Suomen apuraha / Finsk stipend 2023

Skoleelever har nok en gang blitt tildelt stipend

  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget fikk overvære utdeling av det første Suomen apuraha (finsk stipend) for skoleåret 2022/23 i Børselv 20. juni. På bildene skimtes stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Svein Harberg, Lubna Boby Jaffrey, og Nils T. Bjørke. Audun Lysbakken var også der. Komitérådene Hanne Koll Larssen og Thomas Dam. Bjørnar Seppola, Aurora Lovise Pettersen som mottok stipend, og Rune Bjerkli. Fotograf: Tobias Eriksen.

Del denne på:

Også i år har Kvensk Finsk Studentnettverk klart å utdele stipend til alle de som har søkt om stipend. For andre gang har elever i ungdomsskolen og 10. klasse kunne søke. For tredje gang har også elever på videregående skole 1. – 3. klasse hatt anledning å søke. I alt 27 elever mottar Suomen apuraha for skoleåret 2022/23.

I 2021/22 var Båtsfjord ikke bare Norges fiskerihovedstad men også Norges finskhovedstad. I år er Kirkenes Norges finskhovedstad. I forhold til antall elever som lærer seg finsk. Vi tror spesielt Kirkenes og Båtsfjord er i stand til å opprettholde en god kultur og et godt tilbud til elevene som ønsker å lære seg finsk, kvensk eller meänkieli. Vi observerer at mange av elevene som hadde finsk på timeplanen i Båtsfjord i 2021/22 har flyttet og videreført sitt ønske om finsk til andre skoler i Finnmark i 2022/23. Båtsfjord er fremdeles en viktig finskkommune i Norge.

Eleven leser og undervises stort sett i finsk. I henhold til opplæringsloven har skoleelever og deres foresatte i Troms og Finnmark en rett til undervisning i finsk eller kvensk frem til ungdomstrinnet. Når elevene kommer på ungdomstrinnene kan de selv velge om de ønsker undervisninger eller ikke. Et stort flertall velger finsk. Fylkeskommunene er ikke pålagt å gi undervisning, men de videregående skolene tilbyr undervisning i forhold til etterspørsel fra elevene.

Vi har ikke tilbudt stipendet så mange år at man kan begynne å se klare trender i antall elever på de forskjellige trinnene. Vi har begynt å tilby stipend til elevene i 10. klasse for å motivere elevene til å ta fagene videre på videregående skole.

Her er noen illustrasjoner:

Suomen apuraha

Kirkenes er årets «finske» hovedstad i Norge

Suomen apuraha

25 skoleelever i Troms og Finnmark tok finsk språk, mens to elever tok kvensk språk, skoleåret 2022/23

Suomen apuraha

Antall elever på de forskjellige årstrinnene

Vi satser på å tilby Suomen apuraha for skoleåret 2023/24 også. Årets stipend har vært mulig på grunn av alle de som har bidratt på vår spleis. Mange har ønsket å være anonym. Vi takker for alle bidragene!

Suomen apuraha

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-07-05T20:37:42+02:00juli 5th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Lyngshesten/Nordlandshesten er kvenskfinsk nasjonaldyr

Lyngshesten er kvensk nasjonaldyr

Lyngshesten

Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen er kvensk nasjonaldyr. Ordfører Rune Bjerkli i Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) kan referere til stor begeistring for å kåre det flotte dyret til kvensk nasjonaldyr. Hesten har vært hestekreftene til kvener/finner i århundre og vi håper kåringen kan bidra til hestens fremtid.

Del denne på:

Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) har kåret Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen til kvensk nasjonaldyr. Initiativet kom fra landsmøtet til Kvensk Finsk Riksforbund i 2022. Det var på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 det ble enighet om Lyngshesten. Hesten representerer hestekreftene for kvener/finner i mange sammenhenger gjennom århundrer.

Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) vil spesielt rette en stor takk til alle som har bidratt til å ta vare på Lyngshesten / Nordlandhesten i over 100 år. Takken går spesielt til de i Lyngen og Nordland som uselvisk har stått på for hesten i disse årene.

Hester har vært i bruk i rundt 1000 år i Kveenimaa (et fellesområde med utgangspunkt nord i Norge, Sverige, Finland og Russland der kvener og finner har holdt til). Den lyngshesten/nordlandshesten vi har i dag har egenskaper som er tilpasset det arktiske jordbruket. 

Hesten har en størrelse mellom en stor ponni og en hest. Hesten har god pels om vinteren, er stødig på hoven selv i ulendt terreng. Den lærer fort, tilpasser seg nye situasjoner raskt og er en avbalansert rolig sosial klok hest. I tillegg har hesten utpreget personlighet, den er sin egen hest, som folk flest i arktiske strøk. Hesten er nøysom og arbeidsom.

Kvener og finner har bidratt mye til utviklingen av det arktiske jordbruket. Kunnskapen og kompetansen, redskapene og ikke minst dyrene har blitt utvekslet over hele Kveenimaa for å kunne drive med kontinental jordbruk. Dette er et jordbruk som baserer seg på dyrehold og utmarkslåtter. Skandinavene drev med atlantisk jordbruk, som baserer seg mer på korndyrking, noe som er vanskeligere å få til i Nordland, Troms og Finnmark

Lyngshesten er etterkommere av de mongolske hestene som kom til Øst-Europa med Djengis Khan sitt kavaleri på 1200-tallet. De finske hestene ble avlet frem fra steppehestene for å kunne virke under polarhimmelen. Lyngshesten er i nær slekt med disse finske småhestene. Industrialisering av jordbruket og andre verdenskrig tok nesten knekken på den gemyttlige og anvendelige hesten. 

Det ble gjennom store deler av 1900-tallet gjort et prisverdig avlsarbeid, spesielt i Lyngen kommune. Sammen med det formidable arbeidet som ble gjort i Nordland har man klart å berge den lille hesteflokken som var igjen. Avlslaget for lyngshesten i Troms og Finnmark prosjektengasjerte den finske småhest hingsten Viri fra og med 1979 til å bedekke mange hopper for å hindre innavl. Så i dag er det mange friske kvenhester som har en kjent finsk tipp-tipp oldehingst. 

Bøndene, eller fiskarbøndene, hadde et navnesystem på finsk basert på hvordan Lyngshesten så ut. Her er noen eksempler:

  • Rusko – en rødbrun hest
  • Liinu – en rødbrun hest med linfarget faks og hale
  • Harmi – en gråskimmet hest
  • Valkko – en hvit hest
  • Musti – en svart hest
  • Tähti – en svart hest med hvit flekk i panna
  • Leimo – lys brun hest med hvitt faks og hale

Utstyret man hadde til hesten finner man også i andre finsktalende områder i fennoskandinavia. Disse hadde også finske navn. Noen eksempler: 

  • Risla (kvenslede)  – vinterslede
  • Luokka – En bue av tre festet på seletøyet som fungerte som en fjæring på sleden når hesten var i bevegelse.
  • Setolka – En pute på hesteryggen som holdt seletøyet oppe.

For kvener/finner og mange andre i nord har Lyngshesten/Nordlandshesten opp gjennom århundrene vært helt avgjørende for å leve og kunne bygge opp verdier. 

Lyngshesten/Nordlandshesten er en unik hest. Ikke bare er den svært anvendelig, den kommer til liv når den får flere utfordringer. 

Hvis hunden er menneskets beste venn, så er Lyngshesten/Nordlandhesten kvenfinnenes nest beste venn. 

Ved å utnevne Lyngshesten/Nordlandshesten til det kvenske nasjonaldyret så ser vi ikke bare tilbake på det som har vært. Lyngshesten / Nordlandhesten er en hest med sisu. Vi ser i like stor grad fremover i tid. Vi ønsker med dette å bidra til at flere blir interessert i hesten både som sin nest beste venn og som en ressurs for å skape nye verdier. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Vi har i flere år brukt lyngshesten som forgrunnsfigur

Kvensk Finsk Studentnettverk sammen med Kvensk Finsk Riksforbund bruker Lyngshesten/Nordlandshesten når man tildeler finsk stipend (Suomen apuraha) til elever som består finsk undervisning. Etter hvert som årene går blir det gitt stipend diplom der (lese)lyngshesten er farget i jupiter, pronssi, hopea eller kulta (rød farge, bronse, sølv eller gull).

(Lese)lyngshesten
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Det finske språket er mest interessant for de yngre

Åpent brev til Prinsessen: Ta vare på de stygge andungene som lærer seg finsk

Kvensk Finsk Studentnettverk

H.K.H Prinsesse Ingrid Alexandra og flere statsråder har fått et åpent brev om det finske språket i Norge fra styret i Kvensk Finsk Studentnettverk ved Mathias Bergmo (Nordreisa), Andreas Syrstad Collins (Oslo) og Tobias Eriksen (Båtsfjord). Foto: Kvensk Finsk Riksforbund (innfelt) og PublicDomainPictures/pixabay.com.

Åpent brev til H.K.H Prinsesse Ingrid Alexandra, kulturminister Anette Trettebergstuen, kunnskapsminister Tonje Brenna, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, forsvarsminister Bjørn Arild Gram, og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Del denne på:

Eventyret om Den stygge andungen er en av H.C. Andersens mest berømte. Eventyret gir et godt bilde på hvordan sentrale myndigheter behandler det finske språket til kvener og finner i Norge. De behandler det finske språket som om det ikke eksisterer og at kvener/finner i Norge ikke bruker eller ikke skal bruke det. Nå begynner fakta i språksaken å komme frem.

Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund har for andre år på rad delt ut Suomen apuraha (finsk stipend) til elever på videregående skole og ungdomsskolen. Vårt mål er at stipendordningen for elever som har finsk i fagkretsen (finsk, meänkieli, eller kvensk) skal motivere flere til å lære seg finsk.

Elever i Troms og Finnmark har rett til undervisning i finsk eller kvensk. Dette er en rett man har som følge av at mange har en kvensk/finsk bakgrunn i Troms og Finnmark. I år har vi delt ut 21 stipender til de tre klassetrinnene på videregående skole samt ni stipender til elever i 10. klassetrinn. 29 av disse 30 stipendmottakerne har finsk på timeplanen.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Suomen apuraha fordelt på klassetrinn i 2020/21 og 2021/22 

Finsk er et like viktig fellesspråk i de nordlige deler av Norden, som skandinavisk er i de sørlige delene av Norden.

I 2022 har utdanningsdirektoratet for første gang inkludert elevtallene for både finsk og kvensk i grunnskolestatistikken. En stor majoritet tar finsk. De med en nær tilknytning til det kvenske/finske velger altså i store trekk å lære seg det finske språket. Det finske språket er barnas og ungdommens språk i Troms og Finnmark.

Den stygge andungen

Likevel så betrakter departementene ikke finsk som vårt språk. Dette arbeidet er ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). I 20 år har KDD i stedet satset på å utvikle et eget finsk språk i Norge, det kvenske språket. Den ensidige og folkerettsstridige satsingen på det kvenske språket har ført til et dokumenterbart resultat: Antallet elever som tar finsk har gått drastisk ned siden 2002.

KDD behandler det finske språket i Norge som Den stygge andungen i H.C. Andersens berømte eventyr.

Å kunne kommunisere kan være forskjellen mellom liv og død

Et språk er først og fremst noe man bruker for å kommunisere med. Vi er interessert i å kunne kommunisere med våre slekter og venner som snakker finsk i spesielt Finland og Sverige. Dette er vår rett som KDD ignorerer fullstendig. Folkeretten er klar på at vi skal gjøres i stand til å kommunisere med vårt folk uansett på hvilken side av grensene de bor.

Vi er interessert i å skape flere bærekraftige næringer og arbeidsplasser gjennom nærmere kontakt med spesielt Finland. Troms og Finnmark handler nesten ikke med verken Russland eller Finland. Nå er det virkelig på tide å satse på Finland som handelspartner, ikke minst å dra nytte av hverandres grønne arktiske løsninger.

Nå som Finland blir medlem av NATO så er det livsviktig med et godt samband. Å ha soldater som kan finsk kan være forskjellen mellom å ha alle lemmer intakt eller ikke, ja, forskjellen mellom liv og død.

H.C. Andersens budskap

Den stygge andungen til KDD blir en stor hvit vakker svane. Det finske språket er vår kulturelle svane. Ta vare på barn og ungdom som lærer seg finsk, nå!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

H.C. Andersen (1805 – 75) skrev mange eventyr. Den danske forfatteren har fått sine tekster oversatt til over 100 språk. Bibelen er den eneste boken som er oversatt til flere språk.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-06-23T11:36:46+02:00juni 23rd, 2022|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Suomen apuraha 2022

30 elever i ungdoms- og videregående skole tildelt stipend

Telemarksforsknings rapport om KMD

Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, og leder av Kvensk Finsk Studentnettverk, Mathias Bergmo, har delt ut årets «Suomen apuraha». Nytt av året er at elever i 10. klasse som har finsk i fagkretsen også kan bli tildelt stipendet. I tillegg opplever de to en liten oppgang blant videregående skoleelever.

Del denne på:

Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund viderefører språkmotiveringstiltaket «Suomen apuraha». Vi ønsker å bidra til at oppvoksende generasjoner blir flinke i språket. For skoleåret 2021/22 ble ordningen utvidet til også å gjelde de som går i 10.klasse og som har bestått finsk (finsk, meänkieli, eller kvensk) undervisningen i 9. klasse. Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund har gravd dypt i bankkontoen og har også i år gitt stipend til alle som har søkt.

Vi opplever en vekst i antall søknader og håper at ordningen vil bidra til at enda flere elever ønsker finsk i fagkretsen. I skoleåret 2020/21 fikk 19 elever utdelt stipend. Da gjaldt ordningen bare elever i videregående skole. I år har 21 elever på videregående skole søkt og blitt tildelt stipend.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forandring i tildeling av Suomen apuraha de to siste årene

Fordelingen per klassetrinn:

10. klasse – ni elever

1.klasse – åtte elever

2. klasse – fem elever

3. klasse – åtte elever

Telemarksforsknings rapport om KMD

Antall elever som har mottatt Suomen apuraha spredt på klassetrinn

I år som i fjor har det også vært en elev som går på videregående skole (lukio) i Finland. Vi håper flere elever vil benytte seg av denne muligheten. Spesielt det andre året på videregående skole er aktuelt, da er det nemlig mulig å få stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Det er to programmer som tilbyr utvekslingsår i Finland, YFU og AFS.

En sommerjobb i Finland er også en mulighet for de som ønsker å beherske det finske språket.

Retningslinjer for fremtidige tildelinger

Vi satser på at Suomen apuraha blir så populær at vi ikke kan utdele stipend til alle de som søker i fremtiden.

Leder Mathias Bergmo og de andre i studentnettverkstyret, Andreas Syrstad Collins og Tobias Eriksen, har derfor vedtatt retningslinjer for hvordan søknadene blir prioritert i fremtiden hvis det blir nødvendig:

  1. De som deltar i Den internasjonale finske skrivekonkurransen.
  2. De som tar et skoleår i Finland.
  3. En god informativ liten begrunnelse i søknaden (på språket).
  4. De som involverer seg i andre tiltak som Kvensk Finsk Studentnettverk definerer som verdt en prioritering.

Leselyngshest-diplomet

Elevene i ungdomsskolen blir tildelt NOK 1.500 og de i videregående NOK 3.500 hver. I tillegg får elevene utdelt Leselyngshest-diplomet som de for eksempel kan bruke i jobbsøknader. Mer informasjon om årets «Suomen apuraha» tildelinger kommer snart.

Suomen apuraha

Leselyngshest-diplomet

Suomen apuraha

Tobias Eriksen fikk tildelt et Leselyngshest-diplom av Bjørnar Seppola på Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen i juni 2021 for skoleåret 2020/21

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk er støttet av:

Suomen apuraha
Knyttneve

Av |2023-11-21T07:30:26+01:00mai 26th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |
Gå til toppen