Lyngshesten er kvensk nasjonaldyr

Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen er kvensk nasjonaldyr. Ordfører Rune Bjerkli i Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) kan referere til stor begeistring for å kåre det flotte dyret til kvensk nasjonaldyr. Hesten har vært hestekreftene til kvener/finner i århundre og vi håper kåringen kan bidra til hestens fremtid.

Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) har kåret Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen til kvensk nasjonaldyr. Initiativet kom fra landsmøtet til Kvensk Finsk Riksforbund i 2022. Det var på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 det ble enighet om Lyngshesten. Hesten representerer hestekreftene for kvener/finner i mange sammenhenger gjennom århundrer.

Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) vil spesielt rette en stor takk til alle som har bidratt til å ta vare på Lyngshesten / Nordlandhesten i over 100 år. Takken går spesielt til de i Lyngen og Nordland som uselvisk har stått på for hesten i disse årene.

Hester har vært i bruk i rundt 1000 år i Kveenimaa (et fellesområde med utgangspunkt nord i Norge, Sverige, Finland og Russland der kvener og finner har holdt til). Den lyngshesten/nordlandshesten vi har i dag har egenskaper som er tilpasset det arktiske jordbruket. 

Hesten har en størrelse mellom en stor ponni og en hest. Hesten har god pels om vinteren, er stødig på hoven selv i ulendt terreng. Den lærer fort, tilpasser seg nye situasjoner raskt og er en avbalansert rolig sosial klok hest. I tillegg har hesten utpreget personlighet, den er sin egen hest, som folk flest i arktiske strøk. Hesten er nøysom og arbeidsom.

Kvener og finner har bidratt mye til utviklingen av det arktiske jordbruket. Kunnskapen og kompetansen, redskapene og ikke minst dyrene har blitt utvekslet over hele Kveenimaa for å kunne drive med kontinental jordbruk. Dette er et jordbruk som baserer seg på dyrehold og utmarkslåtter. Skandinavene drev med atlantisk jordbruk, som baserer seg mer på korndyrking, noe som er vanskeligere å få til i Nordland, Troms og Finnmark

Lyngshesten er etterkommere av de mongolske hestene som kom til Øst-Europa med Djengis Khan sitt kavaleri på 1200-tallet. De finske hestene ble avlet frem fra steppehestene for å kunne virke under polarhimmelen. Lyngshesten er i nær slekt med disse finske småhestene. Industrialisering av jordbruket og andre verdenskrig tok nesten knekken på den gemyttlige og anvendelige hesten. 

Det ble gjennom store deler av 1900-tallet gjort et prisverdig avlsarbeid, spesielt i Lyngen kommune. Sammen med det formidable arbeidet som ble gjort i Nordland har man klart å berge den lille hesteflokken som var igjen. Avlslaget for lyngshesten i Troms og Finnmark prosjektengasjerte den finske småhest hingsten Viri fra og med 1979 til å bedekke mange hopper for å hindre innavl. Så i dag er det mange friske kvenhester som har en kjent finsk tipp-tipp oldehingst. 

Bøndene, eller fiskarbøndene, hadde et navnesystem på finsk basert på hvordan Lyngshesten så ut. Her er noen eksempler:

• Rusko – en rødbrun hest
• Liinu – en rødbrun hest med linfarget faks og hale
• Harmi – en gråskimmet hest
• Valkko – en hvit hest
• Musti – en svart hest
• Tähti – en svart hest med hvit flekk i panna
• Leimo – lys brun hest med hvitt faks og hale

Utstyret man hadde til hesten finner man også i andre finsktalende områder i fennoskandinavia. Disse hadde også finske navn. Noen eksempler: 

• Risla (kvenslede)  – vinterslede
• Luokka – En bue av tre festet på seletøyet som fungerte som en fjæring på sleden når hesten var i bevegelse.
• Setolka – En pute på hesteryggen som holdt seletøyet oppe.

For kvener/finner og mange andre i nord har Lyngshesten/Nordlandshesten opp gjennom århundrene vært helt avgjørende for å leve og kunne bygge opp verdier. 

Lyngshesten/Nordlandshesten er en unik hest. Ikke bare er den svært anvendelig, den kommer til liv når den får flere utfordringer. 

Hvis hunden er menneskets beste venn, så er Lyngshesten/Nordlandhesten kvenfinnenes nest beste venn. 

Ved å utnevne Lyngshesten/Nordlandshesten til det kvenske nasjonaldyret så ser vi ikke bare tilbake på det som har vært. Lyngshesten / Nordlandhesten er en hest med sisu. Vi ser i like stor grad fremover i tid. Vi ønsker med dette å bidra til at flere blir interessert i hesten både som sin nest beste venn og som en ressurs for å skape nye verdier. 

Vi har i flere år brukt lyngshesten som forgrunnsfigur

Kvensk Finsk Studentnettverk sammen med Kvensk Finsk Riksforbund bruker Lyngshesten/Nordlandshesten når man tildeler finsk stipend (Suomen apuraha) til elever som består finsk undervisning. Etter hvert som årene går blir det gitt stipend diplom der (lese)lyngshesten er farget i jupiter, pronssi, hopea eller kulta (rød farge, bronse, sølv eller gull).