Frokostseminar i Bergen (CMI/UIB) om kvener/finner

Hva vet du om kvenfolket og deres rettighetskamp?

CMI/UIB

Bergen Global og LawTransforms arrangerte torsdag 30. mars 2023 et frokostseminar om kvener/finner. Elin Skaar, Bjørnar Seppola, og Ida-Elise Seppola Asplund ledet seminaret. (Bergen Global er et samarbeid mellom Chr. Michelsen institutt og Universitet i Bergen som jobber med å fremme forsking på globale utfordringer).

Del denne på:

På frokostseminaret i Bergen om kvener/finner, deres rettigheter og sannhetskommisjonen deltok styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, som har jobbet for kvenfinnenes sak hele sitt voksne liv. Videre deltok barnebarnet Ida-Elise Seppola Asplund, som er PhD student ved Universitetet i Bergen når hun ikke har permisjon for å være rådgiver for ordføreren i Bergen. Trekløveret ble fulltallig med seniorforsker Elin Skaar, som er en ledende ekspert på sannhetskommisjoner, samt forsoningsprosesser, og som har fulgt den norske kommisjonen tett.

Hva vet du om Kvenfolket?

Hvis det er lite så er du ikke alene. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter. De har sin egen nasjonaldag og eget flagg. 10-15.000 identifiserer seg som kven her i landet, mens nærmere 70.000 nordmenn har kvenske aner. Likevel er dette en nesten usynlig folkegruppe i norsk offentlighet og politikk. Hardhendt fornorskningpolitikk gjør at få i dag snakker språket. Det er del av Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat og forholdet mellom kvener og den norske staten blir del av rapporten kommisjonen legger fram senere i vår. Seminart finnes på YouTube.

Bjørnar Seppola med en kort introduksjon av kvenfolket

Bjørnar Seppola har jobbet med kvener/finner sin sak i 40 år. Han var med på å danne de første kvenske forbundene og lokalforeningen i sin hjembygd, Skibotn. Han definerer kvener/finner i Norge som «de som bærer finsk kultur og språk». Ingen kan med sikkerhet si hvor lenge kvener/finner, eller noen annen folkegruppe for den saks skyld, har vært i det som er dagens Norge.

De første som slo seg ned, og driftet jorden i Skibotn, gjorde dette for 300 år siden. Det var Seppola sine forfedre, Marit og Lasse Olsen Kven. 40 år senere var det tre familier i hjembygda Skibotn. Det var Marit og Lasse sine sønner med sine familier. Siden de snakket finsk, ble og blir de definert som innvandrere av norske myndigheter, på tross av at Lasse kom fra Lyngen. I dag er det omtrent 800 innbyggere i Skibotn.

Kvener er late, umusikalske og lite dugelige (ATH)

Seppola sier at i Norge blander man politikk og forsking. Samer og nordmenn er definert som «norske», mens kvenene/finnene som statssekretær Roger Ingebrigtsen (AP) en gang uttrykte det: «Uansett så er kvener innvandrere fordi det har regjeringen vedtatt.»

Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper (ATH)

I store deler av spesielt Troms og Finnmark var det kvenene/finnene som først ryddet jordene for gårdsdrift. De drev også med reindrift, skogdrift og annen næringslivsvirksomhet. Under siste verdenskrig var det for eksempel to språk i bruk i Lakselv, finsk og tysk. Finsk var også språket i hjembygda til Seppola. Hvorfor ble det finske borte? Seppola peker på et glemt motiv med et kort eksempel.

På skolen ble Amund Hellands bok «Norges Land og Folk» brukt lenge etter hans død i 1918. Her står det blant annet: Kvener er late, umusikalske og lite dugelige. Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper.

Seppola sier med et lite glimt i øyet at det er ingen grenser for hvor dum man kan bli.

Seminaret fortsatte med, forhåpentligvis, en mer intelligent utveksling av informasjon om menneskerettene til kvenene/finnene, sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, og hvordan man ser for seg fremtiden etter at kommisjonen kommer med sin rapport i juni 2023.

Her er link til zoom-opptak av hele seminaret på YouTube

Stikkord fra seminaret som varte nesten en time:

  • Hvor mange som snakket og snakker finsk
  • Fornuften i finsk språk
  • Skepsisen til å danne et nytt skriftspråk av en finsk dialekt
  • Kareler og finner i Finnmark
  • Det norske vedtaket om urfolk
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 etc
  • Norge, Sverige, Finland og Russland behandling av rettighetene
  • Hvordan revitalisere språk
  • Sannhets- og forsoningskommisjoner i en internasjonal kontekst
  • Historien bak den norske kommisjonen
  • Stortingsrepresentantene Kolberg (AP), Fylkesnes (SV) og Bergstø (SV) sitt engasjement
  • Kommisjonens mandat og sammensetting
  • En kritisk gjennomgang av kommisjonen
  • Hva vi kan forvente etter kommisjonen har lagt frem sin rapport

Apropos! Mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen fra Stortinget:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner* og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

* Inkluderer også skogfinnene

Link til Sannhets- og forsoningskommisjonens nettsider, høringsmøte (youtube) og høringsbrev i forbindelse med høringen 6. mars 2023 på Stortinget:

Sannhets- og forsoningskommisjonen sine nettsider

Høringsmøte 6. mars 2023 på Stortinget (YouTube)

Høringsbrev i forbindelse med høringsmøte 6. mars

Del denne på:

Uutiset
Uutiset