Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Kautokeino og Karasjok – allerede etablerte finske stedsnavn

Stortinget

Rune Bjerkli: Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Del denne på:

Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Språkrådet arbeider for å sikre, utvikle og verne norske språk og stedsnavn. I denne sammenheng har dere tatt initiativ til å opprette «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi vil med dette brevet minne dere om at både Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn – og at bruken som offisielle norske stedsnavn skyldes den finske opprinnelsen.

Det virker som Språkrådet i sin iver etter å styrke «kvensk» språk, glemmer – eller overser – at navneformene dere ønsker å «innføre», i realiteten har vært brukt av de finskspråklige i århundrer. Kautokeino (tidligere benevnt Kotakylä og Koutokeino) og Karasjok (Kaarasjoki) er navn med dype lokale røtter i finsk språk, historie og bosetting.

Disse navnene ble brukt lenge før de ble innarbeidet som norske stedsnavn. De er med andre ord både finske og norske stedsnavn brukt av kvener, samer og nordmenn. De kan ikke omgjøres til konstruerte «kvenske» uten å forvrenge språkhistorien og den nedarvede bruken som vi uten tvil har i dag.  Å oversette til norsk – Lavvovei og Bueelva – gir ingen mening. De har lokalt aldri vært i bruk.

Vi ber Språkrådet anerkjenne følgende:

  1. At Kautokeino og Karasjok er historiske finske stedsnavn.
  2. At disse allerede er i offisiell bruk som norske navn – og har vært det i over 200 år.
  3. At det finnes et finskspråklig kvensk miljø i Norge som må konsulteres i slike saker.
  4. At «kvensk» språk ikke må brukes til å usynliggjøre det finske språket.
  5. At artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (menneskerettsloven i Norge) også beskytter de finskspråklige kvenene. En lov som står over stadnamnlova.

Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Med respektfull hilsen,

Rune Bjerkli

Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

8. mai 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-05-08T18:15:33+02:00mai 8th, 2025|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Språkrådet støtter det svenske språket i Finland

Å støtte kvensk/finsk i Norge er viktigere enn å støtte svensk i Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Helsinki på finsk/kvensk er bedre enn Helsingfors på svensk. Kvensk Finsk Riksforbund har sendt brev til Språkrådet med krav om at man støtter det kvenske og finske språket i Norge i stedet for å støtte det svenske språket i Finland. 

Språkrådet er mer bekymret for det svenske språket i Finland enn det finske/kvenske språket i Norge. Det finske og kvenske språket har lange tradisjoner i Norge. Det nordiske felleskapet og internasjonale forpliktelser fordrer bruk av finsk/kvensk i Norge. Ferske tall fra Google stadfester at norske medier bruker det finske stedsnavnet i stedet for den svenske der begge variantene er i bruk i Finland. Vi krever at Språkrådet støtter finsk/kvensk språk i Norge i stedet for svensk språk i Finland.

I over tusen år har østersjøfinske språk vært brukt i store deler av Norge. Østersjøfinske språk er finsk, kvensk, meän kieli, karelsk med flere. På det norske fastlandet gjelder dette bortimot en fjerdedel av landet, nærmere bestemt Troms og Finnmark, skogfinske områder og finnemarker. Språket hadde og har derfor en tradisjonell plass i det norske samfunn. Dessverre, så blir språket mindre og mindre brukt i dagligtale. Norske myndigheter har ansvar for denne utviklingen. Språkrådet er en del av norsk forvaltning.

Vi ser positivt på at finske stedsnavn i Finland og andre finsktalende områder blir brukt av media. Dette bidrar til å styrke språket blant kvener, norskfinner, sjøfinner og skogfinner i Norge og til å øke kunnskapen om den kvenske og finske kulturen blant folk flest. Den nære tilknytningen til Finland og andre finsktalende områder og land er en svært viktig del av dette.  Tilknytningen til språket i Finland og andre finsktalende områder var og er en svært viktig del av den gamle kvenskefinske kulturen i Norge.

Det er god norsk allmenn samfunnsånd å respektere alle kulturer og språk. Derfor bør for eksempel Helsinki brukes i stedet for Helsingfors, Oulu i stedet for Uleåborg, og Turku i stedet for Åbo.

Dette er i tråd med de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått for sine nasjonale folkegrupper både gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske regional- og minoritetsspråkpakten.

Norden anses som en foregangsregion når det gjelder språksaker. Nordisk språkfellesskap kjennetegnes av borgernes streben etter å forstå og respektere hverandres morsmål. Det finnes i tillegg en politisk vilje til å bevare det nordiske språkfellesskapet. Alle Nordens samfunnsbærende språk bør være godt synlig i det offentlige liv.

Det er nok mest på grunn av det nordiske fellesskapet at norske nettsider i stor grad bruker de finske navnene på finske byer som også har svenske navn. Vi har gjort en fersk undersøkelse på Google, som viser følgende:

Helsinki                367.000 treff
Helsingfors         130.000 treff

Oulu                        73.100 treff
Uleåborg                 8.800 treff

Turku                     64.200 treff
Åbo                        42.400 treff

Men, Språkrådet anbefaler at man bruker den svenske formen og ikke den finske formen på byer i Finland med både svensk og finsk variant. Begrunnelsen er å redde det svenske språket i Finland!

På nettsiden til Språkrådet kan man lese denne anbefalingen.

Det svenske språket i Finland støttes gjennom et altomfattende samkvem mellom Sverige og Finland.

Det er viktig at det svenske språket i Finland støttes, men det er uakseptabelt at Språkrådet gjør dette på bekostning av kvensk og finsk i Norge. I Finland er svensk offisielt språk i tillegg til finsk, landet er offisielt og i praksis to-språklig. Mener Språkrådet at det samfunnsbærende svenske språket i Finland er viktigere å ta vare på enn det finske/kvenske språket i Norge? Det kvenske/finske språket i Norge er mye mer presset enn det svenske språket i Finland.

For å bygge opp under en videre vitalisering av det finske og kvenske språket i Norge i tråd med folkeretten så bør Språkrådet anbefale at man bruker finske stedsnavn for finske byer. Finske stedsnavn i Finland brukes både på finsk og kvensk i Norge. Finsk er det mest utbredte språket blant grunnskoleelever i den kvenske/norskfinske/sjøfinske folkegruppen i Norge. Av rundt 475 elever i grunnskolen tar 450 elever finsk og 25 elever tar kvensk i Troms og Finnmark. Der har elevene en rett til å lære seg dette vakre nordiske språket i henhold til Opplæringsloven § 2-7.

Kvensk Finsk Riksforbund krever at Språkrådet oppdaterer sine anbefalinger til å anbefale bruk av finske stedsnavn som et ledd i å støtte språket og kulturen til kvener/norskfinner/sjøfinner i Norge.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-09-11T08:30:36+02:00september 11th, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |
Gå til toppen