Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås
Kautokeino og Karasjok – allerede etablerte finske stedsnavn

Rune Bjerkli: Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.
Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås
Språkrådet arbeider for å sikre, utvikle og verne norske språk og stedsnavn. I denne sammenheng har dere tatt initiativ til å opprette «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi vil med dette brevet minne dere om at både Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn – og at bruken som offisielle norske stedsnavn skyldes den finske opprinnelsen.
Det virker som Språkrådet i sin iver etter å styrke «kvensk» språk, glemmer – eller overser – at navneformene dere ønsker å «innføre», i realiteten har vært brukt av de finskspråklige i århundrer. Kautokeino (tidligere benevnt Kotakylä og Koutokeino) og Karasjok (Kaarasjoki) er navn med dype lokale røtter i finsk språk, historie og bosetting.
Disse navnene ble brukt lenge før de ble innarbeidet som norske stedsnavn. De er med andre ord både finske og norske stedsnavn brukt av kvener, samer og nordmenn. De kan ikke omgjøres til konstruerte «kvenske» uten å forvrenge språkhistorien og den nedarvede bruken som vi uten tvil har i dag. Å oversette til norsk – Lavvovei og Bueelva – gir ingen mening. De har lokalt aldri vært i bruk.
Vi ber Språkrådet anerkjenne følgende:
- At Kautokeino og Karasjok er historiske finske stedsnavn.
- At disse allerede er i offisiell bruk som norske navn – og har vært det i over 200 år.
- At det finnes et finskspråklig kvensk miljø i Norge som må konsulteres i slike saker.
- At «kvensk» språk ikke må brukes til å usynliggjøre det finske språket.
- At artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (menneskerettsloven i Norge) også beskytter de finskspråklige kvenene. En lov som står over stadnamnlova.
Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.
Med respektfull hilsen,
Rune Bjerkli
Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys
8. mai 2025