Verdenskongressen – Presidenttalene

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Presidentene taler

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kersti Kaljulaid hilser de finsk-ugriske folkene velkommen til Estland med alvorlige ord om språk og historie. De finsk-ugriske språkene er et være eller ikke være for de finsk-ugriske nasjonene og folkegruppene.

Del denne på:

Fire presidenter talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske presidenten Kaljulaid kom med flere pauli ord angående historie og at språk er et spørsmål om nasjonal overlevelse. Niinistö fra Finland tok opp hvordan klimaendringer merkes raskere i nord. Den latviske presidenten Levits snakket varmt om liverne og at selv den minste stemmen er viktig.  Ungarns president Áder bemerket at den finsk-urgiske kongressen er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe for å bevare mangfoldet globalt.

President Kersti Kaljulaid (Estland)

President Sauli Niinistö (Finland)

President János Áder (Ungarn)

President Egil Levits (Latvia)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENTENES TALER

PRESIDENT KALJULAID, ESTLAND, MED STERK VELKOMSTHILSEN

Bevaring av de finsk-ugriske språkene, inkludert estisk, er et spørsmål om nasjonal overlevelse for befolkningene i regionen, sier president Kersti Kaljulaid.

Presidenten sa på åpningsdagen på den VIII verdenskongress for de finsk-ugriske folk: “Vår felles bekymring er først og fremst for finsk-ugrisk folk hensynet til egen nasjonalitet, og forfremmelse og bevaring av de innfødtes språk.”

«Verdenskongressene har bygd broer mellom våre folk i nesten 30 år,» la hun til og bemerket at innflytelse fra dominerende språk setter identiteten og overlevelsen til de mindre i fare, og siterer statistikk fra FNs permanente forum for urfolksspørsmål.

Forumet sier at et urfolkspråk forsvinner hver fjortende dag, og legger til at et språk som forsvinner betyr at en nasjon i fare.

Estland er vert for kongressen på nasjonalmuseet (ERM) i Tartu. De fleste deltakere deltar eksternt, selv om delegater representerer praktisk talt alle finsk-ugriske nasjonaliteter og etniske grupper så mangler nesten alle en suveren stat eller tilstrekkelig nasjonal selvbestemmelse, en situasjon som Kaljulaid og Estland lenge har arbeidet for å rette opp.

Estland, Finland og Ungarn er de eneste suverene, finsk-ugriske majoritetsnasjonene. Latvia er hjemstedet til en minoritet, den liviske (Liivi) samfunns- og språkgruppen. Mens Estland var under sovjetisk okkupasjon inntil for tretti år siden, var Ungarn en del av Warszawapakten og led en sovjetisk invasjon i 1956, og Finland mistet en betydelig mengde territorium til den samme makten på slutten av andre verdenskrig, og måtte føre en streng nøytralitetspolitikk under den kalde krigen.

Flertallet av de gjenværende finsk-ugriske gruppene finnes fordelt over et stort terreng i Nordvest-Russland og i Nord-Skandinavia.

Alle finsk-ugriske nasjonaliteter, uavhengig av tallmessig styrke eller suverenitetsstatus, blir behandlet som likeverdige med hverandre innen kongressens sammenheng, sa presidenten.

Presidenten fortsatte at: «Spesielt på dette nåværende tidspunkt, når våre slektninger må bekymre seg for skoleutdanning på morsmålet, fremtiden for det skrevne ordet på sitt eget språk, den hensynsløse utnyttelsen av naturressursene og deres rettigheter som urfolk . Men vi vet, og vi vil tro, at også de vet at ingen er alene om dette, og at vi kan gjøre en felles bekymring om til et felles håp.”

Kontinuitet for fremtidige generasjoner er nøkkelen, la hun til, de finsk-ugriske kongressene er et ideelt forum å gjøre dette, og vil fremme bedre forståelse av hvordan hver gruppe passer inn i helheten, noe som fører til bedre samarbeid og beskyttelse av språk og kultur.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT NIINISTÖ, FINLAND, MED VARM HILSEN

Ærede representanter for de finsk-ugriske folk og observatører av verdenskongressen.

Jeg vil takke president Kaljulaid for den vennlige invitasjonen til å delta på den VIII verdenskongressen for finsk-ugriske folk.

Verdenskongressen avholdes hvert fjerde år, men arbeidet for de finsk-ugriske språkene og kulturen utføres hver dag. Vi setter pris på dette viktige arbeidet dere gjør for å fremme og utvikle vår felles kulturarv.

Jeg skulle gjerne være til stede i den vakre byen Tartu sammen med deg. Dessverre tillot ikke pandemisituasjonen denne gangen. Uansett er det spesielt verdifullt at hendelsen som ble utsatt fra i fjor endelig kan realiseres i år.

Det føles ofte at vi lever midt i konstant uro. Vi lengter også etter stabilitet, etter ting som gir oss en følelse av sikkerhet blant globale endringer. Egen kultur, eget språk, egne tradisjoner – det er saker som gir kontinuitet og fokus i våre liv.

I år er et av temaene for verdenskongressen klimaendringer. Klimaendringer berører hver og en av oss. Det påvirker miljøet vårt og krever handling fra oss alle, både fra stater og enkeltpersoner. Det er finsk-ugriske folk som bor i områder som allerede er berørt på grunnleggende måter av klimaendringene. I den arktiske regionen varmes klimaet opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er viktig at informasjon om klimaendringer er tilgjengelig også på små minoritetsspråk.

Det finsk-ugriske samarbeidet er basert på tillit, åpenhet og dialog. Vi kjenner hverandre. Mellom bekjente kan vi støtte hverandre, både i å fremme vår felles arv og i å møte felles utfordringer.

I dagens tid, når vi ikke klarer å reise og møte hverandre på vanlig måte, er det viktig å opprettholde kontaktene på annen måte. Teknologi lar oss utveksle tanker selv når vi er fysisk langt fra hverandre. Vi kan også lage nye arenaer for samarbeid mellom finsk-ugriske folk, og innenfor dem, og finne nye måter å opprettholde og styrke våre språk og kulturer på.

Imidlertid kan virtuell kommunikasjon aldri erstatte å møte ansikt til ansikt. Jeg håper at vi også snart kan fortsette dette arbeidet ved å møte hverandre personlig og besøke hverandre. Jeg ønsker alle dere, både deltakerne der i Tartu og alle som deltar på arrangementet eksternt, en interessant og produktiv kongress.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT ÁDER, UNGARN, MED MANGFOLDIG HILSEN

Bevaring av språklig og kulturelt mangfold er av interesse for alle nasjoner, sa president János Áder på verdenskongressen for de finsk-ugriske folk i Tartu, Estland.

Áder bemerket at kongressen første gang ble avholdt i Syktyvkar, hovedstaden i Komi-republikken i Russland, i 1992; «Som en frukt av samarbeidet mellom beslektede nasjoner, på grunnlag av gjensidig tillit og velvilje.»

Ungarn var glad for å bli med på initiativet «på grunn av våre felles forfedre, men også felles skjebne» ettersom millioner av ungarere har levd som minoriteter i et århundre, sa presidenten.

Av de 90 språkene som snakkes i EU, er bare 37 offisielle språk, og rundt 100 millioner av blokkens borgere tilhører etniske minoriteter, sa han.

«Mye godt har kommet» av samarbeidet mellom finsk-ugriske folk de siste 29 årene, sa Áder. Dette er et samfunn der alle deltakere er likeverdige partnere, med en stemme hver, sa han og la til «og fredelig og vennlig samarbeid bygget på tillit har ikke bare en fortid, men også en fremtid.»

«La oss bevare kulturelt og språklig mangfold til beste for de finsk-ugriske folkene og alle andre nasjoner i verden,» sa presidenten.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT LEVITS, LATVIA, HVER LILLE HILSEN ER VIKTIG

God ettermiddag – deltakere på den finsk-ugriske verdenskongressen!

I

Bevaring av mangfold i naturen og blant mennesker har blitt en global prioritering de siste årene. Vi ønsker mangfold når det gjelder nasjonale språk og kulturer, spesielt de som er på randen av utryddelse og som menneskeheten har ignorert i mange år.

I dag setter vi pris på hvert språk som bidrar til menneskets økosystem, og jeg tror at antallet som snakker språket ikke bestemmer hvor unikt eller verdifullt økonomisk det språket er.

II

Finner, estere og livere, som har bebodd bredden av Østersjøen siden eldgamle tider, er vår finsk-ugriske lenke til disse språkene og kulturene.

Livere, som i antall talere er den minste finsk-ugriske nasjonen, er fortsatt i Latvia og utgjør en av kjernekomponentene i moderne latvisk kultur og språk. Liviske tradisjoner har bidratt til Latvias unike europeiske kulturelle identitet.

I 2014 erkjente og forankret vi dette hellige båndet i vår grunnlov, i fortalen til Satversme i Republikken Latvia. Det er nedfelt i grunnloven vår, og også i lovforslaget om historiske land.

Vår offisielle språklov søker også å bevare, beskytte og støtte utviklingen av livisk språk som et urfolkspråk i Latvia. Lov forplikter staten til å ta vare på og beskytte den liviske arven ved å støtte forskning og fremme offentlig bevissthet. Historisk rettferdighet krever imidlertid at vi styrker de finsk-ugriske elementene i vår fortid og muliggjør mer intense interaksjoner mellom finsk-ugriske og latviske identiteter.

III

Hjemmet til liverne – Latvia – er forpliktet til å ta vare på sin andre innfødte nasjon.

Vi jobber med en omfattende horisontal politikk for de innfødte fra Livland. Alle regjeringens departement og andre organer hos lokale myndigheter og liviske samfunnet er ombord.

For tre år siden, da vi feiret hundreårsdagen for Latvia, innviet vi Universitetet i Latvia Det Liviske Institutt, et instrument dedikert til å forske på den liviske arven. Latvia har blitt en respektert partner for mange globale forskningsinstitutter og universiteter.

Latvia legger også stor vekt på tiåret med urfolkspråk som er kunngjort av FN. Vi følte oss kallet til å bli med på initiativet ved å utpeke en latvisk delegasjon med en livisk representant til styringsorganene for dette viktige initiativet.

Jeg er helt sikker på at den liviske renessansen har nådd enestående høyder i Latvias moderne historie, i stor grad takket være mange meget engasjerte, dedikerte og aktive medlemmer av det liviske samfunnet.

IV

Kjære kongressdeltaker;

Vi har en imponerende livisk delegasjon som deltar på verdenskongressen. Den består av offentlig kjente personer, opprettholdere av tradisjonell og moderne kultur, forskere, entusiaster og opprettholdere av livisk språk. Dette viser at til tross for at de er et av de mest truede urfolksamfunnene i verden, så har liverne fortsatt mye energi og vilje til å fortsette.

Til tross for ulike historiske utfordringer, krefter og sovjetisk okkupasjon som strakte seg over fem tiår og fjernet den siste liviske husmannsplassen på den nordvestlige kysten av Latvia fra kartet, fortsetter liverne å leve videre. Jeg er virkelig imponert av livskraften.

Jeg tror alle nasjoner kan lære av liverne hvordan man kan pleie sitt eget språk, tradisjoner og kultur og hvordan man kan sikre at de fortsetter inn i fremtiden.

Jeg synes denne kongressen er et fantastisk sted for å lære verdifulle eksempler og ideer på hvordan man maksimerer innsatsen for å sikre kontinuitet i finsk-ugriske språk og mennesker, samt sameksistens og kontinuitet med andre nasjoner, språk og kulturer som tilhører den finsk-ugriske og andre globale språkfamilier.

Jeg håper en dag denne kongressen vil finne sted i Latvia, og bringe finsk-ugriske folk fra forskjellige steder til Latvia som fremdeles er sterkt avhengige av sine finsk-ugriske røtter.

V

Jeg ønsker dere masse inspirasjon, mot og lykke til! Jeg håper dere aldri falmer og alltid vil være i stand til å skaffe de kreftene som er nødvendige for å komme sterkere tilbake – slik livere som bor i vårt felles hjem, Latvia, har gjort mange ganger, og slik Latvia, livere, Valts Ernštreits, gjør, spesielt gjennom sitt arbeid og poetiske bestrebelser.

Hver stemme, til og med den minste, betyr noe for det finsk-ugriske samfunnet. Måtte stemmen til liverne og latviere alltid være en del av den finsk-ugriske sangen.

Knaššõ ja rikāzt sūomõ-ugrõd rovd mōīlma kongressõ! (Jeg ønsker alle en fantastisk og inspirerende kongress for de finsk-ugriske folkene!)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-07-26T01:14:00+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Verdenskongressen – Kvenske delegasjon

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Kvenenes delegasjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

En del av de som var samlet i Lyngen for virtuelt å bivåne Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland. På tross av at vi denne gang ikke hadde anledning til fysisk å være tilstede ble det en minneverdig verdenskongress.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund organiserer den norske, svenske og delvis finske deltakelsen på den finsk-ugriske verdenskongress for de finsktalende (finsk, kvensk, meänkieli). Det estiske vertskapet har gjort en strålende jobb i forbindelse med verdenskongressen. På tross av pandemi og uforutsette utfordringer gikk arrangementet av stabelen knirkefritt og med forventet resultat. Den neste verdenskongress blir i 2024, om bare tre år.

Ett år på overtid ble den åttende verdenskongressen gjennomført i Tartu, Estland. Kvenene (Kveenid, Kainulaiset ja lantalaiset) deltok med en sterk delegasjon inkludert fem delegater og 20 observatører.

De fem delegatene var: Rune Bjerkli, Juha Tainio, Pekka Lantto, Elsa Ingilæ Haldorsen og Bjørnar Seppola.

Kongressens hovedtema i 2021 er «Kulturlandskap – språk og sinn». 14 finsk-ugriske folk deltok på Den VIII-finsk-ugriske verdenskongress. Totalt deltok 400 mennesker i kongressen, inkludert 124 delegater og 229 observatører, samt gjester og journalister. De finske, ungarske, russiske, latviske og estiske presidentene var invitert til verdenskongressen.

På grunn av koronapandemien deltok vi virtuelt. Rundt halvparten bivånet verdenskongressen i fellesskap fra MIT FabLab i Lyngen (forøvrig et strålende vertskap).

Opptakten til verdenskongressen ble nervepirrende da russiske delegasjoner i april ble anmodet til ikke å delta av russiske ledere av ukjent autoritet.

De russisk finsk-ugriske folkegruppene er den største av alle nasjonalstater med finsk-ugriske folk og folkegrupper. Et helhetlig finsk-ugrisk samarbeid er kraftig redusert uten russisk deltakelse.

Kvensk Finsk Riksforbund skrev blant annet et brev til den russiske ambassaden i Oslo og den norske ambassaden i Moskva i forbindelse med Frigjøringsdagen 8/9. mai. I brevet oppfordret vi de respektive myndighetene til å satse videre på det viktige folk-til-folk samarbeidet Den finsk-ugriske verdenskongressen representerer.

På tross av pandemi og politiske floker deltok de aller fleste russiske finsk-ugriske folk og folkegrupper.  Fire presidenter, flere kulturministere og annen øvrighet hadde innledningstaler. Den russiske kulturministeren talte på vegne av Russland. President Vladimir Putin var i møte med USAs president Joe Biden samtidig med verdenskongressen og talte følgelig ikke.

Den hybride verdenskongressen var teknisk veldig godt gjennomført. Alle innlegg ble simultantolket til russisk, engelsk og estisk. Vi ønsket sammen med flere i planleggingen av den hybride verdenskongressen at presentasjoner burde være spilt inn på forhånd for å unngå direktesending- og tolkningsproblemer.  Vi hadde på tross av svært lite ressurser, sammenlignet med de andre, laget to filmpresentasjoner i anledning verdenskongressen. Den ene presentasjonen omhandlet de miljøproblemene lakseoppdretterne må ta mer på alvor, og den andre var om folkegruppen:

Et gjennomgående hovedbudskap i både vårt brev til ambassadene og fra verdenskongressen er at det finsk-ugriske er viktig på avgjørende felt. Det er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid for store deler av Europa og Russland.

Tobias Eriksen og Bjørnar Seppola appellerer fra Lyngen i forbindelse med verdenskongressen at myndighetene lokalt, regionalt, og statlig må utløse mer av den kvenske og finske ressursen i de respektive landene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk/Finsk ledersamling

Da verdenskongressen dro på finere middager og etterhvert tok kveld kjørte vi på med en ledersamling der temaene var både politikk og kultur. Vi benyttet også anledning til å gi «Suomen apuraha» (finsk stipend) til en av observatørene på verdenskongressen.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En glad leder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, deler ut diplomet «Den finske lese-lyngshesten i sølv» som en like glad Tobias Eriksen (t.v) har tilegnet seg i løpet av skoleåret 2020/21.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-06-27T12:03:15+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Verdenskongressen – Kulturministrene hilser

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – kulturministrene ønsker lykke til!

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kulturministeren i Estland, Anneli Ott, ønsker verdenskongressen velkommen til Tartu og Estland. Også kulturministrene fra Russland, Finland, og Ungarn talte til verdenskongressen. 

Del denne på:

Fire kulturministre talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske ministeren Ott slo fast at den finsk-ugriske kulturarven er viktig for Estland, ikke minst gjennom den omfattende presentasjonen av det finsk-ugriske på det nye nasjonale museet i Tartu, Estland (Stedet for verdenskongressen). Kurvinen fra Finland nevner at landet tar et akademisk ansvar for den finsk-ugriske kulturen. Lyuibimova, kulturminister i Russland, stadfestet det enorme kulturelle mangfoldet i Russland, hun nevnte for eksempel de tre finsk-ugriske republikkene i den russiske føderasjonen, og at det finsk-ugriske er en viktig del av Russland kulturarv.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kulturministrenes taler

KULTURMINISTER OTT, ESTLAND, EN RIK HILSEN

Ærede president i Republikken Estland, kjære konferansedeltakere og venner av en familiær folkebevegelse fra nær og fjern!

Bevegelsen til våre slektninger har hatt en fast posisjon i estisk nasjonal selvbevissthet i mer enn 100 år. Vi er koblet til de finsk-ugriske folkene ved vår kulturelle fellestrekk, på grunn av vårt språk, verdensbilde og tradisjoner. Å tilhøre familien av de finsk-ugriske menneskene gjør oss større, hjelper oss med å forstå fortiden og se mot fremtiden.

Hjemmet til estisk kultur er det estiske nasjonalmuseet, som ble etablert for 112 år siden. Jeg er oppriktig glad for at dagens kongress finner sted i denne vakre og praktfulle bygningen. Det estiske nasjonalmuseet er også bærer og vokter av kulturarven til alle finsk-ugriske folk. Denne bygningen er bare fem år gammel, men har stor symbolsk verdi. Det er her vårt kulturminne og generasjoners visdom – vår felles finsk-ugriske kulturarv – er lagret.

I år har Abja-Paluoja i Mulgimaa tittelen som finsk-ugrisk kulturhovedstad. Ideen om å initiere bevegelsen finsk-ugrisk kulturhovedsteder ble foreslått på verdenskongressen i Ungarn for ni år siden. Det faktum at universitetsbyen Tartu vil ha tittelen europeisk kulturhovedstad i 2024, bare om tre år, er også en del av den finsk-ugriske verden.

Kjære venner! Som representanter for de finsk-ugriske folkene er vi kulturelt rikere hvis vi alle sammen holder våre språk og kulturarv, ferdigheter og visdommen til våre forfedre i live. Hvert år blir verden lettere å omfavne og forstå, og avstander forsvinner tilsynelatende. Dette forenkler kommunikasjonen mellom folk, og omformer også vår tankegang. Vi blir alle påvirket av de globale utviklingsendringene som søker å lede oss mot ensartethet. Imidlertid krever beskyttelse av verdens kulturarv også evnen til å bevare forskjeller, originalitet og det unike. I tillegg til å markere og beskytte små nasjoner og kulturer. Uten små nasjoner ville verden vært et mer kjedelig og fattigere sted.

Behovet for en balanse mellom og en sammenheng mellom forskjeller og likheter observeres også i arbeidet med den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk. Hvert av de finsk-ugriske folkene er som et mangfoldig kulturlandskap, hvis unike sinn og språk er vårt felleseie, ikke bare mellom beskyttende vegger på museene, men som en naturlig del av vårt daglige liv. Forskjeller i kulturer, tenkemåter og livsstil utgjør ikke en trussel, men utgjør heller rikdommen i verden rundt oss. Vårt ønske er å hjelpe vennene våre, som har kommet hit i dag fra nær og fjern eller ser på kongressen online, med å gjøre den finsk-ugriske verden mer synlig i verdens kulturarvlandskap, slik at den vil vare i århundrer framover. Håp og tro på vår overlevelse er det vi kan bidra med hverandre, og dette er basert på vårt samarbeid, gjensidig støtte og tillit.

Samlingen av så mange forskjellige finsk-ugriske nasjonaliteter for verdenskongressen bekrefter at vi er stolte av vår identitet, språk og kultur. Som kulturminister i Republikken Estland er jeg overbevist om at det er en kultur som hjelper oss å forbli oss selv og gjør det mulig for oss å tilby mange unike og nødvendige ting til andre folk.

De finsk-ugriske folks velvære og kulturarv er viktig for oss alle. Det er tydelig at i en verden stadig mer på nett ligger håpet om videreføring av våre kulturelle tradisjoner primært hos våre barn og unge. Hvis vi lærer unge mennesker å sette pris på verdiene og troen på deres egen kultur, vil de også kunne sette pris på verdiene til andre kulturer.

Jeg ønsker den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk lykke til og suksess, samt meningsfulle diskusjoner og gode beslutninger. Takk alle sammen!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

MINISTER FOR VITENSKAP OG KULTUR, KURVINEN, FINLAND, EN FREMOVERLENT HILSEN

Kjære representanter for de finsk-ugriske folkene og observatører av verdenskongressen og alle gjestene!

Under en koronapandemi virker det spesielt viktig å kunne hilse på dere. Jeg vil uttrykke mine ord for oppmuntring og takknemlighet for det vidtrekkende arbeidet hver og en av dere gjør i dette forumet for fremtiden til finsk-ugriske språk, kultur og befolkningene i nord!

Temaet for arrangementet – Kulturlandskap – Språk og sinn – ser sterkt på fremtiden, med tanke på det viktige spørsmålet om kulturlandskapets og dets forhold til språket vårt. Språk er et verktøy for uttrykk for tanke og følelser og dermed en integrert del av alle menneskers personlighet.

I vår, under ledelse av det finske departementet for utdanning og kultur, har vi lansert utarbeidelsen av en nasjonal kulturarvstrategi. I dette arbeidet ser vi kulturarv som en bred, altomfattende – og fremfor alt samlende ting for alle mennesker. Det er viktig å finne brukbare måter og midler som vekker kulturaktørers interesse for kulturarv og åpner mulighetene og potensialet som en ressurs, fremfor alt for å bygge en bærekraftig fremtid. Vårt fokus på utarbeidelsen av den nasjonale kulturarvstrategien strekker seg til 2030. Jeg tror at dette arbeidet også kan gis til det bredere finsk-ugriske samfunnet, der vi jobber sammen for å styrke den finsk-ugriske kulturarven og holde den levende og levende også i fremtiden.

Selv om koronapandemien har gitt samfunnene våre mange utfordringer, har den også banet vei for utvikling av digitale ferdigheter som har muliggjort en enda lavere terskel for å samarbeide om planlegging og implementering av finsk-ugrisk språkforskning, ulike prosjekter og kulturelle arrangementer.

I fjor nådde de som organiserte enkelte arrangement gledelig nye deltakere i Finland. Vi har klart å bevise at konserten til et enkelt folkemusikkensemble hadde godt over tusen oppføringer – noe som ikke kunne blitt oppnådd uten virtuelle kanaler. Et godt eksempel er den økende interessen for finsk-ugrisk tegneseriesamarbeid, der det er viktig å koble bilde og språk. Målet er at individuelle foredragsholdere skal delta i samarbeidet og få bekreftelse på sin egen kulturelle identitet, uansett hvor de bor. Det er viktig at vi kan tilby unge finsk-ugriske generasjoner inspirerende og tilgjengelig kulturelt innhold og opplevelser.

Mange av oss har sterk erfaring med at det er et stort behov for dialog mellom representanter for vitenskapen i dagens verden. Et lignende behov har dukket opp i utvikling, utforming og implementering av metoder for undervisning i eget morsmål. Spesielt som den finske statsråden som er ansvarlig for utvikling av vitenskap, vil jeg oppmuntre utenlandske doktorgradsstudenter og forskere på finsk språk og kultur eller finsk-ugriske språk til å søke om stipend fra det finske utdanningssystemet for å studere på finske universiteter eller forskningsinstitutter. Studiene dine i Finland kan vare fra en måned til et år, og det kan også søkes om stipend for et kort besøk som varer fra en uke til fire uker. Jeg tror at selv korte internasjonale møter kan åpne nye veier for samarbeid mellom finsk-ugriske forskere.

Damer og herrer,

Verdenskongressen for finsk-ugriske folkeslag, som avholdes en gang hvert fjerde år, er en stor begivenhet, hvis organisasjon krever mye intellektuell og økonomisk forpliktelse fra deltakerne. Kongressens rådgivende komité og Finland-Russland-foreningen som koordinerer den, har arbeidet langsiktig for å veilede kongressen i en raskt skiftende verden mot fremtidige muligheter for samarbeid.

Jeg vil uttrykke min spesielle takk til vertslandet til kongressen, Estland, som har muliggjort en mangfoldig hybridbegivenhet og brakt de finsk-ugriske folkene sammen igjen etter en lang pause. Dere har gjort et verdifullt arbeid med å styrke begrepet hybrid-samarbeid mellom de finsk-ugriske folkene.

Den etterlengtede tiden å møte gamle venner og nye partnere, diskutere, utveksle historier og nye ideer og prosjekter er kommet. Jeg ønsker alle en inspirerende og ny konstruktiv kongress – samt god helse!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KULTURMINISTER, OLGA BORISOVNA LYUBIMOVA, RUSSLAND, EN MULTINASJONAL HILSEN

Kjære delegater, observatører og kongressgjester!

Jeg hilser på deltakerne på den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk, som har samlet seg både personlig og online. Et av hovedmålene for kulturpolitikken er å skape et system av både organisatoriske og økonomiske forhold som fremmer bevaring og utvikling av forskjellige etniske grupper.

Russland har historisk utviklet seg som et multinasjonalt land. Vår kultur inkluderer nesten 190 forskjellige folk og nasjoner som bor i vårt land, inkludert, selvfølgelig, de etnokulturelle tradisjonene til det finsk-ugriske folket.

Aktiviteter som tar sikte på å bevare og støtte de nasjonale og kulturelle unikhetene til de finsk-ugriske folkene, spiller en spesiell rolle i den russiske statens stats- og kulturpolitikk. Tross alt bor de fleste av de finsk-ugriske folkene og alle de samojediske folkene i vårt land. Uten deres kultur ville det være umulig å forestille seg både Russlands kulturarv og dets moderne liv.

I 2020 feiret vi hundreårsdagen for dannelsen av tre republikker: Mari, Karelia og Komi-republikkene, basert på dekreter fra Russlands president. Det ble tildelt betydelige budsjettressurser, og dusinvis av sentrale regionale infrastrukturanlegg ble bygget eller rekonstruert.

Hvert år arrangeres dusinvis av finsk-ugriske festivaler over hele landet med støtte fra det russiske kulturdepartementet. De største føderale museene har utmerkede samlinger som introduserer de finsk-ugriske folkenes historiske, kulturelle og åndelige arv. Vepserne og karelere, Mansi og Mordvins, Udmurts og Khanty – de har alle fargerike etnokulturelle identiteter, og vi er like nøye med å bevare og utvikle disse kulturene.

Russland og de finsk-ugriske folkene er forberedt på å ha en likeverdig og verdig interkulturell dialog. For en dialog uten politisering der det ikke er store eller små mennesker, men en dialog som er basert på gjensidig respekt, kunnskap om historisk sannhet og et ønske om å støtte hverandres kulturelle originalitet.

Jeg ønsker alle deltakerne på den 8. verdenskongressen fortsatt suksess med å bevare deres unike etnokulturelle arv.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

BORGERMESTER I TARTU OG DIREKTØREN FOR NASJONALBANKEN I ESTLAND TALTE OGSÅ TIL VERDENSKONGRESSEN

Madis Müller annonserte blant annet for en finsk-ugrisk preget euromynt i anledning kongressen. En mynt som er i sirkulasjon fra 16. juni og som kan kjøpes fra forskjellige nettsteder hvis man ikke kommer over den når man veksler i euroland.

Telemarksforsknings rapport om KMD
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-06-27T11:55:10+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Verdenskongressen – Anbefalinger

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Anbefalinger

Telemarksforsknings rapport om KMD

John Gustavsen innledet temaet vedrørende miljø på vegne av kvenene med «Lakseoppdrett – en trusel mot natur og fremtiden». Flere eksperter hadde innlegg på de fire fagtemaene på verdenskongressen: Språk, kultur, miljø/klima, og media.

Del denne på:

En viktig del av kongressen er å utarbeide forslag til myndigheter og andre interessenter. I henhold til folkeretten har urfolk rett til å påvirke mye av de viktige sakene som direkte påvirker dem. Det er folkene selv gjennom sine frivillige organisasjoner som skal ha denne med-/selvbestemmelsesrollen.

Den finsk-ugriske verdenskongress betrakter alle de forskjellige gruppene som urfolk. Dette gjelder på en måte også for de folk der det finsk-ugriske folket er majoritetsfolket som for eksempel Estland og i enkelte republikker i Russland.

Anbefalingene er runde i kanten fordi de er konsensusbaserte. Internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak må sees i et lengre perspektiv. Kvenene sendte inn fem forslag inkludert et eget faginnspill på tema 3 til verdenskongressen. Vi ser spor av alle våre anbefalinger i både temaene og ikke minst resolusjonen.

TEMA 1 – Språk og identitet

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

ANBEFALINGER

TEMA 1 – Språk og identitet

Moderatorer:

Niina Sinkko (Finland),  Olga Kokkojeva (Karelen), Mart Rannut (Estland)

Møtet ble holdt over en dag, omtrent 100 deltakere deltok i gruppens arbeid. Emner for diskusjon var:

– Foreldres ansvar og rolle i å overføre språket til fremtidige generasjoner

– Frivillige organisasjoners rolle og oppgaver i bevaring og utvikling av de finsk-ugriske språkene

– Beste praksis i undervisning i finsk-ugriske språk (i form av presentasjoner og utstillinger)

Under arbeidet med seksjonen ble rapporter hørt, og det ble holdt en generell diskusjon om de oppgitte emnene.

Medlemmene uttrykte sin ekstreme bekymring for situasjonen med å overføre språket til neste generasjon og ga følgende anbefalinger:

ANBEFALINGER

– Det anbefales å starte arbeidet med å bevare språket allerede i den prenatale perioden ved å utdanne unge foreldre om spørsmålene om å bevare morsmålet i familien og oppdra et tospråklig barn. Det er viktig å jobbe for å bevare språket på mikronivå ved å kommunisere med foreldre, eldre slektninger og organisere fritidsaktiviteter på morsmålet, og ødelegge myter om farene ved tospråklighet.

– Bevaring av språket er umulig uten utdanning i morsmålet på alle utdanningsnivåer fra førskole til høyere utdanning. Mangelen på utdannelse på morsmålet fører uunngåelig til en folklorisering av språket. Det er viktig å jobbe med å undervise lese- og skriveferdigheter blant mennesker som ikke har slike ferdigheter på morsmålet.

– Det er nødvendig å skape en mulighet for unge mennesker til å bli hørt og bli aktiv i forhold til å bevare morsmålet.

– Muligheten for fjernkommunikasjon og utdanning gir en ny drivkraft for utviklingen av det finsk-ugriske samarbeidet. Det er verdt å bruke disse mulighetene med frimodighet og utvide samarbeidsnettverkene dine og gå til en global driftsmåte.

– Alle ovenstående tiltak er umulige uten langsiktige spesifikke programmer for utvikling av språket på regionalt nivå og uten regelmessig administrativ og økonomisk støtte fra regionale og statlige myndigheter. Ansvaret for bevaring av språk kan ikke bare flyttes til familier og frivillige organisasjoner, dette ansvaret ligger hos hele samfunnet.

– Programmer for utvikling av språk bør omfatte hele spekteret av nødvendig arbeid: fra utvikling av læremateriell av høy kvalitet og opplæring av spesialister til skapelse av arbeidsplasser innen utdanning, media, i offentlig sektor osv. Kunnskap om språket bør være etterspurt i arbeidsmarkedet.

– Tospråklige og flerspråklige borgere er rikdommen i landet deres!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

Moderatorer:

Ildiko Lehtinen (Finland), Madis Arukask (Estland)

Seksjonen deltok av 42 personer på stedet og 28 personer via Internett.

1 Holdning til naturen – Dette er et viktig tema og tar for seg det bredere spørsmålet om biologisk mangfold. Det var planlagt at det var representantene for de nordlige minoritetene som ville delta i diskusjonen om dette emnet, men dessverre kunne de ikke delta i kongressens arbeid.

2 Immateriell kulturarv representerer skikker, ritualer, ulike uttrykksformer, tradisjonell kunnskap og ferdigheter, muntlige tradisjoner og språk, håndverk, kunst. I tillegg er det også danser i forskjellige former, inkludert tradisjonelle festivaler.

De karakteristiske trekk ved slike gjenstander fra kulturarven er forbindelsen med natur og historie, kulturelt mangfold og overføring fra generasjon til generasjon.

Vi påpeker at immateriell kulturarv i hverdagslivet også inkluderer familietradisjoner, som ofte har sine egne lokale egenskaper.

På tradisjonelle høytider og innenfor rammen av folklorefestivaler manifesterer kultur seg som en nasjonal identitet.

3 Immateriell kultur i naturlige miljø understreker behovet for bevaring og bærekraftig utvikling av en levende immateriell kultur i sitt naturlige miljø og anser følgende viktig:

ANBEFALINGER

– overvåking og systematisering av gjenstander med immateriell kulturarv, inkludert kulturbærere,

– å sikre tilgang til et bredt spekter av brukere til elektroniske informasjonsdatabaser over gjenstander og bærere av kulturarv, inkludert for popularisering av tradisjonell kultur blant finsk-ugriske ungdommer og for å forhindre uautorisert bruk av det tilsvarende objektet.

Etter vår mening spiller det kulturelle rommet en stor rolle, og derfor er forbindelsen med naturen grunnleggende i prosessen med å bevare og utvikle den immaterielle kulturarven.

I denne forbindelse presenterer seksjonen følgende resultater:

– Immateriell kulturarv er en levende tradisjon som kan fungere i gjenopplivede former.

– Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har vært bosatt, med direkte involvering av kulturbærerne selv. Derfor er det nødvendig å bevare et gunstig og tilgjengelig kulturelt rom for alle deltakere i denne prosessen.

– Juridisk regulering er viktig innen bevaring og bruk av kulturelle gjenstander og gjennomføring av kulturelle rettigheter.

I denne forbindelse er det ekstremt viktig å forenkle anskaffelsen av arkiv- og museumsmateriell som er nødvendig for å gjenskape de kulturelle verdiene til de finsk-ugriske folkene.

– Basert på internasjonal kompetanse og felles arbeid er det også nødvendig å konsolidere enhver nasjons rett til å ha sitt eget museum og å opprette museer for de menneskene som ikke har slike museer (som for eksempel ingermanlendinger).

– Vi anser det som viktig å utvikle nasjonale idretter og fysisk kultur hos de finsk-ugriske folkene, inkludert å holde konkurranser.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

Moderatorer:

Dmitri Harakka-Zaytsev (Ingrer), Peep Mardiste (Estland)

ANBEFALINGER

En respektfull holdning til naturen, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og deres rimelige forbruk er essensielle elementer i det finsk-ugriske og samojediske folks identitets- og verdisystem.

Å sikre en uløselig forbindelse med det naturlige miljøet, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og tradisjonelle matvaresystemer er kjernegrunnlaget for å bevare kulturen til de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har levd. Det må være direkte involvering av kulturbærerne selv i beslutningsprosesser knyttet til dette territoriet og deres interesser. Bevaring av et tilgjengelig sosiokulturelt naturmiljø, et gunstig miljø for kulturbærere er en obligatorisk forutsetning for å organisere enhver økonomisk aktivitet i deres områder.

De siste tiårene har vært preget av en aktiv endring av naturlandskap, en nedgang i biologisk mangfold og naturlige gjenstander som forsvinner, forårsaket av økt menneskeskapt innvirkning.

Intensiv industriell utvikling i nye territorier og i farvann med tilhørende aktiviteter og forurensning skader lokalbefolkningens fysiske og følelsesmessige velvære på steder befolket av finsk-ugriske og samojediske nasjoner. Forringelse av miljøet og skade på tradisjonelle matvaresystemer medfører negative demografiske konsekvenser og en trussel mot bevaring av genforrådet.

Spesielt viktig blir utviklingen av miljøundervisning for alle medlemmer av samfunnet på grunnlag av de formelle og ikke-formelle utdanningssystemene.

I denne forbindelse har seksjonen «FINSK-UGRISKE FOLK I ENDREDE MILJØ» utviklet følgende ANBEFALINGER:

VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk:

  1. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å implementere prinsippet om fri, forutgående, informert samtykke (FPIC).
  2. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til praktisk talt å sikre deltakelse fra representanter for disse folkene i prosessene for å utvikle et regelverk, programmer, strategier for regional økonomisk og sosial utvikling, samt investeringsplaner for å garantere oppfyllelse av lokalbefolkningens interesser.
  3. Oppfordrer statene med finsk-ugriske og samojediske befolkninger til å sikre at interessene til finsk-ugriske og samojediske folk reflekteres i realiseringen av handlingsplaner for gjennomføring av 2030 FNs bærekraftsmål (SDG).
  4. Oppfordrer statene med finsk-ugrisk og samojedisk befolkningen til å forplikte seg til å oppnå klimanøytralitet innen 2050 eller tidligere for å unngå potensielt ødeleggende konsekvenser av klimaendringene.
  5. Vurderingen av eksistensen og tilstanden til territorier og farvann for tradisjonell ressursbruk skal gjennomføres i fellesskap av kompetente statlige og kommunale myndigheter med deltagelse av offentlige organisasjoner med sikte på deretter å etablere spesielle restriktive tiltak for å sikre land og vann tilstrekkelighet og ukrenkelighet. Lokalbefolkningen må ha ubetinget tilgang til tradisjonelle naturressurser.
  6. Oppfordrer de finsk-ugriske og samojediske folkene til å foretrekke varer og tjenester levert etter de mest miljøvennlige metodene og / eller av lokale produsenter som utfører tradisjonelle økonomiske aktiviteter.
  7. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å fastsette krav for å ta hensyn til oppfatningen fra lokalbefolkningen som bor på territoriet til den planlagte investeringsaktiviteten og om fraværet av skade på gjenstander som er håndgripelige og immateriell kultur som forutsetninger og for å skaffe tillatelser til gjennomføring av investeringsplaner.
  8. Understreker at på grunn av naturens sentrale rolle som bomiljø, matsystem og åndelig kilde, er det viktig å gi miljøopplæring til yngre generasjoner av finsk-ugriske og samojediske mennesker for at disse nasjonene skal overleve.
  9. Oppfordrer utdanningsmyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske personer til å innlemme undervisning i tradisjonell naturbruk og respektfull holdning til naturen i læreplaner for formell utdanning og å samarbeide med tilbydere av ikke-formell utdanning for å sikre bred tilgang til respektiv utdanning for befolkningen.
  10. Foreslår utdannings- og miljømyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske folk å utveksle beste praksis, metoder og materialer for å tilby miljøundervisning.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

Moderatorer:

Marina Fedina (komi), Sven-Erik Soosaar (Estland)

På møtet i temaseksjonen «Midler for massekommunikasjon» tok vi opp ulike aspekter av hvordan det finske språk fungerer i tradisjonelle medier, sosiale nettverk og rollen språkressurser og informasjonsteknologi har i bevaring, vekkelse og utviklingen av språk og kulturer blant de finsk-ugriske folkene.

Syv hovedtaler ble holdt, i seksjonen deltok 28 personer

Forslag til inkludering i resolusjonen om emnet for seksjonen:

  1. Fremme transformasjonen av tradisjonelle medier til blandede medier for kommunikasjon – fra trykte medier til elektroniske-kanaler og kryssmedier, inkludert å bruke en multimedia tilnærming mer aktivt – overføring massemedier «fra aviser» til å åpne fysisk og virtuelt rom – datamaskin, smarttelefon osv.
  2. Opprette nye på grunn av ungdommens migrasjon til underholdningsplattformer type innhold for å formidle identitet og stoppe kulturell og mental assimilering;
  3. Sosialiser språkbruken i det offentlige rom, i inkludert internett og reklame;
  4. For effektiv markedsføring av de finsk-ugriske språkene i det elektroniske informasjonsrom ved å fremme på alle mulige måter profesjonelle interregionale og internasjonale samarbeid.
  5. Populariser og støtte de beste markedsføringspraksisene og bruken av språkene til de finsk-ugriske folkene i massemediene, kommunikasjon og elektronisk rom, inkludert å vurdere spørsmålet om å etablere en spesialpris fra den internasjonale rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene.
  6. Å skape et felles informasjons-finsk-ugrisk felt for utveksling av viktige og operativ informasjon om de finsk-ugriske og samojediske folkene, om kalender med viktige og viktige hendelser, interessant og effektiv metoder, ny praksis for å popularisere morsmål.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-06-30T11:20:44+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: |

Verdenskongressen – Resolusjon

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Resolusjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

Tõnu Seilenthal presenterer resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress den 18. juni i Tartu, Estland.

Del denne på:

Stikkord fra resolusjonen er språk, kultur, miljø og media. Den VIII finsk-ugriske verdenskongress sier det finsk-ugriske fellesskapet og samarbeidet er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid. De finsk-ugriske og samojediske folkegruppene strekker seg fra Europa til Asia.

Resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Verdenskongressen erklærer at forpliktelsen til menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig språkutvikling og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i den rådgivende komiteens og verdenskongressens aktiviteter.

Vi, delegatene fra Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk (heretter kalt «verdenskongressen»), uttrykker vår støtte for prinsippene, målene og målene for samarbeid mellom de finsk-ugriske folkeslagene i verden, vedtatt ved Den I verdenskongress for finsk-ugriske folk (Syktyvkar, 1992), og erkjenner betydningen av å holde verdenskongressene, som har fått status som en autoritativ aktør i det sivile samfunn, en fullverdig deltaker i den finsk-ugriske bevegelsen og tilhørende sosiokulturelle prosesser.

Verdenskongressen vurderer positivt stillingen til forskere som har bevist slektskapet mellom folkene i de finsk-ugriske og samojediske gruppene.

Vi anerkjenner den viktige rollen som verdenskongressen og den rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene (heretter kalt «den rådgivende komiteen») når det gjelder å støtte og utvikle effektivt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folkeslag over politiske grenser, som har pågått i mange tiår og vil fortsette i fremtiden. Det bør bemerkes at den rådgivende komiteen og verdenskongressen også er viktige virkemidler for å støtte grenseoverskridende folk og deres fruktbare samarbeid.

Den rådgivende komiteen støtter vellykket representanter for de finsk-ugriske og samojediske folkene i den sosiokulturelle regionen «Russland, Øst-Europa, Transkaukasia og Sentral-Asia» på forskjellige internasjonale plattformer på høyt nivå. Den rådgivende komiteen deltok aktivt i to FNs arbeidsgrupper: om sluttføringen av erklæringen om urfolks rettigheter (1995-2000) og om opprettelsen av FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII).

Verdenskongressen har blitt en plattform for det internasjonale samfunnet for å forstå problemene med ungarere som bor på hjemlandet i nabolandene Ungarn. Opptaket av Setos til den rådgivende komiteen var en betydelig støtte for den internasjonale anerkjennelsen av Setos som et folk. Den rådgivende komiteens aktive stilling bidro til å rette oppmerksomheten mot de liviske spørsmålene i Latvia.

Verdenskongressen bemerker at takket være erfaringene og det konstruktive arbeidet i den rådgivende komiteen, intensiverte medlemmene i regionene arbeidet med utvikling og vedtakelse av lover innen urfolks rettigheter, bidro til opprettelsen av sentre for nasjonal kultur og håndverk, det finsk-ugriske kultursenteret i Den russiske føderasjonen, ga en ny impuls for opprettelsen og videre aktiviteter av vitenskapelige, pedagogiske, kreative foreninger, organisasjoner av urfolks tradisjonelle økonomiske aktiviteter, utvikling av et nettverk av offentlige organisasjoner fra de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Verdenskongressen erklærer at engasjementet for menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig utvikling av språk og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i arbeidet med den rådgivende komiteen og verdenskongressen.

Verdenskongressen støtter mangfoldet av former for interkulturelt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folk, sivilsamfunnets institusjoner, myndighetsorganer, det akademiske samfunnet for å sikre fred, velstand og bærekraftig utvikling, inkludert bevaring av et gunstig miljø for samtidsrepresentanter for våre folk og for fremtidige generasjoner.

Verdenskongressen ønsker velkommen avholdelse av konstruktive diskusjoner på både tradisjonelle og nyopprettede plattformer, hvis organisasjon har som mål å støtte gjensidig forståelse og utvikle kulturelle bånd. Deltakelse fra representanter for våre folk i dem bidrar til styrking av den finsk-ugriske bevegelsen.

Vi anerkjenner finsk-ugriske kulturhovedsteder som en god og bærekraftig praksis for finsk-ugrisk samarbeid, og bidrar til utviklingen av både bosetningene, som har hatt kulturhovedstadstittelen, så vel som hele lokalsamfunnet. Vi ber representanter for stater og lokalsamfunn om å delta aktivt i fortsettelsen av dette kulturelle samarbeidsprogrammet.

VIII-verdenskongressen for finsk-ugriske folk, med temaet «Kulturlandskap – sinn og språk» uttrykker full støtte for det internasjonale tiåret med urfolksspråk 2022-2032, kunngjort i FNs generalforsamlings resolusjon (A / 74/396, 18.12.2019). Den rådgivende komiteen jobber tett med UNESCO som forberedelse til det internasjonale tiåret for urfolksspråk. Siden 2020, med fokus på rettighetene til morsmål blant urfolk, og erkjenner at hver nasjon som morsmål for et språk og en kultur er unik og krever den samme unike tilnærmingen for å løse språklige spørsmål, ble vi involvert i dannelsen av den globale planen av handling og utvikling av praktiske løsninger.

Verdenskongressen oppfordrer statene til å følge generelt aksepterte standarder for bruk av språk fra nasjonale minoriteter på steder hvor de er historiske.

Alle anbefalingene fra arbeidsgruppene til Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk er en integrert del av denne resolusjonen.

Tartu, Estland, 18. VI 2021

Telemarksforsknings rapport om KMD

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-06-27T11:42:29+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: |

Verdenskongress – Vedtak

Vedtak gjort ved Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den IX finsk-ugriske verdenskongress blir arrangert i 2024. Arrangørsted blir bestemt ved en senere anledning.

Del denne på:

Den konsulative komiteen for den finsk-ugriske verdenskongress kunne ikke ta avgjørelse i Tartu på hvor den neste verdenskongress skal avholdes. I den forbindelse har man gjort et formelt vedtak, som her blir presentert i sin helhet.

VEDTAK

Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk, for å utvikle et videre effektivt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folkene, bestemte seg for å avholde IX-verdenskongressen for finsk-ugriske folk i 2024.

Merk:

I henhold til forskriften til den rådgivende komiteen for de finsk-ugriske folk, organiserer den rådgivende komiteen forberedelsen av kongressene til de finsk-ugriske folk. I denne forbindelse vil den rådgivende komiteen bestemme stedet for Den IX verdenskongress for finsk-ugriske folk i 2024.

Kvenske og finske lokalforeninger

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-06-27T11:40:05+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Valg av varadelegat til verdenskongressen

Valg av to varadelegater til Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Del denne på:

Gjennom flere år har Kvensk Finsk Riksforbund ledet og administrert det kvenfolkets deltakelse på den finsk-ugriske verdenskongress. Kongressen arrangeres i Tartu, Estland 16 – 18. juni 2021. Kongressen blir arrangert på tross av Covid-19 situasjonen. Det er mulig den blir hybrid, det vil si at den avholdes både fysisk og at det blir mulig å delta via nett.

Kvenene har fem delegater på kongressen.

Vi skal på kvenfolkets dag i 2021 velge ytterligere to personer som varadelegater.

Frist for å melde inn forslag på varadelegater er 13. mars.

Send post til kvenfinn(a)gmail.com med forslag.

De formelle valgene blir foretatt kl. 16.00 på MIT FabLab på Polleidet i anledning markering av Kvenfolkets dag 16. mars.

Se på informasjon vedrørende smitteverntiltak og annet i forbindelse med arrangementet 16. mars.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Den kvenske deltakelsen på verdenskongressen er støttet av:

Kulturrådet
Av |2021-03-06T17:16:53+01:00mars 6th, 2021|Kategorier: |Stikkord: , |

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag 16. mars 2021

Vi markerer Kvenfolkets dag på MIT FabLab og Polleidet 16. mars 2021. Det blir servering av kulinariske godbiter med kvenske snitt mellom kl. 12.00 og 18.00.

Gunnar Eldjarn og trebåt

Illustrasjonsbildet er fra et tidligere arrangement av Lyngen kvensk-finsk forening på MIT FabLab der Gunnar Eldjarn berettet om trebåter.

PROGRAM

Kl. 12 – 18
Servering og presentasjon av prosjektet: Kvenskfinske stedsnavn i Lyngen og Storfjord kommuner

Kl. 16.00
Valg av to varadelegater til Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland 16-18. juni, 2021
Musikk med Roald Hjalmarsen.

Gjeldende smittevernregler:

HOLD AVSTAND
VASK HENDENE
BRUK HÅNDSPRIT
REGISTRERING AV BESØKENDE

Et samarbeid mellom MIT-FabLab, Kvensk Finsk Riksforbund, Lyngen kvensk-finsk forening og Lyngen kommune.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

MENY/VALIKKO

Forrett

Rugbrød. Laget på Solvik Gård

Gravet laks. Laget av lokal produsent

Blåbærpai. Laget av egg fra lokale frittgående høns

Karelske piroger. Laget av rugmel og risengrynsgrøt.

Hovedrett

Karelsk steik. Laget av storfe, svin, lam og elg.

Stekt mujka. Laget av små sild med potetmos.

Havregrøt. Med valgfritt frukt.

Dessert

Memma (Lofot-lefser). Produkt fra lokale bakere. rugmel, maltekstrakt og sirup.

Kjelost (kalvedans) m/hjemmelaget rødsaus. Produkt fra SolvikGård/Håvard Jensen, Oksvik.

Kaffe. Serveres med lefse fra Lyngen.

Fri adgang!

Velkommen! Tervetuloa!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
MIT FabLab

MIT FabLab

MIT-FabLab – Solvik Gård

Solvik Gård ligger lengst vest på Ørnesmorenen på Polleidet i Lyngen kommune. Lyngsalpene er vår nærmeste nabo på ca 70 grader nord. Gården har ca 100 da slåttejord, 12 lyngshester, 100 vinterforede sauer og noen smådyr.

I tillegg til tradisjonell jordbruksdrift gir Solvik Gård tilbud innenfor grønn omsorg, opplevelser og turisme (servering og overnatting).

Solvik Gård har økoturisme som grunnfilosofi i hele sin virksomhet. Vi etterstreber en bærekraftig drift som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. Solvik Gård er bevist på å bidra positivt i lokalsamfunnet. Vi bruker lokal arbeidskraft, vi kjøper lokale tjenester, etterstreber bruk av lokale kortreiste produkter.

Gården er opptatt av å delta i alle former for lokalt samarbeid som Visit Lyngenfjord, Lyngen sau- og geitalslag, Lyngen værring, Lyngsalpene sauesankelag, Lyngen Lam, Lyngen kvensk-finsk forening etc.

Solvik Gård prioriterer lokalt særpreg. Vi tar vare på verneverdige bygg og kulturminner gjennom skjøtselsplaner, stedstilpasninger som lokal byggeskikk, valg av materialer og løsninger.

Vi er en lokal møteplass som gir medarbeidere og gjester best mulig innsikt i lokal historie, lokal kultur, økologi og samfunns forhold. Formidling og historiefortelling er en viktig del av produktet på Solvik Gård.

www.fablab.no 

www.solvik.no

MIT FabLab Solvik Gård
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Lyngen kvensk-finsk forening og Kvensk finsk Riksforbund er støttet av:

Kvenske og finske lokalforeninger
Kulturrådet
Språkrådet

Del denne på:

Av |2021-03-16T08:07:16+01:00mars 5th, 2021|Kategorier: |Stikkord: , , |

Søk om å få status som observatør på verdens-kongressen

Fjerde og siste søknadsrunde observatørstatus 15. mai

Har du lyst å delta på Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen i Tartu, Estland 16 – 18. juni 2021?

Kvensk Finsk Riksforbund har ansvaret for kvenenes deltakelse på kongressen. Kvenene skal representeres av fem delegater som ble valgt i anledningen kvenfolkets dag i 2020. Det er også anledning for å delta som observatør.

Vi gjør  det nå mulig for alle som er interessert i kvener og alle andre finsk-ugriske folkegrupper eller folk til å oppleve verdenskongressen på nært hold. På verdenskongressen opplever man at kvenenes situasjon er sammenlignbar med situasjonen til mange andre finsk-ugriske befolkninger.

Kongressen avholdes på det mektige nye estiske nasjonalmuseet i Tartu. Tartu er en spennende by midt i Estland med litt over 100.000 innbyggere. Byen ligger to-tre timer sørøst fra hovedstaden Tallinn og noen få mil fra grensen til Russland. Tartu er kjent for sitt intellektuelle liv og universitetet har et historisk godt renommé.

Per dags dato kan vi ikke garantere å kunne finansiere reise og opphold. Vi anmoder de som er interessert å snakke med sine forbund, lokalforeninger, eller andre tredjeparter om de kan stå for i alle fall deler av reiseutgiftene. Kvensk Finsk Riksforbund vil etterhvert få bedre oversikt med både egne og eksterne finansieringsmuligheter.

Vi anmoder spesielt unge kvenske/finske studenter å søke om observatørstatus.

Fyll ut skjema nedenfor innen 15. mai 2021, si noen ord om hvorfor du/dere har lyst å være observatør, og så vil du høre fra oss før vi tar en avgjørelse.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Søk om observatørstatus på verdenskongressen i juni 2021 innen 31. mars 2021

Kiitos paljon!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Kvenske og finske lokalforeninger

I sentrum av Tartu, Estland

Del denne på:

Av |2021-06-25T13:39:40+02:00september 30th, 2020|Kategorier: |Stikkord: |

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Verdenskongress 16 – 18. juni 2021, Tartu, Estland

Hvert fjerde år arrangeres Den finsk-ugriske verdenskongress. På grunn av Koronapandemien er kongressen som var planlagt i 2020 utsatt til 2021. På kongressen møtes representanter fra finsk-ugriske folkegrupper i Russland, Baltikum, Øst-Europa, Norge, Sverige og Finland. På kongressen diskuteres blant annet spørsmål om bevaring og gjenopplivning av folkegruppenes språk og kulturer, samt spørsmål vedrørende rettighetene til ur- og minoritetsfolk. Den første kongressen ble arrangert i den russiske republikken Komi i 1992. Kvensk Finsk Riksforbund har sørget for at kvenene er en del av verdenskongressen og er ansvarlig for folkegruppens deltakelse på kongressen.

Kvenske og finske lokalforeninger

Tartu, Estland

Kongressen er et representasjons-forum for finsk-ugriske og samojediske ikke-statlige organisasjoner (NGOs), som er uavhengig av regjeringer og politiske partier. Dets aktiviteter er basert på erklæringen om grunnleggende prinsipper, mål og mål for samarbeid mellom de finsk-ugriske folkegruppene. (se lenger ned)

Det skal til sammen være 215 delegater, disse fordeler seg slik på de forskjellige folkegruppene:

  • Finsk-ugriske folkegrupper med en befolkning på over 50 000 (ungarere, finner, estere, karelere, komier, komipermjaker, mariere, mordviner, samer, udmurter) – opp til 15 delegater.
  • Finsk-ugriske folkegrupper med en befolkning på under 50 000 (vepsere, voter, ingrere, (ingermannlendinger) izorer, kvener, liverne, mansi, nganasanere, nenetsere, selkupere, setukeser, khanty, enetsere) , – opp til 5 delegater.

Mer informasjon om bakgrunn og historie til verdenskongressen.

Kvenske og finske lokalforeninger

Finsk-ugrisk verdenskart

Mer enn 500 personer (delegater, observatører og kongressgjester) deltar på verdenskongressen.

Antall observatører er ikke begrenset.

Målene med verdenskongressen er å utvikle og beskytte nasjonal bevissthet, kulturer og språk i de finsk-ugriske folkegruppene, fremme samarbeid mellom de finsk-ugriske folkegruppene, diskutere aktuelle spørsmål, finne løsninger på dem og utøve selvbestemmelsesretten til alle finsk-ugriske folkegrupper i samsvar med internasjonale normer og prinsipper.

Verdenskongressen anerkjenner kvenene, samene, vepsere og flere andre finsk-ugriske folkegrupper som urfolk i henhold til ILO-konvensjonen 169.

Hovedtemaet for kongressen i Tartu 2021 er: ”Kulturlandskap – sinn og språk”.

Kongressprogrammet består av generelle plenumsdeler og møter med seksjoner. De offisielle språkene på verdenskongressen er russisk, engelsk og estisk.

I sine seksjoner vil diskusjonene dekke spørsmål om språkbevaring og overføring, tospråklighet samt påvirkning av klimaendringene på dagliglivet til de finsk-ugriske folkegruppene og kulturelle innovasjonsspørsmål. Et viktig tema vil være bruken av tradisjonelle og nye mediekanaler og anvendelse av moderne språkteknologier for spredning av informasjon blant de finsk-ugriske folkegruppene.

Hovedtemaene på kongressen i Tartu, Estland er:

  • Sivilsamfunnets aktiviteter i å bevare og utvikle finsk-ugriske språk
  • Finsk-ugriske kulturer og tradisjoner videre til nye tider
  • Finsk-ugriske folk i endrede miljøforhold
  • Mediekanaler

Presidentene i fire land (Finland, Russland, Ungarn og Estland) inviteres til kongressen. På de foregående kongressene har de fleste land vært representert med presidenter og andre høyere folkerepresentanter. Kvensk Finsk Riksforbund har sendt forespørsel til representanter fra både det øverste Sverige og Norge til å overvære kongressen.

Kvenske og finske lokalforeninger

Rune Bjerkli, Leif Bjørnar Pedersen Seppola, Juha Tainio er tre av fem delegater

DELEGATER OG OBSERVATØRER TIL DEN VIII FINSK-UGRISKE VERDENSKONGRESS

Det er mulig for kvener som ønsker det å overvære kongressen som observatør.

Påmeldingsavgiften er NOK 1750. Reise og overnatting kommer i tillegg. Den enkelte deltaker ordner selv med sine eventuelle organisasjoner om finansiering av deltakelsen. Kvensk Finsk Riksforbund koordinerer den kvenske deltakelsen og vil samle alle kvenene på et hotell. Vi satser på å lage til fellessamling for kvenene og kulturinnslag i Tartu i tillegg til kongressprogrammet. Språket på kongressen er russisk, engelsk og estisk.
Kvensk Finsk Riksforbund har satt opp delegatene etter innkomne forslag til møtet på Kvenfolkets dag 16. mars 2020 i Kiruna.

Delegater som ble valgt til å representere det kvenske folk ved Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland:

  • Rune Bjerkli
  • Hilja Huru
  • Nora Ollila
  • Leif Bjørnar Pedersen Seppola
  • Juha Tainio

Vara 1 Bjørnar Seppola
Vara 2 Pekka Lantto

I en pressemelding til Ruijan-Kaiku og NRK.no/kveeni 18. mai 2020 fikk vi vite at Hilja Huru og Nora Ollila meldte avbud til verdenskongressen.

Varadelegatene Bjørnar Seppola og Pekka Lantto fyller plassene til Huru og Ollila. Nye varadelegater vil bli valgt dersom det blir nødvendig.

Del denne på:

Av |2021-03-07T00:38:04+01:00september 30th, 2020|Kategorier: |Stikkord: |

Tittel

Gå til toppen