Kulturministeren i Estland, Anneli Ott, ønsker verdenskongressen velkommen til Tartu og Estland. Også kulturministrene fra Russland, Finland, og Ungarn talte til verdenskongressen. 

Fire kulturministre talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske ministeren Ott slo fast at den finsk-ugriske kulturarven er viktig for Estland, ikke minst gjennom den omfattende presentasjonen av det finsk-ugriske på det nye nasjonale museet i Tartu, Estland (Stedet for verdenskongressen). Kurvinen fra Finland nevner at landet tar et akademisk ansvar for den finsk-ugriske kulturen. Lyuibimova, kulturminister i Russland, stadfestet det enorme kulturelle mangfoldet i Russland, hun nevnte for eksempel de tre finsk-ugriske republikkene i den russiske føderasjonen, og at det finsk-ugriske er en viktig del av Russland kulturarv.

KULTURMINISTER OTT, ESTLAND, EN RIK HILSEN

Ærede president i Republikken Estland, kjære konferansedeltakere og venner av en familiær folkebevegelse fra nær og fjern!

Bevegelsen til våre slektninger har hatt en fast posisjon i estisk nasjonal selvbevissthet i mer enn 100 år. Vi er koblet til de finsk-ugriske folkene ved vår kulturelle fellestrekk, på grunn av vårt språk, verdensbilde og tradisjoner. Å tilhøre familien av de finsk-ugriske menneskene gjør oss større, hjelper oss med å forstå fortiden og se mot fremtiden.

Hjemmet til estisk kultur er det estiske nasjonalmuseet, som ble etablert for 112 år siden. Jeg er oppriktig glad for at dagens kongress finner sted i denne vakre og praktfulle bygningen. Det estiske nasjonalmuseet er også bærer og vokter av kulturarven til alle finsk-ugriske folk. Denne bygningen er bare fem år gammel, men har stor symbolsk verdi. Det er her vårt kulturminne og generasjoners visdom – vår felles finsk-ugriske kulturarv – er lagret.

I år har Abja-Paluoja i Mulgimaa tittelen som finsk-ugrisk kulturhovedstad. Ideen om å initiere bevegelsen finsk-ugrisk kulturhovedsteder ble foreslått på verdenskongressen i Ungarn for ni år siden. Det faktum at universitetsbyen Tartu vil ha tittelen europeisk kulturhovedstad i 2024, bare om tre år, er også en del av den finsk-ugriske verden.

Kjære venner! Som representanter for de finsk-ugriske folkene er vi kulturelt rikere hvis vi alle sammen holder våre språk og kulturarv, ferdigheter og visdommen til våre forfedre i live. Hvert år blir verden lettere å omfavne og forstå, og avstander forsvinner tilsynelatende. Dette forenkler kommunikasjonen mellom folk, og omformer også vår tankegang. Vi blir alle påvirket av de globale utviklingsendringene som søker å lede oss mot ensartethet. Imidlertid krever beskyttelse av verdens kulturarv også evnen til å bevare forskjeller, originalitet og det unike. I tillegg til å markere og beskytte små nasjoner og kulturer. Uten små nasjoner ville verden vært et mer kjedelig og fattigere sted.

Behovet for en balanse mellom og en sammenheng mellom forskjeller og likheter observeres også i arbeidet med den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk. Hvert av de finsk-ugriske folkene er som et mangfoldig kulturlandskap, hvis unike sinn og språk er vårt felleseie, ikke bare mellom beskyttende vegger på museene, men som en naturlig del av vårt daglige liv. Forskjeller i kulturer, tenkemåter og livsstil utgjør ikke en trussel, men utgjør heller rikdommen i verden rundt oss. Vårt ønske er å hjelpe vennene våre, som har kommet hit i dag fra nær og fjern eller ser på kongressen online, med å gjøre den finsk-ugriske verden mer synlig i verdens kulturarvlandskap, slik at den vil vare i århundrer framover. Håp og tro på vår overlevelse er det vi kan bidra med hverandre, og dette er basert på vårt samarbeid, gjensidig støtte og tillit.

Samlingen av så mange forskjellige finsk-ugriske nasjonaliteter for verdenskongressen bekrefter at vi er stolte av vår identitet, språk og kultur. Som kulturminister i Republikken Estland er jeg overbevist om at det er en kultur som hjelper oss å forbli oss selv og gjør det mulig for oss å tilby mange unike og nødvendige ting til andre folk.

De finsk-ugriske folks velvære og kulturarv er viktig for oss alle. Det er tydelig at i en verden stadig mer på nett ligger håpet om videreføring av våre kulturelle tradisjoner primært hos våre barn og unge. Hvis vi lærer unge mennesker å sette pris på verdiene og troen på deres egen kultur, vil de også kunne sette pris på verdiene til andre kulturer.

Jeg ønsker den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk lykke til og suksess, samt meningsfulle diskusjoner og gode beslutninger. Takk alle sammen!

MINISTER FOR VITENSKAP OG KULTUR, KURVINEN, FINLAND, EN FREMOVERLENT HILSEN

Kjære representanter for de finsk-ugriske folkene og observatører av verdenskongressen og alle gjestene!

Under en koronapandemi virker det spesielt viktig å kunne hilse på dere. Jeg vil uttrykke mine ord for oppmuntring og takknemlighet for det vidtrekkende arbeidet hver og en av dere gjør i dette forumet for fremtiden til finsk-ugriske språk, kultur og befolkningene i nord!

Temaet for arrangementet – Kulturlandskap – Språk og sinn – ser sterkt på fremtiden, med tanke på det viktige spørsmålet om kulturlandskapets og dets forhold til språket vårt. Språk er et verktøy for uttrykk for tanke og følelser og dermed en integrert del av alle menneskers personlighet.

I vår, under ledelse av det finske departementet for utdanning og kultur, har vi lansert utarbeidelsen av en nasjonal kulturarvstrategi. I dette arbeidet ser vi kulturarv som en bred, altomfattende – og fremfor alt samlende ting for alle mennesker. Det er viktig å finne brukbare måter og midler som vekker kulturaktørers interesse for kulturarv og åpner mulighetene og potensialet som en ressurs, fremfor alt for å bygge en bærekraftig fremtid. Vårt fokus på utarbeidelsen av den nasjonale kulturarvstrategien strekker seg til 2030. Jeg tror at dette arbeidet også kan gis til det bredere finsk-ugriske samfunnet, der vi jobber sammen for å styrke den finsk-ugriske kulturarven og holde den levende og levende også i fremtiden.

Selv om koronapandemien har gitt samfunnene våre mange utfordringer, har den også banet vei for utvikling av digitale ferdigheter som har muliggjort en enda lavere terskel for å samarbeide om planlegging og implementering av finsk-ugrisk språkforskning, ulike prosjekter og kulturelle arrangementer.

I fjor nådde de som organiserte enkelte arrangement gledelig nye deltakere i Finland. Vi har klart å bevise at konserten til et enkelt folkemusikkensemble hadde godt over tusen oppføringer – noe som ikke kunne blitt oppnådd uten virtuelle kanaler. Et godt eksempel er den økende interessen for finsk-ugrisk tegneseriesamarbeid, der det er viktig å koble bilde og språk. Målet er at individuelle foredragsholdere skal delta i samarbeidet og få bekreftelse på sin egen kulturelle identitet, uansett hvor de bor. Det er viktig at vi kan tilby unge finsk-ugriske generasjoner inspirerende og tilgjengelig kulturelt innhold og opplevelser.

Mange av oss har sterk erfaring med at det er et stort behov for dialog mellom representanter for vitenskapen i dagens verden. Et lignende behov har dukket opp i utvikling, utforming og implementering av metoder for undervisning i eget morsmål. Spesielt som den finske statsråden som er ansvarlig for utvikling av vitenskap, vil jeg oppmuntre utenlandske doktorgradsstudenter og forskere på finsk språk og kultur eller finsk-ugriske språk til å søke om stipend fra det finske utdanningssystemet for å studere på finske universiteter eller forskningsinstitutter. Studiene dine i Finland kan vare fra en måned til et år, og det kan også søkes om stipend for et kort besøk som varer fra en uke til fire uker. Jeg tror at selv korte internasjonale møter kan åpne nye veier for samarbeid mellom finsk-ugriske forskere.

Damer og herrer,

Verdenskongressen for finsk-ugriske folkeslag, som avholdes en gang hvert fjerde år, er en stor begivenhet, hvis organisasjon krever mye intellektuell og økonomisk forpliktelse fra deltakerne. Kongressens rådgivende komité og Finland-Russland-foreningen som koordinerer den, har arbeidet langsiktig for å veilede kongressen i en raskt skiftende verden mot fremtidige muligheter for samarbeid.

Jeg vil uttrykke min spesielle takk til vertslandet til kongressen, Estland, som har muliggjort en mangfoldig hybridbegivenhet og brakt de finsk-ugriske folkene sammen igjen etter en lang pause. Dere har gjort et verdifullt arbeid med å styrke begrepet hybrid-samarbeid mellom de finsk-ugriske folkene.

Den etterlengtede tiden å møte gamle venner og nye partnere, diskutere, utveksle historier og nye ideer og prosjekter er kommet. Jeg ønsker alle en inspirerende og ny konstruktiv kongress – samt god helse!

KULTURMINISTER, OLGA BORISOVNA LYUBIMOVA, RUSSLAND, EN MULTINASJONAL HILSEN

Kjære delegater, observatører og kongressgjester!

Jeg hilser på deltakerne på den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk, som har samlet seg både personlig og online. Et av hovedmålene for kulturpolitikken er å skape et system av både organisatoriske og økonomiske forhold som fremmer bevaring og utvikling av forskjellige etniske grupper.

Russland har historisk utviklet seg som et multinasjonalt land. Vår kultur inkluderer nesten 190 forskjellige folk og nasjoner som bor i vårt land, inkludert, selvfølgelig, de etnokulturelle tradisjonene til det finsk-ugriske folket.

Aktiviteter som tar sikte på å bevare og støtte de nasjonale og kulturelle unikhetene til de finsk-ugriske folkene, spiller en spesiell rolle i den russiske statens stats- og kulturpolitikk. Tross alt bor de fleste av de finsk-ugriske folkene og alle de samojediske folkene i vårt land. Uten deres kultur ville det være umulig å forestille seg både Russlands kulturarv og dets moderne liv.

I 2020 feiret vi hundreårsdagen for dannelsen av tre republikker: Mari, Karelia og Komi-republikkene, basert på dekreter fra Russlands president. Det ble tildelt betydelige budsjettressurser, og dusinvis av sentrale regionale infrastrukturanlegg ble bygget eller rekonstruert.

Hvert år arrangeres dusinvis av finsk-ugriske festivaler over hele landet med støtte fra det russiske kulturdepartementet. De største føderale museene har utmerkede samlinger som introduserer de finsk-ugriske folkenes historiske, kulturelle og åndelige arv. Vepserne og karelere, Mansi og Mordvins, Udmurts og Khanty – de har alle fargerike etnokulturelle identiteter, og vi er like nøye med å bevare og utvikle disse kulturene.

Russland og de finsk-ugriske folkene er forberedt på å ha en likeverdig og verdig interkulturell dialog. For en dialog uten politisering der det ikke er store eller små mennesker, men en dialog som er basert på gjensidig respekt, kunnskap om historisk sannhet og et ønske om å støtte hverandres kulturelle originalitet.

Jeg ønsker alle deltakerne på den 8. verdenskongressen fortsatt suksess med å bevare deres unike etnokulturelle arv.

BORGERMESTER I TARTU OG DIREKTØREN FOR NASJONALBANKEN I ESTLAND TALTE OGSÅ TIL VERDENSKONGRESSEN

Madis Müller annonserte blant annet for en finsk-ugrisk preget euromynt i anledning kongressen. En mynt som er i sirkulasjon fra 16. juni og som kan kjøpes fra forskjellige nettsteder hvis man ikke kommer over den når man veksler i euroland.