Gull, sølv og bronse til det kvenske på ny gravlund i Nordreisa

Kvensk klokketårn, skiferstein og furuskog † Dagens tekst

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvenskinspirert klokketårn på den nye gravlunden i Nordreisa kommune. Den skal stå i stil med Kvænkirka på Storslett fra 1856.  Gravlunden blir spesiell av flere kvenskfinske grunner.

Nordreisa kvensk-finsk forening har jobbet for at den nye gravlunden i kommunesenteret skulle få et kvensk klokketårn – kveeni kellotorni. Vi har fått mer enn forventet. På sin siste dag i jobben kan prosjektleder og ingeniør Ketil Jensen i Nordreisa kommune bekrefte at de kvenske fotsporene er betydelige der reisaværinger – raisilainen – vil fullføre sin vandring når tiden kommer.

Det nye klokketårnet blir kvensk da den tar vesentlige elementer fra Nordreisa kirke i sin konstruksjon. Saltaket vil bestå av skiferstein – liuskekivi – fra Alta, mer kvensk takbelegg skal man gå langt etter. Klokketårnet er tegnet av Verte landskap & arkitektur AS i Alta.

Nå vil nok ikke klokketårnet bygges med furutømmer fra Kirkestilla – Kirkkosuanto – i Reisadalen – Raisinvankka – som Nordreisa kirke ble bygd med i 1856. Men, det vil være små øyer av furuskog, mänty-saari, rundt omkring inne på gravlunden. Det er mye sand og lite jord på den nye gravlunden, og det er i slikt karrig terreng furua overlever med sine dype vannsugende røtter i motsetning til blant annet grantrær. Det er ikke mange slike gravlunder. Dette kan være den eneste gravlund – hautausmaa – i Norge der furutrær får en så sentral rolle. Disse trærne vil nok ikke brukes til å lage tjæra – terva.

Nordreisa kvensk-finsk forening ytret tidlig i planprosessen i 2018 et ønske om at den nye gravlunden på Rovdas, to kilometer nord for Storslett langs E6, burde få et kvenskinspirert klokketårn.

Nordreisa kirke ble i sin tid oppført som en kvænkirke etter ønske fra Kirkedepartementet. Arkitekten Christian Henrik Grosch sendte i planleggingsfasen til Kirkedepartementet 9. august 1852 arkitekttegninger med følgeskriv der det blant annet står:

De af det høje Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen, Skjervøe Prestegjeld paa 5 blade med tilhørende Beskrivelse og Overslag.(Kari Digre, En tømmerkirke for en fleretnisk menighet. Nordreisa kirke 1856 – 2006, s. 56)

Foreningen mente da at det er helt naturlig at klokketårnet på den nye gravlunden er kvensk. Nordreisa kommune valgte først et annet klokketårn. Foreningen tok opp saken, fikk Nordreisa sokn på laget, og fikk etter hvert gjennomslaget for det kvenske forslaget.

Det blir kvensk klokketårn, skiferstein og furuskoggravlund i Nordreisa. Gull, sølv, og bronse – Kulta, hopea, ja pronssi.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første finske Bibelen fra 1642 ble utgitt mer enn 200 år før den norske og samiske Bibelen. Den finske Bibelen og andre religiøse tekster på finsk var hovedgrunnen til at det finske språket har stått så sterkt på hele Nordkalotten og i Norden.

Her er «dagens tekst» både på norsk, gammel og ny finsk versjon

Den finske bibelen er utgangspunktet for det skriftlige, og derfor også det muntlige språket til kvener og finner i Norge. Den finske bibelen ble utgitt flere hundre år før både den norske og den samiske bibelen. Spesielt den finske bibelen fra 1776 ble brukt lenge i Norge.

Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Knut Kåre Kirkholm skriver om hvor stor rolle trær har i Bibelen i itro.no. Han skriver at livets tre er både i begynnelsen og slutten av Bibelen som en av mange røde tråder. I midten har vi i tillegg korset (av tre) på Golgata som illustrerer en tilsvarende rød tråd i Kolosserbrevet kapittel 2 vers 14 og 15.

Paulus’ brev til kolosserne 2, 14-15

14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.

15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Paavalin kirje Kolossalaisille 2:14-15

Biblia (1776) *

14 Ja on pyyhkinyt pois sen käsikirjoituksen, joka säätyin kautta meitä vastaan oli ja oli meille vastahakoinen: sen hän otti pois ja naulitsi ristiin,

15 Ja on ryöstänyt vallitukset ja väkevyydet, ja toi heidät näkyviin, ja sai heistä voittokunnian itse kauttansa.

Uusi testamentti 2020 (UT2020) **

14 ja mitätöi velkakirjamme kaikkine pykälineen naulaamalla sen ristiin.

15 Hän riisui ja nöyryytti maailman vallat ja voimat marssittamalla niitä vankeina Kristuksen voittokulkueessa.

* Den finske bibelen av 1776 som ble brukt lenge av kvener, norskfinner og samer i Norge

** En av de nyere finske biblene

Kirkholm skriver:

Så trær spiller en viktig rolle i Bibelen. Guds intensjon var at vi skulle være sammen med ham i Paradis. Denne adgangen ble stengt på grunn av syndefallet (da mennesket spiste av et annet tre, treet til kunnskap om godt og ondt). Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Nordreisa kvensk-finsk forening ved leder Rune Bjerkli stemmer med en hilsefrase som avtroppende prosjektleder Ketil Jensen lærte da han var på forsamling på Krakenes i barndommen og som passer for anledningen:

Jumalan terve – Guds hilsen!

Knyttneve