Høringsinnspill til endringer i reindriftsloven og jordskiftelova
Årsmøte i et reinbeitedistrikt blir demokratiet?
I dette høringsinnspillet vil vi sette søkelys på flere neglisjerte forhold med reindriftsloven og kommentere spesielt paragraf 62. Vi kan ikke ha en forvaltning av utmark som kun tar hensyn til reindriften. Vårt innspill tar opp samme problemstilling som Finnmark fylkeskommune og Lyngen kommune.
Tatt i betrakting reindrift foregår i det meste av utmarken til kvenske/finske interesser så er det naturlig at Kvensk Finsk Riksforbund kommer med høringsinnspill når det gjelder forslag til ny reindriftslov.
I dette høringsinnspillet vil vi sette søkelys på flere neglisjerte forhold med reindriftsloven og kommentere spesielt paragraf 62.
Reindrift foregår i et veldig stort område av Norge: Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, og tilstøtende områder. Reindriftsområdene har blitt mer inngripende med årene både arealmessig og lovmessig. Dette har stort sett ensidige vært til reindriftens fordel på bekostning av enkeltmennesker og andre interessenter.
Ved konflikt har reindriften store fordeler vis a vis andre interessenter. Reindriften har oppnådd permanent positiv diskriminerende lovmessige forhold vis a vis andre. Reindriften har tilgang til bedre finansiering. Samisk reindrift får vanligvis massiv støtte fra media. Det verste er dog det faktum at mange som er så uheldig å være uenig med reindriften blir stemplet som rasister av samene. Dette skjer med massiv støtte fra blant annet NRK. Noe som fører til at ytringsfriheten for kvener/finner ikke eksisterer angående reindriften.
Noen av våre medlemmer er såpass berørt av reindriften at noen har måttet gi opp sitt levebrød samtidig som de blir stemplet som samehatere.
Situasjonen er helt forferdelig for de som blir rammet av denne urettferdigheten.
Kvensk Finsk Riksforbund har også mistet all støtte til vårt interessearbeid fordi vi støtter de som aldri blir hørt i de to foregående setningene.
I Nord-Norge hører man ofte at reindriften har mindre og mindre areal. Man blir blant annet fortrengt av industri. Da må man spørre seg, hvilken industri utenfor for eksempel Tromsø er det snakk om?
Kvener/finner har drevet med reinsdyrdrift helt til reindriften med lov ble forbeholdt samene i det meste av norsk utmark på 1930-tallet. Dette skjedde omtrent samtidig i Sverige. Sannhetskommisjonen for kvener (tornedalinger og lantalaiset) i Sverige bekreftet at kvener/finner ofte hadde små flokker med for eksempel 30 reinsdyr frem til storskaladriften ble innført. I Finland kan både samer og kvener/finner drive med reinsdyr den dag i dag.
Sannhetskommisjonen i Norge besto for det meste av livslange samiske reindriftsforkjempere. De konkluderte med at reindriftssamene ble utsatt for en jordbrukskolonisering. Det var ordene kommisjonsleder Dagfinn Høybråten delte med Stortinget 1. juni i 2023.
Narrative om den urett som (reindrift)samene ble utsatt for har logiske brister. Dersom de fleste i nord for Trøndelag/Innlandet egentlig var samer, så ble altså samene jordbrukskolonisert av seg selv! Å dyrke opp ny mark i nord var et møysommelig blodslit. Og gi disse hardtarbeidende folkene nedlatende stempel er dypt fornedrende.
Det var færre reinsdyr før. Da som nå liker reinsdyr seg fortrinnsvis mange meter over havet og dyrka mark. «Jordbrukskoloniseringen» i nord fortrengte lite reinsdyr. I Finnmark er flaskehalsen vinterbeite på Finnmarksvidda. Den er da som nå ikke berørt av annet enn veier som reindriften selv er avhengig av for god drift.
Frem til 1930-tallet var tamreinflokkene små. For kvener/finner sin del (og andre) var reinsdyr komplementære beitedyr på mange småbruk. Reinen beitet høyere opp i fjellene langs kysten, mens sau, geit og kyr beitet lavere. Reindriftsloven fra 1930-tallet sørget for stordrift. Tamreindrift ble moderne landbruksindustri forbeholdt en etnisk gruppe, samene.
Helt inn i vår tid etter andre verdenskrig kunne man i for eksempel i Alta jakte villrein. Villreinen er nå fullstendig assimilert samisk reindrift nord for Innlandet/Trøndelag. I Nord-Norge har tamreindriften en stor del av æren for at ulven formelt ikke engang eksisterer i Pasvik, nær russe- og finske grensen.
Det var neppe intensjonen på 1930-tallet. I dag kan vi trygt si at reindriften har fått innrømmelser i det meste av norsk utmark som fortrenger mange andre interessenter.
Reindrift, samisk kultur- og språkbærer som premiss for urfolksbeskyttelse
Vernet om kultur i Grunnloven § 108 omfatter også det materielle grunnlaget for kulturen. Reindriften er en unik samisk næring, og er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Samisk reindrift som kultur beskyttes dermed av bestemmelsen. ( Høringsnotat Reindriftslov s. 8)
Kvener/finner i både Norge og Sverige ble utsatt for en brutal avfinskifisering som tiltar i styrke den dag i dag. Dette var storpolitikk og er i dag norsk/samisk rasisme mot det finske. Da Finland ble en del av Russland i 1809 ble finsktalende i Norge behandlet som mulige forrædere. Dette fortsatte til lenge etter andre verdenskrig. Og tok egentlig ikke «slutt» før Finland ble medlem av NATO 4. april i 2023. Fremdeles er handelen med Finland på et svært lavt nivå. Norske myndigheter jobber svært passivt aggressivt med å avskaffe det finske språket til kvener/finner i Norge
Kvener/finner ble med lov frarøvet sin urgamle tradisjon med å ha reinsdyr gjennom norsk og svensk lov. I Finland driver man reindrift på finsk språk. At reindrift er en unik samisk næring, er dermed feil.
Det første samerettsutvalget stadfestet i 1984 at kvenene/finnenes rettigheter måtte ivaretas dersom samene og deres reindrift ble tilgodesett positive diskrimineringstiltak. Nå har samene og reindriften hatt det i snart 40 år.
Når skal kvenene/finnene få likeverdig (urfolk) status i Norge?
Folkeretten – paragraf 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
Det refereres til NIM og deres forståelse av SP 27 som en «terskelbestemmelse» på side 9 i høringsnotatet Reindriftslov. Dette er kreativ folkerett hvis man sammenligner det med FNs tolkning av SP 27.
I Norge så er vi så opptatt av «samlet vurdering» at vi er i ferd med å miste evnen til å tenke på det som er viktigst.
FNs tolkning av SP 27 er at det kun er anledning til å fjerne det som hindrer reindrift. Dersom det finnes en lov som sier at reindrift er ulovlig, så kan man bruke SP 27 for å gjøre reindrift lovlig. Det er ingen lov som gjør reindrift ulovlig i Norge med det som formål å forhindre samene å drive med reinsdyr.
Det er ulovlig med reindrift i Oslo. Siden Oslo er stedet med flest samer, så har man muligens en god SP 27 sak på Karl Johans gate.
Ole Jørgen Bendictow slår fast at reindriften og samene i Trøndelag har kommet ditt lenge etter det «norske» urfolket på Fosen i en kronikk i Aftenposten.
Likevel har Høyesterett ignorert andre interessenter på Fosen. Har man vurdert interessene i Os kommune når rein skal flyttes dit?
FNs forståelse av SP 27 slår nemlig fast at reindriftssamene må forholde seg til andre folkegrupper i sitt område. Det er i henhold til folkeretten ingen ting som kan forhindre bønder å drive med sau og geit i områder med rein.
Vi har et lignende eksempel i Sverige. At kvener/finner fisker i en lakseelv betyr ikke at en same sin fiskerett er ødelagt. Samenes måte å fiske på (fiskekultur) blir jo ikke ødelagt av at kvener/finner fisker på en annen måte. Å finne smidige folkelige løsninger bør være mulig.
Du kan ikke med SP 27 tvinge gjennom en eksklusiv rett til å bruke et areal. Du er nødt til å forholde deg til andre mennesker, som man må i alle andre land enn i Norge.
SP 27 er først og fremst bygget opp som en «realitetsbestemmelse». Forskjellige mennesker, kulturer og behov lever sammen. Folkeretten kan ikke baserer seg på bestemmelser som om andre grupper ikke eksisterer i et område. FN vil aldri tillate en folkerett som forfordeler utvalgte grupper.
Den totale mangel på helhet i reindriftsloven
SP 27 gjelder ikke bare reindriften. Den gjelder også kvener/finner. SP 27 skiller ikke mellom folkegrupper av forskjellige verdi, urfolk eller ikke urfolk. Paragrafen før 27, paragraf 26 stadfester dette prinsippet en gang for alle. Disse har forrang til Grunnloven § 108.
På tross av at reindriftsloven skal gjelde over store deler av arealet i Norge så er lovforslaget helt uten konsekvensanalyser for andre enn reindriften.
Utmarka er ofte det som gir overskudd i landbruket. Sommerbeite i utmarka er livsgrunnlaget for mange bønder. I nord har vi noe som heter arktisk landbruk, kulturen i forbindelse med dette er like beskyttet som andre kulturer, den burde i alle fall vært det. Man begynte med tamme geit, kyr og sau lenge før tamme rein på 1600-tallet. Også på 70 grader nord.
Det er vanligvis ingen større kollisjon mellom tamme reinsdyr og andre tamme beitedyr. Det eneste kan være tidlig på våren når gresset gror i fjæresteinen. Ellers så trekker reinen oppover. Selv på sommeren foretrekker reinen ofte snødekte fjellparti kontra skogkrattet i fjellfoten.
Men spesielt geita er sårbar for kollisjon. Reinen har hjernemark og den kan overføres til geit når man beiter i samme område, ikke nødvendigvis samtidig.
For reinen har ikke hjernemark betydning rent produksjonsmessig. Slaktevekten blir den samme uansett den ene gangen reinsdyret produserer noe. Geita skal produsere hver dag og da får hjernemark stor betydning.
Vi kan ikke se at det er noe form for konsekvensanalyse for geitbønder i det nye lovutkastet.
Dette er bare et – lite – eksempel.
Man har altså en lov som overhodet ikke tar hensyn til noe annet enn reinsdyr og reindriftsamene.
Kvener/finner sin bruk av utmarka er overhodet ikke berørt, på tross av at SP 27 gjelder oss i like stor grad som samene. Hva med vår rett til effektiv deltakelse, konsultasjonsrett og kulturutøvelse?
At kvener/finner ikke blir nevnt i et lovforslag som helt klart berører vår kulturutøvelse er et overgrep. Vi er ikke nevnt, vi eksisterer ikke. Dette skjer hver gang angående lover som inkluderer samene. Folk i FN må jo tro at det bare er samer som bor utenfor Oslo.
Man hopper bukk over alt som heter normalt lovforarbeid.
Paragrafkommentar
- 62
Det er foreslått en endring. Styret i Reinbeitedistriktene skal ikke bestemme distriktsplanen. Styret skal lage et forslag som årsmøte skal vedta.
Distriktsplanen legger føring på hvordan reinbeiteområdene skal forvaltes. I praksis vil da denne distriktsplanen bestemme hvordan disse utmarkene skal forvaltes.
Denne viktige planen utarbeides uten at andre interessenter har et ord i laget. Dette er på tvers av all normal forvaltningspraksis. Distriktsplanen lages ikke etter vanlig offentlighetsprosesser – alle skal kunne komme med sine syn.
Årsmøte i et reinbeitedistrikt blir demokratiet i henhold til § 62.
Hva med sau, geit og annen utmarksbruk? Selv grunneiere må i henhold til § 62 forholde seg til det ikke-eiere bestemmer.
Vi kan ikke ha en forvaltning av utmark som kun tar hensyn til reindriften.
