Lyngshesten/Nordlandshesten er kvenskfinsk nasjonaldyr

Lyngshesten er kvensk nasjonaldyr

Lyngshesten

Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen er kvensk nasjonaldyr. Ordfører Rune Bjerkli i Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) kan referere til stor begeistring for å kåre det flotte dyret til kvensk nasjonaldyr. Hesten har vært hestekreftene til kvener/finner i århundre og vi håper kåringen kan bidra til hestens fremtid.

Del denne på:

Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) har kåret Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen til kvensk nasjonaldyr. Initiativet kom fra landsmøtet til Kvensk Finsk Riksforbund i 2022. Det var på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 det ble enighet om Lyngshesten. Hesten representerer hestekreftene for kvener/finner i mange sammenhenger gjennom århundrer.

Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) vil spesielt rette en stor takk til alle som har bidratt til å ta vare på Lyngshesten / Nordlandhesten i over 100 år. Takken går spesielt til de i Lyngen og Nordland som uselvisk har stått på for hesten i disse årene.

Hester har vært i bruk i rundt 1000 år i Kveenimaa (et fellesområde med utgangspunkt nord i Norge, Sverige, Finland og Russland der kvener og finner har holdt til). Den lyngshesten/nordlandshesten vi har i dag har egenskaper som er tilpasset det arktiske jordbruket. 

Hesten har en størrelse mellom en stor ponni og en hest. Hesten har god pels om vinteren, er stødig på hoven selv i ulendt terreng. Den lærer fort, tilpasser seg nye situasjoner raskt og er en avbalansert rolig sosial klok hest. I tillegg har hesten utpreget personlighet, den er sin egen hest, som folk flest i arktiske strøk. Hesten er nøysom og arbeidsom.

Kvener og finner har bidratt mye til utviklingen av det arktiske jordbruket. Kunnskapen og kompetansen, redskapene og ikke minst dyrene har blitt utvekslet over hele Kveenimaa for å kunne drive med kontinental jordbruk. Dette er et jordbruk som baserer seg på dyrehold og utmarkslåtter. Skandinavene drev med atlantisk jordbruk, som baserer seg mer på korndyrking, noe som er vanskeligere å få til i Nordland, Troms og Finnmark

Lyngshesten er etterkommere av de mongolske hestene som kom til Øst-Europa med Djengis Khan sitt kavaleri på 1200-tallet. De finske hestene ble avlet frem fra steppehestene for å kunne virke under polarhimmelen. Lyngshesten er i nær slekt med disse finske småhestene. Industrialisering av jordbruket og andre verdenskrig tok nesten knekken på den gemyttlige og anvendelige hesten. 

Det ble gjennom store deler av 1900-tallet gjort et prisverdig avlsarbeid, spesielt i Lyngen kommune. Sammen med det formidable arbeidet som ble gjort i Nordland har man klart å berge den lille hesteflokken som var igjen. Avlslaget for lyngshesten i Troms og Finnmark prosjektengasjerte den finske småhest hingsten Viri fra og med 1979 til å bedekke mange hopper for å hindre innavl. Så i dag er det mange friske kvenhester som har en kjent finsk tipp-tipp oldehingst. 

Bøndene, eller fiskarbøndene, hadde et navnesystem på finsk basert på hvordan Lyngshesten så ut. Her er noen eksempler:

  • Rusko – en rødbrun hest
  • Liinu – en rødbrun hest med linfarget faks og hale
  • Harmi – en gråskimmet hest
  • Valkko – en hvit hest
  • Musti – en svart hest
  • Tähti – en svart hest med hvit flekk i panna
  • Leimo – lys brun hest med hvitt faks og hale

Utstyret man hadde til hesten finner man også i andre finsktalende områder i fennoskandinavia. Disse hadde også finske navn. Noen eksempler: 

  • Risla (kvenslede)  – vinterslede
  • Luokka – En bue av tre festet på seletøyet som fungerte som en fjæring på sleden når hesten var i bevegelse.
  • Setolka – En pute på hesteryggen som holdt seletøyet oppe.

For kvener/finner og mange andre i nord har Lyngshesten/Nordlandshesten opp gjennom århundrene vært helt avgjørende for å leve og kunne bygge opp verdier. 

Lyngshesten/Nordlandshesten er en unik hest. Ikke bare er den svært anvendelig, den kommer til liv når den får flere utfordringer. 

Hvis hunden er menneskets beste venn, så er Lyngshesten/Nordlandhesten kvenfinnenes nest beste venn. 

Ved å utnevne Lyngshesten/Nordlandshesten til det kvenske nasjonaldyret så ser vi ikke bare tilbake på det som har vært. Lyngshesten / Nordlandhesten er en hest med sisu. Vi ser i like stor grad fremover i tid. Vi ønsker med dette å bidra til at flere blir interessert i hesten både som sin nest beste venn og som en ressurs for å skape nye verdier. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Vi har i flere år brukt lyngshesten som forgrunnsfigur

Kvensk Finsk Studentnettverk sammen med Kvensk Finsk Riksforbund bruker Lyngshesten/Nordlandshesten når man tildeler finsk stipend (Suomen apuraha) til elever som består finsk undervisning. Etter hvert som årene går blir det gitt stipend diplom der (lese)lyngshesten er farget i jupiter, pronssi, hopea eller kulta (rød farge, bronse, sølv eller gull).

(Lese)lyngshesten
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Offisielt reglement for kvenflagget

Det nordiske Kvenlandsförbundet har vedtatt flaggreglement

Karesuandomøtet

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk. Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat. Det nordiske Kvenlandsförbundet har på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 vedtatt reglementet.

Del denne på:

Det offisielle reglementet for kvenflagget

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk.

  1. Kvenflagget er et grenseløst fellessymbol for alle kvener/finner i Norden.
  2. Kvener/finner er et opprinnelig arktisk folk som har sitt utgangspunkt i nord (Norge, Sverige, Finland og Nordvest Russland).
  3. Kvener/finner har likeverdige rettigheter som alle andre folk, og folkegrupper spesielt på Nordkalotten og Norden, og er anerkjent som urfolk av Den finsk-ugriske verdenskongress.
  4. Flagget er et fellessymbol for den stolte arktiske kulturen til kvener/finner.
  5. Flagget er et fellessymbol for alle finsktalende folk i Norden.
  6. Kvenflagget skal behandles etter gjeldende flaggregler for offisielle flagg i de forskjellige land når det brukes.

Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat.

Karesuandomøtet
18. februar 2023

Kvenlandsförbundet

Viktige milepæler for kvenflagget:

  • Kvenflagget fikk sin design i 2007 da Kvenlandsförbundet gjennomførte en konkurranse for hvordan flagget til kvenene/finnene skulle se ut.
  • I 2009 ble kvenflagget formelt vedtatt for kvener/finner.
  • I 2013 ble kvenflagget heist for første gang offentlig av Kiruna kommune i Sverige.

Noen viktige linker:

Del denne på:

Info
Info

Av |2023-03-13T14:54:42+02:00mars 13th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden skal vedtas

Agenda Karesuvantomøtet

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ordfører Rune Bjerkli i den fellesnordiske organisasjonen for kvener/finner Kveenimaayhistys / Kvenlandsförbundet har innkalt styremedlemmene til møte i Karesuando lørdag den 22. oktober. En rekke viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden er satt på agendaen.

Del denne på:

Det siste forslaget til statsbudsjett er nok en gang en bekreftelse på at kvener/finner skal skjermes fra det nordiske samfunnet. Politikk er synonymt med prioriteringer. Departementet som styrer budsjettprosessene for kvener/finner og andre nasjonale minoriteter i Norge blir alltid styrt av en politiker fra den samiske minoriteten. For øyeblikket er det Nancy Porsanger Anti (SP) som er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Med dette alvorlige bakteppet møtes kvenene i Norden til en felles rådslaging.

Vi registrerer at budsjettet for samiske tiltak øker hvert år med det de andre nasjonale minoritetene har til sammen på budsjettet. Påpekingen kategoriseres som samehat av representanter fra Norske samers riksforbund (NSR). Denne antidemokratiske wokekulturen eliminerer all debatt og dialog om det mest potente politiske virkemidlet, statsbudsjettet. Når vi tar opp dette problemet, så får vi molbospørsmålet om vi ønsker å ta midler fra det samiske? En av de som stiller spørsmålet er NRK.

Nei, det er ikke det som er problemstillingen. Problemstillingen er at det bare er midlene til samiske tiltak som fordeles. Satsing på kvener/finners kultur og språk er kun av symbolsk art. Det riktige spørsmålet er om samiske tiltak går på bekostning av kvenske/finske tiltak? Samiske tiltak har sånn cirka 50 ganger mer ressurser, alt etter hva man ser på.

Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene

Antall skoleelever som tar finsk på skolen er drastisk redusert siden man klassifiserte kvener/finner som en underlegen minoritet. På tross av at Norge og Sverige skal beskytte kvener/tornedalinger/finner så har man i praksis sviktet dem. I praksis er det kvenske/finske i ferd med å bli fjernet. Det er det elevtallet forteller.

I Norge har det alltid vært en samisk politiker som har ledet denne politikken i de siste tiårene. Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene, i henhold til statssekretær Anti.

Den strukturelle diskrimineringen er merkverdig.

En nokså stor del av befolkningen i Sverige og Norge har finske/kvenske/tornedalske aner. De har hatt en markant annen kultur enn det skandinaviske. De har hatt en markant rolle i utviklingen av samfunnene spesielt i nord.

Det er da ikke lite ironisk, at dagens samfunn som satser 100 % på mangfold, nå er ute av stand til å benytte seg av det kvenskfinske mangfoldet. Det mest markante mangfoldet som er eksperter på lokale arktiske forhold. Dette mangfoldet er i praksis eliminert.

Og den foregår i en tid med klima, miljø og demografiske utfordringer av eksistensielle dimensjoner.

Vi bryr oss ikke om statssekretæren som skriver at kvenske anliggende er noe som foregår i Norge.

På agendaen i Karesuvanto er blant annet disse temaene:

  1. Hva skal kvenene gjøre videre med det finsk-ugriske samarbeidet etter stridighetene mellom Russland og Ukraina startet 24. februar i 2022?
  2. Felles prinsippsaker for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).
  3. Felles tiltak for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).

Det nordiske kvenmøtet i Karesuvanto avsluttes med et felles måltid.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-10-18T23:13:26+02:00oktober 18th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kirunamøtet 11. juni 2022

Nordisk kvensk hederpris og kulturpris + Ny nordisk kvensk leder

Telemarksforsknings rapport om KMD

På Kirunamøtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris. Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok Nordisk kvensk kulturpris for å ha designet kvenflagget. Her får han overrakt blomster fra Bjørnar Seppola. Gertrud Monlund fikk utdelt Nordisk kvensk hederspris.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund er tuftet på at kvener er en del av et nordisk folk. Kvener, finner og alle andre benevnelser på det samme folk har hatt tilhold i det vi i dag kaller for Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi er derfor en del av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, en sammenslutning av forbund i Finland, Sverige, og Norge. Etter koronaårene skal fokuset fremover være på flere felles nordiske tiltak. Årsmøtet i Kiruna satte i gang prosessen med en gang.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Rune Bjerkli, valgt til ordfører for Kvenlandsforbundet  / Kveenimaayhistys i Kiruna

Ny nordisk kvensk leder

På årsmøte i Kiruna ble Rune Bjerkli valgt til ordfører av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys i to år. I sin tale til årsmøtet skisserte Bjerkli opp en del viktige arbeidsoppgaver fremover:

  1. Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys skal satse enda sterkere på nordiske fellestiltak.
  2. Vi må bygge videre på vår innovative industrihistorie ved å satse på grønne og bærekraftige løsninger.
  3. Vi må satse på ungdommen.
  4. Med langsiktig sisu skal vi dreie myndighetenes og vårt eget fokus på det nordiske, og ikke Norge, Sverige og Finland hver for seg.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

På Kiruna møtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Nordisk kvensk hederpris 2022 til Gertrud Monlund

Nordisk kvensk hederspris 2022

Gertrud Monlund (t.v) fra Kuttainen mottok hedersprisen for sin lange organisatoriske innsats for kvenene i Sverige og Norden. I flere tiår har hun med stødig hand administrert både den nordiske samarbeidsorganisasjonen og det svenske Kvenlandsförbundet.

Hun har vært medlem siden oppstart i 1999, og innvalgt første gang in styret i 2000. Hun har hatt ansvaret for økonomien og kassa hele tiden. Hun har vært leder i en periode og sekretær sammenhengene i 22 år. Fem år par rad drev hun språk- og kulturleir for barn og ungdom. Hun har representert forbundet i møter med svenske myndigheter også på regjeringsnivå. Hun har presentert kvenenes sak i aviser, radio og TV. Dette har hun gjort på frivillig basis uten noe som helst godtgjørelse.

I tillegg til å være frontfigur for kvener i Sverige og Norden så har hun også gjort en formidabel innsats for sitt lokalmiljø. Hun er et arbeidsjern, og en kunnskapsrik og diplomatisk leder.

Hun er en verdig vinner av den første nordiske kvenske hedersprisen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Nordisk kvensk kulturpris 2022 til Bengt Johansson-Kyrö

Nordisk kvensk kulturpris 2022

Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok kulturprisen for å ha designet kvenflagget. Flagget har i år 15 årsjubileum.

I 2007 arrangerte Kvenlandsförbundet en konkurranse for å få laget et kvenflagg. Johansson-Kyrös design vant konkurransen. I 2023 er det 10 år siden flagget først offisielt ble heist i Kiruna på kvenfolkets dag. Kvenlandsförbundets flagg er nå flagget til kvener i hele Norden.

Siden 2007 og 2013 har flagget blitt den viktigste materielle markøren for det kvenskfinske. Johansson-Kyrös vinnerbidrag fra 2007 i Kvenlandsförbundets konkurranse tar ett urgammelt kven- og finnesymbol inn i et hav av nye muligheter for alle kvener og likesinnede.

Johansson-Kyrö har også vært en aktiv aktør og formidler av kvensk historie og kulturkunnskap på nett og i møter.

Bengt Johansson-Kyrö er den riktige mottaker av den første nordiske kvenske kulturprisen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-07-05T12:49:10+02:00juli 5th, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , |

Tittel

Gå til toppen