Høyres partiprogram og Nordområdemelding avslører den reelle kvenskfinske «politikken»

Hellelands hule minoritetspolitikk blottlegges

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund opplever en manglende helhet i de aller fleste politiske saker som berører kvener, norskfinner og sjøfinner. Et godt eksempel på dette er Høyres partiprogram 2021-25, nordområdemeldingen og stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter.

Høyre leder Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og avdelingen Samer og minoriteter (SAMI). Statsråd Linda Hofstad Helleland er også leder av programkomiteen til Høyre. Det finnes ikke et eneste ord om kvener / norskfinner / sjøfinner i Høyre sitt partiprogram for 2021-25. Et partiprogram som foreslår å bryte norsk lov: Ikke et ord om satsing på finsk og kvensk språk. Dette er ett grovt brudd på FNs barnekonvensjon artikkel 30, som er en del av norsk menneskerettslov. Nordområdemeldingen er svært lite oppløftende for den kvenskfinske delen av Nord-Norge. En helhetlig politikk ville inkludert det kvenskfinske i andre sammenhenger foruten vår egen lille stortingsmelding.

Vi finner svært lite tall i nordområdemeldingen. Tall belyser tingenes tilstand, hva det satses på, og resultatene. Tallene kommer ikke frem for vår del i nordområdemeldingen. Å få en analyse av tallene og belyse hva man må gjøre for å oppnå viktige mål er ikke fremlagt.

KMD/SAMI presenterer feilaktig begrunnelse, målsetting og helhet for sin satsing på oss i nordområdemeldingen. Dette går direkte utover identiteten til minst en femtedel av den nordnorske befolkningen som har kvenskfinske aner, og indirekte utover resten av Nord-Norge.

Forskjellige mennesker – forskjellige lover

Vi finner finsktalende folk i det mest av nordområdene. Den svenske regjeringen har blant annet lagt FN konvensjonen om politiske og sivile rettigheter (SP) til grunn for sin politikk ovenfor nasjonale minoriteter. De viser spesielt til at konvensjonen innebærer ett forbud mot diskriminering.

I Sverige er samer, tornedalinger og alle andre «nationella minoriteter» behandlet likt i lovtekstene. Språkene samisk, finsk, og meänkieli er selvfølgelig likestilt. Dette på tross av at svenskene viser til FN som sier at konvensjonene ikke er juridisk bindende, bare veiledende for medlemsstatene.

I Norge er ikke SP veiledende. Den er juridisk bindende! Fordi, den er en del av menneskerettsloven av 1999. Menneskerettsloven skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning, inkludert grunnloven.

I over 20 år har norske myndigheter ignorert menneskerettsloven. SP artikkel 27 sier blant annet: I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Vi fremhever sjøfinner fordi de finsktalende som tilhører kysten av Nord-Norge daglig blir gjort om til sjøsamer eller nordmenn med statlige forskningsmidler øremerket det samiske.

Den ignorerte menneskerettsloven veier mye mer enn de konvensjonene som er nevnt i meldingene som grunnlag for den kvenskfinske politikken. Minoritetsgrupper skal være likeverdig.

Nei til statlig hets!

Myndighetene bruker 26 ganger mer ressurser på samiske tiltak enn på kvenske og norskfinske tiltak i statsbudsjettet for 2021. Det er temmelig alvorlig at norske myndigheter forsterker den positive diskriminering av samiske tiltak vis a vis kvenskfinske tiltak år for år.

Vi fremhever sjøfinner fordi de finsktalende som tilhører kysten av Nord-Norge daglig blir gjort om til sjøsamer eller nordmenn med statlige forskningsmidler øremerket det samiske.

Samtidig som et ungdomspanel jobbet med innspill til nordområdemeldingen, satt Helleland i departementet med ungdommer fra de nasjonale minoriteter. De skulle gi innspill til stortingsmeldingen rettet mot nasjonale minoriteter. Helleland har helt klart ikke fått med seg at de kvenskfinske menneskene holder til nordområdet. Alternativet er at det var ikke viktig nok. Ingen kvenskfinske ungdommer ble invitert til å gi innspill til nordområdemeldingen.

Ungdomspanelet har ikke nevnt kvener og norskfinner en eneste gang i sitt usminkede vedlegg til nordområdemeldingen. Usynliggjøringen er et solid bevis for konsekvensene av myndighetenes diskriminering av nordnorske mennesker. At sjøfinner, norskfinner og kvener ikke nevnes er et tydelig tegn på at Hellelands agenda med å synliggjøre minoritetene i Nord-Norge er mislykket.

Helleland tok seg ikke bryet å invitere formelle voksne representanter fra de nasjonale minoriteter til departementet. De som har helhetlig kunnskap på området.

Når mennesker i Nord-Norge er mindre viktig

Ni av 10 skolebarn i den kvenskfinske minoriteten leser finsk på skolen. Likevel så jobber Helleland og myndighetene ut fra en hypotese at minoriteten kun skal ha kvensk som minoritetsspråk. Det er som å forlange at alle i Trøndelag skal snakke som en bergenser. Den Høyre ledede regjeringen har feilaktig og diskriminerende utelatt finsk fra forslaget til ny språklov.

Våre kalkulasjoner viser at vi må ha minst 2000 grunnskoleelever som leser kvensk/finsk for å kunne produsere nok kvenske/finske lærere. I dag har mindre enn 50 elever kvensk på timeplanen. Halmstrået er de over 400 elevene som leser finsk. Derfor MÅ vi også ha finsk i barnehager og i lærerutdanningen.

Menneskene vil ha finsk i mye større grad enn kvensk. Helleland og Solbergregjeringen har ett bisart prinsipp; ett språk har rett på mennesker. Det er feil, det er mennesker som har rettigheter til sitt språk. Regjeringens politikk mot nasjonale minoriteter er definitivt ikke helhetlig.

Helleland styrer mot terningkast en.

Telemarksforskning utga en rapport i mars om KMD/SAMIs håndtering av nasjonale minoriteter: «Kulturell berikelse – politisk besvær». Informantene, som stort sett består av forvaltnings- og fagfolk, slakter KMD/SAMI sin behandling av de nasjonale minoritetene. Arbeidet er så dårlig at forskerne konkluderer at KMD/SAMI bør fristilles fra sitt arbeid.

Vi registrerer at ungdomspanelet i nordområdemeldingen tviholder på at vi ikke eksisterer i sitt innlegg 9. desember i nordnorsk debatt. Vi registrerer at Helleland ikke anerkjenner vår eksistens i sitt eget partiprogram. Ikke et ord om kvener, norskfinner og sjøfinner. En helhetlig politikk ville inkludert det kvenskfinske i andre sammenhenger foruten vår egen lille stortingsmelding.

Helleland fikk to i Dagbladets karakterbok for Ernas statsråder uken før jul. Det er flatterende. Norge trenger ledere som er stand til å komme med innrømmelser. Helleland styrer mot terningkast en.

Knyttneve

Nordområdemelding og ungdomspanelet

Ungdommens manifest for diskriminering av kvener, norskfinner og sjøfinner

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ungdomspanelet fikk mye oppmerksomhet i Nordområdemeldingen. Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund observerer at ungdommen behandler kvener, norskfinner og sjøfinner (finsktalende som har bodd langs kysten og gjort om til sjøsamer eller nordmenn) som om de ikke eksisterer.

Ungdommen sier selv at de er svært opptatt av å jobbe mot mobbing. Kveners, norskfinners og sjøfinners anliggende blir ikke nevnt en eneste gang av ungdomspanelet i deres 20 siders usensurerte vedlegg til Nordområdemeldingen. Hvorfor? Usynliggjøring er en svært stygg form for mobbing.

En nordområdepolitikk for ungdom

Det produseres årlig mer kjøtt av elgjegerne enn av reindriftsutøverne.

Det er ikke en bombe at ungdommen er svært opptatt av det samiske. Kvensk Finsk Riksforbund har lenge advart myndighetene mot diskriminering av kvener, norskfinner, sjøfinner vis a vis samer. Ungdommens bidrag i Nordområdemeldingen viser til fulle at myndighetenes ensidige fokus på å fremme en etnisk gruppe i Nord-Norge har gått for langt.

Det som viktig for Nord-Norges ve og vel vektlegges ikke av ungdommen

Det er skremmende å observere hvor indoktrinert ungdom er i reinens ve og vel. Det er ingen næring i Nord-Norge som beslaglegger så mye areal, spaltemeter og medieminutter som reindriften. Ungdommen gir uttrykk for at reindrift er alfa omega. Men, reindriftsnæringen er ikke Nord-Norges viktigste næring. Det produseres årlig mer kjøtt av elgjegerne enn av reindriftsutøverne.

I arbeidstakerstatistikken er reindriften uvesentlig. I en av de få statistikkene som du finner i nordområdemeldingen, «Næringenes andel av bruttoprodukt, etter fylker. 2018» (s. 84), vises ikke engang reindriftsnæringen. Og det i en statistikk som ikke inkluderer de største arbeidsplassene; offentlig administrasjon, undervisning og helsetjenester.

Ungdomspanelet er tre ganger mer opptatt av rein enn for eksempel fisk. For Nord-Norge er havbruks- og fiskerinæringen 100 ganger mer viktig enn reindriftsnæringen. Det er et stort demokratisk problem at myndighetene klarer å dreie fokus bort fra det som er fundamentalt viktig for det nordnorske samfunnet: Et av verdens rikeste fiskematfat. Ungdommen er temmelig naiv hvis man ikke har fått med seg at norske ledere, om de er fra Oslo eller Bergen, alltid har hatt interesse av å dreie interessen om den nordnorske fisken til sin fordel.

Det hadde vært bedre med en god nordnorsk forvaltning av havets frukter, dette ville også gavnet den samiske minoriteten. Men, ungdommen er mer opptatt av «reinkjøtt er miljøvennlig og sunt», på tross av at slaktevekta for ofte er dyrevelferdsmessig utilfredsstillende. Det ensidige fokuset på det samiske har skapt en tenketank i Nord-Norge som foregår i en samisk silo der blant annet det kvenskfinske ikke er verdt en tanke.

Fiske, jordbruk, gruvedrift, sjøfart i arktiske farvann, og turisme (hundekjøring) er næringer som finansierer skole, helse og offentlig administrasjon i landsdelen. Dette er næringer som kvener, norskfinner og sjøfinner har drevet på med i og for Nord-Norge etter at de blant annet ble utestengt fra reindriften. De aller fleste i ungdomspanelet har ikke lov til å drive med reindrift, den er i Nord-Norge forbeholdt etniske samer.

En etnisk folkegruppe, dets språk og kultur er ikke mer verdt enn andre

At ungdommen mener at reindrift og samene er viktigere enn alt annet, er ikke i samsvar med verken fakta eller ett fordomsfritt samfunn. Et bærekraftig moderne samfunn kan eksistere uten reindriftsnæringen. En bærekraftig reindriftsnæring kan ikke eksistere uten et moderne samfunn. Reindriftsutøvere er heller ikke i stand til å gjøre det samiske språket bærekraftig. Mennesker fra andre deler av det nordnorske samfunnet er nødvendig for et bærekraftig samisk språk.

Enhver ungdom som vokser opp i Nord-Norge vil til syvende og sist være opptatt av godt gasjerte jobber. For en mer klima- og miljøvennlig fremtid er det finske språket like viktig for Nord-Norge som det samiske språket. Å beherske finsk åpner mellom annet opp handel med en nasjon som er like stort som Norge, nabolandet Finland. I tillegg åpner dette opp flere kanaler inn til det russiske nabomarkedet, da finlenderne har flere forbindelser med russerne enn nordmennene.

Minst 10 av ungdommene i panelet har kvenskfinske røtter, men, alt som står igjen er fornorskede tre.

Norske myndigheter vil at de få menneskene i Nord-Norge skal lære seg to språk, samisk og norsk, som de skal bruke seg i mellom. Dette blant annet på bekostning av finsk som ville bidratt til ett mer bærekraftig nordnorsk samfunn. I resten av landet vil de tilrettelegge for oppvoksende generasjoner å lære seg språk som for eksempel tysk, fransk, spansk og kinesisk. Språk som gjør det lettere og opprettholde utlandsforbindelsene i og for landet sør for Nordland.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ungdomspanelet uten et ord om det kvenskfinske.

En nordområdepolitikk for ungdom – Ett manifest for mobbing av kvener og finner

Minst 10 av ungdommene i panelet har kvenskfinske røtter, men, alt som står igjen er fornorskede tre.

Hadde myndighetene satset omvendt på samiske og det kvenskfinske, så hadde nok ungdomspanelet nevnt det kvenskfinske 36 ganger i stedet for null ganger.

Dersom myndighetene behandlet mennesker likeverdig også i Nord-Norge, så hadde vi muligens hatt en fordomsfri ungdom som hadde vært i stand til å tenke helhetlig. Basert på ikke-mobbende grunnholdninger kunne de allerede i ungdomstiden lagt premissene for inkluderende og målrettede planer for nordområdene. De kunne først og fremst være med på å skape en bærekraftig fremtid for alle nordnorske mennesker, uten å utestenge en hel folkegruppe basert på etnisitet. Deretter kunne de tenkt på norske interesser.

Organisasjonen MOT, som jobber for å forebygge mobbing, burde vært med i ungdomspanelet.

Knyttneve

By |2020-12-08T12:24:02+02:00desember 8th, 2020|Categories: Ytring|Tags: |