerledes enn § 108 slik den lyder i dag i den norske grunnloven. I Finland og Sverige gjør man et reelt forsøk på å leve opp til det internasjonale rettsprinsippet om at ALLE folkegrupper skal MED. Forslaget på ny § 108 inkluderer ikke etniske og andre minoriteter. På hovedbildet er generalsekretær Rune Bjerkli med den finske riksdagen i bakgrunn.

Del denne på:

Forslaget til ny § 108 blir mindre i samsvar med andre nordiske grunnlover.

  1. Forslagsstillerne viser til samenes status som urfolk har siden 2000 vært fastslått i § 17 i Finlands grundlag, men: 
  2. Forslagsstillerne utelater det som står i den svenske konstitusjonen om samene, der står det ikke om samene som urfolk i kapittel 1. artikkel 2, og: 
  3. Forslagsstillerne har i sitt forslag på ny § 108 ikke tatt med etniske og andre minoriteter som står sammen med samene i både § 17 i Finland og kap. 1 art. 2 i Sverige.


I paragraf 17 i Finland grundlag – Rätt till eget språk och egen kultur står det slik om samene og etniske minoriteter i tredje avsnitt:

Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur. Bestämmelser om samernas rätt att använda samiska hos myndigheterna utfärdas genom lag. Rättigheterna för dem som använder teckenspråk samt dem som på grund av handikapp behöver tolknings- och översättningshjälp skall tryggas genom lag.


I kap. 1 art. 2 i Sveriges statsskickets grunder står det slik om samene og etniske minoriteter i siste avsnitt:

Samiska folkets och etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv ska främjas.


Forslaget til ny grunnlov § 108 for Norge:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt.»

Man kan stille seg noen spørsmål om forslaget til ny § 108 i grunnloven:

  1. Hvorfor vil ikke forslagsstillerne i Norge inkludere nasjonale og andre minoriteter i grunnloven slik man gjør det i Finland og Sverige?
  2. Hvor er alle menneskerettighetsforkjemperne?
  3. Hvorfor er det ingen høringer eller debatt om nasjonale og andre minoriteters rettigheter i grunnloven?

Oversikt forslagsstillere:

Dag Terje Andersen, Vestfold, AP (2017 – 2021)

Freddy André Øvstegård, Østfold, SV (2021 – 2025)

Svein Harberg, Aust-Agder, H (2021 – 2025)

Hans Fredrik Grøvan, Vest-Agder, KrF (2017 – 2021)

Une Bastholm, Akershus, MDG (2021 – 2025)

Bjørnar Moxnes, Oslo, Rødt (2021 – 2025)

Magne Rommetveit, Hordaland, AP (2017 – 2021)

Terje Breivik, Hordaland, V (2017 – 2021)

Nils T. Bjørke, Hordaland, SP (2021 – 2025)

Eva Kristin Hansen, Sør-Trøndelag, AP (2021 – 2025)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-05-28T00:05:22+02:00mai 12th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Vi har ventet i 14135 dager på en utredning av våre rettigheter

Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund forlanger nå at myndighetene setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette må gjøres før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Del denne på:

Norske myndigheter har lekt med folkeretten når det gjelder samene. Lovgivernes likegyldighet til grundige juridiske prosesser blir nå i Fosen-saken eksponert til fulle. Norske myndigheter har satt seg selv i en situasjon der kun en liten del av befolkningen tilsynelatende kan bestemme over alle andre. Fosen-dommen har folkerettslige mangler.

Regjeringen og mange ordførere fra nesten halvparten av landets områder skjønner at Fosen-saken vil ha langt større konsekvenser for folk enn følgene for noen reindriftsutøvere i Trøndelag. Det er det som er utfordringen til myndighetene i Fosen-saken:

Dersom vindkraftverket på Fosen faller, så faller strømtilførselen til Øst-Finnmark, gaupene faller som ulvene allerede har falt, og all næringsliv som kommer i konkurranse med reindriften faller. Glem Nord-Norge banen og andre infrastrukturprosjekter.

Menneskerettigheter i Norge

Norge tilfredsstiller menneskerettighetene. Vi er alle født frie mennesker, skånet for slaveri og tortur. Vi kan kun straffes gjennom rettergang som involverer likemenn. Vi har uten noe form for diskriminering tilgang til familie, helse, rent vann, mat, husvære, religion, utdanning, virke, og demokratiske prosesser.

Norge er felt utallige ganger for menneskerettighetsbrudd når det gjelder å beskytte familien. Det er et brudd på folkeretten at kvener/finner ikke har like sterke ytringsfriheter, kulturelle og språklige rettigheter som nordmenn og samer.

Reindriftsrettigheter i Norge

Reindrift er en næring som utnytter ugjestmild utmark til å produsere kjøtt og skinn. Den er i seg selv ikke en del av en bærekraftig fremtid. Det er oljeinntektene og storsamfunnets såkalte «ikke-bærekraftige samfunn» som gjør dagens nomadiske reindrift med moderne livstil mulig.

Konsekvensene for reindriftsnæringen i Fosen-området er liten. Kulturutøvelsen er like lite berørt. Oppmerksomheten demonstrasjonene omkring departementene i Oslo fikk i februar/mars 2023 står ikke i stil med påståtte menneskerettighetsbrudd.

Konsekvensen den samiske reindriften har for reinsdyret sitt dyrevern er i følge dyrevernorganisasjonen NOAH alvorlige. Gamle metoder påfører dyrene unødvendige lidelser. Konsekvensene reindriften har for småfebønder i Innlandet er for eksempel ødeleggende. Der må bønder legge ned fordi reinsdyr står i områder de ikke skal være.

Menneskerettigheter i beiteområder

Fosen-saken dreier seg også om menneskerettighetene til alle som ikke driver reindrift. Det dreier seg om at Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, og Innlandet skal være en attraktiv plass for alle som måtte ønske det.

Kvener/finner er etniske minoriteter i de samme områdene som sametinget ønsker vetorett. Vi har også rett til en stemme, er det noen som virkelig er i mot at vi skal ha en stemme?

Den første formelle gjennomgangen av samenes rettsstilling anbefalte at samene skulle ha en egen paragraf i grunnloven – 108. I 1984 var det stor dissens i rettsutvalget, syv av 18 stemte mot en sameparagraf.

Det var spesielt to forhold som var og er betenkelig ved egne lover for samene.

  1. En positiv diskriminering av det samiske ville over tid krenke folkeretten. Internasjonal rett er klar på at positiv diskriminering kun kan iverksettes i en tidsbegrenset periode for å oppnå konkrete mål. Den permanente positive diskrimineringen av samene er derfor ulovlig menneskerett, fordi den er potensielt farlig.
  2. Lovfestede samiske interesser ville spesielt gå utover kvenske/finske interesser og disse rettighetene måtte utredes dersom samene fikk egne paragrafer i loven. Historisk sett har kvener/finner også hatt reinsdyr som husdyr. Reinsdyret forstår som kjent finsk.

Det første samiske rettsutvalget sa at rettssituasjonen til kvener/finner måtte utredes dersom samene fikk 108. Nå har det gått 14136 dager.

Departement med ansvar for samer og kvener/finner styres av samisk statssekretær

Kommunal- og distriktsdepartementet presenterer på sine hjemmesider for samer, kvener, norskfinner, skogfinner, tatere/romanifolk, romer, jøder at artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter gjelder for samer

Siden Gro Harlem Brundtland var statsminister har vi alltid hatt en etnisk samisk statssekretær for de seks nasjonale minoritetene i Norge. Den permanente samiske statssekretæren unngår å presentere at artikkel 27 gjelder alle minoritetene.


Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Vi aksepterer ikke at Fosen-saken skaper en presedens uten hjemmel i et grundig og folkerettslig holdbart juridiske forarbeid som innbefatter alle interesser. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Vi har ventet i 14137 dager på vår utredning. Det er et menneskerettighetsbrudd som er 28 ganger verre enn Fosen-saken er for samene.

Vi forlanger nå at regjeringen setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-03-07T02:02:57+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Tittel

Gå til toppen